Pensjonistforbundet Oslo

Pensjonistforbundet

Vi gjentar suksessen med "Allang på Sentralen", og inviterer til

**JULE-ALLSANG** mandag 15. desember kl. 15.00 – 16.00

Sted: Sentralen i Øvre Slottsgate 3. 

Denne gangen er det "Alice and the Allsingers», som spiller til allsang med viser vi kjenner fra før – både kjente og kjære julesanger og slagere, fra den gang vi var yngre. 

Ta med venner og familie - gratis adgang 

**VELKOMMEN**

**Vær med og syng julen inn 🎶**

Her er noen stemingsbilder fra forrige allsang - 6. oktober

2d3da6bd-2f9f-47c2-9ebc-b809e6dce5d0

8788d969-6635-4b87-92ce-56f28c3fa48f

35dd1e63-028a-4bc6-8dd1-4baf0306ab68

e5632173-d272-496d-bf7d-4ca15f408427

f5dd8db7-d81e-4ce4-9547-3fa2a0238825

Allsang på Sentralen

Berly

Fornøyde publikum

Jorunn Fredriksen kom rett fra Russetreff

Publikum2

Publikum5

Publikum

Publikum3

Jule-Allsang på Sentralen


Om oss

Finn din lokalforening

For tillitsvalgte

Bli medlem

Personvern & informasjonskapsler

Se alle medlemsfordeler

Les Pensjonisten digitalt

Medlemsfordeler

Se alle råd og tips

Din økonomi

Din bolig

Råd og tips

Vårt politiske arbeid

Foreninger

Kontakt oss

Bugge startet med en betroelse – den gikk på at hun aldri har vært ordentlig sulten. – Jeg vet ikke hva sult er, sa hun og viste til at vi i dag har en velstand på matfatet som folk i tidligere tider bare kunne drømme om. Hun pekte på at dette fører til en betydelig sløsing og kasting av mat.

Vi som fulgte Bugges foredrag på Det Norske Teatret, er vokst opp med en holdning om at maten skulle spises opp – den kaster man ikke. Ifølge Matsvinn-utvalget kaster hver nordmann i snitt mer enn 80 kilo pr. år. En forklaring kan være at vi har full tilgang på det vi måtte ønske å spise – sunn som usunn mat. I tillegg kommer at matens andel av folks utgifter har sunket kraftig. I 1907 utgjorde mat og drikke 60 prosent av husholdningsutgiftene, i 1958 var tallet 40 % og i 2012 var tallet nede på 12 %.

**Tidsreisen** På 1900-tallet hadde de fleste i Norge komfyr i en eller annen variant. Komfyren revolusjonerte matstellet. Elektriske komfyrer ble dominerende fra andre verdenskrig (i Oslo fra 1920-tallet). Før den tid var det mest vanlig med gass-, ved- eller koksfyrte komfyrer.

Den andre verdenskrig førte til en dramatisk endring. Den gjorde at nordmenn gikk fra god tilgang på mat til matknipe og matrasjonering samtidig som norske husmødre ble kreative.

**Etter krigen** 1945 fikk vi igjen tilgang på ettertraktede varer som sukker, bananer og himmelsk lapskaus om enn i begrensede mengder. Rasjoneringen vedvarte et stykke inn i 50-tallet.

I 1945 kom Arve Opsahls debutplate med sangen «Når det kommer en båt med bananer». Sangen ble snart folkeeie, og plata en bestselger. Året etter utgivelsen sto tusener på kaia i Oslo og sang Opsahls slager. De feiret at den første bananbåten ankom Oslo etter krigen. I 1946 ble den opprinnelige Svinesundbrua ferdig og nordmenn valfartet til Sverige for å kjøpe luksusvarer som appelsiner, bananer, sukker og kaffe.

**1950-tallet**

Amerikanske varer var populære. Vi fikk Coca Cola, snacks og milkshake. USA sto høyt i kurs på grunn av at det hadde en stor del av æren for at den andre verdenskrig tok slutt. I 1952 landet det første helikopteret i Norge – på rådhusplassen i Oslo med Coca Cola-reklame på skroget.

**1960-tallet**

Vi fikk merkevarer som Toro, Gilde. Stang-familien på Maarud gård på Disenå fikk idéen om å produsere chips fra USA og startet produksjon av potetgull fra Maarud. Sort-hvit TV kom og med det kom fjernsynskjøkken og mere til.

**1970-tallet**

Da tok stadig flere kvinner lønnet arbeid. Det ble lagt vekt på rask og effektiv matlaging. Middagen skulle lages på en halv time og Toro fulgte opp med supper og gryteretter på pose. Men det ble fortsatt servert tradisjonell norsk mat som lapskaus, koteletter, fiskekaker, kjøttkaker, lungemos og rømmegrøt.

**1980-tallet**

Denne perioden sammenfalt med jappetiden. Forbruket av fett økte samtidig som det vi fikk kontinentale impulser der kaffe ble skrevet med c, caffe latte og cafe au lait. Men det kom også råd om å redusere fett og sukker - med det fulgte lettmelk, Cola light.

**1990-tallet**

Nå kom den kontinentale maten for fullt, det være seg skinke fra Italia og Spania, pizza, taco, pasta, pesto, olivenolje, mozarella, basilikum, salsa, guacamole og drikke - det vil si vin. Det kom utspill fra KrF som ville forby vin på kartong. Tapas ble også populært. På 1900-tallet spiste nordmenn mer på restaurant og café. Likestillingen førte til at menn ble mer aktive på kjøkkenet – hvis de fikk tillit. Bugge mener at her har en del kvinner fortsatt en vei å gå med.

**2000-tallet** På 2000-tallet mistet poteten sin status. Den ble utskjelt på grunn av høyt karbohydratinnhold og ble ikke regnet blant fem om dagen. Lavkarbodietten og Fedon Lindbergs kostråd ga ikke plass til poteten i kostholdet. I 1893 spiste hver nordmann 144 kg poteter i snitt. I 2023 var tallet 25 kg. I 1893 spiste vi i snitt 25 kjøtt i snitt. I 2023 spiste vi 55 kg.

PÅ 2000-tallet kom det mye kjøkkenutstyr som angivelig skulle optimalisere matlagingen. Det var knivkofferter til flere tusen kroner, stavmiksere med intro-video til 1450 kr, en salt og pepperkvern til 780 kr eller hva med en kaffemaskin til 6000 kr? Hvis dette ikke er nok så kunne man få en vannkanne til godt over tusenlappen eller en vin-/bordtrekker til over to.

Den økte velstand velstanden endret ikke bare spisevanene våre, men økte bevisstheten hos en del forbrukere når det gjelder helse og miljø.

Dette førte til nye ord, begreper og salgskanaler som Bondens marked, burhøne, bærekraftig mat, detox-te, eltefritt brød, fermentering, fleksitarianer, fri-for mat, frittgående høner, fullkornspasta, gluten, granskudd, grasfôra storfe, griseløftet, gårdsmat, hageblåbær, kjøttfri mandag, kortreist mat, labkjøtt, laktosefri, matblogger, matkasse, matredder, matsvinn, matsvinnbutikk, mikrobryggeri, naturvin, ny nordisk mat, Nyt Norge, ramsløk, ren mat, smoothie, spelt, stevia, søtpotet, umami, urkorn, villaks, villmat, Ø-merket.

**Avslutningsvis - til ettertanke**

_Jeg tenker på alle bestemødrene_

Hver gang jeg stapper vinflasker og syltetøyglass i resirkuleringsdunken på hjørnet, tenker jeg på bestemora mi. Jeg tenker på alle de bestemødrene som aldri kastet noe, som brukte det de hadde om igjen og om igjen. Som skylte plastposene etter bruk og hang dem over vasken. Jeg tenker på Norgesglass som ble kokt og fôret med oransje strikk, fylt med agurker og plommer og satt i mørke kjellerhyller. Jeg tenker på at hvis flere var som bestemødrene våre, ville vi ikke ha trengt så mange resirkuleringsdunker. Avsnittet er hentet fra Selma Lønning Aarø (2015) Minnebok

**Har du et matminne?**

Har du også et matminne du vil dele? Gå inn på https://minner.no/tema/105 og legg det inn på minneinnsamlingen Snakk om mat! Du kan også bli medlem av FoodStories på Facebook der det deles mathistorier.

Kilder: Annechen Bahr Bugge, Store Norske Leksikon, Wikipedia. Vil du vite mer? Kjøp gjerne Bugges bok «Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere – mat og spisevaner i Norge. 

Skribenten som dekket det hele, er Nils Ove B

nilsove1

nilsove2

nilsove3

nilsvoe3

nilsvoe4

Hvorfor spiser vi som vi gjør her i Norge?? 

Kort om de enkelte innsatsene kommer her:

**Oslobudsjettet:**

Styret møtte ved de to nestlederne i PFO, Terje Bjøro og Anne - Lise Løfsgaard, i deputasjon med helse- og sosialutvalget 12.11. De gikk gjennom styrets tilbakemelding på budsjettet. De punktene som ble vektlagt var: 1) Bekymring for utviklingen rundt byens seniorsentre. 2) Hva skjer videre med aldersvennlig transport? 3) Aktivitetstilbudet i hjemmetjenesten. 4) Sykehjemsplasser og plasser i Omsorg Plus 5) Salg av kommunale boliger. Styret har videre vært opptatt av innføringen av gjengs leie i flere omsorgsboliger, noe som har ført til fortvilelse blant mange av beboerne. Se vedlegg "Notat til helse- og sosialutvalget fra budsjettkomiteen i PF" lenger ned.

**RUTER og nedleggelse av servicepunkter:**

Representanter fra styret har hatt flere møter om nedleggelse av servicepunktene, og har jobbet med flere mediesaker om denne avgjørelsen. Vi har ikke fått gjennomslag for vårt krav om behovet for å beholde servicepunktene, men er invitert til nytt møte med Ruter. De politiske partiene jobber fortsatt med saken, og vi følger det opp.

Vi er i tillegg invitert inn i et samarbeidsutvalg Ruter har – der flere organisasjoner møter. Vi har takket ja til dette.

**Høringsuttalelse om bydelsreformen:**

PFO leverer egen høringsuttalelse om bydelsreformen innen fristen 9. januar - 26. Den vil bli ettersendt til tillitsvalgte. Vi vil særlig legge vekt på behovet for involvering, og ber bl.a om at alle organisatoriske endringer i bydelsstrukturen forankres i en bred demokratisk prosess, inkludert åpne høringer i alle bydeler.  

**Vi har etablert Pensjonistalliansen Oslo**

Det finnes en rekke pensjonistforeninger i Oslo som ikke er tilknyttet forbundet vårt. Vi inviterte de foreningene vi fikk adresser til. Det viste seg at mange av dem var foreldet, men 15 foreninger viste interesse og 9 av dem kunne møte oss. Det ble et interessant møte om samarbeidsmuligheter, og vi skal møtes igjen på nyåret, forhåpentligvis har vi innen den tid fått frambrakt en oppdatert liste over foreninger i Oslo. Følg med!

**Hva tenker lokalforeningene?**

Styret fikk hjelp av Liv - Ellinor Torp (leder Ammerud og Rødtvet pf) til å gjennomføre en undersøkelse i lokalforeningene. Liv - Ellinor har god erfaring med denne type arbeid fra tidligere. Konklusjonene etter undersøkelsen kommer her:

_Oppsummering_

*   Det er stor tilfredshet med kontakten og samarbeidet med PFO.
*   Mange foreninger opplever å få nyttig og god bistand fra fylkeskontoret. Samtidig kan det tidvis være vanskelig å komme i kontakt, noe som trolig henger sammen med underbemanning, og at fylkessekretæren har en stor arbeidsbelastning og ofte er opptatt i møter.
*   Økonomi er en betydelig utfordring for flere foreninger. Det pekes på behovet for at en større andel av kontingenten tilfaller lokallagene. Tap av bingomidler har forsterket de økonomiske utfordringene.
*   Rekruttering til styrene er generelt krevende.
*   Det er også vanskelig å få med yngre pensjonister. På grunn av høy gjennomsnittsalder er frafallet stort, og det kreves kontinuerlig innsats for å holde medlemstallet stabilt.
*   Dialogmøter vurderes som nyttige og viktige arenaer for informasjon, samarbeid og erfaringsdeling.
*   Det er svært viktig med gode foredragsholdere på medlemsmøtene. De økende utgiftene gjør det imidlertid utfordrende å opprettholde ønsket kvalitet på innleggene.

**OG FORØVRIG:**

**VI SEES PÅ ALLSANG PÅ SENTRALEN 15.12. Det blir julemoro, det!**

**Hilsen Berly og styret**

Notat til helse og sos.utv fra budsjettkomiteen i PFO.pdf

Vedlegg

Riktig god førjulstid!

Billettene, som koster kr. 150,- for medlemmer, og kr. 250,- for ikke medlemmer, (inkl. adm.kostnader), finner du ved å trykke på linken her: https://bit.ly/3JAz4qy

**NB!** Billetter kan også kjøpes i billettluken på Oslo Konserthus. Den holder åpent mellom kl. 11:00 og 14:00 mandag - lørdag, samt 2 timer før alle konserter.

**Dato**: onsdag 3. desember

**Tid**: 12:00 - 14:00 (Dørene åpner kl. 11:00)

**Adresse:** Røverstaden, Munkedamsveien 15. Ca 160 m fra Nationaltheatret t-banest. Kommer du via Oslo konserthus - gå ned trappen på utsiden. Røverstaden finner du rett under Oslo Konserthus.

_Matservering: Det blir anledning til å kjøpe mat og drikke i baren._

**Johan Bergli Kvartett**

Saksofonisten Johan Bergli er i dag pensjonist, etter nærmere 40 år som altsaksofonist i Stabsmusikken. Han var med i Radiostorbandet fra 1972 til det ble nedlagt 18 år senere, og har i hele sin begivenhetsrike karriere spilt en betydningsfull rolle i andres, og egne, orkestre. Han har jobbet med teater, TV, radio og deltatt på over 200 LP/CD-innspillinger som studiomusiker. Med denne kvartetten spilles alt fra spenstige Ellington komposisjoner til vakre Gershwin ballader. Dette er jazz av høy kvalitet!

Han har med seg:

Roy Helvin på piano;

Lars Erik Norum, trommer;

Harald Juliussen, bass

Johan Bergli på saxofon og vokal.

Vi gleder oss til å se dere 🤩🎷

Johan Berglis kvartett - 3. desember

Annechen Bahr Bugge vil snakke om: Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere. Mat og spisevaner i Norge fra 1500-tallet til vår tid. Hva kan vi lære av mathistorien? Bugge har også vært leder av Food Lessons, et forskningsprosjekt som handlet om hvordan utvikle «Matnasjonen Norge 2030». Bugge er forsker, dr. polit ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet.

**Hun er vinner av Matprisen 2025,** med begrunnelse: "En raushet og smittsom interesse for feltet kjennetegner vinneren, som ikke står på bar bakke, men bygger på både egen innsikt og evnen til å knytte bånd og få andre i tale. Årets vinner dokumenterer og formidler gjennom det skrevne og det muntlige ord og gjennom bilder. Bare bok gjør ingen klok, men det gjør derimot årets vinner, Annechen Bahr Bugge!"

**_Vi gratulerer, og gleder oss til å høre henne torsdag 20. november_**

  

Inngang 100,- kr for medlemmer og kr. 200,- for ikke medlemmer, som vippses på stedet, eventuelt betales kontant.

**Dato:** Torsdag 20. november

**Tid:** 12:00 - 13:00 (dørene åpner kl. 11:00)

**Sted:** Det Norske Teatret, Bikuben

Har du spørsmål - ta kontakt med:

Nils Ove Bredvold [n-ovebr@online.no](mailto:n-ovebr@online.no) Telefon: 915 47 912I

Café og kåseri torsdag 20. november

Jule-Allsang på Sentralen

Andre nyheter

Hvorfor spiser vi som vi gjør her i Norge??

Riktig god førjulstid!

Johan Berglis kvartett - 3. desember

Besøksadresse

Postadresse