Pensjonistforbundet Kragerø

Pensjonistforbundet Telemark

Pensjonistforbundet

Spennende konferanse

Dag Westhrin

  

Tirsdag 15.11 arrangerte Pensjonistforbundet Telemark konferanse med tema Hvordan bruke seniorene, og skape gode liv for seniorer. Første post på programmet var en presentasjon av fellesskapet Nabolaget, ved Merethe Solstad. Nabolaget er et selvstendig og egendrevet borettslag på Hovet i Porsgrunn. Det ble etablert gjennom et samarbeid mellom Porsgrunn Boligbyggelag og engasjerte seniorer. Porsgrunn kommune stilte eiendom til disposisjon, og på den måten klarte de å bygge og etablere rimelige boliger for seniorer. Det skal være et forpliktende fellesskap, men likevel rom for privatliv. Fellesskapet bygger på respekt for hverandre, men verdsetter forskjellighet. Ulikhet er et gode, og ikke et problem. Nabolaget er et spennende prosjekt, det burde være mulig å få til noe liknende her i Kragerø også. Utfordringen går til ildsjeler, KBBL og Kragerø kommune. Det kan bli et vinn - vinn prosjekt. 

Dagen videre presenterte et annet prosjekt “Heime”.  Det ble presentert av Anette Hansen og Therese Hugøy fra Universitetet Sør-Øst Norge. Det er et fireårig prosjekt, som nå er i sitt andre år. Det første de gjorde var å slå hull på noen myter. De påpekte at den største økningen av helse- og omsorgstjenester faktisk ikke er blant eldre, men yngre pleietrengende. Selv om vi har en eldrebølge, så slår ikke den så hardt ut som mytene antyder. Selv om det på grunn av høyere levealder ser slik at de eldste er mer pleietrengende enn før, og forekomsten av demens av den grunn øker. De ønsker å få fram at det som må bli målet er at eldre må få flere gode dager hjemme, og samtidig påpekte de at det ikke alltid er så mye som skal til. 

I dag er det et politisk mål at eldre skal bo lengre hjemme. Og de fleste ønsker å bo lengst mulig hjemme, blant annet fordi hen kan styre dagen i større grad sjøl, enn når en er i en institusjon. Det er viktig å være “Herre i eget liv”. Studien viste også mangfoldet blant eldre. Vi er like forskjellige som yngre mennesker, samtidig som hen etter hvert må tilpasse livet til de begrensninger som alderen etter hvert kan påføre oss. 

På avslutningen av dagen presenterte den nye generalsekretæren Arne Halaas Pensjonistforbundet arbeide. Der vi legger vekt på å se eldre som ressurs. Blant annet derfor er forbundet aktive i arbeidet med Datastuer, folkehelsearbeid, og samarbeider med KS om opplæring for eldreråd rundt i kommunene. Forøvrig driver Pensjonsitforbundet egen datasupport hvor du kan ringe og få hjelp. Den er åpen tirsdag, onsdag og torsdag fra kl. 9 til 12, tlf 22600700.

Dagen ble rundet av med en presentasjon av Porsgrunn kommunes eldreråd, og hvordan de har klart å få en plass i det politiske arbeidet, for å utvikle kommunen til det beste for alle eldre. Det var en meget interessant dag, og her i Kragerø har vi plass til flere. Vi gjør et viktig sosialt og eldrepolitisk arbeid. 

Bilde 1 er av Anette Hansen som presenterte “Heime”-prosjektet, det andre fra Porsgrunn, det skal være litt gøy å bli eldre i Porsgrunn. 

![](https://lh5.googleusercontent.com/kPUyoj9fnU8ff-cM3sMrXMAZy6g2CSYAytWXc7PhXDttRZImhUGCBmJI3rQ-0bID_uPgAqC6ZaxppgiQThglPaFTNfmj5ezraZRJ4YKLFstlV6kniz4y3o9iVaxIQCCYO5sb3Ph2L0cfwtRaw6tBO-6KDmUAk7ZkjgIcTTAr8PMjo5o2Uuuk7Lb6kkbt)![](https://lh5.googleusercontent.com/vfT_j4yrXJFhsNj8LicEiR8-SwRoe2ks6aRKEB_QiZetzJzJWgISJ9vLdEO8tYvUxGIkXMB5C1IyO7VYcizl0_QZKVVM7bkYizjWS5o4ign2FHb4kLf71yiJY6Gopha0O7PEUPKwkOP80nstaTkbsmcNh9uEk2FfTwkpEslDXGLWfvHTaU8n1ihihPcC)

Spennende konferanse

Pensjonistforbundet Oslo

Vi tilbyr nå gratis kurs til alle – nybegynnere og viderekomne.

På vår facebookside kan du lese mer om planlagte kurs, kursinnhold og datoer for opplæringen.  Trykk på linken nedenfor – og du vil komme inn på siden «Datahjelp for medlemmer i Pensjonistforbundet Oslo». [https://www.facebook.com/groups/513360717017656/](https://www.facebook.com/groups/513360717017656/) Her kan du også stille sp.m om det er noe du lurer på.

 Her er kurskalender for kursene frem til sommeren:

For påmelding ta kontakt med Bente Vollan:

Mail: [KursOslo@pensjonistforbundet.no](mailto:KursOslo@pensjonistforbundet.no) eller på Tlf. 480 40 857

Kurset holdes i Kolstadgata 1, på Tøyen. 50 m fra Tøyen t-banestasjon.

**Kurs i bruk av mobil og nettbrett for nybegynnere:**

 **Kurs, varighet 4 timer** kl. 10.00 – 14.00

•Torsdag 17. november - FULLT

•Torsdag 24. november - FULLT

•Torsdag 1. desember - FULLT

Trenger du dataopplæring – eller kjenner kanskje en som trenger det?

Karasjok Pensjonistforening

Pensjonistforbundet Finnmark

På hvilken måte kan velferdsteknologien bedre tilbudet til de eldre? Digitale løsninger i helse- og omsorgssektoren er det løsning på helsepersonell mangelen? Dette var temaer som ble drøftet på det åpne møtet, 31.oktober 2022.

Møtet fikk også orientering om museets arbeid med gjenkjenning av gjenstander brukt i andrearktiske områder.

Kaffe og kaker hører med til møtevirksomheten

20221031_135325

Velferdsteknologi som tema på medlemsmøtet

**\- Jeg håper dette er en reform som skal gjøre det, som navnet tilsier, trygt å bo hjemme, sier forbundsleder Jan Davidsen.**

\- Dette dreier seg i første rekke om hvordan du kan innrette hjemmet ditt, eventuelt bytte bolig, sånn at du får et hjem det er trygt å være i. Det andre er at det ytre miljøet er trygt, for eksempel at du har tilgang på tjenester og hjelp innenfor en akseptabel rekkevidde og at du kan føle deg trygg med de naboene du har, sier Davidsen, og legger til:

\- Så er det jo selvfølgelig viktig at denne reformen ikke kommer i stedet for en satsning på sykehjem.

Ved å utsette fornyelse og utbygging av sykehjem og omsorgsboliger, skaper det en alvorlig situasjon for eldreomsorgen, som Pensjonistforbundet vil advare sterkt mot.

**Bo trygt hjemme-reformen må legge til rette for at eldreomsorgen og boligpolitikken ses i sammenheng og spiller på lag.**

  

## Sammenheng med eldreomsorg

Boligene våre må ikke sees isolert fra omverden. Helhetlig planlegging er nøkkelen til gode og aldersvennlige samfunn. Areal-planlegging i kommunene må ta høyde for at eldre trenger tilgang til butikker, kafeer, bibliotek, samfunnshus og kollektivtilbud. Nye boliger for eldre må ligge i nærhet av sentrale servicetilbud, enten det er privatboliger, leieboliger, omsorgsboliger med heldøgns omsorgstjenester eller sykehjem.

\- Vi forutsetter at kommunene tar i bruk eldrerådene, og at våre ildsjeler rundt om i landet engasjerer seg for å utforme denne politikken, sier forbundslederen, og legger til:

**\- Det er utrolig viktig at vi i Pensjonistforbundet kommer oss på banen lokalt og leverer, ikke bare krever. Toget går nå. Lokale tillitsvalgte må se på sitt nærmiljø og få en oversikt over hva som foregår der. Gjerne bruke seg selv som eksempel, og stille spørsmålet «kan jeg bo her resten av mitt liv, og hvis ikke - hva gjør jeg da?».**

Davidsen oppfordrer til å sette ned arbeidsgrupper i foreningene, som kan jobbe med ulike temaer lokalt.

## Øremerkede midler

\- Det er ulike sider her. Det ene er selve boligen, det andre er kommunal arealplanlegging, sikring av tjenestetilbud, utfordringer for innbyggerne med digitalisering og kommunikasjon med kommunen. Og så er det hvordan kommunen organiserer alt dette, slik at man får en sømløs overgang fra og med den dagen man begynner å få behov for tilrettelegging.

Kommunene får stadig flere og mer krevende oppgaver, uten tilsvarende finansiering. Kommuneøkonomien må bli vesentlig bedre for å opprettholde og øke velferden.

Skal Bo trygt hjemme-reformen ha den ønskede virkning, må det følge med tilstrekkelige midler øremerket for å implementere reformen i kommunene. Eldreomsorgen må styrkes både for hjemmeboende eldre, eldre på institusjon og for pårørende.

## Ny boligpolitikk

\- Vi trenger en helt ny boligpolitikk. Hvis målene skal nås, må vi ha en ny satsning på å bygge tilpassede boliger. Det må finansieres på et vis. Egenkapital i gammel bolig holder sjelden til å kjøpe en ny leilighet tilpasset alderdommen, sier Davidsen.

Det er behov for en mer aktiv boligpolitikk for at flest mulig kan bo hjemme så lenge som mulig. Nåværende boligmasse, særlig i distriktene, er ikke tilstrekkelig tilrettelagt. En ny reform, der det settes av tilstrekkelig ressurser, kan være med på å løse noen av de store boligutfordringene vi står overfor.

For at eldre skal kunne bo hjemme i egen bolig og klare seg selv, er det svært viktig å styrke satsingen på velferdsteknologi. Pensjonistforbundets erfaringer tilsier at det er mange eldre som ikke kjenner til de muligheter som velferdsteknologi gir.

## Frivillighetens bidrag

\- En annen sak, er hvordan frivilligheten nyttiggjøres. Det er også en viktig del av dette. Frivilligheten må være frivillig, ikke en erstatning for kommunal kompetanse, sier Pensjonistforbundets leder.

Eldres bidrag til frivilligheten anslås til en verdi av 29 milliarder kroner per år viser en rapport fra NyAnalyse AS, Verdien av aktive seniorer (2021). Pensjonistene utgjorde mer enn 15.000 årsverk i formelt frivillig arbeid og mer enn 36.000 årsverk i uformelt frivillig arbeid. Med høyere levealder og flere og friskere eldre, kan vi forvente økt frivillig innsats av eldre i framtiden.

Økt deltakelse fra eldre forutsetter at eldres medvirkning, innflytelse og representasjon må styrkes samtidig som aldersdiskriminering bekjempes. Medbestemmelse innebærer at eldre får mulighet til å påvirke beslutninger som har innvirkning på eget liv.

Det må legges til rette for god brukerinvolvering. Det er avgjørende at helsepersonell, brukere og pårørende jobber mot felles mål og har en god samhandling i tjenestene til pasienten/brukeren. Dette må formaliseres og følges opp gjennom kontinuerlige evalueringer.

## Stimuleringsordninger

De statlige virkemidlene på boligområdet er i hovedsak innrettet mot bygging av nye boliger. I tillegg trenger vi gode stimuleringsordninger for å bygge om og utbedre eksisterende boliger og adkomsten til dem. Heistilskuddet i Husbanken er et viktig eksempel. I budsjettet for 2023 er det foreslått å avvikle tilskuddet som vil bety at alt arbeid med å gjøre eldre lavblokker mer tilgjengelig for eldre og funksjonshemmede stopper opp.

Foreløpig følger det ingen penger med Bo trygt hjemme-reformen.

**\- Reformen skal lanseres til våren, da kommer den til å tilrive seg initiativet i kommunevalgkampen, for debatten om eldreomsorgen kommer til å komme for full maskin. Da vil tiltak konkretiseres som kommer inn i budsjettet for 2024, og heistilskuddene skyter igjen i været med 100 prosent.**

Forbundsleder Jan Davidsen lover at Pensjonistforbundet skal følge nøye med på arbeidet med reformen, og vi har allerede levert et skriftlig innspill på 9 sider til Helse- og omsorgsdepartementet. Det kan du laste ned under:

Pensjonistforbundets innspill til Bo trygt hjemme-reformen.pdf

Vedlegg

- Toget går nå

Interessant møte på Velferdssenteret

Søgne Pensjonistforening

Pensjonistforbundet Agder

Det var høstfarger som pyntet bordene på Søgne Seniorsenter da publikum fikk høre "Blåveispikene" Johanna Winter og Elisabeth Krohn- Hansen synge sanger som gav gode minner, på tangentene var Herman Gautefall Olsson som også sang sørlandsviser. Velferdsteknologi er det viktige hjelpemiddelet som gjør at det blir enklere og tryggere å bo hjemme. Det forebygger ensomhet, bidrar til trygghet, gir aktivitet, og er til stor hjelp for pårørende. Anne-Kari Minsaas forklarte om de tekniske mulighetene som er ment å være et viktig supplement til å skape trygghet. Gode smørbrød til kaffen gir glede og praten gikk rundt bordene, nestleder Arild Berge ledet kvelden og delte ut blomster og smil. Gevinster fra loddsalget ble delt ut før glade pensjonister gikk ut i høstmørke.

"Blåveispikene" Johanna Winter og Elisabeth Krohn-Hansen gav sang og glede sammen med  Herman Gautefall Olsson, på keyboard.  

IMG_1837 2

Digitalt utenforskap-eller innenforskap?

Pensjonistforbundet Hordaland

Samling for teknologiambassadørene i Vestland

Åsnes Pensjonistforening

Pensjonistforbundet Hedmark

Interessen for å lære seg mer om data er fortsatt stor blant de "godt voksne" i Åsnes. I løpet av september har vi arrangert to kurs om bruk av nettbrett og smarte telefon-er, begge med full deltakelse.

På disse kursene lærer deltakerne å foreta innstilling av telefon og brett slik at det passer den enkelte. Faktasøk og aktiv bruk av apper er selvsagt med. Dessuten legges det stor vekt på datasikkerhet og praktiske råd om hvordan en kan beskytte seg mot den økende faren for å bli svindlet på nett. Det tas også med litt om å ta bilder og video.

Kursleder har - som tidligere - vært Finn-Åge Løvlien fra Brettskolen.

Datakurs

Pensjonistforbundet Østfold

Nye digitale løsninger har blitt en del av hverdagen, uten at det tenkes over at hver ny løsning fører til at flere mennesker føres inn i et ufrivillig utenforskap.

  

Pensjonistforbundet Østfold er glad for at temaet «Digitalt utenforskap» ble satt på dagsorden under årets Arendalsuke og av Landskonferansen for fylkeseldreråd.

  

I dagens samfunn er det nærmest en selvfølge at den enkelte skal utføre sine banktjenester selv gjennom digitale løsninger, at all **korrespondanse** med forsikringsselskap skal skje elektronisk. Det offentlige har et elektronisk skjemavelde der det nærmest er et krav at innbyggerne skal benytte. Hele denne utviklingen har skjedd uten noen form for opplæring. Dette er digital diskriminering som fører til utenforskap

  

Pensjonistforbundet Østfold krever at alle samfunnsaktører som har digitale løsninger, både offentlige og private, tar ansvar for nødvendig opplæring av brukerne. Samtidig ber vi om at informasjon og dialog med innbyggere som ikke har hatt mulighet til å følge den digitale utviklingen, skjer i verdige og trygge former.

Digital diskriminering 

Pensjonistforbundet Sogn og Fjordane

Infobrev 08-2022.docx

Påmelding.docx

Brev høsten 2022 - Har du lyst til å bli teknologiambassadør.pdf

Møtebok 220822.docx

tilbudsbrev frå Geiranger hotell.pdf

Infobrev 08-2022

Pensjonistforbundet har inngått samarbeid om VR-briller, med mål om å gi eldre over hele landet gode Virtual Reality-opplevelser. Virtual Reality (VR), eller kunstig virkelighet, er en datateknologi som lar brukeren oppleve et dataskapt miljø som etterligner virkeligheten. 

I første omgang blir 130 teknologiambassadører utstyrt med VR-briller som gir tilgang til store bibliotek av VR-opplevelser tilpasset eldre. 

— VR-løsningen er utviklet spesielt for eldre brukergrupper og personer med diagnoser som demens og andre former for kognitiv svikt, sier prosjektleder Unni Olimb Norman i Pensjonistforbundet. 

Pensjonistforbundet gjennomfører prosjektet ved hjelp av midler fra Stiftelsen Dam. Vi fikk innvilget 700.000 kroner til dette prosjektet. 

## Trigger eventyrlyst

VR-brillene leveres av VilMer og gir tilgang til [VilMers bibliotek](https://vilmer.no/produkter/vr) med hundrevis av gode VR-opplevelser. 

— VR-filmene er ikke bare underholdende og interessante, men de kan også virke beroligende og trigge nysgjerrighet og eventyrlyst, sier Norman. 

Hun legger til at mange av filmene gir grobunn for gode samtaler og at de bidrar til å dempe stress og angst for flere brukergrupper. 

Dette er en del av Pensjonistforbundets oppfølging av kommunenes satsing på velferdsteknologi, og fremtidens helse- og omsorgstjenester. 

## Økt teknologiglede i hverdagen

— Å være i front når det gjelder teknologi og digitale flater, har gjennom Covid-19-situasjonen vist seg å være avgjørende, sier Norman. 

Hun er prosjektleder for teknologiambassadørprogrammet, og fremhever at mange innbyggere har vært særdeles flinke til å ta i bruk både nettbrett og annet for å ta del i kommunikasjonen som myndighetene har lagt opp til. 

— Dette er flott, sier hun ivrig, og legger til at veien fortsatt er lang for at alle skal føle en trygghet i hverdagen ved hjelp av digitale løsninger. 

Hun forteller at Pensjonistforbundet ønsker å være i front, og at de i mange år har jobbet hardt for å få frem brukerperspektivet i alt som dreier seg om e-helse, velferdsteknologi og digital kommunikasjon.

## 400 teknologiambassadører

Pensjonistforbundet etablerer denne høsten et nytt program der målet er å rekruttere minimum én teknologiambassadør per kommune i Norge. I løpet av våren 2022 har Pensjonistforbundet som mål å [utdanne opp til 400 teknologiambassadører](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vil-ha-flere-ambassad%C3%B8rer). 

Teknologiambassadørene brenner for velferdsteknologi og digitale løsninger for eldre, og blir viktige brukerrepresentanter for de eldre i alle landets kommuner. 

En teknologiambassadør kjennetegnes ved at han/hun er lett å engasjere, liker å lære nye ting og ser verdien av gode brukeropplevelser for eldre. Det er ingen spesielle krav til teknisk kompetanse.

— Dette er virkelig fremtidsrettet, frivillig arbeid, sier Olimb Norman engasjert. 

Gjennom skolering, idémyldring, praktisk arbeid opp mot kommunene og ikke minst samtaler med brukere, skal teknologiambassadørene trygge hverdagen til den enkelte.

VR-brillene kan enkelt justeres og tilpasses brukerne, og de er enkle å rengjøre og desinfisere. Foto: VilMer

210519_LotenHelsetun_VR-14

## Opplev verden gjennom VR-brillene

— Det er sjelden en kan svømme med delfiner, reise til Thailand, se Times Square og gå blant pingviner på én og samme dag. Virtuell virkelighet gir brukeren en opplevelse av å befinne seg på et annet sted, forklarer salgsansvarlig i VilMer, Marthe Dyrud.

For flere er det vanskelig eller umulig å reise fysisk, men nå kan de fortsette å oppleve nye land, dyr og aktiviteter gjennom VR-brillene. Hun fremhever at mange setter spesielt pris på muligheten til å gjenoppleve kjente og kjære steder i lokalmiljøet. 

## Personsentrert omsorg

VilMers digitale plattform brukes av nær 50 kommuner til å skape gode øyeblikk for eldre. VilMer har siden 2017 bidratt til å skape mange gode øyeblikk for beboere på sykehjem og institusjoner. Det startet med den digitale plattformen som kobler behov og ressurser - VilMer Opplevelser. I dag tilbyr VilMer en rekke løsninger for personsentrert omsorg.

— Vi ønsker å gjøre det så enkelt som mulig for kommuner å jobbe med personsentrert omsorg. Det er behov for en samlende plattform der flere løsninger spiller sammen – med beboeren i sentrum. VilMer tilbyr nettopp dette, understreker Øystein Landgraff, gründer og daglig leder i VilMer.

  

## Fakta om VR-løsningen

*   VR-brillene gir tilgang til flere hundre unike VR-opplevelser
*   VR-brillene styres fra en app
*   Grensesnitt for andre å følge med på hva brukerne ser i VR-brillene
*   Visning av samme VR-opplevelse i flere briller samtidig er mulig
*   Avspilling av personlige VR-opplevelser ut fra individuelle interesser
*   Objekter i VR-opplevelsen kan fremheves slik at brukeren får hjelp med å observere
*   VR-brillene kan enkelt justeres og tilpasses brukerne. 
*   VR-brillene er enkle å rengjøre og desinfisere. 
*   Krever ikke Facebook-innlogging
*   VR-brillene er av merket PICO

Brillene skal gi eldre mennesker gode opplevelser

NYHETSBREV 03 2022.pdf

Nr. 3 - 2022 - Nyhetsbrev

Pensjonistforbundet Finnmark har i samarbeid med Pensjonistforbundet sentralt holdt kurs for tillitsvalgte, både for lokalforeninger og fylkesforbundet.

Kursene ble holdet i Alta, Lakselv og Nesseby. I alt har 30 tillitsvalgte fra 12 lokalforeninger og fylkes forbundet deltatt.

Alf Stenersen. Foto Arne Josvald Sabbasen

Alf S (2)

Velferdsteknologi ambassadør Alf Stenersen, Kvalsund hadde tema om Velferdsteknologi

                       - Hvorfor trenger vi velferdsteknologiske hjelpemidler?

                       - Hvilke muligheter finnes?

                       - Hvordan ta teknologien i bruk?

                       - Forebygging i eget hjem – tilrettelegging _før_ behovet er akutt.

Kursdeltaker i Alta 3.5.22. Fylkesleder, Per Hindenes i midten var med på kurset i Alta og Nesseby. Foto Helge Meyer

Alta 4

Helge Meyer fra Trondheim holdt foredrag om Digitale verktøy

\-         Bruk og manøvrering på Pensjonistforbundets hjemmeside

\-         Tillitsvalgtverktøyet (TVV)

\-         «Min side»

\-         Publisering av nyhetssider

\-         Digital hjelpetelefon / smarttelefon

\-         Bruk av «Teams» som møtearena

	Helge Meyer. Foto Arne Josvald Sabbasen.

Helge M

Kurset skal gi tillitsvalgte kunnskap om teknologiske hjelpemidler og bruk av Pensjonistforbundets hjemmeside på internett og digitale verktøy til bl.a. oppfølging av medlemmer i foreninger og kommunisering via den digitale arena.

Lakselv 4.5.22. Foto Arne Josvald Sabbasen

IMG_2889

Nesseby 1

Vår nyvalgte fylkesleder Per Hindenes var med på kurset i Alta og Nesseby for å bli kjent med medlemmer og få kjennskap om hva medlemmene er opptatt med.

KURS FOR TILLITSVALGTE.	

Pensjonistforbundet Troms

Det var stort oppmøte på "Åpen temadag om velferdsteknologi i Harstad 3. mai. Prosjektleder i velferdsteknologi Anne-Kari Minsaas fra Pensjonistforbundet arrangerte dette. Harstad kommune hadde et foredrag om velferdsteknologi som tilbys i kommunen og digitalt utenforskap. Dette var et nyttig og bra møte.

Åpen temadag om velferdsteknologi 

Vestnes Pensjonistlag

Pensjonistforbundet Møre og Romsdal

**Innleiing**

Etter velkomsthelsinga hadde leiar ord for dagen, der ho las eit dikt av Anne Kristin Sønstadbø som handla om nærleik, og å sjå seg sjølv inn i samhellet. Heile tre allsongar kom på rekke og rad med Alvhild Vike som akkompagnatør.

**Møteinnhald**

Gerd Misfjord og Ansgar Misund hadde vore på kurs i regi av Pensjonistforbundet for å lære om velferdsteknologi. Å ta i bruk velferdsteknologien er framtida for folk. Det er eit uttalt politisk mål at eldre skal greie seg mest mogleg sjølv og bu lengst mogleg i sin eigen heim. Ambassadørane for velferdsteknologi som dei no var, viste og forklarte ved hjelp av ein PowerPoint-presentasjon. Deira oppgåve er å • Spre kunnskap om hva velfersteknologi er, og hvilke muligheter som finnes. Ikke minst motivere til å ta teknologien i bruk på et tidlig stadium • Representere brukerne opp mot utviklere og kommunen

Her i eit kort referat kan vi ikkje gå så grundig inn i stoffet, men nokre «overskrifter» tek vi med. Da nemner vi at det er «FIRE TYPER VELFERDSTEKNOLOGI» Det er: Trygghetsskapende teknologier, Mestringsteknologier, Utrednings- og behandlingsteknologier og Velværeteknologier. Her er mange forskjellige instrument innan kvar av desse. Opp i alt dette er det sjølvsagt viktig med brukarmedverknad. «Hva er viktig for deg? Hva er viktig for pårørende? Brukers behov skal være styrende for hvilke løsninger som blir valgt og hvordan dette tas i bruk»

Her er snakk om digital heimebehandlig, om digital konsultasjon, kommunal helseplattform var nemnt, og alle slag komponentar innan velværeteknologi vart presentert på skjermen. Ein kan ikkje prioritere desse, men robotstøvsugaren er nok kommen for å bli i dei fleste heimar.

Så var det snakk om å førebygge og tilpasse bustaden. I det heile finst det eitt eller anna hjelpemiddel for det meste. Det gjeld berre å ta dei i bruk, men først må ein jo kjenne til dei. Her kjem våre ambassadørar for velferdsteknologi inn i bildet, men viktigast er nok det kommunale hjelpeapparatet. For mange av oss eldre kan samfunnsutviklinga vere utfordrande på mange måtar. Før i tida var det jo berre å ha pengar i pungen, og ein kunne betale for seg over alt. Slik er det ikkje i dag, men heldigvis kan ein få hjelp. Så har vi Pensjonistforbundet i ryggen som er «Tydelig, sterk og synlig»

Ikkje alle av oss er like smarte som «Margot» i filmen om velferdsteknologi. Denne filmen vart vist til slutt i foredraget. Margot kunne kose seg med alt ho likte, og så greidde ho å lure systemet når ho fann det tenleg for seg.

**Kosen**

Så var vi komne fram til kosen i møtet der kaffi, snittar og gulrotkake var gode ingrediensar. Ikkje eit einaste møte i Pensjonistforbundet Vestnes utan utlodding. Nokre trepinnar med tal på skaper hygge og spenning, men viktigast av alt er praten rundt borda både ved måltidet og elles.

**Avslutning**

Før møtet vart avslutta orienterte leiar om møta framover, både i eigen regi, men òg saman med andre. Ein busstur vart nemnt, men den blir annonsert seinare. «De nære ting» er songen vår, meinte leiar, så da vart den avslutningssongen også denne gongen.

Ansgar fortel

Trygghetsalarm

Medlemsmøte i Vestnes Pensjonistlag

Narvik og Omegn Pensjonistforening

Pensjonistforbundet Nordland

**Medlemsmøte i Narvik og Omegn Pensjonistforening på Menighetshuset 26. april 2022 kl. 12.00**

**_Det møtte 33 personer inkl. 4 fra styret._**

Knut ønsket de fremmøtte velkommen og kommenterte de fine lokalene vi hadde fått tilgang på. Deretter fikk alle gå å forsyne seg med kaffe og kaker.

Så introduserte han første foredragsholder, Karstein Blomli,

som snakket om hvordan Teknisk Fagskole kom i gang i Narvik. Mange som

tok utdannelse der, kom inn som pionerer i oljebransjen. De tjente godt, men måtte arbeide under tøffe forhold.

Etter Blomlie fikk John Willy Edvardsen ordet. Han er leder for Eldrerådet i Narvik kommune. Edvardsen orienterte om hvilke oppgaver rådet fikk og hvordan de arbeider. De har både talerett og forslagsrett, men ikke stemmerett i bystyret når det gjelder saker for eldre. John Willy måtte svare på mange spørsmål fra de fremmøtte.

Til slutt fortalte han at 1. oktober har fått status som Eldredagen. I den anledning arbeidet Eldrerådet med å få til et arrangement for eldre den dagen.

Som siste innslag fikk Trude Husjord og Per Kristian Løvås fra firma Pinova slippe til. De har et nystartet firma som satser på velferdsteknologi. Deres ide er å benytte seg av sensorer som et hjelpemiddel til at eldre kan få bo lenge i sitt eget hjem. Det var mange interessante løsninger som ble presentert.

Møtet ble avsluttet med Bingo som det så ut som alle satte pris på.

Knut takket for fremmøtet og spurte avslutningsvis medlemmene hvordan de vurderte måten medlemsmøtene ble gjennomført på. Tilbakemeldingene var udelt positive.

Møtet slutt kl. 15.00.

Reidar

Medlemsmøte 26.04.22

Narvik og omegn pensjonistforening og Fagforbundet pensjonistutvalg Narvik, hadde i utgangspunkt planer om å få kjørt filmen "Kampen om Narvik" den 21.03.22. Da filmen ble utsatt på ubestemt tid, valgte vi å gi et tilbud til pensjonistene om krigshistorien til Norge og spesielt Narvik.

Det var en lydhørt forsamling som lyttet til et meget interessant foredrag som blandt annet omhandlet spenningen mellom Norge og Sverige først på 1900 tallet. Krigens handling fra Ofotfjorden, Narvik havn, Bjerkvik og Rombakken ble behørlig gjennomgått. På landsiden fikk vi høre om krigen fra Gratangen, Bjerkvik og Narvikhalvøya.

Tusen takk til Ulf Eirik Torgersen.

Foredrag av direktør/museumsleder                       Ulf Torgersen

**Med bare uker igjen til Stortingsvalget ønsker Pensjonistforbundet Hedmark å høre hvilke eldresaker - og andre samfunnsspørsmål - fylkets Stortingskandidater vil fokusere på.**

Generalsekretær Harald Olimb Norman innleder møtet og vil utfordre partiene på Pensjonistforbundets kjernesaker. Deretter får hvert parti tre minutter på å svare på utfordringene.

Etter en kort kaffepause blir det debatt hvor også du kan stille spørsmål til Stortingskandidatene.

Disse kommer til møtet: Nils Kristen Sandtrøen (A), Per Gunnar Stensvaag (Sp), Anna Molberg (H), Charlotte Veland Hoven (KrF), Karin Andersen (SV), Tor Andre Johnsen (FrP), Svein Birger Ørsnes (R), Jon Lurås (MDG). Fylkesleder Jan Tyriberget er møteleder. Møtetiden er kl. 1300 - 1500.

Hva vil Hedmarksbenken på Stortinget gjøre for de eldre?

Pensjonistforbundet skal rekruttere 400 teknologiambassadører, minst en i hver kommune, som kan fremme velferdsteknologi og digitale løsninger.

I stor grad handler oppgaven om å være et bindeledd mellom eldreråd, kommune og lag/forening, samt å gi informasjon og folkeopplysning og spre positivitet rundt utviklingen.

Se filmen som forteller mer om hva det vil si å være en velferdsteknologiambassadør:

– Vi har skolert nær 150 til nå, og har 200 plasser for kursing våren 2022. Vi trenger ambassadører som både skal ha en rolle opp mot landets kommuner, og ikke minst være med å trygge hverdagen for helt vanlige pensjonister, forteller Unni Olimb Norman.

Hun er prosjektleder i Pensjonistforbundet, ansatt for å jobbe nettopp med rekruttering av ambassadører til velferdsteknologiområdet.

Er du engasjert og ønsker å bidra med meningsfylt frivillighetsarbeid, så ta kontakt.

Du vil få opplæring i tillegg til at du hele tiden har et støtteapparat rundt deg. Vil du vite mer før du bestemmer deg kan du også ringe Unni på telefon 97610934.

Du kan også ta kontakt med Unni på e-post [unni.olimb.norman@pensjonistforbundet.no](mailto:unni.olimb.norman@pensjonistforbundet.no)

  

## Velferdsteknologi

Mange kan få en mye bedre hverdag ved å benytte seg av hjelpemidler som tilbys innenfor alle grener og områder av livet, og som kan gjøre hverdagen og livet mye enklere.

Denne typen hjelpemidler blir ofte betegnet som velferdsteknologi.

Med det menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet.

Begrepet velferdsteknologi er, ifølge Unni Olimb Norman, videre enn de fleste tror:

– Briller er jo velferdsteknologi, så det handler ikke kun om det digitale.

Velferdsteknologi er hjelpemidler som gjør at du fungerer godt i hverdagen, og dermed skaper et aldersvennlig samfunn, det vil si et samfunn for alle.

Hun understreker at velferdsteknologiambassadører skal være pådrivere i sine kommuner for å sikre at brukernes behov og stemme blir hørt. Ofte er det leverandøren av teknologi og kommunene som legger premissene, og resultatet blir langt fra optimalt.

Vi trenger fremdeles gode ambassadører 

Har du spørsmål om nettbrett, smarttelefon eller andre digitale verktøy?

I så fall kan du ringe Pensjonistforbundets nye hjelpetelefon for digitale spørsmål. En telefontjeneste vi rett og slett kaller Smarttelefonen. Tjenesten er gratis.

# Nummeret til Smarttelefonen er 22 600 700

**Smarttelefonen har åpningstid:**

**· Tirsdag fra klokken 09.00 til 12.00**

**· Onsdag fra klokken 09.00 til 12.00**

**· Torsdag fra klokken 09.00 til 12.00**

  

## Full anonymitet

Alle som ringer denne tjenesten er garantert anonymitet, og rådgiverne har taushetsplikt.

For at Pensjonistforbundet skal kunne levere en best mulig tjeneneste og finne ut om Smarttelefonen er nyttig, ønsker vi på enkelt vis å loggføre:

*   antall innringere
*   type spørsmål
*   om vi klarte å gi et tilfredsstillende svar over telefon

Denne enkle loggføringen skal både brukes til å utvikle telefontjenesten faglig, men også si noe om hvor mange rådgivere vi bør ha på plass i de aktuelle åpningstidene.

**Vær oppmerksom på at vi ikke besvarer spørsmål angående digitale banktjenester.**

Tjenesten «Smarttelefonen» hjelper deg med telefon og nettbrett

Storsteinnes og Omegn Pensjonistforening

Men møter og planlegging hører med. Uten organisering og aktive styreorganer fungerer ikke teamet.

20210811_120204

Blant pensjonistene i Balsfjord er det mange engasjerte personer,

Det arbeides nå aktivt med å få pensjonistene til å delta mer aktivt på "digitale plattformer", som jo etter hvert er blitt et begrep i dagens moderne samfunn. Blant våre medlemmer ser vi at det faktisk er under 10% som har egen e-post, og dette ser vi på som en enorm utfordring. Vi har nå fått etablert egen Seniornettforening, og i samarbeidet med seniornett og Pensjonistforeninga har vi også fått etablert Datastue Balsfjord . Mye jobb for styrer og tillitsvalgte, men vi håper på denne måten å få fjernet den "usynlige muren" mellom det digitale samfunn og alle dem som ikke er med på digitale plattformer.

Vi har innsett at det viktigste for oss som pensjonistorganiserte er å holde våre medlemmer aktivt med i sine sosiale nettverk. Fortsatt være en del av det virksomme samfunnsliv, står for oss som et mantra, for at våre medlemmer skal kunne LEVE HELE LIVET.

Charles Eriksen

20.august 2021

Pensjonistenes Aktivitet er viktig.

Bergen Pensjonistforening

# Neste medlemsmøte i Bergen pensjonistforening, på torsdag 18. november, legges til Alrek helseklynge, det flotte nye bygget på tomten der Odontologen engang lå.

Adressen er Årstadveien 17. 

## Møtet starter 12:00 og varer til ca 14:30 

## Vi får informasjon og omvisning, og deretter blir det vanlige lagssaker. 

  

  Alrek helseklynge skal skape innovative helse- og omsorgsløsninger for hele mennesket, ved hjelp av fremragende forskning og utdanning, fullverdige praksisarenaer og tverrfaglig samhandling.

  

  Alrek helseklynge er et internasjonalt kraftsentrum for helseforskning. Klyngedeltakerne skal sammen gå nye veier for å finne gode forebyggingsstrategier og løsninger på lokale og globale helseutfordringer.

Avlyst pga. sykdom

De av medlemmene som møtte fikk høre lederens innlegg om oppgaven til teknologiambassadøren. Blant annet er oppgaven å formidle kunnskap om velferdsteknologien og om hvilke muligheter dette gir til de hjelpetrengende. Det ble noe diskusjon om innføring av velferdsteknologi i den daglige omsorgen. Det menneskelige aspektet må fortsatt ivaretas, med gode sosiale relasjoner mellom generasjonene. Velferdsteknologien kan komme som et tillegg i tilbudet til oss eldre.

Det er fortsatt et klart behov for flere arbeidshender i pleie- og omsorgssektoren. Statusen til helsepersonellet må heves ved at de får en anstendig lønn, dette i forhold det viktige samfunnsansvaret som de er pålagt å utføre. Ved å gjøre helsefagyrket mer synlig og tiltrekkende, vil dette på sikt bedre rekrutteringen til helse- og omsorgssektoren.

Iver Jåks sitt kunstverk kan ses i bakgrunnen på veggen i De Samiske Samlinger

15C7C2EC-5D7E-48A1-94D0-3BD55DA50F40

Menneskelige relasjoner og velferdsteknologi

– Vi trenger ambassadører som både skal ha en rolle opp mot landets kommuner, og ikke minst være med å trygge hverdagen for helt vanlige pensjonister, forteller Unni Olimb Norman. 

Hun er prosjektleder i Pensjonistforbundet, ansatt for å jobbe nettopp med rekruttering av ambassadører til velferdsteknologiområdet.

– Målet er å få på plass 400 ambassadører fordelt over hele landet. Så vil vi kurse opp mot 200 nå i høst og 200 neste vår. De vi ønsker som teknologiambassadører, er pensjonister, gjerne nylig pensjonert, som ønsker å bidra med meningsfylt frivillighetsarbeid.

## Velferdsteknologi

Mange eldre kan få en mye bedre hverdag ved hjelp av hjelpemidler som tilbys innenfor alle grener og områder av livet, og som kan gjøre hverdagen og livet mye enklere.

Denne typen hjelpemidler blir ofte betegnet som velferdsteknologi. Med det menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet.

Begrepet velferdsteknologi er, ifølge Unni Olimb Norman, videre enn de fleste tror:

– Briller er jo velferdsteknologi, så det handler ikke kun om det digitale. 

Velferdsteknologi er hjelpemidler som gjør at du fungerer godt i hverdagen, og dermed skaper et aldersvennlig samfunn, det vil si et samfunn for alle.

## Pådrivere i kommunene

Prosjektet med slike ambassadører er ikke helt nytt, men trenger en revitalisering.

\- For det er viktig å sette velferdsteknologi på dagsorden rundt om i lokalsamfunnene, sier Unni Olimb Norman.

Hun understreker at velferdsteknologiambassadører skal være pådrivere i sine kommuner. For ofte er det leverandøren av teknologi og kommunene som legger premissene, mens brukerrepresentantene blir glemt.

Over 70 personer har til nå meldt sin interesse for å bli en av Pensjonistforbundets 400 ambassadører for velferdsteknologi.

**BLIR DU MED PÅ LAGET?**

Har du lyst til å prøve deg som velferdsambassadør?

Litt om deg: Vi ønsker at du liker å lære nye ting og at du ser verdien av gode brukeropplevelser for eldre. Vi ønsker deg som ser at dette er en flott mulighet til å engasjere seg for en god sak.

Du vil få opplæring i tillegg til at du hele tiden har et støtteapparat rundt deg.

Ønsker du å vite mer?

Ta kontakt med Unni på e-post:

[unni.olimb.norman@pensjonistforbundet.no](mailto:unni.olimb.norman@pensjonistforbundet.no)

Se filmen som forteller mer om hva det vil si å være en velferdsteknologiambassadør:

Vil ha flere ambassadører

«Har du vondt i magen, trer egenandelsordningen i kraft. Men må du rotfylle ei tann, får du vær så god betale hele regninga sjøl!»

Tenner og tannhelse ble et sentralt tema da ordstyrer Jan Tyriberget slapp debattantene løs på Høyvang. Gen.sekr. Harald Olimb Norman pekte på det som forbundet mener er en åpenbar urettferdighet når reparasjon av tenner må bekostes fullt ut av den enkelte mens det forlengst er innført en øvre grense for hvor mye behandling av kroppen forøvrig skal koste vedkommende. Det er beregnet at hvis personskatten økes med beskjedne 0,35 prosent, vil egenandelsordning for tannrøkt være finansiert. - Jeg tror de fleste av oss gladelig tar den lille ekstrakostnaden når vi vet at tannlegeregninga dermed blir kraftig redusert, sa Norman. De fleste partiene sa at de støttet kravet om å innføre egenandelsordning også for tannrøkt, noen av dem lovet konkret å ta saken opp i Stortinget.

Olimb Norman fikk også støtte av flere partier i kravet om at Pensjonistforbundet må få tilbake forhandlingsretten i trygdeoppgjørene. - Resultatene av vårens vedtak i Stortinget var et skritt i riktig retning, nå må neste oppgave være at dere gir oss den selvsagte retten til å være med å påvirke vår egen økonomiske utvikling gjennom å gi oss forhandlingsrett, sa han.

Andre temaer på partidebatten i Vang var ordninger som fører til tapte pensjonspenger hvis en velger å jobbe ut over pensjonsalderen, mangel på samordning av takstsonene i kollektivtrafikken på Hedemarken, at kommunene i liten grad involverer eldrerådene i saker som angår de eldre, og frykten for at utstrakt digitalisering i samfunnet skal isolere eldre som enten ikke har nettdekning der de bor eller som mangler datakompetanse til å nyttiggjøre seg tjenestene.

Ikke uventet avdekket debatten motsetningene mellom høyresiden og de rødgrønne i synet på organisering av helsetjenestene. Helseforetaksmodellen ble sterkt kritisert av venstresiden, mens Høyres representant forsvarte det nåværende systemet.

Disse deltok fra partiene: Svein Birger Ørsnes (R), Stig Vaagan (V), Per Gunnar Stensvaag (Sp), Nils Kristen Sandtrøen (A), Karin Andersen (SV), Charlotte Veland Hoven (KrF), Tor Andre Johnsen (FrP), Jon Lurås (MDG) og Tirill Langleite (H).

Tannhelse og forhandlingsrett i fokus på debattmøte i Vang

Forskere ved Oslo Universitetssykehus (OUS) søker nå etter 300 norske kandidater i alderen 60-75 år til et femårig prosjekt om bruk av kunstig intelligens for å stille tidligere og bedre demensdiagnoser. Kandidatene skal rekrutteres nå i høst. 

Sammen med Norge skal Italia, Spania og Finland være med i prosjektet med like mange deltakere. Dette europeiske prosjektet er støttet av EU med totalt 150 millioner norske kroner, og koordineres av Ira Haraldsen ved OUS.

  

## Mange får diagnosen for sent

Fram til 2050 vil antallet demenstilfeller mer enn dobles i Norge. Trolig vil 235.000 nordmenn ha demensdiagnose om snaue 30 år. 

Over 40 prosent av tilfeller med demens blir aldri oppdaget, og mange mennesker får diagnosen for sent. Pasienter med mild kognitiv svikt (MCI) har stor risiko for å utvikle demens i løpet av fem år. Det er derfor et stort behov for tidlig risikovurdering og behandling. 

– Håpet er at om vi om noen år, med høy nøyaktighet, kan fortelle folk om de er utsatt for økt risiko for å utvikle demens, sier Haraldsen. 

  

## Målet er å øke antall friske år

50 prosent av dem med milde kognitive symptomer utvikler senere demens. 

Risikofaktorene er diabetes, høyt blodtrykk, overvekt, depresjon, manglende fysisk aktivitet, røyking og lavt utdanningsnivå. Alle disse faktorene kan modifiseres hvis de identifiseres tidlig nok. 

– Ved å ta i bruk kunstig intelligens (AI-Mind), kan leger og pasienter identifisere risiko for demens tidligere. Dermed kan pasienten endre livsstil og legen kan starte behandling. Målet er å øke antall friske år, sier Haraldsen.

Det er ikke bare den som er diagnostisert som blir berørt, men også familie, venner og samfunnet. Ved å gi tidlig informasjon om pasientens individuelle risiko for demens, vil hver enkelt pasient med sine pårørende få sjansen til å lage en plan for hvordan de skal mestre det, og hvordan de selv kan bidra til lindring.

  

## Bra for folkehelsen

Prosjektet AI-Mind skal utvikle to nye kunstige intelligensbaserte digitale verktøy, AI-Mind Connector og AI-Mind Predictor. Connector skal identifisere dysfunksjonelle hjernenettverk. Predictor skal vurdere demensrisiko ved hjelp av data fra Connector, avanserte kognitive tester og genetiske biomarkører.

– I dag er det veldig mye vi ikke forstår om demens. 

– Med disse verktøyene kan vi raskt komme i gang med store populasjonsbaserte screeninger. Det vil være bra for folkehelsen med tanke på forebygging og eventuell behandling, sier Haraldsen. 

  

## Du kan bli med i undersøkelsen

Mange nye medisiner kommer også på markedet i de nærmeste årene. De vil være viktig for å utsette utviklingen av demens. 

Norske fastleger kan melde inn aktuelle kandidater, men også enkeltpersoner kan melde sin interesse. Sammen med fastlegen legges det så en plan for endring av livsstil.

Hvis du er interessert i å være kandidat i dette forskningsprosjektet, snakk med fastlegen din eller ta direkte kontakt med AI-Mind ved Oslo Universitetssykehus. 

E-post: [contact@ai-mind.eu](mailto:contact@ai-mind.eu)

Kunstig intelligens mot demens

\- Vi i Pensjonistforbundet har stilt krav om å styrke kommuneøkonomien, og det ser vi for så vidt noe av i dette budsjettet, sier generalsekretær Harald Olimb Norman, og legger til at det likevel kunne ha vært bedre.

Men det er én ting han savner i revidert nasjonalbudsjett:

\- Vi hadde gjerne sett en vesentlig større satsning på digital opplæring, sier han.

## Kommuneøkonomien 

Kommunene får 7,3 milliarder kroner i kompensasjon for koronautgifter. Disse pengene går blant annet til å dekke kommunenes utgifter til karantenehotell, vaksinering, massetesting og kompensasjonsordninger for lokale virksomheter. Også fylkene får kompensasjon for økte utgifter til kollektivtrafikk, videregående opplæring og tannhelsetjenesten.

Pensjonistforbundet oppfatter det slik at kommunene langt på vei får kompensert sine økte utgifter i forbindelse med pandemien, men utover det er det ingen endring eller styrking av kommuneøkonomien.

Ett av [våre krav til statsbudsjettet](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/her-er-pensjonistforbundets-krav-til-statsbudsjettet-for-2022), var nettopp at kommunene måtte kompenseres for sine koronautgifter. Det kravet er innfridd.  

**Hovedutfordringen for kommunene er likevel at de i senere år er påført flere oppgaver og kostnader, uten at inntektene har økt tilsvarende.**

Den varslede økningen i frie inntekter for 2022 er for lav i forhold til kommunenes vekst i underliggende utgifter. Den tar heller ikke høyde for eventuelle langsiktige og varige utgifter som følge av koronaen, for eksempel innen psykisk helsevern.

Mange kommuner må derfor fortsatt belage seg på et trangt økonomisk handlingsrom framover.

**Vårt krav om en vesentlig styrking av kommuneøkonomien, er derfor ikke innfridd.**

## Skatt på pensjon 

[Etter langvarig påtrykk fra Pensjonistforbundet](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/ny-regulering-av-alderspensjon-fra-folketrygden-i-2021) om å bedre minstepensjonistenes levekår, vedtok Stortinget å løfte minstepensjonen for enslige med 4000 kroner fra 1. januar 2021 og videre med 5000 kroner fra 1. juli 2021.

Regjeringen foreslår i revidert budsjett å øke satsen for minstefradraget i pensjon fra 32 til 37 prosent. Formålet er at enslige minstepensjonister med minstepensjon som eneste inntekt, fremdeles ikke skal betale inntektsskatt etter at pensjonen økes. 

Øvre grense for minstefradraget er 88 700 kroner. Inntekter fra 239 730 og oppover vil nå få fullt fradrag mens man tidligere måtte ha en pensjonsinntekt på 277 188 kroner eller mer for å få fullt fradrag.

**Det betyr at alle med en pensjon på under 277 188 kroner som betaler skatt i dag får redusert skatt.**

Før endringen betalte man ikke skatt dersom pensjonsinntekten var lavere enn 212 500 kroner. Innslagspunktet blir nå løftet til ca. 218 700 kroner. For eksempel vil en pensjonist med en pensjon på 250 000 kroner få redusert skatten med om lag 1 900 kroner som følge av skatteendringen. 

## Sårbare eldre

Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner til aktivitetsprogrammet for sårbare eldre. 

Programmet forvaltes av Stiftelsen Dam og skal støtte tidsavgrensede tiltak med mål om å fremme levekår, fysisk og psykisk helse, mestring, livskvalitet eller sosial deltakelse hos sårbare eldre og eldre som har fått redusert sine tjenester grunnet smittevernhensyn under koronapandemien. 

Det foreslås å øke bevilgningen til aktivitetsprogrammet med 10 millioner kroner i 2021, til økt oppmerksomhet på blant annet forebyggende hjemmebesøk for eldre. 

Det settes også av 30 millioner kroner som skal gå til en tilskuddsordning til aktiviteter og ferietilbud til aleneboende unge og eldre, i regi av frivillige og ideelle organisasjoner.

I fjor fikk Pensjonistforbundet nesten 27 millioner kroner i støtte til å [bekjempe ensomhet blant eldre under pandemien](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vi-fikk-nesten-27-millioner-kroner-til-s%C3%A5rbare-eldre).

## Bostøtte 

I revidert budsjett øker bevilgningen til bostøtte med 5 millioner kroner. Ekstrautbetalingen ble dyrere fordi antall mottakere økte til 88 600 mot opprinnelig anslått 85 400.

Samtidig blir pensjonene økt mer i år enn tidligere forutsatt. Da går bostøtten til pensjonistene litt ned, siden høyere inntekter betyr lavere bostøtte. 

## Velferdsteknologi 

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til velferdsteknologi til barn og unge og voksne med funksjonsnedsettelser med 10 millioner kroner.

Hensikten er å legge til rette for at flere som har fått redusert tjenestetilbudet på grunn av pandemien, kan delta i fritidsaktiviteter og sosiale aktiviteter.

Bevilgningene inngår i regjeringens tiltakspakke rettet mot sårbare grupper for å redusere konsekvenser av pandemien for personer med funksjonsnedsettelse. 

## Digitalisering

Digital opplæring av eldre er verken vektlagt i Revidert nasjonalbudsjett 2021 eller Kommuneproposisjonen.

I den grad digitalisering er omtalt, handler det om de store overordnede oppgavene på offentlig nivå og i offentlig sektor som for eksempel nasjonalt helsenett, nasjonale e-helseløsninger, digitaliseringstiltak/Helfo, minID og koronapass, klima/miljø og innovasjon i kommunene. 

**Dersom vi ikke lykkes med å inkludere alle i den nye digitale hverdagen, skaper vi utenforskap.**

Om lag 200 000 eldre bruker ikke internett, og ytterligere 200 000 av de eldre internettbrukerne er på et lavt digitalt kompetansenivå.

[Pensjonistforbundet jobber systematisk med å løfte disse gruppenes digitale kompetanse](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/s%C3%A5-enkelt-kan-det-gj%C3%B8res) ved ulike former for digital opplæring, og ved å synliggjøre hvilke muligheter som finnes på digitaliserings- og velferdsteknologifeltet.

Vi savner en større satsning på digital opplæring av eldre i budsjettet.

Vi savner penger til digital opplæring for eldre

Brenner du for velferdsteknologi og digitale løsninger for eldre? ![💻](https://www.facebook.com/images/emoji.php/v9/t2b/2/16/1f4bb.png) Da bør du melde deg som teknologiambassadør for Pensjonistforbundet! I denne rollen får du jobbe med fremtidsrettet frivillig arbeid, som å snakke med eldre og lære de opp om velferdsteknologi og representere brukerne opp mot utviklere og kommune. ![🧡](https://www.facebook.com/images/emoji.php/v9/t9c/2/16/1f9e1.png)

Er dette noe for deg? Send en e-post til uon@pensjonistforbundet.no ![✉️](https://www.facebook.com/images/emoji.php/v9/tb8/2/16/2709.png)

Vil du bli en velferdsambassadør ?

PF_annonse_smarttelefonen_pensjonisten.pdf

Gratis hjelpetelefon for medlemmer
Trenger du hjelp med mobil eller nettbrett. så kan du ringe gratis nummeret 22600700

_Opprinnelig publisert 05. september 2019 – av Trond Nedrebø_

  

Når ildsjeler deler kunnskap, skapes nettverk. Tone Bye i Pensjonistforbundet har gjennom noen år reist rundt i Norges land og holdt foredrag om velferdsteknologi og morgendagens aktivitetssenter. Hun har også stått i spissen for å lære opp nærmere 200 velferdsteknologi-ambassadører. På sin vei har hun blant annet møtt Ellen Myrland hos teknologiprodusenten RoomMate AS og Ann-Kristin Johansen hos Dynamisk Helse. Dette har ført til et fruktbart samarbeid, hvor kompetanse om velferdsteknologi settes i fokus hos så vel bestillere (kommunene) som brukere (tjenestemottakerne av helse- og omsorgstjenester).

## Utviklet app

Dynamisk Helse ble opprettet 2010, men selskapets historie går lengre tilbake i tid. Den begynte da Ann-Kristin Johansen, som ufaglært helsearbeider i en alder av 18 år fikk et sjokkartet møte med eldreomsorgen. Etter kun fire timers opplæring på en sykehjemsavdeling sto hun med aleneansvar for flere svært syke pasienter. En situasjon mange med henne har stått i, og står i fremdeles. Nå er hun sykepleieren som har utviklet den mobile læringsløsningen, SkillAid, slik at dagens ufaglærte ikke skal bli like redd som hun ble. SkillAid er spesielt utviklet for å møte helse- og omsorgssektorens komplekse behov for opplæring.

## Ufaglærte – en ressurs

\- Har du har lyst til å lære, har du også lyst til å være. Dagens, og fremtidens mangel på kvalifisert helsepersonell, fremtvinger at vi tenker nytt om måten vi organiserer tjenesten og personalgruppen på. Alle ledd i helsehierarkiet må med, også de ufaglærte og de pårørende.

SkillAid har som formål å dele kunnskap, samt sikre at informasjon er gitt og tatt. Ved å gi grunnleggende helsekunnskap, skapes trygghet som fundament for gode omsorgsopplevelser, og motivasjon for videre utdanningsløp, forteller Ann-Kristin Johansen.

Å utruste alle som arbeider innenfor helse og omsorg med tilstrekkelig kunnskap, gjør dem trygge i jobben. Ikke nødvendigvis ved et langt opphold på skolebenken, men gjennom opplæring som skjer «på stedet» og er tilpasset den enkeltes kunnskapsbehov.

## Digitalt tilsyn

Ellen Myrland er sykepleieren og fagrådgiveren som ivrer for å få enda flere kommuner til å ta i bruk RoomMate. Hun har mang en gang frustrert seg over ringesnorer som ikke er tilgjengelige eller trygghetsalarmer som pasientene ikke er i stand til å trykke på. Hun kan vise til en rekke historier med økt trygghet og livskvalitet blant brukere som har RoomMate. De får ikke forstyrret nattesøvnen av unødvendige tilsyn. De er trygge på at de får hjelp når de skal, og fallskader forebygges.

\- RoomMate er en liten fastmontert enhet som helsearbeiderne benytter til å foreta visuelt, digitalt tilsyn, anonymt og helt uten forstyrrelser. Det unike er at beboere som har enheten inne på rommet, ikke har kroppsnært utstyr på seg. Enheten er individuelt programmert etter hvilke behov den enkelte beboer har. Den ivaretar grunnleggende rettigheter for sikkerhet og trygghet. Ved behov kan beboeren aktivere alarmen ved å bruke stemmen, forteller Myrland.

## Riktig hjelp til riktig tid

\- Det et stort behov for kunnskap og opplæring på området velferdsteknologi. Kommunen har i økende grad tatt i bruk teknologi som støtteverktøy i helse- og omsorgstjenesten. På denne måten legges det til rette for at alle kan bo i eget hjem så lenge de klarer og ønsker. I tillegg er det viktig å frigjøre menneskelige ressurser, slik at vi fortsatt har mange varme hender innenfor eldreomsorgen. Velferdsteknologi verken kan eller skal erstatte menneskelig nærhet og tilstedeværelse, men bidra til at den enkelte bruker føler seg trygg og får riktig hjelp til riktig tid, forteller Tone Bye, Ellen Myrland og Ann-Kristin Johansen.

## Må stille krav

De understreker at innkjøperne i kommune-Norge må stille tydelige krav til leverandørene om også å levere innovative løsninger for dette. Opplæringen må sidestilles med implementering av teknologi. Den må være kontinuerlig og så enkel at den kan brukes som huskelapp!

\- Grundig opplæring i bruk av velferdsteknologi er like viktig som selve utstyret. Uten grundig opplæring vil oppgavene løses med klasseromsundervisning, e-læring og lange bruksanvisninger. Det har ikke samfunnet råd til, sier Tone Bye.

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Nyheter