Hvorfor spiser vi som vi gjør her i Norge??

Bugge startet med en betroelse – den gikk på at hun aldri har vært ordentlig sulten. – Jeg vet ikke hva sult er, sa hun og viste til at vi i dag har en velstand på matfatet som folk i tidligere tider bare kunne drømme om. Hun pekte på at dette fører til en betydelig sløsing og kasting av mat.

Vi som fulgte Bugges foredrag på Det Norske Teatret, er vokst opp med en holdning om at maten skulle spises opp – den kaster man ikke. Ifølge Matsvinn-utvalget kaster hver nordmann i snitt mer enn 80 kilo pr. år. En forklaring kan være at vi har full tilgang på det vi måtte ønske å spise – sunn som usunn mat. I tillegg kommer at matens andel av folks utgifter har sunket kraftig. I 1907 utgjorde mat og drikke 60 prosent av husholdningsutgiftene, i 1958 var tallet 40 % og i 2012 var tallet nede på 12 %.

Tidsreisen På 1900-tallet hadde de fleste i Norge komfyr i en eller annen variant. Komfyren revolusjonerte matstellet. Elektriske komfyrer ble dominerende fra andre verdenskrig (i Oslo fra 1920-tallet). Før den tid var det mest vanlig med gass-, ved- eller koksfyrte komfyrer.

Den andre verdenskrig førte til en dramatisk endring. Den gjorde at nordmenn gikk fra god tilgang på mat til matknipe og matrasjonering samtidig som norske husmødre ble kreative.

Etter krigen 1945 fikk vi igjen tilgang på ettertraktede varer som sukker, bananer og himmelsk lapskaus om enn i begrensede mengder. Rasjoneringen vedvarte et stykke inn i 50-tallet.

I 1945 kom Arve Opsahls debutplate med sangen «Når det kommer en båt med bananer». Sangen ble snart folkeeie, og plata en bestselger. Året etter utgivelsen sto tusener på kaia i Oslo og sang Opsahls slager. De feiret at den første bananbåten ankom Oslo etter krigen. I 1946 ble den opprinnelige Svinesundbrua ferdig og nordmenn valfartet til Sverige for å kjøpe luksusvarer som appelsiner, bananer, sukker og kaffe.

1950-tallet

Amerikanske varer var populære. Vi fikk Coca Cola, snacks og milkshake. USA sto høyt i kurs på grunn av at det hadde en stor del av æren for at den andre verdenskrig tok slutt. I 1952 landet det første helikopteret i Norge – på rådhusplassen i Oslo med Coca Cola-reklame på skroget.

1960-tallet

Vi fikk merkevarer som Toro, Gilde. Stang-familien på Maarud gård på Disenå fikk idéen om å produsere chips fra USA og startet produksjon av potetgull fra Maarud. Sort-hvit TV kom og med det kom fjernsynskjøkken og mere til.

1970-tallet

Da tok stadig flere kvinner lønnet arbeid. Det ble lagt vekt på rask og effektiv matlaging. Middagen skulle lages på en halv time og Toro fulgte opp med supper og gryteretter på pose. Men det ble fortsatt servert tradisjonell norsk mat som lapskaus, koteletter, fiskekaker, kjøttkaker, lungemos og rømmegrøt.

1980-tallet

Denne perioden sammenfalt med jappetiden. Forbruket av fett økte samtidig som det vi fikk kontinentale impulser der kaffe ble skrevet med c, caffe latte og cafe au lait. Men det kom også råd om å redusere fett og sukker - med det fulgte lettmelk, Cola light.

1990-tallet

Nå kom den kontinentale maten for fullt, det være seg skinke fra Italia og Spania, pizza, taco, pasta, pesto, olivenolje, mozarella, basilikum, salsa, guacamole og drikke - det vil si vin. Det kom utspill fra KrF som ville forby vin på kartong. Tapas ble også populært. På 1900-tallet spiste nordmenn mer på restaurant og café. Likestillingen førte til at menn ble mer aktive på kjøkkenet – hvis de fikk tillit. Bugge mener at her har en del kvinner fortsatt en vei å gå med.

2000-tallet På 2000-tallet mistet poteten sin status. Den ble utskjelt på grunn av høyt karbohydratinnhold og ble ikke regnet blant fem om dagen. Lavkarbodietten og Fedon Lindbergs kostråd ga ikke plass til poteten i kostholdet. I 1893 spiste hver nordmann 144 kg poteter i snitt. I 2023 var tallet 25 kg. I 1893 spiste vi i snitt 25 kjøtt i snitt. I 2023 spiste vi 55 kg.

PÅ 2000-tallet kom det mye kjøkkenutstyr som angivelig skulle optimalisere matlagingen. Det var knivkofferter til flere tusen kroner, stavmiksere med intro-video til 1450 kr, en salt og pepperkvern til 780 kr eller hva med en kaffemaskin til 6000 kr? Hvis dette ikke er nok så kunne man få en vannkanne til godt over tusenlappen eller en vin-/bordtrekker til over to.

Den økte velstand velstanden endret ikke bare spisevanene våre, men økte bevisstheten hos en del forbrukere når det gjelder helse og miljø.

Dette førte til nye ord, begreper og salgskanaler som Bondens marked, burhøne, bærekraftig mat, detox-te, eltefritt brød, fermentering, fleksitarianer, fri-for mat, frittgående høner, fullkornspasta, gluten, granskudd, grasfôra storfe, griseløftet, gårdsmat, hageblåbær, kjøttfri mandag, kortreist mat, labkjøtt, laktosefri, matblogger, matkasse, matredder, matsvinn, matsvinnbutikk, mikrobryggeri, naturvin, ny nordisk mat, Nyt Norge, ramsløk, ren mat, smoothie, spelt, stevia, søtpotet, umami, urkorn, villaks, villmat, Ø-merket.

Avslutningsvis - til ettertanke

Jeg tenker på alle bestemødrene

Hver gang jeg stapper vinflasker og syltetøyglass i resirkuleringsdunken på hjørnet, tenker jeg på bestemora mi. Jeg tenker på alle de bestemødrene som aldri kastet noe, som brukte det de hadde om igjen og om igjen. Som skylte plastposene etter bruk og hang dem over vasken. Jeg tenker på Norgesglass som ble kokt og fôret med oransje strikk, fylt med agurker og plommer og satt i mørke kjellerhyller. Jeg tenker på at hvis flere var som bestemødrene våre, ville vi ikke ha trengt så mange resirkuleringsdunker. Avsnittet er hentet fra Selma Lønning Aarø (2015) Minnebok

Har du et matminne?

Har du også et matminne du vil dele? Gå inn på https://minner.no/tema/105 og legg det inn på minneinnsamlingen Snakk om mat! Du kan også bli medlem av FoodStories på Facebook der det deles mathistorier.

Kilder: Annechen Bahr Bugge, Store Norske Leksikon, Wikipedia. Vil du vite mer? Kjøp gjerne Bugges bok «Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere – mat og spisevaner i Norge. 

Skribenten som dekket det hele, er Nils Ove B