Pensjonistforbundet

Regjeringen har foreslått innstramminger i regelverket for hvor høy inntekt man kan ha før uføretrygden skal reduseres. Forslagene er sendt ut på høring.

Pensjonistforbundet mener at uføre i jobb bør kunne beholde mer av inntekten, ikke mindre. 

  

## Staten kan spare opptil 310 millioner kroner

Etter dagens regelverk kan uføretrygdede ha en inntekt på inntil 0,4 G (ca. 42.500 kroner i året) uten at uføretrygden skal reduseres.

I forslagene som er sendt på høring foreslår regjeringen _halv reduksjon av uføretrygden\* (se forklaring i siste avsnitt)_ fra første krone i inntekt, eventuelt med et fribeløp på kun 0,1 G.

Forslagene vil gi redusert uføretrygd til uføre som har en lav tilleggsinntekt i dag (under 0,8 G), mens de med en høyere inntekt kan komme noe bedre ut.

Arbeids- og sosialdepartementet anslår at forslagene vil redusere statens utgifter med mellom 0 og 310 millioner kroner i året, avhengig av hvilken avkortningsmodell som velges.

  

## Foreslår å heller utvide fribeløpet

Pensjonistforbundet mener at regjeringens forslag er i strid med målet om å stimulere flere uføre til å prøve seg i arbeid.

Regelverket blir mer komplisert, og vi frykter at færre vil jobbe når uføretrygden skal avkortes allerede ved svært lave inntekter.

De som prøver seg i jobb risikerer å få krav om å betale tilbake for mye utbetalt uføretrygd senere.

**Pensjonistforbundet har i vårt høringssvar bedt om at man heller utvider dagens fribeløp fra 0,4 til 1 G, slik regelverket var frem til 2015.**

Det vil gi bedre insentiver til å arbeide noe mer ved siden av uføretrygden enn med dagens regler. 

  

## Hjelpemidler i arbeidslivet

Det er i dag et inntektskrav for at uføre kan få rett til hjelpemidler i arbeidslivet. Det er først når inntekten overstiger 0,4 G at man kan få rett til slike hjelpemidler.

Vi mener at inntektskravet bør fjernes. Det kan være at hjelpemidlene er nødvendige for å prøve seg i arbeid, og da bør ikke retten til slike hjelpemidler først gjelde etter at man har nådd et visst inntektsnivå.

  

**_\*Halv reduksjon av uføretrygd:_**

_Man har en inntekt før uførhet og en inntekt etter uførhet. Litt forenklet vil man som 100 % ufør motta en uføretrygd på 66 % av inntekten man hadde før man ble ufør. Så dersom man tjente 500.000 kroner før man ble ufør, så vil man få en uføretrygd på 500.000 kr x 66 % = 330.000 kroner._

_Hvis inntekt ved siden av uføretrygden skulle gitt_ **_hel reduksjon_** _av uføretrygden, så ville en inntekt på 10.000 kroner en måned gitt:_

_10.000 kroner x 66% = 6600 kroner i redusert uføretrygd._

**_Halv reduksjon_** _blir da halvparten av dette, det vil si en reduksjon på 3300 kroner hvis inntekten ved siden av trygden er på 10.000 kroner._

Uføre i jobb bør beholde mer av inntekten

Pensjonistforbundet har lagt frem sin årlige rapport om fripoliser i livselskaper. Verdien av pensjoner fra fripoliser er blitt redusert med 10 % i løpet av de siste fem årene.

Det er noen forskjeller mellom livselskapene, men ingen av dem er i nærheten av å opprettholde fripolisenes kjøpekraft.

Figur hentet fra rapporten, Kundenes fripoliseregnskap 2020. 

Fripoliser figur

## Lav avkastning

Hovedproblemet for fripolisekundene er at pensjonskapitalen gir liten avkastning.

Livselskapene forvalter fripoliser til en verdi av 336 milliarder kroner. De fikk en avkastning på 4 % i 2020 og en gjennomsnittlig avkastning i årene 2016 – 2020 på 4,3 %.

Til sammenligning forvalter Folketrygdfondet 303 milliarder kroner av statens pensjonskapital, med en gjennomsnittlig årlig avkastning på 8,1 % i samme periode. For fripolisekundene betyr det en tapt potensiell avkastning på 13 milliarder kroner – hvert år.

Forskjellen er lett å forklare:

Folketrygdfondet har i oppdrag å forvalte pengene langsiktig og med sikte på størst mulig avkastning for staten. Livselskapene er derimot pålagt å forvalte fripolisekapitalen kortsiktig og med sikte på størst mulig avkastning for livselskapenes eiere.

«For fripolisekundene betyr det en tapt potensiell avkastning på 13 milliarder kroner – hvert år.»

## Er ikke 4 prosent årlig avkastning nok?

Fripoliser har en garantert rente som tilføres hvert år, men det er først når avkastningen overstiger den garanterte renten at det skapes et overskudd som kan benyttes til å øke den årlige pensjonen fra fripolisen. Den garanterte renten sikrer kun at det samme beløpet kan betales år etter år.

Mange fripoliser har en garantert rente på 4 prosent, og da må avkastningen overstige 4 prosent for å kunne øke den årlige utbetalingen av pensjon.

Dessverre har avkastningen livselskapene har oppnådd bare så vidt oversteget rentegarantien. Av det lille overskuddet som oppstår brukes også en vesentlig andel til å bygge buffere i stedet for å øke selve pensjonen. Dermed blir det svært lite eller ingen økning av den årlige utbetalingen fra fripolisen.

Dersom avkastningen hadde vært 6-7 prosent per år, ville det antagelig vært tilstrekkelig til å få et stort nok overskudd til å øke fripolisenes årlige utbetalinger minst i takt med prisveksten.  

## Det må tenkes nytt

Pensjonistforbundet mener at det må tenkes helt nytt om hvordan fripolisekundenes pensjoner skal ivaretas i fremtiden.

Det må finnes en løsning slik at fripolisene forvaltes langsiktig og med sikte på best mulig avkastning for fripolisekundene, ikke for noen andre. Pensjonene må kunne opprettholde sin kjøpekraft. For å få til de nødvendige endringene, kreves det et engasjement fra våre politikere. Det kan ikke være uviktig å hindre at 336 milliarder kroner av privatpersoners pensjonspenger mister kjøpekraft i et skremmende tempo.

  

Vedlegg: Kundenes fripoliseregnskap 2020.

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Sindre Farstad