Både Pensjonistforbundet og Pårørendealliansen jobber for en bedre demensomsorg. I møtet med Høyres stortingsgruppe var blant annet Anne Hanshus, seniorrådgiver i Pensjonistforbundet, og Anita Vatland, generalsekretær i Pårørendealliansen.
Publisert 15. Apr 2026, kl. 11:57
Sist redigert 15. Apr 2026, kl. 12:58
Antallet som rammes av demens vil øke betydelig i årene som kommer.
En demensdiagnose fører til en stor endring i livet både for den som får diagnosen og deres nærmeste. Vi mener at tilbudet må bli mer helhetlig og forutsigbart tilbud enn i dag. To hovedmål må være:
- Å utsette sykdomsdebut
- Å sikre best mulig liv for både personer med demens og deres pårørende
Regjeringens Demensplan 2030 inneholder mange gode intensjoner. Vi mener at det ikke er nok. Nå trenger vi også konkrete tiltak, tydelig ansvar og finansiering.
Lite støtte til pårørende
Pårørende er en bærebjelke i demensomsorgen. Likevel opplever mange at de selv må lete etter informasjon, kjempe for utredning og koordinere hjelpetilbud. Sammenlignet med andre sykdomsgrupper er tilbudet ofte begrenset.
Vi etterlyser
- bedre veiledning og informasjon
- en tydelig «håndbok» for pårørende
- reelle rettigheter og bedre avlastning
Store forskjeller
Tilbud og kompetanse varierer kraftig mellom kommuner. Mange mangler planer for hvordan de skal møte veksten i demens.
Vi mener det må
- stilles krav om kommunale demensplaner
- gjennomføres nasjonal kartlegging
- sikres øremerkede midler
I tillegg må alle kommuner ha demensteam, demenskoordinator og tilstrekkelig kompetanse i tjenestene.
Flere sykehjemsplasser
Det må også sørges for flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Det er allerede for få plasser, og vi vet at behovet vil øke fremover.
Mange ønsker å bli boende hjemme, noe «Bo trygt hjemme»-reformen også legger opp til. Men dette må også sees i sammenheng med demensomsorgen. Hvis flere skal kunne bo hjemme lenger, må løsningene fungere i praksis. I dag opplever mange at teknologi og hjelpemidler skaper utrygghet i stedet for trygghet.
Frivillighet og forebygging
Frivillige organisasjoner som bidrar med aktivitet, fellesskap og avlastning må bli en tydeligere del av demensomsorgen. Her fins det mange gode krefter som ønsker å bidra.
For å forebygge sykdommen og bremse forverring er dette noen viktige elementer:
- Fysisk aktivitet
- Sosial deltakelse og gode møteplasser
- Tiltak mot ensomhet
- Bedre oppfølging av hørselstap
