Pensjonistforbundet

Som medlem får du Pensjonisten tilsendt hjem ni ganger i året. Ikke-medlemmer kan også abonnere, eller kjøpe bladet i løssalg for kr 99.

Magasinet Pensjonisten gir deg blant annet:

*   Inspirasjon; reiser, mat & drikke, helse og kultur
*   Informasjon om økonomi, pensjon, rettigheter og teknologi
*   Informasjon om lokale aktiviteter i Pensjonistforbundet
*   Kryssord og Sudoku
*   "Finn en venn"

[Les denne og tidligere utgaver av Pensjonisten digitalt (krever innlogging)](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/pensjonisten).

[Bli medlem.](https://www.pensjonistforbundet.no/meld-deg-inn-i-dag)

Årets første utgave av Pensjonisten

Se alle medlemsfordeler

Les Pensjonisten digitalt

Bli medlem

Medlemsfordeler

Om Pensjonistforbundet 

Finn lokalforening

For tillitsvalgte

Kontakt oss

Statsråd Tonje Brenna innledet møtet med å liste opp saker fra statsbudsjettet for 2025, der pensjonistenes organisasjoner har fått gjennomslag, mye takket være disse fire faste møtene gjennom året, mellom regjeringen og pensjonistenes organisasjoner.

– Vi hører på det dere sier, og mye av dette får dere gjennomslag for, forsikret hun.

Dagens møte var det andre i rekken om 2026-budsjettet. Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene fremmer her fem hovedkrav. SAKO-samarbeidet består av Pensjonistforbundet, Telepensjonistenes Landsforbund, Jernbanepensjonistenes Forbund, Politiets Pensjonistforbund, Statens Vegvesens Pensjonistforbund, Postens Pensjonistforbund, Fagforbundet, Forbundet Styrke og LO-Stats pensjonistutvalg.

## Krav 1. Bedre økonomiske levekår og redusert ulikhet

Vi mener statsbudsjettet må brukes til å utjevne forskjeller. Særlig tre forhold er viktige:

1.  **Det bør gis kronetillegg til de med lave og mellomstore alderspensjoner**, fordi reguleringssystemet – med snitt av pris og lønn for alle - gir mer til dem som har mest fra før.
2.  **Minstepensjonistene må løftes ut av fattigdom** og få en ytelse som gjør det mulig å leve et rimelig godt liv uten å være avhengig av bostøtte, sosialhjelp eller annen økonomisk bistand. Det er uverdig at disse lever fra hånd til munn.
3.  **Etterlatte må få bedre rettigheter.** For kommende pensjonister (født etter 1963) er alderspensjon kun en individuell ytelse. Det rammer alle med dårlig pensjonsopptjening, særlig kvinner. Det må innføres en form for etterlatte-ytelser for kommende pensjonister. Av samme grunner er vi også imot at gjenlevende-tillegget for nåværende pensjonister ikke oppreguleres, men er frosset.

## Krav 2. Økt kvalitet og kapasitet i helse- og omsorgssektoren

Eldre er den største brukergruppa av kommunale tjenester. De benytter også fastlege og sykehustjenester oftere enn andre. Og det blir stadig flere eldre. Derfor er vi særlig opptatt av at:

**Kommuneøkonomien må styrkes vesentlig**. Vi ser at innenfor nåværende rammer blir også lovpålagte tjenester rammet. Regjeringens Bo trygt hjemme-reform forutsetter sterke kommuner som både yter lovpålagte og andre nødvendige tjenester.

**Det må bli flere plasser i sykehjem og omsorgsboliger.** Antallet plasser har ligget stabilt på 40 000 i 15 år, til tross for at det blir stadig flere eldre. Staten må ta en større del av byggekostnadene, og deler av investeringstilskuddet må være reservert netto nye plasser.

**Flere fastleger.** Regjeringen har gjort en kjempeinnsats de to siste årene for å øke fastlegedekningen. Men fortsatt er det et sted mellom 160 og 180 000 personer som ikke har fastlege. Innsatsen må opprettholdes og man må ta i bruk de gode erfaringene med å jobbe i primærhelseteam på fastlegekontorene.

**Tannhelse må omfattes av egenandelsordningen**. Tannhelseutvalget har gitt oss rett i at tannhelse både kan og bør bli en del egenandelsordningen.

**Nødvendige vaksiner må være gratis.** Vi var veldig tilfredse med vaksineprogrammet for eldre og risikogrupper som regjeringen kom med i statsbudsjettet 2025. Vi forutsetter at programmet utvides med flere vaksiner og at tilbudet blir gratis, slik at vaksinasjonsgraden blir størst mulig.

**Særlig ressurskrevende tjenester må fullfinansieres og gjelde alle brukere**, samt at også **eldre må få innvilget rett til brukerstyrt personlig assistanse** (BPA). Det er aldersdiskriminerende at alder og ikke behov er avgjørende for finansering og for hvilke tjenester man får.

**Pårørendes rettigheter må styrkes.** De må et bedre tilbud om avlastning, veiledning og støtteordninger, særlig mulighet til å få rett til ulønnet permisjon fra jobb.

## Krav 3. Flere aldersvennlige boliger

Det er behov for flere aldersvennlige boliger. Kun om lag en femtedel av boligmassen er tilpasset personer med funksjonsnedsettelse. Utfordringen er særlig stor i distriktene, der det bor flere eldre og der markedet ikke klarer å løse utfordringene. Husbanken er regjeringens viktigste virkemiddel.

Vi mener derfor at regjeringen i statsbudsjettet for 2026 må sette Husbanken i stand til å **gjøre eldre til en prioritert målgruppe** og **ta en større andel av kostnader og risiko i sine låneordninger**. Dette er helt avgjørende for å få flere tilgjengelige boliger og å sikre at flere kan bo lenger trygt i eget hjem.

*   **Bruke tilskudd mer aktivt**, ev. i kombinasjon med lån.
*   **Evaluere og styrke nåværende virkemidler**: Tilskudd og lån til henholdsvis boligkvalitet, oppføring av livsløpboliger, oppgradering av eksisterende bolig og særskilte tiltak til distriktene.
*   **Etablere nye, sterke og målrettede virkemidler**.
*   **Gjeninnføre heistilskuddet** for borettslag og sameier, med utvidet ramme og en innretning som øker etterspørselen.

## Krav 4. Økt deltakelse og aktivitet

Å legge til rette for økt deltakelse og aktivitet for eldre, er helsefremmende for dem og nyttig for samfunnet. Derfor er vi særlig opptatt av at:

**Digitalt utenforskap blant eldre må reduseres.** Det er uheldig både for individ og samfunn. Mange kan hjelpes med relativt billige opplæringstiltak, men i dag er disse små og spredt over flere departementer og etater. **Det må satses mer på opplæring og** **satsningen må samles og koordineres på et sted: Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet**.

**Frivillig sektor må få bedre og forutsigbare økonomiske vilkår.** Det innebærer at **bevilgningene til frivilligsentralene må økes** for hver sentral og totalbevilgningen ta hensyn til at det den gode utviklingen med at det blir stadig flere sentraler. Og regjeringen må følge opp Hurdalplattformen og **innføre en regelstyrt momskompensasjonsordning**, slik at organisasjonene kan være helt sikre på at gis 100 prosent kompensasjon hvert år.

**Eldre arbeidstakere må få like rettigheter som andre arbeidstakere.** Økningene i aldersgrenser i arbeidslivet følges ikke opp med å gi eldre like rettigheter. Fortsatt vil deres rettigheter til dagpenger og sykepenger begrenses eller opphøre når de får ubetinget rett til alderspensjon i folketrygden (67 år). Da sendes de ut av arbeidslivet på en lavere ytelse, fordi alderspensjon utgjør mellom halvparten og to tredjedeler av lønn.

## Krav 5: Pott til eldrepolitiske tiltak

**Pensjonistforbundet og SAKO krever en pott på 20 millioner kroner til eldrepolitiske tiltak.** Vi er tilfredse med at budsjettenigheten med SV ga oss gjennomslag for dette i budsjettet for 2025. Men vi må minne om at potten må komme i tillegg til ordinære bevilgninger og at midlene (primært) skal gå til tiltak i frivillig sektor direkte rettet mot eldre. For eksempel: digital opplæring, forebyggende helsetiltak, informasjonskampanjer om aldersvennlige samfunn, kulturelle tiltak, trafikksikkerhetskurs og hjelpetelefoner.

PF SAKO krav til statsbudsjettet 2026.pdf

Kravene til statsbudsjettet 2026

Fremmet en rekke krav på vegne av pensjonistene

Pensjonistforbundet startet Luciadagen 13. desember på et viktig innspillsmøte rundt en [NOU](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2024-19/id3059742/) om ny boligleielov hos Kommunal- og distriktsdepartementet. Møtet samlet relevante aktører for å diskutere endringer i husleielovgivningen med statsråd Erling Sande (Sp). 

## Er bekymret

Pensjonistforbundet la fram sine bekymringer knyttet til et forslag om fjerning av «gjengs leie» og adgang til markedsjustering av husleie i kontraktsperioden.  

Vi er bekymret for uforutsigbarhet og økt risiko for leietakere med lav inntekt. Mange av dem er minstepensjonister som er avhengige av leieboliger. 

– Husbanken må gjeninnføre [tilskudd til utleieboliger](https://www.husbanken.no/kommune/lan-og-tilskudd/tilskudd-utleieboliger/), for å hjelpe kommunene til å bygge flere aldersvennlige utleieboliger, sa seniorrådgiver Dyre Røseth. 

Pensjonistforbundet understreket også behovet for å styrke bostøtten, med tanke på mulige økninger i markedsleie. Bostøtterammen må styrkes kraftig, for å hindre at flere må flytte, eller bli avhengige av sosialhjelp. Det har vært en kraftig [svekkelse av bostøtten](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/bost%C3%B8tte-for-eldre-i-fritt-fall--vi-krever-handling) de siste 15 årene, og antallet eldre mottakere er halvert. 

## Bo trygt hjemme-reformen trenger finansiering

Pensjonistforbundet var alene om å løfte viktigheten av _Bo trygt hjemme-reformen,_ for å sikre egnede boliger for eldre. Vi tok blant annet opp behovet for tilskudd til Husbankens lån til bokvalitet, for oppføring av livsløpboliger, og innføring av et tilskudd til trygghetsboliger. Investeringstilskuddet må dobles for å kunne finansiere nødvendige omsorgs- og sykehjemsplasser.  

– Om man mer aktivt finansierer Bo trygt hjemme-reformen - vil det både lette samfunnets omsorgsoppgaver, og avhjelpe presset i bolig- og leiemarkedet. Dessverre har vi sett lite til dette i regjeringens statsbudsjetter, sa Røseth. 

Pensjonistforbundet vil på nyåret også sende inn et skriftlig høringsinnspill til utvalgets forslag til ny boligleie-lov.

Statsråd Erling Sande (Sp) inviterte til innspillsmøte rundt en NOU om ny boligleielov hos Kommunal- og distriktsdepartementet. 

IMG_4362

– Vi trenger sterkere boligtrygghet

_Første nestleder Helga Hjetland holdt denne innledningen på landsstyremøtet 4. desember 2024._

Den eldrepolitiske situasjonen denne hausten har blant anna handla om arbeid med statsbudsjettet.

7\. oktober kom framlegget til statsbudsjett og vi hadde forventningar om at det **no** skulle synleggjerast ei forståing av at det er over ein million pensjonistar og at ikkje alle har det så godt som dei burde ha det – og at eldre veljarar er verdt å satse på.

Brennpunktdokumentar og oppslag i media har synleggjort dei mørke sidene ved eldreomsorga. Så sjøl om 90% av oss har eit herleg pensjonistliv med fridom frå arbeidslivskrava – så er det nok å ta tak i politisk. Ikkje minst å følgje opp eigne reformer!

## Eldrebløff

Vi vart ikkje spesielt imponerte 7. oktober. Jan Davidsen brukte sterke ord. **Eldrebløffen** – var ord han brukte. Vi visste alle at regjeringa ville vere avhengig av støtte frå andre for å få budsjettet på plass før jul. Og ikkje før budsjettet var presentert, kunne tala frå kommunane vise dei katastrofalt dårlege tilstandane – og kommunalministeren måtte fram med nye tal og større summar til kommunane.

Men - ikkje nok til å få dei sjukeheimane vi treng, ikkje nok til at husbanken kan tilby dei tenester som trengs, ikkje nok til dei som har dårlegaste pensjonar får nok å leve av i dyrtida vi står i, ingen eldrepolitisk pott til ulike tiltak som dei eldre sine organisasjonar kunne disponere. Bu trygt heime er framleis mest ord.

## Luft og kjærlighet

Så kom dei alternative budsjetta.

Kva kom styringspartiet Høgre med? Ingenting der heller. Høgre skriv: "Høgre vil skape et aldersvennlig samfunn og gi eldre en trygg og verdig alderdom. Vi vil bygge flere sjukeheimsplassar og omsorgsboliger..." Men som Bård Hoksrud i Frp seier: "En bygger ikke sykehjemsplassar av luft og kjærlighet!"

Så er det Norges største parti, Fremskrittspartiet, som er på friarføter til ein million eldre:

Dei skal kutte skatten med 28 milliardar og halvere formueskatten – og likevel har dei visstnok pengar både til fleire politifolk og 2 milliardar for auka bemanning i eldreomsorga og 2000 nye sjukeheimsplassar og 15 000 til minstepensjonistar.

## SV har lytta

De veit kva SV har kome med:

*   12 000 i auka minstepensjon.
*   Gratis fastlege for minstepensjonistar.
*   20 milliarder til ein eldrepolitisk pott.
*   Gjenninnføre heistilskotet.

Jan har vore i mange samtaler med Kjersti Bergstø. Ho har lytta.

Regjeringa og SV er blitt samde og at vi vil kunne sjå forbetringar for våre grupper. Vi er ikkje i mål. Men:

**Vi har starta eit løp – ein bevegelse – mot eit meir anstendig pensjonsnivå for dei som har minst.**

Vi som har levd ei stund – og det har vi – har opplevd både opp og nedturar i politikken.

Eg har vore veldig spent på helseministeren – om det skulle kome noko å bygge på. Og sjøl om eg høyrer at folk tykkjer han kan vere ein pratmakar, så ser eg at han både har starta å levere når det gjeld pårørande, ventetid for behandling, demensforsking og demensomsorga og no nyleg med kvalitetsindikatorar i kommunal helse og omsorgsteneste. Det har vi i Pensjonistforbundet etterspurt.

## Bruk eldremakta

Av og til tenkjer eg at vi gamle representerer noko mange er opptekne av men likevel ikkje greier heilt å forholde seg til.

Vi vert ikkje forstått som aktørar i eige liv, som samfunnsborgarar som bryr seg, som bidreg, som tenkjer og forstår.

**Kven skal definere rolla som gammal – om ikkje VI gjer det?**

**Kven skal definere kva eit aldersvennleg samfunn er – om ikkje VI gjer det?**

Vi gamle feministar lærte tidleg at makt ikkje er noko du får – makt er noko du tar.

Så la oss snakke om det på dette landsstyremøtet.

Her i salen er det mange som har hatt mykje makt – og no må vi skape og bruke eldremakta. Vi må få folk i posisjonar til å snakke MED oss og ikkje OM oss.

## Lokalpolitisk arbeid

Vi har vore i komitémøte på Stortinget og snakka klart om våre synspunkt på statsbudsjettet 2025. Vi har også vore i møte med statsråd Brenna og fleire departement om våre krav til budsjettet i 2026. Vi er altså slett ikkje personar non grata i høve til Storting og regjering – men sjølsagt – dei høyrer det dei vil høyre og agerer deretter.

Difor er vi vortne meir medvitne om nødvendigheten av lokalpolitisk arbeid. Det er i kommunane vi bur og lever våre liv. Det er der dei kjenner oss best: ordføraren som vi ein gong hadde i skulen eller rådmannen som var kompis med son vår eller kjærast med dotter vår. Det er i kommunen vi må bygge relasjonar og fremme krav – og gjere det med smil og begeistring og overtyding.

Mange har vel takka lagnaden for at de ikke er ordførarar i desse tider der ein står i spagat mellom skulenedlegging eller mangelfull eldreomsorg.

Kven skal vi prioritere når pengesekken er tom? For tom er den mange stader. I mitt heimfylke har kommunane flotta seg med idrettshallar og trivselshagar og fotballbaner og eg veit ikke kva av meir eller mindre nyttige tiltak der ordføraren har fått klippe ei snor – før han må tilbake på kontoret og oppdage at det står dårleg til…

I Lom la dei ned ein skule som får nokre få elevar færre dei  neste åra. Er vel knappast ei Ap-stemme å vinne på det. I høgrestyrte Bærum skal Stabekk få ny fotballarena til hundrevis av millionar – medan eldrebustader og barnehagar slost om resten av pengesekken.

## Gladsaker må nemnast:

*   Noko ein del eldre har vore glade for at er kome på plass, er høvet til kontant betaling – med skikkelege pengar – som vart vedteke i juni og gjort gjeldande frå 1. oktober. Vi har vore ein pådrivar der.
*   Tannhelsutvalet leverte si innstilling i haust med høyringsfrist i mars. Og her har Pensjonistforbundet fått støtte for sine krav om at tannhelse skal likestillast med andre helsetenester. Vert spanande om det vert realisert og om regjeringa følgjer opp det som mange har venta på. Vi har vore pådrivarar også her.
*   Ei anna gladsak er at Damsstiftelsen har gitt 3 million i støtte til Pensjonistforbundet og NTNU for å forske meir på styrketrening for eldre over 80 år. Forskingsprosjektet heiter "Evig styrke – styrketrening for eit langt og godt liv for eldre". Dette er eit viktig prosjekt no når vi vert stadig fleire eldre over 80 år – som er friske og som vil halde fram med å vere friske. Styrketrening og kosthold er stikkord – men omgrepet EVIG STYRKE har vel eigentleg noko himmelsk og hinsides over seg – eller?
*   Vi har også fått 200 000 i støtte frå Miljødirektoratet til lokal aktivitet i samband med friluftslivsåret 2025. Vi tenkjer at dette er pengar som skal kunne nyttast til aktivitet i nærmiljøet knytt opp mot verdas aktivitetsdag 10. mai 2025.

## Vi skal være tydelige

For å oppsummere:

Dette har vore eit aktivt halvår – prega av budsjettprosessar, skuffelsar, håp og lovnader.

No skal statsbudsjettet landast for 2025 – og så er det å kjempe vidare fram mot nye budsjett og ei ny regjering. Kva farge den regjeringa får er ikkje godt å vite – sjøl om mange ser i krystallkula og meiner at Sylvi Listhaug er ein sjølsagd kandidat. Erna Solberg har ikke funne kampformen enno. Og meiningsmålingane ser dystre ut for dei to regjeringspartia som har måtte kjempe i motvind frå alle kantar dei siste åra.

Som partipolitisk nøytralt forbund forheld vi oss nøytralt til dei som måtte komme. Men vi har ein jobb å gjere med partiprogram og påverknad. Vi er over ein million pensjonistar – og det må vi kunne sjå att i partiprogramma. Det går ikkje over. Vi er her – og vi skal vere på offensiven sentralt og lokalt – og sjølsagt i fylkespolitikken.

Tydelige, sterke og synlege skal vi vere inn mot valkampen – ikkje på vegne av eit enkelt parti eller ei blokk – men på vegne av dei vi representerer.

Ikkje så ofte ein siterer Skrifta her i landsstyret. Men Salomos ordtøkje kap 11 vers 25: "Som epler av gull i skåler av sølv er ord ein talar i rette tid."

Det skal vi ta med oss i møte med medlemmer og ikkje minst i møte med politikarar.

Rett ord til rett tid – tydeleg, sterk og synleg.

Meir anstendig pensjon for dei som har minst

Jan Erling Håkonsen var Pensjonistforbundets kandidat til [frivillighetsprisen 2025](https://frivillighetensdag.no/frivillighetsprisen).

[Les mer om pensjonisters frivillige arbeid, som er verdt mange milliarder kroner årlig.](https://www.pensjonistforbundet.no/frivillig-arbeid)

## Et organisasjonsmenneske

Jan Erling Håkonsen ble født på Rognan i Saltdal kommune 9. januar 1948, og ble tidlig engasjert i organisasjonslivet. Som ungdom var han med i NGU (Norges Godtemplar Ungdom), både i styret og som leder. I voksen alder ble han svært engasjert i fagforeningen på arbeidsplassen han hadde fra 1978. Der fikk han tidlig tillitsverv i bedriftsklubben, og etter hvert i avdelingsstyret og i mer sentrale funksjoner, først i Jern og Metall og senere i Fellesforbundet. Perioden med sentrale verv i fagbevegelsen varte i fra 1980 til 1992.

Endringer i ansvars- og arbeidsoppgaver førte etter hvert til tillitsverv i NHO, som styremedlem og styreleder i en periode, og også styreverv i Ungt Entreprenørskap. Han var også med å starte opp ISOK (Indre Salten opplæringskontor), og har hatt et stort hjerte for fagopplæring og samarbeidet mellom næringslivet og den videregående skole. Det førte også til en periode i styret for Saltdal Næringsforening. Dette gikk over en periode fra 2005 – 2013.

## En rekke nye aktiviteter

Jan Erling har sittet i kommunestyret og i utvalg i Saltdal kommune. Som pensjonist har han vært med i eldrerådet som vara og medlem i flere perioder. De to siste perioder som leder av eldrerådet. Han sitter også som eldrerådets representant i den kommunale styringsgruppen for velferdsteknologi. Det er en generell tilbakemelding fra administrasjon og kommunestyret, at eldrerådet i kommunen har inntatt en viktig rolle.

Eldrerådet med Jan Erling i spissen, tok initiativet til et formelt samarbeid med Pensjonistforbundet Saltdal, Saltdal Sanitetsforening og Røde Kors Omsorg i Saltdal. Det har resultert i en omfattende aktivitet de siste årene. Samarbeidsgruppa søker midler eksternt i tillegg til en egenandel fra de medvirkende organisasjoner. Dermed kan de gjennomføre en rekke aktiviteter som et gratis tilbud til bygdas pensjonister. Her kan nevnes:

*   Dagsturer med buss, opplevelser og bespisning rundt om i regionen
*   Avvikling av arrangement i forbindelse med den internasjonale eldredagen
*   Julebord og St. Hans feiring
*   Pubkvelder
*   Båtturer på fjorden 

I tillegg har samarbeidsgruppa etablert «Møteplassen», hvor bistand til digitale utfordringer står sentralt. Her har de fått tilholdssted i ungdomsklubbens lokaler, hvor mye digitalt utstyr er tilgjengelig. Møteplassen har åpent hver tirsdag fra 11:00 til 13:00, unntatt ferier og fridager. Målet er å gjøre dette til en sosial og trygg møteplass, hvor man kan komme å ta en kaffekopp og en kakebit. Det tas opp sentrale temaer hver tirsdag, for eksempel om apper og fotografering med mobil, osv. Jan Erling er en drivkraft i arbeidet beskrevet over.

## Teknologiambassadør

For et par år siden meldte Jan Erling seg på kurs i velferdsteknologi, i regi av Pensjonistforbundet. Han er i dag en av Pensjonistforbundets 300 teknologiambassadører, og sitter også i ressursgruppa for dette prosjektet. Velferdsteknologi er en liten bit av den totale helsetjenesten, men et viktig grep for å sikre fremtidig bærekraft og gode tjenester.

En teknologiambassadør orienterer eldre om hvilke teknologiske muligheter som finnes for å kunne bo trygt hjemme lenger, og motiverer eldre til å ta i bruk hjelpemidler. Dette er et fagområde Jan Erling fremsnakker i enhver sammenheng, og han er en god brukerstemme og samarbeidspartner for kommunen.

Jan Erling er også nestleder i Pensjonistforbundet Saltdal, hvor rekruttering av yngre pensjonister er et innsatsområde som kommer til å bli vektlagt fremover. Det kan legges til at i forbindelsen med den pågående journalistutdanningen, er han blitt engasjert av Saltenposten som freelancer. Det har blitt til en viktig mulighet til å fremsnakke områder han er opptatt av.

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Årets første utgave av Pensjonisten

Relaterte artikler

Andre nyheter

Besøksadresse

Postadresse