Pensjonistforbundet

Stortinget har behandlet et forslag fra FrP om å fjerne den såkalte [samordningsfellen](https://www.pensjonistforbundet.no/politisk-arbeid/samordningsfellen). FrPs opprinnelige forslag fikk ikke flertall, men i behandlingen av saken ble det fremmet et nytt forslag fra Miljøpartiet De Grønne, som fikk flertall. Forslaget ble støttet av FrP, SV, Senterpartiet, Rødt og Venstre. 

## Skal utrede tiltak

Vedtaket innebærer at Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for at ingen offentlig ansatte taper offentlig tjenestepensjon ved å stå, eller ha stått, lengre i jobb enn 67 års alder (etter oppnådd alder hvor levealdersjustering er fullt ut kompensert for), og at dette skal gjelde fra kullene født fra og med 1944, samt hva budsjettkonsekvenser og samfunnsøkonomiske effekter vil være om dette innføres fra 1.1.2027. 

## Tydelig signal

– Vi er glade for at flertallet på Stortinget sender et tydelig politisk signal om at dagens regler slår urimelig ut for offentlig ansatte som står, eller har stått, lenge i jobb, sier Jan Davidsen, forbundsleder i Pensjonistforbundet.  

– Ingen bør få lavere tjenestepensjon bare som fordi de jobber lenger. Det strider med politiske mål om at flere skal stå lenger i arbeid, og mot det folk opplever som rettferdig og logisk, sier Davidsen videre.   

– Vi takker partiene som bidro til flertallet, og ser frem til å følge saken videre, avslutter Davidsen.

Viktig skritt mot mer rettferdige pensjonsregler 

Fem livsforsikringsselskaper forvalter pensjonsrettigheter gjennom fripoliser, for ansatte og tidligere ansatte i private selskaper.

Ved utgangen av 2024 hadde fripolisene en verdi på til sammen 312 milliarder kroner. Nye regler for forvaltningen av fripoliser gjør at vi nå kan beregne nøyaktig hvor stor avkastning kundene får på disse midlene.

## Oppsiktsvekkende

Pensjonistforbundets nye rapport [«Kundenes fripoliseregnskap 2024»](https://www.pensjonistforbundet.no/rapporter) viser at fripolisene i 2024 fikk en gjennomsnittlig avkastning på 3,7 prosent. Til sammenligning gir bankene mellom 4,75 og 5 prosent på høyrentekontoer.

– Det er oppsiktsvekkende at avkastningen ligger så langt under innskuddsrentene. Hele poenget med å ha egne pensjonsprodukter er at pensjonskapital kan forvaltes langsiktig og med vesentlig bedre avkastning enn det en kan få på bankinnskudd, sier forbundsleder Jan Davidsen.

## Taper kjøpekraft

I tillegg til å vise avkastningen, viser fripoliseregnskapet hvor mye pensjonsytelsene øker. Den gjennomsnittlige økning av pensjonsytelsene i livselskapene var på 0,6 prosent i 2024.

Konsumprisindeksen økte med 3,1 prosent i samme periode. Når ytelsene samtidig stiger med bare 0,6 prosent, betyr det 7,6 milliarder kroner i tapt kjøpekraft på fripolisene i livselskaper.

Det viser at trenden Pensjonistforbundet har avdekket tidligere, fortsetter; Pensjonsytelser fra fripoliser i livselskapene mistet 51 milliarder kroner i kjøpekraft i perioden 2019 til 2023.

## Trenger strakstiltak

Det er to grunner til den dårlige avkastningen:

*   Livselskapene forvalter fripolisekapitalen kortsiktig og med lav risiko.
*   Kundene får utbetalt en for liten andel av overskuddet.

Det siste er lettest å rette opp i. Pensjonistforbundets krav om at kundenes andel av bufferfondet må bli utbetalt i samme tempo som utbetalingene fra premiereserven, vil sørge for at mer av midlene vil bli utbetalt til kundene i løpet av deres levetid.

## Dårlig forvaltning

For å rette opp i den dårlige forvaltningen mener Pensjonistforbundet at det må nedsettes et utvalg med solid faglig kompetanse som skal komme med forslag til en ny struktur for forvaltningen av fripolisene.

– Dagens regelverk bygger på en tro på at fripolisene ivaretas best av kommersielle livselskaper som forvalter pengene kortsiktig i et marked med sterk konkurranse. Fasit er at kortsiktig forvaltning har ført til altfor lav avkastning. Konkurransen har opphørt, og kundene sitter fastlåst og kan ikke flytte noe sted. Alle må nå innse at regelverket er mislykket, sier Davidsen.

Dårligere avkastning enn bankrente: Pensjonene blir stadig mindre verdt

Trygdedrøftingene mellom regjeringen og Pensjonistforbundet og øvrige organisasjoner startet 19. mai, og regjeringen presenterte sitt tilbud den 22. mai. Oppgjøret skal sluttbehandles av Stortinget i juni.

## Våre krav

Vi [fremmet en rekke krav](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vi-har-levert-kravene-til-%C3%A5rets-trygdeoppgj%C3%B8r) til årets trygdeoppgjør; blant annet at minstenivåene skulle løftes over fattigdomsgrensen, og at alle pensjonister skulle garanteres et kronetillegg gjennom ekstra midler over statsbudsjettet.

– I oppgjørene for pensjonister og trygdede, er det like prosenter for alle. Det betyr at de med minst fra før, får færrest kroner og øre. For å sikre et sosialt oppgjør burde alle sikres et garantert minstebeløp, sier forbundsleder Jan Davidsen.

– Nå skal vi jobbe målrettet mot aktuelle stortingspolitikere, sier han.

Situasjonen for mange alderspensjonister og uføre er at pengene knapt strekker til, i en hverdag med økte kostnader.

*   Ingen bør leve av en alderspensjon fra folketrygden som er lavere enn fattigdomsgrensen.
*   Minstenivå over fattigdomsgrensen er nødvendig for å utjevne inntektsforskjeller blant pensjonistene, redusere fattigdom og gi økt livskvalitet.
*   På tross av ekstraordinær økning til enslige minstepensjonister, ligger de fortsatt omtrent 40 000 kroner under fattigdomsgrensen. 

– Vi setter nå vår lit til Stortinget, og at de gjennom revidert nasjonalbudsjett gir et kronetillegg til de som har minst, slik at trygdeoppgjøret får den sosiale profilen som er nødvendig for å fjerne fattigdommen blant eldre og uføre. Stortinget må også sørge for å skjerme bostøtteberegningen, slik at ikke staten gir med den ene hånden og tar igjen med den andre, sier han. 

## Hvorfor er det ikke forhandlet frem et bedre resultat?

Det er dessverre ingen reelle forhandlinger om hvor mye pensjonene skal øke med. Pensjonsøkningen skal vært år følge gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Dette er bestemt av et flertall på Stortinget.

Flertallet på Stortinget ble i februar 2024 enige i «pensjonsforliket» om at prinsippet om å regulere med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst skal ligge til grunn også fremover.

## Årets resultat

Årets trygdeoppgjør gir en årsvekst i pensjonen på 3,4 prosent. For å oppnå dette øker pensjonene med 3,71 prosent fra 1. mai. Økningen gjelder for alderspensjon fra folketrygden, og også offentlig tjenestepensjon.

Pensjonistene vil få den første utbetalingen med økt pensjon fra folketrygden 20. juni, da også med etterbetaling for mai måned. 

Uføretrygden øker med 4,94 prosent med virkning fra 1. mai, som gir en økning på 4,82 prosent på årsbasis.

Minstepensjonen for enslige vil i tillegg få et ekstra løft. Som en del av statsbudsjettet for 2025 har Stortinget vedtatt at minste pensjonsnivå for enslige minstepensjonister økes ekstraordinært med 6 000 kroner i året fra 1. mai.

## Hvordan har man kommet frem til tallene?

Din samlede pensjon i 2025 skal øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Pensjonsøkningen fra 1. mai skal sikre at årsveksten i din pensjon er lik gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. I år forventer regjeringen at lønningene skal øke med 4,4 prosent i gjennomsnitt, og prisene med 2,8 prosent.

Det skal også korrigeres for differansen mellom hvilken lønns- og prisvekst som ble lagt til grunn da fjorårets trygdeoppgjør ble gjennomført, og hva den faktiske lønns- og prisveksten ble i fjor. For 2024 var det et positivt avvik på 0,4 prosentpoeng på lønnsveksten, og et negativt avvik på 0,8 prosentpoeng på prisveksten som det skulle tas hensyn til i trygdeoppgjøret i 2025.

I sum betyr dette at alderspensjonene skal øke med 3,4 prosent på årsbasis, og med 3,71 prosent med virkning fra 1.mai.

## Grunnbeløpet i folketrygden

Uføretrygd reguleres med grunnbeløpet, som igjen reguleres etter lønnsvekst.

Grunnbeløpet får en økning på 4,94 prosent fra 1.mai av, fra 124 028 kroner til 130 160 kroner. Dette innebærer en årsvekst på 4,82 prosent.  

## Vekst i kjøpekraft

Med en forventet prisvekst på 2,8 prosent i år, innebærer resultatet fra årets oppgjør at alderspensjonene får et løft i kjøpekraften på 0,6 prosentpoeng, mens de uføretrygdede får et løft i kjøpekraften på omtrent 2 prosentpoeng.

## Les mer om pensjon

[Les mer om pensjon og prøv våre pensjonskalkulatorer.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon)

Trygdeoppgjøret 2025: De med lave pensjoner må få mer

Vi understreker at prognosene i denne artikkelen ikke er det endelige resultatet for årets trygdeoppgjør – men kan gi deg en pekepinn på hva økningen kan bli.

I trygdeoppgjør gjennomføres ikke reelle forhandlinger om pensjonsøkning, men såkalte drøftinger. Stortinget har vedtatt at årlige pensjonsøkning skal skje i takt med gjennomsnittet av lønnsvekst og prisvekst.

[Slik foregår trygdeoppgjøret 2025.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/slik-foreg%C3%A5r-trygdeoppgj%C3%B8ret-2025)

## Prognosen

Prognosen for årets økning av alderspensjonen fra folketrygden er basert på et regnestykke der man tar utgangspunkt i gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Prognosen er:

*   **3,49 prosent økt pensjon fra 1. mai 2025.**
*   **Dette gir en årlig pensjon som er 3,25 prosent høyere i 2025 enn i 2024.**

## Eksempel på pensjonsøkning

NB! Alle beløp er før skatt.

Dersom du har en månedlig pensjon på 20 000 kroner i april 2025, så vil den øke med 3,49 prosent, til 20 698 kroner, fra 1. mai 2025. NAV utbetaler økt pensjon 20. juni, og da også med etterbetaling for mai måned.

Veksten i dette eksempelet er 698 kroner per måned, som er 8 376 kroner mer i årlig pensjon.

[Se vår pensjonskalkulator for å gjøre beregninger på din pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator)

## Hvordan beregnes pensjonsøkningen?

Din samlede pensjon i 2025 skal øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Pensjonsøkningen fra 1. mai skal dermed sikre at årsveksten i din pensjon er lik gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.

Vår prognose anslår gjennomsnittet av lønns- og prisveksten til 3,25 prosent i 2025.

## Hva ligger til grunn for prognosen?

*   Prognosen er basert på Statistisk sentralbyrås (SSB) anslag for lønnsvekst på 4,2 prosent og prisvekst på 2,7 prosent i 2025 (SSB, 18. mars 2025).
*   Når trygdeoppgjøret gjennomføres, skal vi imidlertid bruke regjeringens anslag på lønns- og prisvekst fra revidert nasjonalbudsjett. Dette legges frem 15. mai.
*   I vår prognose inngår også avvik mellom den forventede lønns- og prisveksten som ble lagt til grunn i trygdeoppgjøret i 2024, og den faktiske lønns- og prisveksten som SSB har beregnet etter at 2024 var over. For 2024 er det et positivt avvik på 0,4 prosentpoeng på lønnsveksten, og et negativt avvik på 0,8 prosentpoeng på prisveksten som det skal tas hensyn til i trygdeoppgjøret i 2025.

## Hvorfor viser prognosen en høyere vekst fra 1. mai enn den årlige veksten?

Det skyldes reguleringen fra i fjor. Pensjonene økte med 2,76 prosent fra 1. mai 2024. Pensjonen din er dermed 2,76 prosent høyere i perioden januar til og med april i 2025, sammenlignet med januar til og med april i 2024.

For at samlet pensjon skal bli 3,25 prosent høyere i 2025 enn i 2024 må pensjonen øke med 3,49 prosent fra 1. mai.

## Et eksempel som illustrerer årsveksten og veksten fra 1. mai:

Kari har en årlig pensjon på 300 000 kroner i januar 2024. Den økte med 2,76 prosent til 308 280 kroner fra mai 2024.

*   Karis totale pensjon i 2024 var 305 520 kroner. _300 000 kr x 4 måneder/12 + 308 280 kr x 8 måneder/12 = 305 520 kroner_
*   I 2025 er Karis pensjon 308 280 kroner fra januar til og med april. Den øker med 3,49 prosent til 319 034 kroner fra 1. mai.
*   Karis totale pensjon i 2025 blir 315 449 kroner. _308 280 kr x 4 måneder/12 + 319 034 kr x 8 måneder/12 = 315 449 kroner._
*   Karis pensjon i 2025 er 3,25 prosent høyere enn i 2024: (315 449 kroner - 305 520 kroner)/305 520 = 3,25 prosent.

## Skal det ikke forhandles?

Pensjonistforbundet har et mål om at pensjonsøkningen skal avtales gjennom forhandlinger, med en ramme om lag lik lønnsveksten. Vi mener det det er et viktig demokratisk prinsipp at landets pensjonister og trygdede sikres medinnflytelse over egen inntekt og levekår.

Med dagens regelverk blir pensjonsøkningen i stor grad bestemt av forhold vi ikke kan påvirke.

I trygdeoppgjøret er det såkalte drøftinger. Det er ingen reelle forhandlinger om pensjonsøkningen. Det følger av lov og forskrift at pensjon under utbetaling skal øke i takt med gjennomsnittet av lønnsveksten og prisveksten. Etter enigheten om pensjonsforliket i februar 2024, slo Stortingsflertallet fast at dette reguleringsprinsippet skal ligge til grunn også i årene fremover.

Regjeringen vil i år presentere resultatet av trygdeoppgjøret 22. mai, og deretter skal saken behandles i Stortinget. Stortingsflertallet har dermed en mulighet til å gripe inn dersom de er uenige i regjeringens forslag til pensjonsøkning.

## Hva gjør Pensjonistforbundet?

Selv om trygdeoppgjørene ikke avgjøres gjennom forhandlinger, legger Pensjonistforbundet frem en rekke krav til regjeringen. Det gjennomføres blant annet drøftinger der vi diskuterer om «særlige forhold» har påvirket beregningen av lønnsveksten, og om dette skal tas hensyn til i oppgjøret.

Kravene vi legger frem, innebærer også at vi tar opp saker utover selve pensjonsøkningen som kan tas inn i forhandlingene om revidert statsbudsjett for inneværende år eller statsbudsjettet for neste år.

[Les mer om vårt arbeid med pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon)

[Nyheter om pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter?page=1&categories=2NSOW4yoR1u0hfK6dKV45u)

## Får alle pensjonister økt pensjon med samme prosent?

I utgangspunktet får alle pensjonister økt alderspensjonen fra folketrygden med samme prosent. Det er imidlertid noen unntak.

*   **Fersk pensjonist?** Har du vært pensjonist i mindre enn 12 måneder per 1. mai 2025 vil du få en annen pensjonsøkning enn andre pensjonister. Pensjonen skal øke i takt med lønnsveksten for månedene før du startet uttak av pensjonen, og øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten for månedene etter uttak av pensjonen. Dersom det per 1. mai 2025 er mindre enn 12 måneder siden du ble pensjonist vil du derfor få en noe høyere økning enn i vår prognose.
*   **Endret uttaksgrad?** Du får også en annen pensjonsøkning dersom du har endret uttaksgrad i løpet av de siste 12 månedene før 1. mai 2025, for eksempel hvis du har økt pensjon fra 50 prosent til 100 prosent uttak.
*   **Etterlatt?** Dersom du er etterlatt alderspensjonist, født i 1944 eller senere og mottar gjenlevendetillegg, så vil ikke tillegget oppreguleres fra 1. mai. Dette skyldes en lovendring som fikk effekt fra 2024.

## Viktige datoer for trygdeoppgjøret 2025

*   **28\. mars:** Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) avga foreløpig utgave av rapporten _Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2025._ Her ble blant annet lønnsveksten for 2024, samt anslag for forventet prisvekst i 2025, publisert. Prisvekstanslaget brukes i lønnsoppgjørene. TBU har anslått prisveksten til 2,7 prosent i 2025. 
*   **4. april:** Møte i «engere utvalg», hvor Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret møter regjeringen for å drøfte deler av tallgrunnlaget som benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **15. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2025. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **19. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen, og tar opp eventuelle «særlige forhold» som det eventuelt skal tas hensyn til.
*    **22. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres.
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2025 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.
*   **20.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned.

Prognose for pensjonsøkning i 2025

Fra 1. januar 2024 ble det innført nye regler som påvirker deg som har en fripolise. Hver fripolise har fått et eget bufferfond som erstatter tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond. Dette kan du legge merke når kontoutskriftene for 2024 sendes ut i løpet av våren 2025.

Det nye bufferfondet kan brukes til å dekke eventuell negativ avkastning, noe som tidligere ikke var mulig for tilleggsavsetninger. Hensikten er å stimulere pensjonsleverandørene til å kunne investere mer i aksjer, eller mer risikofylte obligasjoner, noe som igjen kan gi høyere avkastning. I hvilken grad pensjonsleverandørene faktisk vil øke aksjeandelen, er et viktig spørsmål.

Dessverre er vårt inntrykk at forvaltningen av fripoliser for kunder som allerede har nådd pensjonsalderen vil fortsette omtrent som før, med begrensede muligheter for oppregulering også i årene fremover.

Samtidig med vedtaket om å innføre bufferfond – vedtok Stortinget i juni 2023 at det måtte nedsettes et utvalg som skulle se på muligheten for ytterligere regelverksendringer, som kunne sikre verdiene og reguleringene av fripoliser.

[Les mer om fripoliser.](https://www.pensjonistforbundet.no/fripoliser)

## Vi ga innspill til utredningen

En arbeidsgruppe med representanter fra LO, NHO, Finansdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Finanstilsynet stod for utredningen. Pensjonistforbundet deltok i arbeidet gjennom et utredningsråd som ga løpende innspill underveis.

Arbeidsgruppen leverte sin rapport "[Fripoliser og annen privat tjenestepensjon](https://www.regjeringen.no/contentassets/68e072bc3bc6417eacd9bd482fa559a2/arbeidsgrupperapport-om-fripoliser-og-annen-privat-tjenestepensjon-13092024.pdf)" 13. september 2024. Rapporten ble sendt på høring med frist 16. desember 2024. Du kan lese Pensjonistforbundets høringssvar nederst på denne siden.

Nå ligger ballen hos Finansdepartementet, som skal vurdere hvordan rapporten og høringsinnspillene skal følges opp, og komme med eventuelle forslag til lovendringer.

## Hovedutfordringen med fripolisene

Fripolisene har lenge vært preget av manglende oppregulering. Det betyr at fripolisen ikke holder tritt med prisutviklingen og dermed taper seg i reell verdi år for år. Pensjonistforbundet har beregnet at fripolisene i livselskap samlet har mistet 51 milliarder kroner i kjøpekraft i femårsperioden 2019-2023. Det er altså enorme beløp som går tapt.

En av hovedutfordringene er at fripolisene forvaltes kortsiktig, med lav aksjeandel, og høy andel obligasjoner. Dette gir en lav avkastning som ikke er stor nok til å sikre en bedre oppregulering av pensjonen.

I tillegg fører dagens regler til at midler som plasseres i bufferfondet, vil utbetales svært sakte. Pensjonistforbundet er svært kritisk til dette, da en vesentlig del av bufferfondspengene kan bli stående igjen helt til kunden dør.

## Motstridende interesser

Pensjonistforbundet ønsker at fripolisene forvaltes slik at de får høyere avkastning. Økt avkastning er nødvendig for å kunne oppregulere fripolisene, men det er ikke hele løsningen. Det trengs også et regelverk som sikrer at den økte avkastningen faktisk ender opp som økte utbetalinger til kunden. Pensjonsleverandøren kan velge om et avkastningsoverkskudd skal brukes til å oppregulere kundens årlige pensjon, eller plasseres på kundens bufferfond. Ved å plassere overskuddet på bufferfondet, vil pensjonsleverandøren beskytte sin egenkapital for risiko.

I et slikt tilfelle kan det være motstrid mellom kunden og pensjonsleverandørens interesser, og dermed trengs et regelverk som sikrer at kundene ikke blir urimelig behandlet.

## Krever endringer i regelverket

Pensjonistforbundet krever endringer av regelverket som gjør at penger i bufferfond omgjøres til utbetalinger til kunden i et raskere tempo. Bufferfondsmidlene må trappes ned i samme tempo som utbetalingene av premiereserven. På denne måten får man mer nøytrale regler, og pensjonsleverandørens insentiver til å plassere alt overskudd på bufferfond vil reduseres. De frigjorte pengene fra bufferfondet bør utbetales direkte hvert år, i stedet for dagens regler hvor slike midler fordeles over forventet gjenstående levealder, og dermed gir lave årlige beløp.

Vi mener også at fripolisekunder som ønsker det bør kunne redusere utbetalingstiden på fripolisen, innenfor noen rammer, slik at man kan sikre seg at mer av pengene faktisk blir utbetalt. Videre bør regelverket for omgjøring av fripoliser med rentegarantier til fripoliser med eget investeringsvalg forbedres. Alle livselskap bør pålegges å tilby fripolise med investeringsvalg. Vi mener også at små fripoliser, som uansett ikke gir livsvarig pensjon, bør kunne konverteres til innskuddspensjon dersom kunden ønsker det. Dette kan for eksempel være nyttig for yngre fripolisekunder som fremdeles er yrkesaktive og tjener opp nåværende pensjon i en innskuddspensjonsordning.

## Hva skjer nå?

Flertallet i arbeidsgruppen har dessverre ikke lagt frem forslag som forbedrer situasjonen for fripolisekunder som allerede mottar utbetalinger.

Vi oppfordrer derfor departementet til å merke seg høringssvaret fra Pensjonistforbundet og fremme reelle løsninger som faktisk styrker pensjonistenes økonomi. Vi forventer at Finansdepartementet fremmer en proposisjon med forslag til regelverksendringer før sommeren 2025.

Når saken behandles i Stortinget, ber vi politikerne sikre tilpasninger som gir bedre pensjonsregulering og ivaretar pensjonistenes interesser. Fripoliseproblemet har vedvart altfor lenge, og kundene har opplevd en uakseptabelt svak utvikling av sine pensjonsmidler. Nå må politikerne ta ansvar og sørge for et regelverk som gir fripolisepensjonister mer fleksibilitet og mer igjen for sine opptjente pensjonsrettigheter.

Pensjonistforbundet - Høring om regelverket om private garanterte pensjonsprodukter.pdf

Vedlegg

Regjeringen må finne løsninger for fripolisene 

– Vi håper at Stortinget støtter forslagene. Det er uverdig at [minstepensjonistene](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/din-pensjon/minstepensjon-og-garantipensjon) har en inntekt som er under fattigdomsgrensen, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

[Her kan du se kravene på Stortingets nettside.](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Lose-forslag/?p=101614)

*   Krav nr. 5 er fremmet av Sofie Marhaug på vegne av Rødt: **Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for opptrapping av minste pensjonsnivå til EUs fattigdomsgrense (EU60).**
*   Krav nr. 18 er fremmet av Kirsti Bergstø på vegne av Sosialistisk Venstreparti: **Stortinget ber regjeringen foreslå en opptrappingsplan med mål om at minstepensjon og garantipensjon ikke er under EUs fattigdomsgrense.**

Forslagene er identiske med kravet som Pensjonistforbundet gjentatte ganger har fremmet til regjeringen, senest i våre krav til statsbudsjettet for 2026.

## Vårt krav

Dette var Pensjonistforbundets krav til minstepensjon for statsbudsjettet 2026:

Minste pensjonsnivå i folketrygden må løftes over fattigdomsgrensen (EU60). Oljefondet nærmer seg 20 000 milliarder kroner, samtidig som minstepensjonister lever under fattigdomsgrensen. Å løfte dem over fattigdomsgrensen er fullt mulig over et ordinært statsbudsjett og innenfor handlingsregelen. Helårsvirkningen er under 5 milliarder kroner i 2026. Kostnaden vil falle over tid, fordi det er flere med høy pensjonsopptjening blant yngre årskull.

Andelen enslige minstepensjonister med en samlet inntekt under fattigdomsgrensen, har vært stabil på om lag 78 prosent siden 2016. Fattigdomsgrensen forventes å øke årlig om lag i takt med lønnsutviklingen i samfunnet, mens minstepensjon reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Derfor vil gapet mellom minstepensjonen for enslige og fattigdomsgrensen øke, med mindre det gis ekstraordinære løft av minstepensjon utover den ordinære reguleringen.

Pensjonistforbundet og SAKO krever at minste pensjonsnivå i folketrygden løftes over fattigdomsgrensen (EU60)

[Les mer om pensjon og hvordan Pensjonistforbundet jobber med dette.](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/din-pensjon)

[Les mer om saken på abcnyheter.](https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2025/02/06/196063932/rodt-ser-nye-muligheter-med-sp-ute-av-regjering-vil-presse-ap-til-a-oke-minstepensjonene?nr=1)

Rødt og SV har foreslått økt minstepensjon

I en fersk [kjennelse fra Trygderetten](https://lovdata.no/dokument/TRR/avgjorelse/trr-2021-1525) slås det fast at personer med rett til uføre- eller alderspensjon fra NAV, og som er bosatt i Norge, har hatt krav på minsteytelse (minstepensjon) uten fratrekk for trygdetid som er opptjent i andre EØS-land.

Denne regelen har vært brutt av norske myndigheter helt siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994. Saken kan ha betydning for minstepensjonister som i perioder har bodd i andre EØS-land enn Norge, og som dermed ikke har full trygdetid fra Norge.

## For lite i årevis

Feilen har rammet noen av de mest økonomisk sårbare personene i landet – minstepensjonister som har fått mindre enn full minstepensjon som følge av manglende trygdetid i Norge. Denne gruppen har en svært begrenset økonomisk situasjon.

– Det er alvorlig at denne gruppen i årevis har fått for lite utbetalt, og det bør raskt rettes opp i de økonomiske tapene som er påført, inkludert renter, sier Davidsen.

## 900 berørte

Advokatfirmaet Advoteket AS, som representerer en uføretrygdet person i saken, opplyser at kjennelsen i Trygderetten er et resultat av en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen. Feilen gjelder både uføre- og alderspensjonister som har opptjent trygdetid i EØS-land, og innebærer at den tidligere avkortningen av ytelser var ulovlig.

Advokat Olav Legræids holdt en presentasjon av saken 30. september, hvor han anslo at rundt 900 personer er berørt av dette, og at staten har utbetalt om lag 400 millioner kroner for lite i perioden 2014 – 2024. Legræid sa at Trygderettens kjennelse er bindende når den er avsagt, men at staten har mulighet til å gå til sak mot den trygdede innen 17. mars 2025. Hvorvidt staten vil gjøre det, gjenstår å se.

– Pensjonistforbundet vil følge med på hvordan myndighetene og NAV vil håndtere denne saken og forventer at de berørte får nødvendig kompensasjon. Feilen må rettes opp slik at ingen lenger får mindre enn det de har rett på i pensjon, sier Jan Davidsen.

Minstepensjonister har fått for lite utbetalt i 30 år

Regjeringen har bestemt at grensen for hvor mye man kan tjene uten at avtalefestet pensjon (AFP) blir redusert, skal økes for medlemmer av Statens pensjonskasse og Pensjonsordning for apotekvirksomhet.

Den nye grensen skal være lik 0,26 ganger grunnbeløpet (G). Siden grunnbeløpet oppreguleres hvert år i takt med lønnsveksten, vil grensen også øke i takt med lønnsutviklingen.  

Grunnbeløpet i folketrygden per 1. mai 2024 er kr 124 028. Det betyr at 0,26 G per nå er 32 247 kroner.

## Positivt for samfunnet og den enkelte

Mange pensjonister har opplevd å få krav om tilbakebetaling av AFP som følge av at de har oversteget det gamle maksbeløpet på 15 000 kroner.

Når grensen for hvor mye man kan tjene mer enn dobles, vil det være lettere å ta vakter eller kortere oppdrag uten å tape pensjon på det. Det er positivt både for samfunnet og den enkelte pensjonist at de som ønsker det kan jobbe noe mer enn tidligere.

[Les mer på regjeringen.no](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/oker-grensen-for-avkorting-av-avtalefestet-pensjon/id3052720/?utm_source=regjeringen.no&utm_medium=email&utm_campaign=nyhetsvarsel20240910)

– Positivt at AFP-grensen økes

Trygghet

Politikk

Pensjon

Økonomi

Medlemskap

Magasinet Pensjonisten

Kultur

Helse og omsorg

Frivillighet

Digitalisering

Debatt

Bolig

Annet

Bli medlem

Om oss

Finn din lokalforening

For tillitsvalgte

Personvern & informasjonskapsler

Vi jobber for deg!

Vi har 750 lokalforeninger hvor du som medlem kan engasjere deg i viktige, lokale saker og delta i sosiale aktiviteter. 

Fylker og lokalforeninger

Hvordan beregnes pensjon? Hva koster det å havne på sykehjem? Hvordan spare penger på forsikring, lån og skatt? Ta kontroll på pengene – og få mer igjen å leve for. Vi gir deg gode råd og tips.

Les mer

Bilde forside modul pensjon

Vi hjelper deg med økonomi

Finn lokalforening - knapp

Din bolig - knapp

Din digitale hverdag - knapp

Din økonomi - knapp

Frivillighet - knapp

Din trygghet - knapp

Livet som pensjonist

«Oldfluenser» Mette Bugge (73) har tusenvis av følgere på sosiale medier. Sporstjournalistikkens grand old lady har fortsatt stappfull kalender.

Nyheter

Kategorier