Større andel eldre gir ikke dårligere kommuneøkonomi

Mange er bekymret for konsekvensene av at andelen eldre er forventet å øke kraftig i årene fremover. Blant annet har Helsepersonellkommisjonen påstått at Norge ikke kan skaffe nok fagpersonell til å sikre så gode helse- og sosialtjenester som vi har i dag, og samtidig sikre verdiskaping i privat næringsliv. I tillegg er det noen som hevder at tilflytting av eldre til kommunen har negative økonomiske virkninger.

Det er bakgrunnen for at Bjarne Jensen, konsulent i Pensjonistforbundet og professor emeritus i offentlig økonomi, og rådgiver Lars Nestaas i Pensjonistforbundet, har undersøkt sammenhenger mellom eldreandel og kommunenes økonomi, behovet for helse- og omsorgstjenester, og hvor godt og effektivt tjenestene løses.

Økende andel eldre

Personer over 67 år utgjorde 16 prosent av Norges befolkning i 2022 og andelen er forventet å stige kontinuerlig i tiårene fremover, til omtrent 30 prosent. Behovet for helse- og omsorgstjenester og personellinnsats i disse sektorene vil derfor vokse kraftig.

- Dette har vi imidlertid ressursene til å løse, sier Bjarne Jensen. - Tar vi hensyn til at de eldre får flere friske leveår, og at den generelle pensjonsalderen og produktiviteten er forventet å øke, blir ikke dette den store utfordringen i vår økonomi. Det viktige er at vi bygger ut tjenestene i helse- og omsorgssektoren slik at alle får den hjelpen de har behov for, og det har vi ressurser til å løse, mener han.

Høyere utgifter og inntekter

Andelen eldre over 67 år i kommunene varierer i dag fra omtrent 10 prosent i kommunen med lavest eldreandel til ca. 30 prosent i den med høyest andel.  Når de ser på sammenhengen mellom eldreandel og kommuneøkonomi, finner de ingen indikasjoner på at kommunene med høyere eldreandel drives dårligere økonomisk enn kommunene med lav andel eldre. Hovedinntektskildene til kommunene er rammetilskudd fra staten, skatt på inntekt og formue, og forskjellige salgs- og leieinntekter (egenbetalinger) for kommunale tjenester.

- Kommuner med høyere andel eldre har en tendens til å ha høyere utgifter, men samtidig vil de ha høyere inntekter. Netto betyr dette at de gjør det like godt økonomisk som andre kommuner, forklarer Lars Nestaas.

Kostnadseffektivt

Når de ser på sammenhengen mellom eldreandel og kostnadseffektivitet, altså hvor mye utgifter en kommune har i forhold til tilbudet av tjenester, finner de noenlunde liknende resultater. – Tallene indikerer at kommuner med høy andel eldre ikke driver mindre effektivt innen pleie- og omsorgssektoren. Når det kommer til samlet effektivitet i kommunene er bildet noe mer tvetydig, men hovedkonklusjonen vår er at andelen eldre ikke har noen betydning for hvor «effektiv» en kommune kan være, sier Nestaas. Når man måler kostnadseffektivitet, ser man på utgifter i forhold til omfanget av tjenester, men sier ikke noe om kvaliteten på tjenestene brukerne mottar.

Artikkelen kan leses i siste utgave av Samfunn og økonomi og på nett her.