Eldre og alkohol

Etter hvert som vi blir eldre tåler kroppen alkohol dårligere. Det kan gå ut over både overskudd, søvn, helse og relasjoner. Likevel viser tall at eldre i Norge drikker mer enn før. Kanskje er det nå lurt å se på alkoholvanene på nytt.

Nye alkoholvaner oppstår gjerne i livets overganger – for eksempel når vi går fra arbeidsliv til pensjonisttilværelse. Nye rutiner kan være befriende, men kan også bidra til noen mindre gunstige vaner. Kanskje blir kveldene litt «fuktigere» når man ikke lenger må tidlig opp og på jobb?

Eldres drikkemønster

Dette kjennetegner eldres drikkemønster i Norge:

• Drikker oftere, og har flere drikkeanledninger enn de litt yngre
• Legger ikke drikkingen bare til helgen, men sprer det utover hele uka
• Drikker seg ikke nødvendigvis beruset, men drikker litt hver gang

En utfordring med et slikt drikkemønster er at det er vanskelig å overvåke den totale mengden alkohol, og man ender derfor ofte opp med å ha drukket mer enn man tror.

1 av 3 har vært bekymret

Visste du at 33 prosent av nordmenn over 60 år har vært bekymret for at en venn eller et familiemedlem var i ferd med å utvikle et alkoholproblem? Flere enn vi tror er bekymret, og det er vanlig å føle både frustrasjon, utrygghet og skam når man er bekymret for noen man kjenner som drikker for mye. Å ha problemer med alkohol er tabubelagt i det norske samfunnet.

Nettopp derfor er det så viktig at vi snakker med de vi er bekymret for. Det er ikke ditt ansvar å løse problemet, men du kan dele bekymringen og la personen få høre om hvordan du opplever situasjonen.

Tåler alkohol dårligere

Etter hvert som vi blir eldre, tåler kroppen vår alkohol dårligere. Det er fordi evnen vår til å bryte ned alkoholen svekkes, og dermed holder promillen seg høyere lengre. Det betyr at en som nettopp har blitt pensjonist, tåler helt andre mengder alkohol enn da han eller hun var 30. Det som tar ett døgn å bryte ned for en typisk 30-åring, kan ta mer enn dobbelt så lang tid for en 60-åring.

Mange eldre opplever at de har god kontroll på eget alkoholbruk og ser på seg selv som ansvarlige drikkere. Samtidig viser forskning at det ofte er lett å tenke at risiko og skader gjelder «de andre» og ikke en selv. Dette kan gjøre det vanskelig å oppdage når man selv burde drikke litt mindre.

Slik påvirkes kroppen

Det er en seiglivet myte at alkohol er godt for helsa. Mange helseutfordringer man allerede har, kan bli forverret av å drikke alkohol.

• Immunforsvar: Alkohol bidrar til at immunforsvaret vårt blir dårligere.
• Søvn: Man sover gjerne dårligere når man blir eldre, og sovemedisin er relativt utbredt. Da er det verdt å huske på at alkohol bidrar til dårligere søvn. Så lite som to glass alkohol kan forringe søvnen med 40 prosent. Det kan ha mye å si for overskuddet dagen etter.
• Medisiner: Mange er kanskje heller ikke klar over risikoen ved å blande alkohol og medisin. Ettersom det tar lengre tid for eldre kropper å bryte ned alkohol, øker også risikoen for at man inntar medisin mens alkoholen fortsatt er i kroppen – kanskje til og med uten å vite det.
• Psyke: Alkohol påvirker også psyken vår. Sjansen for å utvikle angst og depresjon øker når du drikker mye alkohol. I en overgangsfase fra arbeidsliv til en pensjonisttilværelse kan vi være ekstra sårbare for depresjon, og det er viktig å være bevisst på hva som er positivt for din egen velvære, både psykisk og fysisk.

Slik påvirker alkohol eldres helse

– Legg planer for pensjonisttilværelsen

Pensjonistforbundets generalsekretær Arne Halaas er daglig i kontakt med pensjonister, som er opptatt av å leve gode liv når de forlater arbeidslivet.

– Felles for dem som har det bra, er at de er aktive og sier ja til de mulighetene som byr seg. Som ved alle livets overganger, er også pensjonisttilværelsen noe man bør tenke gjennom. Hva man vil bruke all tiden til, og hva man bør gjøre for å få mest mulig ut av dagene, sier Halaas. Han gir følgende råd:

• Oppretthold skillet mellom hverdag og helg, slik at ikke hver dag blir en lørdag.
• Ikke gå fra 100 til 0 når du pensjonerer deg. Det finnes mange måter å være aktiv på, sjekk hvilke muligheter som finnes, kanskje du finner deg en ny hobby?
• Vær til nytte for barn, barnebarn, venner, naboer og andre. Det gir gjensidig nytte og glede – og er faktisk helsebringende.
• Bli frivillig, meld deg inn i en forening. (Pensjonistforbundet er et godt alternativ)
• Aktiviser hjernen, ikke vær redd for å lære nye ting.
• Hverdagstrim er viktig – sett av litt tid hver dag til fysisk aktivitet.
• Ikke isoler deg - vær sosial.