Pensjonistforbundet

[De nye reglene](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/endringer-trer-i-kraft-1.-juli-2026-og-1.-januar-2027/id3167575/) gjelder fra 2027. Da skal penger som frigjøres fra bufferfondet på fripoliser under utbetaling, utbetales som et tillegg til pensjonen. Bufferfond som står igjen når en kunde dør, skal dessuten fordeles til andre med fripolise.

Begge endringene er viktige gjennomslag for Pensjonistforbundet, som har jobbet for dette i en årrekke.

## Årlig tillegg til pensjon

– Når bufferkapital frigjøres, skal pengene komme pensjonistene til gode som et årlig tillegg til pensjonen. Det gir mer penger utbetalt, raskere. Man slipper at disse pengene fordeles tynt utover mange år, sier sjeføkonom Sindre Farstad.

Bufferfondet består av oppsparte overskudd knyttet til den enkelte fripolise.

Fra neste år skal frigjort buffer ikke lenger brukes til å kjøpe små, livsvarige tillegg til pensjonen. I stedet skal pengene utbetales som et kronebeløp i tillegg til den ordinære pensjonen.

## **Har arbeidet for dette i flere år**

Pensjonistforbundet har lenge pekt på at utbetalingen av kundenes penger ble skjøvet langt fram i tid.

Allerede i 2019 foreslo vi at midler som frigjøres fra kundenes overskuddsfond, ikke burde bindes opp i nye, små livsvarige pensjonstillegg. Pengene burde i stedet utbetales løpende til pensjonistene.

Senere har vi foreslått en tydelig regel om at bufferfondet skal bygges ned i takt med pensjonsutbetalingene, og at den frigjorte kapitalen skal utbetales som et kronetillegg.

– Endringen fra 2027 går klart i retning av det vi har arbeidet for. Nå må vi sikre at regelen også får betydning i praksis, sier Farstad.

## **Bufferen blir i kundekollektivet**

Den andre forbedringen som er vedtatt, er at bufferfond som står igjen når en fripolisekunde dør, skal fordeles til bufferfondene til øvrige fripolisekunder. Tidligere har inntil halvparten blitt beholdt av pensjonsleverandøren.

– Bufferfondet er overskudd som er bygget opp for kundene. Da er det riktig at midlene fordeles videre til andre kunder når en fripolise opphører, sier Farstad.

## **Vil følge med**

Pensjonsleverandørene skal nå utforme nye retningslinjer for hvor store bufferfondene kan være, og hvordan de skal bygges ned. Hovedinnholdet i retningslinjene skal offentliggjøres.

Pensjonistforbundet er skeptisk til at selskapene selv får stor frihet til å bestemme tempoet i nedbyggingen.

– Vi forventer at retningslinjene sikrer at bufferfondene bygges ned i et rimelig tempo. Dersom det viser seg at selskapene holder tilbake kundemidler lenger enn det er grunnlag for, må myndighetene stille tydeligere og mer bindende krav, sier Farstad.

Fripolise artikkel

Les mer om fripoliser

Viktige gjennomslag for deg med fripolise

Fem livsforsikringsselskaper forvalter fripoliser for 335 milliarder kroner. Storebrand og DNB er klart størst og forvalter til sammen 84 prosent av kapitalen.

Avkastningen økte i alle selskapene i 2025, men dette ga langt fra lik uttelling for kundene. Fra 1. januar 2026 ble pensjoner under utbetaling i gjennomsnitt regulert med 0,66 prosent i DNB og 0,86 prosent i Storebrand. I Nordea var reguleringen 2,48 prosent, mens SpareBank 1 regulerte med 4,3 prosent.

– Når vi snakker om regulering av pensjon, bør et minimum være at kjøpekraften opprettholdes. For de fleste fripolisekunder skjer ikke engang det, sier Jan Davidsen, leder i Pensjonistforbundet.

## **Store forskjeller**

Forskjellene er ikke bare store mellom selskapene, men også mellom kunder i samme selskap.

Et medlem av Pensjonistforbundet med tre fripoliser under utbetaling fikk 0,20 prosent regulering i Storebrand, 0,16 prosent i DNB og 1,50 prosent i Nordea. Dette er langt lavere enn gjennomsnittet blant pensjonister i de samme selskapene.

Årsaken er blant annet at fripolisene i økende grad behandles ulikt, avhengig av rentegaranti, bufferfond og hvilken underportefølje de er plassert i. Kundene får normalt ikke vite hvilken portefølje de tilhører, hvilken risiko som tas eller hvordan overskudd og bufferfond brukes.

## **Et marked uten konkurranse**

Pensjonistforbundet mener fripolisekundene har for svake rettigheter. Etter det vi kjenner til, er det ingen livselskaper som i dag vil ta imot fripoliser fra andre selskaper. Kundene kan dermed i praksis ikke flytte pensjonen dersom de er misfornøyde med forvaltningen.

– Når ingen selskaper vil ta imot kundene, finnes det heller ikke et reelt marked. Myndighetene må ta ansvar for pensjonister som taper kjøpekraft år etter år, sier Davidsen.

Pensjonistforbundet krever større åpenhet om forvaltningen av fripoliser og tydeligere krav til at kundenes bufferfond faktisk skal komme kundene til gode som pensjon.

[Se våre rapporter her.](https://eur03.safelinks.protection.outlook.com/?url=https%3A%2F%2Fwww.pensjonistforbundet.no%2Fpolitisk-arbeid%2Frapporter&data=05%7C02%7C%7C57c3d698d9e44439e18508ded02d6a9c%7C88293dbce68a4b3b9ca050fff4a6c96a%7C0%7C0%7C639177091077670973%7CUnknown%7CTWFpbGZsb3d8eyJFbXB0eU1hcGkiOnRydWUsIlYiOiIwLjAuMDAwMCIsIlAiOiJXaW4zMiIsIkFOIjoiTWFpbCIsIldUIjoyfQ%3D%3D%7C0%7C%7C%7C&sdata=p%2BoKz%2FlGQ%2FB73wIVOGJF6aaYCpt9MYe%2FuyrjIrBxMLY%3D&reserved=0)

Kundenes fripoliseregnskap 2025 - Pensjonistforbundet.pdf

Last ned rapporten

Fripolisekunder taper kjøpekraft 

Styret i Pensjonistforbundet Østfold

remi fylkessekr mai 2026 IMG_6994

Vikar, fylkessekretær

IMG_6981

Fylkesleder

Pensjonistforbundet Østfold

https://www.facebook.com/PensjonistforbundetOstfold

Ta gjerne en titt på våre Facebook-sider for hva som skjer og så kan du og se hva vi mener og tenker. Du kan også sende oss en melding via våre Facebook-sider/Messenger. 

Lurer du på hva som skjer og hva vi mener?

Det går godt i norsk økonomi og arbeidstakerorganisasjonene er klare på at det er rom for et solid lønnstillegg som gir økt kjøpekraft, ved årets lønnsoppgjør.

Når det kan forventes et tariffoppgjør som skal gi et resultat godt over prisveksten, må det være en selvfølge at pensjonen og uføretrygden får den samme utviklingen i årets trygdeoppgjør.

For de aller fleste gir overgangen mellom arbeid og trygd den største lønnsnedgangen i et livsløp. Derfor kan det ikke være slik at forskjellen mellom de yrkesaktive og oss med trygd skal øke ved hvert trygdeoppgjør.

Aller verst utslag gjør det for minstepensjonister og de med lav trygd. Derfor må kravet til trygdeoppgjøret være som kravet i arbeidslivet om at de med lavest lønn skal ha et ekstra lønnsløft. Vi krever derfor et ekstra kronetillegg til de med lavest pensjon/ trygd.

Mange opplever tapt kjøpekraft når ektefelle/samboer går bort. Kvinner er særlig berørt, fordi de lever gjennomsnittlig lenger enn menn og har lavere pensjoner. Etter vår mening vil det også i framtiden være et klart behov for særskilte ordninger i folketrygden som ivaretar etterlatte. Pensjonistforbundet Østfold krever at det igjen innføres en etterlattepensjonsordning i folketrygden, samt at gjenlevendetillegget oppreguleres på lik linje som øvrig pensjon. Dette vil også være et viktig element i likestilling mellom kjønnene, for hele 95 prosent av pensjonister som i dag har rett til etterlattepensjon fra folketrygden er kvinner.

I mange år har fripolisene vært mer lønnsomme for de som forvalter ordningen, enn det fripolisene har vært for den som har opptjent pensjonsrettigheter. Nå må ordningen endres slik at de med slike pensjonsrettigheter får mer igjen for sin fripolise.

Pensjonistforbundet Østfold krever et trygdeoppgjør med økt kjøpekraft på samme nivå som i lønnsoppgjøret, ekstra kronetillegg til minstepensjonister, gjeninnføring av etterlattepensjon og et rettferdig utbytte fra fripoliser.

Økt kjøpekraft

Vi har levert [høringsinnspill](https://www.pensjonistforbundet.no/politisk-arbeid/horingsdokumenter) om de foreslåtte endringene i reglene for forvaltning av fripoliser. 

## Svekket kjøpekraft

En fripolise er en pensjonsrettighet du får når du slutter i en jobb med ytelsesbasert tjenestepensjon. Mange pensjonister opplever at fripolisene får liten eller ingen årlig økning i pensjonen, selv over lang tid. Det svekker kjøpekraften og levekårene.

En sentral del av saken handler om bufferfond. Dette er midler som bygges opp av overskudd i pensjonsforvaltningen. Pensjonistforbundet har over flere år dokumentert at pengene i bufferfond blir stående lenge, og i [for liten grad kommer pensjonistene til gode](https://www.pensjonistforbundet.no/eldre-og-ufores-levekar).

I dag finnes det regler som sier at bufferfondet skal bygges ned i takt med pensjonsutbetalingene. Dette kravet foreslås fjernet, og erstattet av at pensjonsleverandørene skal utforme egne «retningslinjer» for bufferfondet.

## **Frykter at pensjonistene vil tape**

Vi mener det er helt galt å la selskapene selv bestemme hvordan bufferkapitalen skal nedbygges. Erfaringene viser at livsforsikringsselskaper har økonomiske insentiver til å holde bufferkapital tilbake, fordi det styrker deres egne regnskaper.

Uten klare krav frykter vi at pensjonistenes interesser vil tape.

## **Må komme kundene til gode**

Pensjonistforbundet mener at regelverket må sikre at bufferfond kommer kundene til gode i et rimelig tempo i utbetalingsfasen. De viktigste punktene er at:

*   når en del av pensjonskapitalen betales ut, må en tilsvarende del av bufferfondet utbetales.
*   bufferfondet skal betales ut som årlige kronetillegg, i stedet for økt livsvarig pensjon.
*   buffer som står igjen når en pensjonist dør, skal fordeles mellom andre kunder, ikke inngå i selskapenes risikoresultat.
*   pensjonskasser må fortsatt kunne forvalte bufferfond kollektivt, slik de gjør i dag.

## **Store forskjeller**

Pensjonistforbundet peker på at fripoliser forvaltes svært ulikt i enten pensjonskasser eller livsforsikringsselskaper.

Pensjonskasser har som regel gitt bedre avkastning og høyere regulering av pensjonene. Livsforsikringsselskapene er kommersielle aktører som først og fremst skal gi avkastning til eierne, og har gitt langt lavere oppregulering av fripolisene. Et felles regelverk må ikke føre til at pensjonskassene presses i retning av livselskapenes modell. Pensjonistforbundet mener utviklingen bør gå motsatt vei.

## **Lånt egenkapital gir lite**

Et forslag til lovendring er å åpne for såkalt «lånt egenkapital». Beregninger viser at det ikke vil ha noen effekt for dem som allerede er pensjonister, men _kan_ gi noe større aksjeandeler i forvaltningen av fripoliser med en del år igjen til pensjonsalder.

Samtidig innebærer det at mer av risikoen for negativ avkastning lempes på kunden, fremfor pensjonsleverandøren.

## **Krever tydelige og bindende regler**

Pensjonistforbundet understreker at den viktigste kilden til økt pensjon for fripoliser de siste årene har vært pålagt nedbygging av bufferfond. Dette kan ikke overlates til pensjonsleverandørenes egne vurderinger.

Vi ber Stortinget innføre bindende krav som gir pensjonistene sin rettmessige del av overskuddene.

Trenger tydeligere krav til forvaltning av fripoliser

Finanskomiteen har behandlet et forslag som innebar at pensjonsleverandørene kunne fått rett til å endre kundenes livsvarige fripoliser til å bli utbetalt med større årlige beløp over færre år.

[Pensjonistforbundet og Forbrukerrådet advarte mot forslaget](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/du-kan-miste-retten-til-livsvarig-pensjon), og mener at kunden selv må bestemme om pengene fra fripolisene skal utbetales raskere. Mange kunder vil foretrekke å beholde den livsvarige pensjonsutbetalingen de har i dag.

En samlet Finanskomite støttet vårt syn i saken, og fremmet to justerte forslag som innebærer at beslutningen om å endre utbetalingstiden for fripolisen må ligge hos forbrukeren, og ikke kun hos pensjonsleverandøren. Selve saken ble enstemmig vedtatt i Stortinget i dag, tirsdag 14. desember.

**Pensjonistforbundet er veldig glade for dette utfallet. De som ønsker å beholde den livsvarige pensjonsutbetalingen fra fripolisen sin, får det.**

Samtidig får de kundene som har en fripolise med en årlig utbetaling på mindre enn 1 G (106.399 kroner) en mulighet til å få utbetalt fripolisen i et raskere tempo, dersom noen skulle ønske det. Folk kan ha ulike ønsker og behov, men dette sikrer at det er kunden selv som får bestemme, og det er vi godt fornøyd med.

## Raskere utbetaling av fripoliser

1.      Kunder som har en livsvarig eller opphørende fripolise som vil gi en lavere utbetaling enn 0,5 G per år, kan kreve at fripolisens utbetalingstid reduseres til det antall hele år som er nødvendig for at den årlige pensjonen skal utgjøre om lag 0,5 G.

2.      Loven åpner også for at kunden og pensjonsleverandøren kan avtale at fripoliser som i dag har en årlig utbetaling som er lavere enn 1 G, kan få endret utbetalingstid til det antall hele år som gir en utbetaling på om lag 1 G i året. Du må undersøke nærmere om din pensjonsleverandør vil gå med på en slik avtale.

Dersom man har en livsvarig pensjonsutbetaling fra en fripolise i dag, og vil beholde utbetalingen som den er, så trenger man ikke gjøre noen endringer. Lovendringen åpner kun for en mulighet til å utbetale pengene fra fripolisen raskere dersom man ønsker det, og dersom fripolisen i dag gir en årlig utbetaling som er lavere enn 1 G.

Dersom man har en fripolise med en årlig utbetaling som er høyere enn 1 G, vil man imidlertid ikke kunne gjøre noen endringer i utbetalingstiden.

_\[NB! Ni dager etter at denne artikkelen ble publisert, lanserte regjeringen en forskrift som sier at omgjøring av livsvarig fripolise til raskere utbetaling må avtales før utbetalingen starter. \]_

## Bør jeg velge raskere utbetaling?

Det er både fordeler og ulemper ved å velge raskere utbetaling.

En ulempe kan være at man undervurderer sin egen levealder, og at man vil få mange år med en lavere årlig pensjon etter at fripolisekontoen er tom. Mange vil sette pris på tryggheten ved å ha en livsvarig pensjonsutbetaling.

En annen ulempe ved å utbetale pensjonen raskere med et høyt årlig beløp, er at skattesatsen kan bli noe høyere på grunn av trinnskatten, og fordi det særskilte skattefradraget for pensjonister trappes ned desto høyere pensjonsinntekt man har.

En fordel ved å velge raskere utbetaling er knyttet til de såkalte tilleggsavsetningene på fripolisen. Tilleggsavsetningene på livsvarige fripoliser utbetales i et så langsomt tempo at man risikerer å dø før man får utbetalt mesteparten. Dersom man endrer fripolisen til å utbetales over en gitt periode vil man sikres at tilleggsavsetningene også utbetales. Du kan se på den årlige kontoutskriften fra din pensjonsleverandør hvor mange kroner tilleggsavsetningene utgjør på din fripolise.

Et argument for å velge raskere utbetaling av fripolisen er også at mange får litt dårligere helse med alderen, og vil foretrekke å heller få ut mer av pengene når man er yngre og har helsa i behold.

Et annet argument er at dersom man dør, vil pengene som står igjen i alderspensjonen fra fripolisen gå tilbake til forsikringskollektivet, og ikke til arvinger. Dersom man tar ut pengene raskere kan man sikre at mer går til egne arvinger. Man kan imidlertid ha en egen etterlattepensjon tilknyttet fripolisen, som gir en pensjonsutbetaling til ektefellen dersom man dør. Se den årlige kontoutskriften din for informasjon om dette.

Får beholde livsvarige fripoliser

Et livselskap kan ikke ta større gebyr på fripoliser enn det som er avtalt. Pensjonistforbundet sendte derfor en klage til Finansdepartementet, som deretter ba Finanstilsynet vurdere saken. Finanstilsynet har kommet til samme konklusjon som Pensjonistforbundet: Storebrand har ikke rett til å kreve større gebyr enn det som er fastsatt i forsikringsavtalen. Storebrand har heller ikke rett til å trekke gebyr fra kundenes overskuddsandel.

Det omtalte gebyret er på 1 % per år av den delen av kundenes overskudd som er satt i tilleggsavsetninger. Det viser seg at Storebrand innførte gebyret allerede i 2013. Vi kan ikke beregne nøyaktig hvor mye fripolisekundene har betalt for mye frem til nå, men har kommet til at det kan dreie seg om omtrent en halv milliard kroner.

Finanstilsynet har opprettet en sak mot Storebrand, men vi har ikke fått nærmere innsyn i dialogen mellom Storebrand og Finanstilsynet. Hva utfallet blir er derfor ikke kjent. Pensjonistforbundets holdning er imidlertid klar:

\- Vi krever at Storebrand betaler tilbake pengene til kundene som er rammet av dette, sier Jan Davidsen. Og vi håper at dette er med på å skjerpe Finanstilsynet i å følge dette markedet nærmere. Hadde ikke Pensjonistforbundet oppdaget dette, ville antagelig Storebrand fortsatt videre i årevis.

Etter det vi har fått opplyst forvalter livselskapene til sammen 900 000 fripoliser. Storebrand har mer enn 40 prosent andel av dette markedet. Det er derfor sannsynligvis mer enn 360 000 fripoliser som er berørt.

\- For hver enkelt fripolise dreier det seg ikke om store beløp, men når et livselskap tar større gebyrer enn avtalt, går det på tilliten løs, avslutter Davidsen.

Krever at Storebrand betaler tilbake gebyr på fripoliser

Pensjonistforbundet har i flere år fulgt utviklingen av pensjon fra fripoliser, og presentert årlige rapporter med resultatene, sett fra et kundeperspektiv. Den nye utgaven av «Kundenes fripoliseregnskap» viser at også 2022 var preget av lav avkastning. Ved utgangen av 2022 forvaltet fem livselskaper en samlet fripolisekapital på 334 milliarder kroner. De er Storebrand Liv, DNB Liv, Nordea Liv, Sparebank 1 Forsikring og Gjensidige Pensjonsforsikring. Fire av de fem store livselskapene fikk en lavere avkastning enn den gjennomsnittlige renten kundene er garantert.

Likevel ble det et lite overskudd i forvaltningen av fripoliser på 0,5 prosent, som ble fordelt med 0,18 prosentpoeng til kundene og 0,32 prosentpoeng til livselskapene. Kundene satt dermed igjen med en mindre andel av overskuddet, som var milevis unna målet om å holde tritt med prisveksten.

Situasjonen for fripoliser i livselskap har i mange år vært kjennetegnet ved svært lav eller ingen årlig oppregulering. De siste fem årene har kundenes andel av overskuddene vært 1,73 prosent til sammen, mens prisveksten i samme periode har vært hele 16,4 prosent. Fripolisekundene har dermed fått en kraftig svekkelse av kjøpekraften.

Pensjonistforbundet har presset på for at Finansdepartementet, Finanstilsynet og Stortingspolitikerne skal ta tak i dette. 

\- Vi ønsker regelverksendringer som sikrer at mer av pengene i fripolisene faktisk ender opp som pensjonsutbetalinger til kundene, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Stortinget har vedtatt å sette ned et «hurtigarbeidende» utvalg for å se på mulige regelendringer for reguleringer av fripoliser.

\- Vi forventer at utvalget starter arbeidet i løpet av høsten og mener at vår rapport kan være nyttig i arbeidet, sier Davidsen. 

Se den vedlagte rapporten, _Kundenes fripoliseregnskap 2022._

Kundenes fripoliseregnskap 2022.pdf

Kundenes fripoliseregnskap 2022

Krever regelverksendring for fripoliser

Pensjonistforbundets rapport [«Fakta om fripoliser 2024»](https://www.pensjonistforbundet.no/rapporter) viser et verditap på fripoliser i livselskap på hele 14,9 prosent på fem år. Hos de fire største pensjonskassene er verditapet noe lavere, 6,7 prosent i samme periode.

– Regelverket ivaretar ikke fripolisekundenes rettigheter på en god måte, sier Davidsen. Problemet er todelt: Livselskapene oppnår elendig avkastning på fripolisekapitalen. Samtidig går kun en liten andel av overskuddet til å faktisk øke kundenes pensjoner.

## Nytt regelverk - men fortsatt usikkert

Fra i år innføres et nytt regelverk som skal være til fripolisekundenes fordel, men resultatet for kundene er høyst usikkert. Den nåværende bufferkapitalen skal samles i et nytt bufferfond som skal kunne dekke mer av eventuelle tap på aksjer enn tidligere. Det skal stimulere livselskapene til å plassere mer i aksjer og derved øke avkastningen. Prisen for dette er at kundene må bære både en større del av tapsrisikoen enn før og dessuten betale et litt større honorar til livselskapene. 

## Lite til kundene

Bufferfondet er kundens penger, men etter dagens regler blir bare om lag 10 prosent utbetalt i løpet av en vanlig periode som pensjonist. Resten blir stående igjen ubrukt. Nesten ingenting blir utbetalt før man fyller 80 år. - Slik kan det ikke fortsette, sier Davidsen.

Pensjonistforbundet krever et regelverk som sikrer at pengene på bufferkontoen faktisk utbetales til kunden som eier pengene, i et rimelig tempo. Allerede i 2019 ba Pensjonistforbundet Finansdepartementet lage regler slik at kundenes penger faktisk blir utbetalt og ikke går til andre formål. Det har ennå ikke skjedd, og utfordringene vil også ramme det nye bufferfondet. Sånn situasjonen er nå, vil bare livselskapene og ikke kundene deres få fordeler av de nye reglene.

## Må utbetale årlig bonus

Regjeringen har satt ned en arbeidsgruppe som skal komme med forslag til forbedringer i regelverket. Det finnes bare én løsning, og det er at kapitalen som står på den enkelte fripolisekundes bufferkonto må utbetales direkte som en årlig bonus fra det året pensjonsutbetalingene starter, og frem til vanlig levetid er omme.

– Hvis Finansdepartementet ikke vil, så må politikerne gripe inn og sørge for at kundenes rettigheter ivaretas, understreker Davidsen.

51 milliarder kroner i verditap på fripoliser

Fra 1. januar 2024 ble det innført nye regler som påvirker deg som har en fripolise. Hver fripolise har fått et eget bufferfond som erstatter tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond. Dette kan du legge merke når kontoutskriftene for 2024 sendes ut i løpet av våren 2025.

Det nye bufferfondet kan brukes til å dekke eventuell negativ avkastning, noe som tidligere ikke var mulig for tilleggsavsetninger. Hensikten er å stimulere pensjonsleverandørene til å kunne investere mer i aksjer, eller mer risikofylte obligasjoner, noe som igjen kan gi høyere avkastning. I hvilken grad pensjonsleverandørene faktisk vil øke aksjeandelen, er et viktig spørsmål.

Dessverre er vårt inntrykk at forvaltningen av fripoliser for kunder som allerede har nådd pensjonsalderen vil fortsette omtrent som før, med begrensede muligheter for oppregulering også i årene fremover.

Samtidig med vedtaket om å innføre bufferfond – vedtok Stortinget i juni 2023 at det måtte nedsettes et utvalg som skulle se på muligheten for ytterligere regelverksendringer, som kunne sikre verdiene og reguleringene av fripoliser.

[Les mer om fripoliser.](https://www.pensjonistforbundet.no/fripoliser)

## Vi ga innspill til utredningen

En arbeidsgruppe med representanter fra LO, NHO, Finansdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Finanstilsynet stod for utredningen. Pensjonistforbundet deltok i arbeidet gjennom et utredningsråd som ga løpende innspill underveis.

Arbeidsgruppen leverte sin rapport "[Fripoliser og annen privat tjenestepensjon](https://www.regjeringen.no/contentassets/68e072bc3bc6417eacd9bd482fa559a2/arbeidsgrupperapport-om-fripoliser-og-annen-privat-tjenestepensjon-13092024.pdf)" 13. september 2024. Rapporten ble sendt på høring med frist 16. desember 2024. Du kan lese Pensjonistforbundets høringssvar nederst på denne siden.

Nå ligger ballen hos Finansdepartementet, som skal vurdere hvordan rapporten og høringsinnspillene skal følges opp, og komme med eventuelle forslag til lovendringer.

## Hovedutfordringen med fripolisene

Fripolisene har lenge vært preget av manglende oppregulering. Det betyr at fripolisen ikke holder tritt med prisutviklingen og dermed taper seg i reell verdi år for år. Pensjonistforbundet har beregnet at fripolisene i livselskap samlet har mistet 51 milliarder kroner i kjøpekraft i femårsperioden 2019-2023. Det er altså enorme beløp som går tapt.

En av hovedutfordringene er at fripolisene forvaltes kortsiktig, med lav aksjeandel, og høy andel obligasjoner. Dette gir en lav avkastning som ikke er stor nok til å sikre en bedre oppregulering av pensjonen.

I tillegg fører dagens regler til at midler som plasseres i bufferfondet, vil utbetales svært sakte. Pensjonistforbundet er svært kritisk til dette, da en vesentlig del av bufferfondspengene kan bli stående igjen helt til kunden dør.

## Motstridende interesser

Pensjonistforbundet ønsker at fripolisene forvaltes slik at de får høyere avkastning. Økt avkastning er nødvendig for å kunne oppregulere fripolisene, men det er ikke hele løsningen. Det trengs også et regelverk som sikrer at den økte avkastningen faktisk ender opp som økte utbetalinger til kunden. Pensjonsleverandøren kan velge om et avkastningsoverkskudd skal brukes til å oppregulere kundens årlige pensjon, eller plasseres på kundens bufferfond. Ved å plassere overskuddet på bufferfondet, vil pensjonsleverandøren beskytte sin egenkapital for risiko.

I et slikt tilfelle kan det være motstrid mellom kunden og pensjonsleverandørens interesser, og dermed trengs et regelverk som sikrer at kundene ikke blir urimelig behandlet.

## Krever endringer i regelverket

Pensjonistforbundet krever endringer av regelverket som gjør at penger i bufferfond omgjøres til utbetalinger til kunden i et raskere tempo. Bufferfondsmidlene må trappes ned i samme tempo som utbetalingene av premiereserven. På denne måten får man mer nøytrale regler, og pensjonsleverandørens insentiver til å plassere alt overskudd på bufferfond vil reduseres. De frigjorte pengene fra bufferfondet bør utbetales direkte hvert år, i stedet for dagens regler hvor slike midler fordeles over forventet gjenstående levealder, og dermed gir lave årlige beløp.

Vi mener også at fripolisekunder som ønsker det bør kunne redusere utbetalingstiden på fripolisen, innenfor noen rammer, slik at man kan sikre seg at mer av pengene faktisk blir utbetalt. Videre bør regelverket for omgjøring av fripoliser med rentegarantier til fripoliser med eget investeringsvalg forbedres. Alle livselskap bør pålegges å tilby fripolise med investeringsvalg. Vi mener også at små fripoliser, som uansett ikke gir livsvarig pensjon, bør kunne konverteres til innskuddspensjon dersom kunden ønsker det. Dette kan for eksempel være nyttig for yngre fripolisekunder som fremdeles er yrkesaktive og tjener opp nåværende pensjon i en innskuddspensjonsordning.

## Hva skjer nå?

Flertallet i arbeidsgruppen har dessverre ikke lagt frem forslag som forbedrer situasjonen for fripolisekunder som allerede mottar utbetalinger.

Vi oppfordrer derfor departementet til å merke seg høringssvaret fra Pensjonistforbundet og fremme reelle løsninger som faktisk styrker pensjonistenes økonomi. Vi forventer at Finansdepartementet fremmer en proposisjon med forslag til regelverksendringer før sommeren 2025.

Når saken behandles i Stortinget, ber vi politikerne sikre tilpasninger som gir bedre pensjonsregulering og ivaretar pensjonistenes interesser. Fripoliseproblemet har vedvart altfor lenge, og kundene har opplevd en uakseptabelt svak utvikling av sine pensjonsmidler. Nå må politikerne ta ansvar og sørge for et regelverk som gir fripolisepensjonister mer fleksibilitet og mer igjen for sine opptjente pensjonsrettigheter.

Nyheter

Viktige gjennomslag for deg med fripolise

Fripolisekunder taper kjøpekraft

Økt kjøpekraft

Besøksadresse

Postadresse