Pensjonistforbundet

Den nye danske regjeringen [varsler at tannlegebehandling gradvis skal bli gratis for alle dansker innen 2035](https://www.nrk.no/urix/ny-regjering-i-danmark-_-lover-gratis-tannlege-til-alle-1.17905477). Først skal førtidspensjonister, kronisk syke og sårbare grupper få gratis tannhelsehjelp, før ordningen bygges videre ut.

– Danmark viser at gratis tannhelse er mulig. Nå må Norge følge etter. Tennene er en del av kroppen, og tannhelse må behandles som en del av den offentlige helsetjenesten, sier Jan Davidsen, leder i Pensjonistforbundet.

## **Eldre bekymret for regningen**

God munn- og tannhelse er viktig for å kunne spise, for den generelle helsen og for livskvaliteten. Likevel er tannbehandling fortsatt kostbart for mange, og flere eldre bekymrer seg for høye tannlegeutgifter.

– Det er urimelig at økonomi skal avgjøre om folk får den tannbehandlingen de trenger. Ingen skal måtte utsette nødvendig behandling fordi regningen blir for stor, sier Davidsen.

## **Må inn i egenandelsordningen**

Pensjonistforbundet mener at tannbehandling må inn i egenandelsordningen, slik at tannhelse likestilles med andre nødvendige helsetjenester. Vi krever også gratis tannhelseundersøkelse for alle over 75 år.

Samtidig må eldre som allerede har rett til gratis tannbehandling, faktisk få oppfylt denne retten. Det gjelder blant annet eldre på sykehjem og personer som får hjemmesykepleie over tid.

– Rettigheter på papiret er ikke nok dersom de ikke fungerer i praksis. Vi forventer at regjeringen kommer med en reell tannhelsereform som tar eldres behov på alvor. Det må bli enklere for eldre å få forebygging, jevnlige kontroller og nødvendig behandling, uten at økonomien står i veien, sier Davidsen.

Les mer om [Pensjonistforbundets politikk for tannhelse og helse- og omsorg](https://www.pensjonistforbundet.no/politisk-arbeid/var-politikk-for-helse-og-omsorg).

Gratis tannbehandling i Danmark - Norge må følge etter 

Om oss

Finn din lokalforening

For tillitsvalgte

Bli medlem

Personvern & informasjonskapsler

Se alle medlemsfordeler

Les Pensjonisten digitalt

Medlemsfordeler

Se alle råd og tips

Din økonomi

Din bolig

Råd og tips

Vårt politiske arbeid

Foreninger

Kontakt oss

Arrangementet ble holdt av Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv 10. juni, i samarbeid med Gammel Nok. Gammel Nok er et bemanningsselskap som kobler seniorer som ønsker å jobbe etter pensjonsalder med virksomheter som trenger bistand.

På arrangementet ble det presentert funn fra Arbeidsforskningsinstituttet, som har sett nærmere på hvordan fleksible arbeidsoppdrag kan bidra til at flere seniorer fortsetter i arbeid etter pensjonsalder. Berly Lund Grønning deltok i panelsamtalen på vegne av Pensjonistforbundet.

– Vi er glade for at et tilbud som Gammel Nok finnes. Mange seniorpensjonister ønsker å bidra i arbeidslivet på en eller annen måte, og da er det bra at det finnes et sted man kan henvende seg, sa Grønning.

## **Må få stå lenger i jobben de allerede har** 

Grønning understreket samtidig at flere må få mulighet til å stå lenger i den jobben de allerede har.

– Det er viktig at de som ønsker og kan det, får mulighet til å stå lenger i arbeid. Da må arbeidslivet legge bedre til rette for seniorer, med fleksibilitet, tilpasning og respekt for kompetansen deres, sa Grønning.

Hun pekte også på at dette krever en holdningsendring i arbeidslivet.

– Vi må bekjempe forestillingen om at eldre arbeidstakere er mindre omstillingsdyktige eller mindre verdifulle enn yngre arbeidstakere. Seniorer har verdifull kompetanse, erfaring og arbeidslyst som arbeidslivet trenger. Arbeidsgivere må spørre hva som skal til for at folk vil fortsette – ikke når de har tenkt å slutte, sa Grønning.

Samtidig må det være trygt å stå lenger i arbeid. I dag er retten til sykepenger begrenset etter fylte 67 år og opphører etter fylte 70 år, mens retten til dagpenger opphører ved 67 år. Det kan presse eldre arbeidstakere ut av arbeidslivet før de selv ønsker det. Derfor er bedre rettigheter ved sykdom og ledighet viktig dersom flere skal kunne stå lenger i jobb.

## **Eldrekraften bidrar allerede enormt** 

Grønning minnet også om at eldrekraften allerede bidrar med enorm verdiskaping utenfor det lønnede arbeidslivet.

– I 2024 bidro aktive seniorer med 56 400 årsverk i frivilligheten. Pensjonister passer barnebarn 31 millioner timer i året, og den samlede verdiskapingen fra seniorers innsats er beregnet til 40 milliarder kroner hvert eneste år. Dette er arbeid som betyr enormt mye for samfunnet, selv om det ikke alltid synes i regnskapene, sa Grønning.

Arbeidslivet trenger eldrekraften

Den nye rapporten fra [Riksrevisjonen](https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2025-2026/undersoking-av-kommunale-helse--og-omsorgstenester-til-eldre/?utm_source=sdrn%3Avg%3Aarticle%3AWvkgLG) om kommunale helse- og omsorgstenester til eldre har fått bred [medieomtale blant annet i VG](https://www.vg.no/helse/i/WvkgLG/slaar-alarm-kommunene-er-ikke-forberedt-paa-eldreboelgen). En hovedkonklusjon er at kommunene ikke er godt nok forberedt på økningen i antall eldre som vi vet kommer.

Begrepet "eldrebølge" er hyppig benyttet både av riksrevisor og presse. Vi mener dette er et misvisende begrep. Flere eldre er ikke en naturkatastrofe som rammer samfunnet, men et resultat av at folk lever lengre og har bedre helse enn tidligere. Utfordringen er ikke antallet eldre, men om samfunnet planlegger godt nok. Noe rapporten viser at mange kommuner ikke gjør.

## Svært alvorlig

– Dette er en svært alvorlig rapport. Vi har visst i mange år at antallet eldre kommer til å øke kraftig. Likevel viser Riksrevisjonen at mange kommuner ikke har planlagt godt nok for utviklingen, sier forbundsleder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet. 

Riksrevisjonen vurderer situasjonen som kritikkverdig og advarer om alvorlige konsekvenser for innbyggerne. Ved framleggelsen beskrev riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen funnene som uvanlig alvorlige: «Det er sjelden vi snakker i så store bokstaver». Han la til at han ble «svært overrasket» da han så tallene. 

## **Planlegger ikke for fremtiden** 

Bare to av de 60 kommunene som er undersøkt, har tallfestet framtidige behov for institusjonsplasser, alternative boformer og ansatte i helse- og omsorgstjenestene. 16 kommuner har ikke omtalt framtidig behov overhodet. Tre av fire kommuner oppgir at de allerede har, eller forventer å få, problemer med å rekruttere nok ansatte. 

– Det er vanskelig å forstå hvordan kommunene skal møte økningen i antall eldre når mange mangler konkrete planer for kapasitet, bemanning og kompetanse. God eldreomsorg krever langsiktig planlegging, sier Davidsen. 

## **Færre eldre får tjenester** 

Riksrevisjonen peker på at de kommunale helse- og omsorgstjenestene i liten grad er dimensjonert for å møte veksten i antall eldre. Fire av ti kommuner har redusert nivået på helse- og omsorgstjenestene, og flere planlegger å gjøre det. Andelen eldre over 80 år som mottar institusjonsplass eller hjemmetjenester har over lengre tid blitt redusert, selv om antallet eldre har økt. 

Hver femte kommune har også for få ansatte med riktig kompetanse til å gi forsvarlige tjenester i sykehjem. 

– Når antallet eldre øker samtidig som tjenestene ikke bygges ut i takt med behovene, er det grunn til bekymring. Eldre må være trygge på at de får nødvendig hjelp når behovet oppstår, sier Davidsen. 

## **Bo trygt hjemme må satses på** 

Pensjonistforbundet mener rapporten viser at regjeringens reform Bo trygt hjemme må følges opp med konkrete investeringer. 

Mange eldre bor i boliger som ikke er egnet for alderdommen. Hvis flere skal bo trygt hjemme lenger, må kommunene også ha gode hjemmetjenester, aldersvennlige boliger, korttidsplasser, omsorgsboliger og sykehjemsplasser når behovene øker. 

– Bo trygt hjemme må ikke bli en spareøvelse. Skal reformen lykkes, må hele bolig- og omsorgstrappen bygges ut. Det koster langt mer å la være, sier Davidsen. 

## **Staten må følge bedre opp** 

Riksrevisjonen retter kritikk mot Helse- og omsorgsdepartementet for ikke å ha fulgt opp om kommunene er godt nok forberedt på demografiutfordringene. 

Pensjonistforbundet støtter Riksrevisjonens anbefalinger om at departementet må følge opp at kommunene dimensjonerer tjenestene for flere eldre, skaffe bedre kunnskap om kvaliteten, styrke statsforvalternes tilsyn og veiledning, og tilpasse investeringstilskuddet til kommunenes faktiske behov. 

– Kommunene står i førstelinjen når flere eldre trenger helse- og omsorgstjenester. Da holder det ikke med gode intensjoner og planer på papiret. Kommunene må ha økonomi, personell og kompetanse til å gjennomføre dem, sier Davidsen. 

Pensjonistforbundet mener staten må sterkere på banen med økonomiske rammer, målrettede virkemidler og nasjonale retningslinjer. 

– Mange kommuner står i en tøff økonomisk situasjon, og de statlige virkemidlene er ikke treffsikre nok slik situasjonen er i dag. Staten må ta et overordnet ansvar for å sikre at kommunene har reell mulighet til å bygge opp gode lokale tjenester for fremtiden. Vi kan ikke planlegge for en verdig eldreomsorg med tomme kasser, sier Davidsen. 

## **Tiden for å planlegge er nå** 

Riksrevisjonen konkluderer med at manglende planlegging kan få alvorlige konsekvenser for innbyggerne. Antallet personer over 80 år vil øke med om lag 50 prosent fram mot 2033. 

– Rapporten viser at vi ikke lenger kan snakke om framtidige utfordringer. Flere eldre trenger tjenester allerede i dag. Derfor må både staten og kommunene handle nå dersom eldre skal få de trygge og gode tjenestene de har krav på, avslutter Davidsen. 

## Dette er våre krav

**1\. Staten må ta større ansvar**

Kommunene kan ikke stå alene med regningen. Det må komme mer penger til eldreomsorgen, og staten må ta en større del av kostnadene ved å bygge nye sykehjem, omsorgsboliger og andre tilrettelagte boliger.

**2\. Flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger**

Det bygges for få plasser. Samtidig som antallet eldre over 80 år har økt kraftig de siste årene, har tusenvis av sykehjemsplasser forsvunnet.

Ikke alle kan bo trygt hjemme. Derfor må utbyggingen av sykehjem og omsorgsboliger økes betydelig.

**3\. Bedre kvalitet og kontroll**

Eldre skal få gode tjenester uansett hvor de bor. Staten må føre bedre tilsyn med kvaliteten i eldreomsorgen og sikre at pengene faktisk går til formålet.

**4\. Bedre samarbeid mellom sykehus og kommuner**

For mange eldre opplever å bli sendt mellom sykehus og kommune uten at ansvaret er tydelig. Eldre og pårørende må slippe å bli kasteballer i systemet.

**5\. Styrk pårørendes rettigheter**

Stadig mer ansvar skyves over på familiene. Mange pårørende står i krevende omsorgsoppgaver uten tilstrekkelig støtte. Det er ikke bærekraftig.

**Tid for handling**

Vi har visst i flere tiår at vi blir flere eldre. Nå holder det ikke med nye planer, utvalg og reformer. Vi trenger konkrete investeringer, flere ansatte, flere omsorgsplasser og sterkere kommunale tjenester.

Kommunene er ikke klare for flere eldre

I junimøtet med regjeringen opprettholdt Pensjonistforbundet og SAKO kravene vi fremmet i desember i fjor.

Revidert nasjonalbudsjett (RNB) ga statsbudsjettet for 2026 en bedre sosial profil, med et [historisk løft](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/gjennomslag--historisk-l%C3%B8ft-for-minstepensjonister) for minstepensjonistene. Det gjenstår likevel viktige saker for å bedre eldre og uføres levekår.

\- Det er fortsatt behov for å redusere ulikhet, styrke kommunene, bygge flere aldersvennlige boliger og øke eldres deltakelse i samfunnet. Derfor opprettholder vi våre krav til statsbudsjettet for 2027, sier forbundsleder Jan Davidsen.

## Fire møter i året

Pensjonistorganisasjonene har avtale om 4 møter i året om kommende statsbudsjett. I det andre møtet i desember 2026, fremmet Pensjonistforbundet og SAKO [4 hovedkrav](https://assets.ctfassets.net/nqmec82k7bwk/5I0KkrJaBLBNEY4ulM9fD6/b8f5a2ddf2686bcdd06243fe5ab35a81/Pensjonistforbundet_og_SAKOs_krav_til_statsbudsjettet_2027.pdf) til statsbudsjettet 2027:

1.     Bedre økonomiske levekår og redusert ulikhet

2.     Økt kvalitet og kapasitet i helse- og omsorgssektoren

3.     Flere aldersvennlige boliger

4.     Økt deltakelse og aktivitet

Kravene ble opprettholdt og underbygget med nye tall og opplysninger i gårsdagens møte. Jan Davidsen viste til Stortingets nylige behandling av revidert nasjonalbudsjett.

\- Stortinget har igjen vist at det går an å gi kronetillegg til de med lave pensjoner. Det er nødvendig for at forskjellene mellom pensjonister, og mellom pensjonister og yrkesaktive, ikke skal øke, sa han.

## Svak kommuneøkonomi

Forbundslederen trakk også fram at det er fortsatt grunn til bekymring over kommuneøkonomien, til tross for en svak positiv utvikling det siste året.

\- Det er fortsatt stor avstand mellom oppgavene kommunene er pålagt og den statlige finansieringen av dem. Løsningen er større overføringer, ikke å redusere kravene til kvalitet i tjenestene, sa Davidsen.

Han la i tillegg vekt på behovet for å videreføre tilskuddet til aktivitetstiltak for eldre. Pensjonistforbundet fikk 10 av 70 millioner kroner i 2026, men allerede ved utgangen av mai var midlene vi fikk fulltegnet.

\- Pensjonistforbundet hjelper regjeringen med å realisere Bo trygt hjemme-reformens mål om økt deltakelse. Da er vi avhengig av årlig og forutsigbar finansiering fra staten. Det skal ikke være medlemskontingenten som finansierer offentlige reformer.

[Våre oppdaterte krav finner du her.](https://www.pensjonistforbundet.no/politisk-arbeid/horingsdokumenter)

Våre krav til statsbudsjettet for 2027

– Dette er viktig for pensjonister med lave inntekter. Økningen gir et etterlengtet løft til dem som har minst å rutte med, og viser at målrettede tiltak nytter, sier han.

Det er også et bevis på hvor viktig det er at Pensjonistforbundet benytter muligheten til å løfte andre krav enn selve trygdeoppgjøret når regjeringen behandler revidert nasjonalbudsjett.

– Resultatet viser at det er mulig å få gjennomslag når vi står på for pensjonistenes interesser, sier Davidsen. 

## Et etterlengtet løft

Økningen gis med virkning fra 1. mai 2026 og kommer i tillegg til den ordinære reguleringen gjennom trygdeoppgjøret.

– I trygdeoppgjøret gis det lik prosent til alle – her har politikerne forstått hvor viktig det er å komme med kronetillegg til dem som har minst. Dette er en stor seier for landets minstepensjonister og et viktig skritt i riktig retning. Mange eldre har levd med svært stram økonomi over lang tid. Nå får de et etterlengtet løft, sier Davidsen. 

## Historisk vedtak

Vedtaket er historisk av flere grunner:

*   Det er første gang minstepensjonen økes gjennom et revidert nasjonalbudsjett.
*   Økningen omfatter både enslige, og gifte eller samboende minstepensjonister.
*   Minstepensjonen har aldri tidligere blitt løftet med et så stort beløp i kroner og øre gjennom et budsjettforlik. 

– Dette viser at det nytter å kjempe. Vi har gjennom lang tid vært tydelige på at de med de laveste pensjonene må prioriteres. Når politikerne nå følger opp med et målrettet løft til dem som har minst, er det et viktig gjennomslag for en mer sosial pensjonspolitikk, sier Davidsen. 

## Lavere skatt

I tillegg videreføres skattefritaket for dem som kun lever av minstepensjon. Det gjør samtidig at nær en halv million pensjonister får noe redusert skatt.

– Det er viktig at minstepensjonister uten andre inntekter fortsatt skjermes for skatt, og at pensjonister med lave inntekter får de største skattelettelsene. Dette vil merkes i hverdagsøkonomien til mange, sier Davidsen. 

## En særskilt takk til Rødt

Pensjonistforbundet har etter trygdeoppgjøret i midten av mai jobbet intensivt opp mot revidert nasjonalbudsjett og hatt dialog med flere av partiene på Stortinget om behovet for å styrke økonomien til dem med de laveste pensjonene. 

– Vi har jobbet målrettet for å få gjennomslag for våre krav, og er glade for at politikerne har lyttet. En særskilt takk går til Rødt som hadde økt minstepensjon som hovedsak i forhandlingene. Dette er ikke slutten på arbeidet, men det er en viktig milepæl. Målet vårt står fast: Ingen eldre skal måtte leve under fattigdomsgrensen, sier Davidsen. 

## **Andre viktige endringer i budsjettenigheten** 

*   Etterbetalingen av økt minstepensjon skal ikke gi redusert bostøtte. Enslige minstepensjonister som mottar bostøtte, skal ikke få redusert støtte når minstepensjonen øker. 
*   Et varslet kutt for enkelte uføretrygdede er stanset. Kuttet gjaldt gifte og samboende uføre som fikk en særskilt sats i forbindelse med overgangen fra uførepensjon til uføretrygd i 2015. Regjeringen foreslo å fjerne satsen fra 1. juli 2026, noe som ville gitt en reduksjon på om lag 6 500 kroner i året, men dette er nå stanset.  
*   Det er enighet om å påbegynne innføringen av en helhetlig tannhelsereform, hvor det i løpet av høsten 2026 skal legges frem et høringsnotat med forslag til ulike modeller.  
*   Fylkeskommunens frie inntekter økes med 400 millioner kroner, hvorav 100 millioner begrunnes med å gi et bedre tannhelsetilbud.  
*   Det settes av penger til billigere månedskort i kollektivtrafikken. Tilskuddsordningen styrkes slik at fylkene kan redusere prisen på månedsbilletter med om lag 160 kroner i måneden fra 1. juli og ut året. Det kommer i tillegg til redusert pris med om lag 100 kroner per måned i opprinnelig statsbudsjett. 
*   Reduserte avgifter på bensin og diesel varer i utgangspunktet kun frem til 1. september. Budsjettenigheten sier at dersom det fortsatt er stor uro i energimarkedene frem mot og etter 1. september, skal partiene søke å finne løsninger sammen. 
*   Regjeringen skal legge fram tiltak som kan bidra til boligbygging i distrikter der byggekostnadene er høyere enn markedsverdien, med oppfølging i statsbudsjettet for 2027.

Gratis tannbehandling i Danmark - Norge må følge etter

Eldre bekymret for regningen

Må inn i egenandelsordningen

Andre nyheter

Arbeidslivet trenger eldrekraften

Kommunene er ikke klare for flere eldre

Våre krav til statsbudsjettet for 2027

Besøksadresse

Postadresse