Tjener på eldre innbyggere

"I dag har pensjonistene egne inntekter fra pensjoner de selv har spart til, og de har verdier i eiendommer og sparing."

Ifølge Statistisk sentralbyrås befolkningsframskriving er det sannsynlig at hver femte nordmann vil være over 70 år i 2060, mot dagens én av åtte. Ventet levealder for menn vil kunne øke med nesten åtte år til drøyt 88 år fram mot 2060, mens kvinner i gjennomsnitt vil leve om lag seks år lenger, til drøyt 90 år.

Rådgiver Lars Nestaas i Pensjonistforbundet, har sammen med professor emeritus i forvaltningsøkonomi, Bjarne Jensen, analysert hvordan økningen i antall eldre vil påvirke kommuneøkonomien og samfunnsøkonomien. Resultatet er publisert i en artikkel i tidsskriftet Samfunn og økonomi, og dokumenterer at påstanden om at velferdsstaten ikke er bærekraftig om ikke veksten i sysselsettingen i helse- og omsorgssektoren stoppes, ikke er faglig basert.

– De eldre får flere friske leveår, den generelle pensjonsalderen øker og arbeidsproduktiviteten forventes å stige, derfor blir ikke økningen i eldreandelen den største utfordringen, fastslår Jensen.

Kraftig vekst i den eldste befolkningen gjør imidlertid at kommuner og helseforetak må bygge ut helse- og omsorgstjenestene.

Har egne inntekter

Jensen og Nestaas har sett på sammenhenger mellom eldreandelen og kommunenes økonomi, behovet for helse- og omsorgstjenester, og hvor godt og effektivt tjenestene løses. En vanlig påstand er at siden vi blir flere eldre og færre yrkesaktive, vil det slå ut negativt på den såkalte forsørgerbrøken – forholdet mellom personer i aldersgrupper med høy yrkesaktivitet og antall personer over 67 år.

– Premisset er at de yrkesaktive forsørger pensjonistene og de eldre. Slik var det kanskje i tidligere tider da mange eldre hadde kår på gårder og ble ivaretatt av familien. I dag har pensjonistene egne inntekter fra pensjoner de selv har betalt for og spart til, og de har verdier i eiendommer og sparing. De betaler skatt som alle andre og de betaler til dels store beløp om de mottar velferdstjenester som sykehjem, omsorgsboliger og for hjelpetiltak i hjemmene. Ofte må eldre bidra både økonomisk og med annen hjelp til sine barn i yrkesaktiv alder. I mange tilfeller må også yngre og friskere eldre bistå eldre som har behov for hjelp. I et godt samfunn er dette en viktig del i kontraktene mellom generasjonene, påpeker Jensen.

Hver femte nordmann vil være over 70 år i 2060, mot en av åtte i dag.

Må ta hensyn til flere forhold

Beregninger som forsørgerbrøken må gjøres langt mere nyansert og ta hensyn til flere forhold om de skal være relevante. Det gjelder forhold som:

• At antall eldre, som virkelig forsørges av de yrkesaktive, reduseres.
• At pensjonsalderen og yrkesaktiviteten for eldregruppene kan økes.
• At arbeidsproduktiviteten forventes å øke – altså at hver yrkesaktiv produserer mer.

– Tar vi hensyn til slike forhold i analysene, vil det de prøver å belyse ved «forsørgerbrøken», faktisk utvikle seg positivt og ikke negativt. Ellers er det feil at antallet i det som vi i dag regner som yrkesaktive, vil reduseres framover – det vil også kunne øke litt. Å spå om framtiden er imidlertid vanskelig, og alt vil avhenge av om forutsetningene i analyser vil bli oppfylt, sier han.

Eldre som ressurs i kommunene

I gjennomsnitt er tjue prosent av befolkingen i norske kommuner 67 år eller eldre i dag.

Spennet mellom kommunen med høyest (Ibestad med 30,6 prosent) og lavest andel (Gjesdal med 10,7 prosent) er på 20 prosentpoeng. Ibestad har kun 1289 innbyggere, og lavt innbyggertall er noe kommunene med høy andel eldre har til felles.

– I noen kommuner er det også stemmer som hevder at tilflytting av eldre til kommunen kan ha negative økonomiske virkninger. De eldre har imidlertid egne inntekter som de bruker i kommunene, og flere eldre øker de kommunale inntektene og den økonomiske, kulturelle og sosiale aktiviteten i kommunen. Samtidig er det relativt få som har behov for kommunale tjenester, sier Lars Nestaas.

Innbyggertallet er den viktigste faktoren som påvirker inntektsgrunnlaget for en kommune. Derfor er den beste måten en kommune kan øke inntektene på, å skaffe seg flere innbyggere.

– Framover er det ventet at eldreandelen vil øke både for kommunene med høyest og med lavest andel, men siden veksten fra eget nivå vil være høyest for kommunene med lavest gjennomsnitt i dag, vil forskjellene bli mindre i framtiden. Utfordringen med økt eldreandel kan derfor bli størst i de mest sentrale kommunene med lav eldreandel i dag, påpeker han.

Må utvides kraftig

Gjennom den såkalte utgiftsutjevningen i inntektssystemet blir kommuner som har høye anslåtte utgifter, kompensert for dette.

– Kommuner med relativt høy andel eldre vil, alt annet likt, motta mer i rammetilskudd fra staten, enn kommuner med lavere andel eldre, fordi eldre bruker mer av helse- og omsorgstjenestene enn yngre grupper. Det er dermed å vente at kommuner med høy eldreandel har høyere utgifter enn andre kommuner. Basert på tallene vi har analysert, ser vi at det ikke er noen korrelasjon mellom effektivitet i pleie og omsorg og høye eldreandeler. Vår konklusjon er derfor at eldreandelen ikke har særlig stor betydning for hvor «effektiv» en kommune kan være, sier Jensen.

Ifølge SSBs framskrivninger er befolkningen ventet å vokse med tolv prosent fram til 2060, og antall nordmenn over 80 år vil nesten tredobles. Det betyr at de eldste vil utgjøre en stadig større andel av befolkningen, fra 4,4 prosent i 2022 til tolv prosent i 2060.

– Siden dette er aldersgruppen med høyest bruk av helse- og omsorgstjenester, vil etterspørselen etter slike tjenester stige kraftig framover, sier han.

Gode muligheter

Ved utgangen av 2022 var det omtrent 28 prosent av befolkningen på 80 år og eldre som mottok praktisk hjelp, hjemmetjenester eller begge deler. Om lag ni prosent bodde på langtidsopphold i institusjon (hovedsakelig sykehjem), mens rundt to prosent hadde korttidsopphold samme sted.

– Hvis samme andel av denne befolkningsgruppen skal motta disse tilbudene i framtiden, må åpenbart tilbudet utvides kraftig, fastslår Jensen.

Bruken av sykehustjenester og andre spesialisthelsetjenester er langt høyere i de eldre aldersgruppene enn i de yngre. Det gjelder både somatiske og psykiatriske sykehustjenester. Eldre pasienter krever også lengre sykehusopphold enn yngre pasienter.

– Derfor er det synkende sengetallet i norske sykehus en stor utfordring for helsetjenestene i årene som kommer. Den aller viktigste oppgaven for kommunene og helseforetakene blir derfor å bygge ut tjenestene i helse- og omsorgssektoren i samsvar med de økende behovene som kommer. Med Norges store inntekter har vi gode muligheter til å lykkes med dette, sier han.

Denne artikkelen har også stått på trykk i magasinet Pensjonisten nr. 9 i 2023.