Pensjonistforbundet

Hele 95 personer druknet i Norge i 2024. Det er 95 for mye, og 20 prosent flere enn året før. Eldre mennesker, og menn, er overrepresentert i statistikken. 

- 43 prosent av de som druknet i 2024, var 61 år eller eldre
- 85 prosent var menn

Omstendighetene rundt ulykkene varierer, men noe av det typiske er fall fra kai, fall fra båt, og badeulykker, viser [statistikk fra Redningsselskapet](https://rs.no/drukning/). Nesten halvparten av drukningsulykkene skjer om sommeren.

## – Vi overvurderer oss selv
– Vi vil bidra til sikkerhet og trygghet for alle pensjonister i Norge, sier forbundsleder Jan Davidsen. Han er opptatt av at flere eldre bør vite om risikoen ved ikke å bruke redningsvest, og begynne å bruke det, hvis de ikke allerede gjør det. 

– Hvorfor er vi eldre nøye med å bruke sikkerhetssele i bil, men ikke flytevest på sjøen? spør Davidsen. Han tror noe av svaret er at man overvurderer seg selv.

Som tidligere brannmann er han svært opptatt av sikkerhet. Likevel har han ikke alltid brukt redningsvest selv, når han har vært ute i båt. Det blir det en endring på nå.

## Medlemsrabatt
– Redningsvest er et enkelt tiltak som kan spare liv. Bruk alltid vest når du er i båt, på en brygge eller lignende. Ingen planlegger å drukne, og redningsvest er et enkelt, forebyggende tiltak, sier Davidsen.

Mangler du redningsvest? Sjekk utvalget hos Redningsselskapet. [Som medlem i Pensjonistforbundet får du rabatt.](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/medlemsfordeler/flytevest-redningsselskapet) 


Vil bidra til færre drukningsulykker

Om Pensjonistforbundet

Finn din lokalforening

For tillitsvalgte

Bli medlem

Personvern & informasjonskapsler

Se alle medlemsfordeler

Les Pensjonisten digitalt

Medlemsfordeler

Se alle råd og tips

Økonomi og levekår

Bolig

Råd og tips

Vårt politiske arbeid

Foreninger

Om Pensjonistforbundet 

Kontakt oss

**TEKST:** ANNE WENNBERG

**FOTO:** ELLEN J. JARLI 

Det var på korøvelser Toril først merket at hørselen begynte å svikte, og barnebarna syntes litt for ofte hun sa «hæ?». I dag er hun en lykkelig bruker av et svært nyttig hjelpemiddel, men hun har mye å utsette på hvordan hørselsomsorgen for eldre fungerer i Norge i dag. 

– Manglende oppfølging er nok den viktigste grunnen til at mange har høreapparatet liggende i skuffen, og der kan det verken forebygge utenforskap eller demens. Skal vi som er eldre delta aktivt i samfunnet, og bidra med erfaringen vår, må vi høre, sier hun.

77-åringen er tidligere psykiatrisk sykepleier, har i flere år vært aktiv i eldresaken. Hun har vært leder av eldrerådet i Drammen og er nestleder i Pensjonistforbundet i Buskerud. I tillegg er hun leder av Pensjonistforbundet Konnerud og for samarbeidsutvalget i Drammen kommune. 

– Allerede som 60-åring meldte jeg meg inn i Pensjonistforbundet, forteller hun. 

**Et utfordrende møte.** Det er veldig lang ventetid for å komme til audiograf i det offentlige i dag, noen steder over 80 uker, viste en undersøkelse høsten 2024. Det er svært uheldig med tanke på hva nedsatt hørsel fører til. Toril måtte ikke vente så mange ukene, for hun kom til en privat hørselsklinikk med kommunal avtale. Men det første møtet ble utfordrende:

– Jeg savnet å bli møtt på en måte der audiografen sjekket om jeg forsto de forklaringene hun ga meg. Jeg tenkte at jeg hadde jo bruksanvisningen, så det skulle gå greit, men det gjorde det ikke, og apparatet havnet i skuffen. Heldigvis fikk jeg hjelp og veiledning av en audiograf i familien.

Toril oppfordrer dessuten alle som skal til audiografen for å få sjekket hørselen, til ikke å gå alene. På den måten kan du få hjelp til å få med deg informasjonen som gis, og til å stille gode spørsmål. For mange er det mye følelser involvert, og da kan det være vanskelig å konsentrere seg om tekniske detaljer, uansett om audiografen er omsorgsfull og tar seg tid.

« Jeg tenkte at jeg hadde jo bruksanvisningen, så det skulle gå greit, men det gjorde det ikke, og apparatet havnet i skuffen. »

**Hva med apotekene?** En ting er ventetiden for å komme til audiograf, mellom 25 og 40 uker er vanlig, en annen ting er oppfølgingen etter at du har tatt høreapparatet i bruk. Reparasjoner, spørsmål du trenger svar på, rens – som alt annet må det holdes vedlike og utnyttes best mulig for at du skal ha fullt utbytte av bruken. 

– Oppfølging og veiledning er for dårlig i hørselsomsorgen. Det bør finnes lett tilgjengelige tilbud om hjelp til rensing av høreapparater, bytting av batterier, og skifte av nødvendig utstyr i apparatene til dem som ikke selv får det til. Man blir sliten når høreapparatet ikke virker optimalt, så det er viktig å få hjelp når man trenger det, sier Toril. Et forslag fra hennes side er at apotekene kanskje kan bidra med slik hjelp.

**Forebygger ensomhet**. Hun vil også understreke at det ikke er noen grunn til å skamme seg over dårlig hørsel:

– Det er en helt naturlig del av det å bli eldre. Vi bruker jo gjerne briller! Dagens høreapparater er dessuten små og diskré. Lar du det ligge i skuffen, eller dropper hørselstesten, blir kommunikasjonen med omgivelsene vanskelig, og konsekvensene av det kan bli alvorlige: dårlig livskvalitet og ensomhet, som kan være med på å utvikle demens.  

På spørsmål om hva som kan løse hørselskrisen vi har i dag, svarer Toril uten å nøle:

– Jeg håper det jobbes med å få folk til å bli audiografer, for det er for få av dem. Det fører til stress, som går ut over pasientene. Flere private bør få avtaler, og lønna må opp!

**Tre tegn på at du kanskje hører dårlig og bør oppsøke fastlegen:**

1.  Du irriterer deg over at «alle andre» snakker fort og utydelig.
2.  Du får ofte kommentarer om at TV-en eller radioen din står veldig høyt på.
3.  Du har begynt å trekke deg unna visse aktiviteter eller situasjoner fordi det er vanskelig å høre.

_Kilde: Helsenorge_

– De aller fleste liker musikk, slår Toril fast. Hun spiller ofte på pianoet hjemme i stua, og er glad hun kan fortsette å kose seg med musikken.

Toril Naper Hauge spiller piano

  

**FAKTA**

*   Nedsatt hørsel er en naturlig del av å bli eldre.
*   Hos eldre er det de lyse (høyfrekvente) lydene som blir redusert først.
*   Du kan få problemer med å høre enkelte stemmer og ord.  
*   Du kan også slite med å følge samtaler, spesielt i støyende omgivelser. 
*   Lyder som «s», «k», og «t» kan det bli vanskelig å høre, og det kan gi problemer med å skille ord fra hverandre, som «søtti» og «førti».

_Kilde: Helsenorge_

– Høreapparatet virker ikke i skuffen

**TEKST:** ANNE WENNBERG

Generalsekretær i Hørselshemmedes Landsforbund, Inger Helene Venås, peker på farene ved nedsatt hørsel. Forbundet er i tett dialog med helsemyndighetene for å få løst krisen i hørselsomsorgen.

– Flere studier de siste årene har vist at nedsatt hørsel øker risikoen for å utvikle demens, og dette er noe som bekymrer mange. Samtidig er dette en risikofaktor det går an å gjøre noe med. Derfor er det så viktig å ruste opp hørselsomsorgen slik at ventetiden for å få høreapparat går ned, sier Venås.

 I dag må mange vente et helt år eller mer, og mens man venter går det ut over både arbeid, sosialt liv og livskvalitet.

**Trekker seg tilbake.** Hun understreker også at hørselstap er forbundet med økt risiko for utenforskap og ensomhet, i verste fall depresjon.

– Å høre dårlig gjør det vanskeligere å henge med i samtaler når flere er samlet, og det blir slitsomt å være på steder med musikk eller bakgrunnsstøy, som på kafeer, restauranter eller andre sosiale møtesteder. Mange med hørselstap trekker seg derfor tilbake og blir mer isolerte, sier Venås.

Hun kan også fortelle at det å måtte anstrenge seg for å høre hele tiden, kan føre til muskel- og skjelettplager, stress, psykiske plager og utmattelse. Det å høre dårlig kan rett og slett gå ut over helsa på mange plan. Derfor er det så viktig både å oppsøke og få hjelp når du merker at hørselen begynner å svikte. 

**Mangler minst 150 audiografer.** Dessverre er det er altfor lang ventetid i det offentlige for å få hjelp. Hva mener generalsekretæren i HLF kan løse den krisen?

– Først og fremst trenger vi flere audiografer i klinisk arbeid. I samarbeid med Audiografforbundet har vi regnet ut at Norge i dag mangler minst 150 audiografer dersom vi skal få gjort noe med de lange ventetidene. Framover vil en voksende befolkning og økende antall aldre kreve ytterligere styrking av tjenestetilbudet på høreapparatområdet.  Da trenger vi tiltak som gjør både audiografutdanningen og selve yrket mer attraktivt. 

**Jobber med saken.** Generalsekretæren forteller at de er i dialog med både helsemyndighetene og de ulike hørselsfaglige miljøene for å vurdere akutte og strukturelle grep som kan styrke tilbudet kvantitativt og kvalitativt.

– En del av svaret er at vi må utdanne flere audiografer, og samtidig sikre at de faktisk jobber i yrket de har utdannet seg til. Audiografene har lenge bedt om større faglig selvstendighet. Vi tror at dette er det mest sentrale grepet som bør tas nå. Detaljene her må utformes på tvers av de ulike fagmiljøene. Tilbudet må forankres i det offentlige for å sikre lik tilgang til tjenester for alle, avslutter Inger Helene Venås.

**FAKTA**

*   Rundt 60 prosent av alle nordmenn mellom 60 og 79 år har en hørselsutfordring.
*   En million mennesker har hørselsutfordringer i Norge i dag, og 730 000 over 20 år har hørselstap
*   Andre utfordringer er for eksempel tinnitus, og 280 000 har tinnitus med nedsatt hørsel
*   Rundt 300 000 her i landet bruker høreapparat, men en undersøkelse fra 2019 viser at sju prosent av høreapparateierne ikke bruker det hele tatt, mens 22 prosent bruker det mindre enn én time om dagen.
*   Ventetiden fra rekvisisjon fra lege er registrert, til utredning starter hos audiograf, er per januar 2025 i snitt 34,2 uker
*   Denne ventetiden varierer fra 82 uker ved UNN i Tromsø til sju uker ved Finnmarksykehuset HF i Karasjok

  

[Som medlem kan du lese alle tidligere utgaver av Pensjonisten (krever innlogging).](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/pensjonisten)

Krise i hørselsomsorgen 

Minstepensjonen er under fattigdomsgrensen. Mer enn halvparten av kommunene går med underskudd. Ventetiden på sykehusene øker. Og Bo trygt hjemme-reformen består fortsatt av mer av ord enn handling. Pensjonistforbundet forventer at regjeringen gjør noe med dette i revidert nasjonalbudsjett (RNB). 

## Minstepensjonistene må ut av fattigdom

I statsbudsjettet for 2025 ble minstepensjonen for enslige økt med 6000 kroner per år. Men fortsatt lever de fleste minstepensjonister under fattigdomsgrensen (EU 60). Oljenasjonen Norge har råd til å gjøre noe med dette. Å løfte minstepensjonene over fattigdomsgrensen er fullt mulig over et ordinært statsbudsjett og innenfor handlingsregelen. Samlet kostnad per år er under 5 milliarder kroner. 

– Minstepensjonister kan ikke påvirke egen inntekt. De er prisgitt at storsamfunnet ser dem og verdsetter deres bidrag. Regjeringen må gi et kronetillegg som gir dem en inntekt over fattigdomsgrensen, sier forbundsleder Jan Davidsen.  

## Må kunne gi eldre tjenestene de trenger 

Kommunenes samlede underskudd ble på 15 milliarder kroner i 2024. Over halvparten av kommunene gikk i minus i fjor. Svak kommuneøkonomi går utover eldres velferd. Pensjonistforbundet forventer derfor at regjeringen i RNB tilfører kommunesektorene midler til forsvarlig drift.  

– Mange kommuner tvinges til å tilpasse tjenestetilbudet etter sin svake økonomi. Selv lovpålagte tjenester kuttes i trange tider. Stadig leser vi om uverdige forhold i eldreomsorgen, senest i Stavanger Aftenblad i april i år. Det er behov for mer penger og flere hender, sier Davidsen. 

## Ventetidene må ned

Eldre bruker både kommunale helsetjenester og sykehustjenester mer enn andre. Også sykehusene sliter med lange ventetider og fristbrudd. Det skyldes både ettervirkninger av pandemien, flere år med underfinansiering og høy kostnadsvekst. Lange ventetider medfører større press på kommunale helsetjenester og pårørende. Men er verst for de som venter.  

– Sykehusene må tilføres midler slik at behandlingskapasiteten raskt kan økes. Eldre og andre som venter lenge på behandling, får tapt livskvalitet i form av redusert psykisk og fysisk helse mens de venter, sier Davidsen.   

## Bo trygt hjemme-reformen er ikke gratis  

Pensjonistforbundet forventer at regjeringen prioriterer Bo trygt hjemme-reformen i RNB. Reformen har hittil kun bestått av informasjonstiltak om eksisterende virkemidler i Husbanken, samt råd og kampanjer rettet mot kommuner og privatpersoner. 

– Husbanken må tilføres midler som kan hjelpe kommunene med å skaffe flere aldersvennlige boliger. Staten må ta en større del av det økonomiske ansvaret for dette. Kommunene har ikke råd til å prioritere dette, og utfordringen kan ikke løses av markedet alene, særlig ikke i distriktene der mange eldre bor, sier Davidsen.

Klare forventinger til revidert nasjonalbudsjett 

Representantforslaget om å avvikle samordningsfellen skal behandles av Stortinget. Forslaget vil rette opp urimeligheten som rammer offentlig ansatte som jobber etter 67 år pluss levealdersjustering.

## Vi støtter forslaget

Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene stiller seg fullt og helt bak forslaget.

Samordningsfella har ført til at medlemmer av offentlige pensjonskasser, som har arbeidet ut over normal pensjonsalder, har fått lavere og lavere tjenestepensjon desto lenger de har stått i sine stillinger. De får lavere pensjon desto lenger de arbeider – og desto mer de betaler inn i pensjonssparing.

## Urettferdig og alvorlig

Vi mener samordningsfellen er et av de mest urettferdige utslagene av pensjonsreformen. Den straffer ansatte som ønsker å stå lenger i jobb, undergraver arbeidslinjen, og har ført til store økonomiske tap for mange.

Offentlig ansatte som burde vært verdsatt for sin innsats, opplever i stedet å få pensjonen sin kraftig redusert. Dette er ikke bare et brudd på inngåtte avtaler – det er også et alvorlig sosialt og økonomisk problem.

## Ber Stortinget støtte forslaget

Derfor ber vi Stortinget støtte forslaget om å avvikle samordningsfellen, slik at flere ikke rammes, og at noe av uretten som er begått, kan bli rettet opp.

[Les vårt høringssvar her.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

Vil bidra til færre drukningsulykker

– Vi overvurderer oss selv

Medlemsrabatt

Andre nyheter

Module title

– Høreapparatet virker ikke i skuffen

Krise i hørselsomsorgen

Klare forventinger til revidert nasjonalbudsjett

Besøksadresse

Postadresse