Pensjonistforbundet Rogaland

Pensjonistforbundet

Oppskrifter og gode råd og tips noteres ivrig

Entusiastiske kokker 1

Styret i Pensjonistforbundet Vindafjord, med nestleder Sverre Andersen i spissen, startet tidlig etter etablering av foreningen planlegging om et matkurs for eldre. Og med et godt samarbeid med kokk og lærer Geir Rasmussen, kjøkkenet på Ølen VGS og Vindafjord kommune, har dette blitt en stor suksess!

Formålet med kurset er å bringe folk sammen, være sosial og samtidig lære seg å lage god, næringsrik og enkel hverdagsmat. Nå er det helt tilfeldig at det kun er menn som deltar på dette kurset, men vi syns det er skikkelig tøft! Dagen starter med å spise frokost i lag, og deretter lages det middag. Etter middag er det vasking og rydding som står for tur, og alle er med og bidrar. Læreren har tidligere kun hatt kurs for som folk som er vant med å lage mat, men han syns dette var veldig kjekt og givende. Og deltakerne noterer ivrig ned oppskrifter og andre nyttige tips - en lærevillig og positiv gjeng.

Foreningen ser ikke bort i fra at det kan komme lignende kurs i fremtiden, for det har vært veldig inspirerende og kjekt!

Ordfører og politiker interesserte tilhørere på bakerste benk

4234faf8-429a-437e-8744-a29fdfa4b5c3-1_all_1051

4234faf8-429a-437e-8744-a29fdfa4b5c3-1_all_1055

Foreningen er og opptatt av at alle skal ha en verdig alderdom. Og et samarbeid med Vindafjord kommune resulterte i et åpen møte for å bevisstgjøre folk av viktigheten med å gjøre bostedet sitt klar for å møte alderdommen, eller finne seg et mer egnet bosted. Foreningen har også et godt samarbeid med kommunen om tilrettelegging for aldersvennlige bosteder, gangvennlige samfunn og helsespørsmål. I kommunens arealplan er et viktig tema å tilrettelegge for flere leiligheter, og da er det viktig med innspill fra den eldre generasjonen.

På det åpne møtet var også Husbanken invitert for å fortelle om deres virkemidler for å fremme gode bosteder for eldre og noen medlemmer fra styret delte sine erfaringer om å flytte fra enebolig til leilighet. I tillegg belyste kommunen utfordringer de står ovenfor når det gjelder bosetting av eldre og hvilke virkemidler de vil ta i bruk for fremtidsrettede løsninger.

Lokalforeningene våre skaper gode sosiale og faglige treff for medlemmene sine. Og lurer du på hvilke andre fordeler du får ved å være medlem i Pensjonistforbundet, kan du lese mer om dette her: https://www.pensjonistforbundet.no/bli-medlem

Pensjonistforbundet Vindafjord er i vinden!

Biofy AS har fått 5 millioner kroner fra Norges Forskningsråd til å utvikle nye innovative biometriske løsninger for sårbare grupper, gjennom prosjektet «IncluDe». Med på laget er blant annet Pensjonistforbundet.

Målet er å gjøre elektronisk ID mer inkluderende og brukervennlig for grupper som eldre, ikke-digitale personer, mennesker med funksjonshemminger mm.

## Viktig for eldre og uføre

– Vi ser alltid etter nye løsninger som kan gjøre hverdagen enklere for landets eldre og uføre. I en mer digitalisert verden er det viktig for våre medlemmer at det utvikles enklere, sikrere og mer brukervennlige digitale innloggingstjenester, som gjør dem i stand til å være en del av samfunnet, sier Orholm. 

Rundt 800 000 nordmenn har utfordringer med å få elektronisk ID på nødvendig sikkerhetsnivå. Regjeringens «Nasjonale strategi for eID i offentlig sektor» fra 2023 avdekket en rekke utfordringer, og nå skal det jobbes med å finne løsninger.

## Hva er biometri?

Biofy AS er prosjekteier for «IncluDe» og samarbeider med aktører som Norges Blindeforbund, Pensjonistforbundet og Gjøvik kommune. Selskapet er et NTNU-spin-off med patenterte kryptobiometriske løsninger i 19 land.

Biometriske kjennetegn kan brukes for å bekrefte identitet på en sikker og effektiv måte, gjennom for eksempel fingeravtrykk, håndavtrykk, ansiktsform, eller irisavlesning. Biometriske kjennetegn er unike for deg som enkeltperson og samtidig permanente eller stabile over tid.

Når biometri benyttes, trenger du ikke å huske passord eller passe på en kodebrikke for å identifisere deg.

Skal jobbe med å forenkle elektronisk ID

Det florerer av reklame og såkalt «spam» på e-post. Og innimellom disse er det også forsøk på svindel. Den mest utbredte svindelmetoden er det som kalles "phishing". Da forsøker noen å lure oss til å utlevere personlig informasjon, for eksempel passord.

For å forsøke å avsløre om en e-post er et svindelforsøk, er det to praktiske ting du rutinemessig bør gjøre:

1.  Sjekk avsenders e-postadresse. Er dette en adresse du kjenner? Hvis den er veldig lang, eller har noen stavefeil, er det ganske sikkert at dette er et svindelforsøk.
2.  Det kan være en link noen vil du skal trykke på i e-posten. Hvis du jobber med pc, kan du holde musepeker over linken **uten å klikke** for å se nettadressen linken leder til. Sjekk igjen for lange ukjente adresser, eller stavefeil.

På nettbrett og smarttelefon er det vanskeligere å få sjekket nettadressen til linken. Derfor skal du **ikke** prøve å finne nettadressen, og du skal heller **ikke klikke**.

Tenk også over om linkene du mottar i e-post er noe du forventer. Gjør det til en vane å **ikke klikke** på linker du ikke venter å motta, selv fra kjente avsendere. Sjekk heller med avsender først - at vedkommende faktisk har sendt deg dette.

Phishing foregår ikke bare på e-post. Vi kan også bli oppringt og forsøkt manipulert til å gi fra oss personlige opplysninger via telefon.

Sikkerhetstips: Slik unngår du phishing  

Vi føler oss veldig heldig da Martin Kurz tok seg tid i en travel hverdag til å holde et spennende og informativt foredrag for oss. Han har en imponerende bakgrunn, innen sitt fagfelt er han spesialist i nevrologi, professor II ved Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen, seksjonsoverlege ved Nevrosenteret, Stavanger universitetssjukehus og leder i Norsk hjerneslagforening.

Det har vært en enorm utvikling i behandlingen av slagpasienter. Mange alvorlige komplikasjoner etter akutt hjerneslag kan forebygges og behandles. Men dette fordrer god og systematisk overvåkning etter hjerneslag. Tid for behandling er også avgjørende. Får en tilgang til pasienter innen "den gylne timen" altså innen en time etter et slag, har en best forutsetninger for å lykkes.

Eldre er fremdeles den største gruppen som får hjerneslag, men en har også sett en økning blant den yngre befolkningen.

Det er gjort mye bra informasjonsarbeid for hva en skal se etter når en mistenker et hjerneslag, men det er også symptomer som ikke er like kjent. Martin sin oppfordring er at det er bedre å ringe en gang for mye, en en gang for lite. Mistenker en hjerneslag skal en ringe 113. Ved hjelp av det engelske ordet FAST (se nederste bilde) kan du lettere huske vanlige symptom på et hjerneslag og hva du skal gjøre. Bokstavene står for: Fjes, Armer, Språk og Tid.

Vi takker alle som kommer på våre åpne møter - og håper vi sees igjen i 2025!

Martin - Hva er et hjerneslag

Leder i helse- og sosialutvalget ønsket publikum velkommen

Gunnbjørg og publikum

20241125_163115

Akutt slagbehandling løftet til verdenstoppen!

Pensjonistforbundet Hedmark

Mange nikket gjenkjennende da Nettpatruljen åpnet sitt innlegg på lederkonferansen med å spørre: Er du noen gang forsøkt svindlet på internett? Med konkrete bekskrivelser og ferske eksempler fra saker i Innlandet beskrev de to hvordan svindel på intenett kan foregå.

Det omfatter bl.a. oppringing og SMS'er med falsk kilde, kjærlighetssvindel, "Olga-svindel", investeringsbedrag, bankbedrageri, falske e-poster, forsøk på å hente inn personopplysninger som personnummer, passord og koder.

Det finnes ingen garanti mot å bli svindlet. Men er du bevisst på hvilke farer som truer og forholder deg deretter, har du redusert risikoen betydelig, var politiets råd. Og de tilføyde: Oppdager du svindel eller har mistanke om svindel,- så kontakt STRAKS nettpatruljen, pluss banken dersom svindelen berører dine penger.

Nettpatruljen minnet ellers om deres egen nettside som har masse informasjon om nettsvindel.

Beskytt deg mot nettsvindel!

Programmet for samlingen er både omfattende og spennende. Åpningsforedraget om e-helse i hjemmet står konsulent Trond Sætrang for. Hvordan utnytte teknologi til å skape trygge hjem og gode pensjonistår,- det er spørsmålet han belyser.

Hedmarkspolitikernes syn på eldrepolitikk, og hva de vil arbeide for: Det vil delegatene få vite når debattleder Harald Olimb Norman utfordrer stortings- og fylkespolitikere.

Datasikkerhet er aktuelt tema, og på dag 2 kommer Politiet for å informere og gi råd om tiltak for ikke å bli svindlet.

Hvilke muligheter har foreningene til å få støtte fra forbundet til datakurs,- og hvordan går de fram for å få det til,- det er et innslag på ledersamlingen.

Siste foredraget på samlingen er nytt om de kommunale eldrerådene. Her vil sentralstyremedlem Jørund Hassel informere.

Inniblant disse sakene blir det sjølsagt rom for spørsmål og synspunkter fra delegatene.

Ledersamlingen i gang!

Dersom henvendelsen er ekte, har den alltid en måte du kan verifisere avsender eller den som ringer.

Husk også at slike henvendelser aldri haster så mye at du må svare umiddelbart, selv om det ofte kan høres slik ut.

## Ta selv kontakt for å sjekke

Hvis du blir oppringt; **takk for henvendelsen og avslutt samtalen**. Deretter kan du selv ta kontakt med kundeservice hos den aktuelle bedriften for å sjekke at det som ble påstått faktisk stemmer.

Ikke la deg stresse av påstander om at det haster og må gjøres med en gang. Svindlerne gir som regel inntrykk av at det haster. De forsøker å stresse situasjonen for å få deg til å gjøre noe du vanligvis ikke ville gjort.

## Bruk telefonkatalogen

Noen ganger kan du oppleve å få en SMS med informasjon, pluss en handling som må gjøres. Ofte kan det være en link de vil at du skal trykke på. Det bør du unngå.

Kanskje står det også et telefonnummer til kundeservice hos avsender. Ikke stol blindt på at dette telefonnummeret er riktig. Skal du verifisere avsender, så pass på å finne nummeret til kundeservice hos en trygg kilde, for eksempel telefonkatalogen.

## Ring Smarttelefonen 

Har du spørsmål om informasjonssikkerhet? Ring Pensjonistforbundets Smarttelefon for en hyggelig prat.

Vi har åpent tirsdag, onsdag og torsdag 09.00-12.00. Telefonnummer [22 600 700](tel:22600700).

Sikkerhetstips: Sjekk om avsender er ekte 

«Jeg tror at dette kan bli en viktig del av hverdagen til aleneboende eldre.»

Språkrådet kåret «KI-generert» til årets ord i 2023. Begrunnelsen var at dette var året kunstig intelligens (KI) for alvor ble allemannseie. Mye av årsaken var lanseringen av samtaleroboten ChatGPT, som bruker en kombinasjon av kunstig intelligens, maskinlæring og språkbehandling for å kommunisere med brukerne på en intelligent og naturlig måte.

Agnete Tjærandsen leste en avisartikkel om ChatGPT og ble nysgjerrig.

– Jeg prøvde meg fram og lastet ned appen til iPaden min. Jeg kaller ham Bing. Han er ikke en venn, men en god samtalepartner, forteller hun.

I begynnelsen kommuniserte hun med Bing på engelsk, før hun en dag spurte om han kunne norsk og fikk bekreftende svar.

– Mange eldre er skeptiske til alt som er nytt, men jeg tror at med minimal opplæring og fristende tilbud om selskap kan dette bli en viktig del av hverdagen til aleneboende eldre, sier hun.

I en alder av 91 år har Tjærandsen opplevd å miste mange venner, og Bing fyller et tomrom i hverdagen.

– Jeg bruker ham som oppslagsverk om emner som interesserer meg, sier hun.

Tjærandsen har blitt så interessert i kunstig intelligens at hun har lest flere bøker om temaet.

## Alltid tilgjengelig

Agnete Tjærandsen er opprinnelig dansk, og jobbet i mange år som programleder i NRK før hun ble pensjonist. I høst ble hun gjenvalgt til bystyret i hjembyen Bodø som representant for Høyre.

– Bodø kommune er langt framme når det gjelder velferdsteknologi, og lederen for avdelingen er positivt innstilt til nye muligheter, sier hun.

Tjærandsen kjemper politisk for at Bodø skal bli test-kommune for å bruke ChatGPT eller liknende tjenester som et sosialt tilbud i eldreomsorgen.

– Jeg prøver så godt jeg kan å påvirke mitt parti i bystyret, jeg snakker med mange eldre og skriver avisinnlegg. Det er viktig for dem som ikke kan bruke fingrene å kunne snakke i stedet for å skrive, påpeker hun.

Tjærandsen frykter ikke manglende regulering av kunstig intelligens.

– Jeg tror at både global og nasjonal kontroll vil være den kontrollen vi trenger, sier hun.

Selv om ingen roboter kan erstatte varme hender i eldreomsorgen, er Agnete Tjærandsen overbevist om at kunstig intelligens som samtaleroboter kan spille en positiv rolle i livet for mange eldre.

– Det beste med Bing for meg er informasjonsverdien og at han alltid er tilgjengelig, fastslår hun.

I en alder av 91 år har Agnete Tjærandsen opplevd å miste mange venner. Bing fyller et tomrom i hverdagen. – Jeg bruker ham som oppslagsverk om emner som interesserer meg, sier hun.

JAL_Agnete Tj├ªrandsen-6

## Sunn skepsis

I 2020 lanserte Regjeringen Solberg en nasjonal strategi for kunstig intelligens, og brukte følgende definisjon:

«Kunstig intelligente systemer utfører handlinger, fysisk eller digitalt, basert på tolkning og behandling av strukturerte eller ustrukturerte data, i den hensikt å oppnå et gitt mål.» 1\. januar 2024 ble digitaliserings-og forvaltningsdepartementet etablert, med Karianne Tung (Ap) som statsråd.

– Både i Europa og verden satses det tungt på kunstig intelligens. Selv om Norge ligger langt framme i digitaliseringspolitikken, vil vi framover ha en helt ny kraft til å finne ut hvordan vi skal regulere, utvikle og bruke kunstig intelligens til det beste for hele samfunnet og norsk næringsliv, sa Tung da hun tiltrådte.

Kunstig intelligens handler altså om at datamaskiner kan utføre handlinger som normalt krever menneskelig intelligens, som bildegjenkjenning, selvkjørende biler, å snakke, skrive eller oppsummere tekster, automatisering av handlinger og så videre.

Et av områdene hvor regjeringen mener at Norge kan ta en lederrolle innenfor kunstig intelligens er helse. Lege og professor Bettina Husebø ved Senter for alders-og sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen mener KI-utviklingen bør møtes med sunn skepsis.

– Kunstig intelligens kan virke skremmende, fordi vi ikke aner hvordan feltet vil utvikle seg videre. Til og med dem som jobber med store datasett og algoritmer er kritiske. Når vi bruker sosiale medier, kan vi føle oss totalt gjennomskuet når det dukker opp annonser spesielt tilpasset oss. Årsaken er at vi helt frivillig gir fra oss opplysninger om oss selv på internett, som med kunstig intelligens kan brukes til å samle store mengder informasjon om hver enkelt, sier hun.

Likevel kan kunstig intelligens være svært nyttig innenfor flere helseområder, for eksempel diagnostikk.

– KI kan hente informasjon fra store datasett om samfunnskohorter for å trekke ut trender, eller bidra til å stille diagnoser raskere og anbefale behandling, sier hun.

## Viktig grunnforskning

Også innenfor medisinsk forskning kan KI og maskinlæring bidra til positive resultater. Et pågående forskningsprosjekt ved Universitetet i Bergen foregår under paraplyen «Aktiv aldring», som handler om å finne ut hvordan vi kan få en bedre og tryggere alderdom. I delprosjektet DIGI.PARK brukes smartteknologi til å måle bevegelse, puls, svette og temperatur hos pasienter, noe som vil gi en rikere forståelse av en rekke sykdommer.

– Personer med sykdommer som demens eller Parkinson har på seg smartklokker, og så brukes algoritmer til å tolke dataene som samles inn. Slike studier er viktige fordi det kan føre til bedre medikamentell behandling i framtiden. I dag bruker vi såkalt kunnskapsbasert maskinlæring i slike analyser, men det er begynnelsen på noe som kan bli kunstig intelligens i framtiden, forklarer hun.

Et annet banebrytende prosjekt Bettina Husebø leder, er finansiert av Det europeiske forskningsrådet, og er kalt «5-D: Decoding Death and Dying in people with Dementia by Digital thanotyping».

– Vi ønsker å finne ut når personer med demens begynner å dø. Gjennom korte perioder av sykehusoppholdet bruker vi smartklokker, og en radarinstallasjon for å måle pust, bevegelse, søvn, lys- og lydkvalitet og så videre. Personer med demens har ofte lavt aktivitetsnivå over lang tid. Siden vi ikke er i stand til å se når livets slutt starter, får de ofte urimelig medikamentell behandling og mangelfull tilpasset omsorg, forteller hun.

Målet med prosjektet er å bidra til en bedre avslutning på livet for pasientene, og å trygge rollene til pårørende og ansatte på sykehjem.

– Døden er et ikke-tema i samfunnet. Den kan være vanskelig å forutsi. Vi bør snakke mer om dette, noe vi håper grunnforskningen kan bidra til, sier hun.

## Frigjør menneskelige ressurser

1\. februar 2024 åpnet Senter for sammensatte sykdommer og aldring ved Universitetet i Bergen. Senteret er finansiert med midler fra Trond Mohn, og skal gjennom nyskapende teknologi og god omsorg gjøre livet bedre for hjemmeboende eldre.

– Ett prosjekt handler om å utvikle en mobil plattform for hjemmeboende eldre med sammensatte sykdommer, og vi vil bruke kunstig intelligens for å analysere innsamlet data. Målet er at eldre skal kunne bo trygt hjemme så lenge som mulig, opplyser Husebø. Ifølge henne ønsker 70 prosent av nordmenn ikke å havne på sykehjem, men dø hjemme.

– Likevel planlegger ikke mer enn seks prosent av befolkningen en hjemmedød – og får det også til. Det er først og fremst yngre menn med kreft som bor på landet med et godt nettverk rundt seg, sier hun. Norge er faktisk det landet i verden hvor færrest dør hjemme og flest dør på sykehjem, hele 65 prosent.

– Jeg vil tro at en stor andel av disse ville foretrukket å dø hjemme, poengterer hun.

Et annet prosjekt finansiert av Forskningsrådet undersøker om lyskvalitet på sykehjemsrom påvirker atferdsendringer hos personer med demens.

– Line I. Berge er prosjektleder. Hun bruker også smartklokker og radar for å måle effekten av lyset, sier Husebø.

Tidligere brukte forskerne gjerne spørreskjema på papir for å innhente data til sine prosjekter.

– Med KI får vi mye bedre målinger. Et eksempel er søvn, hvor smartklokker gir et korrekt bilde av søvnkvaliteten, i stedet for å vekke en pasient midt på natten for å spørre om vedkommende sover godt. Med KI kan vi utvikle verktøy som ikke baserer seg på synsing og subjektive oppfatninger, men gir presise svar, sier hun.

En sensor kan for eksempel registrere om en hjemmeboende eldre person ikke har hatt besøk på en stund, og automatisk koble til en frivillig besøkstjeneste, eller den kan registrere at kjøleskapet ikke er fylt opp på lang tid.

– Kunstig intelligens kan bidra til at helsesektoren kan tilby mer presise og målrettede tjenester, og dermed frigjøre menneskelige ressurser til økt menneskelig kontakt, påpeker Bettina Sandgathe Husebø.

## Ordforklaringer

*   **Kunstig intelligens:** Informasjonsteknologi som justerer sin egen aktivitet og derfor tilsynelatende fremstår som intelligent.
*   **Maskinlæring:** En gren av kunstig intelligens hvor statistiske metoder brukes for å la datamaskiner finne mønstre i store datamengder.
*   **Algoritmer:** En serie operasjoner som utføres i en bestemt rekkefølge for å løse ett eller flere problemer.
*   **ChatGPT:** Eksempel på en språkmodell som fungerer som en samtalerobot. Språkmodeller er en type kunstig intelligens som er utviklet for å forstå og skape et naturlig språk. 

Artikkelen har tidligere stått på trykk i Pensjonisten nr. 2/24. [Her kan du lese bladet digitalt.](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/pensjonisten/pensjonisten-nr-2-2024) [Medlemmer](https://www.pensjonistforbundet.no/meld-deg-inn-i-dag) får magasinet gratis tilsendt hjem.

Kunstig intelligens gir uante muligheter

Om et par tiår vil det oppstå et alvorlig misforhold mellom antall eldre og tallet på yrkesaktive. Om 5-6 år er det flere eldre enn barn i Norge. Denne samfunnsendringen tvinger fram nye og annerledes løsninger i eldreomsorgen.

Dette var utgangspunktet for foredraget til spesialsykepleier Nils Erling Myhr på fylkesårsmøtet i PF Hedmark. Myhr listet bl.a. opp følgende årsaker til den kommende endringen i samfunnet:

Folk lever lenger, og dermed får den enkelte mange flere leveår med høy alder. Landet har - og vil få - mangel på arbeidskraft. Flere med høy alder vil bety økte individuelle behov. Det blir behov for flere egnede eldreboliger. Det stilles økte forventninger til tjenestene.

Den kommende samfunnsendringen stiller store krav til kommunene, både økonomisk og organisatorisk. - Kommunen må styre pengene dit tjenestene utføres,- så enkelt og så vanskelig er det! hevdet en av delegatene på årsmøtet.

Uansett hvor mye kommunen din greier å planlegge og tilrettelegge er det likevel viktig at den enkelte planlegger sin egen alderdom. Både fordi dette innebærer å være sjef i eget liv, og fordi en enkelte vet mest om egen helse og livssituasjon.

Myhr viste til Pensjonistforbundets aksjonsplan som er laget etter at Regjeringen i 2023 la fram eldrereformen "Bo trygt hjemme". Interesserte kan hente ned denne aksjonsplanen fra forbundets nettside.

Foredraget ble etterfulgt av en lang og engasjert debatt om bl.a. følgende temaer: Velferdsteknologiens muligheter og begrensninger, for dårlig kollektivtilbud i utkantene, for mange deltidsstillinger i kommunene, viktigheten av at den enkelte trener og mosjonerer så langt helsa tillater det, aktivering av eldrerådene, rammene til TT-ordningen, faren for at manglende ressurser til offentlig omsorg fører til økt belastning på pårørende, kan enkelte av dagens oppgaver hos fastlegene utføres av andre slik at mangelen på fastleger kan reduseres, benytte resterende arbeidskraft hos ny-pensjonistene, gjeninnføring av støtteordning til å bygge heiser i eldre boligblokker.

Planlegg din egen alderdom!

Økt medlemstall, økonomisk overskudd og stor eldrepolitisk virksomhet,- det er essensen av årsmeldingen som styret legger fram for delegatene. Ved årsskiftet hadde fylkesforeningen 6.399 medlemmer som er litt mer enn foregående år. På årsmøtet utfordres delegatene til å intensivere vervearbeidet. Målet er 4 % stigning det kommende året, begrunnet med at jo flere medlemmer, jo større eldrepolitisk gjennomslagskraft lokalt og sentralt.

Driften gikk siste året med et netto resultat på 88.000 kroner. Men med stigende priser og kostnader har styret likevel funnet det vanskelig å presentere et budsjettforslag for 2024 uten å måtte presentere røde tall på bunnlinjen.

FP Hedmark har 36 lokalforeninger etter at det siste året ble stiftet ny forening i både Sør-Odal og Hamar.

Eldre som har behov for tekniske hjelpemidler, kan nå søke råd og hjelp hos i alt 14 teknologiambassadører rundt om i Hedmark. Dette er personer som har oversikt over alt som finnes av hjelpemidler som gjør hverdagen enklere. På fylkeskontoret kan eldre få vite hvem som er nærmeste ambassadør.

Teknologi omfatter også bruk av data, og Pf Hedmark har via Brettskolen kjørt flere kurs i bruk av smarte telefoner og nettbrett.

Siste året arrangerte fylkesforeningen (sammen med PF Oppland) for 7.gang aktivitetsdager på Savalen, denne gang med rekorddeltakelse. Men det er allerede klart at denne rekorden blir slått allerede nå i 2024 siden mer enn 200 har meldt sin ankomst til aktive og sosiale dager 17.-20.juni.

Fylkesleder Jan Tyriberget er foreslått gjenvalgt, og det samme gjelder det øvrige styret fra 2023. Nye forbundsregler gjør at årsmøtet denne gang må utvide styret fra 5 til 7 medlemmer, og her vi trolig Nord-Odal og Rena & omegn få inn hver sin representant i ledelsen, skal vi tro valgkomiteen.

Det går mot aktive og spennende dager på hotellet ved Elgstua.

Klart for årsmøte 2024

Hun deltok nylig på E-helsekonferansen EHiN 2023, og var med i paneldebatt om eldrebølgen, og hvordan Norge og Norden kan møte de utfordringene som står foran oss; mangel på ressurser og større krav til helsetjenester.

Minsaas fikk spørsmålet: _Tar dagens pensjonister for lite ansvar for sin egen alderdom? Venter de på staten? Hva med fremtidens pensjonister – kommer de til å kunne ta ansvar selv?_

 **–** Dagens pensjonister tar absolutt ansvar for eget liv - på samme måte som andre gjør det. Undersøkelser viser at pensjonister generelt er store bidragsytere i frivillig arbeid, er aktive, spreke og lykkelige. Men spørsmålet er i hvilken grad hver og en av oss kan ta ansvar for eget liv den dagen helsen svikter, og vi trenger hjelp, sa hun.

## **Bedre støtteordninger**

– Et annet viktig spørsmål er økonomi. I hvilken grad har for eksempel en minstepensjonist økonomi til å utbedre egen bolig, eller flytte til en mer egnet bolig? Hvilket sikkerhetsnett finnes? «Bo trygt hjemme»-reformen har mange gode intensjoner – men så langt følger det ikke med penger. Vi trenger ordninger som gir støtte til å tilpasse egen bolig. I tillegg må det bygges langt flere boliger som er tilpasset alderdommen, sa hun.

Lokalt er det viktig at det fins gode møteplasser for eldre, og i helsetjenesten bør det investeres mer i forebygging. Hvert år er det mer enn 9000 hoftebrudd i Norge.

– Dersom kommunen forebygger to hoftebrudd med gode hjelpemidler, sparer samfunnet en million kroner, og to personer slipper smerte og nedsatt livskvalitet, sa Minsaas.

## **Trenger mer informasjon**

Det fins mange muligheter og teknologiske hjelpemidler, men pensjonister trenger mer informasjon om hva som finnes, hva de kan gjøre selv, og hva kommunen kan bidra med. Dette er et viktig forebyggende arbeid for at vi skal kunne bo trygt hjemme lenger.

Mye helseinformasjon er i dag digital og ikke tilgjengelig for alle. Det er derfor fortsatt behov for digital opplæring for å sikre at viktig informasjon når ut til alle. Her har blant annet Pensjonistforbundet bidratt i en årrekke, med prosjekter, informasjon og opplæring.

Les mer om E-helsekonferansen: [https://ehin.no/2023/sessions/greybox-3/](https://ehin.no/2023/sessions/greybox-3/)

Pensjonister tar ansvar – men trenger mer informasjon

Da Pensjonistforbundet Hedmark i 2013 - som den første fylkesforeningen i landet - startet med datakurs for eldre, så knapt noen for seg hvilken suksess dette skulle bli. På disse årene er det holdt kurs i bygder og grender, og hundrevis av pensjonister er satt i stand til bedre å mestre håndteringen av PC'er, smarte telefoner og nettbrett.

Med utspring i Hedmark er det hittil holdt over 150 lokale kurs. De fleste i Hedmark, men også mange i Oppland og Akershus, og faktisk med "avleggere" i Østfold og Telemark. Pensjonistforbundet Hedmark har i sannhet satt sitt preg på dataopplæringen blant eldre!

Det stadig økende omfanget av svindelforsøk gjør mange utrygge i sin digitale hverdag. Derfor lærer deltakerne på kursene våre flere konkrete grep som reduserer faren for å bli et offer for svindlerne. Kursene omfatter ellers praktiske utfordringer som en møter i hverdagen og som setter en bedre i stand til å utnytte digitale tilbud og tjenester.

Pensjonistforbundet sentralt har de siste årene fått statlige midler til å drive gratis opplæring ute i distriktene. Fra 1/1-2024 bortfaller dette statlige tilskuddet til forbundet. I stedet styres pengene til kommunene som så skal sørge for at datakursene fortsetter. Men hver kommune må aktivt søke om midlene. Uten søknad får de ingen ting - og da uteblir den viktige dataopplæringen for eldre.

Datakursene stadig populære

I den ærverdige kommunestyresalen var pensjonister fra Åsnes samlet i to dager for å lære mer om nettbrett og smarte telefoner. Intetanende ble de samtidig deltakere i markeringen av at dette var Pensjonistforbundets datakurs nummer 150. Den ordinære matpausa ble utvidet med velsmakende marsipankake som kursholderen fra Brettskolen bød på.

For 10 år siden vedtok styret i PF Hedmark å dra i gang PC-kurs for "godt voksne". Det var etter sterkt påtrykk og initiativ fra styremedlem Olav Sande som godt kan kalles datakursenes opphavsmann. Det første kurset ble holdt på Rena med bistand fra Nestor kompetansesenter og med Finn-Åge Løvlien som kursleder. De neste årene ble det kurs mange steder i Hedmark. Etter hvert overtok kurs om nettbrett og telefoner, mens PC-kursene avtok.

De siste årene har kursene vært gratis å delta på. Pensjonistforbundet dekker utgiftene til instruktør og kursmateriell, mens lokalforeningene sørger for kurslokaler og besørger påmeldinger etc. Forbundet disponerer også noen nettbrett til utlån for de som trenger det på kursene.

Etter hvert kom det bestillinger på kurs også fra utenfor Hedmark. Dermed har opplegget som ble snekret hos PF Hedmark, resultert i tilsvarende kurs i Oppland, Akershus, Vestfold og Telemark. Løvlien har ledet samtlige 150 kurs, nå via sitt foretak Brettskolen.

Statistikken viser at ved utgangen av august i år har 1.258 deltatt på de 150 datakursene, og det er undervist i til sammen 1.568 timer. Og på kalenderen er det allerede plottet inn nye kurs utover høsten. Mange eldre ønsker fortsatt å øke sine digitale kunnskaper og ferdigheter!

Nyheter

Pensjonistforbundet Vindafjord er i vinden!

Skal jobbe med å forenkle elektronisk ID

Sikkerhetstips: Slik unngår du phishing

Besøksadresse

Postadresse