Det er store forskjeller i hvordan vi lever og hvor lenge vi lever, slår Sneve Martinussen fast. Foto: Ihne Pedersen
Publisert 27. Aug 2025, kl. 13:36
Sist redigert 27. Aug 2025, kl. 13:36
TEKST: INGUNN SOLLI
Rødt har lenge vært pådrivere for å løfte minstepensjonen, og har bidratt til at den har blitt økt noe i budsjettforhandlinger mellom Ap, Sp og SV. Men Rødt-lederen skulle gjerne løftet de laveste pensjonene enda mer.
– Mange av de som har lave pensjoner har jobbet veldig hardt, men tjent lite. Sånn som bestemora mi, som var minstepensjonist. Det er uverdig at eldre og uføre i Norge lever under EUs fattigdomsgrense, sier Sneve Martinussen, og nå blir hun engasjert i sommervarmen:
– Det å øke både minstepensjonen og minste uførenivå opp til EUs fattigdomsgrense, koster cirka like mye som DNB har i overskudd på tre måneder. Så de pengene finnes i det norske samfunnet! Trygdeoppgjøret skal jo være uføre og pensjonisters «lønnsforhandlinger» – bortsett fra at det ikke er forhandlinger, slik vi krever. I dag får alle samme prosentsats, og det betyr jo at de som har minst, sakker akterut. Det er tross alt et minimum av penger du trenger for å klare de faste utgiftene. Hvis du allerede kjøper de billigste eggene, så er det ikke noe å kutte. Da blir det ingen egg, da.
«Å bo hjemme lengst mulig skal først og fremst være godt for folk, ikke et sparetiltak.»
– Hva legger du i begrepet «et aldersvennlig samfunn»?
– Et aldersvennlig samfunn viser respekt for den innsatsen folk har lagt ned gjennom et langt liv, innsats som har skapt det velferdssamfunnet vi nyter godt av i dag. Postutvalgets forslag om at post ikke skal leveres hjem, er et eksempel på det motsatte. I tillegg må det være gode alternativer til digitale løsninger, og du skal få hjelp og omsorg når du trenger det.
– Hva tenker du om bo trygt hjemme-reformen?
– Å bo hjemme lengst mulig skal først og fremst være godt for folk, ikke et sparetiltak. Staten sender ansvaret videre til kommunene, men da må det følge penger med. Det gjør det jo ikke.
– Hva kan generasjonene kan lære av hverandre?
– Min generasjon kan gjerne lære verdien av fellesskap og arbeid i vid forstand av de som er pensjonister nå.
– Folk kan være pensjonister i både 30 og 40 år. Bør pensjonsalderen øke?
– Det er store klasseforskjeller i hvor lenge folk kan stå i arbeid og i forventet levealder. Derfor har Rødt vært mot pensjonsforlikene som fører til store pensjonskutt for mange og økt pensjonsalder for alle. Det blir urettferdig. Sånne som meg, med høy utdannelse og «kontorjobb», tjener på det, mens andre yrkesgrupper taper.
– Du er fortsatt ung, men har du begynt å forberede deg på pensjonstilværelsen?
– Jeg har ikke privat pensjonssparing, og jeg skulle ønske at man ikke trengte å tenke på det i min alder. Det er trist at de universelle ordningene gjennom folketrygden er blitt så dårlige at du må ha privat sparing i tillegg. De eneste som tjener på det, er banker og forsikringsselskapene.
– Når vil du pensjonere deg?
– Jeg har lyst til å jobbe lengst mulig, og håper helsa holder. Det vet man aldri, og nettopp derfor trenger vi offentlige ordninger som gjør at man ikke bare overlever, men faktisk kan leve gode, trygge liv.
– Hvordan ser du for deg pensjonisttilværelsen?
– Jeg håper å ha helse til å kunne gå mye på tur, være i naturen og gå på de vante stiene med barnebarn. Lære dem om fisk og bål og sånt. Det kan bli fint.
