Om oss

Finn din lokalforening

For tillitsvalgte

Bli medlem

Personvern & informasjonskapsler

Vi jobber for deg!

Vi har gjort det enkelt å finne den rette lokalforeningen for deg!

Finn lokalforening

Hva må til for at eldre i Norge skal få den tryggheten, verdigheten og friheten de fortjener?

Det nærmer seg Stortingsvalg. Bruk stemmen din, og vær med og avgjør hvilken retning Norge skal ta videre.

Les mer

Bilde forside modul pensjon

Din stemme teller!

Livet som pensjonist

Pensjonistforbundets leder, Jan Davidsen (76), er grundig lei av at pensjonister blir vurdert som en stor utgiftspost. Les hele intervjuet her.

Lenke artikkel Pensjonisten

Jan Davidsen bilde

Magasinet Pensjonisten

– Vi må snakke mer om eldre som ressurs

Medlemsfordeler

Aktuelt

General settings

Se alle medlemsfordeler

Les Pensjonisten digitalt

Se alle råd og tips

Din økonomi

Din bolig

Råd og tips

Vårt politiske arbeid

Foreninger

Kontakt oss

### Pensjonistforbundet følger nøye med på helsepolitiske saker nasjonalt og lokalt, og sier fra til politikere som trenger å høre vår stemme. 

### Se vår oversikt over dine rettigheter, fra fastlege til rehabilitering, hjemmesykepleie mm.

Helse og rettigheter

Alle som har behov for hjelp, har krav på hjelp fra kommunehelsetjenesten.

## Fastlege
Alle som har status som bosatt i en norsk kommune i folkeregisteret, har rett til fastlege. Kommunen har ansvaret for at du har tilbud om nødvendige allmennlegetjenester.
- Du kan også velge en fastlege utenfor din egen bostedskommune. Hvis kommunen der du bor har stor mangel på fastleger, kan det være enklere å finne en fastlege med ledig kapasitet i en kommune i nærheten.
- Fastlegen er ansvarlig for å yte øyeblikkelig hjelp til sine listeinnbyggere i kontortiden, mens kommunen er ansvarlig for at det er tilstrekkelig kapasitet i allmennlegetjenesten til å tilby øyeblikkelig hjelp til innbyggere som ikke har fastlege.
- Ta kontakt med Fastlegetelefonen 800 43 575 eller Helfo 23 32 70 00 for å sikre at du får tildelt fastlege.
- Du har rett til skifte av fastlege to ganger pr år. Dette gjør du på Helsenorge.no eller ved å kontakte Fastlegetelefonen/Helfo.

## Legevakt
Legevakten er et viktig ledd i det akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehus. Kommunen har ansvar for å sørge for døgnkontinuerlig tilgang til øyeblikkelig hjelp for alle som oppholder seg i kommunen.
- Legevakten kan være organisert forskjellig i den enkelte kommune.
- Ha telefonnummer til din legevakt lett tilgjengelig
- Ring 113 ved behov for akutthjelp

## Omsorgstjenesten
Kommunen har ansvar for tjenestetilbudet til innbyggere med behov for helse- og omsorgstjenester, og for å tilby nødvendige tjenester. Dette innebærer et klart ansvar for utbygging, utforming og organisering av et forsvarlig og godt tjenestetilbud til den enkelte.
- Omsorgstjenester er ikke en avgrenset gruppe tjenester, men kjennetegnes ved at de ofte gis i private hjem, omsorgsbolig, personlig assistanse, støttekontakt, kort eller lengre opphold på sykehjem.
- Kommunen har stor handlefrihet når det gjelder tildeling av tjenester. Den enkelte bruker har ikke rett til å velge en tjeneste eller organiseringsform, men tjenestene skal utformes i nært samarbeid med den enkelte bruker og pårørende, og slik at brukere gis anledning til å leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfull tilværelse i fellesskap med andre.

## Hjemmetjenesten
### Hjemmesykepleie
Hjemmesykepleie er et tilbud til deg som har behov for nødvendig helse- hjelp i eget hjem.
- Hjemmesykepleie er gratis
- Søknad med opplysninger sendes Forvaltningskontoret i din kommune. Kravet er at du har behov for hjelp på grunn av sykdom eller funksjonstap.
- Hjemmesykepleie kan også bli rekvirert av spesialisthelsetjenesten etter opphold på sykehus.
- Du har rett til å sende klage på avslag eller på det tilbudet du får. Kommunen har plikt til å svare deg innen tre uker. Dersom tilbudet / avslaget opprettholdes etter ny vurdering, skal kommunen sende vedtaket videre til Statsforvalter.

### Hjemmehjelp
Hjemmehjelp er et tilbud til deg som har behov for hjelp til matlaging, vask av klær, renhold i eget hjem.
- Hjemmehjelp er ikke gratis og kostnad bestemmes ut fra egen / familiens inntekt.
- Søknad og eventuell klage følger samme rutiner som for hjemmesykepleie.

### Hverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering er et tiltak for deg som ikke mestrer hverdagen som før. Det kan gjelde personlig stell, matlaging, renhold, deltaking i sosiale sammenhenger eller andre daglige aktiviteter. Målet er økt livskvalitet og mestring, og å redusere og utsette behovet ditt for mer omfattende kommunale tjenester. Ikke alle kommuner har dette tilbudet.
- Ta kontakt med din kommune for å høre om de tilbyr hverdagsrehablitering, og eventuelt få hjelp med å søke, og hvor du skal henvende deg.
- Rehabiliteringen skjer i eget hjem og nærmiljø i samarbeid med et tverrfaglig team som består av fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier og trener.
- Tilbudet er tidsbegrenset til 6 uker med mulig utvidelse til 8 uker.
- Tilbudet er gratis

### Velferdsteknologi
Velferdsteknologi er et tilbud om tekniske hjelpemiddel og alarmer, som gjør at du kan kjenne deg trygg hjemme og mestre hverdagen til tross for sykdom og nedsatt funksjonsevne. Hvilke velferdstekologiske hjelpemidler en kommune tilbyr, kan variere. 
- Teknologien kan varsle når det skjer en uønsket hending, og kan forebygge behovet for andre pleie- og omsorgstjenester. Velferdsteknologien kan også bidra til å avlaste pårørende.
- Du betaler en fastsatt egenandel
- Ta kontakt med kommunen for å innhente informasjon om hvilke hjelpemidler som finnes og som kan være aktuelle i din situasjon.
- Du kan også sende  søknad til kommunen på spesifikke hjelpemidler.

### Hjelpemidler
Kommunen kan hjelpe deg som har et midlertidig eller varig behov for hjelpemidler. Trenger du hjelpemiddel på grunn av midlertidig nedsatt funksjonsevne, kan du ta kontakt med kommunen sitt hjelpemiddel-lager.
- Har du et varig behov, tar du kontakt med ergoterapeut eller fysioterapeut i kommunen. Et varig behov er et behov i mer enn to år. Ergoterapeut eller fysioterapeut kan hjelpe deg med å søke om varig lån av hjelpemiddel fra hjelpemiddelsentral til NAV.
- Det er gratis å låne
- Søknad sendes kommunen og klage på avslag sendes Forvaltningskontoret

### Middagslevering
Middagslevering eller tilkjøring av mat er et tilbud til deg, som på grunn av sykdom, funksjonstap, alder eller andre årsaker, ikke kan lage middag selv. Ikke alle kommuner har dette tilbudet.
- Ta kontakt med din kommune for å høre om de tilbyr middagslevering, og eventuelt få hjelp med å søke, og hvor du skal henvende deg.
- Du betaler en fastsatt egenandel

## Omsorgsboliger
Dette er tilrettelagte boliger med livsløpsstandard. Tjenesten er ikke lovpålagt.
- Tildeling skjer etter kommunale retningslinjer og opphold i omsorgs- bolig reguleres gjennom husleie- kontrakter, jf. Husleieloven.
- Omsorgsbolig er som hovedregel for enslige søkere over 65 år med ulike typer funksjonssvikt, som har behov for pleie- og omsorgstjenester og hvor tilrettelegging av nåværende bolig ikke vil gi tilfredsstillende livskvalitet.
- For søkere over 85 år vil alderen i seg selv tillegges vekt ved vurdering av behov.
- Ta kontakt med din kommune eller hjemmesykepleien for å få hjelp til hvor og hvordan du kan søke.

## Korttidsopphold, sykehjem 
Kommunen skal tilby opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester.
- Korttidsopphold er tidsavgrenset. 
- Du betaler en egenandel pr døgn.
- Målet med oppholdet kan være å kartlegge helsetilstanden og ernæringsstatusen din, eller vurdere hvilket behov du har for hjelp, behandling, rehabilitering og opptrening.
- Søknad sendes forvaltningskontoret i kommunen.
- For å kunne gi deg riktig hjelp på sykehjem, må du legge ved oppdaterte helseopplysninger fra fastlege, hvis du bor hjemme når du sender inn søknaden.
- Overføring til korttidsopphold på sykehjem kan også skje etter anbefaling fra spesialisthelsetjenesten (f.eks. ved utskriving fra sykehus).

### Kriterier:
- Du har behov for en overgangsordning etter utskriving fra sykehus
- Du har behov for å få kartlagt videre hjelpebehov
- Du trenger hjelp til opptrening/ rehabilitering
- Du trenger sosial stimulering
- Du trenger hjelp til ernæring

### Dette får du:
- Hjelp av autorisert helsepersonell
- Individuelt tilpasset hjelp til det du ikke mestrer selv
- Medisinsk behandling og pleie ved sykdom
- Tilsyn av sykehjemslege
- Tilbud om å delta på sosiale aktiviteter på institusjonen
- Fysioterapi ved behov
- Gratis medisiner
- Fri tannbehandling ved offentlig klinikk

## Sykehjem, langtidsopphold 
Kommunen skal tilby opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester.
- Pasient eller bruker skal før eventuell tildeling være medisinsk utredet og avklart. IPLOS (Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk) funksjonsvurdering skal være oppdatert og aktuelle helseopplysninger fra fastlege og/eller spesialisthelsetjenesten må foreligge. Det skal dokumenteres at vedkommende ikke kan gis et forsvarlig og nødvendig tjeneste- tilbud i eget hjem.
- Langtidsopphold på sykehjem er ikke gratis. Egenandel beregnes ut ifra grunnlag i inntekt/pensjon (85 %). [Les forskrift om egenandeler på sykehjem](https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-16-1349)

## Rehabilitering
Rehabilitering er omfattet av retten til helsehjelp. Det skal gjøres en medisinsk vurdering av ditt behov. Du kan få rehabilitering på sykehus eller en rehabiliteringsinstitusjon. Kommunen der du bor har ansvar for at du får den oppfølgingen du trenger. Hvis du har behov for oppfølging over lengre tid og flere tjenester, skal kommunen gi deg en koordinator og individuell plan. Når du har behov for mer spesialiserte tilbud enn kommunen din kan gi, kan du få rehabilitering i sykehus. Da må kommunen din og sykehuset samarbeide. Snakk med fastlegen din eller annet helsepersonell som kan veilede og hjelpe deg med søknad om rehabilitering.

### Hva er rehabilitering?
- Målet er at du får hjelp til å lære deg ferdigheter som du har mistet. 
- Rehabilitering skjer i samarbeid mellom fagpersoner og deg som trenger behandling og oppfølging etter sykdom eller skade. 
- Rehabilitering kan handle om hvordan kroppen og hjernen din virker og hvordan du føler og tenker. Det kan også handle om hvordan du har det i hverdagen din, og med menneskene du har rundt deg.
- Rehabilitering skal ha mål, og være planlagt. Det er viktig at du er med på å bestemme målene. Du og fagpersonene skal også legge planer for rekkefølge og tidspunkt for det som skal skje. Planene skal beskrive hvem som har ansvar for hva, og hvordan målene skal nås.
- Rehabilitering varer ofte i kortere tid, men mange vil allikevel trenge mye hjelp og støtte etter at rehabiliteringen er avsluttet.
- I rehabilitering kan du møte mange ulike typer fagpersoner som samarbeider med deg og om deg. Fagpersonene kan ha forskjellige måter å jobbe på.

[Les mer om rehabilitering, og se vårt webinar der fagpersoner, politikere og representanter for brukere deltar.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/d%C3%A5rlig-rehabiliteringstilbud-rammer-eldre) 

## Individuell plan og koordinator
Dersom du har behov for flere tjenester over en viss tid, og tjenestene må samarbeide for at tilbudet skal bli helhetlig og koordinert, kan du få en individuell plan og en koordinator med oversikt over din situasjon. Det gjelder uavhengig av alder eller hvilke diagnoser eller funksjonsutfordringer du har. Behovet trenger ikke å være varig. Du vil bli involvert i planleggingen av hvordan tjenestene skal gis, og planen baseres på målene dine. Ordningen betyr ikke nødvendigvis at du får flere tjenester, men at de koordineres og samarbeider for at du skal nå målene dine. Du bestemmer hvilke opplysninger som deles mellom tjenestene.

### Hvordan få individuell plan og koordinator?
- Personell i tjenestene skal informere og tilby deg individuell plan og koordinator.
- Du eller dine pårørende kan også selv be om det. Da kan du kontakte koordinerende enhet i din kommune.
- Du kan få koordinator selv om du takker nei til individuell plan.
- Utarbeidelse av en individuell plan og oppnevning av koordinator kan bare gjøres dersom du samtykker til dette.
- Dersom du er innlagt i sykehus skal de melde om behov for individuell plan og koordinator til koordinerende enhet i kommunen dersom du kan ha behov for dette.
- Du kan klage hvis du mener at du ikke har fått oppfylt retten din til individuell plan og koordinator.

## Utskriving fra sykehus til kommunehelsetjeneste
Sykehusavdelingen du er innlagt på skal gi fortløpende rapport til pleie- og omsorgstjenesten i din kommune, og i god tid melde fra om antatt utskrivings-/overføringstidspunkt. Dette gjør at kommunen er forberedt og har mulighet for å tilrettelegge. 

- Sykehuset skal melde om status, medisinering, ernæring, gi en vurdering av hva pasienten klarer/ikke klarer, og antatt behov for ekstra oppfølging, og eventuelt utstyr, hjelpemidler eller rehabiliteringsbehov.
- Sykehuset kan be kommunen vurdere et korttidsopphold på sykehjem hvis pasienten er hjemmeboende, men de kan ikke love noe på kommunens vegne.
- Hvis utskrivingsdag blir endret, må dette begrunnes og meldes til kommune og pasient/pårørende snarest.
- Det er viktig at alle berørte parter får ny orientering/bekreftelse på selve utskrivingsdagen, med ca. klokkeslett og transportform, en må unngå at pasienten blir sendt ut fra sykehuset uten at pårørende får melding.
- Avdelingen sender epikrise til fastlege og kommunen, men det er ønskelig at et utskrivningsnotat følger pasienten til hjemmesykepleien/ sykehjem, med relevante opplysninger, dvs. ajourført medisinliste (dosering), evt. endring i pleiebehov, dagsaktuell funksjonsbeskrivelse (fra lege, sykepleier, evt. ergoterapeut). 
- Hvis pasienten utskrives på ettermiddag, kveld eller helg, er det viktig at pasienten får med nødvendige medisiner og hjelpemidler frem til apotek åpner.
- Selv om pasienten selv får informasjon i samtale med utskrivende lege eller sykepleier, har de ofte problemer med å få med alt og vil ha vansker med å kunne videreformidle nødvendige opplysningene. Pårørende bør derfor delta i utskrivingssamtalen.

Rett til helsehjelp til riktig tid og på rett plass

Vi jobber for deg. Bli medlem!

Bilde helse

## Taushetsplikt
Taushetsplikten for helsepersonell er den absolutt strengeste og mest absolutte taushetsplikten. Den gjelder både utad og i forhold til kollegaer som ikke har behov for opplysninger i sitt arbeide.

I tillegg skal helsepersonell aktivt hindre at andre får adgang til eller kjennskap til helseopplysninger eller andre personlige forhold som man får kjennskap som helsepersonell. Dette er nedfelt i helse- personelloven § 21.

Dersom det foreligger informativt samtykke fra person som har krav på taushet, er det et fritak for taushetsplikten i forhold til aktuelt helsepersonell.

Det er kun den dette gjelder som kan gi fritak. Det bør være skriftlig, men kan også være muntlig, men da journalført.

Vi som er eldre bør tenke fremover på situasjoner som kan oppstå og hvor det er avgjørende at våre nærmeste får nødvendig helseinformasjon og kan være den som kan ta del i behandlingen av sykdom/rehabilitering og tildeling av omsorgstjenester.
Det er nok at en pårørende har dette fritaket. Da vil denne personen kunne få opplysninger fra behandlere, kommunen og får da en helt annen status når det gjelder rettigheter for den enkelte hjelpetrengende.

Dersom du er pasientens representant, har du
- rett til informasjon
- rett til å uttale deg om helsehjelp
- rett til å klage på vedtak 
- rett til å medvirke til gjennomføring av helsehjelp

For å kunne gi fritak fra taushetsplikten må man være samtykkekompetent.

## Samtykke
All helsehjelp skal være basert på samtykke fra pasienten og at pasienten har en grunnleggende rett til å si ja eller nei til hjelpen. Samtykkekompetanse handler om pasientens evne til å si ja eller nei til aktuell behandling. Det er den som er ansvarlig for helsehjelpen, som har ansvaret for å vurdere om pasienten har samtykkekompetanse.

For å kunne si ja eller nei til helsehjelp må pasienten få nødvendig informasjon om sin helsetilstand og om innholdet i helsehjelpen. Det kalles informert samtykke, og forutsetter at pasienten er samtykkekompetent.

Informasjon om innholdet i helsehjelpen må tilpasses den enkeltes forutsetninger for å forstå informasjonen.

Man skal da informere om:
- Pasientens helsetilstand
- Innholdet i hjelpen som tilbys
- Konsekvensene å takke nei til hjelpen

Det kan være svært vanskelig enkelte ganger å vurdere om en person er samtykkekompetent. Det fins noen hjelpemidler, som kan være avklarende, men i praksis er dette en subjektiv vurdering av det ansvarlige helsepersonell. I tillegg så kan en pasient ha delvis samtykkekompetanse eller at pasientens totale helsetilstand kan forandre seg slik at vedkommende igjen kan være samtykkekompetent. Det derfor nødvendig å gjøre fortløpende vurderinger.

Dersom det blir fattet vedtak om tvang fordi pasienten ikke har samtykkekompetanse, har pasienten rett til klage til Statsforvalteren eller Kontrollkommisjonen i psykiatrisk institusjon. Pasienten kan klage selv eller pårørende kan klage på vegne av pasienten.

Helsepersonell har plikt til å informere pasienten om rett til å klage og i tillegg plikt å hjelpe deg med klagen.

Fortsettelse tekst Helse og rettigheter - Samtykke og taushetsplikt

Helserettigheter

### Med god rehabilitering får du tilbake ferdigheter du har mistet på grunn av sykdom eller skade. Dette skjer i samarbeid mellom deg og helsepersonell. 

Rehabilitering

Last ned vårt idenotat om rehabilitering

## Hva er rehabilitering?
Rehabilitering er en helsetjeneste. Formålet er at du skal få tilbake fysisk, kognitiv eller sosial funksjonsevne du har mistet på grunn av sykdom eller skade, og at du skal klare deg best mulig i hverdagen.

Rehabiliteringen skjer i samarbeid mellom deg og ulike fagpersoner som gir veiledning og hjelp.  

Rehabiliteringen kan handle om
- hvordan kroppen og hjernen din virker 
- hvordan du føler og tenker
- hvordan du har det i hverdagen din, og med menneskene rundt deg

## Hva er viktig for deg?
Rehabilitering skal være planlagt, og ha et tydelig mål som du er med på å sette. Utgangspunktet skal være hva som er viktig for deg. 

Sammen skal du og fagpersonene legge planer for rekkefølge og tidspunkt for det som skal skje i rehabiliteringen. Planene skal beskrive hvem som har ansvar for hva, og hvordan målene skal nås.

Rehabilitering varer ofte i en kort periode, og mange vil trenge mye hjelp og støtte etter at rehabiliteringen er avsluttet.

## En rettighet
Rehabilitering er omfattet av retten til helsehjelp. Det skal gjøres en medisinsk vurdering av ditt behov. 

Din kommune har ansvar for at du får den oppfølgingen du trenger. Hvis du har behov for oppfølging over lengre tid og trenger flere tjenester, skal kommunen gi deg en koordinator og individuell plan. 

Når du har behov for mer spesialiserte tilbud enn kommunen kan gi, kan du få rehabilitering i sykehus. Da må kommunen og sykehuset samarbeide. Fastlegen din kan veilede og hjelpe deg med å søke om rehabilitering.

[Les mer om dine helserettigheter.](https://www.pensjonistforbundet.no/helse)

Tekst 1 rehabilitering

Bilde rehabilitering

## Tilbudet må bli bedre 
Pensjonistforbundet mener rehabiliteringstilbudet i Norge må bli bedre, og eldre må få den behandlingen og hjelpen de trenger, der de bor. 

[Riksrevisjonens rapport om rehabiliteringstilbudet i helse- og omsorgstjenestene](https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2023-2024/rehabilitering-i-helse-og-omsorgstjenestene/), som ble publisert i februar 2024, gir en sterk beskrivelse av hvor dårlig det står til på feltet.

## Geografiske forskjeller
Rapporten avdekket store mangler i både kompetanse og tilrettelegging av rehabiliteringstjenester. Blant annet viste den at seks av syv kommuner mangler viktig kompetanse.

Den pekte på at rehabiliteringstilbudet varierer mye avhengig av hvor i landet du bor, og beskrev i tillegg manglende samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste. Dette fører til at pasienter ikke får den helhetlige rehabiliteringen de har krav på.

Pensjonistforbundet mener dette i særlig grad går ut over eldre som ofte har sammensatte behov.

## Livskvalitet og selvstendighet
– Gode rehabiliteringstjenester er viktig for eldre fordi de bidrar til å opprettholde og forbedre livskvalitet og selvstendighet. Å gjenopprette og bevare ferdigheter er helt avgjørende for å kunne bo hjemme og delta aktivt i samfunnet. Utfordringen for helsevesenet er å sikre at disse tjenestene er tilgjengelige, tilpassede og effektive, sier Wenche Karin Malmedal, leder for Pensjonistforbundets sentrale helse- og sosialutvalg.

Pensjonistforbundet vil følge opp saken og jobbe for å påvirke myndighetene. Rehabiliteringstilbudene må bli bedre, og eldre må få den behandling og hjelp de har behov for, der de bor. 

[Se vårt webinar om rehabilitering](https://vimeo.com/1019400404?share=copy#t=0). Her deltar representanter fra Stortingets helse- og omsorgskomite, Riksrevisjonen, KS (Kommunesektorens intresseorganisasjon), ergoterapeutene og SAFO. Programmet er satt sammen for å kunne gi innsikt og inspirasjon, og vi håper at temaet følges opp i våre fylkes- og lokalforeninger. 

Tekst 2 rehabilitering

### Mange eldre har psykiske plager, og de kan være vanskelig for andre å oppdage. 

### Det er stort behov for mer oppmerksomhet og kunnskap om eldres psykiske helse. 

### [Les om Verdensdagen for psykisk helse.](https://www.verdensdagen.no/)

Psykisk helse intro

Andelen som opplever psykiske helseplager øker med alderen, og mest blant de over 75 år.
Plagene kan være vanskelig å fange opp. Ofte kan både pasient, pårørende og helsepersonell feilaktig oppfatter plagene som en del av aldringsprosessen. 

## Alderspsykiatri må prioriteres
Pensjonistforbundet mener det trengs mer oppmerksomhet og økt kunnskap om eldres psykiske helse. Alderspsykiatri må prioriteres både i spesialisthelsetjenesten og i kommunale helse- og omsorgstjenester.

Dette er viktig å vite om eldre og psykisk helse:
- Eldre erfarer ofte et samspill mellom psykiske og somatiske sykdommer
- Eldre bruker ofte flere legemidler, og er mer sårbare for bivirkninger og skadelig samspill mellom disse
- Eldre kan ha eksistensielle problemer knyttet til funksjonstap, tap av sosialt nettverk og ensomhet
- Eldre kan også rammes av kognitiv svikt og skader i sentralnervesystemet

## Rus og psykisk helse
Eldre drikker mer alkohol enn tidligere. Det er en helsefare i seg selv, og det gjelder særlig for eldre som bruker vanedannende legemidler i tillegg. Det er behov for større oppmerksomhet om helsefarene ved bruk av alkohol og vanedannende legemidler, og ved kombinasjon av disse. 

Økt rusbruk kan både være et symptom på og en årsak til redusert psykisk helse. Vi mener leger som foreskriver legemidler må gjøre seg kjent med pasientens alkoholkonsum. Videre må helsepersonell regelmessig spørre eldre pasienter om alkoholbruk, bruk av andre rusmidler og legemidler. 

## Bo tryg hjemme-reformen
Regjeringen har stort fokus på "Bo trygt hjemme"-reformen. Vi blir flere eldre, mange lever lengre med kroniske sykdommer, og flere kommer til å bo lengre hjemme. Når flere eldre blir boende lengre hjemme, vil dette føre til flere aleneboende, og flere eldre som vil motta helse og omsorgstjenester i hjemmet.

Samtidig sier nesten 30 prosent av de eldre selv at de savner kontakt med andre mennesker, og at savnet øker med alderen (Kilde: Opinion). De eldste er mest ensomme. Annenhver person over 90 år oppgir at det hender de føler seg ensomme.

## Glemt i eget hjem?
Røde Kors er bekymret for de hjemmeboende eldre som bor alene, en gruppe som er forventet å doble seg de neste 20 årene, og har laget rapporten ["Glemt i eget hjem"](https://www.rodekors.no/globalassets/_rapporter/eldre/rk_eldredagen-rapport_digital.pdf). Røde Kors er spesielt bekymret for hjemmeboende eldre som ikke har nære pårørende, og som derfor kan falle utenfor et sikkerhetsnett, og ikke får ivaretatt sine behov.

For at eldre skal få et akseptabelt nivå av aktivitet i hverdagen og et tilbud om meningsfulle dager hjemme, krever Røde Kors et bedre og mer systematisk samarbeid mellom kommuner og frivilligheten. Røde Kors mener at eldrekoordinatorer, og samarbeidsavtaler med frivilligheten kan være en del av løsningen.

Rapporten viser også at:
1. En av fem opplever diskriminering på bakgrunn av sykdom, kjønn, alder, etnisk bakgrunn eller seksuell legning.
2. Diskriminering øker risikoen for å utvikle depresjon, angst og psykiske plager
3. Stigma om psykiske utfordringer kan forsterke egne helseplager, og gjøre det vanskeligere å oppsøke livsnødvendig hjelp.

## Flest bor alene i Oslo
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) bor en av tre eldre alene. Av de over 80 år bor over halvparten alene. 
- Blant fylkene er det høyest andel aleneboende 80 år eller eldre i Oslo, med 58 prosent. Det er særlig i indre by øst at mange av de eldste bor alene. Bydelene Sagene og Grünerløkka har begge over 70 prosent aleneboende. De laveste andelene finner vi i bydelene Stovner og Søndre Nordstrand med 52 prosent.
- Laveste andel aleneboende over 80 år finner vi i fylkene Akershus og Hordaland, med 51 prosent.

## Pensjonistforbundet mener
Pensjonistforbundet er opptatt av eldres psykiske helse, og å forebygge ensomhet. Dette bør gjøres:
- Et mer aldersvennlig lokalsamfunn. Kommunene må [bli mer aldersvennlige](https://www.aldersvennlig.no/) 
- Flere gode møteplasser i nærmiljøet, som for eksempel seniorsentre og kulturhus med tilbud om kulturelle aktiviteter, mattilbud på dagtid osv.
- Gode transportordninger for hjemmeboende eldre. Ikke alle eldre har førerkort eller har helse til å benytte offentlig transport. Det må derfor legges til rette for aldersvennlig transportordning for eldre eks. rosa busser i Oslo, for å bidra til økt deltagelse i samfunnet.
- En god [frivillighetspolitikk](https://s3.eu-west-1.amazonaws.com/frivillighet-norge/Frivillighetspolitisk-platform_V7.pdf)  
- Gode [ordninger for pårørende](https://www.pensjonistforbundet.no/parorende) 
- Kommunen må tilby dagplasser og avlastningsplasser for hjemmeboende eldre som trenger det. 

## Anbefalinger til kommunene
Helsedirektoratet anbefaler følgende overfor kommunene for å forebygge psykiske lidelser hos eldre:
- Etablere frivilligsentraler
- Lavterskelaktiviteter i nærområdet, som øker fysisk aktivitet, og sosiale og kulturelle aktiviteter
- Avlastningstilbud, dagtilbud til personer med demens, pårørende skoler og samtalegrupper
- Ta i bruk velferdsteknologi, 
- Informere om aktiviteter i ulike frivillige organisasjoner
- Besøkstjenester

## Hvordan ivareta egen psykisk helse?
Disse rådene er hentet fra [Rådet for psykisk helse](https://psykiskhelse.no/kurs/hverdagsglede/):

1. Vær oppmerksom og til stede i øyeblikket, både det som skjer rundt deg og det som skjer inne i deg selv.
2. Vær aktiv, gjerne fysisk aktiv. Klarer du ikke gå en tur, gå ut og sett deg på en benk.
3. Fortsett å lære, eller lær nye ting, det gir glede og mestring.
4. Knytt bånd til andre, invester tid og omtanke med dine kontakter.
5. Gi og bidra. Du kan bli lykkeligere av å hjelpe andre enn å hjelpe seg selv.

## Mer informasjon
- Helsedirektoratets anbefalinger for [30 minutters aktivitet hver dag](https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling/voksne-og-eldre) 
- [Veileder for kommunale frisklivssentraler](https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/kommunale-frisklivssentraler-etablering-organisering-og-tilbud/Kommunale%20frisklivssentraler%20%E2%80%93%20Etablering,%20organisering%20og%20tilbud%20%E2%80%93%20Veileder.pdf/_/attachment/inline/7cbef5d9-65ee-468d-b8a0-786746db7d2f:94a0131dab82438294c9705ce1155dcea34e7ec7/Kommunale%20frisklivssentraler%20%E2%80%93%20Etablering,%20organisering%20og%20tilbud%20%E2%80%93%20Veileder.pdf)
- [Takk bare bra](https://www.aldringoghelse.no/psykisk-helse/laer-mer-om-psykisk-helse/takk-bare-bra/), et tilpasset kurs for forebygging og mestring av depresjon blant eldre, fra Nasjonalt senter for aldring og helse
- [Helseteknologi](https://www.helsedirektoratet.no/tema/digital-hjemmeoppfolging-hjemmesykehus-og-velferdsteknologi/helseteknologiordningen)
- [Demenslinjen](https://nasjonalforeningen.no/tilbud/demenslinjen/), Nasjonalforeningen for folkehelsen. Ring tlf. 23 12 00 40 for spørsmål om demens, pårørenderettigheter, bekymringer mm

Tekst 1 - Psykisk helse

Psykisk helse hos eldre

### Pensjonistforbundet krever bedre tannhelse-rettigheter for eldre. 

### Vi mener blant annet at alle over 75 år må få gratis undersøkelse, og at tannbehandling må inn i egenandelsordningen. 

Tannhelse intro

– Forebygging og årlig tannhelsekontroll er svært viktig for å sikre at alle kan ha en sunn munn- og tannhelse, uavhengig av inntekt, sier Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen. 

[Tannhelseutvalget](https://www.regjeringen.no/no/dep/hod/org/styrer-rad-og-utvalg/tannhelseutvalget/id2924084/) er satt ned for å gå helhetlig gjennom tannhelsetjenesten i Norge. Pensjonistforbundet har gitt innspill til utvalget. 

Et viktig poeng i [Pensjonistforbundets innspill](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter) har vært at tannhelse må sidestilles med andre helsetjenester, og at utgiftene må inkluderes i egenandelsordningen som allerede omfatter legebesøk, fysioterapi og offentlig psykolog mm.

– Det er viktig å få på plass en modell som bidrar til at alle kan ha en sunn munn- og tannhelse, uavhengig av inntekt, sier forbundsleder Jan Davidsen.

## Kostbart for den enkelte 
Enkelte grupper har i Norge krav på gratis eller rimeligere tannbehandling, men i all hovedsak er vår tannhelsetjeneste privat organisert. Det er dermed kostbart for den enkelte dersom man får problemer med tennene, enten det er et barn som trenger tannregulering, eller en minstepensjonist som får problemer med tenner eller munnhelsen.

Eldre som bor på institusjon eller som mottar hjemmesykepleie over en viss periode, har i dag rett til gratis tannbehandling. Erfaring viser imidlertid at det likevel ikke alltid blir gjennomført.

Tekst Tannhelse-side 1

## Vil gi bedre helse 
Pensjonistforbundet har i mange år engasjert seg sterkt for eldres rettigheter innen tannhelse. Munnen er en del av kroppen, og med økende alder, nedsatt motorikk, mer bruk av legemidler og kanskje mangelfullt munnstell, øker risikoen for sykdommer i munnhulen.

Mange eldre har lav inntekt og begrenset økonomi. Samtidig vil god munnhelse bidra til å gi dem bedre helse generelt, inkludert ernæring og generell trivsel.

– Manglende munnstell kan i løpet av kort tid gi store konsekvenser. Derfor er forebygging og årlig tannhelsekontroll svært viktig, sier Davidsen.

## Pensjonistforbundets krav:
- Gratis tannhelseundersøkelse til alle eldre over 75 år.
- Tannbehandling må inkluderes i egenandelstaket, som er 3165 kroner i 2024. Et steg på veien kan være å innføre et eget egenandelstak for tannbehandling.
- Eldre som allerede har rett til gratis tannbehandling, må få oppfylt dette. De må også kunne benytte private tilbud og få dette dekket.
- Kommunene må ansette flere tannpleiere, og gi dem flere oppgaver blant annet innen forebygging. De kan også utføre enkle behandlinger der pasienten bor.

Tekst - tannhelseside 2

Tannhelse og rettigheter

### Eldre i Norge drikker mer enn før. Når man ikke lenger må tidlig opp for å gå på jobb, kan kveldene lett bli «fuktigere» enn tidligere. 

### Samtidig tåler vi alkohol dårligere med årene, og vi sover dårligere når vi har drukket.

Alkohol bilde

Utfordringer med alkohol, og nye alkoholvaner, oppstår oftere i store overganger i livet enn ellers, ifølge alkovettorganisasjonen Av-og-til. 

For mange betyr pensjonisttilværelsen frihet på fulltid, færre forpliktelser og mer fri til å gjøre som man selv ønsker. Dagens pensjonister er sprekere, og har andre forventninger til livet enn tidligere generasjoner. Samtidig drikker godt voksne og eldre i Norge mer enn før. Det kan dermed være lettere å ta et glass vin på en mandag her, og tre glass på en torsdag der, når man ikke lenger må tidlig opp morgenen etter.

## Dette kjennetegner eldres drikkemønster
- Drikker oftere, og har flere drikkeanledninger enn de litt yngre
- Legger ikke drikkingen bare til helgen, men sprer det utover hele uka
- Drikker seg ikke nødvendigvis beruset, men drikker litt hver gang

En utfordring med et slikt drikkemønster er at det er vanskelig å overvåke den totale mengden alkohol, og man ender derfor ofte opp med å ha drukket mer enn man tror.

- [Derfor bør eldre tenke over drikkevanene](https://avogtil.no/fakta/derfor-bor-eldre-tenke-over-drikkevanene/)
- [Er du nysgjerrig på drikkevanene dine? Test deg selv.](https://avogtil.no/drikkestatus/)

## Eldre tåler alkohol dårligere
Etter hvert som vi blir eldre, tåler kroppen vår alkohol dårligere. Det betyr at en som nettopp har blitt pensjonist, tåler helt andre mengder alkohol enn da han eller hun var 30. Årsaken er at kroppen bruker mer tid på å bryte ned alkoholen, at promille stiger raskere, og det tar lengre tid før den går ned igjen. Det som tar ett døgn å bryte ned for en typisk 30-åring, kan ta mer enn dobbelt så lang tid for en 60-åring, ifølge Av-og-til. 

Man sover også gjerne dårligere når man blir eldre, og sovemedisin er relativt utbredt. Da er det verdt å huske på at alkohol bidrar til dårligere søvn. Så lite som to glass alkohol kan forringe søvnen med 40 prosent. 

Mange er kanskje heller ikke klar over risikoene ved å blande alkohol og medisin. Ettersom det tar lengre tid for eldre kropper å bryte ned alkohol, øker også risikoen for at man inntar medisin mens alkoholen fortsatt er i kroppen – kanskje til og med uten å vite det.

[Slik påvirker alkohol eldres helse](https://avogtil.no/fakta/alkohol-eldre/)

Tekst alkohol 

## – Legg planer for pensjonisttilværelsen
Pensjonistforbundets generalsekretær Arne Halaas er daglig i kontakt med pensjonister, som er opptatt av å leve gode liv når de forlater arbeidslivet.

– Felles for dem som har det bra, er at de er aktive og sier ja til de mulighetene som byr seg. Som ved alle livets overganger, er også pensjonisttilværelsen noe man bør tenke gjennom. Hva man vil bruke all tiden til, og hva man bør gjøre for å få mest mulig ut av dagene, sier Halaas. Han gir følgende råd:

- Oppretthold skillet mellom hverdag og helg, slik at ikke hver dag blir en lørdag.
- Ikke gå fra 100 til 0 når du pensjonerer deg. Det finnes mange måter å være aktiv på, sjekk hvilke muligheter som finnes, kanskje du finner deg en ny hobby?
- Vær til nytte for barn, barnebarn, venner, naboer og andre. Det gir gjensidig nytte og glede – og er faktisk helsebringende.
- Bli frivillig, meld deg inn i en forening. (Pensjonistforbundet er et godt alternativ)
- Aktiviser hjernen, ikke vær redd for å lære nye ting.
- Hverdagstrim er viktig – sett av litt tid hver dag til fysisk aktivitet.
- Ikke isoler deg - vær sosial.

Tekst 2 - ALkohol

Eldre og alkohol

### Mange eldre i Norge er underernært, noe som kan påvirke både fysisk og psykisk helse, og gi dårligere livskvalitet.

### Det er viktig å kjenne til risikoene ved underernæring, og jobbe for å unngå det.

Viktig å unngå underernæring

Underernæring oppstår når inntaket av energi eller protein er utilstrekkelig over tid, og fører til tap av kroppsvekt og muskelmasse. 

Underernæring kan ramme alle, i alle aldersgrupper, men forekommer oftest blant eldre og syke mennesker. For eksempel gir mange kreftdiagnoser og -behandlinger økt risiko for underernæring.

## Sykdomsrelatert underernæring
Mange er ikke klar over at [sykdomsrelatert underernæring](https://www.helsenorge.no/sykdom/sykdomsrelatert-underernaring/) er en vanlig tilstand, som er viktig å være oppmerksom på. Den kan påvirke både den fysiske og psykiske helsen, øke risikoen for komplikasjoner ved sykdom, og føre til dårligere livskvalitet. 

[Denne filmen forklarer temaet på en god måte](https://player.vimeo.com/video/915080958/?h=d7f170ed4a), og kan anbefales å se (2 min 4 sek).

Når man rammes av sykdom, har dårlig munnhelse eller andre utfordringer, kan man oppleve ulike spiseutfordringer som for eksempel:
- dårlig matlyst
- kvalme
- sår munn 
- munntørrhet
- problemer med å tygge
- svelgeproblemer
- forstoppelse
- diare 

Alt dette kan føre til raskt og uønsket tap av vekt, enten som følge av sykdommen i seg selv, som bieffekt av den, eller som senskade etter behandlingen.

## Hvordan oppdage underernæring?
Ved innleggelse i helseinstitusjon eller ved oppstart av helse- og omsorgstjenester skal alle pasienter vurderes med tanke på  risiko for underernæring. Deretter skal dette følges opp regelmessig. 

Hos hjemmeboende eldre kan pårørende og helsepersonell bidra til å forebygge og oppdage underernæring ved å være oppmerksom på følgende tegn:
- Nedsatt appetitt. Sjekk kjøleskapet.
- Mat blir ikke spist opp.
- Ikke-planlagt vekttap over 10 % av kroppsvekt eller over 1 kg på kort tid.
- Dårlig tannstatus. Dette kan være dårlig munnhygiene eller dårlig tyggefunksjon grunnet manglende tenner, eller protese som ikke passer.
- Svelgebesvær. Munntørrhet eller vanskelig for å svelge eller fordøye maten.
- Kvalme. Dette kan for eksempel skyldes sykdom eller cellegiftbehandling.
- Manglende væskeinntak. Mange eldre har liten tørstefølelse.
- Den eldres psykiske helse
- Depresjon
- Ensomhet. Kanskje personen trenger en spisevenn?

## Hva kan du som pårørende gjøre?
Hvis du som pårørende ser at noen er eller holder på å bli underernært, bør du:
- Ta kontakt med fastlegen
- Bistå med innkjøp av tilpasset mat og drikke
- Sørge for regelmessig veiing

## Mer informasjon
- [Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring, Helsedirektoratet](https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/underernaering/Forebygging%20og%20behandling%20av%20underern%C3%A6ring%20%E2%80%93%20Nasjonal%20faglig%20retningslinje.pdf)
- [Kosthåndboken – veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten, Helsedirektoratet](https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/kosthandboken/Kosth%C3%A5ndboken%20%E2%80%93%20Veileder%20i%20ern%C3%A6ringsarbeid%20i%20helse-%20og%20omsorgstjenesten.pdf)
- [Forebygging og behandling av underernæring, veileder fra Helsedirektoratet
](https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/forebygging-og-behandling-av-underernaering)

Brødtekst underernæring

Underernæring

### Forskning viser at balansetrening og styrketrening er effektivt for å forebygge fall. 

### Det aller verste vi kan gjøre, er å bli sittende i godstolen og håpe det beste. 

Introtekst - Slik kan du forebygge fall

*Tekst: Ingunn Solli*

## Lær å forebygge fall
– Når vi blir eldre og merker at balansen og beinstyrken blir dårligere, er det mange som blir mer forsiktige. De begynner gjerne å unngå ulendt terreng eller utfordrende bakker og trapper, og blir mer avhengige av å bruke rekkverk for støtte. Dette bør du bli bevisst på hvis du vil forebygge fremtidige fall, sier fysioterapeut og seniorforsker Elisabeth Wiken Telenius ved Nasjonalt senter for aldring og helse. 

Det gjelder å finne den rette balansen mellom å føle seg trygg og samtidig utfordre seg selv nok. Ellers mister vi både balanse og styrke litt etter litt. 

– Hvis man først har falt én gang, øker risikoen for å falle på nytt. Derfor er forebygging det aller viktigste. Og har du først falt, er opptreningen etterpå helt avgjørende, forteller Telenius.  

## Øk hverdagsaktiviteten
– Det er lett å forstå at man blir litt engstelig etter en sånn episode, men det verste du kan gjøre etter et fall, er å bli mer inaktiv. Du bør heller øke hverdagsaktiviteten, slik at du øver opp styrken og balansen. 

Du trenger verken treningsapparater eller annet fancy utstyr for å kunne trene styrke og balanse. Enkle, men effektive øvelser kan gjøres hjemme med utstyr de aller fleste har. 

## Ditt eget nivå
– Det som er viktig, er at du tilpasser øvelsene til ditt eget nivå. En beinøvelse skal kjennes litt i lårene. Det er først når du tar i så du blir litt sliten, at du blir sterkere, understreker Telenius. 
Det samme gjelder ved balansetrening. Du er nødt til å gi deg selv en utfordring for å få fremgang. 

– Hvis du står fjellstøtt på ett bein uten problemer, kan du for eksempel stå på en pute for å få et litt mer ustabilt underlag. Men husk at du ikke skal utsette deg selv for risiko under noen av øvelsene. Du bør ha noe å støtte deg til i nærheten. En god idé er å stå på ett bein når du pusser tennene, for da har du servanten å støtte deg til. Å balansere på en rett linje er også veldig bra. Hvis du er litt ustø, kan du gjøre det langs kjøkkenbenken. 

## Lag en fast rutine
Telenius anbefaler også at du lager en fast treningsrutine, slik at du ikke glemmer å gjøre øvelsene. 

– Du kan for eksempel innføre knebøy når du ser Dagsrevyen og tåhev når du venter på kaffetrakteren, foreslår hun

NB: Det kan være lettere å trene regelmessig når en deltar på gruppetrening, og mange kommuner har treningstilbud til personer som begynner å bli litt ustø og ønsker å forebygge fall. Et eksempel er treningsmodellen Sterk og stødig. Det finnes også mange gode treningsgrupper/treningstilbud i regi av idrettslag, foreninger og treningssentre. Ta kontakt med en fysioterapeut i din kommune for å høre hvilket tilbud som finnes der du bor. 

Forebygge fall tekst 1

Sjekk hjemmet ditt for fallfarer

## Enkle øvelser som forebygger fall
Illustrasjoner: Berit Sømme 

Kilde: Helsedirektoratet

Fire enkle øvelser som forebygger fall 

### Balanser på en linje
Denne øvelsen bedrer balansen.
- Stå oppreist med siden mot en vegg eller kjøkkenbenken for støtte hvis du trenger. Sett ett ben rett foran det andre og gå så ti steg framover på en rett linje. Se framover og prøv å gå stødig. 
- Skift retning og gå tilbake. 

Balanser på en linje

### Stå på ett bein
Denne øvelsen styrker balansen. 
- Stå oppreist, se fremover, beina i behagelig avstand. Bruk en stol, vegg, kjøkkenbenken, vasken eller noe annet som støtte. Løft et bein bakover. Hold stillingen 3-4 sekunder, øk opp til 10 sekunder. 
- Gjør øvelsen 1-3 ganger på hvert bein, gjerne hver dag. Prøv å bruke så lite støtte som mulig, samtidig som du har noe stødig å gripe tak i dersom det trengs.
- __Litt mer utfordring:__ Stå på en pute slik at underlaget blir mindre stabilt. Har du et balansebrett, er det også veldig bra trening.  

Stå på ett bein

### Tåhev med støtte
Øvelsen styrker ankler og legger.
- Støtt deg mot en stol, kjøkkenbenken eller noe annet stødig. Stå oppreist med samlede bein. Ha kroppsvekten over stortærne. Løft begge hæler raskt og kontrollert opp, og senk rolig ned. Kroppen skal beveges i én bevegelse rett opp, ikke fremover. 
- Gjør øvelsen 1-3 ganger med 8-10 repetisjoner (eller til du blir sliten i leggene). Øvelsen gjøres 2-3 ganger i uken.

Tåhev med støtte

### Knebøy med stol
Denne øvelsen styrker lår- og setemuskulatur.
- Sitt med litt avstand mellom beina. Tærne skal peke fremover. Plasser føttene under stolen. Da er det lettere å reise seg. Før overkroppen fremover og reis deg opp. Sett deg rolig ned igjen. 
- Når du får dreisen på det, kan det være bra å reise seg raskt opp, slik at du «vekker» de raske muskelfibrene som svekkes når vi blir eldre. Prøv å holde litt igjen på veien ned sånn at du ikke bare «dumper» ned på stolen. 
- Gjør øvelsen 1-3 ganger med 8-10 repetisjoner (eller til du blir sliten i lårene). Øvelsen gjøres 2-3 ganger i uken.
- __Litt mer utfordring:__ Finn en lavere stol og/eller ikke sett deg helt ned på setet mellom hver knebøy. Pass likevel på at du går langt nok ned sånn at du berører stolen lett med setet. 

Knebøy med stol

## Les om vår medlemsfordel iSteady
Som medlem av Pensjonistforbundet får du nå 30 % rabatt på trening hos iSteady. Dette er online trening utviklet av fysioterapeuter, og spesielt tilpasset deg som er senior.

Treningstimene skjer i sanntid, og ledes av instruktører på faste tidspunkter hver uke.
Får du ikke deltatt på timen, kan du benytte ferdiginnspilte videoer, slik at du kan gjennomføre treningen senere.

[Les mer om medlemsfordelen her.](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/medlemsfordeler/Online%20trening%20utviklet%20av%20fysioterapeuter)

Les om vår medlemsfordel

Slik kan du forebygge fall

Introduksjon video

### Med gode hjelpemidler kan du ha et aktivt, trygt og sosialt liv, selv om du har sykdommer eller nedsatt funksjon. 

Velferdsteknologi kan:
- gi økt trygghet og sikkerhet
- fungere som støtte til pårørende
- forebygge behov for kommunale tjenester eller sykehjemsplass
- bidra til å motvirke ensomhet
- skape mer aktivitet i hverdagen

Vår prosjektleder Anne-Kari Minsaas har her samlet nyttig informasjon og gode råd til deg. 

Tekst intro hjelpemidler

Hensikten med velferdsteknologi er å styrke evnen til å klare seg selv i hverdagen, til tross for sykdom eller nedsatt funksjonsevne.

## Hjelp på badet

Baderommet er et sted man gjerne vil klare seg selv så lenge som mulig. Her fins det en rekke hjelpemidler. Har du for eksempel problemer med å tørke deg etter en dusj, finnes det dusj med føn. Det finnes også toaletter med hev- og senkfunksjon, og spyl og føn.

Snakk med kommunen din og få råd om hvilke muligheter som finnes.

Hjelp på badet

Tips 1: Baderom

Baderommet

### Forebygg fall 

Hvert år rammes over 9000 personer i Norge av hoftebeinsbrudd. Det kan føre til smerter og nedsatt livskvalitet i en lang periode, og man blir ofte avhengig av hjelp. 

__Dette kan du gjøre__
- Vær bevisst på risiko i eget hjem. Rydd bort snublefeller.
- Vær forsiktig på snøen, og bruk brodder. 
- Vi anbefaler også trening av balanse og muskler, enten hjemme eller sammen med andre. Oslo kommune har laget en brosjyre med Styrke- og balanseøvelser man lett kan gjøre hjemme: [www.fallogbrudd.no](https://www.fallogbrudd.no).
- BASIS er både for deg som ønsker å trene selv hjemme, og for de som jobber ved  treningssentre, aktivitetssentre og institusjoner for eldre. [Få mer info her](https://www.basis-fallforebygging.no/).
- Det finnes også mange digitale treningsprogram som kan bidra til aktivitet! 
- Sterk og stødig tilbyr trening både i eget hjem og i grupper. [Se treningsvideoer her](https://sterkogstodig.no/no/hjemmetrening/).

__Noen produkter som kan hjelpe__
- Ulike støttehåndtak og automatisk lys når det er mørkt
- Lenestol som hjelper deg til å reise deg opp
- Trapperullator. Denne er enkel å montere og gir deg god støtte i trappen. Det finnes ulike typer. [Denne filmen gir deg et eksempel](https://www.youtube.com/watch?v=mZSqWuXcoSM)
- Integrerte varmekabler sørger for isfri trapp og inngangsparti. Matter og trinn kan seriekobles, slik at det kan benyttes der det er behov. Som medlem av Pensjonistforbundet får du 15 % på varmematter fra [Isfritt](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/medlemsfordeler/sklisikkert-underlag-hele-aret).
- Fallvarsler. Det fins mange ulike produkter som varsler ved fall eller bevegelse utenfor trygt område. Varselet går til dine nærmeste eller til en alarmsentral.  Dette gir større bevegelsesfrihet, og øker muligheten for at du kan bo trygt hjemme i egen bolig. Det er også effektivt for kommunen, som kan rykke ut når ting skjer.
- For en oversikt over flere muligheter, kan du gå til siden [www.hvakanhjelpe.no](https://www.hvakanhjelpe.no).


Forebygg fall 

### Digital hjemmebehandling

I fremtiden kan vi i større grad behandle sykdom hjemme hos oss selv. Det kalles digital hjemmebehandling.

Du kan få utdelt et nettbrett og et måleinstrument av sykehuset eller legen din. Da kan du selv og legen følge med på blant annet blodtrykk, pust og puls. Hvis det blir avvik, går det en alarm. Du kan få tilgang til egen journal, helsedagbok og individuell plan digitalt, og registrere kliniske data selv.

Kommunikasjon med helsepersonell kan foregå digitalt, og mange leger tilbyr digitale timer. 

Hvis det er utfordrende å huske å ta medisiner, kan en medisindispenser være en god løsning. Den hjelper deg til å ta medisinen til faste tidspunkt, og automaten melder fra til helsepersonell dersom du glemmer det.

Det flotte er at du slipper å vente på hjelp og du klarer deg selv! Mange hastige besøk kan i stedet bli til en god samtale med helsepersonell en gang iblant.

Medisindispenser er tatt i bruk av nesten alle kommuner i Norge. Undersøkelser viser at en pilledispenser fører til selvstendighet for bruker og trygghet for at medisinen tas til rett tid.

Digital hjemmebehandling

Tips 3: Pulsmåler

### Helseklokke

Eldre kan ha nytte av en helseklokke for å følge med på egen helse og øke følelsen av trygghet. Noen av klokkene måler puls og antall skritt, og har fallsensor, GPS og trygghetsalarm. Helseklokker kan du kjøpe selv.

Helseklokke

Tips 4: Helseklokke

### Syn og hørsel

Er du glad i å lese, men har svekket syn, dysleksi eller andre funksjonsnedsettelser som gjør det vanskelig? Det finnes gode hjelpemidler. 

Blant annet har det blitt utviklet en penn som leser teksten du peker på høyt, og briller som leser teksten du ser på høyt. Visste du også at du kan få tilgang til lydbøker, aviser og tidsskrift ved Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek? Mulighetene er mange!

Høreapparat er også velferdsteknologi. Hørsel er viktig for god livskvalitet og kan forebygge ensomhet og demens. Det finnes mye tilleggsutstyr til et høreapparat, for eksempel utstyr som melder fra når det ringer på døren eller når telefonen din ringer. NAV Hjelpemiddelsentral låner deg det utstyret du trenger.

Pensjonistforbundet mener at alle fortjener tilgang til enkle og brukervennlige digitale verktøy og informasjon, uavhengig av hvor i landet du bor. Det jobber vi for hver dag!

Syn og hørsel 

Tips 5: Syn

Tips 6: Hørsel

### Teknologi for sosial kontakt

Mange eldre som kan føle seg litt ensomme i hverdagen. Vi anbefaler alle å lære seg å bruke smarttelefon. Da kan man holde kontakten med kjente og kjære via for eksempel videosamtaler, Skype og Facebook. Et annet verktøy er Komp, en skjerm med bare én knapp som er veldig enkel å bruke. Her kan pårørende sende bilder eller ringe.

Teknologi for sosial kontakt

Tips 7: KOMP

### Assistanse hjemme 

For rengjøring fins det i dag gode robotstøvsugere som både kan støvsuge og vaske gulvet. Det eneste du trenger å gjøre, er å tømme ut støvet og det skitne vannet og fylle den opp med rent vann. Disse er som oftest veldig enkle å bruke, med få knapper.

Mange bruker også robotplenklipper, for å lette hagearbeidet. 

Assistanse hjemme

Tips 8: Robotstøvsuger

## Foredrag eller kurs
Pensjonistforbundets __teknologiambassadører__ besøker lokalforeninger i hele Norge og snakker om velferdsteknologi. Ta kontakt med prosjektleder Anne-Kari Minsaas for mer informasjon, tlf. 470 24 559 eller e-post: [anne-kari.minsaas@pensjonistforbundet.no](mailto:anne-kari.minsaas@pensjonistforbundet.no)

Ønsker du å __bli teknologiambassadør__? Vi holder kurs over hele landet, som en videreføring av prosjektet Morgendagens aktivitetssenter, støttet av Helsedirektoratet. På kursene blir du bedre kjent med hva velferdsteknologi er, og hvilke løsninger som finnes. Ta kontakt med Unni Olimb Norman, tlf. tlf. 97 61 09 34 eller epost: [unni.olimb.norman@pensjonistforbundet.no](mailto:unni.olimb.norman@pensjonistforbundet.no)

Velferdsteknologi - foredrag eller kurs

Slik jobber vi politisk med velferdsteknologi.

Hjemme best - film om velferdsteknologi

GPS-teknologi som gir trygghet for brukere og pårørende

Hjelpemidler kan forenkle livet ditt

Pensjonistforbundet har fått tidligere friidrettsutøver, nå personlig trener Yngvar Andersen (kjent fra bla. NRK) til å lage et ukes-program med enkle øvelser. 

Disse kan du gjøre hjemme i din egen stue, og gjerne sammen med andre, hvis det passer. 

Øvelsene finner du nedover på denne siden - god trening! 

Kom i form med Yngvar

Øvelse nr 1: Kast bok

Øvelse nr 2: Boksing og yoga

Øvelse nr 3: Rull skuldrene

Øvelse nr 4: Knebøy og rotasjon

Øvelse nr 5: Diagonalgang

Øvelse nr 6: Yoga-øvelser

### Øvelse nr 7: Trekk, skvis, vink og sprint!

Øvelse nr 7: Trekk, skvis, vink og sprint!

### Vet du hva du har rett på – og hva du selv kan gjøre for å forebygge sykdom og helseplager? 

### Vi gir deg oversikten, for å hjelpe deg med å ta vare på egen helse, og bruke rettighetene dine.

Svært mange pensjonister er friske og ressurssterke. Likevel vil mange på et tidspunkt trenge hjelp fra helse- og omsorgstjenesten. Vet du nok om dine rettigheter, og hvordan du kan forebygge helseplager? 

### Les mer om:
- [Helserettigheter](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-helse/helserettigheter)
- [Rehabilitering](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-helse/rehabilitering)
- [Psykisk helse](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-helse/psykisk-helse)
- [Tannhelse](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-helse/tannhelse)
- [Eldre og alkohol](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-helse/eldre-og-alkohol)
- [Hjelpemidler kan forenkle livet ditt](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-helse/hjelpemidler-kan-forenkle-livet-ditt)
- [Underernæring](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-helse/underernaering)
- [Slik kan du forebygge fall](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-helse/forebygge-fall) 
- [Kom i form med Yngvar](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-helse/kom-i-form-med-yngvar)

Vårt arbeid helse

Vårt politiske arbeid innen helse

Vårt sentrale helseutvalg

Vårt sentrale helse- og sosialutvalg er et rådgivende organ for sentralstyret. Vi har også flere regionale helseutvalg. 

Din helse

Vet du hva du har rett på – og hva du selv kan gjøre for å forebygge sykdom og helseplager?

Vi gir deg oversikten, for å hjelpe deg med å ta vare på egen helse, og bruke rettighetene dine.

Les mer om:

Vårt politiske arbeid innen helse

Besøksadresse

Postadresse