Helserettigheter

Fastlege

Alle som har status som bosatt i en norsk kommune i folkeregisteret, har rett til fastlege. Kommunen har ansvaret for at du har tilbud om nødvendige allmennlegetjenester.

• Du kan også velge en fastlege utenfor din egen bostedskommune. Hvis kommunen der du bor har stor mangel på fastleger, kan det være enklere å finne en fastlege med ledig kapasitet i en kommune i nærheten.
• Fastlegen er ansvarlig for å yte øyeblikkelig hjelp til sine listeinnbyggere i kontortiden, mens kommunen er ansvarlig for at det er tilstrekkelig kapasitet i allmennlegetjenesten til å tilby øyeblikkelig hjelp til innbyggere som ikke har fastlege.
• Ta kontakt med Fastlegetelefonen 800 43 575 eller Helfo 23 32 70 00 for å sikre at du får tildelt fastlege.
• Du har rett til skifte av fastlege to ganger pr år. Dette gjør du på Helsenorge.no eller ved å kontakte Fastlegetelefonen/Helfo.

Legevakt

Legevakten er et viktig ledd i det akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehus. Kommunen har ansvar for å sørge for døgnkontinuerlig tilgang til øyeblikkelig hjelp for alle som oppholder seg i kommunen.

• Legevakten kan være organisert forskjellig i den enkelte kommune.
• Ha telefonnummer til din legevakt lett tilgjengelig
• Ring 113 ved behov for akutthjelp

Omsorgstjenesten

Kommunen har ansvar for tjenestetilbudet til innbyggere med behov for helse- og omsorgstjenester, og for å tilby nødvendige tjenester. Dette innebærer et klart ansvar for utbygging, utforming og organisering av et forsvarlig og godt tjenestetilbud til den enkelte.

• Omsorgstjenester er ikke en avgrenset gruppe tjenester, men kjennetegnes ved at de ofte gis i private hjem, omsorgsbolig, personlig assistanse, støttekontakt, kort eller lengre opphold på sykehjem.
• Kommunen har stor handlefrihet når det gjelder tildeling av tjenester. Den enkelte bruker har ikke rett til å velge en tjeneste eller organiseringsform, men tjenestene skal utformes i nært samarbeid med den enkelte bruker og pårørende, og slik at brukere gis anledning til å leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfull tilværelse i fellesskap med andre.

Hjemmetjenesten

Hjemmesykepleie

Hjemmesykepleie er et tilbud til deg som har behov for nødvendig helse- hjelp i eget hjem.

• Hjemmesykepleie er gratis
• Søknad med opplysninger sendes Forvaltningskontoret i din kommune. Kravet er at du har behov for hjelp på grunn av sykdom eller funksjonstap.
• Hjemmesykepleie kan også bli rekvirert av spesialisthelsetjenesten etter opphold på sykehus.
• Du har rett til å sende klage på avslag eller på det tilbudet du får. Kommunen har plikt til å svare deg innen tre uker. Dersom tilbudet / avslaget opprettholdes etter ny vurdering, skal kommunen sende vedtaket videre til Statsforvalter.

Hjemmehjelp

Hjemmehjelp er et tilbud til deg som har behov for hjelp til matlaging, vask av klær, renhold i eget hjem.

• Hjemmehjelp er ikke gratis og kostnad bestemmes ut fra egen / familiens inntekt.
• Søknad og eventuell klage følger samme rutiner som for hjemmesykepleie.

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering er et tiltak for deg som ikke mestrer hverdagen som før. Det kan gjelde personlig stell, matlaging, renhold, deltaking i sosiale sammenhenger eller andre daglige aktiviteter. Målet er økt livskvalitet og mestring, og å redusere og utsette behovet ditt for mer omfattende kommunale tjenester. Ikke alle kommuner har dette tilbudet.

• Ta kontakt med din kommune for å høre om de tilbyr hverdagsrehablitering, og eventuelt få hjelp med å søke, og hvor du skal henvende deg.
• Rehabiliteringen skjer i eget hjem og nærmiljø i samarbeid med et tverrfaglig team som består av fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier og trener.
• Tilbudet er tidsbegrenset til 6 uker med mulig utvidelse til 8 uker.
• Tilbudet er gratis

Velferdsteknologi

Velferdsteknologi er et tilbud om tekniske hjelpemiddel og alarmer, som gjør at du kan kjenne deg trygg hjemme og mestre hverdagen til tross for sykdom og nedsatt funksjonsevne. Hvilke velferdstekologiske hjelpemidler en kommune tilbyr, kan variere.

• Teknologien kan varsle når det skjer en uønsket hending, og kan forebygge behovet for andre pleie- og omsorgstjenester. Velferdsteknologien kan også bidra til å avlaste pårørende.
• Du betaler en fastsatt egenandel
• Ta kontakt med kommunen for å innhente informasjon om hvilke hjelpemidler som finnes og som kan være aktuelle i din situasjon.
• Du kan også sende søknad til kommunen på spesifikke hjelpemidler.

Hjelpemidler

Kommunen kan hjelpe deg som har et midlertidig eller varig behov for hjelpemidler. Trenger du hjelpemiddel på grunn av midlertidig nedsatt funksjonsevne, kan du ta kontakt med kommunen sitt hjelpemiddel-lager.

• Har du et varig behov, tar du kontakt med ergoterapeut eller fysioterapeut i kommunen. Et varig behov er et behov i mer enn to år. Ergoterapeut eller fysioterapeut kan hjelpe deg med å søke om varig lån av hjelpemiddel fra hjelpemiddelsentral til NAV.
• Det er gratis å låne
• Søknad sendes kommunen og klage på avslag sendes Forvaltningskontoret

Middagslevering

Middagslevering eller tilkjøring av mat er et tilbud til deg, som på grunn av sykdom, funksjonstap, alder eller andre årsaker, ikke kan lage middag selv. Ikke alle kommuner har dette tilbudet.

• Ta kontakt med din kommune for å høre om de tilbyr middagslevering, og eventuelt få hjelp med å søke, og hvor du skal henvende deg.
• Du betaler en fastsatt egenandel

Omsorgsboliger

Dette er tilrettelagte boliger med livsløpsstandard. Tjenesten er ikke lovpålagt.

• Tildeling skjer etter kommunale retningslinjer og opphold i omsorgs- bolig reguleres gjennom husleie- kontrakter, jf. Husleieloven.
• Omsorgsbolig er som hovedregel for enslige søkere over 65 år med ulike typer funksjonssvikt, som har behov for pleie- og omsorgstjenester og hvor tilrettelegging av nåværende bolig ikke vil gi tilfredsstillende livskvalitet.
• For søkere over 85 år vil alderen i seg selv tillegges vekt ved vurdering av behov.
• Ta kontakt med din kommune eller hjemmesykepleien for å få hjelp til hvor og hvordan du kan søke.

Korttidsopphold, sykehjem

Kommunen skal tilby opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester.

• Korttidsopphold er tidsavgrenset.
• Du betaler en egenandel pr døgn.
• Målet med oppholdet kan være å kartlegge helsetilstanden og ernæringsstatusen din, eller vurdere hvilket behov du har for hjelp, behandling, rehabilitering og opptrening.
• Søknad sendes forvaltningskontoret i kommunen.
• For å kunne gi deg riktig hjelp på sykehjem, må du legge ved oppdaterte helseopplysninger fra fastlege, hvis du bor hjemme når du sender inn søknaden.
• Overføring til korttidsopphold på sykehjem kan også skje etter anbefaling fra spesialisthelsetjenesten (f.eks. ved utskriving fra sykehus).

Kriterier:

• Du har behov for en overgangsordning etter utskriving fra sykehus
• Du har behov for å få kartlagt videre hjelpebehov
• Du trenger hjelp til opptrening/ rehabilitering
• Du trenger sosial stimulering
• Du trenger hjelp til ernæring

Dette får du:

• Hjelp av autorisert helsepersonell
• Individuelt tilpasset hjelp til det du ikke mestrer selv
• Medisinsk behandling og pleie ved sykdom
• Tilsyn av sykehjemslege
• Tilbud om å delta på sosiale aktiviteter på institusjonen
• Fysioterapi ved behov
• Gratis medisiner
• Fri tannbehandling ved offentlig klinikk

Sykehjem, langtidsopphold

Kommunen skal tilby opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester.

• Pasient eller bruker skal før eventuell tildeling være medisinsk utredet og avklart. IPLOS (Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk) funksjonsvurdering skal være oppdatert og aktuelle helseopplysninger fra fastlege og/eller spesialisthelsetjenesten må foreligge. Det skal dokumenteres at vedkommende ikke kan gis et forsvarlig og nødvendig tjeneste- tilbud i eget hjem.
• Langtidsopphold på sykehjem er ikke gratis. Egenandel beregnes ut ifra grunnlag i inntekt/pensjon (85 %). Les forskrift om egenandeler på sykehjem

Rehabilitering

Rehabilitering er omfattet av retten til helsehjelp. Det skal gjøres en medisinsk vurdering av ditt behov. Du kan få rehabilitering på sykehus eller en rehabiliteringsinstitusjon. Kommunen der du bor har ansvar for at du får den oppfølgingen du trenger. Hvis du har behov for oppfølging over lengre tid og flere tjenester, skal kommunen gi deg en koordinator og individuell plan. Når du har behov for mer spesialiserte tilbud enn kommunen din kan gi, kan du få rehabilitering i sykehus. Da må kommunen din og sykehuset samarbeide. Snakk med fastlegen din eller annet helsepersonell som kan veilede og hjelpe deg med søknad om rehabilitering.

Hva er rehabilitering?

• Målet er at du får hjelp til å lære deg ferdigheter som du har mistet.
• Rehabilitering skjer i samarbeid mellom fagpersoner og deg som trenger behandling og oppfølging etter sykdom eller skade.
• Rehabilitering kan handle om hvordan kroppen og hjernen din virker og hvordan du føler og tenker. Det kan også handle om hvordan du har det i hverdagen din, og med menneskene du har rundt deg.
• Rehabilitering skal ha mål, og være planlagt. Det er viktig at du er med på å bestemme målene. Du og fagpersonene skal også legge planer for rekkefølge og tidspunkt for det som skal skje. Planene skal beskrive hvem som har ansvar for hva, og hvordan målene skal nås.
• Rehabilitering varer ofte i kortere tid, men mange vil allikevel trenge mye hjelp og støtte etter at rehabiliteringen er avsluttet.
• I rehabilitering kan du møte mange ulike typer fagpersoner som samarbeider med deg og om deg. Fagpersonene kan ha forskjellige måter å jobbe på.

Les mer om rehabilitering, og se vårt webinar der fagpersoner, politikere og representanter for brukere deltar.

Individuell plan og koordinator

Dersom du har behov for flere tjenester over en viss tid, og tjenestene må samarbeide for at tilbudet skal bli helhetlig og koordinert, kan du få en individuell plan og en koordinator med oversikt over din situasjon. Det gjelder uavhengig av alder eller hvilke diagnoser eller funksjonsutfordringer du har. Behovet trenger ikke å være varig. Du vil bli involvert i planleggingen av hvordan tjenestene skal gis, og planen baseres på målene dine. Ordningen betyr ikke nødvendigvis at du får flere tjenester, men at de koordineres og samarbeider for at du skal nå målene dine. Du bestemmer hvilke opplysninger som deles mellom tjenestene.

Hvordan få individuell plan og koordinator?

• Personell i tjenestene skal informere og tilby deg individuell plan og koordinator.
• Du eller dine pårørende kan også selv be om det. Da kan du kontakte koordinerende enhet i din kommune.
• Du kan få koordinator selv om du takker nei til individuell plan.
• Utarbeidelse av en individuell plan og oppnevning av koordinator kan bare gjøres dersom du samtykker til dette.
• Dersom du er innlagt i sykehus skal de melde om behov for individuell plan og koordinator til koordinerende enhet i kommunen dersom du kan ha behov for dette.
• Du kan klage hvis du mener at du ikke har fått oppfylt retten din til individuell plan og koordinator.

Utskriving fra sykehus til kommunehelsetjeneste

Sykehusavdelingen du er innlagt på skal gi fortløpende rapport til pleie- og omsorgstjenesten i din kommune, og i god tid melde fra om antatt utskrivings-/overføringstidspunkt. Dette gjør at kommunen er forberedt og har mulighet for å tilrettelegge.

• Sykehuset skal melde om status, medisinering, ernæring, gi en vurdering av hva pasienten klarer/ikke klarer, og antatt behov for ekstra oppfølging, og eventuelt utstyr, hjelpemidler eller rehabiliteringsbehov.
• Sykehuset kan be kommunen vurdere et korttidsopphold på sykehjem hvis pasienten er hjemmeboende, men de kan ikke love noe på kommunens vegne.
• Hvis utskrivingsdag blir endret, må dette begrunnes og meldes til kommune og pasient/pårørende snarest.
• Det er viktig at alle berørte parter får ny orientering/bekreftelse på selve utskrivingsdagen, med ca. klokkeslett og transportform, en må unngå at pasienten blir sendt ut fra sykehuset uten at pårørende får melding.
• Avdelingen sender epikrise til fastlege og kommunen, men det er ønskelig at et utskrivningsnotat følger pasienten til hjemmesykepleien/ sykehjem, med relevante opplysninger, dvs. ajourført medisinliste (dosering), evt. endring i pleiebehov, dagsaktuell funksjonsbeskrivelse (fra lege, sykepleier, evt. ergoterapeut).
• Hvis pasienten utskrives på ettermiddag, kveld eller helg, er det viktig at pasienten får med nødvendige medisiner og hjelpemidler frem til apotek åpner.
• Selv om pasienten selv får informasjon i samtale med utskrivende lege eller sykepleier, har de ofte problemer med å få med alt og vil ha vansker med å kunne videreformidle nødvendige opplysningene. Pårørende bør derfor delta i utskrivingssamtalen.