Pensjonistforbundet

– Vi trenger ambassadører som både skal ha en rolle opp mot landets kommuner, og ikke minst være med å trygge hverdagen for helt vanlige pensjonister, forteller Unni Olimb Norman. 

Hun er prosjektleder i Pensjonistforbundet, ansatt for å jobbe nettopp med rekruttering av ambassadører til velferdsteknologiområdet.

– Målet er å få på plass 400 ambassadører fordelt over hele landet. Så vil vi kurse 200 nå til høsten og 200 neste vår. De vi ønsker som velferdsteknologiambassadører, er pensjonister, gjerne nylig pensjonert, som ønsker å bidra med meningsfylt frivillighetsarbeid.

## Velferdsteknologi

Mange eldre kan få en mye bedre hverdag ved hjelp av hjelpemidler som tilbys innenfor alle grener og områder av livet, og som kan gjøre hverdagen og livet mye enklere.

Denne typen hjelpemidler blir ofte betegnet som velferdsteknologi. Med det menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet.

Begrepet velferdsteknologi er, ifølge Unni Olimb Norman, videre enn de fleste tror:

– Briller er jo velferdsteknologi, så det handler ikke kun om det digitale. 

Velferdsteknologi er hjelpemidler som gjør at du fungerer godt i hverdagen, og dermed skaper et aldersvennlig samfunn, det vil si et samfunn for alle.

## Pådrivere i kommunene

Prosjektet med slike ambassadører er ikke helt nytt, men trenger en revitalisering.

\- For det er viktig å sette velferdsteknologi på dagsorden rundt om i lokalsamfunnene, sier Unni Olimb Norman.

Hun understreker at velferdsteknologiambassadører skal være pådrivere i sine kommuner. For ofte er det leverandøren av teknologi og kommunene som legger premissene, mens brukerrepresentantene blir glemt.

Over 70 personer har til nå meldt sin interesse for å bli en av Pensjonistforbundets 400 ambassadører for velferdsteknologi.

**BLIR DU MED PÅ LAGET?**

Litt om deg: Vi ønsker at du liker å lære nye ting og at du ser verdien av gode brukeropplevelser for eldre. Vi ønsker deg som ser at dette er en flott mulighet til å engasjere seg for en god sak.

Du vil få opplæring i tillegg til at du hele tiden har et støtteapparat rundt deg.

Ønsker du å vite mer?

Ta kontakt med Unni på e-post:

[unni.olimb.norman@pensjonistforbundet.no](mailto:unni.olimb.norman@pensjonistforbundet.no)

Se filmen som forteller mer om hva det vil si å være en velferdsteknologiambassadør:

Vil ha flere ambassadører

\- Vi i Pensjonistforbundet har stilt krav om å styrke kommuneøkonomien, og det ser vi for så vidt noe av i dette budsjettet, sier generalsekretær Harald Olimb Norman, og legger til at det likevel kunne ha vært bedre.

Men det er én ting han savner i revidert nasjonalbudsjett:

\- Vi hadde gjerne sett en vesentlig større satsning på digital opplæring, sier han.

## Kommuneøkonomien 

Kommunene får 7,3 milliarder kroner i kompensasjon for koronautgifter. Disse pengene går blant annet til å dekke kommunenes utgifter til karantenehotell, vaksinering, massetesting og kompensasjonsordninger for lokale virksomheter. Også fylkene får kompensasjon for økte utgifter til kollektivtrafikk, videregående opplæring og tannhelsetjenesten.

Pensjonistforbundet oppfatter det slik at kommunene langt på vei får kompensert sine økte utgifter i forbindelse med pandemien, men utover det er det ingen endring eller styrking av kommuneøkonomien.

Ett av [våre krav til statsbudsjettet](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/her-er-pensjonistforbundets-krav-til-statsbudsjettet-for-2022), var nettopp at kommunene måtte kompenseres for sine koronautgifter. Det kravet er innfridd.  

**Hovedutfordringen for kommunene er likevel at de i senere år er påført flere oppgaver og kostnader, uten at inntektene har økt tilsvarende.**

Den varslede økningen i frie inntekter for 2022 er for lav i forhold til kommunenes vekst i underliggende utgifter. Den tar heller ikke høyde for eventuelle langsiktige og varige utgifter som følge av koronaen, for eksempel innen psykisk helsevern.

Mange kommuner må derfor fortsatt belage seg på et trangt økonomisk handlingsrom framover.

**Vårt krav om en vesentlig styrking av kommuneøkonomien, er derfor ikke innfridd.**

## Skatt på pensjon 

[Etter langvarig påtrykk fra Pensjonistforbundet](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/ny-regulering-av-alderspensjon-fra-folketrygden-i-2021) om å bedre minstepensjonistenes levekår, vedtok Stortinget å løfte minstepensjonen for enslige med 4000 kroner fra 1. januar 2021 og videre med 5000 kroner fra 1. juli 2021.

Regjeringen foreslår i revidert budsjett å øke satsen for minstefradraget i pensjon fra 32 til 37 prosent. Formålet er at enslige minstepensjonister med minstepensjon som eneste inntekt, fremdeles ikke skal betale inntektsskatt etter at pensjonen økes. 

Øvre grense for minstefradraget er 88 700 kroner. Inntekter fra 239 730 og oppover vil nå få fullt fradrag mens man tidligere måtte ha en pensjonsinntekt på 277 188 kroner eller mer for å få fullt fradrag.

**Det betyr at alle med en pensjon på under 277 188 kroner som betaler skatt i dag får redusert skatt.**

Før endringen betalte man ikke skatt dersom pensjonsinntekten var lavere enn 212 500 kroner. Innslagspunktet blir nå løftet til ca. 218 700 kroner. For eksempel vil en pensjonist med en pensjon på 250 000 kroner få redusert skatten med om lag 1 900 kroner som følge av skatteendringen. 

## Sårbare eldre

Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner til aktivitetsprogrammet for sårbare eldre. 

Programmet forvaltes av Stiftelsen Dam og skal støtte tidsavgrensede tiltak med mål om å fremme levekår, fysisk og psykisk helse, mestring, livskvalitet eller sosial deltakelse hos sårbare eldre og eldre som har fått redusert sine tjenester grunnet smittevernhensyn under koronapandemien. 

Det foreslås å øke bevilgningen til aktivitetsprogrammet med 10 millioner kroner i 2021, til økt oppmerksomhet på blant annet forebyggende hjemmebesøk for eldre. 

Det settes også av 30 millioner kroner som skal gå til en tilskuddsordning til aktiviteter og ferietilbud til aleneboende unge og eldre, i regi av frivillige og ideelle organisasjoner.

I fjor fikk Pensjonistforbundet nesten 27 millioner kroner i støtte til å [bekjempe ensomhet blant eldre under pandemien](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vi-fikk-nesten-27-millioner-kroner-til-s%C3%A5rbare-eldre).

## Bostøtte 

I revidert budsjett øker bevilgningen til bostøtte med 5 millioner kroner. Ekstrautbetalingen ble dyrere fordi antall mottakere økte til 88 600 mot opprinnelig anslått 85 400.

Samtidig blir pensjonene økt mer i år enn tidligere forutsatt. Da går bostøtten til pensjonistene litt ned, siden høyere inntekter betyr lavere bostøtte. 

## Velferdsteknologi 

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til velferdsteknologi til barn og unge og voksne med funksjonsnedsettelser med 10 millioner kroner.

Hensikten er å legge til rette for at flere som har fått redusert tjenestetilbudet på grunn av pandemien, kan delta i fritidsaktiviteter og sosiale aktiviteter.

Bevilgningene inngår i regjeringens tiltakspakke rettet mot sårbare grupper for å redusere konsekvenser av pandemien for personer med funksjonsnedsettelse. 

## Digitalisering

Digital opplæring av eldre er verken vektlagt i Revidert nasjonalbudsjett 2021 eller Kommuneproposisjonen.

I den grad digitalisering er omtalt, handler det om de store overordnede oppgavene på offentlig nivå og i offentlig sektor som for eksempel nasjonalt helsenett, nasjonale e-helseløsninger, digitaliseringstiltak/Helfo, minID og koronapass, klima/miljø og innovasjon i kommunene. 

**Dersom vi ikke lykkes med å inkludere alle i den nye digitale hverdagen, skaper vi utenforskap.**

Om lag 200 000 eldre bruker ikke internett, og ytterligere 200 000 av de eldre internettbrukerne er på et lavt digitalt kompetansenivå.

[Pensjonistforbundet jobber systematisk med å løfte disse gruppenes digitale kompetanse](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/s%C3%A5-enkelt-kan-det-gj%C3%B8res) ved ulike former for digital opplæring, og ved å synliggjøre hvilke muligheter som finnes på digitaliserings- og velferdsteknologifeltet.

Vi savner en større satsning på digital opplæring av eldre i budsjettet.

Vi savner penger til digital opplæring for eldre

Pensjonistforbundet Telemark

Brenner du for velferdsteknologi og digitale løsninger for eldre? ![💻](https://www.facebook.com/images/emoji.php/v9/t2b/2/16/1f4bb.png) Da bør du melde deg som teknologiambassadør for Pensjonistforbundet! I denne rollen får du jobbe med fremtidsrettet frivillig arbeid, som å snakke med eldre og lære de opp om velferdsteknologi og representere brukerne opp mot utviklere og kommune. ![🧡](https://www.facebook.com/images/emoji.php/v9/t9c/2/16/1f9e1.png)

Er dette noe for deg? Send en e-post til uon@pensjonistforbundet.no ![✉️](https://www.facebook.com/images/emoji.php/v9/tb8/2/16/2709.png)

Vil du bli en velferdsambassadør ?

Har du spørsmål i forbindelse bruk av nettbrett eller smarttelefon? I så fall kan du ringe Pensjonistforbundets nye hjelpetelefon for digitale spørsmål. En telefontjeneste vi rett og slett kaller Smarttelefonen. Tjenesten er gratis.

# Nummeret til Smarttelefonen er 22 600 700

**Smarttelefonen har åpningstid:**

**· Tirsdag fra klokken 09.00 til 12.00**

**· Onsdag fra klokken 09.00 til 12.00**

**· Torsdag fra klokken 09.00 til 12.00**

Vi har valgt å fokusere på nettbrett og smarttelefon, ikke pc.

## Full anonymitet

Alle som ringer denne tjenesten er garantert anonymitet, og rådgiverne har taushetsplikt.

For at Pensjonistforbundet skal kunne levere en best mulig tjeneneste og finne ut om Smarttelefonen er nyttig, ønsker vi på enkelt vis å loggføre:

*   antall innringere
*   type spørsmål
*   om vi klarte å gi et tilfredsstillende svar over telefon

Denne enkle loggføringen skal både brukes til å utvikle telefontjenesten faglig, men også si noe om hvor mange rådgivere vi bør ha på plass i de aktuelle åpningstidene.

**Vær oppmerksom på at vi ikke besvarer spørsmål angående digitale banktjenester.**

Tjenesten «Smarttelefonen» hjelper deg med telefon og nettbrett

PF_annonse_smarttelefonen_pensjonisten.pdf

Vedlegg

Gratis hjelpetelefon for medlemmer
Trenger du hjelp med mobil eller nettbrett. så kan du ringe gratis nummeret 22600700

_Opprinnelig publisert 05. september 2019 – av Trond Nedrebø_

  

Når ildsjeler deler kunnskap, skapes nettverk. Tone Bye i Pensjonistforbundet har gjennom noen år reist rundt i Norges land og holdt foredrag om velferdsteknologi og morgendagens aktivitetssenter. Hun har også stått i spissen for å lære opp nærmere 200 velferdsteknologi-ambassadører. På sin vei har hun blant annet møtt Ellen Myrland hos teknologiprodusenten RoomMate AS og Ann-Kristin Johansen hos Dynamisk Helse. Dette har ført til et fruktbart samarbeid, hvor kompetanse om velferdsteknologi settes i fokus hos så vel bestillere (kommunene) som brukere (tjenestemottakerne av helse- og omsorgstjenester).

## Utviklet app

Dynamisk Helse ble opprettet 2010, men selskapets historie går lengre tilbake i tid. Den begynte da Ann-Kristin Johansen, som ufaglært helsearbeider i en alder av 18 år fikk et sjokkartet møte med eldreomsorgen. Etter kun fire timers opplæring på en sykehjemsavdeling sto hun med aleneansvar for flere svært syke pasienter. En situasjon mange med henne har stått i, og står i fremdeles. Nå er hun sykepleieren som har utviklet den mobile læringsløsningen, SkillAid, slik at dagens ufaglærte ikke skal bli like redd som hun ble. SkillAid er spesielt utviklet for å møte helse- og omsorgssektorens komplekse behov for opplæring.

## Ufaglærte – en ressurs

\- Har du har lyst til å lære, har du også lyst til å være. Dagens, og fremtidens mangel på kvalifisert helsepersonell, fremtvinger at vi tenker nytt om måten vi organiserer tjenesten og personalgruppen på. Alle ledd i helsehierarkiet må med, også de ufaglærte og de pårørende.

SkillAid har som formål å dele kunnskap, samt sikre at informasjon er gitt og tatt. Ved å gi grunnleggende helsekunnskap, skapes trygghet som fundament for gode omsorgsopplevelser, og motivasjon for videre utdanningsløp, forteller Ann-Kristin Johansen.

Å utruste alle som arbeider innenfor helse og omsorg med tilstrekkelig kunnskap, gjør dem trygge i jobben. Ikke nødvendigvis ved et langt opphold på skolebenken, men gjennom opplæring som skjer «på stedet» og er tilpasset den enkeltes kunnskapsbehov.

## Digitalt tilsyn

Ellen Myrland er sykepleieren og fagrådgiveren som ivrer for å få enda flere kommuner til å ta i bruk RoomMate. Hun har mang en gang frustrert seg over ringesnorer som ikke er tilgjengelige eller trygghetsalarmer som pasientene ikke er i stand til å trykke på. Hun kan vise til en rekke historier med økt trygghet og livskvalitet blant brukere som har RoomMate. De får ikke forstyrret nattesøvnen av unødvendige tilsyn. De er trygge på at de får hjelp når de skal, og fallskader forebygges.

\- RoomMate er en liten fastmontert enhet som helsearbeiderne benytter til å foreta visuelt, digitalt tilsyn, anonymt og helt uten forstyrrelser. Det unike er at beboere som har enheten inne på rommet, ikke har kroppsnært utstyr på seg. Enheten er individuelt programmert etter hvilke behov den enkelte beboer har. Den ivaretar grunnleggende rettigheter for sikkerhet og trygghet. Ved behov kan beboeren aktivere alarmen ved å bruke stemmen, forteller Myrland.

## Riktig hjelp til riktig tid

\- Det et stort behov for kunnskap og opplæring på området velferdsteknologi. Kommunen har i økende grad tatt i bruk teknologi som støtteverktøy i helse- og omsorgstjenesten. På denne måten legges det til rette for at alle kan bo i eget hjem så lenge de klarer og ønsker. I tillegg er det viktig å frigjøre menneskelige ressurser, slik at vi fortsatt har mange varme hender innenfor eldreomsorgen. Velferdsteknologi verken kan eller skal erstatte menneskelig nærhet og tilstedeværelse, men bidra til at den enkelte bruker føler seg trygg og får riktig hjelp til riktig tid, forteller Tone Bye, Ellen Myrland og Ann-Kristin Johansen.

## Må stille krav

De understreker at innkjøperne i kommune-Norge må stille tydelige krav til leverandørene om også å levere innovative løsninger for dette. Opplæringen må sidestilles med implementering av teknologi. Den må være kontinuerlig og så enkel at den kan brukes som huskelapp!

\- Grundig opplæring i bruk av velferdsteknologi er like viktig som selve utstyret. Uten grundig opplæring vil oppgavene løses med klasseromsundervisning, e-læring og lange bruksanvisninger. Det har ikke samfunnet råd til, sier Tone Bye.

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Nyheter