Pensjonistforbundet

– Vi skal fortsette å skape gode møteplasser for eldre over hele landet, sier forbundsleder Erna Ansnes.

Pensjonistforbundets lokalforeninger gjør en stor innsats for å skape aktivitet og fellesskap. Med støtte fra ordningen kan de arrangere sosiale treff og aktiviteter som får flere eldre med.

– Vi er stolte av arbeidet lokalforeningene våre legger ned for å få flere eldre til å delta. De skaper møteplasser der alle kan være med. Midlene er svært etterspurt, så dette er gode nyheter, sier Ansnes.

## Flere aktiviteter over hele landet

Målet med ordningen er å bidra til mer aktivitet, fellesskap og deltakelse blant eldre. De lokale foreningene kjenner behovene i sitt nærmiljø og kan skape tilbud som treffer.

– Hvis Stortinget følger opp regjeringens forslag, kan vi se fram til mange spennende aktiviteter over hele landet også neste år, sier Ansnes.

[Les mer om aktivitetstilskuddet i 2026, og hva det er brukt til.](https://www.pensjonistforbundet.no/aktivitetstiltak-for-eldre)

10 millioner kroner til lokale aktiviteter for eldre

Om oss

Finn din lokalforening

For tillitsvalgte

Bli medlem

Personvern & informasjonskapsler

Se alle medlemsfordeler

Les Pensjonisten digitalt

Medlemsfordeler

Se alle råd og tips

Din økonomi

Din bolig

Råd og tips

Vårt politiske arbeid

Foreninger

Kontakt oss

Eldres privatøkonomi forblir uforandret. Mange kommuner har ikke råd til å yte gode helse- og omsorgstjenester. Og satsingen på et mer aldersvennlig samfunn fremstår fortsatt mer som ord enn økonomiske tiltak.

## Mer til de som har mest fra før

– Vi er skuffet over forslagets sosiale profil. Minstepensjonister uten formue får faktisk mindre å rutte med neste år om dette forslaget vedtas, sier forbundsleder Erna Ansnes. 

Regjeringen gir små skattelettelser til alle og ikke noe til de som har minst fra før. Den foreslår en liten endring i formueskattens bunnfradrag og en liten justering av personfradraget. Men det er ingen endringer i størrelsen på minstepensjon og lave pensjoner, bostøtten svekkes, egenandelstaket økes og strømmen blir dyrere. Mange eldre kommer derfor dårligere ut enn før. 

## Frie inntekter må økes langt mer

Riksrevisjonen viste nylig at kommunene ikke er forberedt på økningen i antall eldre. Kommunene har ikke planer for å øke kapasitet, bemanning og kompetanse i helse- og omsorgstjenestene. Regjeringens budsjettforslag endrer dessverre ikke på dette. Den statlige finansieringen er ikke tilpasset de omfattende oppgavene kommunene er pålagt å løse. Fratrukket påløpte kostnader utgjør det økte handlingsrommet for kommunene og fylkeskommunene kun 500 millioner kroner.

– Svak kommuneøkonomi går utover de lovpålagte tjenestene, og forebyggende og rehabiliterende tiltak kan ikke prioriteres. Vi vet at mange kommuner ikke er i stand til å gi eldre tjenestene de har behov for. Derfor forventer vi at Stortinget sørger for en betydelig styrking av kommuneøkonomien i behandlingen av statsbudsjettet, sier Ansnes.

Husbankens investeringstilskudd til oppussing og bygging av heldøgns omsorgsplasser og sykehjem blir ikke fullt utnyttet, fordi mange kommuner ikke har råd til å drifte plassene. Det er behov for 1900 nye plasser hvert år, men størstedelen av tilskuddet benyttes til oppussing av eksisterende plasser.

– Når staten kun dekker deler av bygge- og vedlikeholdskostnadene og kommunene selv må dekke alle driftskostnadene, blir det knapt flere sykehjemsplasser. De siste fem årene er det kun blitt 500 flere plasser. Regjeringen må sette kommunene i økonomisk stand til å benytte seg av Husbankens tilskuddsordning, sier Ansnes. 

## Et aldersvennlig samfunn kommer ikke av seg selv

Pensjonistforbundet etterlyser fortsatt at regjeringen underbygger sin egen Bo trygt hjemme-reform med friske midler og nye tiltak. Mye av satsingen er inkludering av eksisterende midler og tiltak i reformen, som del av Eldreboligprogrammet og Eldreløftet. Nye tiltak i reformen kjennetegnes ved at de foreløpig er små og forsiktige.

Pensjonistforbundet støtter videreføringen av tilskuddet til aldersvennlig oppgradering av bolig, med en samlet ramme på 89 millioner kroner. Og vi er særlig fornøyde med at aktivitetstilskuddet for eldre økes fra 70 til 91 millioner kroner. Men vi etterlyser at Husbankens Eldreboligprogram tilføres friske midler og får i oppdrag å utvikle mer målrettede låne- og tilskuddsordninger. 

– Regjeringen må nå gå fra ord til handling. Bo trygt hjemme-reformen er inne i sitt fjerde år, men mange av virkemidlene er små, gamle og ikke tilpasset målet om flere aldersvennlige boliger. Vi etterlyser for eksempel et tilskudd til trygghetsboliger, som regjeringen selv foreslo, men ikke har fulgt opp i de siste tre års statsbudsjetter, sier Ansnes.

Statsbudsjettet 2027: - Eldre må få bedre levekår

Skattekommisjonen er et offentlig utvalg oppnevnt av regjeringen for å foreslå endringer i skattesystemet. Kommisjonen la frem sin rapport i juni 2026. Vi har nå levert høringssvar, og er kritiske til flere av forslagene. 

## **Kan få 38000 kr mer i skatt**

Et av forslagene vi reagerer sterkt på, er å heve aldersgrensen for retten til pensjonsskattefradraget med fem år.

Kommisjonen foreslår å heve aldersgrensen fra 62 til 67 år, og deretter la aldersgrensen øke i takt med den normerte pensjonsalderen – alderen der alle har ubetinget rett til alderspensjon. 

Dette forslaget kan gi svært store skatteskjerpelser for dem som går av tidlig. I vårt regneeksempel vil en person med 300 000 kroner i årlig pensjon få rundt 38 000 kroner høyere skatt i året frem til 67 år. Det utgjør over 3 100 kroner mer i måneden. 

Denne endringen vil ramme særlig personer med lav pensjon, som har størst nytte av fradraget.

Det rammer også sliterne i arbeidslivet, som har hatt tunge og krevende yrker og ikke har mulighet til å stå lenger i jobb. For å sikre at det fortsatt er en reell mulighet til å gå av med pensjon tidlig, må pensjonsskattefradraget fortsatt gjelde fra den nedre aldersgrensen for uttak av pensjon. 

## **Egen bolig må skjermes** 

Skattekommisjonen foreslår også betydelige endringer i formuesskatten. De vil fjerne dagens verdsettelsesrabatter og innføre et eget bunnfradrag for primærbolig.

Enkelte pensjonister kan med disse endringene komme bedre ut enn i dag, men kommisjonen er ikke enig om størrelsen på boligbunnfradraget eller nivået på formuesskattesatsen. Det er derfor svært usikkert hvordan forslagene samlet vil slå ut. 

Våre beregninger viser at endringene kan gi svært store skatteøkninger for enkelte husholdninger som har mye av formuen bundet i egen bolig, slik mange pensjonister har. 

Ingen skal bli presset til å selge eller belåne boligen de har bodd i lenge for å kunne betale formuesskatt.

For å unngå at formuesskatten øker betydelig når en ektefelle dør, mener vi også at gjenlevende bør få beholde husholdningens samlede bunnfradrag. 

## **Pensjonister får mindre av skattelettelsene** 

Kommisjonen foreslår skattelettelser, blant annet gjennom økt personfradrag og lavere trygdeavgift. Økt personfradrag vil også komme mange pensjonister til gode, men den foreslåtte reduksjonen i trygdeavgiften gjelder bare lønn og trygd, ikke pensjonsinntekt. 

Kommisjonen foreslår også å øke enkelte avgifter for å finansiere deler av skattelettelsene. Pensjonister vil dermed få høyere utgifter på linje med andre, men uten å få like store skattelettelser som dem som fortsatt er i jobb. 

Vi mener det er viktig at forslagene vurderes ut fra hvordan de faktisk slår ut for ulike grupper, ikke bare ut fra gjennomsnittlige virkninger.

Når befolkningen blir eldre, må helse, omsorg og andre velferdstjenester prioriteres høyt. Det bør veie tyngre enn moderate skattelettelser når det økonomiske handlingsrommet skal fordeles.

Advarer mot skattehopp for dem som går av tidlig

– Vi reagerer sterkt på at offentlige tjenester ikke følger lovens krav til universell utforming. Når mennesker trenger helsehjelp, må tjenestene være tilgjengelige for dem som skal bruke dem, sier Ansnes.

## Umulig å bruke

Tilsynet for universell utforming av IKT (Uu-tilsynet) har undersøkt 19 offentlige digitale helseløsninger. Resultatet er nedslående: Ingen av løsningene oppfylte alle kravene til universell utforming som inngikk i kontrollene.

– Syke mennesker som trenger informasjon, oppfølging eller medisinsk hjelp, må kunne bruke tjenestene de blir henvist til. Da er det ikke godt nok at digitale helsetjenester har barrierer som gjør dem vanskelige eller umulige å bruke for mange, sier Ansnes.

Uu-tilsynet fører tilsyn med at digitale løsninger følger kravene til universell utforming. Kravene skal bidra til at flest mulig kan bruke digitale tjenester, uavhengig av blant annet alder og funksjonsevne.

## Strever med å finne fram

Uu-tilsynet har også undersøkt brukernes egne erfaringer med digitale helsetjenester. Nær ni av ti bruker slike tjenester, som helsenorge.no, regionale sykehusportaler eller kommunale oppfølgingsverktøy. De mest brukte tjenestene er blant annet timebestilling og reseptfornying.

For mange fungerer løsningene godt. Men nesten én av fem opplever utfordringer med å bruke dem, og nær halvparten synes det er vanskelig å finne fram mellom de ulike løsningene. BankID og innlogging er blant utfordringene brukerne møter.

Disse funnene må tas på alvor. Når stadig flere helseoppgaver flyttes over på digitale plattformer, må løsningene utformes slik at de faktisk kan brukes av hele befolkningen.

## Krever likeverdighet

– Det offentlige har et særlig ansvar for at viktige tjenester er tilgjengelige for alle. Derfor forventer vi at funnene fra tilsynet følges opp raskt, og at feil og mangler blir rettet. Universell utforming er ikke noe man kan velge bort – det er et lovkrav, sier Ansnes.

Samtidig fjerner ikke bedre digitale løsninger behovet for andre måter å få hjelp på.

– Selv den beste digitale løsningen vil ikke fungere for alle. Derfor må det fortsatt være mulig å få informasjon, bestille time og komme i kontakt med helsetjenesten uten å være avhengig av digitale løsninger. Det handler om likeverdig tilgang til helsetjenester, trygghet og rettssikkerhet, sier Erna Ansnes.

Digitale helsetjenester stenger mange ute

Pensjonistforbundet har overlevert den ferske rapporten til regjeringen. Den gir et bredt bilde av norske pensjonisters økonomi og levekår – fra inntekt, kjøpekraft, formue og gjeld til bosituasjon og behovet for helse- og omsorgstjenester.

– Mange pensjonister har god økonomi, men vi må ikke la gjennomsnittstallene skjule dem som har minst. Særlig enslige minstepensjonister har svært lite å rutte med. Samtidig ser vi at forskjellene fra arbeidslivet følger oss inn i pensjonisttilværelsen, sier forbundsleder Erna Ansnes.

Nesten 1,1 millioner mennesker mottar nå alderspensjon fra folketrygden. I juni 2026 var det for første gang flere som mottok alderspensjon enn barn som mottok barnetrygd.

Pensjonistenes kjøpekraft øker i år, men bak gjennomsnittstallene skjuler det seg store forskjeller. Mange enslige minstepensjonister lever med svært lave inntekter. Stadig flere eldre har gjeld, og omsorgstilbudet bygges ikke ut i takt med veksten i antall eldre. Det viser vår nye rapport «Pensjonisters levekår 2026».

Pensjonisters levekår 2026 (PDF)

Rapport: Pensjonisters levekår 2026

## **Litt bedre kjøpekraft – men svak utvikling over tid**

Alderspensjonene fra folketrygden økte med 4,69 prosent fra 1. mai. For året som helhet tilsvarer det en vekst på 4,37 prosent. Med en forventet prisvekst på 3,5 prosent ligger det dermed an til en kjøpekraftsforbedring på rundt 0,8 prosent i 2026.

Ser vi over tid, er bildet mindre positivt. De siste ti årene har pensjonistenes inntektsvekst i gjennomsnitt bare vært 0,1 prosentpoeng høyere enn prisveksten. For lønnstakere har tilsvarende forskjell vært 0,7 prosentpoeng.

Utviklingen varierer også mellom ulike pensjonsordninger. Offentlig tjenestepensjon reguleres i hovedsak på samme måte som folketrygden, mens private tjenestepensjoner i større grad påvirkes av avkastning og hvilken ordning den enkelte har.

## **Kvinner kommer dårligere ut**

Forskjellene mellom kvinner og menn er fortsatt store. I juni mottok kvinner i gjennomsnitt 25 421 kroner i alderspensjon fra folketrygden per måned, mot 29 445 kroner for menn – en forskjell på 15,8 prosent.

Kvinner utgjør hele 82,5 prosent av minstepensjonistene. Blant kvinner over 85 år mottar mer enn fire av ti minstepensjon.

Også endringene i gjenlevendetillegget rammer i hovedsak kvinner. Rundt 77 000 personer født mellom 1944 og 1962 mottar et slikt tillegg, som ikke lenger reguleres. Om lag 92 prosent av dem er kvinner.

## **Fortsatt under fattigdomsgrensen**

Minstepensjonen ble økt med 8 000 kroner ekstra i året fra 1. mai 2026. For enslige er satsen nå 301 062 kroner i året for årskull som er fullt omfattet av minstepensjon.

Likevel ligger dette rundt 38 500 kroner under den anslåtte fattigdomsgrensen for en enslig.

I 2024 hadde om lag 71 prosent av aleneboende minstepensjonister en samlet inntekt under fattigdomsgrensen.

– Økningen på 8 000 kroner var viktig, men jobben er ikke ferdig. Vi trenger en videre opptrapping som sikrer at minstepensjonister får en inntekt det er mulig å leve godt og trygt av, sier Ansnes.

Pensjonistforbundets sjeføkonom Sindre Farstad har laget rapporten om pensjonisters levekår, og presenterte den for regjeringen og representanter for pensjonisters og arbeidstakeres organisasjoner.

240926_03_Sindre Farstad

## **Stadig flere eldre har gjeld**

Også gjeldsbildet har endret seg betydelig. Ved utgangen av 2024 hadde 64,9 prosent av personer over 67 år gjeld. I 2009 var andelen 42,3 prosent.

Blant dem som hadde gjeld, var gjelden i gjennomsnitt 614 900 kroner.

Samtidig sitter mange eldre på betydelige verdier, først og fremst gjennom egen bolig. Men høy boligformue betyr ikke nødvendigvis høy inntekt eller god økonomisk handlefrihet i hverdagen.

## **Omsorgstilbudet vokser langt saktere enn behovet**

Rapporten peker også på en utvikling som vil stille store krav til kommunenes helse- og omsorgstjenester.

Fra 2021 til 2026 økte antallet personer over 80 år med 21 prosent. I samme periode økte antallet tilgjengelige institusjonsplasser med litt over én prosent.

Og veksten fortsetter. Fram mot 2036 ventes antallet personer over 80 år å øke med ytterligere 47 prosent – tilsvarende rundt 133 000 mennesker.

De aller fleste eldre bor hjemme. Ved utgangen av 2025 bodde likevel 12,3 prosent av alle over 80 år enten på institusjon med langtidsopphold eller i kommunal pleie- og omsorgsbolig.

– Skal vi lykkes med å skape et aldersvennlig samfunn, må kommunene ha økonomi og kapasitet til å gi gode tjenester. Vi trenger både flere aldersvennlige boliger, sterkere forebygging og rehabilitering, gode hjemmetjenester og tilstrekkelig kapasitet når behovet for heldøgns omsorg oppstår, sier Ansnes.

## **Eldre er ikke én gruppe**

Rapporten viser først og fremst hvor viktig det er å se forskjellene mellom landets pensjonister.

Noen har god økonomi, betydelig formue og mange friske år. Andre lever med svært lave inntekter og større behov for helse- og omsorgstjenester. Enslige og minstepensjonister er blant dem som er mest økonomisk utsatt, og kvinner er sterkt overrepresentert i begge grupper.

– Vi snakker om mennesker fra 60-årene til over 100 år, med svært forskjellige liv, ressurser og behov. Eldre er ikke én gruppe. Det må også politikken ta høyde for, sier Erna Ansnes.

10 millioner kroner til lokale aktiviteter for eldre

Flere aktiviteter over hele landet

Andre nyheter

Statsbudsjettet 2027: - Eldre må få bedre levekår

Advarer mot skattehopp for dem som går av tidlig

Digitale helsetjenester stenger mange ute

Besøksadresse

Postadresse