Alle som har behov for hjelp, har krav på hjelp fra kommunehelsetjenesten.
Alle som har status som bosatt i en norsk kommune i folkeregisteret, har rett til fastlege. Kommunen har ansvaret for at du har tilbud om nødvendige allmennlegetjenester.
Legevakten er et viktig ledd i det akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehus. Kommunen har ansvar for å sørge for døgnkontinuerlig tilgang til øyeblikkelig hjelp for alle som oppholder seg i kommunen.
Kommunen har ansvar for tjenestetilbudet til innbyggere med behov for helse- og omsorgstjenester, og for å tilby nødvendige tjenester. Dette innebærer et klart ansvar for utbygging, utforming og organisering av et forsvarlig og godt tjenestetilbud til den enkelte.
Hjemmesykepleie er et tilbud til deg som har behov for nødvendig helse- hjelp i eget hjem.
Hjemmehjelp er et tilbud til deg som har behov for hjelp til matlaging, vask av klær, renhold i eget hjem.
Hverdagsrehabilitering er et tiltak for deg som ikke mestrer hverdagen som før. Det kan gjelde personlig stell, matlaging, renhold, deltaking i sosiale sammenhenger eller andre daglige aktiviteter. Målet er økt livskvalitet og mestring, og å redusere og utsette behovet ditt for mer omfattende kommunale tjenester. Ikke alle kommuner har dette tilbudet.
Velferdsteknologi er et tilbud om tekniske hjelpemiddel og alarmer, som gjør at du kan kjenne deg trygg hjemme og mestre hverdagen til tross for sykdom og nedsatt funksjonsevne. Hvilke velferdstekologiske hjelpemidler en kommune tilbyr, kan variere.
Kommunen kan hjelpe deg som har et midlertidig eller varig behov for hjelpemidler. Trenger du hjelpemiddel på grunn av midlertidig nedsatt funksjonsevne, kan du ta kontakt med kommunen sitt hjelpemiddel-lager.
Middagslevering eller tilkjøring av mat er et tilbud til deg, som på grunn av sykdom, funksjonstap, alder eller andre årsaker, ikke kan lage middag selv. Ikke alle kommuner har dette tilbudet.
Dette er tilrettelagte boliger med livsløpsstandard. Tjenesten er ikke lovpålagt.
Kommunen skal tilby opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester.
Kommunen skal tilby opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester.
Rehabilitering er omfattet av retten til helsehjelp. Det skal gjøres en medisinsk vurdering av ditt behov. Du kan få rehabilitering på sykehus eller en rehabiliteringsinstitusjon. Kommunen der du bor har ansvar for at du får den oppfølgingen du trenger. Hvis du har behov for oppfølging over lengre tid og flere tjenester, skal kommunen gi deg en koordinator og individuell plan. Når du har behov for mer spesialiserte tilbud enn kommunen din kan gi, kan du få rehabilitering i sykehus. Da må kommunen din og sykehuset samarbeide. Snakk med fastlegen din eller annet helsepersonell som kan veilede og hjelpe deg med søknad om rehabilitering.
Dersom du har behov for flere tjenester over en viss tid, og tjenestene må samarbeide for at tilbudet skal bli helhetlig og koordinert, kan du få en individuell plan og en koordinator med oversikt over din situasjon. Det gjelder uavhengig av alder eller hvilke diagnoser eller funksjonsutfordringer du har. Behovet trenger ikke å være varig. Du vil bli involvert i planleggingen av hvordan tjenestene skal gis, og planen baseres på målene dine. Ordningen betyr ikke nødvendigvis at du får flere tjenester, men at de koordineres og samarbeider for at du skal nå målene dine. Du bestemmer hvilke opplysninger som deles mellom tjenestene.
Sykehusavdelingen du er innlagt på skal gi fortløpende rapport til pleie- og omsorgstjenesten i din kommune, og i god tid melde fra om antatt utskrivings-/overføringstidspunkt. Dette gjør at kommunen er forberedt og har mulighet for å tilrettelegge.
1. oktober er den internasjonale eldredagen. For oss er hver dag en eldredag. Den bruker vi til å jobbe for dine rettigheter, og et aldersvennlig samfunn. Bli med, du og!
Meld deg inn i dagTaushetsplikten for helsepersonell er den absolutt strengeste og mest absolutte taushetsplikten. Den gjelder både utad og i forhold til kollegaer som ikke har behov for opplysninger i sitt arbeide.
I tillegg skal helsepersonell aktivt hindre at andre får adgang til eller kjennskap til helseopplysninger eller andre personlige forhold som man får kjennskap som helsepersonell. Dette er nedfelt i helse- personelloven § 21.
Dersom det foreligger informativt samtykke fra person som har krav på taushet, er det et fritak for taushetsplikten i forhold til aktuelt helsepersonell.
Det er kun den dette gjelder som kan gi fritak. Det bør være skriftlig, men kan også være muntlig, men da journalført.
Vi som er eldre bør tenke fremover på situasjoner som kan oppstå og hvor det er avgjørende at våre nærmeste får nødvendig helseinformasjon og kan være den som kan ta del i behandlingen av sykdom/rehabilitering og tildeling av omsorgstjenester. Det er nok at en pårørende har dette fritaket. Da vil denne personen kunne få opplysninger fra behandlere, kommunen og får da en helt annen status når det gjelder rettigheter for den enkelte hjelpetrengende.
Dersom du er pasientens representant, har du
For å kunne gi fritak fra taushetsplikten må man være samtykkekompetent.
All helsehjelp skal være basert på samtykke fra pasienten og at pasienten har en grunnleggende rett til å si ja eller nei til hjelpen. Samtykkekompetanse handler om pasientens evne til å si ja eller nei til aktuell behandling. Det er den som er ansvarlig for helsehjelpen, som har ansvaret for å vurdere om pasienten har samtykkekompetanse.
For å kunne si ja eller nei til helsehjelp må pasienten få nødvendig informasjon om sin helsetilstand og om innholdet i helsehjelpen. Det kalles informert samtykke, og forutsetter at pasienten er samtykkekompetent.
Informasjon om innholdet i helsehjelpen må tilpasses den enkeltes forutsetninger for å forstå informasjonen.
Man skal da informere om:
Det kan være svært vanskelig enkelte ganger å vurdere om en person er samtykkekompetent. Det fins noen hjelpemidler, som kan være avklarende, men i praksis er dette en subjektiv vurdering av det ansvarlige helsepersonell. I tillegg så kan en pasient ha delvis samtykkekompetanse eller at pasientens totale helsetilstand kan forandre seg slik at vedkommende igjen kan være samtykkekompetent. Det derfor nødvendig å gjøre fortløpende vurderinger.
Dersom det blir fattet vedtak om tvang fordi pasienten ikke har samtykkekompetanse, har pasienten rett til klage til Statsforvalteren eller Kontrollkommisjonen i psykiatrisk institusjon. Pasienten kan klage selv eller pårørende kan klage på vegne av pasienten.
Helsepersonell har plikt til å informere pasienten om rett til å klage og i tillegg plikt å hjelpe deg med klagen.