Alle som har status som bosatt i en norsk kommune i folkeregisteret, har rett til fastlege. Kommunen har ansvaret for at du har tilbud om nødvendige allmennlegetjenester.

Du kan også velge en fastlege utenfor din egen bostedskommune. Hvis kommunen der du bor har stor mangel på fastleger, kan det være enklere å finne en fastlege med ledig kapasitet i en kommune i nærheten.
Fastlegen er ansvarlig for å yte øyeblikkelig hjelp til sine listeinnbyggere i kontortiden, mens kommunen er ansvarlig for at det er tilstrekkelig kapasitet i allmennlegetjenesten til å tilby øyeblikkelig hjelp til innbyggere som ikke har fastlege.
Ta kontakt med Fastlegetelefonen 800 43 575 eller Helfo 23 32 70 00 for å sikre at du får tildelt fastlege.
Du har rett til skifte av fastlege to ganger pr år. Dette gjør du på Helsenorge.no eller ved å kontakte Fastlegetelefonen/Helfo.

Legevakt

Legevakten er et viktig ledd i det akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehus. Kommunen har ansvar for å sørge for døgnkontinuerlig tilgang til øyeblikkelig hjelp for alle som oppholder seg i kommunen.

Legevakten kan være organisert forskjellig i den enkelte kommune.
Ha telefonnummer til din legevakt lett tilgjengelig
Ring 113 ved behov for akutthjelp

Omsorgstjenesten

Kommunen har ansvar for tjenestetilbudet til innbyggere med behov for helse- og omsorgstjenester, og for å tilby nødvendige tjenester. Dette innebærer et klart ansvar for utbygging, utforming og organisering av et forsvarlig og godt tjenestetilbud til den enkelte.

Omsorgstjenester er ikke en avgrenset gruppe tjenester, men kjennetegnes ved at de ofte gis i private hjem, omsorgsbolig, personlig assistanse, støttekontakt, kort eller lengre opphold på sykehjem.
Kommunen har stor handlefrihet når det gjelder tildeling av tjenester. Den enkelte bruker har ikke rett til å velge en tjeneste eller organiseringsform, men tjenestene skal utformes i nært samarbeid med den enkelte bruker og pårørende, og slik at brukere gis anledning til å leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfull tilværelse i fellesskap med andre.

Hjemmetjenesten

Hjemmesykepleie

Hjemmesykepleie er et tilbud til deg som har behov for nødvendig helse- hjelp i eget hjem.

Hjemmesykepleie er gratis
Søknad med opplysninger sendes Forvaltningskontoret i din kommune. Kravet er at du har behov for hjelp på grunn av sykdom eller funksjonstap.
Hjemmesykepleie kan også bli rekvirert av spesialisthelsetjenesten etter opphold på sykehus.
Du har rett til å sende klage på avslag eller på det tilbudet du får. Kommunen har plikt til å svare deg innen tre uker. Dersom tilbudet / avslaget opprettholdes etter ny vurdering, skal kommunen sende vedtaket videre til Statsforvalter.

Hjemmehjelp

Hjemmehjelp er et tilbud til deg som har behov for hjelp til matlaging, vask av klær, renhold i eget hjem.

Hjemmehjelp er ikke gratis og kostnad bestemmes ut fra egen / familiens inntekt.
Søknad og eventuell klage følger samme rutiner som for hjemmesykepleie.

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering er et tiltak for deg som ikke mestrer hverdagen som før. Det kan gjelde personlig stell, matlaging, renhold, deltaking i sosiale sammenhenger eller andre daglige aktiviteter. Målet er økt livskvalitet og mestring, og å redusere og utsette behovet ditt for mer omfattende kommunale tjenester. Ikke alle kommuner har dette tilbudet.

Ta kontakt med din kommune for å høre om de tilbyr hverdagsrehablitering, og eventuelt få hjelp med å søke, og hvor du skal henvende deg.
Rehabiliteringen skjer i eget hjem og nærmiljø i samarbeid med et tverrfaglig team som består av fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier og trener.
Tilbudet er tidsbegrenset til 6 uker med mulig utvidelse til 8 uker.
Tilbudet er gratis

Velferdsteknologi

Velferdsteknologi er et tilbud om tekniske hjelpemiddel og alarmer, som gjør at du kan kjenne deg trygg hjemme og mestre hverdagen til tross for sykdom og nedsatt funksjonsevne. Hvilke velferdstekologiske hjelpemidler en kommune tilbyr, kan variere.

Teknologien kan varsle når det skjer en uønsket hending, og kan forebygge behovet for andre pleie- og omsorgstjenester. Velferdsteknologien kan også bidra til å avlaste pårørende.
Du betaler en fastsatt egenandel
Ta kontakt med kommunen for å innhente informasjon om hvilke hjelpemidler som finnes og som kan være aktuelle i din situasjon.
Du kan også sende søknad til kommunen på spesifikke hjelpemidler.

Hjelpemidler

Kommunen kan hjelpe deg som har et midlertidig eller varig behov for hjelpemidler. Trenger du hjelpemiddel på grunn av midlertidig nedsatt funksjonsevne, kan du ta kontakt med kommunen sitt hjelpemiddel-lager.

Har du et varig behov, tar du kontakt med ergoterapeut eller fysioterapeut i kommunen. Et varig behov er et behov i mer enn to år. Ergoterapeut eller fysioterapeut kan hjelpe deg med å søke om varig lån av hjelpemiddel fra hjelpemiddelsentral til NAV.
Det er gratis å låne
Søknad sendes kommunen og klage på avslag sendes Forvaltningskontoret

Middagslevering

Middagslevering eller tilkjøring av mat er et tilbud til deg, som på grunn av sykdom, funksjonstap, alder eller andre årsaker, ikke kan lage middag selv. Ikke alle kommuner har dette tilbudet.

Ta kontakt med din kommune for å høre om de tilbyr middagslevering, og eventuelt få hjelp med å søke, og hvor du skal henvende deg.
Du betaler en fastsatt egenandel

Omsorgsboliger

Dette er tilrettelagte boliger med livsløpsstandard. Tjenesten er ikke lovpålagt.

Tildeling skjer etter kommunale retningslinjer og opphold i omsorgs- bolig reguleres gjennom husleie- kontrakter, jf. Husleieloven.
Omsorgsbolig er som hovedregel for enslige søkere over 65 år med ulike typer funksjonssvikt, som har behov for pleie- og omsorgstjenester og hvor tilrettelegging av nåværende bolig ikke vil gi tilfredsstillende livskvalitet.
For søkere over 85 år vil alderen i seg selv tillegges vekt ved vurdering av behov.
Ta kontakt med din kommune eller hjemmesykepleien for å få hjelp til hvor og hvordan du kan søke.

Korttidsopphold, sykehjem

Kommunen skal tilby opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester.

Korttidsopphold er tidsavgrenset.
Du betaler en egenandel pr døgn.
Målet med oppholdet kan være å kartlegge helsetilstanden og ernæringsstatusen din, eller vurdere hvilket behov du har for hjelp, behandling, rehabilitering og opptrening.
Søknad sendes forvaltningskontoret i kommunen.
For å kunne gi deg riktig hjelp på sykehjem, må du legge ved oppdaterte helseopplysninger fra fastlege, hvis du bor hjemme når du sender inn søknaden.
Overføring til korttidsopphold på sykehjem kan også skje etter anbefaling fra spesialisthelsetjenesten (f.eks. ved utskriving fra sykehus).

Kriterier:

Du har behov for en overgangsordning etter utskriving fra sykehus
Du har behov for å få kartlagt videre hjelpebehov
Du trenger hjelp til opptrening/ rehabilitering
Du trenger sosial stimulering
Du trenger hjelp til ernæring

Dette får du:

Hjelp av autorisert helsepersonell
Individuelt tilpasset hjelp til det du ikke mestrer selv
Medisinsk behandling og pleie ved sykdom
Tilsyn av sykehjemslege
Tilbud om å delta på sosiale aktiviteter på institusjonen
Fysioterapi ved behov
Gratis medisiner
Fri tannbehandling ved offentlig klinikk

Sykehjem, langtidsopphold

Pasient eller bruker skal før eventuell tildeling være medisinsk utredet og avklart. IPLOS (Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk) funksjonsvurdering skal være oppdatert og aktuelle helseopplysninger fra fastlege og/eller spesialisthelsetjenesten må foreligge. Det skal dokumenteres at vedkommende ikke kan gis et forsvarlig og nødvendig tjeneste- tilbud i eget hjem.
Langtidsopphold på sykehjem er ikke gratis. Egenandel beregnes ut ifra grunnlag i inntekt/pensjon (85 %). Les forskrift om egenandeler på sykehjem

Rehabilitering

Rehabilitering er omfattet av retten til helsehjelp. Det skal gjøres en medisinsk vurdering av ditt behov. Du kan få rehabilitering på sykehus eller en rehabiliteringsinstitusjon. Kommunen der du bor har ansvar for at du får den oppfølgingen du trenger. Hvis du har behov for oppfølging over lengre tid og flere tjenester, skal kommunen gi deg en koordinator og individuell plan. Når du har behov for mer spesialiserte tilbud enn kommunen din kan gi, kan du få rehabilitering i sykehus. Da må kommunen din og sykehuset samarbeide. Snakk med fastlegen din eller annet helsepersonell som kan veilede og hjelpe deg med søknad om rehabilitering.

Hva er rehabilitering?

Målet er at du får hjelp til å lære deg ferdigheter som du har mistet.
Rehabilitering skjer i samarbeid mellom fagpersoner og deg som trenger behandling og oppfølging etter sykdom eller skade.
Rehabilitering kan handle om hvordan kroppen og hjernen din virker og hvordan du føler og tenker. Det kan også handle om hvordan du har det i hverdagen din, og med menneskene du har rundt deg.
Rehabilitering skal ha mål, og være planlagt. Det er viktig at du er med på å bestemme målene. Du og fagpersonene skal også legge planer for rekkefølge og tidspunkt for det som skal skje. Planene skal beskrive hvem som har ansvar for hva, og hvordan målene skal nås.
Rehabilitering varer ofte i kortere tid, men mange vil allikevel trenge mye hjelp og støtte etter at rehabiliteringen er avsluttet.
I rehabilitering kan du møte mange ulike typer fagpersoner som samarbeider med deg og om deg. Fagpersonene kan ha forskjellige måter å jobbe på.

Individuell plan og koordinator

Dersom du har behov for flere tjenester over en viss tid, og tjenestene må samarbeide for at tilbudet skal bli helhetlig og koordinert, kan du få en individuell plan og en koordinator med oversikt over din situasjon. Det gjelder uavhengig av alder eller hvilke diagnoser eller funksjonsutfordringer du har. Behovet trenger ikke å være varig. Du vil bli involvert i planleggingen av hvordan tjenestene skal gis, og planen baseres på målene dine. Ordningen betyr ikke nødvendigvis at du får flere tjenester, men at de koordineres og samarbeider for at du skal nå målene dine. Du bestemmer hvilke opplysninger som deles mellom tjenestene.

Hvordan få individuell plan og koordinator?

Personell i tjenestene skal informere og tilby deg individuell plan og koordinator.
Du eller dine pårørende kan også selv be om det. Da kan du kontakte koordinerende enhet i din kommune.
Du kan få koordinator selv om du takker nei til individuell plan.
Utarbeidelse av en individuell plan og oppnevning av koordinator kan bare gjøres dersom du samtykker til dette.
Dersom du er innlagt i sykehus skal de melde om behov for individuell plan og koordinator til koordinerende enhet i kommunen dersom du kan ha behov for dette.
Du kan klage hvis du mener at du ikke har fått oppfylt retten din til individuell plan og koordinator.

Utskriving fra sykehus til kommunehelsetjeneste

Sykehusavdelingen du er innlagt på skal gi fortløpende rapport til pleie- og omsorgstjenesten i din kommune, og i god tid melde fra om antatt utskrivings-/overføringstidspunkt. Dette gjør at kommunen er forberedt og har mulighet for å tilrettelegge.

Sykehuset skal melde om status, medisinering, ernæring, gi en vurdering av hva pasienten klarer/ikke klarer, og antatt behov for ekstra oppfølging, og eventuelt utstyr, hjelpemidler eller rehabiliteringsbehov.
Sykehuset kan be kommunen vurdere et korttidsopphold på sykehjem hvis pasienten er hjemmeboende, men de kan ikke love noe på kommunens vegne.
Hvis utskrivingsdag blir endret, må dette begrunnes og meldes til kommune og pasient/pårørende snarest.
Det er viktig at alle berørte parter får ny orientering/bekreftelse på selve utskrivingsdagen, med ca. klokkeslett og transportform, en må unngå at pasienten blir sendt ut fra sykehuset uten at pårørende får melding.
Avdelingen sender epikrise til fastlege og kommunen, men det er ønskelig at et utskrivningsnotat følger pasienten til hjemmesykepleien/ sykehjem, med relevante opplysninger, dvs. ajourført medisinliste (dosering), evt. endring i pleiebehov, dagsaktuell funksjonsbeskrivelse (fra lege, sykepleier, evt. ergoterapeut).
Hvis pasienten utskrives på ettermiddag, kveld eller helg, er det viktig at pasienten får med nødvendige medisiner og hjelpemidler frem til apotek åpner.
Selv om pasienten selv får informasjon i samtale med utskrivende lege eller sykepleier, har de ofte problemer med å få med alt og vil ha vansker med å kunne videreformidle nødvendige opplysningene. Pårørende bør derfor delta i utskrivingssamtalen.

Pårørende

Kommunene har plikt til å tilby praktisk bistand og opplæring til innbyggere som har særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, alder, funksjonshemming eller annet. Kommunene må se pårørende som en ressurs og samarbeidspartner, og ha en åpen dialog til beste for pasient/bruker.

Det må utarbeides lett tilgjengelig informasjonsmateriell om brukerrettigheter og om hjelpetilbudene som fins i kommunen, med adresse og telefonnummer til kontaktpersoner.
Koordinerende enhet skal kartlegge pleie og omsorgsbehov for hver enkelt bruker og utarbeide planer med tilpassede rutiner og prosedyrer, som innarbeides i hjemmetjenestens system.
Pasientene må sikres kvalifisert behandling/tjenester, noe som er spesielt viktig i overføringsfase fra spesialisthelsetjeneste til hjemmebasert omsorg. Her vil det også være behov for tettere oppfølging fra fastlege.
Pasient og nærmeste pårørende må få nødvendig veiledning/informasjon og en fast kontaktperson å forholde seg til.

Forhåndssamtaler

Kommunens koordinator og ergoterapeut/vurderingsteam må i forkant av tildelt hjemme-tjenestetilbud eller sykehjemsplass, ha møte med bruker og nærmeste pårørende. Pårørende til pasienter med alvorlige sykdommer og sammensatte behov, som fysiske og somatiske plager, kreft, infarkt, alderspsykiatri, demens, kognitiv svikt mm. trenger ofte ekstra veiledning og oppfølging.

Vedtak og klagemulighet

Dersom bruker får behov for innleggelse i institusjon etter anbefaling fra spesialisthelsetjeneste eller fastlege, skal deres faglige vurdering veie meget tungt når forvaltningsenheten behandler søknaden og fatter vedtak.

Ofte blir bruker og pårørende kun skriftlig informert om vedtaket pr brev, med mulighet for å kunne påklage vedtaket innen gitt tidsfrist. Vi mener bruker, pårørende, fastlege og primærkontakt osv. først burde vært konsultert/ innkalt til nytt vurderingsmøte før det ble fattet vedtak.

Taushetsplikt

Taushetsplikten for helsepersonell er den absolutt strengeste og mest absolutte taushetsplikten. Den gjelder både utad og i forhold til kollegaer som ikke har behov for opplysninger i sitt arbeide.

I tillegg skal helsepersonell aktivt hindre at andre får adgang til eller kjennskap til helseopplysninger eller andre personlige forhold som man får kjennskap som helsepersonell. Dette er nedfelt i helse- personelloven § 21.

Dersom det foreligger informativt samtykke fra person som har krav på taushet, er det et fritak for taushetsplikten i forhold til aktuelt helsepersonell.

Det er kun den dette gjelder som kan gi fritak. Det bør være skriftlig, men kan også være muntlig, men da journalført.

Vi som er eldre bør tenke fremover på situasjoner som kan oppstå og hvor det er avgjørende at våre nærmeste får nødvendig helseinformasjon og kan være den som kan ta del i behandlingen av sykdom/rehabilitering og tildeling av omsorgstjenester. Det er nok at en pårørende har dette fritaket. Da vil denne personen kunne få opplysninger fra behandlere, kommunen og får da en helt annen status når det gjelder rettigheter for den enkelte hjelpetrengende.

Dersom du er pasientens representant har du rett til informasjon, rett til å uttale deg om helsehjelp, rett til å klage på vedtak og rett til å medvirke til gjennomføring av helsehjelp.

For å kunne gi fritak fra taushetsplikten må man være samtykkekompetent.

Samtykke

All helsehjelp skal være basert på samtykke fra pasienten og at pasienten har en grunnleggende rett til å si ja eller nei til hjelpen. Samtykkekompetanse handler om pasientens evne til å si ja eller nei til aktuell behandling.

Det er den som er ansvarlig for helsehjelpen, som har ansvaret for å vurdere om pasienten har samtykkekompetanse.

For å kunne si ja eller nei til helsehjelp må pasienten få nødvendig informasjon om sin helsetilstand og om innholdet i helsehjelpen. Det kalles informert samtykke, og forutsetter at pasienten er samtykkekompetent.

Informasjon om innholdet i helsehjelpen må tilpasses den enkeltes forutsetninger for å forstå informasjonen.

Man skal da informere om:

Pasientens helsetilstand
Innholdet i hjelpen som tilbys
Konsekvensene å takke nei til hjelpen

Det kan være svært vanskelig enkelte ganger å vurdere om en person er samtykkekompetent. Det fins noen hjelpemidler, som kan være avklarende, men i praksis er dette en subjektiv vurdering av det ansvarlige helsepersonell. I tillegg så kan en pasient ha delvis samtykkekompetanse eller at pasientens totale helsetilstand kan forandre seg slik at vedkommende igjen kan være samtykkekompetent. Det derfor nødvendig å gjøre fortløpende vurderinger.

Dersom det blir fattet vedtak om tvang fordi pasienten ikke har samtykkekompetanse, har pasienten rett til klage til Statsforvalteren eller Kontrollkommisjonen i psykiatrisk institusjon. Pasienten kan klage selv eller pårørende kan klage på vegne av pasienten.

Helsepersonell har plikt til å informere pasienten om rett til å klage og i tillegg plikt å hjelpe deg med klagen.

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Helse og rettigheter

Pensjonistforbundet følger nøye med på helsepolitiske saker nasjonalt og lokalt, og sier fra til politikere som trenger å høre vår stemme.

Se vår oversikt over dine rettigheter, fra fastlege til rehabilitering, hjemmesykepleie mm.

Vi jobber for:

Fastlege