Pensjonistforbundet

Finanskomiteen har behandlet et forslag som innebar at pensjonsleverandørene kunne fått rett til å endre kundenes livsvarige fripoliser til å bli utbetalt med større årlige beløp over færre år.

[Pensjonistforbundet og Forbrukerrådet advarte mot forslaget](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/du-kan-miste-retten-til-livsvarig-pensjon), og mener at kunden selv må bestemme om pengene fra fripolisene skal utbetales raskere. Mange kunder vil foretrekke å beholde den livsvarige pensjonsutbetalingen de har i dag.

En samlet Finanskomite støttet vårt syn i saken, og fremmet to justerte forslag som innebærer at beslutningen om å endre utbetalingstiden for fripolisen må ligge hos forbrukeren, og ikke kun hos pensjonsleverandøren. Selve saken ble enstemmig vedtatt i Stortinget i dag, tirsdag 14. desember.

**Pensjonistforbundet er veldig glade for dette utfallet. De som ønsker å beholde den livsvarige pensjonsutbetalingen fra fripolisen sin, får det.**

Samtidig får de kundene som har en fripolise med en årlig utbetaling på mindre enn 1 G (106.399 kroner) en mulighet til å få utbetalt fripolisen i et raskere tempo, dersom noen skulle ønske det. Folk kan ha ulike ønsker og behov, men dette sikrer at det er kunden selv som får bestemme, og det er vi godt fornøyd med.

## Raskere utbetaling av fripoliser

1.      Kunder som har en livsvarig eller opphørende fripolise som vil gi en lavere utbetaling enn 0,5 G per år, kan kreve at fripolisens utbetalingstid reduseres til det antall hele år som er nødvendig for at den årlige pensjonen skal utgjøre om lag 0,5 G.

2.      Loven åpner også for at kunden og pensjonsleverandøren kan avtale at fripoliser som i dag har en årlig utbetaling som er lavere enn 1 G, kan få endret utbetalingstid til det antall hele år som gir en utbetaling på om lag 1 G i året. Du må undersøke nærmere om din pensjonsleverandør vil gå med på en slik avtale.

Dersom man har en livsvarig pensjonsutbetaling fra en fripolise i dag, og vil beholde utbetalingen som den er, så trenger man ikke gjøre noen endringer. Lovendringen åpner kun for en mulighet til å utbetale pengene fra fripolisen raskere dersom man ønsker det, og dersom fripolisen i dag gir en årlig utbetaling som er lavere enn 1 G.

Dersom man har en fripolise med en årlig utbetaling som er høyere enn 1 G, vil man imidlertid ikke kunne gjøre noen endringer i utbetalingstiden.

_\[NB! Ni dager etter at denne artikkelen ble publisert, lanserte regjeringen en forskrift som sier at omgjøring av livsvarig fripolise til raskere utbetaling må avtales før utbetalingen starter. \]_

## Bør jeg velge raskere utbetaling?

Det er både fordeler og ulemper ved å velge raskere utbetaling.

En ulempe kan være at man undervurderer sin egen levealder, og at man vil få mange år med en lavere årlig pensjon etter at fripolisekontoen er tom. Mange vil sette pris på tryggheten ved å ha en livsvarig pensjonsutbetaling.

En annen ulempe ved å utbetale pensjonen raskere med et høyt årlig beløp, er at skattesatsen kan bli noe høyere på grunn av trinnskatten, og fordi det særskilte skattefradraget for pensjonister trappes ned desto høyere pensjonsinntekt man har.

En fordel ved å velge raskere utbetaling er knyttet til de såkalte tilleggsavsetningene på fripolisen. Tilleggsavsetningene på livsvarige fripoliser utbetales i et så langsomt tempo at man risikerer å dø før man får utbetalt mesteparten. Dersom man endrer fripolisen til å utbetales over en gitt periode vil man sikres at tilleggsavsetningene også utbetales. Du kan se på den årlige kontoutskriften fra din pensjonsleverandør hvor mange kroner tilleggsavsetningene utgjør på din fripolise.

Et argument for å velge raskere utbetaling av fripolisen er også at mange får litt dårligere helse med alderen, og vil foretrekke å heller få ut mer av pengene når man er yngre og har helsa i behold.

Et annet argument er at dersom man dør, vil pengene som står igjen i alderspensjonen fra fripolisen gå tilbake til forsikringskollektivet, og ikke til arvinger. Dersom man tar ut pengene raskere kan man sikre at mer går til egne arvinger. Man kan imidlertid ha en egen etterlattepensjon tilknyttet fripolisen, som gir en pensjonsutbetaling til ektefellen dersom man dør. Se den årlige kontoutskriften din for informasjon om dette.

Får beholde livsvarige fripoliser

Et livselskap kan ikke ta større gebyr på fripoliser enn det som er avtalt. Pensjonistforbundet sendte derfor en klage til Finansdepartementet, som deretter ba Finanstilsynet vurdere saken. Finanstilsynet har kommet til samme konklusjon som Pensjonistforbundet: Storebrand har ikke rett til å kreve større gebyr enn det som er fastsatt i forsikringsavtalen. Storebrand har heller ikke rett til å trekke gebyr fra kundenes overskuddsandel.

Det omtalte gebyret er på 1 % per år av den delen av kundenes overskudd som er satt i tilleggsavsetninger. Det viser seg at Storebrand innførte gebyret allerede i 2013. Vi kan ikke beregne nøyaktig hvor mye fripolisekundene har betalt for mye frem til nå, men har kommet til at det kan dreie seg om omtrent en halv milliard kroner.

Finanstilsynet har opprettet en sak mot Storebrand, men vi har ikke fått nærmere innsyn i dialogen mellom Storebrand og Finanstilsynet. Hva utfallet blir er derfor ikke kjent. Pensjonistforbundets holdning er imidlertid klar:

\- Vi krever at Storebrand betaler tilbake pengene til kundene som er rammet av dette, sier Jan Davidsen. Og vi håper at dette er med på å skjerpe Finanstilsynet i å følge dette markedet nærmere. Hadde ikke Pensjonistforbundet oppdaget dette, ville antagelig Storebrand fortsatt videre i årevis.

Etter det vi har fått opplyst forvalter livselskapene til sammen 900 000 fripoliser. Storebrand har mer enn 40 prosent andel av dette markedet. Det er derfor sannsynligvis mer enn 360 000 fripoliser som er berørt.

\- For hver enkelt fripolise dreier det seg ikke om store beløp, men når et livselskap tar større gebyrer enn avtalt, går det på tilliten løs, avslutter Davidsen.

Krever at Storebrand betaler tilbake gebyr på fripoliser

Vi vet ennå ikke nøyaktig hvor høy økningen av pensjon blir i år. Men det er grunn til å være positiv. Årets pensjonsøkning kan bli den høyeste på lang tid. Samtidig er det viktig å understreke at det er helt nødvendig med en høy pensjonsøkning for å motvirke den høye prisveksten vi har hatt den siste tiden.

Selve økningen av pensjon og trygd fastsettes i trygdeoppgjøret, som avsluttes 23. mai i år. Den første utbetalingen med økt pensjon kommer i juni, og inkluderer også etterbetaling for mai måned. Det er fordi pensjonene fra folketrygden hvert år skal oppreguleres med virkning fra 1. mai.

Tidligere økte pensjonen i takt med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent. Slik er det ikke lenger. Pensjonistforbundet samarbeidet med SV og FrP om flere forslag til forbedringer for pensjonistene i 2020, og et av forslagene, som senere ble vedtatt av Stortinget, var at pensjon skulle øke med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.

Denne endringen har gitt en bedre pensjonsøkning både i 2021 og 2022 enn den gamle metoden, og det vil også gi et langt bedre resultat i år.

«Pensjonistforbundet ønsker primært at pensjonsøkningene skal bestemmes med bakgrunn i forhandlinger, men så at vi trengte strakstiltak et stortingsflertall kunne samles om. »

Pensjonistforbundet ønsker primært at pensjonsøkningene skal bestemmes med bakgrunn i forhandlinger, men så at vi trengte strakstiltak et stortingsflertall kunne samles om.

[Derfor støttet vi forslaget om å regulere med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/historisk-forslag-om-pensjonsforlik), samtidig som vi opprettholder vårt primærkrav om forhandlingsrett. Det angrer vi ikke på nå.

I beregningen av pensjonsøkningen skal det brukes anslag på lønnsveksten og prisveksten som hentes fra revidert nasjonalbudsjett, som regjeringen legger frem 11. mai i år.

Vi forventer at regjeringen anslår en lønnsvekst som er den samme eller svært nær resultatet av lønnsoppgjøret, som ble en ramme på 5,2 prosent.

«﻿Hvilken prisvekst regjeringen forventer i år, er noe mer usikkert, men antagelig rundt 5,0 prosent.»

 Hvilken prisvekst regjeringen forventer i år, er noe mer usikkert, men antagelig rundt 5,0 prosent. I tillegg skal det legges til differansen mellom den _forventede_ lønns- og prisveksten som ble benyttet i fjorårets trygdeoppgjør, og hva den _faktiske_ lønns- og prisveksten viste seg å bli i fjor.

Både lønnsveksten og prisveksten ble i fjor høyere enn hva som ble lagt til grunn i trygdeoppgjøret i fjor.

Prisveksten var forventet å bli 3,4 prosent i fjor, men [den faktiske prisveksten ble hele 5,8 prosent](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/staten-skylder-deg-penger-for-2022). Lønnsveksten var forventet å bli 3,7 prosent, men ble 4,3 prosent. Korrigeringen for dette vil gjøre at pensjonsøkningen i år blir 1,5 prosentpoeng høyere enn den ellers ville blitt.

« Årets trygdeoppgjør blir svært spennende. Det er på høy tid at pensjonistene blir inntektsvinnere. »

Pensjonistforbundet vil i årets trygdeoppgjør kreve ytterligere 2,2 milliarder kroner ekstra til pensjonistene i [kompensasjon for at det i fjorårets trygdeoppgjør bare ble gitt halv kompensasjon](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/pensjonistene-sakker-akterut) for avviket mellom forventet og faktisk lønnsvekst fra 2021.

Her burde pensjonistene fått full kompensasjon allerede i fjor, men ble avspist med kun halvparten. Dette kravet har vi allerede varslet regjeringen om i formøtet til trygdeoppgjøret, mens øvrige krav vil fremmes når selve trygdeoppgjøret starter i mai.

 Årets trygdeoppgjør blir svært spennende. Det er på høy tid at pensjonistene blir inntektsvinnere.

Sindre Farstad

Module title

Får beholde livsvarige fripoliser

Krever at Storebrand betaler tilbake gebyr på fripoliser

Hva betyr lønnsoppgjøret for pensjonen din?

Besøksadresse

Postadresse