Toril Naper Hauge har engasjert seg i eldresaken i mange år, og mener hørselsomsorgen må bli atskillig bedre for å forebygge ensomhet og demens.
Publisert 8. May 2025, kl. 10:48
Sist redigert 8. May 2025, kl. 10:49
TEKST: ANNE WENNBERG
FOTO: ELLEN J. JARLI
Det var på korøvelser Toril først merket at hørselen begynte å svikte, og barnebarna syntes litt for ofte hun sa «hæ?». I dag er hun en lykkelig bruker av et svært nyttig hjelpemiddel, men hun har mye å utsette på hvordan hørselsomsorgen for eldre fungerer i Norge i dag.
– Manglende oppfølging er nok den viktigste grunnen til at mange har høreapparatet liggende i skuffen, og der kan det verken forebygge utenforskap eller demens. Skal vi som er eldre delta aktivt i samfunnet, og bidra med erfaringen vår, må vi høre, sier hun.
77-åringen er tidligere psykiatrisk sykepleier, har i flere år vært aktiv i eldresaken. Hun har vært leder av eldrerådet i Drammen og er nestleder i Pensjonistforbundet i Buskerud. I tillegg er hun leder av Pensjonistforbundet Konnerud og for samarbeidsutvalget i Drammen kommune.
– Allerede som 60-åring meldte jeg meg inn i Pensjonistforbundet, forteller hun.
Et utfordrende møte. Det er veldig lang ventetid for å komme til audiograf i det offentlige i dag, noen steder over 80 uker, viste en undersøkelse høsten 2024. Det er svært uheldig med tanke på hva nedsatt hørsel fører til. Toril måtte ikke vente så mange ukene, for hun kom til en privat hørselsklinikk med kommunal avtale. Men det første møtet ble utfordrende:
– Jeg savnet å bli møtt på en måte der audiografen sjekket om jeg forsto de forklaringene hun ga meg. Jeg tenkte at jeg hadde jo bruksanvisningen, så det skulle gå greit, men det gjorde det ikke, og apparatet havnet i skuffen. Heldigvis fikk jeg hjelp og veiledning av en audiograf i familien.
Toril oppfordrer dessuten alle som skal til audiografen for å få sjekket hørselen, til ikke å gå alene. På den måten kan du få hjelp til å få med deg informasjonen som gis, og til å stille gode spørsmål. For mange er det mye følelser involvert, og da kan det være vanskelig å konsentrere seg om tekniske detaljer, uansett om audiografen er omsorgsfull og tar seg tid.
« Jeg tenkte at jeg hadde jo bruksanvisningen, så det skulle gå greit, men det gjorde det ikke, og apparatet havnet i skuffen. »
Hva med apotekene? En ting er ventetiden for å komme til audiograf, mellom 25 og 40 uker er vanlig, en annen ting er oppfølgingen etter at du har tatt høreapparatet i bruk. Reparasjoner, spørsmål du trenger svar på, rens – som alt annet må det holdes vedlike og utnyttes best mulig for at du skal ha fullt utbytte av bruken.
– Oppfølging og veiledning er for dårlig i hørselsomsorgen. Det bør finnes lett tilgjengelige tilbud om hjelp til rensing av høreapparater, bytting av batterier, og skifte av nødvendig utstyr i apparatene til dem som ikke selv får det til. Man blir sliten når høreapparatet ikke virker optimalt, så det er viktig å få hjelp når man trenger det, sier Toril. Et forslag fra hennes side er at apotekene kanskje kan bidra med slik hjelp.
Forebygger ensomhet. Hun vil også understreke at det ikke er noen grunn til å skamme seg over dårlig hørsel:
– Det er en helt naturlig del av det å bli eldre. Vi bruker jo gjerne briller! Dagens høreapparater er dessuten små og diskré. Lar du det ligge i skuffen, eller dropper hørselstesten, blir kommunikasjonen med omgivelsene vanskelig, og konsekvensene av det kan bli alvorlige: dårlig livskvalitet og ensomhet, som kan være med på å utvikle demens.
På spørsmål om hva som kan løse hørselskrisen vi har i dag, svarer Toril uten å nøle:
– Jeg håper det jobbes med å få folk til å bli audiografer, for det er for få av dem. Det fører til stress, som går ut over pasientene. Flere private bør få avtaler, og lønna må opp!
Tre tegn på at du kanskje hører dårlig og bør oppsøke fastlegen:
- Du irriterer deg over at «alle andre» snakker fort og utydelig.
- Du får ofte kommentarer om at TV-en eller radioen din står veldig høyt på.
- Du har begynt å trekke deg unna visse aktiviteter eller situasjoner fordi det er vanskelig å høre.
Kilde: Helsenorge
– De aller fleste liker musikk, slår Toril fast. Hun spiller ofte på pianoet hjemme i stua, og er glad hun kan fortsette å kose seg med musikken.
FAKTA
- Nedsatt hørsel er en naturlig del av å bli eldre.
- Hos eldre er det de lyse (høyfrekvente) lydene som blir redusert først.
- Du kan få problemer med å høre enkelte stemmer og ord.
- Du kan også slite med å følge samtaler, spesielt i støyende omgivelser.
- Lyder som «s», «k», og «t» kan det bli vanskelig å høre, og det kan gi problemer med å skille ord fra hverandre, som «søtti» og «førti».
Kilde: Helsenorge
