Er vi forberedt på neste krise?

Mer enn 200 interesserte møtte opp til Café og kåseri på Det Norske Teatret sist torsdag for å høre overlege ved OUS, Espen Rostrup Nakstad snakke rundt temaet: Er vi forberedt på neste krise?

Mange tenke nok at innlegget ville handle om erfaringer fra covid-19 og forberedelser på en eventuell ny pandemi. Men Nakstad snakket mest om andre ting; om usikkerheten som har oppstått rundt den sikkerhetspolitiske sitasjonen i verden, om miljø og klimautfordringer, behovet for sikkerhets- og beredskapstiltak på så vel nasjonalt som på individnivå.

Risiko = sannsynlighet kombinert med konsekvens

Han spurte; hvis vi ser på ulike utviklingstrekk og mulige trusler - hva skal vi forberede oss på? Vi kan ikke forberede oss på alt. Og hva er risikoen om vi setter i verk det ene eller det andre? Som kjent handler risiko om sannsynlighet for at noe skal skje og konsekvensen hvis det først skjer. Sannsynligheten kan være minimal, men hvis det først skjer så kan konsekvensen være katastrofal. Usikkerhet er et stikkord – hvordan skal vi forholde oss til den? Det blir ikke enklere når vi tar med oss Aristoteles´berømte utsagn: Det er sannsynlig at noe usannsynlig vil kunne skje. Men som Darwin sa: Det handler ikke om å være sterkest eller smartest, det handler om å være mest tilpasningsdyktig. Nakstad pekte bl. a på betydningen av en god situasjonsforståelse og en god sektor-, oppgave- og rolleforståelse og etterlyste bedre forståelse på tvers av offentlig-privat næringsliv. 

En regelstyrt verden?

Han framholdt at verden etter andre verdenskrig, i stor grad har levd etter felles spilleregler for handel, sikkerhet og diplomati. FN, folkeretten og internasjonale domstoler ble bygget opp og skapte en forutsigbarhet som ga mindre land trygghet og sikkerhet mot aggressive stormakter. Denne regelstyrte verdenen er det ifølge Nakstad USA som har tjent mest på, men nå utfordres den kraftig av blant annet USA og Russland.

Hvordan ser framtida ut? Nakstad sammenlignet USA, Europa/EU og Kina og tok for seg fem vesentlige kriterier; naturressurser/mineraler, energi, teknologi, kapital og politisk stabilitet (se foto). Han konkluderte med at USA og Kina skårer høyt på alle fem, med et lite forbehold om USA når det gjelder politisk stabilitet. Europa ligger dårligere an og skårer høyt kun på politisk stabilitet.

Ukraina startet krigen?

Han kom også inn på kunstig intelligens (KI) og pekte på at KI tar alt bokstavelig og forstår verken ironi eller følelser. KI brukes også strategisk/taktisk. Et eksempel er trollfabrikker som har laget 40.000 KI-genererte artikler der konklusjonen er at det var Ukraina startet krigen i februar 2022. De færreste har fått med seg artiklene, men når KI lager oppsummeringer så utgjør disse 40.000 en del av grunnlaget og KI-genererte konklusjoner. Russland hevder at NATO er en trussel ved at tidligere sovjetrepublikker og Sovjetvennlige land har blitt medlem av Nato. Men som Nakstad påpekte så står ethvert land fritt til å velge alliansepartnere og minnet om at Ukraina ga fra seg sin beholdning av flere tusen atomstridshoder til Russland for å vise fredsvilje etter at muren falt.

Positive trekk

Men Nakstad så også positive utviklingstrekk. Et par eksempler: Aldri har så mange av verdens innbyggere hatt tilgang på vann og land rundt ekvator har redusert sitt forbruk av fossil energi ganske enkelt fordi de får mesteparten av energien fra solenergi.

Avslutningsvis: Snakker vi om en mannekrise? For hvor blir det av mennene på Café og kåseri? Det kom mer enn 200 til torsdagens foredrag. Av disse var mer enn 150 kvinner.

Ref: Nils Ove Bredvold E-post: n-ovebr@online.no