Pensjonistforbundet Sola Lokalforening

Pensjonistforbundet Rogaland

Pensjonistforbundet

## **Kjære medlemmer.**

GODT NYTT ÅR

Vi håper 2021 blir lettere og bedre for oss alle etter hvert.

Vårt ønske er at så snart det blir tillatt vil vi invitere deg som medlem, til samlinger i Sola Kulturhus i kafeen. Dette vil bli annonsert i Solabladet. Vi legger opp til forhåpentlig, kjekke og inspirerende tema/aktiviteter for alle.

Vi blir alle oppfordret av våre myndigheter til å være i aktivitet så godt det lar seg gjøre for hver enkelt.

Vedlagtfinner du forslag til turer i Sola kommune.

Det håper vi kan være en inspirasjon og at en kanskje blir kjent med nye områder i vår kommune. Vi har et godt samarbeid med Sola Frivilligsentral, ved Heidi. Hun vil gjøre det hun kan for å hjelpe med turvenn til den som trenger det.

På grunn av Corona vil årsmøtet bli avholdt ved en senere anledning. Dette blir annonsert.

Ta gjerne kontakt for en prat om det er noe du lurer på.

Vennlig hilsen Styret.

Fred Roland, fungerende leder, mobil: 97501651

Trenger du turvenn, ta kontakt med, Sola Frivilligsentral: mobil: 90142670

Turhefte 120221.pdf

Vedlegg

Nytt fra Sola Lokalforening 2021 

Nav Innlandet Pensjonistforening

Pensjonistforbundet Hedmark

Vi er en nystartet pensjonistforening som har medlemmer i nærmest alle kommuner i Hedmark. Vår målsetting er å arbeide for våre medlemmer på flere områder der helsemessige interesser er svært viktig, og vil være pådrivere og vaktbikjer for at pleie- og omsorgstjenester ikke skal utsettes for stadige nedskjæringer i kommunebudsjettene.

Vi er tilsluttet Pensjonistforbundet og det fremste målet er ”å bo hjemme så lenge som mulig” Dette er en målsetting som inneholder mange muligheter til aktiviteter både privat og offentlig: kosthold, trim, aktiviteter, følge med i et elektronisk samfunn, bolig og ikke minst trygghet for å få hjelp og støtte etter hvert som behovet endrer seg. Vi er svært opptatt av at gamle og nære pårørende skal slippe tunge omsorgs- og pleieoppgaver. Det må være enkle overganger mellom privat og offentlig støtte/omsorg.

NAV Hedmark Pensjonistforening arbeider for en aktiv og trygg alderdom både sentralt og lokalt. Det er på denne bakgrunn vi støtter innspill fra Vang Pensjonistforening.

Når det gjelder økonomiske prioriteringer så ser vi stadig i HA at ulike prosjekter får tilleggsbevillinger, det må derfor finnes rom for å opprettholde eller øke bevillinger til helse- og omsorg.

Vi lever lenger i dag enn noensinne og vi er mange. Selv om vi tar vare på oss selv og har god helse og er sosialt aktive så må vi ha trygghet for å få den hjelp og støtte vi har krav på etter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og Samhandlingsloven.

Nedskjæringer til Pleie- og Omsorg

_Opprinnelig publisert 22. januar 2019 – av Trond Halvard Nedrebø_

  

Statssekretær Anne Bramo representerte Helse- og omsorgsdepartementet på vegne av eldreminister Åse Michaelsen, som for anledningen deltok i utnevnelsen og presentasjonen av den nye regjeringen. 

\- Vi skal ha et aldersvennlig samfunn, og skal tenke på tvers av sektorer. Eldre skal ikke diskrimineres på grunn av alder, og vi skal ta i bruk den viktige ressursen de eldre representerer. I dag har vi en million mennesker som er 60 år eller eldre i Norge. Når ulikheter møtes, skapes utvikling. Den ressursen som eldre står for, er viktige bidrag for vekst og utvikling, sa statssekretær Anne Bramo blant annet da hun ønsket rådet og dets medlemmer velkommen til møtet og arbeidet.

## **Samfunnet endres**

Regjeringen vil skape et aldersvennlig samfunn i Norge. Aldringen av befolkningen endrer samfunnet. Derfor skal mer oppmerksomhet rettes mot hvordan de mange ressurssterke og aktive eldre kan delta mer. Forutsetningen er at de eldre slipper til og at fysiske og usynlige hindre fjernes. Myndighetene legger opp til at vi skal bli mer innovative i møte med det demografiske skiftet.

I regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn, "Flere år - flere muligheter", pekes det på virkemidlene alle sektorer har for å fremme et aldersvennlig samfunn. Målet er at eldre mennesker skal kunne delta, leve aktive liv og bevare sin selvstendighet så lenge som mulig.

## **Etablerer senter**

Det skal etableres et senter for et aldersvennlig Norge. Senteret skal være sekretariat for rådet og ha det operative ansvaret for programmet. Inntil senteret er på plass, skal Helsedirektoratet ved Ingrid Køhler Knutsen ha ansvaret for rådets sekretariat, mens seniorrådgiver Aina Strand i Helse- og omsorgsdepartementet skal være kontaktperson for rådets arbeid.

Kommunesektorens organisasjon (KS) har inngått en avtale med regjeringen om samarbeid om gjennomføringen av kvalitetsreformen "Leve hele livet". KS skal for øvrig ha en større konferanse om aldersvennlige kommuner 19. mars.

## **Åtte medlemmer**

Rådet for et aldersvennlig Norge er oppnevnt for perioden 2019-2021 og består av åtte medlemmer. Trude Drevland er leder. Forbundsleder Jan Davidsen representerer Pensjonistforbundet. Frivillighet Norge er representert ved generalsekretær Stian Slotterøy Johnsen. Fra KS deltar ordfører i Stange kommune, Nils A. Røhne. Administrerende direktør Anne Cecilie Kaltenborn representerer NHO, direktør Osmund Kaldheim representerer Husbanken, administrerende direktør Heidi Arnesen Austlid representerer IKT-Norge, mens forskningsleder Hans Christian Sandlie representerer OsloMet - storbyuniversitetet.

\- Det er viktig at vi retter oppmerksomheten også mot den delen av befolkningen som av ulike grunner har havnet i et utenforskap i samfunnet vårt, sa forbundsleder Jan Davidsen i starten av det første møtet i rådet for et aldersvennlig Norge.

Et aldersvennlig Norge

_Opprinnelig publisert 15. mai 2020 – av Eyvind Frilseth og Anders Rasch_

  

Eldrerådene har rett til å uttale seg om alle saker som angår eldre. Likevel holdes de utenfor arbeidet med å bekjempe koronaviruset. En ny undersøkelse Sentio Research har gjennomført for Pensjonistforbundet viser at kun 18 prosent av landets eldreråd er tatt med på råd forbindelse med koronapandemien.

Pensjonistforbundet mener dette strider med [forskrift om kommunale og fylkeskommunale råd.](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/fra-hosten-skal-alle-kommuner-ha-rad-for-ungdom-eldre-og-personer-med-funksjonsnedsettelse/id2654792/) Vi har derfor sendt brev til regjeringen og KS, for å få vurdert lovligheten av kommunenes manglende involvering av eldrerådene.

**\- Eldrerådene skal tas med på råd i alle saker som angår eldre. Vi ber derfor regjeringen og KS om en redegjørelse for om kommunenes manglende involvering er lovlig, sier Jan Davidsen i Pensjonistforbundet.**

## Kun 18 prosent er hørt

Sentio Researchs kommuneomnibus er en undersøkelse rettet mot administrativ og politisk ledelse i alle norske kommuner.

På spørsmålet «Har eldrerådet i din kommune blitt tatt med på råd i forbindelse med koronapandemien?», svarte kun 18 prosent ja.

Hele 51 prosent svarte nei og 31 svarte vet ikke.

## Utsatt gruppe

\- Eldre er en utsatt gruppe, som i større grad enn andre er avhengig av at viruset stanses. Derfor er det nedslående å se at kommunene ikke tar dem med på råd, sier Jan Davidsen.

Pensjonistforbundet mener eldrerådene burde vært involvert i en rekke saker under koronapandemien, for eksempel smittevern, beredskap, bemanning, tilgang på helsetjenester, forebygging av ensomhet og digital opplæring av eldre.

Eldrerådene tas ikke med på råd

_Opprinnelig publisert 28. januar 2019 – av Bjørg Karin Bjåland Buttedahl_

  

Målgruppen for reformen er hjemmeboende eldre over 65 år og eldre som bor på institusjon.

### **Reformen skal bidra til:**

\- At eldre skal mestre livet lengre hjemme, oppleve god kvalitet i tjenestene og ha trygghet for at de får hjelp når de har behov for det

\- At pårørende skal kunne bidra uten at de blir utslitt

\- At ansatte opplever at de får brukt sin kompetanse på en riktig og god måte

### **«Leve hele livet har fem innsatsområder:**

1\. Et aldersvennlig Norge

2\. Aktivitet og fellesskap

3\. Mat og måltider

4\. Helsehjelp

5\. Sammenheng i tjenesten

På hvert av innsatsområdene løftes det fram fem utfordringer og forslag til løsninger, som alle viser til gode lokale eksempler. Les mer om reformen på [www.levehelelivet.no](http://www.levehelelivet.no/)

### **Positive, men....**

Pensjonistforbundet er positive til reformen, og mener at intensjonen og tankene er gode, og at dette er riktig vei å gå. Vi stiller likevel spørsmål om det er mulig å reformere eldreomsorgen uten en systematisk strategi og økte tilskudd til kommunene.

  

Stortingsmeldingen starter offensivt med at «Leve hele livet» handler om mennesker og det som er viktigst i livet, fellesskap, aktivitet, god mat og helsehjelp. Samtidig er regjeringen tydelig på at reformen ikke skal medføre økte utgifter. «Forbedring av eldreomsorgen skal i hovedsak dekkes av kommunenes frie inntekter.» Det betyr at landets kommuner skal gjennomføre reformen, men innenfor sine eksisterende økonomiske rammer, med lovnad om prioritering ved eventuelle nye øremerkede ordninger.

Mye av ansvaret for reformen er lagt på kommunene, pårørende og frivillige, men de eldre selv må også ta et tak. Det å «planlegge for egen alderdom» gjennom «tilrettelegging av egen bolig», «investering i venner og sosiale nettverk», samt å «opprettholde best mulig funksjonsevne gjennom et aktivt liv», er en viktig del av reformen.

Er det mulig at kommunene, med dårlig økonomi og ansatte som allerede har omfattende arbeidsoppgaver, kan pålegges å gjennomføre tiltak for å kunne konkurrere om «eventuelle øremerkede ordninger»? Og kan pårørende og frivillige, som allerede gjør en betydelig innsats, forventes å bidra ytterligere?

### **Viktig å involvere seg!**

Pensjonistforbundet er klare på at skal vi lykkes i dette arbeidet må vi allerede ved reformens start involvere de eldre selv - brukere, frivillige og pårørende. Pensjonistforbundet er den største pensjonistorganisasjonen i landet og en naturlig samarbeidspartner for kommunene og eldrerådene i dette arbeidet. Vi oppfordrer derfor våre lokal- og fylkesforeninger til aktivt å ta kontakt med kommunen for å være en samarbeidspartner når kommunen skal kartlegge egne behov og utfordringer og forslå løsninger.

Vårt mål er å påvirke prosessene som skal gjennomføres i kommuner og fylkeskommuner slik at resultatet blir bedre livskvalitet for alle eldre.

### Her er forslag til aktiviteter for fylkes- og lokalforeningene i Pensjonistforbundet (sidetallene refererer til Stortingsmeldingen):

\- Gjøre seg kjent med reformen, særlig om tidsplan og virkemidler for gjennomføring (s. 168-73).

\- Komme seg med på de opplæringsarenaene som skal etableres lokalt av fylkesmennene m.fl.

\- Følge med på om reformen settes på dagsorden i kommunen, fylkeskommunen og i allmennheten. På s. 169-70 i st. meld. er det beskrevet hvordan regjeringen planlegger at det skal foregå.

\- Si fra i relevante fora dersom dette ikke skjer (eldreråd, lokalaviser osv.).

\- Følge med på om kommunene tar stilling til løsningene i reformen og hvordan de vil utforme og gjennomføre dem lokalt. Det er forutsatt at kommunene tar stilling til dette gjennom politiske vedtak.

\- Påvirke hvilke løsninger som velges lokalt. Det er viktig at pensjonistforeningen kommer tidlig inn i prosessen gjennom f.eks. eldreråd. Når saken legges fram for kommunestyret vil det ofte være for seint. Det er viktig å være oppmerksom på om kommunene bare velger de billigste løsningene og ikke de som best dekker de eldres behov. Hva er viktigst i din kommune?

\- Hvert av de fem innsatsområdene kan være tema på pensjonistforeningens møter i 2019. Det kan legges opp til en dialog etter foredragene på foreningsmøtene.

###   

### Kontaktpersoner i Pensjonistforbundet for «Leve hele livet»:

Tone Bye - [Tone.Bye@pensjonistforbundet.no](mailto:Tone.Bye@pensjonistforbundet.no)

Anne Hanshus - [anne.hanshus@pensjonistforbundet.no](mailto:anne.hanshus@pensjonistforbundet.no)

Viktig å engasjere seg i reformen «Leve hele livet»

_Opprinnelig publisert 21. april 2020 – av Bjørg Karin Bjåland Buttedahl_

  

Når mange eldre nå er isolert, både hjemme og på sykehjem, øker risikoen. Pensjonistforbundet ber helse- og omsorgsministeren iverksette nødvendige tiltak.

  

Vi vet at mange eldre opplever å bli utsatt for vold og overgrep fra nærstående personer eller personer de er avhengig av. Tall fra en nasjonal studie viser at blant eldre hjemmeboende personer etter fylte 65 år har rundt 5 % opplevd å være utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt det siste året, noe som utgjør over 40 000 eldre. Sannsynligvis er det reelle tallet høyere. Den som utøver volden er i de fleste tilfellene i relasjon til den utsatte. 

  

I en tid der alle kulturaktiviteter er avlyst og dagsentra og lokale møteplasser som kafeer og eldresentra ikke holder åpent, blir enda flere eldre isolert i sine hjem. Noen vil da bli isolert hjemme hos den/de som utøver vold mot dem. Når kommunene nedskalerer omsorgstilbud til for eksempel hjemmeboende personer med demens, øker belastningen på allerede utslitte pårørende. Når strikken strekkes for langt kan det føre til økte spenninger og konflikter som kan resultere i vold. Noen kaller koronapandemien for en trykk-koker for vold. 

Forskning viser at også beboere på sykehjem utsettes for vold, overgrep og forsømmelser både fra medbeboere, pårørende og ansatte. Vi vet at noen av de faktorene som sterkest knyttes til vold er utagering og aggresjon. I tillegg vet vi at det er større risiko for vold der det er lite innsyn og det anbefales derfor at sykehjemmene skal være mest mulig åpne mot omverdenen. Nå er sykehjemmene stengt av smittehensyn og beboerne får ikke besøk av sine pårørende.  

  

Alle kommuner må ta denne problematikken på alvor og sørge for at de har muligheter til å fange opp og hjelpe voldsutsatte eldre. Derfor må kommunene heller enn å bygge ned, øke innsatsen inn mot hjemmeboende eldre som står i fare for å bli utsatt for vold og overgrep.

Pensjonistforbundet har sendt brev om dette til helse- og omsorgsminister Bent Høie og ber han om å følge opp denne alvorlige situasjonen.

Økt risiko for vold og overgrep mot eldre under koronapandemien

_Opprinnelig publisert 07. februar 2020 – av Anders Rasch_

  

Den ferskeste Kommune-Stat-Rapporteringen (KOSTRA) i regi av Statistisk sentralbyrå er fra 2018, og følger fylkes- og kommunestrukturen fra da. Kommunene svarte på om de hadde utført brukerundersøkelser på sykehjem i løpet av de tre siste årene.

Det er [Forbrukerrådet som har lagd en oversikt](https://www.forbrukerradet.no/siste-nytt/173-kommuner-dropper-a-undersoke-hvordan-de-eldre-har-det/) basert på KOSTRA-tallene. Undersøkelsen viser at fire av ti kommuner ikke gjør systematiske undersøkelser av hvordan eldre har det på sykehjem.

– Å utføre brukerundersøkelser er første skritt på veien til kvalitet, sier Inger Lise Blyverket,

direktør i Forbrukerrådet.

  

## \- Uakseptabelt

Blyverket peker på at det styrker demokratiet at folk får si ifra ved flere anledninger enn i stemmeurnen hvert fjerde år. Dessuten ser hun det som et helt nødvendig verktøy for kommunene for å kunne levere kvalitet på tjenestene, som er så viktige i folks liv.

– For eksempel når du bor på sykehjem, er du fullstendig prisgitt kommunen. Det er kommunen som gir deg mat, stell og meningsfulle aktiviteter. Da er det uakseptabelt at hele fire av ti norske kommuner ikke spør de eldre om hvordan de har det gjennom brukerundersøkelser. For det er deres svar som viser om kommunen leverer godt nok.

– Dette viser at vi har en vei å gå, både når det gjelder regjeringens reform «Leve hele livet» og arbeidet med et aldersvennlig Norge, sier Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen. 

– Det beviser også at eldrerådene trenger ressurser til opplæring sånn at de i sin tur kan bidra til å sikre at kommunene gjør det vi forventer av dem.

  

## Opp til den enkelte kommune

Davidsen er skuffet over at flertallet av norske kommuner ikke er interessert i å vite hvordan de eldre har det på sykehjem. 

– Vi gjør selvsagt alt vi kan for å påvirke samfunnsutviklingen, men til syvende og sist er det opp til den enkelte kommune å sørge for medvirkning for alle sine innbyggere, også de eldre som ligger på sykehjem og deres pårørende. Spørsmålet nå er hva helseministeren, kommunalministeren og ikke minst KS vil gjøre med denne situasjonen, sier Davidsen. 

Han er enig med Forbrukerrådets direktør, som sier: Skal du be om velgernes stemme ved neste valg, bør du ha lyttet til dem siden det forrige. 

– Dette bør lokalpolitikerne være opptatt av, selv om det er lenge til neste kommunevalg, sier Davidsen.

  

## Verst i nord

Forbrukerrådets oversikt viser at det står aller verst til i nord. Sammen med Hordaland og Aust-Agder havner de tre nordligste fylkene i den dårligste kategorien. I Finnmark har kun 11 prosent av kommunene utført brukerundersøkelser, og skiller seg særdeles dårlig ut. Hedmark er landets beste, der 91 prosent av kommunene har rapportert inn at de har brukerundersøkelser.

  

**Her er en oversikt over gjennomføringsgraden i fylkene (2018):**

ØSTFOLD : 10 av 18 kommuner (56 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

AKERSHUS: 17 av 22 kommuner (77 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

OSLO: Meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018 (100 %)

HEDMARK: 20 av 22 kommuner (91 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

OPPLAND: 20 av 26 kommuner (77 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

BUSKERUD: 15 av 21 kommuner (71 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

VESTFOLD: 5 av 9 kommuner (56 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

TELEMARK: 13 av 18kommuner (72 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

AUST-AGDER: 7 av 15 kommuner (47 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

VEST-AGDER: 12 av 15 kommuner (80 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

ROGALAND: 17 av 26 kommuner (65 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

HORDALAND: 16 av 33 kommuner (48 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

SOGN OG FJORDANE: 18 av 26 kommuner (69 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

MØRE OG ROMSDAL : 20 av 36 kommuner (56 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

TRØNDELAG: 29 av 47 kommuner (62 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

NORDLAND : 18 av 44 kommuner (41 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

TROMS: 9 av 24 kommuner (38 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

FINNMARK: 2 av 19 kommuner (11 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

4 av 10 kommuner aner ikke om sykehjemsbeboerne er fornøyd

_Opprinnelig publisert 25. oktober 2019 – av Anders Rasch_

  

Rapporten er laget på bestilling av regeringen, og viser at det er store forskjeller mellom kommunene. Hvor godt omsorgstilbud du får, kommer an på hvilken kommune du bor i. 

  

Rapporten viser også at det blir brukt mer penger på de under 67 år enn de eldre. 

  

\- Det er ikke akseptabelt at noen skal få bedre tjenester enn andre. Pensjonistforbundet er motstander av et slikt prioriteringssamfunn, og det som er avdekket er ren aldersdiskriminering, sier generalsekretær Harald Olimb Norman.

  

\- Løsningen er at partene må snakke mer sammen. Det må mer penger til kommunene, og Pensjonistforbundet har denne uka vært i Stortinget og bedt om at det overføres litt mer penger til kommunene, nettopp for å få opp kvaliteten i eldreomsorgen.

  

## Bryter loven

Det er Senter for omsorgsforskning som har laget rapporten for norske myndigheter.  

  

\- Ofte følger ikke kommunene loven, og det går ut over folk, sier forskeren bak rapporten, Oddvar Førland, til NRK Nyhetsmorgen.

  

Rapporten viser at det på enkelte områder er store variasjoner mellom kommunene, blant annet gjelder dette legemiddelgjennomgang, tannhelse og ernæring.

  

\- Det er ikke vanskelig å tenke seg at dette påvirker brukerne betydelig, fordi dette er blant de mest skrøpelige menneskene i samfunnet vårt, rent helsemessig, sier Førland.

  

Rapporten avdekker også brudd på lovverket.

  

Kun 55 prosent av sykehjemsbeboerne i undersøkelsen har hatt lovpålagt legemiddelgjennomgang. 

  

\- Hvis disse tallene stemmer overens med virkeligheten, og er et uttrykk for hvordan det er ute i kommunene, så er det kommunene som ikke følger opp lovverket, sier Førland.

  

## Flere oppgaver til kommunene

Forskerne vil nå se videre på hvorfor det er så store forskjeller mellom kommunene.

  

\- En mulig forklaring kan rett og slett være at kommunene prioriterer omsorg og omsorgssektoren ulikt. En annen mulighet kan være at kommunene har ulike inntektsgrunnlag, de har fått flere oppgaver de siste 5-6 årene og kanskje ikke fått kompensert nok i forhold til de ressursene som går med, sier Førland.

  

Regjeringen bestilte rapporten for å få en usminket versjon av tilstanden i omsorgstjenestene.

Rapport om ulikheter i eldreomsorg mellom kommuner

pressemelding-sof-rapport-om-variasjon-og-uonsket-variasjon-231019pdf.pdf

Ny rapport avdekker store forskjeller i eldreomsorgen

_Denne artikkelen ble publisert 18. desember 2020._

  

16\. desember møtte Norman kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup for å legge frem [Bostøttealliansens](https://www.bostottealliansen.no/hovedsiden) synspunkter på hva som er viktig å se nærmere på når ordningen skal gjennomgås.

  

**\- Vi håper utvalget vil komme frem til løsninger som gjør bostøtteordningen gjennomsiktig og lett å ta i bruk for de som trenger den, sa han. - Vi er opptatt av å synliggjøre gapene som har oppstått over tid mellom ordningens tak og satser og de inntektene og utgiftene som bostøttemottakerne faktisk har i det virkelige liv. ​​**

  

Kommunalministeren presenterte ekspertgruppen og dens mandat under møtet. [Ekspertgruppen](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-oppnevner-ekspertgruppe-som-skal-gjennomga-bostotten/id2814816/), som skal legge frem sitt arbeid innen utgangen av februar 2022, skal ledes av professor i samfunnsøkonomi fra UiO, Nils Henrik von der Fehr. Han tok til orde for en åpen prosess med god kontakt med brukerorganisasjonene og andre interessenter i ordningen.

  

\- Vi bidrar selvsagt med den kunnskapen vi har til ekspertgruppen, og først og fremst vil vi løfte frem de problemstillingene som utpekte seg i vår egen utredning som ble lagt frem tidligere i høst, sier Norman.

  

[Med kyndig hjelp fra Menon Economics, har Bostøttealliansen kartlagt de største utfordringene med bostøtten](https://www.bostottealliansen.no/hovedsiden/nyheter), en kartlegging som har særskilt søkelys på effekter for brukerne.

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Nyheter