Elnesvågen Pensjonistforening

Pensjonistforbundet Møre og Romsdal

Pensjonistforbundet

Foreliggende Helse- og velferdsplan er et godt og gjennomarbeidet planforslag slik fagsektoren ser det og vil være et viktig dokument for framtidig utforming av de kommunale tjenestene. Ved kommunestyrets behandling må det tilføyes følgende punkt:

1\. Ved videre planlegging av aldersvennlige boliger for personer i aldersgruppen 60+ må det hensyntas at disse må ha en beliggenhet som gir tilgang til nabohjelp,fellesskap, butikk, frisør, lege, buss osv. Boligene må ha en plassering, størrelse og utforming slik at eldre kan være selvhjulpne (universelt utforma), og være et reelt alternativ til institusjonsplasser, samt værekostnadseffektive for fremtidens hjemmetjenester.

Det må etableres en samhandlingskultur mellom kommunen, brukergrupper og privat næringsliv. Det gjelder både innen overordnet planarbeid, mello politikk og fag, samt ved konkret gjennomføring av overordnete planer.Framtidig boligplan og arealplan må hensynta forholdene nevnt ovenfor.

2\. For å motvirke negativ utvikling i befolkningssammensetning må det legges til rette for boligbygging i de mest etterspurte områdene i kommunen. Det må utarbeides en strategi for å få flere unge til å bosette seg i kommunen/hjemkommunen. Dette kan skje ved å legge til rette for gode og attraktive sentrumsfunksjoner og offentlige tilbud, samt ved aktiv næringsutvikling/tilrettelegging.

3\. Framtidig økonomiplan må vise hvordan de ulike tiltakene i Helse- og velferds- planen skal prioriteres og gjennomføres tidsmessig.

4\. Kommunestyret må få seg forelagt egen sak om personalpolitiske retningslinjersom også viser hvilke tiltak som igangsettes for å rekruttere fagfolk/-kompetanse, samt en plan for å redusere sykefraværet i sektoren.

5\. Helse- og velferdsplanen må forankres i kommunedirektørens ledergruppe og være et prioritert tema i framtidige dialogmøter med hensikt å drøfte de politiske aspekt i planen.

6\. Det må opprettes «Brukerutvalg» i omsorgssektoren. «Brukerutvalget» skal behandle og gi råd i saker som vedrører tjenestens kvalitet og innhold og vær et rådgivende organ for å medvirke til forbedring og kvalitetsutvikling.Brukermedvirkning vil være en styrke for all planlegging i kommunen og må implementeres i hele organisasjonen. Det vil være med å skape forståelse for planer og virkningen av disse.

Uttalelse til Hustadvika kommunes forslag til Helse- og velferdsplan 2022-2034

Pensjonistforbundet Akershus

Samarbeidsutvalget er et rådgivende utvalg som tar opp de sakene som lokalforeningene eller samarbeidsutvalget selv mener det er aktuelt å ta opp. Leder i utvalget, Kari Firveld fra Frogner PF, har sammen med resten av Samarbeidsutvalget, oppnådd sine ambisjoner om Alliansebygging opp mot både kommunen og Eldrerådet.

Det er nylig gjennomført et møte hvor Kari Firveld og Anny Lunde fra Fet PF møtte på vegne av Samarbeidsutvalget. Åtte representanter fra Lillestrøm kommune, avdeling Helse og mestring med direktør Bjørg Torill Madsen i spissen, samt eldrerådets leder Bente Torgersen, har uttrykt entusiasme for samarbeidsutvalgets arbeid. Det er også avtalt nye møter!

Pilotprosjektet er nylig evaluert og utvalgets veileder fra Pensjonistforbundet, Inger-Marie Stokker berømmer innsatsen!

Inger-Marie Stokker   Foto: Pensjonistforbundet

stokker

Samarbeidsutvalget Lillestrøm   - en suksess

– Dette blir fantastisk! Frivillighetens år gir oss muligheten til å vise fram bredden i vårt arbeid. Vi er opptatt av at mennesker i alle aldre skal kunne leve gode liv, hele livet. Sykkelturen 2022, fra nord til sør i landet vårt, forener aktivitet og frivillighet på en glimrende måte, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Han skal på vegne av Pensjonistforbundet sykle i mål når Sykkelturen 2022 ankommer Arendal 15. august, nesten tre måneder etter startskuddet på Nordkapp 21. mai. På Nordkapp er det lagt opp til et bredt og storstilt åpningsprogram. 

## Pensjonistforbundets sykkel

Pensjonistforbundet og medlemsmagasinet Pensjonisten trår til med egen sykkel i Sykkelturen 2022.

**Sykkelen skal brukes av Pensjonistforbundets medlemmer i lag og foreninger på de 72 etappene og 1632 kilometerne som skal sykles.**

Hver etappe er delt opp i deletapper, nærmere 300 totalt, på kryss og tvers i alle nåværende fylker i landet. Underveis er det lagt inn flere transportetapper.

– Selve målet med Sykkelturen 2022 er å vise frem frivilligheten, med søkelys på å skape gode, inkluderende lokalsamfunn. Alle i Norge inviteres til å delta langs sykkelruta. Enten ved å sykle selv, eller heie langs sykkelruta. I tillegg skjer det mange gøye aktiviteter du kan være med på uten sykkel, i alle fylker, forteller prosjektleder, Jorunn Sagen Olsen.

## Hjemmeside

På [Sykkelturen 2022 sin hjemmeside](https://sykkelturen2022.no)  ligger ruta gjennom fylkene.

**Man kan klikke på sitt fylke for ytterligere informasjon. Her ligger datoer, start og mål for de ulike etappene i fylket, antall kilometer og antall deletapper.** 

– Klikker man seg videre på den enkelte etappen i fylket får man ytterligere informasjon om deletapper, hva som skjer langs ruta og andre hendelser. Oversikten oppdateres fortløpende så det kan være greit å klikke seg inn med jevne mellomrom, stadig nye ting kommer til, opplyser prosjektleder Grethe Fladmark, som er Pensjonistforbundets representant i styringsgruppen for prosjektet.

## Stort engasjement

Engasjementet er stort i det nasjonale nettverket for sykkelturen. Alle frivillige og ansatte i frivilligsentraler, frivillige organisasjoner, kommuner og næringsliv er invitert til å bidra i dette første nasjonale samskapingsprosjektet. Den kjente syklisten Dag Otto Lauritzen fra Grimstad er dessuten en av flere stolte ambassadører. 

Sykkelturen 2022 engasjerer også over landegrensene. Den danske organisasjonen Cycling Without Age (CWA) engasjerte seg tidlig i prosjektet, og har i det foregående året jobbet i nasjonale arbeidsgrupper for gjennomføring og organisering av sykkelturen.

\- Sykkelturen 2022 er et ambisiøst prosjekt, som takket være alle de frivillige som gjør en kjempeinnsats, lar seg gjennomføre, sier ambassadør Louise Bang Jespersen ved den danske ambassaden i Oslo. Hun gleder seg stort til å delta, blant annet på den første etappen mellom Nordkapp og Honningsvåg 21. mai.

Sykkeltur fra Nordkapp til Arendal

En fersk rapport NyAnalyse har utarbeidet på oppdrag fra Senteret for et aldersvennlig Norge, viser at norske pensjonisters frivillige innsats er verdt 29 milliarder kroner for samfunnet hvert år.

Rapporten er en oppdatering av utredningen som ble gjennomført for Statens seniorråd i 2016/2017, og bygger på nye datakilder for befolkningsframskrivinger, årsverk, verdibidrag og lønnskostnader.

Pensjonistene leverte på ett år 15.500 årsverk knyttet til lag, organisasjoner og frivilligsentraler, mens de la ned 36.200 årsverk på uformelt, frivillig engasjement.

  

## Håper innsatsen krones

– Vi skal være stolte av den frivilliginnsats som pensjonister bidrar med til felleskapet. Jeg håper virkelig storting og regjering biter seg merke i den formidable innsatsen og «kroner» dette med å gi alderspensjonister det har rettmessig krav på i trygdeoppgjøret til våren, sier generalsekretær Harald Olimb Noman i den kommentar til rapporten.

Formell frivillig innsats involverer aktivitet som er tilrettelagt gjennom formelle kanaler som organisasjoner, frivillighetssentraler, lag og lignende.

**Denne timebruken utgjorde totalt i overkant av 26 millioner timer i 2019, eller omtrent 15.500 årsverk.**

Uformell frivillig innsats omhandler aktiviteter som skjer direkte, uten en organisasjon eller tilsvarende formell kanal som tilrettelegger. Uformell frivillig aktivitet innebærer deriblant regelmessig hjelp til personer utenfor egen husholdning som eksempelvis venner, naboer eller bekjente.

**Her anslås at den totale timebruken befinner seg på ca. 61,5 millioner timer i 2019. Dette tilsvarer om lag 36.200 årsverk.**

  

## Økning på 6000 årsverk på tre år

I «Frivillighetsbarometeret 2015» kommer det frem at det ble gjennomført mest frivillig arbeid fra personer over 60 år. 17 prosent av seniorene deltok i formelt frivillig arbeid mellom 5 og 10 timer hver måned. Videre deltok 14 prosent i formell frivillig aktivitet over 10 timer hver måned.

Tallene fra 2019 utgjør 6000 flere årsverk og et hopp på nærmere 4 milliarder kroner sammenlignet med tallene fra 2016, som NyAnalyse den gang utarbeidet for Statens seniorråd. Den nye rapporten baserer seg på tall fra 2019 på grunn av begrensningene som følge av pandemien i 2020 og 2021.

  

## Fortsetter å øke også i fremtiden

I årene som kommer vil vi ifølge SSB få et gradvis aldrende samfunn, der befolkningsandelen på 60 år og eldre stiger sammenlignet med andelen på 0 til 59 år. Den eldste aldersgruppen forventes å stige til ca. 1,4 millioner mennesker (13 prosent) frem til 2025, og deretter til om lag 1,7 millioner personer (26 prosent) i 2035. Ti år senere, i 2045, forventer SSB i sitt middelalternativ at andelen personer over 60 år vil stige med 51 prosent sammenlignet med 2019, og dermed utgjøre over 1,8 millioner personer.

Beregningene fra NyAnalyse viser at bidraget fra pensjonistene vil øke kraftig de neste årene. Det samlede verdibidraget kan nesten dobles, og dermed utgjøre ca. 54 milliarder kroner i 2035. 

  

## Sparer samfunnet for milliarder

− Vi må legge vekk tanken om at flere eldre kun byr på utfordringer og økte kostnader, eller at eldre i hovedsak er mottakere av frivillig innsats. Flere aktive eldre betyr muligheter, og at de bruker så store deler av tiden sin på frivillighet sparer samfunnet for milliarder, [understreker Wenche Halsen i Senteret for et aldersvennlig Norge](https://www.aldersvennlig.no/2022/02/22/ny-rapport-pensjonistenes-innsats-er-verdt-milliarder/).

Også kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) ser verdiene i innsatsen til pensjonistene.

– Pensjonistene er en fantastisk verdifull ressurs i frivilligheten rundt omkring i hele landet. Deres innsats er et sentralt bidrag til å skape møteplasser, inkludering og deltakelse i små og store lokalsamfunn. Det fine med frivilligheten er at den gir noe både til de som utfører den, de som oppsøker frivillige tilbud, og ikke minst til storsamfunnet, sier Trettebergstuen.

  

## Frivillighet

Frivillig arbeid defineres som **_«ikke-obligatorisk arbeid, som en person bruker på å utføre en eller flere aktiviteter – enten gjennom en organisasjon eller direkte overfor andre utenfor egen husholdning – uten å ta betalt»._**

• Formell frivillig innsats omhandler aktiviteter som er som skjer gjennom formelle organisasjoner, lag eller liknende.

• Uformell frivillig innsats omhandler aktiviteter som personer deltar direkte i uten en formell organisasjon som bindeledd mellom aktiviteten og personen som utfører den.

Uformell omsorg er omsorg til ektefelle/samboer eller nære slektninger, og inngår ikke i uformell frivillig innsats.

Håper Stortinget og regjeringen biter seg merke i den formidable innsatsen

Pensjonistforbundet skal rekruttere 400 teknologiambassadører, minst en i hver kommune, som kan fremme velferdsteknologi og digitale løsninger.

I stor grad handler oppgaven om å være et bindeledd mellom eldreråd, kommune og lag/forening, samt å gi informasjon og folkeopplysning og spre positivitet rundt utviklingen.

Se filmen som forteller mer om hva det vil si å være en velferdsteknologiambassadør:

– Vi har skolert nær 150 til nå, og har 200 plasser for kursing våren 2022. Vi trenger ambassadører som både skal ha en rolle opp mot landets kommuner, og ikke minst være med å trygge hverdagen for helt vanlige pensjonister, forteller Unni Olimb Norman.

Hun er prosjektleder i Pensjonistforbundet, ansatt for å jobbe nettopp med rekruttering av ambassadører til velferdsteknologiområdet.

Er du engasjert og ønsker å bidra med meningsfylt frivillighetsarbeid, så ta kontakt.

Du vil få opplæring i tillegg til at du hele tiden har et støtteapparat rundt deg. Vil du vite mer før du bestemmer deg kan du også ringe Unni på telefon 97610934.

Du kan også ta kontakt med Unni på e-post [unni.olimb.norman@pensjonistforbundet.no](mailto:unni.olimb.norman@pensjonistforbundet.no)

  

## Velferdsteknologi

Mange kan få en mye bedre hverdag ved å benytte seg av hjelpemidler som tilbys innenfor alle grener og områder av livet, og som kan gjøre hverdagen og livet mye enklere.

Denne typen hjelpemidler blir ofte betegnet som velferdsteknologi.

Med det menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet.

Begrepet velferdsteknologi er, ifølge Unni Olimb Norman, videre enn de fleste tror:

– Briller er jo velferdsteknologi, så det handler ikke kun om det digitale.

Velferdsteknologi er hjelpemidler som gjør at du fungerer godt i hverdagen, og dermed skaper et aldersvennlig samfunn, det vil si et samfunn for alle.

Hun understreker at velferdsteknologiambassadører skal være pådrivere i sine kommuner for å sikre at brukernes behov og stemme blir hørt. Ofte er det leverandøren av teknologi og kommunene som legger premissene, og resultatet blir langt fra optimalt.

Vi trenger fremdeles gode ambassadører 

Fylkestinget i Innlandet fylkeskommune vedtok i desember å ha folkeavstemning i spørsmålet om oppløsning av fylket for å gå tilbake til Hedmark og Oppland. Før saken skal behandles i fylkestinget i februar, skal den rådgivende folkeavstemningen være gjennomført.

**Valgstyret i Innlandet har vedtatt at** [**folkeavstemningen om Innlandets fremtid kun skal foregå digitalt**](https://innlandetfylke.no/nyheter-forsiden/folkeavstemningen-blir-heldigital.36552.aspx)**.** 

De viser i sitt vedtak til smittefare og kapasitetsproblemer. Prognoser for koronapandemien tilsier en smittetopp i midten av januar, og statsforvalteren anbefaler derfor at folk ikke samles i stemmelokaler. Flere kommuner har også gitt tilbakemelding om at de ikke har kapasitet til å gjennomføre fysisk folkeavstemning med papirstemmesedler, noe som er kommunenes ansvar.

## I strid med viktige prinsipper

Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen mener at vedtaket fra Innlandet strider både mot prinsippet om frie og hemmelige valg, og mot prinsippet om at valg skal være likt tilgjengelig for alle velgere. 

– I verste fall er vedtaket aldersdiskriminerende, sier Davidsen. 

14 prosent av nordmenn over 16 år, er ikke-digitale. Det kan bety at om lag 30.000 eldre i Innlandet ikke kan avgi elektronisk stemme uten hjelp. I vedtaket fra Innlandet heter det at fylkeskommunedirektøren skal jobbe med en felles mal for hvordan fylkeskommunen og kommunene skal jobbe sammen for følge opp de som mangler digital kompetanse eller som ikke har nettilgang.

– Om et flertall velger å stemme elektronisk hjemmefra, så er det intet i veien for å tilby Innlandets ikke-digitale brukere en trygg og tradisjonell avstemning. Trippelvaksinerte eldre kan trygt avgi stemme i et fysisk valglokale, sier Davidsen.

## Regjeringen må kompensere kostnadene

Pensjonistforbundet mener ingen av begrunnelsene for heldigital avstemning er tilstrekkelige til å avvike så sterkt fra prinsippene, som fylkeskommunen her legger opp til.

– Det er i alles interesse med høyest mulig valgdeltakelse. Da kan ikke kommunenes ressurser bli avgjørende. Vi minner derfor om at regjeringen gjentatte ganger har lovet å kompensere fylkenes kostnader ved en eventuell oppløsning av regionene. Å avholde folkeavstemninger på en forsvarlig måte, er åpenbart en slik kostnad. 

[I et debattinnlegg i Ringsaker Blad](https://www.ringsaker-blad.no/uttalelse-til-beslutningen-om-a-gjennomfore-vedtatt-folkeavstemning-elektronisk/o/5-79-476505) ber også Pensjonistforbundet Hedmark innstendig om at beslutningen revurderes og at det legges opp til løsninger som sidestiller alle og ikke utelukker noen.

– Mange eldre vil med en slik løsning være forhindret fra å få si sin mening i dette spørsmålet, skriver fylkesleder Jan Tyriberget i innlegget.

  

**Seks grunner til at Pensjonistforbundet krever fysisk folkeavstemning:**

  

## 1\. Elektronisk stemmegivning kan ikke garantere frie og hemmelige valg

Hovedårsaken til at man har valg i fysiske valglokaler, er å opprettholde prinsippet om frie og hemmelige valg. I et valgavlukke kan ikke noen andre påvirke eller kontrollere stemmegivningen. Ved elektroniske valg – selv ved bruk av BankID – er det alltid en fare for at andre kan påvirke eller kontrollere stemmegivningen, fordi man kan jo aldri kontrollere hva som skjer i folks private hjem.

## 2\. Personvernet ivaretas ikke for ikke-digitale brukere

Det er en uting at velgere som ikke selv kan stemme elektronisk må gi andre innsyn i BankID eller tilsvarende personvernsensitive opplysninger. Det eneste gode alternativet for de som ikke kan stemme elektronisk, er derfor å stemme analogt i et valgavlukke. 

## 3\. Fysiske valg gir høyest legitimitet

For å komme nærmest idealet om frie og hemmelige valg, så er det beste at alle avgir stemme i et valgavlukke, skjermet for andres kontroll og påvirkning. Det er derfor dette er «normalen» ved norske valg. Det gir valgresultatet høyest mulig legitimitet.

## 4\. Ikke tråd med valglovens intensjoner

Folkeavstemninger er ikke omfattet av valgloven. De er ikke valg, men kun rådgivende for folkevalgte fora som til slutt fatter vedtak.

Kommunene bestemmer hvordan den praktiske gjennomføringen av folkeavstemningen skal organiseres, men oppfordres av KMD til å ha en gjennomføring som ivaretar valglovens intensjoner og regler. Det innebærer at alle skal ha lik adgang til å stemme. Det hensynet ivaretas ikke når hovedløsningen er elektronisk stemmegivning i eget hjem.

## 5\. Pandemi og kapasitetsproblemer er ikke grunner gode nok

Antallet dobbelt- og trippelvaksinerte er høyere i dag enn det var ved valget i september 2021. Det valget ble gjennomført på ordinært vis, der man fulgte valgloven.

Valgdeltakelsen ble like høy som ved forrige valg, og resultatet ble tilsvarende legitimt. 

Mens stortingsvalget 2021 strakk seg for å opprettholde prinsippet om frie og hemmelige, samt tilgjengelige valg, midt i pandemien, bruker derimot Innlandets avstemning i 2022 pandemien og kapasitetsproblemer som en unnskyldning til å gjennomføre en avstemning, der de vet at enkelte gruppers valgdeltakelse blir lavere enn ved et ordinært valg, slik at resultatet får lavere legitimitet. 

## 6\. Ikke-digitale brukere kan ikke stemme elektronisk

Litt over 600.000 personer, eller 14 prosent av nordmenn fra 16 år og oppover, er ikke-digitale. Mer enn halvparten av disse er eldre. Og Innlandet har en høyere andel eldre enn andre fylkeskommuner. Nesten 75.000 personer er over 67 år i Innlandet. Det kan bety at om lag 30.000 eldre ikke kan avgi elektronisk stemme uten hjelp, eller i det hele tatt. Dette innebærer at hensynet til representativitet ikke ivaretas i tilstrekkelig grad. Det er diskriminerende, vil gi lavere valgdeltakelse og påvirke resultatet og dets legitimitet.

Mange eldre vil være forhindret fra å si sin mening

Pensjonistforbundet ble stiftet i 1951 for å kjempe for alderspensjonister og trygdedes kår. Pensjonistforbundet er en partipolitisk uavhengig landsomfattende organisasjon. Formålet er å samle alle pensjonister i ett forbund for dermed å stå sterkere sammen. Pensjonistforbundet skal ivareta medlemmenes sosiale, økonomiske, helsepolitiske og kulturelle interesser. Pensjonistforbundet er bygget opp organisatorisk og delt opp fylke-/regioner og lokalforeninger.

 Helseutvalget Pensjonistforbundet Akershus skal medvirke til at helsepolitiske program bli gjennomført i vårt fylke. Helseutvalget er et rådgivende utvalg for styret og avgir sine uttalelser og rapporter til dette.

# Pensjonistforbundet Akershus søker nå

## **Tillitsvalgt i Helseutvalget**

Vi søker deg som har innsikt og kanskje faglig kompetanse innenfor helse og kommunale prosesser.

Vi søker deg som har tid og engasjement til å bidra til at Helseutvalget følger opp aktivitetsplan og innspill fra lokalforeninger. 

## Noen eksempler av oppgaver kan være:

*   Juridiske rettigheter for eldre i omsorgsbolig og institusjon
*   Ernæring
*   Aktivitet
*   Samarbeid med eldreråd og relevante avdelinger i kommune
*   Publikasjoner
*   Psykisk helse for eldre

For mer informasjon kontakt leder for Helseutvalget John Granly, på mobil 465 02 787, eller send mail til [john@eidsvold.no](mailto:john@eidsvold.no) fortløpende.

Helseutvalget Akershus - søker medlemmer

Kommunereformen som ble vedtatt av Stortinget i 2015, hvor flere små kommuner slo seg sammen til større kommuner, aktualiserte behovet for et samarbeidsutvalg i Pensjonistforbundet. Samarbeidsutvalget skal være en arena for å kunne ta opp og diskutere eldrepolitiske saker. 

– Kommunereformen i tillegg til kvalitetsreformen «Leve hele livet» har bidratt til at det er veldig aktuelt med å etablere samarbeidsutvalg i de kommunene der Pensjonistforbundet har flere lokalforeninger, opplyser sentralstyremedlem Inger-Marie Stokker. 

## Veiledningshefte

Sammen med sentralstyremedlem Bjørn Egeli, har Stokker ledet et sentralt pilotprosjekt og utarbeidet et veiledningshefte for samarbeidsutvalg.

– Et godt eksempel er den nye Lillestrøm kommune som ble dannet 1. januar 2020 ved sammenslåing av Fet, Skedsmo og Sørum kommuner. I nye Lillestrøm kommune har Pensjonistforbundet åtte lokalforeninger. Vi ser det som viktig at lokalforeningene står samlet om innspillene til eldrerådet og kommunen om saker som gjelder eldrepolitikken i kommunen. Samarbeidsutvalget vil være talerøret for lokalforeningene inn mot kommunene, sier Stokker, og legger til:

– Vi har utarbeidet et veiledningshefte som skal bidra til samspill og kommunikasjon mellom mennesker med ønske om å skape inspirasjon og motivasjon for å nå et mål.

I veiledningsheftet heter det at samarbeidsutvalget skal tydeliggjøre, styrke og synliggjøre Pensjonistforbundets eldrepolitikk på lokalt nivå og legge til rette for at medlemmer og andre som er opptatt av eldrepolitiske aktiviteter eller diskusjoner kan møtes.

Veiledningsheftet kan lastes ned nederst i denne artikkelen.

## Arena for eldrepolitiske saker

Samarbeidsutvalget bør søke å ha temaer og innhold på sine møter som også kan tiltrekke seg andre interesserte frivillige organisasjoner til samarbeid.

Samarbeidsutvalget skal være en arena for samarbeid mellom Pensjonistforbundets lokalforeninger i kommunen og organisasjoner som er kollektivt tilsluttet Pensjonistforbundet. Samarbeidsutvalget skal ta opp og diskutere eldrepoliske saker og være lokalforeningenes og de eldres talerør inn mot kommunen, både gjennom eldrerådet og direkte mot lokalpolitikere og administrasjon. Samarbeidsutvalget er et rådgivende utvalg som tar opp de sakene som lokalforeningene eller samarbeidsutvalget selv mener det er aktuelt å ta opp.

Utvalget kan planlegge og arrangere felles temamøter og sosiale aktiviteter.

## Påvirke utvikling i kommunene

Sentralstyret har vært og er styringsgruppa i etableringen av samarbeidsutvalgene. Inger-Marie Stokkers oppgave er å planlegge, koordinere og lede aktiviteter og tiltak som bidrar til at vi kommer fram til målet om et tettere samarbeid på alle nivåer.

– Mange lokale pensjonistforeninger samarbeider allerede mye, men det er som oftest på områder av sosiale aktiviteter. Det er selvsagt viktig, men skal vi kunne påvirke utvikling i kommunene, trenger vi i tillegg arenaer hvor vi kan diskutere og ta opp faglige, poliske spørsmål som vi kan spille inn til eldrerådene og kommunene.

_– Har det vært noen utfordringer i den jobben dere har gjort?_ 

– Den største utfordringen er å selge inn behovet. Det vil si, å selge inn forståelsen for forskjellen på eldreråd og samarbeidsutvalg. Mange av medlemmene som sitter i eldreråd er spilt inn fra pensjonistforeningenes lokalforeninger for å ivareta våre interesser der. Det er viktig å få fram at samarbeidsutvalgene er pensjonistforeningenes egne rådgivende organ, mens eldrerådene er kommunens rådgivende organ. 

– En annen utfordring er å finne aktuelle personer som kunne tenke seg å ta på seg oppgaven som leder av samarbeidsutvalget. Det vil si, å være en form for koordinator for samhandling og oppfølging av oppgaver og temaer som lokalforeningene spiller inn.

## Pilotprosjekter

– Vi har i en periode nå valgt ut tre geografiske områder hvor det er etablert samarbeidsutvalg, sier Inger-Marie Stokker.

Det er i:

• PF Akershus fylke og Lillestrøm kommune med 8 lokalforeninger

• PF Trøndelag fylke og Orkland kommune med 5 lokalforeninger

• PF Østfold fylke og Indre Østfold kommune med 4 lokalforeninger

– Vi vil jobbe videre med pilotene fram til sommeren 2022 for å få en sterkere forankring og høste enda flere erfaringer. Erfaringene fra dette arbeidet tar vi med oss i det videre arbeidet.

## Enda sterkere, synligere og tydeligere

_– Hva håper vi skal bli merkbart annerledes og bedre når vi får i gang samarbeidsutvalgene?_ 

– Vi tror at Pensjonistforbundet blir enda sterkere, synligere og tydeligere med sterke og solide samarbeidsutvalg. Vi opplever at de eldre ikke blir hørt i saker som angår dem, og er frustrert over utviklingen i mange kommuner. Mange kommuner har satt i gang og jobber stort med reformen Leve hele livet, mens andre ikke har kommet i gang. Det er viktig at vi følger med på utviklingen, følger med på hvilke tilbud og tjenester kommunene gir, sier Stokker.

  

_(Artikkelen fortsetter under illustrasjonen.)_

Samarbeidsutvalg illustrasjon

1. Flere lokalforeninger i en kommune
2. Behov for tettere samarbeid på lokalt nivå
3. Ha et talerør – samlet stemme mot kommunen 
4. Representerer mange medlemmer i kommunen
5. Tydeliggjøre, styrke og synliggjøre Pensjonistforbundets eldrepolitikk på lokalt nivå
6. Utviklingen i kommunene – ny kommunelov 
7. Kommunesammenslåinger
8. Kvalitetsreformen for eldre «Leve hele livet»
9. Mer penger til kommunene 
10. Kommunene får mer og mer ansvar
11. I kommuner hvor vi har bare ett lokallag, ser vi også for oss samarbeid med andre organisasjoner, som fagorganisasjoner, LHL, Røde Kors osv. 

Hvorfor vi mener at samarbeidsutvalg er aktuelt:

FAKTA:

– Vi håper og har et stort ønske om at samarbeidsutvalgene blir en felles arena for lokalforeningene om saker som er av felles interesse for våre medlemmer og at slike saker sendes via samarbeidsutvalget før de går til kommunen. Samarbeidsutvalget vil være talerøret inn mot kommunene. Samarbeidsutvalget kan invitere til åpne møter og samarbeide med andre frivillige organisasjoner i kommunen på områder av felles interesse. 

_– Hvor er det vi må gjøre en innsats fremover for at dette skal bli en suksess? Hva tenker du kan bli utfordringene?_

– Utfordringen er å finne og treffe de riktige folka som er villige til jobbe for helheten inn mot kommunen. Det mangler ikke på oppgaver, oppgavene står i kø, vi må bare ikke gape over for mange samtidig. Vi må finne de oppgavene som gir å tydelige og gode resultater raskt. Vi må jobbe systematisk over tid – det tar tid å bygge opp gode samarbeidsutvalg, sier Stokker, og legger til:

– Etablering av samarbeidsutvalg er frivillig. Men dersom vi mener at dette kan være et nyttig verktøy eller modell å bruke, så må vi alle ta et ansvar for å få det til.

Veiledningshefte Samarbeidsutvalg BOK.pdf

Veiledningshefte Samarbeidsutvalg NYN.pdf

Vedlegg

Vil være et talerør inn mot kommunene

Arbeids- og sosialminister Hadia Tajik møtte i dag landets pensjonistorganisasjoner, med Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene som den desidert største. Til stede i møtet, som foregikk på Teams, var både forbundsleder Jan Davidsen og generalsekretær Harald Norman fra Pensjonistforbundet.

## Medbestemmelse

Statsråden trakk fram den nye forhandlingsretten som er innført, som ikke berører størrelsen på pensjon, men som skal handle om andre saker som er viktige for pensjonistene. 

Den nye regjeringen vil doble antall møter med pensjonistorganisasjonene fra to til fire i forbindelse med kommende statsbudsjetter, for å gi en mer reell innflytelse i budsjettprosessene. Hun fremhevet at regjeringen vil stille med representanter fra alle berørte departementer i møtene. Hun vil endre samarbeidsformen for å styrke samarbeidet. Hun informerte om at ny lovproposisjon om regulering av pensjon vil bli lagt fram for kongen i statsråd.

Forbundsleder Jan Davidsen fikk lagt frem Pensjonistforbundets syn på arbeidet med statsbudsjettet overfor ministeren:

– Vi er nå en million alderspensjonister, vi blir stadig flere og lever lenger. Det er derfor viktig å ivareta pensjonistenes muligheter for medbestemmelse, ikke minst med tanke på dem som har minst. Et av Pensjonistforbundets viktigste krav er derfor fremdeles forhandlingsrett på løpende pensjon fra folketrygden, for å kunne drive fordelingspolitikk. 

Pensjonistforbundet er glade for at det innføres en form for forhandlingsrett, at vi kommer et stykke på veien, men vårt krav går lenger. 

## Minstepensjon

– Vi er opptatt av minstepensjonen. Det er ikke akseptabelt at et av verdens rikeste land har en minstepensjon som ligger under EUs fattigdomsgrense. 

– At regjeringen har innført pensjon fra første krone er bra, men de som er pensjonister i dag, har ikke fått nyte godt av dette. Dette rammer særlig mange kvinner.

_(Artikkelen fortsetter under bildet.)_

Møtet mellom statsråden og pensjonistorganisasjonene foregikk på Teams på grunn av covidsituasjonen. (Skjermdump)

PS_2 (2)

## Kommuneøkonomi, helse og ensomhet

Pensjonistforbundet er opptatt av at kommuneøkonomien må få et løft. 

– Vi ser at sykehjemsplasser legges ned, til tross for økende behov, og at kommunene stadig pålegges flere oppgaver innen pleie- og omsorg, blant annet som en følge av samhandlingsreformen.

Pensjonistforbundet håper på et samarbeid med regjeringen for å fortsette arbeidet mot ensomhet og utenforskap blant eldre, her gjør både vi og andre organisasjoner en god innsats, som vi håper kan fortsette med de ressurser som er nødvendig. 

– Tannhelse må inn under egenandelsordningen – vi vet at god tannhelse har stor betydning for livskvalitet og helse.

## Digitalisering

– Det må gjøres et skikkelig løft innen digital opplæring av eldre, noe vi vil bidra til. Det er et problem at 600.000 personer har liten eller ingen digital kompetanse. Det må settes av mer ressurser, for å gi flere mennesker mulighet til opplæring. Vi er samtidig opptatt av å ivareta de analoge, som skal leve livene sine i et samfunn som blir stadig mer digitalisert. 

Davidsen minnet til slutt om [de fire kravene Pensjonistforbundet kom med under trygdeoppgjøret](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/n%C3%A5-legger-vi-frem-kravene-v%C3%A5re), som omhandlet andre saker av betydning for eldre – og ber den nye regjeringen følge opp disse. 

Statssekretær Ellen Moen Rønning-Arnesen fra Helse- og omsorgsdepartementet, var også til stede i møtet. Hun nevnte særlig kommunenes utfordringer i møte med en aldrende befolkning, eldres sosiale behov og nødvendigheten av en aldersvennlig og omsorgsfull digitalisering.

## Dette krever vi

Dette er de seks kravene Pensjonistforbundet/SAKO stiller til statsbudsjettet 2023:

*   **Krav 1: Forhandlingsrett i trygdeoppgjøret** 
*   **Krav 2: Økt minstepensjon - Et krafttak for dem som har minst**
*   **Krav 3: Styrking av kommuneøkonomien** 
*   **Krav 4: Midler til å bekjempe ensomhet blant eldre** 
*   **Krav 5: Tannhelse må bli en del av egenandelsordningen** 
*   **Krav 6: Digital opplæring av eldre** 

Du kan lese mer om vår begrunnelse for hvert av kravene ved å laste ned vedlegget (Word) under:

Last ned Pensjonistforbundet/SAKO sine krav til statsbudsjettet 2023.

Krav til statsbudsjettet 2023 - Pensjonistforbundet.docx

Vi har lagt frem våre krav til statsbudsjettet for 2023

Pensjonistforbundet Vestfold har lagd en veileder (PDF) på åtte sider, som hjelper eldre mennesker å finne fram i kommunale helse- og omsorgstjenester.

\- Mange eldre synes det er vanskelig å finne fram når de har behov for helse og omsorgs-hjelp fra kommunen. Dette en veileder til dem, opplyser Ove Gran, leder for Helseutvalget i Vestfold.

Veilederen gir deg en råd om hvordan du skal gå fram når du får behov for hjelp fra kommunen. Hva er viktig å tenke igjennom i møte med kommunen og hvilken rolle har pårørende.

  

## Brukermedvirkning

Det er brukerne selv som har tatt initiativ til å lage denne veilederen og vil bidra med å spre den til folk i gamle Vestfold fylke. Pensjonistforbundet vestfold har bestilt 10.000 eksemplarer som skal deles ut i fylket.

Veilederen er i utgangspunktet beregnet på gamle i Vestfold fylkeskommune med 19 lokalforeninger, seks kommuner og Pasient- og Brukerombudet i Vestfold.

Veilederen utformet slik at den kan benyttes i hele landet dersom ønskelig, men baksiden inneholder kontaktinformasjon for de seks kommunene i gamle Vestfold fylke.

**Du kan laste ned veilederen her:**

Veilederen_Hvordan_finne_fram_når_du_trenger_hjelp_fra_kommunen.pdf

## Kortfilm

I tillegg til brosjyren, er det blitt produsert en film som viser et tenkt eksempel fra et pensjonistektepar som har behov for hjelp fra kommunen.

Det er Erik Jacobsen som har produsert filmen, mens Kirsten Stephanie Wiig og Hans Anton Fagerlie spiller ekteparet som trekker på årene og opplever at både hus, hage og en brukket arm blir litt for mye å hanskes med. Marit Gulli Skaug spiller kommunens representant.

Denne korte filmen «Et møte med hjelpeapparatet» (10:51) kan du se her:

Regissør Erik Jacobsen og skuespillerne forbereder en scene i filmen.

Foto Simen 02

Filmen er også tilgjengelig på YouTube. [Du finner den her](https://youtu.be/gabHWCDeC58).

##   

## Rød løper

Både PDF-veilederen og filmen ble presentert i Færder bibliotek den 25. november 2021. Der var det premierefest på rød løper.

Bilder fra arrangementet ser du her (foto: Erik Jacobsen):

IMG_0372

Pa╠è biblioteket 02

Pa╠è bilbioteket 01

Skuespillerne m pris

Et enklere møte med hjelpeapparatet

Det var rådgiver Margrethe Gaassand som representerte Pensjonistforbundet i den muntlige høringsrunden tirsdag 9. november, da forbundsleder Jan Davidsen satt fast i flytrafikken på Gardermoen.

Høringen i Kommunal- og forvaltningskomiteen handlet om statsbudsjettet for 2022, og det var særlig tilleggsproposisjonen fra den nye Ap/Sp-regjeringen Pensjonistforbundet valgte å adressere i denne stortingshøringen.

Temaene vi tok opp med komiteen var kommuneøkonomi, fastlegeordningen, strømpriser og trygghetsboliger.

Opptak fra vårt innspill kan sees nederst i denne artikkelen.

## Kommuneøkonomi

Regjeringen foreslår å øke realveksten i kommunesektorens frie inntekter med 2,5 mrd. kroner sammenlignet med Regjeringen Solberg sitt forslag. Samlet gir dette en vekst på 4,5 mrd. kroner i 2022. Det vil øke kommunesektorens evne til å løse viktige samfunnsoppgaver, for eksempel innenfor barnehager, utdanning, helse, omsorg og samferdsel.  

Regjeringen foreslår at økningen fordeles med henholdsvis 2 mrd. kroner til kommunene og 500 mill. kroner til fylkeskommunene. Regjeringen foreslår også 300 mill. kroner til å reversere Solberg-regjeringens forslag om økt innslagspunkt på 50.000 kroner for ressurskrevende tjenester i kommunene. 

– **Som representanter for mer enn 250.000 eldre, vil vi rette særlig oppmerksomhet mot hvordan svak kommuneøkonomi går utover de svakeste eldre.** **Det er kommunene som har det overordnede ansvaret for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester til dem som oppholder seg i kommunen.**

Det er behov for å bygge omsorgsboliger og sykehjem, og utdanne og rekruttere helse- og sosialarbeidere. Kommunene må gis økonomisk handlekraft til å utvide kapasiteten og sikre forsvarlige tjenester til sine eldre. Solberg-regjeringens budsjett styrker ikke kommuneøkonomien slik eldreomsorgen er helt avhengig av.

Vi er glade for at man i tilleggsproposisjonen øker bevilgningen til kommunene som dermed settes bedre i stand til å løse velferdsoppgaver og gi forsvarlige helse- og omsorgstjenester til innbyggerne. Vi forventer at kommunene nå lytter til signalene om at det er et stort behov for økte midler i eldreomsorgen.

**–** **Når det gjelder ordningen med ressurskrevende tjenester er vi glade for at Solberg-regjeringens forslag om innstramming reverseres. Dette kan også komme eldre** **indirekte** **til gode gjennom styrkede kommunebudsjetter. Vårt krav er** **imidlertid** **at** **aldersdiskrimineringen opphører og at** **ordningen utvides til å gjelde alle, også de over 67 år.**

## Fastlegeordningen

Fastlegeordningen inngår i det kommunale ansvaret for helse- og omsorgstjenester. Antallet fastlegeavtaler er ikke regulert ved lov eller av sentrale myndigheter. Den enkelte kommune må ansette personell eller inngå det antall driftsavtaler som er nødvendig. Det forutsetter tilstrekkelig økonomi til å møte behovet, samt rekruttering av leger som ønsker å jobbe som fastlege.

Over 120.000 personer er uten fastlege. Høyt arbeidspress fører til høy turnover og lav rekruttering. Legeforeningen uttaler at Solberg-regjeringens budsjettet for 2022 «ikke vil redde fastlegeordningen», samt at «300 millioner til fastlegeordningen er alt for lite i den situasjonen vi står i nå».

Finansieringen av fastlegeordningen må styrkes for å redusere listelengden og arbeidsbelastningen. Det vil stabilisere ordningen og bidra til økt rekruttering**.**

**– Støre- Regjeringen foreslår til sammen 100 mill. kroner i økte bevilgninger til allmennlegetjenesten sammenlignet med Solberg regjeringens forslag. Dette er positivt, men vi vi vil fremheve legeforeningens uttalelse om at dette på ingen måte vil løse krisen i fastlegeordningen, så vi forventer at man følger opp dette i fremtidige budsjetter.**

## Strømpriser

Regjeringen foreslår å redusere el-avgiften med 47 prosent, det vil si 8 øre per kWh i perioden januar til mars og med 1,5 øre per kWh resten av året.

Forslaget vil gi en årlig besparelse på om lag 750 kroner inkludert merverdiavgift for en husholdning med gjennomsnittlig strømforbruk.

**Vi risikerer at strømprisene i vinter vil ligge på det mangedobbelte av normalt nivå. Under slike omstendigheter bør ikke staten kreve ekstra avgift på toppen av de allerede svært høye prisene.**

I perioder med svært høye strømpriser bør det være midlertidige unntak for elavgift og merverdiavgift på strøm inntil et gjennomsnittlig forbruk per husholdning.

**Høye strømpriser rammer spesielt dem med dårlig råd. Pensjonistforbundet mener at en flat avgiftsreduksjon slår feil ut og at man bør differensiere lettelsen slik at tiltaket får en sosial innretning.**

## Trygghetsboliger

Solberg-regjeringen foreslo rett før regjeringsskiftet å gjennomføre en pilot med investeringstilskudd til trygghetsboliger for eldre fra 2022, med en bevilgning på 5,7 mill. kroner og en tilsagnsramme på 57 mill. kroner. Det foreslås nå å reversere dette forslaget, og bevilgningen på posten reduseres med 5,7 mill. kroner. Forslaget om en tilsagnsfullmakt, med samlet ramme på 51,3 mill. kroner, trekkes.

I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at de vil sørge for investeringstilskudd til kommuner for å sikre tilstrekkelig med sykehjemsplasser, trygghetsboliger og heldøgns omsorgsplasser for de som trenger det. Det er også nevnt at regjeringen ønsker å ta initiativ til et eldreboligprogram. 

**Pensjonistforbundet reagerer derfor på denne innstrammingen og merker seg at det ikke er gitt noen begrunnelse for at forslaget reverseres.** 

  

_Under ser du opptak av Pensjonistforbundets innspill til komiteen. Litt munter forvirring i starten da komitelederen forventet å se forbundsleder Jan Davidsen, men rådgiver Margrethe Gaassand tok god kontroll på situasjonen:_

–Aldersdiskrimineringen må opphøre

Kvinesdal Pensjonistforening

Pensjonistforbundet Agder

Kvinesdal tar vare på sine eldre. Respekt, verdighet, livskvalitet, livsglede, mestring og deltakelse var ord som gikk igjen fra både kommuneadministrasjon, politikere og innbyggere. Men vi har utfordringer og da er det viktig vi jobber sammen. Møtet på kulturhuset ga rom for informasjon, visjoner, ønsker og – ikke minst fellesopplevelse: sang.                                                                                                     Helse- og omsorg. Seniorrådgiver Anne Berit Aatland Hansen og enhetsleder Line Daastøl ga en veldig fin og inspirerende gjennomgang av det arbeid som har blitt gjort. Allerede i 2018 vedtok kommunestyret at Kvinesdal skulle være demensvennlig, og som Line så treffende sa «et demensvennlig samfunn er godt for alle. 200 i servicenæringen har blitt opplært til å ta imot demente, for eksempel i butikker. Juni 2021 vedtok kommunestyret plan for arbeidet med Leve hele livet og aldersvennlig samfunn. Det er viktig at dette gjenspeiles i alle kommunens planer, ikke bare for helse- og omsorg. Like viktig er det at teknisk etat og kulturetaten tar med seg dette i sine planer.  Line poengterte at vi må ta ansvar for egen helse så lenge vi kan, være aktive, spise sunt og ikke minst være sosiale. De fleste vil bo hjemme så lenge som mulig, og da kan hjemmesykepleien være en god hjelp. Den dag vi trenger mer hjelp er det plass på heimen om den er i Fjotland, i Liknes eller på Feda. Brukerundersøkelser og brukerråd som består av beboere og pårørende blir tatt med når tjenester evalueres og utvikles. Omsorg skal være personsentret, vi spør den eldre «hva er viktig for deg», ikke «hva vi kan gjøre for deg». Vi ønsker at den eldre skal være så aktiv som mulig, all aktivitet som å pusse tenner, drive med en hobby, være aktiv er en del av hverdagsrehabilitering og gir mestringsfølelse. Alle blir screenet i forhold til vekt og ernæringsstatus, og i Kvinesdal kjenner vi ikke til underernæring slik som vi hører fra andre steder. Kvinesdals bo- og dagsenter er sertifisert som det 13. første Livsgledesykehjem. Ni kriterier skal oppfylles for å oppfylle de sosiale, kulturelle og åndelige behov til beboere.  Musikk, opplevelser, en hånd å holde i kan være et bedre tilbud en medisin i mange situasjoner. Kvinesdal kommune har ikke fått en eneste bot fra sykehus, vi har tatt imot alle pasienter når de er klar for utskriving. Sammenheng mellom tjenestetilbud gir gode pasientforløp. Vi tilbyr avlastning, kurs for pårørende til demente og vi har kreftkoordinator avslutter Line.      Realiteter Kommuneplanlegger Nina Nissestad beskrev situasjonen vi står i. Nå er 3,5 personer i arbeid for hver pensjonist, i 2040 vil det kun være 2 for hver pensjonist. Pr i dag er det 5925 innbyggere i Kvinesdal, det forventes en nedgang frem mot 2040 mens andelen eldre vil øke og flere blir eldre. Boligsituasjonen er i utakt med utviklingen. 96 % av boliger er familieboliger, tomanns hus, rekkehus, men kun 33 % av husholdningene er barnefamilier. Boligbygging nå bør være fokusert på utbygging av mindre og rimelige boliger og det er nødvendig å se på og gjøre endringer i reguleringsplaner og arealplaner. Eldre bør kunne bo i «rullatoravstand» til bank, butikk, lege etc. «Det er planleggingen i dag som bestemmer hvordan vi løser utfordringene» var Ninas budskap. Velferdsteknologi – handler ikke om teknologi, men om mennesker Velferdsteknologi som kan gi den enkelte trygghet er noe av det viktigste vi kan bidra med fortalte Svein Skårdal. Hvis den eldre trenger tilsyn gjennom natten, kanskje 3-4 ganger kan det gjøres på to måter. Hjemmesykepleien kan komme, låse deg inn og den eldre vil helt sikkert bli forstyrret, kanskje han/hun også ligger og venter. Den andre måten er via et kamera, da forstyrres ikke søvnen. Personvern er selvfølgelig ivaretatt understreket Svein.  Det er en stor økonomisk gevinst i å bruke velferdsteknologi, men først og fremst er det en vinn-vinn-vinn-vinn-situasjon: den eldre opplever mestring og trygghet, pårørende er mindre bekymret, det avlaster helsevesenet og kan frigjøre de varme hender og det er god kommuneøkonomi. Utviklingen går fort, vi kjenner alle trygghetsalarmer. De virker kun i hjemmet, er du ute må man bruke GPS. Det er vanskelig å finne frem i jungelen, og derfor bygget kommunen Bolig 2015 i 2012. Den brent ned i 2019, men en ny leilighet er klar til å ta imot deg på KvinaVITA i Liknes. Ta kontakt så kan Svein hjelpe deg. VITA står for Velferd, Innovasjon, Trygghet og Ansvar. Før jul blir det åpen dag med leverandør. Alle er velkomne, vi tilbyr veiledning og hjelp.  Kultur og Frivillighet. Irene Sandtorv, leder av Frivilligsentralen fortalte om alt det kulturen har å tilby. Det er virkelig imponerende. Vi har et flott kulturhus, bibliotek, museer, idrett, kulturskole og ikke minst Frivilligsentralen og Aktivitetssenteret. Eldrekino er noe vi ønsker å starte opp med nå. Mål for aktivitetssenteret er Møte mellom mennesker, og frivillige gjør en kjempe innsats. Mange starter som frivillige og på et tidspunkt trenger de selv hjelp i hverdagen. Frivillighet utgjør 5 årsverk, 9.250 timer og det er imponerende. Irene hadde en klar oppfordring til oss: bli med de unge på BUA, lån utstyr, la de se hva frivillighet er og hvor mye det kan bety for både den som gir og den som får. Vi må ikke miste frivilligheten. De frivillige kan komme med forslag til aktiviteter, og alle er velkomne om det er onsdagskafe med vafler, spill og samvær, gåturer, trim etc. Har du ideer til aktiviteter – kom innen om. Her er det ikke mulig å få med alt som tilbys, se på hjemmesiden. Mange eldre opplever at den digitale verden er vanskelig, hver onsdag og torsdag sitter det en frivillig mellom 12-14 som kan hjelpe deg med smarttelefon, Ipad eller PC.   Ordfører har ordet Per Sverre fortalte at han var stolt av de ansatte, de tillitsvalgte og av politikere som sammen får til urolig mye. Det legges planer frem mot 2040 – men før Per Sverre fortsatte sang vi alle sammen «La oss leve for hverandre».  Kommunen har vedtatt prinsipper som skal ivaretas i alt planarbeid for å sikre alle innbyggere i kommunen gode levekår. Kommunen skal bl.a. jobbe for •	Mangfoldige og inkluderende nærmiljøer •	Møteplasser i offentligheten •	Kulturtilbud og opplevelser •	Planlegge og utvikle et aldersvennlig samfunn •	Bruke nye arbeidsmetoder og bruke teknologi for å levere gode velferdstjenester. Per Sverre mente at det var nødvendig å se på arealplaner og utbygging igjen for å kunne imøtegå behovet for boliger for eldre. Trygge miljøer som er lett tilgjengelige for alle vil være nødvendig for deltakelse i samfunnet. «Ingen skal være ensomme» - vi må gjøre en forskjell og vi klarer det kun sammen. Samfunnsutviklerrolle er viktig, og vi kan alle delta. For hva er en kommune? «Det er okke det». Politikerpanel. Fem kvinnelige representanter fra de politiske partier stilte opp. De takket alle for at det ble arrangert et møte. Vår bestilling til dem var at de skulle se fremover.  Linn Anita Reppen, FRP vil at alle de vedtak som gjøres må tas på bakgrunn av kunnskap vi har om situasjonen og kunnskap fra de ansatte som kjenner utfordringene og mulighetene. FRP ønsker flere institusjonsplasser og eldreboliger. Anne Svindland Eriksen: Høyre er opptatt av livsmestring, livsglede og verdighet. Høyre ønsker et Frivillighetshus med ulike aktiviteter, et hus med hjerterom. Det skal være små samlingssteder utendørs, møteplasser nær der folk bor. Det er vanskelig å få rett personale og vi må derfor utarbeide gode rutiner for rekrutering. slik at i får glade og stolte ansatte.  Trine Nilsen Klungland fra AP utfordret oss: vi må innredde våre liv på hva som kommer, men det trengs flere mindre og billigere boliger i «rullatoravstand». Vi må ha fleksible systemer, behov svinger hele tiden. Dagtilbud og frivilligheten forebygger ensomhet og utenforskap. Det blir flere demente og det vil kreve tilpassede tilbud, alle skal føle trygghet. Jeg er her for å lytte og lære og ta innspill med til gruppen min avsluttet Trine. Judith Kvelland Ropstad, KrF. «De eldre er ulike, men de er en ressurs. Det er bra at vi kommer dårlig ut på kommunebarometeret fordi vi bruker mye penger på eldreomsorg». Det trengs ulike botilbud, vi må hindre digitalt utenforskap og det er viktig at vi sidestiller fysisk og psykisk helse. Kontakt er viktig og kultur og holdninger til eldre betyr mye, alle skal behandles med respekt. Aldersvennlige samfunn er godt for alle. Caroline Høyland, SP jobber på Fjotlandsheimen. Forskning viser at 90 % av det som påvirker folks helse skjer utenfor helse- og omsorg sier Caroline. Da må vi tenke helhetlig. Forebygging er viktig, målrettede tjenester til den enkelte og opplevelse av tilhørighet og fellesskap. Vi har en vei å gå for eldre med psykiske lidelser. Viktig å lytte til de eldre og de som jobber innen helse- og omsorg. Det er et behov for aldersvennlige boliger. Innbyggerperspektiv. Aud Hegland Vi er 1 million pensjonister, og jeg ble glad da jeg leste «Kom, spør og si din mening» i annonsen for møtet. Vi må være aktiv deltakende for å kunne påvirke det livet vi har så det blir et godt liv de årene vi har. Trond Viggo synger «Tenke sjæl». Vi har lært gjennom koronatiden at vi trenger kontakt og vi vil unngå ensomhet. Våre barn jobber, har egen familie, bor kanskje langt borte så vi må tenke selv og planlegge. Hva trenger vi av hjelp? Økonomi kan bi en utfordring og da er det nyttig å ordne opp før det blir for sent. Definere hva som er innenfor mulighetens grenser. Om vi liker det eller ei må vi forholde oss til en digital hverdag. Det finns hjelp å få for eksempel hos Irene. Kommunen er nyskapende og vi kan snakke rett fra hjertet. Det liker jeg. Mitt personlige ønske er å få et lite aktivitetssenter på Feda der vi kunne treffes. Det må være lett å møtes og mange eldre er så ressurssterke at de kan hjelpe de som trenger transport mm. Fedaheimen kunne utvikles til et bofellesskap. Da kan beboere få den hjelpen de trenger, men stadig være i eget hjem.  Kåre Birkeland «Dette har jeg gruet meg til» sa Kåre og fortsatte «Vi er heldige som få bo i en så fin kommune». Når livssituasjonen endrer seg – fra man er ung, har familie til man er alene – må rammene rundt også endre seg. Hjemmesykepleien har vært fantastiske, da det var aktuelt med en overføring til Kvinesdal fra sykehuset i Kristiansand gikk alt feilfritt. I Kristiansand var de imponerte. Jeg har en drøm, en visjon: at det bygges bofellesskap, der man kan ha sin egen lille leilighet med tekjøkken og bad og med et fellesrom der alle kan treffes når de ønsker det. I et slikt fellesskap vil det alltid være noen å være sammen med, kunne få hjelp av og det vil øke den enkeltes mestringsfølelse. Slike bofellesskap bør det være både i Fjotland, på Liknes og på Feda. La de eldre selv og hjemmesykepleien være med å videreutvikle den ideen. «Det hadde vært stort». Avsluttende ord og sang. Det var to innspill fra salen. Fedaheimen bør få en oppgradering, viktig å se på pengebruken. Johan Egeland inviterte alle på tirsdager kl. 10 uansett vær til gåtur. «Vi venter på alle og de spreke kan gå en annen tur». Kåre Svindland, leder i eldrerådet og pensjonistforeningen oppfordret alle til å ta kontakt: fortell oss hva dere ønsker!  Per Sverre avsluttet kvelden ved å takke eldrerådet og pensjonistforeningen, for de gode ord fra politikere og innspill fra deltakere. Takk til dere som kom. Kvelden ble avsluttet på den beste måte – med allsang: «De nære ting».  Eldrerådet og pensjonistforeningen ønsker å takke hver og en av dere som stilte opp og delte kunnskap, erfaringer, ønsker, opplevelser og sangstemme. Også takk til Odd Terje Breimoen og Erik Krug Aaase for god hjelp. Ta

Kvinesdal på god vei mot å bli et aldersvennlig lokalmiljø Agder.docx

Ordfører Per Sverre Kvinlaug orienterte om kommunens planer og ledet an i to fellesanger

Per Sverre Kvinlaug

Kvinesdal som aldersvennlig samfunn

Mandag deltok Pensjonistforbundet ved forbundsleder Jan Davidsen i Finanskomiteens åpne høring i forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet for 2022.

Her tok Davidsen opp fire saker: For lite penger til pensjon i 2022, høye strømpriser, økte tilskudd til kommunene og skatteinngang for å dekke utgifter.

Spørsmål fra stortingspolitikerne til Pensjonistforbundet gjaldt utbetalinger fra NAV, som lar vente på seg. Dette spørsmålet var det Lise Christoffersen (Ap) som stilte. Du kan se og høre Jan Davidsens innledning, spørsmål og svar i videoen her.

Vårt skriftlige innspill til komiteen laster du ned (PDF) nederst i denne artikkelen.

## For lite penger avsatt til regulering av pensjon i 2022

Pensjonistforbundet krever at pensjon under utbetaling skal reguleres om lag på linje med lønnsveksten, og at trygdeoppgjøret skal forhandles om mellom pensjonistenes organisasjoner og regjeringen. Forhandlingsresultatet skal behandles av Stortinget, som dermed har det endelig ordet.

Det er vedtatt at pensjon under utbetaling skal reguleres i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten i 2022. Vi reagerer på hvordan Solberg-regjeringen har tenkt å korrigere for avvik som stammer fra 2021 når pensjonene skal oppreguleres i 2022.

Pensjon under utbetaling ble i 2021 oppregulert i takt med en anslått lønnsvekst på 2,4 prosent. Nasjonalbudsjettet 2022 viser nå en lønnsvekst i 2021 på 2,8 prosent. Vi krever at det i 2022 fullt ut skal korrigeres for avviket mellom anslått lønnsvekst på 2,4 prosent og faktisk lønnsvekst, som nå er forventet å bli 2,8 prosent. Regjeringen-Solberg har lagt til grunn en pensjonsregulering som kun tar hensyn til halvparten av avviket mellom anslått og faktisk lønnsvekst for 2021.

Med anslagene fra Nasjonalbudsjettet 2022 vil gjennomsnittet av lønns- og prisveksten i 2022 være på **2,15 prosent**. I tillegg kommer avviket mellom anslått og faktisk lønnsvekst fra 2021 på 0,4 prosent:

**Regjeringen Solbergs metode for å regulere pensjon i 2022:**

Anslått lønnsvekst på 3 prosent for 2022 tillegges avviket på 0,4 prosentpoeng mellom anslått og faktisk lønnsvekst fra 2021. 3 prosent + 0,4 prosent = 3,4 prosent. _Deretter_ beregnes gjennomsnittet av lønns- og prisveksten: _(3,4 prosent + 1,3 prosent) / 2 =_ **_2,35 prosent._**

Denne metoden halverer avviket fra 2021 på 0,4 prosentpoeng.

**Pensjonistforbundet krever at avviket gis full korrigering:**

Med en anslått lønnsvekst på 3 prosent og anslått prisvekst på 1,3 prosent i 2022, blir gjennomsnittet av lønns- og prisveksten 2,15 prosent. _Deretter_ tillegges avviket fra lønnsveksten fra i fjor på 0,4 prosentpoeng slik at dette utbetales i sin helhet: _2,15 prosent + 0,4 prosent =_ **_2,55 prosent._**

_For å være helt korrekt skal det gjøres slik, (1+2,15 %) x (1+0,4%) -1 = 2,56 %_

Tilsvarende problemstilling ble tema i trygdeoppgjøret i fjor. Da endte det med at et stortingsflertall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, FrP, SV og Rødt støttet Pensjonistforbundets krav, og overkjørte Solberg-regjeringens forsøk på å snyte pensjonistene for deler av avviket fra 2020.

  

##  Avgifter på høye strømpriser

Avgiftene må reduseres mer enn i budsjettforslaget fra Solberg-regjeringen. Forslaget i budsjettet utgjør en reduksjon på kun 300 kroner i året for en gjennomsnittlig husholdning.

**Vi risikerer at strømprisene i vinter vil ligge på det mangedobbelte av normalt nivå. Under slike omstendigheter bør ikke staten kreve ekstra avgift på toppen av de allerede svært høye prisene.**

I perioder med svært høye strømpriser bør det være midlertidige unntak for elavgift og merverdiavgift på strøm inntil et gjennomsnittlig forbruk per husholdning.

Høye strømpriser rammer spesielt dem med dårlig råd, slik som minstepensjonister og bostøttemottakere. Bostøttemottakere må få særskilt kompensasjon. 

  

## Økt rammetilskudd til kommuner

Rammetilskuddene til kommunene bør styrkes. Vi merker oss at daværende KS-leder, Bjørn Arild Gram, som nå er ny kommunalminister, uttrykte et betydelig rom for forbedring av kommuneøkonomien da Solberg-regjeringens budsjettforslag ble fremlagt. Som representanter for mer enn 250 000 eldre, vil vi rette særlig oppmerksomhet mot hvordan svak kommuneøkonomi går utover de svakeste eldre.

**Statsbudsjettet setter ikke kommunene i stand til å møte det voksende antall eldre med behov for helse- og omsorgstjenester.**

Når andelen eldre øker må det bygges, det må utdannes og rekrutteres helse- og sosialarbeidere - og kommunene må gis økonomisk handlekraft til å utvide kapasiteten og sikre forsvarlige tjenester til sine eldre.

  

## De som har mest, kan betale mer skatt

Det må betales nok skatt for å finansiere fellesskapsgodene. Samtidig er det ønskelig at de økonomiske forskjellene reduseres.

Vi går mot Solberg-regjeringens forslag om å senke verdsettelsen av aksjer fra 55 til 50 prosent.

**Vi mener verdsettelsen av aksjer bør økes, og at provenyeffekten bør brukes på andre formål med mer sosial profil.**

Last ned Pensjonistforbundets skriftlige innspill til Finanskomiteen:

Innspill til Finanskomiteen - Statsbudsjettet 2022.pdf

Etterlyste penger fra Nav i Finanskomiteen

Helsedirektoratet presenterte nylig urovekkende tall. Hele 1218 av de som døde på sykehjem i 2020, hadde underernæring eller sult som en dødsårsak.

Hele 44,4 prosent av sykehjemsbeboerne er underernærte, eller i ferd med å bli det.

## Ikke overrasket

Pensjonistforbundet er ikke overrasket over tallene, som ble vist på NRK Debatten 28. september. Kvaliteten på eldreomsorgen har lenge bekymret forbundet.

– Dette er triste og uverdige tall i en velferdsstat, men vi er dessverre ikke overrasket. Vi har påpekt disse manglene i eldreomsorgen i flere år, sier Harald Olimb Norman, generalsekretær i Pensjonistforbundet.

## Behov for flere ansatte og mer kompetanse

Ved hvert eneste statsbudsjett har forbundet [krevd en styrking av kommuneøkonomien](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/mer-penger-fra-stat-til-kommune-for-en-verdig-eldreomsorg), slik at kommunene kan ansette flere kvalifiserte medarbeidere i eldreomsorgen. Dette fremgår også av [krav og forventninger til den nye regjeringen](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/store-forventninger-til-ny-regjering).

– Den nye regjeringen har nå en unik sjanse til å vise at den mener alvor med å forbedre eldreomsorgen. Ernæring av syke eldre er et eget fag som krever kompetanse. Kommunene må nå få mer penger til å ansette flere dyktige folk i hele stillinger, sier Olimb Norman.

## Kvaliteten på måltidene må bli bedre

I 2019 samarbeidet Pensjonistforbundet med Fagforbundet om kampanjen «Få kjøkkenet tilbake på sykehjemmet», som blant annet medførte at [regjeringen satte av 400 millioner kroner til dette](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/tilskudd-til-kjokken/id2670585/). 

Samarbeidet resulterte også i [en brosjyre (PDF)](https://www.fagforbundet.no/globalassets/globale-filer/mat-eldreomsorgen.pdf/). Den gir eksempler på hvordan man kan organisere tilberedning, levering og servering av mat, for å skape matglede og bekjempe underernæring. 

_Dette temaet ble tatt opp i Debatten på NRK i går, 28.09.2021._ [_Du kan se Debatten i opptak på NRKs nettsider her._](https://tv.nrk.no/serie/debatten/202109/NNFA51092821/avspiller)

## Ernæring som tema i Plusspodden
Pensjonistforbundets podcast PLUSSpodden tok opp temaet eldre og ernæring i episode 16. Den kan du lytte til under denne teksten. [Resten av episodene i PLUSSpodden finner du her](https://www.pensjonistforbundet.no/plusspodden).

Episode 16

Skremmende tall om underernæring på sykehjem

Pensjonistforbundet representerer nær 250.000 eldre med store forventninger til den nye regjeringen. Våre medlemmer forventer bedre privatøkonomi, bedre eldreomsorg, et bedre tjenestetilbud i kommunene og tiltak mot digitalt utenforskap.

Et samlet landsstyre står bak kravene:

Pensjonistforbundets krav til regjering og støttepartier 22.09.2021.pdf

Pensjonistforbundets krav til ny regjering og nytt storting

## Medbestemmelse

Over en million eldre og trygdede får ikke forhandle om egen inntekt, eller være med på å bestemme grunnlaget for trygdeoppgjøret. Pensjonistforbundet krever forhandlingsrett i trygdeoppgjøret og fast plass i Teknisk beregningsutvalg. 

*   **Gjennom en årlig opptrappingsplan må** [**minstepensjonen økes**](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/minstepensjonister-taper-halve-pensjons%C3%B8kningen) **til over fattigdomsgrensen.** 
*   Vedtaket om å fjerne etterlattepensjonsytelser fra folketrygden må reverseres. 
*   [**Samordningsfella må fjernes**](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/oppheving-av-samordningsfellen---nedstemt-i-stortinget)**, slik at offentlig ansatte ikke taper tjenestepensjon hvis de arbeider etter fylte 67 år. Samtidig må regelverket for fripoliser endres til kundenes beste.** 
*   Skatte- og avgiftspolitikken må tilbake til å yte etter evne. Avgifter rammer sosialt skjevt. Særlig haster det med tiltak mot økende strømpriser.

## Styrket eldreomsorg

Eldreomsorgen må styrkes både for hjemmeboende eldre, eldre på institusjon og for pårørende. Eldreomsorgen sliter med trange økonomiske rammer, lav bemanning, mange ufaglærte, høy grad av deltid og uegnede bygninger. Koronapandemien har gjort disse utfordringene enda tydeligere. 

Det er behov for en full gjennomgang av sektorens utfordringer og en plan for å løse disse. 

*   Ansatte må få mer tid, handlingsrom og frihet til å styre arbeidshverdagen sin selv. 
*   **Beboere på sykehjem må få rett til enerom og omsorgsrettigheter fastslått gjennom vedtak. Kommunale hjemmetjenester må bli gratis.** 
*   Fastlegeordningen og legetilbudet i sykehjem må styrkes, særlig i distriktene. 
*   **Tjenestetilbudet kan ikke være avhengig av mottakerens alder eller hvor man bor.** 
*   Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester og Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) må gjelde også for personer over 67 år.

## Mer penger til kommunene

Kommunene får stadig flere og mer krevende oppgaver, uten tilsvarende finansiering. Påståtte økninger er allerede spist opp av demografiske endringer, pålagte satsninger, nye oppgaver og krav, endringer i finansieringsordninger og underliggende kostnadsvekst. 

[Kommuneøkonomien må bli vesentlig bedre](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/mer-penger-fra-stat-til-kommune-for-en-verdig-eldreomsorg) for å opprettholde og øke velferden. De statlige fordelingsnøklene må ta mer hensyn til demografiske utfordringer og kommunestørrelse. 

## Digitalisering

Om lag 600.000 voksne har liten eller ingen digital kompetanse. At samfunnet digitaliseres for raskt, fører til digitalt utenforskap. Det innebærer blant annet mindre kontroll over eget liv, lavere tilgjengelighet på varer og tjenester og behov for hjelp til å utføre nødvendige oppgaver. 

[Staten må ta et større ansvar for digital opplæring](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vi-savner-penger-til-digital-oppl%C3%A6ring-for-eldre) og organisasjoner som representerer brukerne og har erfaring med opplæring må involveres.

Prosjekter med årlig og dermed uviss finansiering, må bli faste og forutsigbare poster på statsbudsjettet, samtidig som bevilgningene må økes.

## Tannhelse

Tannhelse må sidestilles med andre helsetjenester. Pensjonistforbundet krever at tannhelse må inngå som del av egenandelsordningen.

En regjeringsplattform må ha i seg nedsettelse av et utvalg som skal levere en mulighetsstudie som har som mål å kunne iverksette konkrete tiltak i stortingsperioden.

Store forventninger til ny regjering

En trygghetsbolig er en tilrettelagt bolig med livsløpsstandard, felles oppholdsarealer og sentral plassering med nærhet til service- og kulturtilbud. Ikke minst kommer trygghetsboligen med sin egen aktivitetsvert.

Målet med trygghetsboliger er å bidra til at flere eldre kan leve et selvhjulpent liv og til å utsette behovet for omsorgstjenester.

## Stort behov i distriktene

Særlig i de minste kommunene i distriktene er behovet for slike boliger stort, fordi det bygges få eller ingen leiligheter og de eneste alternativene til sykehjemsplass er ofte store eneboliger med flere etasjer og store krav til vedlikehold.

I juni sendte regjeringen ut et forslag på høring om å gjennomføre en pilot med investeringstilskudd til trygghetsboliger for eldre.

Regjeringen foreslår å avgrense ordningen til distriktskommuner som kan vise til at det ikke bygges eller tilbys denne typen boliger i det ordinære markedet.

## Positivt forslag

Pensjonistforbundet er svært positiv til en stimuleringsordning som kan bidra til å lette begrensningene som boligmarkedet i distriktene i dag har for mange eldre.

Forbundet er derfor i hovedsak positiv til forslaget til forskrift som legges frem, dette gjelder både intensjonen og innretningene det legges opp til.

## Trygghet og selvstendighet

Et av Pensjonistforbundets prioriterte satsingsområder handler om å tilrettelegge for at eldre kan bo hjemme så lenge som mulig.

Mange eldre som ikke er syke, ønsker å kunne bo i et bofellesskap som er tilrettelagt for å greie seg best mulig og lengst mulig i eget hjem. For mange er tryggheten ved å bo på denne måten, viktigheten av å ha en egen leilighet og et fellesområde der en kan være sammen med noen når en ønsker det, sentralt.

Pensjonistforbundet mener at en ved å bygge flere slike boliger kan gjøre mennesker i stand til å greie seg selv lengre og lette på presset på kommunale tjenester, heldøgnsbemannede omsorgsboliger og sykehjem.

## Pensjonistforbundets hovedstandpunkt er at:

*   Trygghetsboliger er et godt tiltak, og vi støtter at dette prøves ut i distriktskommuner som venter økning i eldrebefolkningen.
*   Tilskuddssøker må gjøre forundersøkelser om hvilke boliger de trenger, utover kravet om livsløpsstandard.
*   Krav til økonomisk behovsprøving kan ha en slagside, her bør kommunen ha ansvar for å sikre diversitet blant beboere.
*   Eldre som ikke kan få lån i banken bør kunne søke startlån ved ønske om kjøp av trygghetsbolig.
*   Kommuner og andre som søker tilskudd, må vise til brukermedvirkning i prosessen.
*   Vi støtter i noen grad at helse- og omsorgsbehov ikke skal ligge til grunn som tildelingskriterium.
*   En pilot må ha en begrenset levetid, og full utrulling bør vurderes fortløpende etter hvert som det iverksettes prosjekter.
*   Krav om at det ikke må være andre liknende prosjekter samtidig bør frafalle og vurderes i det enkelte tilfellet.
*   Tilskuddet til trygghetsboliger bør være øremerket.
*   Tilskuddet må ikke gå på bekostning av investeringstilskuddet for sykehjem og omsorgsboliger.

Kartet viser kommuner med fargekode etter sentralitetsklasse. De blå kommunene er klasse 5 og 6, som kan komme til å motta investeringstilskudd for trygghetsboliger. (Klassifisering for 1.1.2019 med kommunegrenser per 1.1.2020).

sentralitetsklasser kart 2020

## Sentralitetsklasse 5 og 6

Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) er [standarden for sentralitet](https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/128/koder) basert på nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner. Her ligger måletallet for sentraliteten mellom 0 (kun teoretisk mulig) og 1000.

Disse verdiene er gruppert sammen til seks klasser. Den mest sentrale kommunen vil alltid ha verdi 1000 (Oslo) og de minst sentrale kommunene har verdier ned mot 300.

Sentralitetsklasse 5 og 6 har verdier under 670 på denne skalaen, og 209 av landets 356 kommuner (1. januar 2020) tilhører enten klasse 5 eller 6.

## Kan være behov også i klasse 4

Pensjonistforbundet mener det er fornuftig at tilskuddsordningen i pilotperioden forbeholdes kommuner i sentralitetsklasse 5 og 6, da det åpenbart er behov for å stimulere til tilrettelagt boligmasse i disse kommunene.

**Likevel ser vi at det etter kommunesammenslåinger er enkelte kommuner i sentralitetsklasse 4 som har et delt boligmarked, hvor det mange steder er et stort behov for å bygge nye boliger selv om det innenfor samme kommune vil være mulig å skaffe seg en egnet bolig.**

Vi vet at mange kommuner er store og innebærer lange avstander fra sted til sted, og tilknytning til sted kan innebære et hinder.

Det at en som innbygger i en bygd plutselig hører til en kommune som har større tettsteder, betyr det ikke at folk ønsker å flytte seg over større avstander til steder som de ikke har en tilknytning til.

Derfor mener Pensjonistforbundet at det kan være hensiktsmessig å til en viss grad åpne for søknader også utenfor sentralitetsklasse 5 og 6.

## Videre saksgang

Saken er nå under behandling i det offentlige. [Regjeringens forslag har vært ute på høring](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/hoeringinvesteringstilskudd/id2859945/), og fristen for å levere innspill til høringen var 18. august 2021.

I forslaget heter det at «Forskriften tres i kraft når det er budsjettmessig dekning for forslaget». Det gjenstår derfor å se om dette tas med i den sittende regjeringens budsjettforslag som legges frem 12. oktober, og om den kommende regjeringen gjør endringer som har betydning for forskriften.

Pensjonistforbundets uttalelse til høringen [kan du lese på regjeringens nettsider](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/hoeringinvesteringstilskudd/id2859945/?uid=ebebadac-d982-4feb-8d55-c880037a563c), eller du kan laste ned vår uttalelse her:

Høringsuttalelse fra Pensjonistforbundet om investeringstilskudd til trygghetsboliger.pdf

Høringsuttalelse

Vil gjøre det lettere å bli gammel i små distriktskommuner

\- Vi i Pensjonistforbundet har stilt krav om å styrke kommuneøkonomien, og det ser vi for så vidt noe av i dette budsjettet, sier generalsekretær Harald Olimb Norman, og legger til at det likevel kunne ha vært bedre.

Men det er én ting han savner i revidert nasjonalbudsjett:

\- Vi hadde gjerne sett en vesentlig større satsning på digital opplæring, sier han.

## Kommuneøkonomien 

Kommunene får 7,3 milliarder kroner i kompensasjon for koronautgifter. Disse pengene går blant annet til å dekke kommunenes utgifter til karantenehotell, vaksinering, massetesting og kompensasjonsordninger for lokale virksomheter. Også fylkene får kompensasjon for økte utgifter til kollektivtrafikk, videregående opplæring og tannhelsetjenesten.

Pensjonistforbundet oppfatter det slik at kommunene langt på vei får kompensert sine økte utgifter i forbindelse med pandemien, men utover det er det ingen endring eller styrking av kommuneøkonomien.

Ett av [våre krav til statsbudsjettet](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/her-er-pensjonistforbundets-krav-til-statsbudsjettet-for-2022), var nettopp at kommunene måtte kompenseres for sine koronautgifter. Det kravet er innfridd.  

**Hovedutfordringen for kommunene er likevel at de i senere år er påført flere oppgaver og kostnader, uten at inntektene har økt tilsvarende.**

Den varslede økningen i frie inntekter for 2022 er for lav i forhold til kommunenes vekst i underliggende utgifter. Den tar heller ikke høyde for eventuelle langsiktige og varige utgifter som følge av koronaen, for eksempel innen psykisk helsevern.

Mange kommuner må derfor fortsatt belage seg på et trangt økonomisk handlingsrom framover.

**Vårt krav om en vesentlig styrking av kommuneøkonomien, er derfor ikke innfridd.**

## Skatt på pensjon 

[Etter langvarig påtrykk fra Pensjonistforbundet](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/ny-regulering-av-alderspensjon-fra-folketrygden-i-2021) om å bedre minstepensjonistenes levekår, vedtok Stortinget å løfte minstepensjonen for enslige med 4000 kroner fra 1. januar 2021 og videre med 5000 kroner fra 1. juli 2021.

Regjeringen foreslår i revidert budsjett å øke satsen for minstefradraget i pensjon fra 32 til 37 prosent. Formålet er at enslige minstepensjonister med minstepensjon som eneste inntekt, fremdeles ikke skal betale inntektsskatt etter at pensjonen økes. 

Øvre grense for minstefradraget er 88 700 kroner. Inntekter fra 239 730 og oppover vil nå få fullt fradrag mens man tidligere måtte ha en pensjonsinntekt på 277 188 kroner eller mer for å få fullt fradrag.

**Det betyr at alle med en pensjon på under 277 188 kroner som betaler skatt i dag får redusert skatt.**

Før endringen betalte man ikke skatt dersom pensjonsinntekten var lavere enn 212 500 kroner. Innslagspunktet blir nå løftet til ca. 218 700 kroner. For eksempel vil en pensjonist med en pensjon på 250 000 kroner få redusert skatten med om lag 1 900 kroner som følge av skatteendringen. 

## Sårbare eldre

Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner til aktivitetsprogrammet for sårbare eldre. 

Programmet forvaltes av Stiftelsen Dam og skal støtte tidsavgrensede tiltak med mål om å fremme levekår, fysisk og psykisk helse, mestring, livskvalitet eller sosial deltakelse hos sårbare eldre og eldre som har fått redusert sine tjenester grunnet smittevernhensyn under koronapandemien. 

Det foreslås å øke bevilgningen til aktivitetsprogrammet med 10 millioner kroner i 2021, til økt oppmerksomhet på blant annet forebyggende hjemmebesøk for eldre. 

Det settes også av 30 millioner kroner som skal gå til en tilskuddsordning til aktiviteter og ferietilbud til aleneboende unge og eldre, i regi av frivillige og ideelle organisasjoner.

I fjor fikk Pensjonistforbundet nesten 27 millioner kroner i støtte til å [bekjempe ensomhet blant eldre under pandemien](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vi-fikk-nesten-27-millioner-kroner-til-s%C3%A5rbare-eldre).

## Bostøtte 

I revidert budsjett øker bevilgningen til bostøtte med 5 millioner kroner. Ekstrautbetalingen ble dyrere fordi antall mottakere økte til 88 600 mot opprinnelig anslått 85 400.

Samtidig blir pensjonene økt mer i år enn tidligere forutsatt. Da går bostøtten til pensjonistene litt ned, siden høyere inntekter betyr lavere bostøtte. 

## Velferdsteknologi 

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til velferdsteknologi til barn og unge og voksne med funksjonsnedsettelser med 10 millioner kroner.

Hensikten er å legge til rette for at flere som har fått redusert tjenestetilbudet på grunn av pandemien, kan delta i fritidsaktiviteter og sosiale aktiviteter.

Bevilgningene inngår i regjeringens tiltakspakke rettet mot sårbare grupper for å redusere konsekvenser av pandemien for personer med funksjonsnedsettelse. 

## Digitalisering

Digital opplæring av eldre er verken vektlagt i Revidert nasjonalbudsjett 2021 eller Kommuneproposisjonen.

I den grad digitalisering er omtalt, handler det om de store overordnede oppgavene på offentlig nivå og i offentlig sektor som for eksempel nasjonalt helsenett, nasjonale e-helseløsninger, digitaliseringstiltak/Helfo, minID og koronapass, klima/miljø og innovasjon i kommunene. 

**Dersom vi ikke lykkes med å inkludere alle i den nye digitale hverdagen, skaper vi utenforskap.**

Om lag 200 000 eldre bruker ikke internett, og ytterligere 200 000 av de eldre internettbrukerne er på et lavt digitalt kompetansenivå.

[Pensjonistforbundet jobber systematisk med å løfte disse gruppenes digitale kompetanse](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/s%C3%A5-enkelt-kan-det-gj%C3%B8res) ved ulike former for digital opplæring, og ved å synliggjøre hvilke muligheter som finnes på digitaliserings- og velferdsteknologifeltet.

Vi savner en større satsning på digital opplæring av eldre i budsjettet.

Vi savner penger til digital opplæring for eldre

Pensjonistforbundet Østfold

Kommunene har fått flere krevende oppgaver. Dessverre oppleves det at statens vilje til å finansiere de viktige oppgavene, ikke er helt til stede. Samtidig begrenser regjeringen kommunenes egne muligheter til å skaffe egne inntekter. Konsekvensen er at kommunenes økonomiske handlingsrom reduseres.

Pensjonistforbundet som representerer mer enn 250 000 eldre, vil rette særlig oppmerksomhet mot hvordan svak kommuneøkonomi går utover de svakeste eldre. Tall fra Helsedirektoratet viser at eldre på sykehjem har vært særlig utsatt for koronasmitte. En lite hensiktsmessig bygningsmasse, bruk av dobbeltrom, lav bemanning, mye bruk av deltid og feil prioriteringer i smittevernsarbeidet, har hatt fatale følger. En stor andel av de døde var eldre enn 70 år.

Pensjonistforbundet Østfold er positive til hverdagsrehabilitering, en boligomsorg tilpasset funksjonsevne og ny velferdsteknologi. Men dette kan ikke erstatte behovet for flere trygge og bedre sykehjemsplasser.

Det er stor mangel på sykepleiere og helsefagarbeidere i sykehjem og i hjemmesykepleien. Det medfører økt bruk av deltid og underbemanning av tjenestene. For å få bedre kvalitet på tjenestene må kommunene tilføres ressurser til å ha en sterkere heldøgns ledelse, ansette flere helsepersonell på heltid.

Regjeringens satsing på et aldersvennlig samfunn gjennom, Leve hele livet, har gode intensjoner og er en reform der kommunene forventes å bidra, men uten at staten bevilger de nødvendige pengene.

Kommuneøkonomi er i seg selv et traust og kanskje et kjedelig begrep, men det inneholder så mye. Det er kommuneøkonomien som bestemmer kvaliteten på barnehagene, skolene og all velferd. Det er kommuneøkonomien som bestemmer om omsorgstjenesten har de varme hender og kompetanse som gir mennesker det gode liv. Derfor mener Pensjonistforbundet Østfold at kommuneøkonomi må bli en hovedsak i valgkampen.

Vi krever velferd for de mange, framfor skattekutt for de få! 

  

Styret

Pensjonistforbundet Østfold

Leder

Bjørn Eriksen

Gi kommunene større muligheter

Kravene Pensjonistforbundet og SAKO [overbrakte i det første budsjettmøtet i desember](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/her-er-pensjonistforbundets-krav-til-statsbudsjettet-for-2022), gjelder fortsatt. Det siste halvåret med Covid-19 har imidlertid styrket Pensjonistforbundets krav til statsbudsjettet 2022.

– Erfaringene vi har gjort oss gjennom pandemien det siste halvåret underbygger kravene våre ytterligere, sier Davidsen.

De ble derfor gjentatt med fornyet styrke i det andre og siste budsjettmøtet med statsråd og departement tirsdag 13.4.

## Digitaliseringsstrategi

– Kommuneøkonomien **må** bedres for at kommunene skal kunne gi de eldre en verdig eldreomsorg. Som vi har pekt på tidligere handler det både om sykehjemsbygningene og bemanningen.

Dette er nå også bekreftet av [granskingen en gruppe forskere har gjort](https://www.nrk.no/norge/forskeres-rad-til-koronakommisjonen_-mer-heltid-gir-bedre-smittevern-pa-sykehjem-1.15448747) på oppdrag fra Koronakommisjonen.

– Vi trenger en digitaliseringsstrategi for å styrke arbeidet mot ensomhet og utenforskap blant eldre. Med en oppblomstring av digital kommunikasjon er dette kravet enda viktigere enn før. Og den kulturelle spaserstokken må tilbake som øremerket tilskudd til kommunene, nettopp for å gi et sårt tiltrengt tilbud om fellesskap og innhold i eldres hverdag, understreker Davidsen. 

  

### Dette er de 11 kravene Pensjonistforbundet og SAKO stiller til statsbudsjettet 2022:

1.  **Forhandlingsrett på løpende pensjon fra folketrygden**
2.  **Kommuneøkonomien må styrkes**
3.  **Økt minstepensjon. Et krafttak for dem som har minst**
4.  **Bedre munnhelse og billigere tannbehandling for eldre**
5.  **Stopp vold og overgrep mot eldre**
6.  **Eldrerådene må få bedre opplæring og involveres mer**
7.  **Digital opplæring og velferdsteknologi**
8.  **En trygg og god boligsituasjon i alderdommen**
9.  **Tilbud om fysisk aktivitet**
10.  **Stopp aldersdiskrimineringen**
11.  **Den kulturelle spaserstokken må øremerkes og styrkes**

[Brevet til departementet finner du her.](http://assets.ctfassets.net/nqmec82k7bwk/hCnG3zXcQm3GdgBkX469E/8b93c74237a0db6612f64e8bb5dd3cdb/Krav_til_Statsbudsjettet_2022_-_Pensjonistforbundet_og_SAKO.pdf)

- Mer penger fra stat til kommune for en verdig eldreomsorg 

Pensjonistforbundet Sola Lokalforening

Pensjonistforbundet Rogaland

Vi håper 2021 blir lettere og bedre for oss alle etter hvert.

Vårt ønske er at så snart det blir tillatt vil vi invitere deg som medlem, til samlinger i Sola Kulturhus i kafeen. Dette vil bli annonsert i Solabladet. Vi legger opp til forhåpentlig, kjekke og inspirerende tema/aktiviteter for alle.

Vi blir alle oppfordret av våre myndigheter til å være i aktivitet så godt det lar seg gjøre for hver enkelt.

Vedlagtfinner du forslag til turer i Sola kommune.

Det håper vi kan være en inspirasjon og at en kanskje blir kjent med nye områder i vår kommune. Vi har et godt samarbeid med Sola Frivilligsentral, ved Heidi. Hun vil gjøre det hun kan for å hjelpe med turvenn til den som trenger det.

På grunn av Corona vil årsmøtet bli avholdt ved en senere anledning. Dette blir annonsert.

Ta gjerne kontakt for en prat om det er noe du lurer på.

Vennlig hilsen Styret.

Fred Roland, fungerende leder, mobil: 97501651

Trenger du turvenn, ta kontakt med, Sola Frivilligsentral: mobil: 90142670

Turhefte 120221.pdf

Nytt fra Sola Lokalforening Januar 2021 

_Opprinnelig publisert 22. januar 2019 – av Trond Halvard Nedrebø_

  

Statssekretær Anne Bramo representerte Helse- og omsorgsdepartementet på vegne av eldreminister Åse Michaelsen, som for anledningen deltok i utnevnelsen og presentasjonen av den nye regjeringen. 

\- Vi skal ha et aldersvennlig samfunn, og skal tenke på tvers av sektorer. Eldre skal ikke diskrimineres på grunn av alder, og vi skal ta i bruk den viktige ressursen de eldre representerer. I dag har vi en million mennesker som er 60 år eller eldre i Norge. Når ulikheter møtes, skapes utvikling. Den ressursen som eldre står for, er viktige bidrag for vekst og utvikling, sa statssekretær Anne Bramo blant annet da hun ønsket rådet og dets medlemmer velkommen til møtet og arbeidet.

## **Samfunnet endres**

Regjeringen vil skape et aldersvennlig samfunn i Norge. Aldringen av befolkningen endrer samfunnet. Derfor skal mer oppmerksomhet rettes mot hvordan de mange ressurssterke og aktive eldre kan delta mer. Forutsetningen er at de eldre slipper til og at fysiske og usynlige hindre fjernes. Myndighetene legger opp til at vi skal bli mer innovative i møte med det demografiske skiftet.

I regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn, "Flere år - flere muligheter", pekes det på virkemidlene alle sektorer har for å fremme et aldersvennlig samfunn. Målet er at eldre mennesker skal kunne delta, leve aktive liv og bevare sin selvstendighet så lenge som mulig.

## **Etablerer senter**

Det skal etableres et senter for et aldersvennlig Norge. Senteret skal være sekretariat for rådet og ha det operative ansvaret for programmet. Inntil senteret er på plass, skal Helsedirektoratet ved Ingrid Køhler Knutsen ha ansvaret for rådets sekretariat, mens seniorrådgiver Aina Strand i Helse- og omsorgsdepartementet skal være kontaktperson for rådets arbeid.

Kommunesektorens organisasjon (KS) har inngått en avtale med regjeringen om samarbeid om gjennomføringen av kvalitetsreformen "Leve hele livet". KS skal for øvrig ha en større konferanse om aldersvennlige kommuner 19. mars.

## **Åtte medlemmer**

Rådet for et aldersvennlig Norge er oppnevnt for perioden 2019-2021 og består av åtte medlemmer. Trude Drevland er leder. Forbundsleder Jan Davidsen representerer Pensjonistforbundet. Frivillighet Norge er representert ved generalsekretær Stian Slotterøy Johnsen. Fra KS deltar ordfører i Stange kommune, Nils A. Røhne. Administrerende direktør Anne Cecilie Kaltenborn representerer NHO, direktør Osmund Kaldheim representerer Husbanken, administrerende direktør Heidi Arnesen Austlid representerer IKT-Norge, mens forskningsleder Hans Christian Sandlie representerer OsloMet - storbyuniversitetet.

\- Det er viktig at vi retter oppmerksomheten også mot den delen av befolkningen som av ulike grunner har havnet i et utenforskap i samfunnet vårt, sa forbundsleder Jan Davidsen i starten av det første møtet i rådet for et aldersvennlig Norge.

Et aldersvennlig Norge

_Opprinnelig publisert 15. mai 2020 – av Eyvind Frilseth og Anders Rasch_

  

Eldrerådene har rett til å uttale seg om alle saker som angår eldre. Likevel holdes de utenfor arbeidet med å bekjempe koronaviruset. En ny undersøkelse Sentio Research har gjennomført for Pensjonistforbundet viser at kun 18 prosent av landets eldreråd er tatt med på råd forbindelse med koronapandemien.

Pensjonistforbundet mener dette strider med [forskrift om kommunale og fylkeskommunale råd.](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/fra-hosten-skal-alle-kommuner-ha-rad-for-ungdom-eldre-og-personer-med-funksjonsnedsettelse/id2654792/) Vi har derfor sendt brev til regjeringen og KS, for å få vurdert lovligheten av kommunenes manglende involvering av eldrerådene.

**\- Eldrerådene skal tas med på råd i alle saker som angår eldre. Vi ber derfor regjeringen og KS om en redegjørelse for om kommunenes manglende involvering er lovlig, sier Jan Davidsen i Pensjonistforbundet.**

## Kun 18 prosent er hørt

Sentio Researchs kommuneomnibus er en undersøkelse rettet mot administrativ og politisk ledelse i alle norske kommuner.

På spørsmålet «Har eldrerådet i din kommune blitt tatt med på råd i forbindelse med koronapandemien?», svarte kun 18 prosent ja.

Hele 51 prosent svarte nei og 31 svarte vet ikke.

## Utsatt gruppe

\- Eldre er en utsatt gruppe, som i større grad enn andre er avhengig av at viruset stanses. Derfor er det nedslående å se at kommunene ikke tar dem med på råd, sier Jan Davidsen.

Pensjonistforbundet mener eldrerådene burde vært involvert i en rekke saker under koronapandemien, for eksempel smittevern, beredskap, bemanning, tilgang på helsetjenester, forebygging av ensomhet og digital opplæring av eldre.

Eldrerådene tas ikke med på råd

_Opprinnelig publisert 28. januar 2019 – av Bjørg Karin Bjåland Buttedahl_

  

Målgruppen for reformen er hjemmeboende eldre over 65 år og eldre som bor på institusjon.

### **Reformen skal bidra til:**

\- At eldre skal mestre livet lengre hjemme, oppleve god kvalitet i tjenestene og ha trygghet for at de får hjelp når de har behov for det

\- At pårørende skal kunne bidra uten at de blir utslitt

\- At ansatte opplever at de får brukt sin kompetanse på en riktig og god måte

### **«Leve hele livet har fem innsatsområder:**

1\. Et aldersvennlig Norge

2\. Aktivitet og fellesskap

3\. Mat og måltider

4\. Helsehjelp

5\. Sammenheng i tjenesten

På hvert av innsatsområdene løftes det fram fem utfordringer og forslag til løsninger, som alle viser til gode lokale eksempler. Les mer om reformen på [www.levehelelivet.no](http://www.levehelelivet.no/)

### **Positive, men....**

Pensjonistforbundet er positive til reformen, og mener at intensjonen og tankene er gode, og at dette er riktig vei å gå. Vi stiller likevel spørsmål om det er mulig å reformere eldreomsorgen uten en systematisk strategi og økte tilskudd til kommunene.

  

Stortingsmeldingen starter offensivt med at «Leve hele livet» handler om mennesker og det som er viktigst i livet, fellesskap, aktivitet, god mat og helsehjelp. Samtidig er regjeringen tydelig på at reformen ikke skal medføre økte utgifter. «Forbedring av eldreomsorgen skal i hovedsak dekkes av kommunenes frie inntekter.» Det betyr at landets kommuner skal gjennomføre reformen, men innenfor sine eksisterende økonomiske rammer, med lovnad om prioritering ved eventuelle nye øremerkede ordninger.

Mye av ansvaret for reformen er lagt på kommunene, pårørende og frivillige, men de eldre selv må også ta et tak. Det å «planlegge for egen alderdom» gjennom «tilrettelegging av egen bolig», «investering i venner og sosiale nettverk», samt å «opprettholde best mulig funksjonsevne gjennom et aktivt liv», er en viktig del av reformen.

Er det mulig at kommunene, med dårlig økonomi og ansatte som allerede har omfattende arbeidsoppgaver, kan pålegges å gjennomføre tiltak for å kunne konkurrere om «eventuelle øremerkede ordninger»? Og kan pårørende og frivillige, som allerede gjør en betydelig innsats, forventes å bidra ytterligere?

### **Viktig å involvere seg!**

Pensjonistforbundet er klare på at skal vi lykkes i dette arbeidet må vi allerede ved reformens start involvere de eldre selv - brukere, frivillige og pårørende. Pensjonistforbundet er den største pensjonistorganisasjonen i landet og en naturlig samarbeidspartner for kommunene og eldrerådene i dette arbeidet. Vi oppfordrer derfor våre lokal- og fylkesforeninger til aktivt å ta kontakt med kommunen for å være en samarbeidspartner når kommunen skal kartlegge egne behov og utfordringer og forslå løsninger.

Vårt mål er å påvirke prosessene som skal gjennomføres i kommuner og fylkeskommuner slik at resultatet blir bedre livskvalitet for alle eldre.

### Her er forslag til aktiviteter for fylkes- og lokalforeningene i Pensjonistforbundet (sidetallene refererer til Stortingsmeldingen):

\- Gjøre seg kjent med reformen, særlig om tidsplan og virkemidler for gjennomføring (s. 168-73).

\- Komme seg med på de opplæringsarenaene som skal etableres lokalt av fylkesmennene m.fl.

\- Følge med på om reformen settes på dagsorden i kommunen, fylkeskommunen og i allmennheten. På s. 169-70 i st. meld. er det beskrevet hvordan regjeringen planlegger at det skal foregå.

\- Si fra i relevante fora dersom dette ikke skjer (eldreråd, lokalaviser osv.).

\- Følge med på om kommunene tar stilling til løsningene i reformen og hvordan de vil utforme og gjennomføre dem lokalt. Det er forutsatt at kommunene tar stilling til dette gjennom politiske vedtak.

\- Påvirke hvilke løsninger som velges lokalt. Det er viktig at pensjonistforeningen kommer tidlig inn i prosessen gjennom f.eks. eldreråd. Når saken legges fram for kommunestyret vil det ofte være for seint. Det er viktig å være oppmerksom på om kommunene bare velger de billigste løsningene og ikke de som best dekker de eldres behov. Hva er viktigst i din kommune?

\- Hvert av de fem innsatsområdene kan være tema på pensjonistforeningens møter i 2019. Det kan legges opp til en dialog etter foredragene på foreningsmøtene.

###   

### Kontaktpersoner i Pensjonistforbundet for «Leve hele livet»:

Tone Bye - [Tone.Bye@pensjonistforbundet.no](mailto:Tone.Bye@pensjonistforbundet.no)

Anne Hanshus - [anne.hanshus@pensjonistforbundet.no](mailto:anne.hanshus@pensjonistforbundet.no)

Viktig å engasjere seg i reformen «Leve hele livet»

_Opprinnelig publisert 21. april 2020 – av Bjørg Karin Bjåland Buttedahl_

  

Når mange eldre nå er isolert, både hjemme og på sykehjem, øker risikoen. Pensjonistforbundet ber helse- og omsorgsministeren iverksette nødvendige tiltak.

  

Vi vet at mange eldre opplever å bli utsatt for vold og overgrep fra nærstående personer eller personer de er avhengig av. Tall fra en nasjonal studie viser at blant eldre hjemmeboende personer etter fylte 65 år har rundt 5 % opplevd å være utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt det siste året, noe som utgjør over 40 000 eldre. Sannsynligvis er det reelle tallet høyere. Den som utøver volden er i de fleste tilfellene i relasjon til den utsatte. 

  

I en tid der alle kulturaktiviteter er avlyst og dagsentra og lokale møteplasser som kafeer og eldresentra ikke holder åpent, blir enda flere eldre isolert i sine hjem. Noen vil da bli isolert hjemme hos den/de som utøver vold mot dem. Når kommunene nedskalerer omsorgstilbud til for eksempel hjemmeboende personer med demens, øker belastningen på allerede utslitte pårørende. Når strikken strekkes for langt kan det føre til økte spenninger og konflikter som kan resultere i vold. Noen kaller koronapandemien for en trykk-koker for vold. 

Forskning viser at også beboere på sykehjem utsettes for vold, overgrep og forsømmelser både fra medbeboere, pårørende og ansatte. Vi vet at noen av de faktorene som sterkest knyttes til vold er utagering og aggresjon. I tillegg vet vi at det er større risiko for vold der det er lite innsyn og det anbefales derfor at sykehjemmene skal være mest mulig åpne mot omverdenen. Nå er sykehjemmene stengt av smittehensyn og beboerne får ikke besøk av sine pårørende.  

  

Alle kommuner må ta denne problematikken på alvor og sørge for at de har muligheter til å fange opp og hjelpe voldsutsatte eldre. Derfor må kommunene heller enn å bygge ned, øke innsatsen inn mot hjemmeboende eldre som står i fare for å bli utsatt for vold og overgrep.

Pensjonistforbundet har sendt brev om dette til helse- og omsorgsminister Bent Høie og ber han om å følge opp denne alvorlige situasjonen.

Økt risiko for vold og overgrep mot eldre under koronapandemien

_Opprinnelig publisert 07. februar 2020 – av Anders Rasch_

  

Den ferskeste Kommune-Stat-Rapporteringen (KOSTRA) i regi av Statistisk sentralbyrå er fra 2018, og følger fylkes- og kommunestrukturen fra da. Kommunene svarte på om de hadde utført brukerundersøkelser på sykehjem i løpet av de tre siste årene.

Det er [Forbrukerrådet som har lagd en oversikt](https://www.forbrukerradet.no/siste-nytt/173-kommuner-dropper-a-undersoke-hvordan-de-eldre-har-det/) basert på KOSTRA-tallene. Undersøkelsen viser at fire av ti kommuner ikke gjør systematiske undersøkelser av hvordan eldre har det på sykehjem.

– Å utføre brukerundersøkelser er første skritt på veien til kvalitet, sier Inger Lise Blyverket,

direktør i Forbrukerrådet.

  

## \- Uakseptabelt

Blyverket peker på at det styrker demokratiet at folk får si ifra ved flere anledninger enn i stemmeurnen hvert fjerde år. Dessuten ser hun det som et helt nødvendig verktøy for kommunene for å kunne levere kvalitet på tjenestene, som er så viktige i folks liv.

– For eksempel når du bor på sykehjem, er du fullstendig prisgitt kommunen. Det er kommunen som gir deg mat, stell og meningsfulle aktiviteter. Da er det uakseptabelt at hele fire av ti norske kommuner ikke spør de eldre om hvordan de har det gjennom brukerundersøkelser. For det er deres svar som viser om kommunen leverer godt nok.

– Dette viser at vi har en vei å gå, både når det gjelder regjeringens reform «Leve hele livet» og arbeidet med et aldersvennlig Norge, sier Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen. 

– Det beviser også at eldrerådene trenger ressurser til opplæring sånn at de i sin tur kan bidra til å sikre at kommunene gjør det vi forventer av dem.

  

## Opp til den enkelte kommune

Davidsen er skuffet over at flertallet av norske kommuner ikke er interessert i å vite hvordan de eldre har det på sykehjem. 

– Vi gjør selvsagt alt vi kan for å påvirke samfunnsutviklingen, men til syvende og sist er det opp til den enkelte kommune å sørge for medvirkning for alle sine innbyggere, også de eldre som ligger på sykehjem og deres pårørende. Spørsmålet nå er hva helseministeren, kommunalministeren og ikke minst KS vil gjøre med denne situasjonen, sier Davidsen. 

Han er enig med Forbrukerrådets direktør, som sier: Skal du be om velgernes stemme ved neste valg, bør du ha lyttet til dem siden det forrige. 

– Dette bør lokalpolitikerne være opptatt av, selv om det er lenge til neste kommunevalg, sier Davidsen.

  

## Verst i nord

Forbrukerrådets oversikt viser at det står aller verst til i nord. Sammen med Hordaland og Aust-Agder havner de tre nordligste fylkene i den dårligste kategorien. I Finnmark har kun 11 prosent av kommunene utført brukerundersøkelser, og skiller seg særdeles dårlig ut. Hedmark er landets beste, der 91 prosent av kommunene har rapportert inn at de har brukerundersøkelser.

  

**Her er en oversikt over gjennomføringsgraden i fylkene (2018):**

ØSTFOLD : 10 av 18 kommuner (56 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

AKERSHUS: 17 av 22 kommuner (77 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

OSLO: Meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018 (100 %)

HEDMARK: 20 av 22 kommuner (91 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

OPPLAND: 20 av 26 kommuner (77 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

BUSKERUD: 15 av 21 kommuner (71 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

VESTFOLD: 5 av 9 kommuner (56 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

TELEMARK: 13 av 18kommuner (72 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

AUST-AGDER: 7 av 15 kommuner (47 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

VEST-AGDER: 12 av 15 kommuner (80 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

ROGALAND: 17 av 26 kommuner (65 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

HORDALAND: 16 av 33 kommuner (48 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

SOGN OG FJORDANE: 18 av 26 kommuner (69 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

MØRE OG ROMSDAL : 20 av 36 kommuner (56 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

TRØNDELAG: 29 av 47 kommuner (62 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

NORDLAND : 18 av 44 kommuner (41 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

TROMS: 9 av 24 kommuner (38 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

FINNMARK: 2 av 19 kommuner (11 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

4 av 10 kommuner aner ikke om sykehjemsbeboerne er fornøyd

_Opprinnelig publisert 25. oktober 2019 – av Anders Rasch_

  

Rapporten er laget på bestilling av regeringen, og viser at det er store forskjeller mellom kommunene. Hvor godt omsorgstilbud du får, kommer an på hvilken kommune du bor i. 

  

Rapporten viser også at det blir brukt mer penger på de under 67 år enn de eldre. 

  

\- Det er ikke akseptabelt at noen skal få bedre tjenester enn andre. Pensjonistforbundet er motstander av et slikt prioriteringssamfunn, og det som er avdekket er ren aldersdiskriminering, sier generalsekretær Harald Olimb Norman.

  

\- Løsningen er at partene må snakke mer sammen. Det må mer penger til kommunene, og Pensjonistforbundet har denne uka vært i Stortinget og bedt om at det overføres litt mer penger til kommunene, nettopp for å få opp kvaliteten i eldreomsorgen.

  

## Bryter loven

Det er Senter for omsorgsforskning som har laget rapporten for norske myndigheter.  

  

\- Ofte følger ikke kommunene loven, og det går ut over folk, sier forskeren bak rapporten, Oddvar Førland, til NRK Nyhetsmorgen.

  

Rapporten viser at det på enkelte områder er store variasjoner mellom kommunene, blant annet gjelder dette legemiddelgjennomgang, tannhelse og ernæring.

  

\- Det er ikke vanskelig å tenke seg at dette påvirker brukerne betydelig, fordi dette er blant de mest skrøpelige menneskene i samfunnet vårt, rent helsemessig, sier Førland.

  

Rapporten avdekker også brudd på lovverket.

  

Kun 55 prosent av sykehjemsbeboerne i undersøkelsen har hatt lovpålagt legemiddelgjennomgang. 

  

\- Hvis disse tallene stemmer overens med virkeligheten, og er et uttrykk for hvordan det er ute i kommunene, så er det kommunene som ikke følger opp lovverket, sier Førland.

  

## Flere oppgaver til kommunene

Forskerne vil nå se videre på hvorfor det er så store forskjeller mellom kommunene.

  

\- En mulig forklaring kan rett og slett være at kommunene prioriterer omsorg og omsorgssektoren ulikt. En annen mulighet kan være at kommunene har ulike inntektsgrunnlag, de har fått flere oppgaver de siste 5-6 årene og kanskje ikke fått kompensert nok i forhold til de ressursene som går med, sier Førland.

  

Regjeringen bestilte rapporten for å få en usminket versjon av tilstanden i omsorgstjenestene.

Rapport om ulikheter i eldreomsorg mellom kommuner

pressemelding-sof-rapport-om-variasjon-og-uonsket-variasjon-231019pdf.pdf

Ny rapport avdekker store forskjeller i eldreomsorgen

_Denne artikkelen ble publisert 18. desember 2020._

  

16\. desember møtte Norman kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup for å legge frem [Bostøttealliansens](https://www.bostottealliansen.no/hovedsiden) synspunkter på hva som er viktig å se nærmere på når ordningen skal gjennomgås.

  

**\- Vi håper utvalget vil komme frem til løsninger som gjør bostøtteordningen gjennomsiktig og lett å ta i bruk for de som trenger den, sa han. - Vi er opptatt av å synliggjøre gapene som har oppstått over tid mellom ordningens tak og satser og de inntektene og utgiftene som bostøttemottakerne faktisk har i det virkelige liv. ​​**

  

Kommunalministeren presenterte ekspertgruppen og dens mandat under møtet. [Ekspertgruppen](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-oppnevner-ekspertgruppe-som-skal-gjennomga-bostotten/id2814816/), som skal legge frem sitt arbeid innen utgangen av februar 2022, skal ledes av professor i samfunnsøkonomi fra UiO, Nils Henrik von der Fehr. Han tok til orde for en åpen prosess med god kontakt med brukerorganisasjonene og andre interessenter i ordningen.

  

\- Vi bidrar selvsagt med den kunnskapen vi har til ekspertgruppen, og først og fremst vil vi løfte frem de problemstillingene som utpekte seg i vår egen utredning som ble lagt frem tidligere i høst, sier Norman.

  

[Med kyndig hjelp fra Menon Economics, har Bostøttealliansen kartlagt de største utfordringene med bostøtten](https://www.bostottealliansen.no/hovedsiden/nyheter), en kartlegging som har særskilt søkelys på effekter for brukerne.

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Nyheter