Pensjonistforbundet

«Tofaktorautentisering betyr at du bruker to faktorer, eller metoder, for å identifisere deg digitalt.»

Enten du skal benytte bank, e-post, sosiale medier, kjøpe billett eller noe annet, så er det i dag svært ofte at du må identifisere deg digitalt.

Passord og koder er måten vi beviser hvem vi er digitalt. Hvis uvedkommende får kjennskap til våre passord, kan de utgi seg for å være oss. Derfor er det så viktig å ikke dele passord med uvedkommende. Vi ønsker også at passordene vi bruker skal være sikre.

Et godt passord bør oppfylle følgende krav:

1.  Minst 8 tegn totalt
2.  Minst en stor bokstav
3.  Minst ett tall
4.  Helst ett spesial tegn. (f.eks \*, !, # e.l.)

## **Bruk tofaktorautentisering**

Veldig mange av svindelforsøkene som pågår, fokuserer på å lure oss til å oppgi passord. For å sikre oss mot ID-tyveri, er det anbefalt å bruke tofaktorautentisering.

Tofaktorautentisering betyr at du bruker to faktorer, eller metoder, for å identifisere deg digitalt; både ditt personlige passord og en engangskode. Denne koden vil du ofte motta på sms. På denne måten kan ikke svindlerne bruke passordet ditt uten å også få tilgang til koden du mottar på sms.

BankID er et eksempel på en tofaktorløsning. Der må du både bruke koden fra kodebrikken og ditt personlige passord for å logge inn.

## Ring Smarttelefonen

Hvis du har noen spørsmål rundt passord eller tofaktorautentisering, kan du gjerne ringe oss på «Smarttelefonen» for en hyggelig prat. Vi har åpent tirsdag, onsdag og torsdag 09.00-12.00. Telefonnummeret er [22 600 700](tel:22600700).

Les mer om [Pensjonistforbundets hjelpetelefoner](https://www.pensjonistforbundet.no/telefontjenester).

Sikkerhetstips: Slik lager du gode passord

Pensjonistforbundet Hedmark

Da Pensjonistforbundet Hedmark i 2013 - som den første fylkesforeningen i landet - startet med datakurs for eldre, så knapt noen for seg hvilken suksess dette skulle bli. På disse årene er det holdt kurs i bygder og grender, og hundrevis av pensjonister er satt i stand til bedre å mestre håndteringen av PC'er, smarte telefoner og nettbrett.

Med utspring i Hedmark er det hittil holdt over 150 lokale kurs. De fleste i Hedmark, men også mange i Oppland og Akershus, og faktisk med "avleggere" i Østfold og Telemark. Pensjonistforbundet Hedmark har i sannhet satt sitt preg på dataopplæringen blant eldre!

Det stadig økende omfanget av svindelforsøk gjør mange utrygge i sin digitale hverdag. Derfor lærer deltakerne på kursene våre flere konkrete grep som reduserer faren for å bli et offer for svindlerne. Kursene omfatter ellers praktiske utfordringer som en møter i hverdagen og som setter en bedre i stand til å utnytte digitale tilbud og tjenester.

Pensjonistforbundet sentralt har de siste årene fått statlige midler til å drive gratis opplæring ute i distriktene. Fra 1/1-2024 bortfaller dette statlige tilskuddet til forbundet. I stedet styres pengene til kommunene som så skal sørge for at datakursene fortsetter. Men hver kommune må aktivt søke om midlene. Uten søknad får de ingen ting - og da uteblir den viktige dataopplæringen for eldre.

Datakursene stadig populære

Vi i Pensjonistforbundet er glade over å kunne lansere en helt ny medlemsfordel, nemlig interessante og lærerike foredrag i samarbeid med Senioruni.no.

Som medlem i Pensjonistforbundet får du 50 prosent rabatt for ett års medlemskap hos Senioruni. På ett år kan du følge 20 spennende foredrag på nettet. Du er ikke avhengig av å ha PC, bruker du internett på en eller annen måte så kan du bruke Senioruni.no. Tjenesten fungerer både på PC, Mac, nettbrett og smarttelefon.

OBS. Påmeldingsfrist var opprinnelig satt til 8. mars, dette er nå endret til løpende påmelding.

## God læring skal være en opplevelse

God teknologi skal være enkelt å bruke og god pedagogikk skal gi stort utbytte. Senioruni.no er svært enkelt, samtidig som at læringen står i fokus. Tjenesten benytter velkjente læringsmetoder fra norske skoler og høgskoler for optimalt utbytte.

*   Relevante og aktuelle temaer som engasjerer
*   De beste foredragsholderne med stort engasjement
*   Mulighet for sosial og selvlæring når det passer deg. 
*   Skal skape refleksjon, engasjement og glede

Opplegget fra Senioruni er en pakke bestående av foredrag, forum og selvlæring.

**_Her er noen eksempler på foredrag du får tilgang til:_**

*   «Hvordan hjernen påvirkes av læring» med Ole Petter Hjelle
*   «Løsningen på kreftgåten» med Jarle Breivik
*   «Mat som medisin» med Tine Sundfør
*   «Verden 2029» med Lars Rinnan

## Foredrag

Foredragene holdes på dagtid og direktesendes kun gjennom Senioruni.no. Du kan anonymt sende inn spørsmål. Hvert foredrag varer i 45 - 60 minutter. Du har tilgang til opptak av foredraget i 21 dager.

## Forum

Hvert foredrag har eget forum hvor du møter likesinnede. Hensikten er å dele kunnskap og erfaringer som en del av læringen. Du velger selv om du ønsker å være anonym.

## Selvlæring

Tema og stoff for foredraget mottar du i god tid i forveien. Du vil kunne forberede deg gjennom selvlæring før foredraget. Send gjerne inn spørsmål til foredragsholder.

**Les mer og meld deg på her:**

[www.senioruni.no](https://www.senioruni.no)

Ny medlemsfordel for deg som er nysgjerrig og vil ha påfyll med ny kunnskap

Suksessen med datakurs for pensjonister fortsetter. Stadig nye arrangører ber om å få arrangere Pensjonistforbundets gratiskurs. Allerede ved årsskiftet var kursplanen fylt opp helt fram til sommerferien.

Hedmark var første fylket i landet med organiserte datakurs for eldre. Ved starten av denne virksomheten dreide alt seg om PC'er. Nå er det fokus på nettbrett og smarte telefoner. Siden starten i 2013 har vi nå arrangert omlag 140 datakurs.

Pensjonistforbundet sentralt står bak kursene med full finansiering slik at alt er helt gratis for deltakerne. De lokale pensjonistforeningene er tekniske arrangører og sørger for egnede lokaler og påmeldingen. Selve undervisningen utføres av Finn-Åge Løvlien fra Brettskolen. Han har lang erfaring i å undervise om data for eldre.

På kursene lærer deltakerne å innstille brett/smarte telefoner ut fra egne behov og ønsker. De lærer hvordan en enklest og raskest kan finne informasjon, kultur og underholdning på internett, hvordan laste ned - bruke - og eventuelt slette apper, en rekke praktiske knep og triks,- og ikke minst: Datasikkerhet!

I takt med stadig økende fare for trusler og svindel på internett vies det nå mye tid på kursene på å forklare deltakerne hvilke farer som lurer, hvordan den enkelte best kan beskytte seg,- og om sikker bruk av passord og innlogginger.

Slik er kurskalenderen dette første halvåret i 2023:

Brumunddal 11/1-12/1, Sør-Fron (Oppland) 16/1-17/1, Rena & omegn 20/2-21/2, Nordre Trysil 27/2-28/2, Ljørdalen 2/3-3/3, Lørenskog (Akershus) 8/3-9/3, Moelv 20/3-21/3, Lørenskog (Akershus) 19/4-20/4, Våler 26/4-27/4, Stor-Elvdal 8/5-9/5, Snertingdal (Oppland) 30/5-31/5, Snertingdal (Oppland) 5/6-6/6.

**_Ønsker foreningen din å arrangere kurs om nettbrett og smarte telefoner, - kontakt fylkessekretæren eller ring Brettskolen tlf. 906 68 262._**

En vinter med mange datakurs

Pensjonistforbundet Akershus

Dette er tenkt som en videreføring av Kolbotn biblioteks **På nett klokka ett** tirsdager, mens **Datastue Kolbotn** holder seg til forskjellige temaer og legges til torsdager. De forskjellige temaene blir meldt i forkant.

Datastue Kolbotn hadde sin første samling torsdag 16. februar og tema var mobiltelefon og nettbrett. Maks deltagere på hvert kurs er 8 - åtte deltagere - og det første kurset har seks deltagere. Kurset går over tre dager og neste datoer for disse deltagerne blir 2. og 16. mars.

Kursene subsidieres av både Pensjonistforbundet og Seniornett og egenandelen er 200,- kr. for kurset som går over tre dager.

**Kursene i Fet** går over fire dager og deltakerne lager felles lunsj, noe som også gjør samlingene til en sosial sammenkomst. Instruktørene (tre medlemmer) som underviser, har i forkant fått kurs av representant fra Seniornett.

Pensjonistforbundet Akershus oppfordrer sine lokalforeninger til å gjøre det samme - og gi oss gjerne beskjed om det er flere foreninger som har satt i gang med datastuer!

Datastuer på Kolbotn og i Fet!

– Jeg er veldig glad for at vi har fått innvilget midler til å videreføre prosjektene våre, sier områdeleder for fag og politikk, Ragnhild Nestaas Dahl. 

– At vi får tilskudd fra Helsedirektoratet motiverer oss og gjør det mulig å fortsette det viktige arbeidet for å heve den digitale og teknologiske kompetansen og forhindre utenforskap blant eldre. 

Dette er prosjektene:

## Digital opplæring

Pensjonistforbundet har jobbet med digital opplæring av eldre siden 2016. Opplæringen fortsetter – det gjør også hjelpetelefonen for digitale spørsmål, «Smarttelefonen» tlf 22 600 700, som kan brukes av alle eldre som trenger hjelp. 

Les mer her: [Digitalisering](https://www.pensjonistforbundet.no/digitalisering)

## Velferdsteknologi

Velferdsteknologi er samlebetegnelsen for teknologi som skal hjelpe folk i hverdagen. Pensjonistforbundet sprer informasjon og kunnskap om velferdsteknologi, blant annet gjennom gratis kurs og foredrag over hele landet. 

Les mer her: [Velferdsteknologi](https://www.pensjonistforbundet.no/velferdsteknologi)

## Teknologiambassadører

Pensjonistforbundets teknologiambassadører la ned en formidabel innsats i året som gikk, med over 600 oppdrag som omfattet nærmere 12.000 personer. Teknologiambassadørene er frivillige som har tatt Pensjonistforbundets kurs over fire dager, med tema velferdsteknologi. 

Pensjonistforbundets mål er å kurse minst en ambassadør i hver kommune, og til nå har vi en base på om lag 270 frivillige. En teknologiambassadør kan være en mulig brukerrepresentant eller samarbeidspartner i kommunen.

Ambassadørenes hovedaktivitet er å informere eldre om velferdsteknologi og om hvilke muligheter som finnes – og ikke minst motivere eldre til å ta teknologien i bruk. Vi stiller i møter og bidrar til å arrangere fagdager i kommunen.

Tilskudd fra Helsedirektoratet til viktige prosjekter

Ljørdalen Pensjonistforening

Pensjonistforeningens datakurs holdes i dagene 2. og 3.mars med start kl 1100 begge dagene. Hver dag er på 4 timer. Foreningen er lokal arrangør, og det er Pensjonistforbundet som står bak kurset. Instruktør er Finn-Åge Løvlien som har bred erfaring i å undervise om data for eldre. Det fyldige kursmateriellet er også helt gratis.

På kurset lærer du å innstille brett/telefon slik at det passer til dine behov. Dessuten hvordan du kjapt kan finne informasjon, kultur og underholdning på internett, hvordan laste ned og bruke apper, mange smarte knep og triks,- og ikke minst: Datasikkerhet,- hvordan kan du best sikre deg mot å bli svindlet på internett.

Det er et begrenset antall kursplasser,- så meld deg på straks til pensjonistforeningen!

Mars betyr vårsol,- og DATAKURS !

Nordre Trysil Pensjonistforening

Kurset som holdes i dagene 27.-28.februar foregår på samfunnshuset ved Engerneset og starter begge dagene klokka 1100. Pensjonistforeningen er arrangør, og det er Pensjonistforbundet som står bak. Instruktør er pedagogen Finn-Åge Løvlien som har bred erfaring i å undervise om data for eldre. Både kurset og kursmateriellet (bl.a. fyldig datahefte) er helt gratis.

På kurset lærer du å innstille brett/telefon ut fra dine egne behov, hvordan finne informasjon på internett, laste ned og bruke apper, praktiske knep og triks,- og ikke minst: Datasikkerhet,- hvordan du best kan sikre deg mot å bli svindlet på nettet.

Begrenset deltakerantall. Påmelding til pensjonistforeningen.

Bli med på datakurs!

Rena og Omegn Pensjonistforening

Rena & omegn pensjonistforening tilbyr gratis 8-timers kurs på Rena i dagene 20.-21.februar, begge dager med start kl. 1000. Det er Pensjonistforbundet som står bak kurset og med Brettskolen som kursholder. Instruktør Finn-Åge Løvlien har pedagogisk utdanning og har lang erfaring i datakurs for eldre.

Kurset omhandler praktisk tilpasning av brett/telefon til dine behov, hente og bruke apper, hvordan finne opplysninger på internett, smarte knep og triks,- og ikke minst: Datasikkerhet,- hvordan du best kan beskytte deg mot datasvindel.

Det er begrenset antall plasser. Påmelding til pensjonistforeningen.

Datakurs kommer!

Pensjonistforbundet Rogaland

Årets senior er en pris som deles ut årlig av Sandnes eldreråd i forbindelse med markeringen av årets seniordag. Prisen går til en person eller forening som har utmerket seg eller bidratt mye i det frivillige arbeidet blant eldre i Sandnes. Torgersen fikk prisen for sitt arbeid med å gi pensjonister og eldre opplæring i databruk. På Frivillighetssentralen i Langgata har han holdt flere kurs og det blir flere framover.

Vi gratulerer Jan Salve Torgersen med velfortjent pris!

Tildeling av pris - Årets Senior i Sandnes

Moss Pensjonistforening

Pensjonistforbundet Østfold

Åsnes Pensjonistforening

Interessen for å lære seg mer om data er fortsatt stor blant de "godt voksne" i Åsnes. I løpet av september har vi arrangert to kurs om bruk av nettbrett og smarte telefon-er, begge med full deltakelse.

På disse kursene lærer deltakerne å foreta innstilling av telefon og brett slik at det passer den enkelte. Faktasøk og aktiv bruk av apper er selvsagt med. Dessuten legges det stor vekt på datasikkerhet og praktiske råd om hvordan en kan beskytte seg mot den økende faren for å bli svindlet på nett. Det tas også med litt om å ta bilder og video.

Kursleder har - som tidligere - vært Finn-Åge Løvlien fra Brettskolen.

Datakurs

Nye digitale løsninger har blitt en del av hverdagen, uten at det tenkes over at hver ny løsning fører til at flere mennesker føres inn i et ufrivillig utenforskap.

  

Pensjonistforbundet Østfold er glad for at temaet «Digitalt utenforskap» ble satt på dagsorden under årets Arendalsuke og av Landskonferansen for fylkeseldreråd.

  

I dagens samfunn er det nærmest en selvfølge at den enkelte skal utføre sine banktjenester selv gjennom digitale løsninger, at all **korrespondanse** med forsikringsselskap skal skje elektronisk. Det offentlige har et elektronisk skjemavelde der det nærmest er et krav at innbyggerne skal benytte. Hele denne utviklingen har skjedd uten noen form for opplæring. Dette er digital diskriminering som fører til utenforskap

  

Pensjonistforbundet Østfold krever at alle samfunnsaktører som har digitale løsninger, både offentlige og private, tar ansvar for nødvendig opplæring av brukerne. Samtidig ber vi om at informasjon og dialog med innbyggere som ikke har hatt mulighet til å følge den digitale utviklingen, skjer i verdige og trygge former.

Digital diskriminering 

Etter en litt koronatreg start har etableringen av datastuer nå virkelig skutt fart. Dette er sosiale og faglige møteplasser for grunnleggende bruk av digitale verktøy. Målet er å få på plass 50 av dem i løpet av året.

– Datastuene er et svar på to store trender. Vi blir stadig flere eldre og samfunnet digitaliseres mer og mer. Da blir digital opplæring for seniorer helt sentralt, sier prosjektleder Helge Selstø i Seniornett.

– I tillegg til kunnskapsoverføring, er det sosiale en viktig faktor. Å komme seg ut og treffe andre når du skal lære, er berikende. Deltagerne er veldig fornøyde og vi hadde før sommeren etablert 23 datastuer rundt om i landet. Målet er å få opp 50 før nyttår. Mange steder er det prosjekter i gang, og vi håper å nå 30 datastuer før sommeren er omme, legger han til.

## Seniorer veileder seniorer

Målgruppen for datastueprosjektet er seniorer over 65 år som ønsker å bedre sin digitale kompetanse. Prosjektet er [et samarbeid mellom Pensjonistforbundet og Seniornett](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/50-datastuer-for-eldre-over-hele-landet) og har fått seks millioner kroner i støtte til gjennomføring fra Helsedirektoratet.

Målet er å motvirke ensomhet ved å engasjere seniorer selv som dataveiledere og lære seniorer å bruke digitale verktøy for å kunne kommunisere med familie og venner. Datastuene skal etableres i tilknytning til allerede eksisterende møteplasser for eldre som senior-/aktivitetssentre for på den måten å styrke rekruttering til disse møteplassene.

Et passende antall deltagere på et kurs er åtte til ti personer. Kurset holdes over fire dager, med tre timer hver dag. Hver deltager betaler 200 koner til datastuen for å delta. Hver deltager utløser 500 kroner fra prosjektet til datastuen, som utbetales for alle som minimum gjennomfører 50 prosent av kurset.

## President på skolebenken

Norges første kvinnelige stortingspresident, Kirsti Kolle Grøndahl, deltok i april på datastuekurs i Drammen. Hun anbefaler flere å gjøre det samme.

– Kurset har vært veldig fint. Interessant og nyttig. Det har gitt mestringsfølelse, sier Kolle Grøndahl.

Tidligere stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl er en av dem som har fått glede av datastuene som dukker opp landet rundt. (Foto: Stein Arild Iglebæk)

Kirsti Kolle Grøndahl korr

Kirsti Kolle Grøndahl er universitetsutdannet, hun satt på Stortinget i godt over 20 år, har hatt flere ministerposter og ble, som første kvinne, Stortingspresident i 1993. Den utløsende årsaken til at hun satte seg på skolebenken i en alder av 78 år, er at mannen hennes gikk bort før jul.

– Han hadde mer digital innsikt enn meg, og jeg forstod at jeg måtte bli mer selvhjulpen, sier Kolle Grøndahl og fortsetter:

– Hvis du hele tiden må ta kontakt med noen du vet kan litt mer enn deg selv, så blir det veldig tungvint. Så gruer du deg litt, og så blir du mer og mer redd for å gjøre ting som kan gå galt.

## Ikke mye administrasjon

_Hva er så grunnen til at det ikke er blitt enda flere datastuer når deltakerne tydeligvis er så fornøyde?_

– Noen lokalforeninger har allerede mange uløste oppgaver. Det kreves videre minst tre veiledere per datastue, og noen steder tar rekrutteringen tid, selv om alle veiledere får grundig opplæring. Dessuten skal hver datastue ha et styre med to representanter fra Seniornett og to fra Pensjonistforbundet. Noen kan være litt usikker på den oppgaven, selv om den er beskjeden og styrerepresentantene ikke selv leder kursene. Det gjør veilederne, sier Selstø.

Han legger til at på de stedene hvor det har vært datastuekurs, har foreningene opplevd medlemsvekst.

Er du eller noen du kjenner interessert i kurs? [Her kan du se en oversikt over datastuer](https://www.seniornett.no/opplaering/prosjekt-datastuer/datastuer-som-er-etablert/) som er etablert.

Ny fart for datastuene

Pensjonistforbundet Finnmark

Pensjonistforbundet Finnmark har holdt kurs i Digital kontor i Tana, Vadsø og Mehamn. Kursholder har vært Yngve Thommesen som er blitt engasjert av Pensjonistforbundet til å holde kurs rundt om i landet.

Yngve Thommesen

I alt var det 22 som deltok på kursene, Tana 8, Vadsø 9 og Mehamn 5. Fylkessekretær Arne Josvald Sabbasen var medhjelper på kursene i Tana og Vadsø.

Kurs i Tana, til høyre kursleder Yngve Thommesen. Foto Arne Josvald Sabbasen

IMG_2910

Kursets innhold har vært å lære deltakere blant annet å skrive et dokument, lagre det på egen pc og sende den med e-post.

Når det er kurs i dataopplæring så kommer man ikke uten om internett, som også var en del av innholdet. Og da litt om de tekniske begrepene, WiFi, Mobilnett, 4 og 5G og MegaByte (MB). Men også datasikkerhet, være obs på at det er mange som prøver å svindle oss på nett, med å lure fra oss passord, opplysninger om kodebrikke og fødselsnummer osv.

KursVadsø

I Vadsø ble kurset avsluttet med pizza. Foto Yngve Thommesen (selfie)

Pizza

De fleste fikk innblikk i hvordan og hva man kan bruke tekstbehandling til, hvordan lagre filer og mye annet. De fleste ønsket å få et kurs til, og det skal vi prøve å få til ut på høsten. Da skal vi prøve å mer spesifikt tema.

I Mehamn ble fokusert mer på Smarttelefonen og apper, der hadde vi et kurs i fjor høst også.

Mehamn

"Digital kontor"

Kjøp bussbillett med app, last ned vaksinepass på telefonen, bestill mat via QR-kode. Mange av oss opplever at verden er blitt så vanskelig at vi har mest lyst til å bli hjemme. Da er det godt å kunne spørre noen om alt man lurer på!

På Grønland flerkulturelle seniorsenter i Oslo, får godt voksne hjelp og støtte til å ta i bruk teknologi som gjør hverdagen morsommere og enklere.

Rani Anandarajah fra Sri Lanka, Sogndal og Oslo er blitt «digital bestemor». Kursleder fra Pensjonisforbundet, Marthe Landsem, står for morsom og trygg en-til-en opplæring på seniorsenteret hver torsdag.

## Redde for å spørre

– Jeg snakker med barnebarna i London, og nå har jeg lært å sende videoer fra telefonen, forteller Rani (77). 

Marthes erfaring er at mange føler seg dumme og er redde for å spørre når det er gruppesamlinger. Derfor tilbyr Pensjonistforbundet de populære en-til-en timene på seniorsenteret.

Kan du ikke endre innstillingene på lyd og skriftstørrelse på telefonen eller PC-en? Har du problemer med å skjønne hva en app er? Da skal du vite at du ikke er alene, det gjelder faktisk nesten en tredjedel av befolkningen. 

Kompetanse Norge (som nå har skiftet navn til til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse) publiserte i mars resultatene av en undersøkelse om befolkningens digitale kompetanse og deltagelse. Den viste at 600.000 nordmenn har liten eller ingen kunnskap om det vi med en samlebetegnelse kaller «data». 

## Vil inn på Statsbudsjettet

– I flere år har Pensjonistforbundet fått prosjektmidler til digital opplæring for eldre, nå er det på tide at tilskuddet blir en fast post på Statsbudsjettet, da vil vi kunne jobbe enda mer planmessig, sier Helga Hjetland.

Mangeårig leder av Utdanningsforbundet, Helga Hjetland, er sentralstyremedlem i Pensjonistforbundet. Hun er opptatt av at flere eldre skal kunne mestre den digitale hverdagen:

– Pensjonistforbundet satser på opplæring rettet mot eldre. Kurslederne våre snakker så man forstår det, uten alt det tekniske språket. Det skal føles trygt å spørre om alt man lurer på. Vi ønsker oss at enda flere kompetente brukere av nettbrett, telefon eller PC vil lære opp dem som foreløpig kan lite.

– Det er så lett å spørre et barnebarn om hjelp. «Svosj -svosj», så er det gjort. Men jeg får jo ikke med meg halvparten. «Gjør det selv mens jeg ser på», sier naboen min som er kursleder. Det er det man lærer av, sier Helga Hjetland. 

## På tvers av generasjoner

– Om den teknologiske utviklingen går raskere enn folks evne til å øke sine ferdigheter, øker forskjellene blant folk, sier Unn Johansen, prosjektleder i Pensjonistforbundet. 

Pensjonistforbundet har vært aktiv del av Helsedirektoratets prosjekt «Utprøving av digitale verktøy mot ensomhet» i over fem år, med Johansen som prosjektleder.

Forbundet har utarbeidet flere filmer og kurshefter, som er en fin støtte både til den enkelte og til pensjonistforeninger og seniorsentre rundt om i landet. Med fylkesforeninger i alle fylker og i alt 762 lokalforeninger, tilbys [opplæring på ulike måter](https://www.pensjonistforbundet.no/digitalisering). Fysisk i grupper, en-til-en eller med kursleder på storskjerm. Her blir mye utprøvd og erfart.

Johansen understreker også hvor mye gjensidig glede unge og eldre kan ha av hverandre. «En innsats for andre» er blitt eget valgfag i ungdomsskolen, og forbundet har et godt samarbeid med mange skoler.

Pensjonistforbundet har etablert en egen hjelpetelefon, som er gratis å bruke og åpen for alle. Har du spørsmål om bruk av smarttelefon eller nettbrett, kan du ringe [Smarttelefonen](https://www.pensjonistforbundet.no/smarttelefonen-tlf-22-600-700) – 22 600 700.

## Ambassadører

For å trygge hverdagen til eldre, engasjerer Pensjonistforbundet seg sterkt innenfor velferdsteknologi og digitale løsninger. For å sikre involvering og bidra til bedre brukeropplevelser for eldre, er målet å ha minst en teknologiambassadør i hver kommune. Teknologiambassadørene skal fremsnakke teknologi, gi informasjon og være et kontaktledd mellom eldreråd, kommune, lag/foreninger og den enkelte bruker.

– Teknologien virker inn på så veldig mange områder, sier Erik Norstrøm (77), som er en av Pensjonistforbundets teknologiambassadører. 

– Vi blir mange flere eldre fremover, og vi kan ikke forvente den samme servicen i hjelpeapparatet som generasjonen før oss. Hjelpemidlene vi har til rådighet kan gi oss helse og sikkerhet om vi lærer å bruke dem. Det kan være sensorer som varsler om du har falt hjemme, om du har glemt å ta medisiner, sjekk av blodtrykk, blodsukker og ikke minst GPS med alarm, som gjør at personer med lett demens kan ha større bevegelsesfrihet

– Å snakke sammen via smarttelefon, nettbrett eller skjermer som er enkle å betjene, kan også by på mye glede i hverdagen, særlig nå som folk flytter mer og man ikke lenger har familien i nabolaget. Da kan den ene sitte i Kirkenes og den andre i Kristiansand og likevel sitter og spise middag sammen, sier Norstrøm.

## Stimulerende

Erik, som har bakgrunn som ingeniør i Vegdirektoratet, har jobbet med opplæring og kursing hele sitt yrkesliv. I dag er han teknologiambassadør og sekretær i Statens vegvesens pensjonistforbund, som er en del av Pensjonistforbundet. 

– Jeg vil oppfordre seniorer til å melde interesse for å bli kursleder eller teknologiambassadør. Det er interessant også for deg selv. Du får en morsom «jobb» som er stimulerende og engasjerende, sier den aktive pensjonisten.

Han holder seg i form ved å svømme fra mars til oktober, hagestell og gåturer, men er også bevisst på at han må begynne å tenke på litt ombygging av huset for å kunne bo hjemme om han eller kona ikke lenger kan gå i trapper.

– Det er mens vi er friske vi må tenke 5–10 år fremover. Hvilke muligheter finnes, hvor skal jeg henvende meg, hvordan kan jeg være med å påvirke? sier teknologiambassadør Erik Norstrøm.

FELLESSKAP: Mohammed og Rani kan spørre Marthe (i midten) om alt de lurer på for å finne fram i den digitale verdenen. (Foto: Schibsted)

ce6015de06d36f31c08edebc8659f3e2b120d27f

På Seniorsenteret har Rani vent seg til å snakke med barnebarna i London via gratis video på What’s App. Mohammed Islam, som kom til Norge fra Pakistan for nesten 50 år siden, er også en fast gjest på Grønland Seniorsenter.

Hit går han daglig fra leiligheten på Sørenga, så noen app for å kjøpe bussbillett har han foreløpig ikke hatt bruk for. Men å kunne se og snakke med familie og sende bilder, via Messenger, SMS og What’s App, er han blitt en kløpper til. Hvert år har han pleid å reise til familien i Lahore, men det har ikke vært mulig siden mars i fjor.

– Det var artig å kunne sende bilder til familien og ønske til lykke med Id-feiringen, forteller Mohammed.

## Tar på seg tålmodighetshatten

– Jeg kan nesten ikke snakke nok om hvor mye redsel det er når det gjelder bruk av teknologi, sier kursleder Marthe.

– Du har kanskje vært vant til å være en som har klart deg godt selv, og så kommer det noe som gjør at du føler deg stokk dum. Det er forståelig om det oppleves som et personlig nederlag. Mange har erfaring med at barn og barnebarn prøver å lære dem opp, men det går for fort. Så blir man rett og slett fortvilet, utsetter det litt til og håper det går over. Men det gjør det jo ikke. Læreren på seniorsenteret er den nøytrale tredjeperson som har på seg tålmodighetshatten. Det skal være hyggelig å mestre mer av den digitale hverdagen – da blir det også nyttig, understreker Marthe.

  

**Se filmen «Jeg gir deg i gave den tiden det tar» om hvordan Anette og bestemor samarbeider:**

## Opplæringsressurser

Pensjonistforbundet har utarbeidet [filmer og opplæringshefter](https://www.pensjonistforbundet.no/digitalisering-datakurs) som blant annet forklarer temaer som:

• Grunnleggende funksjoner på smarttelefon og nettbrett

• Tilkobling til internett

• Sikkerhet 

• Bruk av apper

• Sosiale medier

• Symbolforklaringer

Usikker på nett? Her kan du spørre om alt

Fylkestinget i Innlandet fylkeskommune vedtok i desember å ha folkeavstemning i spørsmålet om oppløsning av fylket for å gå tilbake til Hedmark og Oppland. Før saken skal behandles i fylkestinget i februar, skal den rådgivende folkeavstemningen være gjennomført.

**Valgstyret i Innlandet har vedtatt at** [**folkeavstemningen om Innlandets fremtid kun skal foregå digitalt**](https://innlandetfylke.no/nyheter-forsiden/folkeavstemningen-blir-heldigital.36552.aspx)**.** 

De viser i sitt vedtak til smittefare og kapasitetsproblemer. Prognoser for koronapandemien tilsier en smittetopp i midten av januar, og statsforvalteren anbefaler derfor at folk ikke samles i stemmelokaler. Flere kommuner har også gitt tilbakemelding om at de ikke har kapasitet til å gjennomføre fysisk folkeavstemning med papirstemmesedler, noe som er kommunenes ansvar.

## I strid med viktige prinsipper

Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen mener at vedtaket fra Innlandet strider både mot prinsippet om frie og hemmelige valg, og mot prinsippet om at valg skal være likt tilgjengelig for alle velgere. 

– I verste fall er vedtaket aldersdiskriminerende, sier Davidsen. 

14 prosent av nordmenn over 16 år, er ikke-digitale. Det kan bety at om lag 30.000 eldre i Innlandet ikke kan avgi elektronisk stemme uten hjelp. I vedtaket fra Innlandet heter det at fylkeskommunedirektøren skal jobbe med en felles mal for hvordan fylkeskommunen og kommunene skal jobbe sammen for følge opp de som mangler digital kompetanse eller som ikke har nettilgang.

– Om et flertall velger å stemme elektronisk hjemmefra, så er det intet i veien for å tilby Innlandets ikke-digitale brukere en trygg og tradisjonell avstemning. Trippelvaksinerte eldre kan trygt avgi stemme i et fysisk valglokale, sier Davidsen.

## Regjeringen må kompensere kostnadene

Pensjonistforbundet mener ingen av begrunnelsene for heldigital avstemning er tilstrekkelige til å avvike så sterkt fra prinsippene, som fylkeskommunen her legger opp til.

– Det er i alles interesse med høyest mulig valgdeltakelse. Da kan ikke kommunenes ressurser bli avgjørende. Vi minner derfor om at regjeringen gjentatte ganger har lovet å kompensere fylkenes kostnader ved en eventuell oppløsning av regionene. Å avholde folkeavstemninger på en forsvarlig måte, er åpenbart en slik kostnad. 

[I et debattinnlegg i Ringsaker Blad](https://www.ringsaker-blad.no/uttalelse-til-beslutningen-om-a-gjennomfore-vedtatt-folkeavstemning-elektronisk/o/5-79-476505) ber også Pensjonistforbundet Hedmark innstendig om at beslutningen revurderes og at det legges opp til løsninger som sidestiller alle og ikke utelukker noen.

– Mange eldre vil med en slik løsning være forhindret fra å få si sin mening i dette spørsmålet, skriver fylkesleder Jan Tyriberget i innlegget.

  

**Seks grunner til at Pensjonistforbundet krever fysisk folkeavstemning:**

  

## 1\. Elektronisk stemmegivning kan ikke garantere frie og hemmelige valg

Hovedårsaken til at man har valg i fysiske valglokaler, er å opprettholde prinsippet om frie og hemmelige valg. I et valgavlukke kan ikke noen andre påvirke eller kontrollere stemmegivningen. Ved elektroniske valg – selv ved bruk av BankID – er det alltid en fare for at andre kan påvirke eller kontrollere stemmegivningen, fordi man kan jo aldri kontrollere hva som skjer i folks private hjem.

## 2\. Personvernet ivaretas ikke for ikke-digitale brukere

Det er en uting at velgere som ikke selv kan stemme elektronisk må gi andre innsyn i BankID eller tilsvarende personvernsensitive opplysninger. Det eneste gode alternativet for de som ikke kan stemme elektronisk, er derfor å stemme analogt i et valgavlukke. 

## 3\. Fysiske valg gir høyest legitimitet

For å komme nærmest idealet om frie og hemmelige valg, så er det beste at alle avgir stemme i et valgavlukke, skjermet for andres kontroll og påvirkning. Det er derfor dette er «normalen» ved norske valg. Det gir valgresultatet høyest mulig legitimitet.

## 4\. Ikke tråd med valglovens intensjoner

Folkeavstemninger er ikke omfattet av valgloven. De er ikke valg, men kun rådgivende for folkevalgte fora som til slutt fatter vedtak.

Kommunene bestemmer hvordan den praktiske gjennomføringen av folkeavstemningen skal organiseres, men oppfordres av KMD til å ha en gjennomføring som ivaretar valglovens intensjoner og regler. Det innebærer at alle skal ha lik adgang til å stemme. Det hensynet ivaretas ikke når hovedløsningen er elektronisk stemmegivning i eget hjem.

## 5\. Pandemi og kapasitetsproblemer er ikke grunner gode nok

Antallet dobbelt- og trippelvaksinerte er høyere i dag enn det var ved valget i september 2021. Det valget ble gjennomført på ordinært vis, der man fulgte valgloven.

Valgdeltakelsen ble like høy som ved forrige valg, og resultatet ble tilsvarende legitimt. 

Mens stortingsvalget 2021 strakk seg for å opprettholde prinsippet om frie og hemmelige, samt tilgjengelige valg, midt i pandemien, bruker derimot Innlandets avstemning i 2022 pandemien og kapasitetsproblemer som en unnskyldning til å gjennomføre en avstemning, der de vet at enkelte gruppers valgdeltakelse blir lavere enn ved et ordinært valg, slik at resultatet får lavere legitimitet. 

## 6\. Ikke-digitale brukere kan ikke stemme elektronisk

Litt over 600.000 personer, eller 14 prosent av nordmenn fra 16 år og oppover, er ikke-digitale. Mer enn halvparten av disse er eldre. Og Innlandet har en høyere andel eldre enn andre fylkeskommuner. Nesten 75.000 personer er over 67 år i Innlandet. Det kan bety at om lag 30.000 eldre ikke kan avgi elektronisk stemme uten hjelp, eller i det hele tatt. Dette innebærer at hensynet til representativitet ikke ivaretas i tilstrekkelig grad. Det er diskriminerende, vil gi lavere valgdeltakelse og påvirke resultatet og dets legitimitet.

Mange eldre vil være forhindret fra å si sin mening

FNs internasjonale dag for eldre, 1. oktober, er et av tiltakene for å sette søkelys eldres rett på god helse og livskvalitet. 

Temaet for Den internasjonale dagen for eldre i 2021 er «digital rettferdighet for alle aldre». Det er [ifølge FN](https://www.fn.no/om-fn/fn-dager/kalender/internasjonal-dag-for-eldre) viktig at eldre får tilgang til, og inkluderes i den digitale sfæren slik at de kan delta i samfunnet på lik linje med yngre generasjoner.

Forbundsleder Jan Davidsen ønsker alle eldre til lykke med eldredagen:

\- Hver dag jobber vi i Pensjonistforbundet med at du som pensjonist skal få en bedre hverdag, både gjennom at pensjonen din blir bedre, men også gjennom at du kan påvirke hvordan hverdagen din skal være. 

Pensjonistforbundet jobber knallhardt for å [sikre eldre mennesker opplæring i digitale verktøy](https://www.pensjonistforbundet.no/digitalisering), blant annet med å arrangere kurs og å distribuere opplæringshefter.

Pensjonistforbundets opplæring er gratis og åpen for alle (uavhengig av medlemskap).

## Tar vare på de ikke-digitale blant oss

\- I dag 1. oktober feirer vi den internasjonale eldredagen, den står i år i digitaliseringens tegn. I Pensjonistforbundet arbeider vi både med at folk skal få opplæring til å bruke digitale verktøy, men vi er også veldig opptatt å påvirke myndighetene slik at de av oss som er "analoge" og ikke kan bruke digitale verktøy også skal få gode løsninger.

## Eldre blir ekskludert

Det er ifølge FN store forskjeller i verden når det gjelder tilgang til teknologi. Halvparten av verdens befolkning har ikke tilgang til internett, og eldre opplever i større grad å bli ekskludert fra den digitale sfæren enn yngre. Dette skyldes at de enten ikke har tilgang til digitale verktøy, eller mangler kunnskap om hvordan de fungerer.

[En rapport fra Kompetanse Norge](https://www.kompetansenorge.no/statistikk-og-analyse/publikasjoner/befolkningens-digitale-kompetanse-og-deltakelse/#q=digital%20kompetanse) konkluderer at det blant seniorer (de over 60) i Norge fortsatt er en andel som ikke bruker internett, datamaskin eller smarttelefon, og at denne gruppen har økt risiko for å bli utestengt fra det digitale samfunnet.

## Hva gjør Pensjonistforbundet?

Pensjonistforbundets opplegg for digital opplæring er todelt:

**På den ene siden** legger vi til rette for at [generasjoner kommer sammen slik at de eldre kan lære av de yngre](https://www.pensjonistforbundet.no/digitalisering-generasjonssamarbeid) - hvordan bruke nettbrettet eller mobiltelefonen. Opplæring på tvers av generasjonene ved hjelp av skoleungdom og lærere, og på tvers av generasjonene innad i familier.

**På den andre siden** bidrar vi til at lokalforeninger får arrangert [kurs og opplæring i digital kommunikasjon og digitalt kontor](https://www.pensjonistforbundet.no/digitalisering-datakurs). Kursene arrangeres med både pensjonister og yrkesaktive som kursholdere.

I tillegg arrangeres det datakafeer, 1-til-1-opplæring og noen åpne dører for å droppe innom med digitale spørsmål. [Eksempler på alt dette kan du lese mer om her.](https://www.pensjonistforbundet.no/digitalisering-aktiviteter)

Digital rettferdighet for alle aldre?

«Har du vondt i magen, trer egenandelsordningen i kraft. Men må du rotfylle ei tann, får du vær så god betale hele regninga sjøl!»

Tenner og tannhelse ble et sentralt tema da ordstyrer Jan Tyriberget slapp debattantene løs på Høyvang. Gen.sekr. Harald Olimb Norman pekte på det som forbundet mener er en åpenbar urettferdighet når reparasjon av tenner må bekostes fullt ut av den enkelte mens det forlengst er innført en øvre grense for hvor mye behandling av kroppen forøvrig skal koste vedkommende. Det er beregnet at hvis personskatten økes med beskjedne 0,35 prosent, vil egenandelsordning for tannrøkt være finansiert. - Jeg tror de fleste av oss gladelig tar den lille ekstrakostnaden når vi vet at tannlegeregninga dermed blir kraftig redusert, sa Norman. De fleste partiene sa at de støttet kravet om å innføre egenandelsordning også for tannrøkt, noen av dem lovet konkret å ta saken opp i Stortinget.

Olimb Norman fikk også støtte av flere partier i kravet om at Pensjonistforbundet må få tilbake forhandlingsretten i trygdeoppgjørene. - Resultatene av vårens vedtak i Stortinget var et skritt i riktig retning, nå må neste oppgave være at dere gir oss den selvsagte retten til å være med å påvirke vår egen økonomiske utvikling gjennom å gi oss forhandlingsrett, sa han.

Andre temaer på partidebatten i Vang var ordninger som fører til tapte pensjonspenger hvis en velger å jobbe ut over pensjonsalderen, mangel på samordning av takstsonene i kollektivtrafikken på Hedemarken, at kommunene i liten grad involverer eldrerådene i saker som angår de eldre, og frykten for at utstrakt digitalisering i samfunnet skal isolere eldre som enten ikke har nettdekning der de bor eller som mangler datakompetanse til å nyttiggjøre seg tjenestene.

Ikke uventet avdekket debatten motsetningene mellom høyresiden og de rødgrønne i synet på organisering av helsetjenestene. Helseforetaksmodellen ble sterkt kritisert av venstresiden, mens Høyres representant forsvarte det nåværende systemet.

Disse deltok fra partiene: Svein Birger Ørsnes (R), Stig Vaagan (V), Per Gunnar Stensvaag (Sp), Nils Kristen Sandtrøen (A), Karin Andersen (SV), Charlotte Veland Hoven (KrF), Tor Andre Johnsen (FrP), Jon Lurås (MDG) og Tirill Langleite (H).

Tannhelse og forhandlingsrett i fokus på debattmøte i Vang

Holt Pensjonistforening

Pensjonistforbundet Agder

  

Da er vi klar for høsten 2021. Vi håper, og tror vi nå kan fortsette med våre aktiviteter. Første møtet i høst er 7. september kl. 18.00 på Holt bedehus.

Denne kvelden får vi besøk av Svein Kleivane, fra Byglandsfjord. Svein er en dyktig kåsør som fort får med seg forsamlingen, og holder dem i ånde.

Etter en nærmest normal sommer, med turer lokalt, og litt mer lenger vekk, føler vi å være i rute.

22\. september får vi besøk av Bjøro Håland til konsert på Tvedestrand VGS. Et arrangement vi fikk til med støtte fra Statsforvalteren. Her håper vi alle eldre og ensomme i kommunen melder seg på. Konserten er gratis.

27\. 28. og 30. september arrangerer vi kurs i bruk av ”Smarttelefon og I-pad”, meld deg på.

Foreningen har deltatt på Arendalsuka. 2 dager var vi på stand der.

Bli kjent turene og bussturene våre er behørlig kommentert og referert på sidene våre. Gå inn og se.

Møteprogrammet utover høsten vil fortsette som planlagt, Morten Løvdahl med gamle bilder, Tor Erik Nævestad, med tur til Peru, Lars Langmyr og ”Dag og Finn” på julearrangementet.

Foreningen har nå 206 medlemmer, her er plass til flere. Snakk med naboer og venner, det er gildt å være med i Holt pensjonistforening.

Nyhetsbrev nr 2, August 2021.

_SKREVET AV OLAV SØNSTEBY (NORSK SENTER FOR INFORMASJONSSIKRING) FOR BLADET PENSJONISTEN:_

Hackerne eller data-tyvene blir stadig smartere i jakten på dine personlige opplysninger og dine verdier. De leter etter dine sårbare punkter. Her får du noen enkle råd, som ikke krever noe teknisk innsikt, for sikre at din mobil og ditt datautstyr virker riktig og er beskyttet.

  

## 1\. OPPDATERING AV PROGRAMVARE

Programmer og apper kommer stadig i nye versjoner. Det gjøres når leverandøren vil forbedre produktet eller når det er oppdaget feil som gjør at programmer og apper ikke fungerer som de skal. Når du setter opp mobil, nettbrett eller PC første gang, får du spørsmål om du ønsker fortløpende oppdateringer.

Ved å velge «automatisk oppdatering», går dette av seg selv. Da har du hele tiden de siste oppdateringene installert. Du også gå inn på innstillinger og eventuelt gjøre slike oppdateringer. 

Les mer på [www.nettvett.no/oppdateringer](www.nettvett.no/oppdateringer)

  

## 2\. ANTIVIRUSPROGRAM

Når du kjøper datautstyr, skal du forsikre deg om at det er med et antivirusprogram og forsikre deg om at det er aktivert. Spør forhandleren for å være sikker.

Opp gjennom årene er virusene blitt mer og mer plagsomme. Derfor har de fleste leverandørene av systemene til PC, nettbrett og mobiler innsett at antivirus bør være med i standardoppsettet.

Disse antivirusprogrammene oppdager og sletter virus. Hvis du har et aktivt antivirusprogram på utstyret ditt, og i tillegg har automatisk oppdatering av siste programvareversjon, er det liten risiko for at du vil oppleve virusangrep.

Du er blitt mindre sårbar og har minimalisert risikoen for at noen kan «hacke» utstyret ditt.

  

## 3\. SIKKERHETSKOPI

I tilfelle utstyret ditt blir ødelagt, eller at noe blir slettet i vanvare, lønner det seg også å ha tatt en sikkerhetskopi av dataene som er viktige for deg.

Dette kan gjøres på to måter:

a) Du kan benytte leverandører som tilbyr sky-løsninger som automatisk kopierer dokumenter og bilder for deg med jevne mellomrom. Hvis det skulle skje noe med utstyret ditt, kan du logge deg på sky-løsningen og hente dine data derfra.

b) Hvis du ønsker å ta kontrollen selv, kan du kopiere data til en ekstern disk eller minnepinne du kobler til utstyret ditt. Husk å gjøre dette med jevne mellomrom, og oppbevar disken eller minnepinnen på et trygt sted, eksempelvis i en brannsikker safe. Denne metoden gir deg mulighet til raskt å få tilbake data over på utstyr som virker.

  

## 4\. LÅS UTSTYRET DITT!

Pass på at ingen andre bruker datautstyret ditt. En personlig pinkode eller et personlig passord er nøkkelen som du bruker for å logge deg inn i datautstyret. Det er viktig at uvedkommende ikke får tilgang til denne nøkkelen.

a) Når utstyret installeres, er det viktig at pinkoden eller passordet blir aktivert. Det sikrer at ingen andre enn eieren kommer til data og programmer som er installert der.

b) Hvis det ikke ble lagt inn pinkode eller passord da utstyret ble satt opp første gang, kan du gå inn på «innstillinger» og legge det inn.

c) Bruker du BankID for mobil, er dette spesielt viktig å gjøre på din mobil da PIN-koden for å logge deg på med BankID, blir sendt til din mobil.

  

LES MER

om datasikkerhet for seniorer:

[www.nettvett.no/kurs](www.nettvett.no/kurs)

Hold data-tyvene unna

Seniornett og Pensjonistforbundet har inngått et samarbeid for å etablere 50 datastuer for digital opplæring av eldre rundt om i landet.

Eldre skal selv engasjeres som veiledere for andre eldre. Målet er å øke den digitale kompetansen blant landets seniorer, slik at de kan ta i bruk alle muligheter som finnes, blant annet for å kommunisere med venner og familie. På den måten kan vi også bidra til å motvirke ensomhet og utenforskap.

**Foreløpig kjøres kurset digitalt, men skal etableres som fysiske datastuer på sikt.**

Datastuene skal etableres i tilknytning til allerede eksisterende møteplasser for eldre, som senior- eller aktivitetssentre.

**Kanskje dette er noe å satse på i din kommune?**

*   Et passende antall deltakere på et kurs er 8-10 personer.
*   Kurset holdes over fire dager, med tre timer hver dag.
*   Hver deltaker betaler 100 koner til lokalforeningen/ datastuen for å delta
*   Hver deltaker utløser 400 kroner fra prosjektet til lokalforeningen, som utbetales ved gjennomført kurs.
*   Målgruppen for prosjektet er seniorer over 65 år som ønsker å bedre sin digitale kompetanse.

Dette er også i tråd med regjeringens «Leve hele livet»-strategi.

## Hvordan bli en datastue?

For å opprette en datastue må minst to representanter fra både Seniornett og Pensjonistforbundet lokalt møtes, opprette et styre og signere en avtale.

Avtalen sendes til Seniornett for arkivering.

Siden det skal innbetales penger både fra deltakere og prosjektet, anbefales det å registrere den lokale datastuen i Brønnøysundregistrene som forening, for å opprette en bankkonto. Alternativt kan eksisterende kontonummer i en av lokalforeningene brukes.

Ta kontakt med Seniornett for å få hjelp til dette.

## Er du interessert i å opprette en datastue tilknyttet din forening?

Ta kontakt med enten Arne Halaas i Pensjonistforbundet [arne.halaas@pensjonistforbundet.no](mailto:arne.halaas@pensjonistforbundet.no) (tlf 91574374) eller Helge Selstø i Seniornett [helge.selsto@seniornett.no](mailto:helge.selsto@seniornett.no) (tlf 22 42 96 26) og meld din interesse.

## Kursveiledere

Når datastuen er etablert må man skaffe minst tre veiledere, som vil bli opplært i pensum, etikk og pedagogikk. Dette foregår i et åtte-timers kurs over to dager.

Når veiledere er opplært, kan datastuen starte med kurs for deltakere, men her vil lokale og nasjonale smittevernregler styre både når oppstart blir og hvor mange som kan delta på et kurs.

50 datastuer for eldre over hele landet

Velkommen til Pensjonistforbundets nye nettsider.

Her finner du mye av det samme innholdet som på de gamle sidene, men i en ny (og litt stiligere) drakt. Vi er i alle fall fornøyde selv!

Mer innhold kommer de nærmeste dagene, nå som rammeverket er på plass og vi kan begynne å fylle på med mer informasjon om forbundet. Da kommer det mer om våre vedtekter, høringssvar vi har sendt inn til myndighetene og stort og smått om forbundet.

**Men, aller først lurer du kanskje på hvordan du finner frem til MinSide eller TVV, dersom du er tillitsvalgt? Eller hvordan du kan lese magasinet Pensjonisten når du er kollektivt medlem? Eller hvordan du kan publisere artikler dersom du er dataansvarlig i din lokalforening?**

Alt dette krever innlogging.

## Kollektive medlemmer og Pensjonisten

Kollektive medlemmer går til [landingssiden for magasinet her](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/pensjonisten) (link), og logger inn med passord som de får fra sin forening. Noen av disse passordene er sendt ut, men ikke alle. Dette jobber vi med fortløpende nå. Ta kontakt dersom du savner noe!

## Logge inn med SMS

For MinSide, TVV og publiseringsverktøyet må du logge inn med mobilnummer og tilsendt SMS. Dette gjelder også for direktemedlemmer og medlemmer av lokalforeninger som bare ønsker å lese medlemsbladet på nett.

Dette gjør du ved å trykke på den svarte knappen merket LOGG INN øverst på sidene.

**Opplever du problemer med innlogging, kan det skyldes at mobilnummeret ditt ikke er korrekt registrert i vår database. Da må du kontakte medlemsservice på e-post** [**pf@pensjonistforbundet.no**](mailto:pf@pensjonistforbundet.no) **eller telefonnummer 22 34 87 70 i åpningstiden, så fikser de dette for deg.**

Så snart du er logget inn, finner du knapper merket TVV, MinSide og Admin, og du er i gang.

TVV og MinSide er langt på vei selvforklarende, men vi kommer selvsagt med bruksanvisninger for dette innen kort tid.

## De gamle nettsidene

Savner du noe fra din lokalforenings gamle sider, som du vil legge ut på de nye sidene, så er hele det gamle nettstedet tilgjengelig i en overgangsfase på et par måneder.

[**Du finner de gamle nettsidene her inntil videre.**](http://old.pensjonistforbundet.no/)

## Skrive nyhetsartikler

I Admin kan du publisere nyhetsartikler for din lokalforening. Videoen under forklarer hvordan du oppretter og publiserer en helt enkel artikkel. Mer avansert funksjonalitet vil vi også lage bruksanvisning for fortløpende, men nå starter vi her:

Velkommen til nye nettsider

_Opprinnelig publisert 11. januar 2021 – av Bjørg-Karin Bjåland Buttedahl_

  

Mediebyrået Mynewsdesk står bak undersøkelsen "Eldre i media - kildebruk i norske nyhetsmedier 2019/ 2020". Undersøkelsen har tatt for seg 3104 artikler fra 35 norske medier på tre utvalgte dager i 2019 og 2020.

Andelen eldre i befolkningen øker, men gruppen er fortsatt sterkt underrepresentert i mediebildet. Av det totale antallet kilder i perioden undersøkelsen pågikk, utgjør andelen 67 år og eldre kun tre prosent.

\- Det er et tankekors at eldre kvinner nærmest er fraværende som kilder i norske nyhetsmedier, sier Helga Hjetland. Hun har selv opplevd en stor overgang fra å være yrkesaktiv og en tydelig og markant leder av Utdanningsforbundet til å være pensjonist og sentralstyremedlem av Pensjonistforbundet.

\- Fra den morgenen jeg våknet og var pensjonist, ble det stille. Det var forsåvidt en lettelse i starten å ikke være «på» 24/7. Min utfordring har vært å innstille meg på at ingen kommer til å ringe for å finne ut hva jeg mener om saker og ting. Det er helt naturlig at media glemmer en leder når det kommer en ny leder. Slik har det alltid vært. Men jeg tenker også at når jeg i så mange år hadde vært så tilgjengelig, så kunne det fremdeles være interessant å vite hva jeg mener om et og annet - ikke bare utdanningspolitikk.

## Kunnskap går tapt

Undersøkelsen bekrefter at verden ikke har gått videre på dette området siden forrige gang en tilsvarende undersøkelse ble gjort, i 2015. Antall eldre i Norge øker, snart er det en million alderspensjonister i landet. Går samfunnet glipp av viktig kunnskap, kompetanse, erfaring – eller er dette noe vi klarer oss godt uten?

\- Jeg mener det finnes så utrolig mye vett og forstand blant den eldre del av befolkningen. Vi er fortsatt professorer og bussjåfører og lærere og fysioterapeuter - selv om vi er pensjonister. Media og samfunnet blir historieløst om de ikke lytter til våre erfaringer om det som har vært - og våre tanker om det som skal komme. Samfunnet blir fattigere om ikke vi eldre kommer til orde - ikke som gamle vismenn og kvinner, men som mennesker med meninger, selv om vi har nådd en aldersgrense.

15 % av befolkningen blir knapt hørt og sett, og er slett ikke med i den offentlige debatten, med unntak av i forbindelse med trygdeoppgjøret, da Pensjonistforbundets leder er et aktuelt intervjuobjekt. Hva betyr det for folk å leve i 20-30 år uten å bli snakket med, men i høyeste grad snakket om?

\- Mediene fremstiller ofte eldre som skrøpelige, sårbare og utsatte. Faktum er at de fleste er oppegående, friske, aktive mennesker med mye kunnskap og livserfaring, som mediene går glipp av ved å overse de eldre som kilder. De eldre representerer de lange linjene, er viktige representanter for vår historie og evner samtidig å se framover, sier Helga Hjetland.

## Usynliggjøring

\- Mange av oss ønsker fortsatt å være meningsbærere og ytre oss for å påvirke samfunnsutviklingen. Mange av oss blir aktive skribenter og skriver leserbrev til lokalavisene og det er viktige bidrag for å vise fram eldre som ressurs. Men det er altfor mange av oss som finner oss i å bli mer eller mindre usynlige for alle andre enn barnebarna, som stadig spør “fortell om da du var liten”. Kanskje det kunne vært interessant for media også å høre om «da jeg var liten», før jeg blir intervjuet på 100-årsdagen? Kanskje det kunne vært interessant å snakke med en gammel leder om ledererfaringer?

\- Usynliggjøring er det største problemet. Og jeg tror ikke på annet enn at vi må trå til selv og engasjere oss, for eksempel i Pensjonistforbundet, understreker hun. 

  

Hele rapporten finner du under Vedlegg nedenfor.

rapport-eldre-i-media-kildebruk-i-norske-nyhetsmedier-2019-2020pdf.pdf

Vedlegg

Eldre underrepresentert i norske nyhetsmedier

_Opprinnelig publisert 04. juni 2020 – av Anders Rasch_

  

Mona Rhein fra Risør er en av Pensjonistforbundets mange kursholdere i det landsomfattende prosjektet «Utprøving av digitale verktøy mot ensomhet».

Korona-situasjonen de siste månedene har vist hvor utrolig viktig det er at eldre har digital kompetanse.

## Et eksempel til etterfølgelse

Det er veldig trist at så mye planlagt digital opplæring har blitt avlyst, og dette har selvsagt utfordret oss i prosjektet til å tenke ut nye løsninger.

\- Vi lærer av dagligvareforretningene og har rett og slett satt opp en enkel smittevernskjerm, sier Rhein.

\- Smittevernskjermen fungerer flott, og jeg har nå hatt veiledning i to hele dager. Og vi skal rekke mer før ferien setter inn!

Så nå utfordrer vi videre tillitsvalgte, medlemmer, kursholdere og andre til å etterfølge Mona sitt eksempel.

**Spørsmål?**

**Kontakt prosjektleder unn.johansen@pensjonistforbundet.no - 986 17 209**

Så enkelt kan det gjøres

_Opprinnelig publisert 28. oktober 2019 – av Fredd G. Rundevold_

  

De siste dagene har vi sett en ny og avansert form for svindel overfor kvinnelige bankkunder med gamle, norske tradisjonsnavn som Olga, Anne, Sigrid og Gerd. Olga fra Sandefjord og Olga fra Stavanger er to av mange eldre som er rammet av det banker og politi kaller «Olga-svindelen».

Disse svindlerne er spesielt opptatt av å få tak i BankIDen din eller andre personopplysninger som fødselsnummer og passord.

  

## Overbevisende og høflige

Svindlerne er høflige, snakker norsk og spør etter kontonummer for å utbetale lånet du er innvilget. Når du svarer at du ikke har søkt om noe lån, tilbyr svindlerne seg å hjelpe og har dermed opprettet en form for tillit. Så spør de om hvilken bank du har og later som om de setter telefonen over til bankens kundesenter og får deg til å oppgi koder ved at du bruker BankID-brikken din. 

Deretter oppretter svindlerne konti i flere andre norske banker i kundens navn og overfører mindre beløp som etter hvert forsvinner ut av landet...

  

## Råd for å sikre deg mot denne type telefonsvindel

1.  Husk at banken din ALDRI vil kontakte deg på telefon for å be deg oppgi sensitiv informasjon
2.  ALDRI oppgi innloggingsinformasjon (kode, fødselsnummer og passord) til BankID til NOEN 
3.  Dersom du ønsker å snakke med banken din, ring selv til et kjent nummer, ikke la andre sette deg over
4.  Vær på vakt dersom noen gir deg et tilbud på noe du ikke har bedt om
5.  Vurder å benytt en app på mobilen som blokkerer eller varsler om uønskede anrop
6.  Lær deg godt nettvett: Det betyr at dine holdninger og handlinger bidrar til at du kan være trygg på nettet 

  

## Har du mistanke om at du er blitt svindlet?

*   Ta kontakt med bank eller kredittkortselskap og få sperret bankkort og konto
*   Uansett type svindel, på nett eller ikke, skal det alltid meldes til politiet
*   Er du svindlet på nett så sjekk med ditt forsikringsselskap om dette er dekket i din forsikringsavtale
*   Snakk med andre: Når uhellet er ute kan en ofte føle seg dum, føle seg lurt, eller tenke "hvordan kunne jeg gå på dette som jeg egentlig visste om…", men alle kan gå på en utspekulert svindel og det er viktig å ikke stå alene i en vanskelig tid.

  

## Vil du lære mer om informasjonssikkerhet?

Pensjonistforbundet har knyttet til seg artikkelforfatteren, den erfarne foredragsholderen Fredd G. Rundevold på temaet informasjonssikkerhet.

Ta kontakt med din fylkesforeningen hos Pensjonistforbundet hvis du ønsker dette viktige 2-timers foredraget i ditt lokalmiljø.

Penjonistforbundet tilbyr kurs, foredrag og opplæring i bruk av nettbrett og smarttelefon, både på bokmål, nynorsk og nordsamisk. Ta kontakt med din fylkesforening eller lokallag for mer informasjon.

Les mer om godt nettvett på [Nettvett.no](https://nettvett.no/)

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Nyheter