Pensjonistforbundet Hedmark

Pensjonistforbundet

Hedmark var første fylket i landet med organiserte datakurs for eldre. Og fortsatt er både behovet og interessen for å lære mer om data til stede. Ved starten av denne virksomheten dreide alt seg om PC'er. Nå er det fokus på nettbrett og smarte telefoner.

Pensjonistforbundet sentralt står bak kursene med blant annet full finansiering slik at kursene er helt gratis for deltakerne. De lokale pensjonistforeningene er tekniske arrangører og sørger for egnede lokaler og påmeldingen. Selve undervisningen utføres av Finn-Åge Løvlien fra Brettskolen. Han har lang erfaring i å undervise om data for eldre.

På kursene lærer deltakerne å innstille brett/smarte telefoner ut fra egne behov og ønsker. De lærer hvordan en enklest og raskest kan finne informasjon, kultur og underholdning på internett, hvordan laste ned - bruke - og eventuelt slette apper, en rekke praktiske knep og triks,- og ikke minst: Datasikkerhet,- hvordan kan den enkelte best beskytte seg mot å bli svindlet på nettet.

Slik er kurskalenderen dette første halvåret i 2023:

Brumunddal 11/1-12/1, Sør-Fron (Oppland) 16/1-17/1, Rena & omegn 20/2-21/2, Nordre Trysil 27/2-28/2, Ljørdalen 2/3-3/3, Lørenskog (Akershus) 8/3-9/3, Moelv 20/3-21/3, Lørenskog (Akershus) 19/4-20/4, Våler 26/4-27/4, Stor-Elvdal 8/5-9/5.

Ønsker foreningen din å arrangere kurs om nettbrett og smarte telefoner, kontakt fylkessekretæren eller ring Brettskolen tlf. 906 68 262.

En vinter med mange datakurs

Ljørdalen Pensjonistforening

Pensjonistforeningens datakurs holdes i dagene 2. og 3.mars med start kl 1100 begge dagene. Hver dag er på 4 timer. Foreningen er lokal arrangør, og det er Pensjonistforbundet som står bak kurset. Instruktør er Finn-Åge Løvlien som har bred erfaring i å undervise om data for eldre. Det fyldige kursmateriellet er også helt gratis.

På kurset lærer du å innstille brett/telefon slik at det passer til dine behov. Dessuten hvordan du kjapt kan finne informasjon, kultur og underholdning på internett, hvordan laste ned og bruke apper, mange smarte knep og triks,- og ikke minst: Datasikkerhet,- hvordan kan du best sikre deg mot å bli svindlet på internett.

Det er et begrenset antall kursplasser,- så meld deg på straks til pensjonistforeningen!

Mars betyr vårsol,- og DATAKURS !

Nordre Trysil Pensjonistforening

Kurset som holdes i dagene 27.-28.februar foregår på samfunnshuset ved Engerneset og starter begge dagene klokka 1100. Pensjonistforeningen er arrangør, og det er Pensjonistforbundet som står bak. Instruktør er pedagogen Finn-Åge Løvlien som har bred erfaring i å undervise om data for eldre. Både kurset og kursmateriellet (bl.a. fyldig datahefte) er helt gratis.

På kurset lærer du å innstille brett/telefon ut fra dine egne behov, hvordan finne informasjon på internett, laste ned og bruke apper, praktiske knep og triks,- og ikke minst: Datasikkerhet,- hvordan du best kan sikre deg mot å bli svindlet på nettet.

Begrenset deltakerantall. Påmelding til pensjonistforeningen.

Bli med på datakurs!

Rena og Omegn Pensjonistforening

Rena & omegn pensjonistforening tilbyr gratis 8-timers kurs på Rena i dagene 20.-21.februar, begge dager med start kl. 1000. Det er Pensjonistforbundet som står bak kurset og med Brettskolen som kursholder. Instruktør Finn-Åge Løvlien har pedagogisk utdanning og har lang erfaring i datakurs for eldre.

Kurset omhandler praktisk tilpasning av brett/telefon til dine behov, hente og bruke apper, hvordan finne opplysninger på internett, smarte knep og triks,- og ikke minst: Datasikkerhet,- hvordan du best kan beskytte deg mot datasvindel.

Det er begrenset antall plasser. Påmelding til pensjonistforeningen.

Datakurs kommer!

Pensjonistforbundet Rogaland

Årets senior er en pris som deles ut årlig av Sandnes eldreråd i forbindelse med markeringen av årets seniordag. Prisen går til en person eller forening som har utmerket seg eller bidratt mye i det frivillige arbeidet blant eldre i Sandnes. Torgersen fikk prisen for sitt arbeid med å gi pensjonister og eldre opplæring i databruk. På Frivillighetssentralen i Langgata har han holdt flere kurs og det blir flere framover.

Vi gratulerer Jan Salve Torgersen med velfortjent pris!

Tildeling av pris - Årets Senior i Sandnes

Krisen i eldreomsorgen har skapt stortingsmeldinger, rapporter og utredninger, uten at grepene som er gjort har gitt våre eldre det løftet de fortjener i omsorgstjenestene. 

I likhet med mange andre, er forbundsleder Jan Davidsen opprørt etter å ha sett [NRK Brennpunkt sin første episode](https://www.nrk.no/video/MDDP11000123) i serien om eldreomsorg i Norge, «Omsorg bak lukkede dører».

**– Det er trist og provoserende, og vi blir lei oss på vegne av de eldre som opplever dette, sier Jan Davidsen.**

I Brennpunkt-episoden møter tv-seerne blant andre [Lilly (90), som ikke får den hjelpen hun trenger til å få i seg mat og medisiner](https://www.nrk.no/dokumentar/xl/underernaerte-lilly-_90_-gikk-hele-dager-uten-a-fa-mat-av-hjemmetjenesten-1.16211305).

  

## Flere 80- og 90-åringer

Utfordringene innen pleie- og omsorgssektoren vil tårne seg opp enda mer de kommende årene, for fra nå av vil de eldste eldre øke kraftig i antall. Det vil være 50 prosent flere personer over 80 år i Norge i 2030 enn det er i dag, og tre ganger så mange innen 2060. 

– Dette er en situasjon som er varslet lang tid i forveien. Man har sett det komme og visst at det ville koste. De økte kostnadene kommer uansett om de eldre skal fortsette å bo i egen bolig, eller flytte til omsorgsbolig eller sykehjem, sier forbundslederen.

  

## Det skal være trygt å bo hjemme

Pensjonistforbundet støtter intensjonen i Bo trygt hjemme-reformen, om at eldre skal bo lenger i eget hjem. Forbundet påpeker imidlertid at dette vil kreve en kraftig utbygging av de døgnbaserte hjemmetjenestene. 

**– Forutsetningen for en verdig eldreomsorg er at de som trenger omsorgstjenester kan stole på at de får det de trenger - når de trenger det, uten utsettelse. Dessverre opplever mange at de ikke kan være trygge på det i dag, sier Davidsen.**

Du bor ikke trygt hjemme hvis du egentlig har behov for mer omfattende og spesialiserte tjenester på sykehus eller sykehjem enn det hjemmetjenestene kan tilby. 

  

## Flere demenspasienter

I dag er det cirka 101.000 personer som lever med demens i Norge. Dette tallet er ventet å øke til 235.000 de neste 27 årene. 

– De fleste med demens vil ha behov for helse- og omsorgstjenester i en eller annen form. Derfor haster det med å gjøre noe for å sikre en verdig eldreomsorg for alle, sier Jan Davidsen.

  

# Pensjonistforbundet krever:

*    **En kraftig utbygging av døgnbaserte hjemmetjenester**
*   **Nok sykehjemsplasser til å ta imot de som trenger det**
*   **Styrket rettsikkerhet og økt kvalitet for sykehjemsbeboere**
*   **Bedre rettigheter for pårørende**

En varslet krise

Pensjonistforbundet Østfold

Nok et lederforum er holdt i regi av Pensjonistforbundet Østfold, og det gleder oss å se alle våre engasjerte tillitvalgte!

  

Denne gangen var vi samlet i Råde, i et forsøk på å finne mest mulig midten av Østfold.

Her møttes både tillitsvalgte, styret, lokallagsledere, velferdsteknologiambassadører, engasjerte fra Sarpsborg kommune, vår generalsekretær og prosjektleder innen velferd i pensjonistforbundet møtte oss online.

Det var en engasjert gjeng, og godt oppmøte.

Det ble orientert om Sarpsborg fremgang i bruk av velferdsteknologi, hvor flere ambassadører fikk mulighet til å stille spørsmål - og det ble det, uten tvil et godt engasjement.

Vi gleder oss over å se utviklingen vi har hatt til nå, og håper på enda mer og større vekst i 2023.

317468558_1140051589976392_7250158078127063677_n

317527397_702090404478779_224420780121836082_n

LEDERFORUM

Åsnes Pensjonistforening

Interessen for å lære seg mer om data er fortsatt stor blant de "godt voksne" i Åsnes. I løpet av september har vi arrangert to kurs om bruk av nettbrett og smarte telefon-er, begge med full deltakelse.

På disse kursene lærer deltakerne å foreta innstilling av telefon og brett slik at det passer den enkelte. Faktasøk og aktiv bruk av apper er selvsagt med. Dessuten legges det stor vekt på datasikkerhet og praktiske råd om hvordan en kan beskytte seg mot den økende faren for å bli svindlet på nett. Det tas også med litt om å ta bilder og video.

Kursleder har - som tidligere - vært Finn-Åge Løvlien fra Brettskolen.

Datakurs

**Landsstyret i Pensjonistforbundet forventer at regjeringen og Stortinget finner en løsning på fastlegekrisen.** 

Mangelen på fastleger er økende og det er nå hele 235.000 nordmenn som ikke har fastlege. I gjennomsnitt har hver fastlege rundt 1100 pasienter på sin liste, noe som tilsier at det mangler 200-250 fastleger i Norge.

At ikke alle har tilgang på fastlege skaper problemer for den enkelte, men det fører også til et todelt helsevesen. De med god råd kan kjøpe private tjenester, men de som ikke har råd, eller bor i distrikter uten private tilbud, har ikke de samme mulighetene. Dette rammer svært mange eldre.

Det må settes inn effektive tiltak - og det haster! Både stat og kommune må gjøre sitt, slik at det blir mer attraktivt å bli fastlege.

**Pensjonistforbundet foreslår:**

1.  Antall leger utdannet i Norge må økes. Halvparten av nye leger utdannes i utlandet. Der blir de i stor grad lært opp til å bli sykehusleger.
2.  Nyutdannede leger må raskt kunne starte legespesialisering og det må bli flere utdanningsstillinger innen spesialisering i allmennmedisin.
3.  Flere fastleger bør få tilbud om å bli ansatt i kommunene.
4.  Basistilskuddet må økes, slik at legene kan ha færre pasienter på listene og dermed få en mindre belastende arbeidshverdag.
5.  Legenes oppgaver må avbyråkratiseres, blant annet gjennom redusert attestskriving.
6.  I samråd og samarbeid med fastlegen, bør annet helsepersonell som helsesekretærer, helsefagarbeidere o.l. i større grad kunne avlaste med egnede arbeidsoppgaver.

Det var enighet på Stortinget om fastlegereformen. Nå bør det bli en enighet om å løse fastlegekrisen.

# Pensjonistforbundet er bekymra for konsekvensane av lærarstreiken

**Landsstyret i Pensjonistforbundet ser med aukande uro på dei konsekvensane lærarstreiken får for stadig fleire barn og unge. I ei fråsegn ber dei KS ta ansvar og bidra til å finne ei løysing:**

"Landsstyret i Pensjonistforbundet ser med aukande uro på dei konsekvensane lærarstreiken får for våre barn og unge. Lærarar med godkjend lærarutdanning er nødvendig for å ivareta ein god skule for alle elevar.

Det er alvorleg når barn og unges utdanningstilbod vert svekt og elevane ikkje får den utdanninga dei har krav på. Det er alvorleg om vi mister fleire lærarar og om rekrutteringa til yrket vert stadig dårlegare.

Framtidas skule og elevane treng gode og motiverte lærarar. Som arbeidsgjevar må KS ta ansvar, bygge tillit og bidra til å skape løysing i ein fastlåst sitiuasjon."

Det haster å finne en løsning på fastlegekrisen

_Opprinnelig publisert 25. juni 2020 – av Anders Rasch_

For tredje år på rad har Pensjonistforbundet gjennomgått årsrapportene fra de fem livselskapene i Norge som forvalter fripoliser.

Fripoliser utgjør i dag en stor del av private tjenestepensjoner, med en verdi på til sammen 325 milliarder kroner. Rapporten «Kundenes fripoliseregnskap 2019» viser oppsiktsvekkende store forskjeller når det gjelder hva kundene blir tilført av overskuddsmidler.

Med regnskap for tre år kan en nå vurdere utviklingen over tid:

Store forskjeller paa fripoliser2

Sparebank 1 Forsikring tilfører kundene klart bedre resultater enn de andre livselskapene, med Gjensidige Pensjonsforsikring på andreplass.

Det er imidlertid bare en begrenset del av overskuddet som går til å øke pensjonsytelsene:

Store forskjeller paa fripoliser3

Gjennom de siste tre årene har Sparebank 1 Forsikring økt pensjonsytelsene mest, med 1,14 % per år i gjennomsnitt. Nordea Liv har økt pensjonene minst, med 0,09 % per år.

Ingen av disse resultatene er imidlertid tilstrekkelig til å holde tritt med prisøkningene i samme periode, som har vært på 2,2 % i gjennomsnitt de siste tre årene ifølge Statistisk sentralbyrå. Pensjoner fra fripoliser faller derfor mye i verdi hvert eneste år.

Den delen av kundenes overskudd som ikke benyttes til økte pensjonsytelser, går til såkalte tilleggsavsetninger. I dag står 12 milliarder kroner på kundenes kontoer som tilleggsavsetninger, men med dagens regler vil rundt 9 av disse milliardene aldri bli betalt ut til dem det gjelder. Tallene vil øke i årene fremover. I forbindelse med at regelverket for fripoliser nå er oppe til vurdering, har Pensjonistforbundet krevd at reglene endres slik at kundenes penger faktisk blir utbetalt til kundene.

I tillegg har Pensjonistforbundet bedt om at det gjøres mer gjennomgripende tiltak for at fripolisene kan forvaltes med større avkastning enn i dag, slik at fripolisenes kjøpekraft kan opprettholdes.

Regnskapene viser for øvrig at det er de to livselskapene med minst andel av markedet som gjør det best. Ved utgangen av 2019 var selskapenes andel av fripolisemarkedet (pensjonskasser holdes utenom):

Store forskjeller paa fripoliser4

«Kundenes fripoliseregnskap» for de tre siste årene og andre rapporter vedrørende fripoliser er lagt ut på Pensjonistforbundets nettsider.

**Rapporter om fripoliser kan lastes ned på** [**denne siden**](https://www.pensjonistforbundet.no/rapporter)**.**

Store forskjeller på fripoliser

Alderspensjonene øker med 4,12 prosent på årsbasis og med 3,53 prosent fra 1. mai 2022. Det er statens tilbud i årets trygdeoppgjør.

**Det betyr at pensjonene fortsatt blir underregulert i forhold til lønningene.**

I tillegg blir pensjonistene snytt for to milliarder kroner de skulle hatt i fjorårets oppgjør.  

## Ingen grunn til å juble

På bakgrunn av dette ser forbundsleder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet ingen grunn til å juble over årets trygdeoppgjør.

**– Når vi i tillegg ser at regjeringen ikke har noen vilje til å gi litt ekstra til de som har de laveste pensjonene, vekkes kampviljen, sier Davidsen.**

[Har du også kampvilje? Bli medlem nå og kjemp sammen med oss for pensjonistene.](https://www.pensjonistforbundet.no/bli-medlem)

En enslig minstepensjonist vil kun få 670 kroner mer i måneden hvis dette blir resultatet. Gifte og samboere med minstepensjon vil få enda mindre, 490 kroner per måned.

Kravene fra Pensjonistforbundet, SAKO-organisasjonene og SAFO i årets trygdeoppgjør [kan du lese om her.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vi-har-levert-kravene-v%C3%A5re)

## Undergraver troverdigheten

– Når regjeringen i dag legger frem et tilbud der alderspensjonistene kun får halve avviket fra 2021 kompensert, mener vi dette undergraver troverdigheten i systemet. Konsekvensen blir at pensjonistene taper to milliarder kroner, fordi regjeringen i 2021 bommet kraftig på sine anslag. Vi er også svært skuffet over at regjeringen velger å overse vårt krav om å gi noe ekstra til de laveste pensjonene. Den sterke kostnadsveksten rammer de som har minst hardest og det usosiale tilbudet fra staten i årets trygdeoppgjør bidrar i feil retning, sier Davidsen.

Trygdeoppgjøret skal sluttbehandles av Stortinget før sommeren.

– Vi håper opposisjonen kjenner sin besøkelsestid og tar pensjonistenes situasjon på alvor, sier Davidsen.

## Webinar 19. mai

19\. mai kl. 10.00, arrangerer Pensjonistforbundet webinar om trygdeoppgjøret. Der går vi i dybden på resultatet og hvordan vi oppfatter det.

**Du kan nå se webinaret i opptak her:**

_(Under webinaropptaket kan du dessuten lese en fyldig oppsummering av resultatet i trygdeoppgjøret så langt.)_

# Trygdeoppgjøret for deg

**Alderspensjonen øker med 3,53 prosent med virkning fra 1. mai. På årsbasis gir dette en vekst i alderspensjonen på 4,12 prosent i 2022.**

Uførepensjonene øker med 4,84 prosent på årsbasis og 4,77 prosent fra 1. mai.

## Økt kjøpekraft

Dersom årsveksten er høyere enn prisveksten, får du økt kjøpekraft. I år er årsveksten på alderspensjon 4,12 prosent, mens prisene ventes å øke med 3,4 prosent. Det gir en økt kjøpekraft på om lag 0,7 prosent i år.

## Høyere grunnbeløp

Grunnbeløpet (G) øker fra 106.399 kroner til 111.477 kroner, en økning på 4,77 prosent fra 1. mai og en årsvekst på 4,84 pst. Alderspensjon under opptjening og uføretrygd øker i takt med veksten i G.

På årsbasis er veksten i grunnbeløpet, uføretrygd og pensjon under opptjening, 4,84 prosent. Dette kommer av en anslått lønnsvekst på 3,7 prosent for 2021, og i tillegg 1,1 prosentpoeng ekstra for et avvik mellom anslått og faktisk lønnsvekst i 2021.

I trygdeoppgjøret i fjor ble det lagt til grunn en lønnsvekst på 2,4 prosent, mens faktisk lønnsvekst i ettertid er beregnet til 3,5 prosent. Pensjonistforbundet krever at hele avviket skal legges på toppen av løpende alderspensjon, men statens tilbud innebærer at kun halve avviket for 2021 på 0,55 prosent kompenseres.

Alderspensjon under utbetaling øker dermed med 4,12 prosent på årsbasis. Dette kommer av at forventet gjennomsnitt av lønns- og prisvekst for 2022 er på 3,55 prosent, tillagt 0,55 prosentpoeng ekstra i avvik for 2021. Fra mai er økningen på 3,53 prosent.

En pensjon på 20.000 kroner i måneden, før skatt, i april 2022, øker dermed med 706 kroner til 20.706 kroner i måneden med virkning fra 1. mai 2022.

## Nye satser for minstepensjon

Satsene for minste pensjonsnivå (minstepensjon) og garantipensjon for alderspensjonister øker med 3,53 prosent, fra 1. mai. Minste årlige sats for uføretrygdede øker med 4,77 prosent fra 1. mai.

*   **Lav sats,** som gjelder minstepensjonister med ektefelle som mottar pensjon, øker fra 167.125 kroner til 173.025 kroner. 
*   **Ordinær sats,** som gjelder når ektefelle mottar uføretrygd eller har inntekt over 2 G, øker fra 193.429 kroner til 200.257 kroner
*   **Høy sats,** som gjelder når ektefellen har inntekt under 2 G, øker fra 203.545 kroner til 210.730 kroner
*   **Sats for enslige minstepensjonister,** øker fra 224.878 kroner til 232.816 kroner 
*   **Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år**, øker fra 316.825 kroner til 328.009 kroner.

## Uføretrygdede

*   Hvis du bor sammen med ektefelle eller samboer, øker minstesatsen fra 242.590 kroner til 254.168 kroner (2,28 G)
*   Er du enslig, øker den årlige ytelsen fra 263.870 kroner til 276.463 kroner (2,48 G).
*   Er du definert som «ung ufør» øker satsen fra 283.021 kroner (2,66 G) om du bor sammen med ektefelle eller samboer til 296.529 kroner, og øker fra 309.621 kroner til 324.398 kroner (2,91 G) om du er enslig.

bilde01 2022-05-18

bilde03 2022-05-18

bilde05 2022-05-18

bilde02 2022-05-18 – Kopi

Pensjonistene sakker akterut

Pensjonistforbundet, Trygg Trafikk, Blindeforbundet, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Norges Handikapforbund og Personskadeforbundet har levert en felles uttalelse til høring om forslag til nye regler for små elektriske kjøretøy - eller «liten motorvogn», som de fra våren 2022 er klassifisert som. 

Alle disse seks organisasjonene har lenge etterlyst strengere regulering av slike kjøretøy.

## Skader og utrygghet

De kommersielle elsparkesyklenes massive inntog i norske byer fra 2019 har ført til konflikt, utrygghet og uakseptable skadetall.

Med bakgrunn i skadetall og konfliktnivå, har regjeringen besluttet å stramme inn reglene for bruk av elsparkesykler ytterligere. I tillegg har Samferdselsdepartementet bedt Statens vegvesen [gjennomføre høring av følgende forslag](https://www.vegvesen.no/fag/publikasjoner/hoeringer/forslag-til-endring-i-regelverket-for-sma-elektriske-kjoretoy/):

*   Forslag om forbud mot bruk på fortau, men ikke på gang- og sykkelveier, og en mulig høyere aldersgrense som en følge av dette. 
*   Forslag om at kjøretøyene skal omfattes av bilansvarsloven.
*   Formildende regler for tap av førerrett ved ruspåvirket kjøring, tilsvarende de vi har for moped. For øvrig legges gjeldende regler for sanksjonering av ruspåvirket kjøring til grunn.
*   Det foreslås også endringer i skiltforskriften som en naturlig følge av omklassifiseringen, samt forslag til nytt vegoppmerkingssymbol for liten elektrisk motorvogn.

## Samstemte anbefalinger

De seks organisasjonene nevnt innledningsvis mener at loven som gir kommunene hjemmel til å regulere bruk og utleie av små elektriske kjøretøy er en god start, men imøteser også innføring av 0,2 promillegrense, (minst) 12 års aldersgrense og hjelmpåbud for barn under 15 år.

Til forslagene som nå er på høring, er organisasjonene samstemte om følgende anbefalinger:

  

**Forbud mot bruk på fortau:**

Fortau er etablert og ment for gående. Gående er en sårbar trafikantgruppe som består av mange barn, eldre, svaksynte, blinde og mennesker med ulike funksjonsnedsettelser.

Gående må sikres bedre vern gjennom et forbud mot bruk av liten motorvogn på fortau. 

  

**16 års aldersgrense:**

Aldersgrensen bør økes fra 12 år til 16 år. Unge mellom 12 år og 16 år ferdes mye i trafikken på egen hånd. De er opptatt av å speile seg mot jevnaldrende og har stor tro på egne ferdigheter og usårbarhet. Mange har mangelfull risikoforståelse og liker å teste grenser.

Elsparkesykkelen er et høyrisikokjøretøy, der risikoen for å bli skadet er 5–7 ganger høyere enn på vanlig sykkel (Transportøkonomisk institutt, aug. 2021). 

  

**Hjelmpåbud for alle:**

Hjelmpåbudet for barn under 15 år bør utvides til å gjelde for alle brukere av små elektriske kjøretøy. Hodeskader er den vanligste skaden blant brukere av elsparkesykler (34 prosent). Forskning viser at sykkelhjelm forebygger alvorlige hodeskader med 60 prosent. 

  

**Omfattes av bilansvarsloven:**

Det er svært viktig at små elektriske kjøretøy blir omfattet av bilansvarsloven, slik at vi unngår at brukere og påkjørte kommer opp i vanskelige økonomiske situasjoner etter en ulykke.

TT_Felles uttalelse til høring.pdf

Vedlegg

Gående må sikres bedre vern

Langesund Pensjonistforening

Pensjonistforbundet Telemark

Fremtidsfullmakt et privatrettslig alternativ til vanlig vergemål. [Vergemålsloven](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2010-03-26-9#KAPITTEL_10) definerer fremtidsfullmakt slik:

\_«\_En fremtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten.»Lager du en fremtidsfullmakt nå, vil du selv bestemme hvem som skal ivareta din økonomi og personlige interesser om du havner i en situasjon hvor du selv ikke kan klare dette. Du vil også kunne legge føringer og sette begrensninger for hvordan denne personen – fullmektigen – skal forvalte dine interesser og verdier.

Fagsjef Lene Lund fra Statsforvalteren Vestfold og Telemark, vil orientere om fremtidsfullmakter- hvorfor, hvordan og gi praktiske eksempler.

Det blir også orienteringer fra Eldrerådet og Pensjonistforbundet.

Kaffe og kake og sosialt samvær

Medlemsmøte 2.11.21 kl 18.00 på LIF Klubbhus

Stortinget har vedtatt å fjerne kravet om obligatorisk helseattest for bilførere over 80 år, men regjeringen har ennå ikke fulgt opp vedtaket.

**Derfor gjelder fortsatt kravet om helseattest for eldre.**

Regjeringen hadde frist til 1. august med å følge opp Stortingets vedtak. Men i en pressemelding skriver regjeringen at den vil vente til etter 1. oktober med å ta stilling til hvordan vedtaket skal følges opp.

Det betyr at det inntil videre fortsatt er krav om helseattest for bilførere over 80 år.

## – Uforsvarlig

Samferdselsminister Knut Arild Hareide mener det er uforsvarlig å fjerne kravet allerede 1. august. Han vil vente på en utredning fra Statens vegvesen og Helsedirektoratet. Den kommer 1. oktober og viser hvordan fagetatene mener Stortingets vedtak bør følges opp.

– Tryggheten til alle som ferdes i trafikken må ivaretas. En obligatorisk helseattest for eldre bilførere er et viktig virkemiddel for å sikre at de med førerrett oppfyller helsekravene, og dermed er trygge sjåfører. Å fjerne kravet til helseattest er en stor endring, og vi trenger mer tid til å gjennomføre dette på en forsvarlig måte, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

**Vedtaket har også fått sterk kritikk av flere organisasjoner.**

I et brev til Stortinget i juni i år, skrev Legeforeningen, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Trygg Trafikk og Optikerforeningen at det er _«både uansvarlig og uforsvarlig å oppheve kravet om helseattest for eldre bilførere før konsekvensene av vedtaket er tilstrekkelig utredet og en alternativ ordning, som fanger opp både eldre og yngre trafikkfarlige bilførere, er på plass»._ 

## Utfordringer

Det er en rekke utfordringer knyttet til Stortingets vedtak, blant annet om eldre over 80 år som har utløpte førerkort skal få automatisk rett til å kjøre igjen, og at 37 prosent av sjåførene over 80 år i dag har førerkort med forkortet gyldighet, det vil si har behov for hyppig medisinsk oppfølging.

Det er behov for å få avklart hvordan eldre sjåfører som ikke lenger har tilstrekkelig helse til å kjøre bil, skal fanges opp og om nødvendig fratas denne retten.

Ved bortfall av helseattest, vil legenes oppfølging av pasienter, meldeplikt og formelle vedtak om tilbakekall av førerrett bli viktigere enn før. Pårørendes rolle vil også bli viktigere. Regjeringen vil også vurdere både egenerklæring om helse og utvidet bruk av praktisk kjørevurdering for å kompensere for bortfallet av helseattesten.

[Les regjeringens pressemelding her.](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/krav-til-helseattest-for-eldre-bilforere-ogsa-etter-1.-august/id2866473/)

Fortsatt krav om helseattest for bilførere over 80 år

«Har du vondt i magen, trer egenandelsordningen i kraft. Men må du rotfylle ei tann, får du vær så god betale hele regninga sjøl!»

Tenner og tannhelse ble et sentralt tema da ordstyrer Jan Tyriberget slapp debattantene løs på Høyvang. Gen.sekr. Harald Olimb Norman pekte på det som forbundet mener er en åpenbar urettferdighet når reparasjon av tenner må bekostes fullt ut av den enkelte mens det forlengst er innført en øvre grense for hvor mye behandling av kroppen forøvrig skal koste vedkommende. Det er beregnet at hvis personskatten økes med beskjedne 0,35 prosent, vil egenandelsordning for tannrøkt være finansiert. - Jeg tror de fleste av oss gladelig tar den lille ekstrakostnaden når vi vet at tannlegeregninga dermed blir kraftig redusert, sa Norman. De fleste partiene sa at de støttet kravet om å innføre egenandelsordning også for tannrøkt, noen av dem lovet konkret å ta saken opp i Stortinget.

Olimb Norman fikk også støtte av flere partier i kravet om at Pensjonistforbundet må få tilbake forhandlingsretten i trygdeoppgjørene. - Resultatene av vårens vedtak i Stortinget var et skritt i riktig retning, nå må neste oppgave være at dere gir oss den selvsagte retten til å være med å påvirke vår egen økonomiske utvikling gjennom å gi oss forhandlingsrett, sa han.

Andre temaer på partidebatten i Vang var ordninger som fører til tapte pensjonspenger hvis en velger å jobbe ut over pensjonsalderen, mangel på samordning av takstsonene i kollektivtrafikken på Hedemarken, at kommunene i liten grad involverer eldrerådene i saker som angår de eldre, og frykten for at utstrakt digitalisering i samfunnet skal isolere eldre som enten ikke har nettdekning der de bor eller som mangler datakompetanse til å nyttiggjøre seg tjenestene.

Ikke uventet avdekket debatten motsetningene mellom høyresiden og de rødgrønne i synet på organisering av helsetjenestene. Helseforetaksmodellen ble sterkt kritisert av venstresiden, mens Høyres representant forsvarte det nåværende systemet.

Disse deltok fra partiene: Svein Birger Ørsnes (R), Stig Vaagan (V), Per Gunnar Stensvaag (Sp), Nils Kristen Sandtrøen (A), Karin Andersen (SV), Charlotte Veland Hoven (KrF), Tor Andre Johnsen (FrP), Jon Lurås (MDG) og Tirill Langleite (H).

Tannhelse og forhandlingsrett i fokus på debattmøte i Vang

Pensjonistforbundet jobber aktivt for å fremme aktivitet og samfunnsdeltakelse blant eldre, og samarbeider med lokale og nasjonale myndigheter for å få til gode, aldersvennlige lokalsamfunn og byer.

En viktig pilar i aldersvennlige samfunn er nettopp at alle skal kunne delta aktivt i samfunnet på tvers av alder, og det betyr også at eldre skal kunne bruke byer og infrastruktur på lik linje med andre. Velfungerende fortau og gangveier er i dag essensielle for at eldre kan komme seg ut i sitt nærmiljø, være i aktivitet og delta i lokalmiljøet rundt seg.

  

## Maksfart

I en høringsuttalelse om forslag til endringer i reglene for små elektriske kjøretøy, ba Pensjonistforbundet om at kjøring på fortau skulle forbys, og dersom kjøring på fortau tillates, må fartsgrense på maksfart 6 km/t ved passering av fotgjengere presiseres, informeres om og håndheves.

**Dette er Pensjonistforbundets hovedstandpunkt:**

*   Regulering av bruk og parkering av små elektriske kjøretøy er strengt nødvendig
*   Kjøring på fortau bør forbys
*   Dersom kjøring på fortau tillates, må fartsgrense på maksfart 6 km/t ved passering av fotgjengere presiseres, informeres om og håndheves.
*   Bruk av hjelm bør påbys, også på vanlig sykkel og uavhengig av alder.
*   Promillegrense ved bruk av små elektriske kjøretøy er opplagt.
*   God informasjon må rulles ut parallelt med regelendringer.
*   Håndheving av regelverk må prioriteres, og mulighet for ileggelse av gebyr støttes.
*   Den kommunale selvråderetten må ikke begrenses av trafikkreglene når det kommer til regulering av utleie.
*   Aldersgrense kan være nødvendig, det bør legges til grunn at den som fører kjøretøyet er i stand til å bruke det på en god måte.

  

## Vern fortauene

\- Det vi har vært mest kritisk til, er bruk av fortau. Vi ba om å verne fortauene for fotgjengere, men siden de små elektriske kjøretøyene faller inn under definisjonen som sykkel, så kan de brukes som sykler og parkeres som sykler. Altså, de kan kjøres og parkeres på fortau. Det liker vi dårlig, opplyser Margrethe Gaassand, Pensjonistforbundets rådgiver for bolig og tilgjengelighet.

Aker Brygge i Oslo, en fredag ettermiddag i juli 2021. (Foto: Margrethe Gaassand)

Elsparkesykler Aker Brygge

Sensio, på vegne av Blindeforbundet, gjorde i fjor en undersøkelse som viste at svært mange eldre i hovedstaden vegrer seg for å gå ut etter inntoget av el-sparkesykler på Oslos fortau. De er redde for å bli skadet eller å komme i ubalanse, noe de også har god grunn til å være redd for.

\- Sånn kan vi ikke ha det. Det er ikke en del av det aldersvennlige samfunnet som vi trodde vi var på vei inn i, sier Gaassand.

  

## Reguleringsprosesser

Reglene sier at fotgjengere har forrang på fortau, så skal du passere en fotgjenger når du selv sykler, må du avpasse farten til gangfart (6 km/t). Det virker som det er få som har fått med seg dette, og mange kjører også mye fortere enn det de selv tror at de gjør.

Det eneste Pensjonistforbundet ble hørt på, var det som angår muligheten til ilegge gebyrer ved feilparkering, og det som angår selvråderetten som kommunene må ha for å regulere utleie.

Etter innføringen av denne regelen nasjonalt, er det flere kommuner som har startet reguleringsprosesser, og Oslo kommune er i gang med dette i en høringsprosess hvor det har kommet inn mange tusen høringssvar.

\- Vi vet ikke hvordan dette kommer til å ende, men det vil bli færre sykler i gatene og de skal begrenses til ulike soner i byen.

  

## Befolkningsgruppe i vekst

Risikoen for å bli drept eller hardt skadd for bilførere over 75 år er seks ganger høyere enn for bilførere mellom 25 og 64 år. Tilsvarende risiko for fotgjengere over 75 år er seks-syv ganger høyere enn for øvrige aldersgrupper.

De eldre er dessuten en befolkningsgruppe i sterk vekst, som trolig vil ha andre behov og forventninger i framtiden enn dagens eldre.

Kjøring på fortau bør forbys

Koronasertifikatet skal vise om du har en nylig negativ test, er vaksinert eller om du er immun etter å ha hatt koronasykdom. Sertifikatet vil blant annet brukes til grensepassering.  

Koronasertifikatet er tilgjengelig for alle som kan logge seg inn på Helsenorge med for eksempel BankID.

[Klikk her for å komme til Helsenorges nedlastingsside](https://www.helsenorge.no/koronasertifikat/).

## Fullmakt for pårørende

Folkehelseinstituttet (FHI) tilbyr personer som selv ikke benytter digitale løsninger, å gi fullmakt til pårørende.

Fullmaktsløsningen på Helsenorge.no gjør det mulig for andre å skrive ut koronasertifikat, men ved å benytte denne løsningen vil den som får fullmakt også få tilgang til informasjon om for eksempel resepter til personen som gir fullmakt.

[Skjemaet for å søke om fullmakt finner du ved å klikke her](https://www.helsenorge.no/globalassets/skjema/fullmakt/hn-skjema-fullmakt.pdf). (PDF)

Det finnes også et skjema for å trekke tilbake fullmakt. [Det finner du her.](https://www.helsenorge.no/globalassets/skjema/fullmakt/hn-skjema-trekke-tilbake-fullmakt.pdf)

Du kan også laste ned begge skjemaene fra denne siden:

[Slik representerer du andre på helsenorge.no - helsenorge.no](https://www.helsenorge.no/fullmakt/om/slik-representerer-du-andre-paa-helsenorge-no/#du-kan-gi-fullmakt-uten-a-logge-deg-inn-pa-helsenorgeno)

Fullmaktsløsningen kan brukes både digitalt og med et papirskjema som sendes per post.

## Løsning for ikke-digitale brukere

Helsedirektoratet og FHI har estimert at i overkant av 100.000 innbyggere i Norge har begrensede digitale ferdigheter og ikke kan benytte seg av www.helsenorge.no og det digitale koronasertifikatet.

For å ivareta disse innbyggerne har FHI utviklet en web-applikasjon som gjør det mulig for saksbehandlere ved Helfo å bistå ikke-digitale brukere som tar kontakt via telefon til informasjonstelefonen for korona.

Fremgangsmåte for bistand til ikke-digitale innbyggere som gjelder fra torsdag:

1.  Ha klart fødselsnummer eller d-nummer
2.  Ring informasjonstelefonen for korona:

*   Åpningstid kl. 08.00 – 15.30, mandag til fredag.
*   Fra Norge: 815 55 015
*   Fra utlandet: +47 21 89 80 42

Saksbehandler vil be deg om ditt fødsels- eller d-nummer, og be deg opplyse om navnet ditt og din folkeregistrerte adresse. Hvis navnet og adressen du opplyser om ikke stemmer med det som vises som folkeregistrert adresse i vårt system, kan de dessverre ikke sende koronasertifikatet. Du må da kontakte folkeregisteret for å avklare hva som er registrert på deg.

Hvis du har gyldig koronasertifikat, vil de sende deg dette per post.

Vært oppmerksom på at det kan ta en uke før du mottar sertifikatene, du kan derfor ikke få tilsendt koronasertifikat basert på negativ koronatest ettersom gyldigheten testresultatet kun er gyldig i 24 timer.

Du selv må være oppmerksom på gyldighetsdatoen som er 90 dager fra utskriftsdatoen.

## 90 dagers gyldighet

Gyldigheten av selve sertifikatet vil maksimalt være 90 dager fra dagen man laster ned eller skriver ut. Det betyr ikke at du som har beskyttet eller fullvaksinert status kun er beskyttet i 90 dager.

**Grunnen til at koronasertifikatet kun er gyldig 90 dager frem i tid er for å unngå misbruk, og sørge for at sertifikatene stemmer overens med kunnskapen vi til enhver tid har om viruset, immunitet og vaksiner.**

Løsning for ikke-digitale brukere er klar

## _Uttalelse fra Pensjonistforbundets landsstyre, vedtatt 24. februar:_

Prisen på elektrisitet har endret seg fra et par øre til flere kroner på spotmarkedet siden sommeren 2020. Prisene varierer på basis av årstider, nedbørsmengde, overføringskapasitet og eksport/import. Prisen vi betaler som forbrukere varierer i tillegg ut fra hvor vi bor og kontrakten vi har inngått med strømleverandør. Strømprisen utgjør en betydelig andel av budsjettet for de fleste av oss, og dagens strømpris er en alvorlig belastning for mange med lav inntekt.

Da strømmarkedet ble liberalisert, var ett av argumentene at det skulle gi oss alle rimeligere strøm som følge av konkurranse mellom produsenter og omsetningsselskap.

Tretti år etter markedsreformen vet de færreste av oss hva vi betaler for strømmen, dette ifølge Forbrukerrådet.

Vi kjenner heller ikke til hvordan strømavtalen vi har inngått faller ut i forhold til andre leverandører. Og det er knapt noen trøst at vi i framtida også skal måtte foreta kvalifiserte valg som påvirker nettleia, den andre delen av strømregninga vår.

Et grønnere samfunn krever elektrifisering og smartere bruk av elektrisitet. Men dette må ikke gå på bekostning av kravet om at hele befolkningen skal ha tilgang på rimelig og tilstrekkelig elektrisitet til lys og varme. Og det er viktig at dette ikke blir så krevende at de fleste av oss gir opp å orientere oss som forbrukere.

I et land med kalde og mørke vintre er rimelige og forutsigbare strømpriser for vanlige forbrukere viktig. Dagens prisnivå forsterker de sosiale forskjellene, og skaper usikkerhet for de med lav inntekt, og liten økonomisk fleksibilitet, som lavlønte og pensjonister. Det er en politisk oppgave å sikre at prisen vi betaler for strømmen er bærekraftig sosialt, at det settes en øvre grense for hvor mye vi skal betale samlet for strømmen til vanlig forbruk. Dette kan gjøres ved å justere avgiftsnivået, stille krav til kontrakts- og tariffutforming og regulere magasinfylling og kraftutveksling.

Umiddelbart er det viktig at de som sliter med å betale strømregningene får nødvendig økonomisk hjelp slik at strømmen ikke blir kuttet av nettselskapet.

**Pensjonistforbundet ber om at det settes i gang et hurtigarbeidende utredningsarbeid med mandat å sikre stabile og akseptable priser på strøm for vanlige forbrukere, og at kontrakter med leverandører blir transparente og sammenlignbare.**

Pensjonistforbundet krever forutsigbare og forståelige strømpriser

Nedstengning av samfunnet har også vært mer omfattende og inngripende i denne regionen, enn i store deler av landet ellers. En nedstengning som også rammer mange av oss eldre.

  

Det har den siste tiden kommet signaler om at smittestrategien kan justeres, på bakgrunn i geografiske forskjeller i smittetrykket.

  

For å begrense smitteveksten i landet, er vi av den formening at vaksinestrategien bør ta hensyn til at eldre i områder med høy befolkningstetthet og mobilitet er særlig sårbare ved økning i smitten.

Vi er gjort kjent med at rundt to av tre smittede og døde med kjent bosted i Norge, kommer fra vår region.

  

Pensjonistforbundet Østfold er helt enige i prioriteringen som er gjort mellom aldersgrupper, men oppfordrer til at vaksinering i områder med høy smitte og dødelighet prioriteres.

Da vi har erfaringer om at mange eldre ikke er tilgjengelig på SMS eller e-post, ber vi også om at det tas inn i strategien at kommunene må forplikte seg til å kontakte eldre som ikke nås digitalt, med telefon eller på andre måter.

  

**Pensjonistforbundet Østfold** 

## **Bjørn Eriksen**

_Fylkesleder_

Juster vaksinestrategien

_Opprinnelig publisert 04. juni 2020 – av Anders Rasch_

  

Mona Rhein fra Risør er en av Pensjonistforbundets mange kursholdere i det landsomfattende prosjektet «Utprøving av digitale verktøy mot ensomhet».

Korona-situasjonen de siste månedene har vist hvor utrolig viktig det er at eldre har digital kompetanse.

## Et eksempel til etterfølgelse

Det er veldig trist at så mye planlagt digital opplæring har blitt avlyst, og dette har selvsagt utfordret oss i prosjektet til å tenke ut nye løsninger.

\- Vi lærer av dagligvareforretningene og har rett og slett satt opp en enkel smittevernskjerm, sier Rhein.

\- Smittevernskjermen fungerer flott, og jeg har nå hatt veiledning i to hele dager. Og vi skal rekke mer før ferien setter inn!

Så nå utfordrer vi videre tillitsvalgte, medlemmer, kursholdere og andre til å etterfølge Mona sitt eksempel.

**Spørsmål?**

**Kontakt prosjektleder unn.johansen@pensjonistforbundet.no - 986 17 209**

Så enkelt kan det gjøres

_Opprinnelig publisert 25. oktober 2019 – av Anders Rasch_

  

Under den åpne høringen i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité torsdag 24. oktober, var det Pensjonistforbundets generalsekretær Harald O. Norman som representerte den nystiftede Bostøttealliansen.

\- Jeg har glede av å få være talsperson for Bostøttealliansen inntil videre. Vi er egentlig her for å presentere oss, fordi i fjor på denne tida var vi veldig mange organisasjoner her på høring og det endte, etter et hint fra komiteens leder, opp i en bostøtteallianse.

Slik innledet Norman taletiden foran stortingskomiteen.

Det var tirsdag 5. mars at [Pensjonistforbundet inviterte til oppstartsmøte for en nasjonal bostøtteallianse](https://www.pensjonistforbundet.no/nyhet/3981-allierte-for-bostoslashtten). 22 organisasjoner samlet seg for å snakke om en felles bekymring; at stadig flere faller ut av bostøtteordningen.

\- Nå er vi 23 organisasjoner under paraplyen Bostøttealliansen. Vårt mål er å få kommunisert ut bostøttereglene på en god måte, til alle som har mulighet til å motta støtte. Det andre er å få listet opp nå-situasjonen for bostøtte. Og til sist ønsker vi å komme med forslag til endringer for å optimalisere bostøtten slik at den treffer riktig og er så stor at den favner godt over det som er hensikten, sa Norman videre. 

## Reduksjon i bevilgningene

\- Regjeringen har erklært at de vil styrke bostøtten for barnefamilier. Det er fantastisk flott og det støtter vi hundre prosent, men samtidig bemerker vi at bostøttebevilgningene totalt sett reduseres og at det får konsekvenser for bostøttemottakere. 

\- Hvis vi ser på utviklingen av bostøtten, så blir forskjellen på taket for støtten og de reelle boutgiftene bare større og større. Når det innføres gjengs leie, blir gapet så stort at det du sitter igjen med og skal leve for etter å ha betalt husleia di, det er så lite at du vet ikke hvordan du skal få snudd kronene. 

## Ber om evaluering

\- Vi ber komiteen for det første om at det iverksettes en evaluering av hele bostøtteordningen og at dere tar med Bostøttealliansen på det arbeidet. Punkt to at inntektsgrensen og utgiftstakene i bostøtteordningen må justeres slik at de står bedre i forhold til utviklingen i de relle endringene i bostøttene og inntektene. Det må være et samsvar mellom de to tingene. 

\- Informasjonsarbeidet rundt bostøtten må styrkes. Vi har kartlagt at hele bostøtteordningen er underkommunisert. Alle parter rundt bordet her må jobbe for å forbedre den kommunikasjonen. Bostøtten må kommuniseres som et boligvirkemiddel og ikke som sosialhjelp.

Etter høringen tok komitéleder Karin Andersen (SV) seg tid til en prat med representanter fra alliansen.

Historisk dag for Bostøttealliansen

_Opprinnelig publisert 05. september 2019 – av Trond Nedrebø_

  

Når ildsjeler deler kunnskap, skapes nettverk. Tone Bye i Pensjonistforbundet har gjennom noen år reist rundt i Norges land og holdt foredrag om velferdsteknologi og morgendagens aktivitetssenter. Hun har også stått i spissen for å lære opp nærmere 200 velferdsteknologi-ambassadører. På sin vei har hun blant annet møtt Ellen Myrland hos teknologiprodusenten RoomMate AS og Ann-Kristin Johansen hos Dynamisk Helse. Dette har ført til et fruktbart samarbeid, hvor kompetanse om velferdsteknologi settes i fokus hos så vel bestillere (kommunene) som brukere (tjenestemottakerne av helse- og omsorgstjenester).

## Utviklet app

Dynamisk Helse ble opprettet 2010, men selskapets historie går lengre tilbake i tid. Den begynte da Ann-Kristin Johansen, som ufaglært helsearbeider i en alder av 18 år fikk et sjokkartet møte med eldreomsorgen. Etter kun fire timers opplæring på en sykehjemsavdeling sto hun med aleneansvar for flere svært syke pasienter. En situasjon mange med henne har stått i, og står i fremdeles. Nå er hun sykepleieren som har utviklet den mobile læringsløsningen, SkillAid, slik at dagens ufaglærte ikke skal bli like redd som hun ble. SkillAid er spesielt utviklet for å møte helse- og omsorgssektorens komplekse behov for opplæring.

## Ufaglærte – en ressurs

\- Har du har lyst til å lære, har du også lyst til å være. Dagens, og fremtidens mangel på kvalifisert helsepersonell, fremtvinger at vi tenker nytt om måten vi organiserer tjenesten og personalgruppen på. Alle ledd i helsehierarkiet må med, også de ufaglærte og de pårørende.

SkillAid har som formål å dele kunnskap, samt sikre at informasjon er gitt og tatt. Ved å gi grunnleggende helsekunnskap, skapes trygghet som fundament for gode omsorgsopplevelser, og motivasjon for videre utdanningsløp, forteller Ann-Kristin Johansen.

Å utruste alle som arbeider innenfor helse og omsorg med tilstrekkelig kunnskap, gjør dem trygge i jobben. Ikke nødvendigvis ved et langt opphold på skolebenken, men gjennom opplæring som skjer «på stedet» og er tilpasset den enkeltes kunnskapsbehov.

## Digitalt tilsyn

Ellen Myrland er sykepleieren og fagrådgiveren som ivrer for å få enda flere kommuner til å ta i bruk RoomMate. Hun har mang en gang frustrert seg over ringesnorer som ikke er tilgjengelige eller trygghetsalarmer som pasientene ikke er i stand til å trykke på. Hun kan vise til en rekke historier med økt trygghet og livskvalitet blant brukere som har RoomMate. De får ikke forstyrret nattesøvnen av unødvendige tilsyn. De er trygge på at de får hjelp når de skal, og fallskader forebygges.

\- RoomMate er en liten fastmontert enhet som helsearbeiderne benytter til å foreta visuelt, digitalt tilsyn, anonymt og helt uten forstyrrelser. Det unike er at beboere som har enheten inne på rommet, ikke har kroppsnært utstyr på seg. Enheten er individuelt programmert etter hvilke behov den enkelte beboer har. Den ivaretar grunnleggende rettigheter for sikkerhet og trygghet. Ved behov kan beboeren aktivere alarmen ved å bruke stemmen, forteller Myrland.

## Riktig hjelp til riktig tid

\- Det et stort behov for kunnskap og opplæring på området velferdsteknologi. Kommunen har i økende grad tatt i bruk teknologi som støtteverktøy i helse- og omsorgstjenesten. På denne måten legges det til rette for at alle kan bo i eget hjem så lenge de klarer og ønsker. I tillegg er det viktig å frigjøre menneskelige ressurser, slik at vi fortsatt har mange varme hender innenfor eldreomsorgen. Velferdsteknologi verken kan eller skal erstatte menneskelig nærhet og tilstedeværelse, men bidra til at den enkelte bruker føler seg trygg og får riktig hjelp til riktig tid, forteller Tone Bye, Ellen Myrland og Ann-Kristin Johansen.

## Må stille krav

De understreker at innkjøperne i kommune-Norge må stille tydelige krav til leverandørene om også å levere innovative løsninger for dette. Opplæringen må sidestilles med implementering av teknologi. Den må være kontinuerlig og så enkel at den kan brukes som huskelapp!

\- Grundig opplæring i bruk av velferdsteknologi er like viktig som selve utstyret. Uten grundig opplæring vil oppgavene løses med klasseromsundervisning, e-læring og lange bruksanvisninger. Det har ikke samfunnet råd til, sier Tone Bye.

Viktig med god opplæring

_Opprinnelig publisert 26. august 2020 – av Trond H. Nedrebø_

  

Har du tanker for hva som skal skje i livet ditt hvis du ikke lenger er i stand til å ta egne beslutninger? En fremtidsfullmakt kan bli din forsikring. 

  

Solveig Brorson Olsen i Kolbotn Advokatfellesskap SA har mange års erfaring med konkrete fremtidsfullmakter og har holdt en rekke foredrag i flere lokallag i Pensjonistforbundet. Som medlem i Pensjonistforbundet får du også rabatt på tjenester hos Kolbotn Advokatfellesskap AS.

  

– Når vi informerer om fremtidsfullmakter, starter en bevisstgjøring. Alle er opptatt av at egne ønsker for fremtiden blir slik de har tenkt det i dag, sier Solveig Brorson Olsen.

  

Her er svar på spørsmål som går igjen når de informerer:

  

## 1\. Hva er en fremtidsfullmakt?

På et tidspunkt i livet har mange skaffet seg penger på konto eller fond, bolig, bil som eies eller leies eller andre verdier som trenger din «signatur» for å kunne brukes eller selges. Dersom du oppretter en fremtidsfullmakt mens du ennå er helt klar, har du forsikret deg om at dine interesser blir ivaretatt den dagen du eventuelt ikke klarer dette selv.

  

## 2\. Må du ha legeerklæring?

Vanligvis ikke. Det er ikke normalt med en bevitnelse av at du «er ved dine fulle fem» ved opprettelse av fullmakten. Du må derimot stille med vitner. 

  

## 3\. Hva er vitnenes ansvar?

Vitnene skal se at du signerer fremtidsfullmakten og gå god for at du «er ved dine fulle fem» og forstår konsekvensen og innholdet i fremtidsfullmakten. De skal være garantien for at dokumentet ikke opprettes ved tvang av noe slag. 

  

## 4\. Hvem kan bli fullmektig?

Ektefeller og samboere kan være hverandres fullmektiger, alternativt barn eller barnebarn. 

Aleneboende kan ha nære venner eller familie som fullmektig. Alle som ønskes som fullmektig, må være over 18 år og selv «være ved sine fulle fem» når fremtidsfullmakten skal settes i kraft (stadfestes) av fylkesmannen.

  

## 5\. Kan man bruke fremtidsfullmakter fra internett?

Disse er et greit utgangspunkt for å tenke gjennom hva du har behov for å regulere i din fremtidsfullmakt. De fleste har et oppsett som ivaretar vergemålslovens formelle krav for at fremtidsfullmakten skal være gyldig opprettet og gi grunnleggende fullmakter som dekkes ved vanlig vergemål. Noen «standardfullmakter» anbefaler også noen oppgaver som er mer omfattende enn det en vanlig verge kan gjøre

  

## 6\. Hva skjer hvis fremtidsfullmakten påstås å være ugyldig?

– Hvis vitnene tok feil og fullmakten har bestemmelser i strid med interessene til noen som ikke er fullmektiger, kan det reises klagesak hos fylkesmannen. Hvis konklusjonen er at fremtidsfullmakten er ugyldig, oppnevnes det normalt ordinært vergemål etter vergemålslovens regler.

  

## 7\. Hva er typisk innhold i en fremtidsfullmakt?

Navnet på fullmektigen og hvem som skal være fullmektig for deg, alle med fødselsnummer. Informasjon om hva som skal til for at fullmakten skal tre i kraft – lovens formelle krav, hvilke oppgaver fullmektigen skal ha ansvar for, personlige forhold, økonomiske forhold knyttet til det du eier, økonomiske forhold knyttet til skattemelding, betaling av utgifter, kjøp av tjenester og daglige utgifter. 

  

Dessuten må det til en generell disposisjonsfullmakt til banken slik at fullmektigen kan betale dine utgifter via nettbank og forvalte finansielle instrumenter som står i ditt navn.

  

## 8\. Når starter jobben som fullmektig?

Ditt egentlige arbeid som fullmektig starter når fylkesmannen konkluderer med at vilkårene er oppfylt for å sette fullmakten i kraft.

  

Det er ikke regulert hva som skjer fra og med signering av en fremtidsfullmakt og frem til den eventuelt kreves satt i kraft av fylkesmannen i ditt fylke. Fullmektigen har et «ansvar» for å følge med på hvordan du har det, for eventuelt å fange opp adferd som viser at det er på tide å få en legesjekk.

Åtte ting du må vite om fremtidsfullmakt

_Opprinnelig publisert 28. oktober 2019 – av Fredd G. Rundevold_

  

De siste dagene har vi sett en ny og avansert form for svindel overfor kvinnelige bankkunder med gamle, norske tradisjonsnavn som Olga, Anne, Sigrid og Gerd. Olga fra Sandefjord og Olga fra Stavanger er to av mange eldre som er rammet av det banker og politi kaller «Olga-svindelen».

Disse svindlerne er spesielt opptatt av å få tak i BankIDen din eller andre personopplysninger som fødselsnummer og passord.

  

## Overbevisende og høflige

Svindlerne er høflige, snakker norsk og spør etter kontonummer for å utbetale lånet du er innvilget. Når du svarer at du ikke har søkt om noe lån, tilbyr svindlerne seg å hjelpe og har dermed opprettet en form for tillit. Så spør de om hvilken bank du har og later som om de setter telefonen over til bankens kundesenter og får deg til å oppgi koder ved at du bruker BankID-brikken din. 

Deretter oppretter svindlerne konti i flere andre norske banker i kundens navn og overfører mindre beløp som etter hvert forsvinner ut av landet...

  

## Råd for å sikre deg mot denne type telefonsvindel

1.  Husk at banken din ALDRI vil kontakte deg på telefon for å be deg oppgi sensitiv informasjon
2.  ALDRI oppgi innloggingsinformasjon (kode, fødselsnummer og passord) til BankID til NOEN 
3.  Dersom du ønsker å snakke med banken din, ring selv til et kjent nummer, ikke la andre sette deg over
4.  Vær på vakt dersom noen gir deg et tilbud på noe du ikke har bedt om
5.  Vurder å benytt en app på mobilen som blokkerer eller varsler om uønskede anrop
6.  Lær deg godt nettvett: Det betyr at dine holdninger og handlinger bidrar til at du kan være trygg på nettet 

  

## Har du mistanke om at du er blitt svindlet?

*   Ta kontakt med bank eller kredittkortselskap og få sperret bankkort og konto
*   Uansett type svindel, på nett eller ikke, skal det alltid meldes til politiet
*   Er du svindlet på nett så sjekk med ditt forsikringsselskap om dette er dekket i din forsikringsavtale
*   Snakk med andre: Når uhellet er ute kan en ofte føle seg dum, føle seg lurt, eller tenke "hvordan kunne jeg gå på dette som jeg egentlig visste om…", men alle kan gå på en utspekulert svindel og det er viktig å ikke stå alene i en vanskelig tid.

  

## Vil du lære mer om informasjonssikkerhet?

Pensjonistforbundet har knyttet til seg artikkelforfatteren, den erfarne foredragsholderen Fredd G. Rundevold på temaet informasjonssikkerhet.

Ta kontakt med din fylkesforeningen hos Pensjonistforbundet hvis du ønsker dette viktige 2-timers foredraget i ditt lokalmiljø.

Penjonistforbundet tilbyr kurs, foredrag og opplæring i bruk av nettbrett og smarttelefon, både på bokmål, nynorsk og nordsamisk. Ta kontakt med din fylkesforening eller lokallag for mer informasjon.

Les mer om godt nettvett på [Nettvett.no](https://nettvett.no/)

Seks gode råd mot telefonsvindel

_Opprinnelig publisert 21. april 2020 – av Bjørg Karin Bjåland Buttedahl_

  

Når mange eldre nå er isolert, både hjemme og på sykehjem, øker risikoen. Pensjonistforbundet ber helse- og omsorgsministeren iverksette nødvendige tiltak.

  

Vi vet at mange eldre opplever å bli utsatt for vold og overgrep fra nærstående personer eller personer de er avhengig av. Tall fra en nasjonal studie viser at blant eldre hjemmeboende personer etter fylte 65 år har rundt 5 % opplevd å være utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt det siste året, noe som utgjør over 40 000 eldre. Sannsynligvis er det reelle tallet høyere. Den som utøver volden er i de fleste tilfellene i relasjon til den utsatte. 

  

I en tid der alle kulturaktiviteter er avlyst og dagsentra og lokale møteplasser som kafeer og eldresentra ikke holder åpent, blir enda flere eldre isolert i sine hjem. Noen vil da bli isolert hjemme hos den/de som utøver vold mot dem. Når kommunene nedskalerer omsorgstilbud til for eksempel hjemmeboende personer med demens, øker belastningen på allerede utslitte pårørende. Når strikken strekkes for langt kan det føre til økte spenninger og konflikter som kan resultere i vold. Noen kaller koronapandemien for en trykk-koker for vold. 

Forskning viser at også beboere på sykehjem utsettes for vold, overgrep og forsømmelser både fra medbeboere, pårørende og ansatte. Vi vet at noen av de faktorene som sterkest knyttes til vold er utagering og aggresjon. I tillegg vet vi at det er større risiko for vold der det er lite innsyn og det anbefales derfor at sykehjemmene skal være mest mulig åpne mot omverdenen. Nå er sykehjemmene stengt av smittehensyn og beboerne får ikke besøk av sine pårørende.  

  

Alle kommuner må ta denne problematikken på alvor og sørge for at de har muligheter til å fange opp og hjelpe voldsutsatte eldre. Derfor må kommunene heller enn å bygge ned, øke innsatsen inn mot hjemmeboende eldre som står i fare for å bli utsatt for vold og overgrep.

Pensjonistforbundet har sendt brev om dette til helse- og omsorgsminister Bent Høie og ber han om å følge opp denne alvorlige situasjonen.

Økt risiko for vold og overgrep mot eldre under koronapandemien

_Opprinnelig publisert 03. april 2020 – av Sindre Farstad_

  

Aksjekursene på børsene verden over har falt betydelig den siste tiden, og ulike lands myndigheter senker rentene og innfører tiltak for å stimulere økonomien. Mye av pensjonssparingen er plassert i aksjer og rentepapirer, og blir på den måten også påvirket av situasjonen. Men de aller fleste pensjonsutbetalingene i Norge er heldigvis upåvirket av børsnedgangen. 

  

## Alderspensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon 

Pensjonen du mottar fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon er for deg som pensjonsmottaker ikke påvirket av nedgangen på børsen. Disse pengene utbetales av staten eller pensjonskassen, og den årlige utviklingen følger lønnvekst før man har startet pensjonsuttaket, og lønnsvekst som deretter fratrekkes 0,75 prosent for pensjon under utbetaling.  

  

## Tjenestepensjon fra privat sektor 

  

**Ytelsespensjon og fripoliser** 

Dersom du mottar pensjon fra en ytelsespensjonsordning eller en fripolise fra privat sektor, er også din pensjon garantert, slik at den ikke kan synke i verdi. Den årlige oppreguleringen er imidlertid avhengig av avkastning, og når renter og aksjemarkedene faller er det en fare for at den årlige oppreguleringen blir lav eller null. Mange av disse pensjonene har allerede en lav aksjeandel, og er dermed mindre utsatt for svingningene i aksjekursene. Det har vært en utfordring selv i gode tider å få tilstrekkelig avkastning til å oppregulere disse pensjonene, blant annet som følge av et lavt rentenivå. 

  

Dersom man har en "fripolise med investeringsvalg" har man ingen garanti om at pensjonen ikke kan synke i verdi.

  

Fripoliser med investeringsvalg vil i likhet med innskuddspensjon følge utviklingen i børs og rentemarkedet. Utviklingen vil avhenge av hvilken spareprofil/fond fripolisen er investert i. 

  

**Innskuddspensjon** 

Innskuddspensjon følger utviklingen i børs og rentemarkedet på en annen måte enn de garanterte pensjonene. Innskuddspensjon har som hovedregel ingen garanti om årlig utbetaling, og er dermed utsatt for svingninger i aksje- og rentemarkedene. De fleste pensjonsleverandører reduserer aksjeandelen automatisk for kundene etter hvert som de blir eldre, noe som reduserer risikoen for store svingninger når man er pensjonist og pensjonen utbetales. 

Det er viktig å minne om at store økonomiske tilbakeslag i aksjemarkedene historisk sett har blitt etterfulgt av børsoppgang. Det kan derfor være fornuftig å ikke redusere aksjeandelen på innskuddspensjonen nå når børsen allerede har falt mye, siden man da kan risikere å gå glipp av en eventuell børsoppgang som kan komme raskt. 

Siden innskuddspensjonen er langsiktig sparing og utbetales over en lang periode, er det ikke nødvendig å gjøre drastiske grep når aksjemarkedene faller. Man kan forholde seg rolig gjennom slike nedgangsperioder, og det er noe av grunnen til at aksjemarkedene gir høyere forventet avkastning på lang sikt enn å ha penger i banken; at man får ekstra betalt fordi man tar en slik risiko.  

  

## Hva skjer med pensjonen til ansatte i bedrifter som går konkurs 

## eller nedbemanner? 

  

**Privat tjenestepensjon** 

Den pensjonsopptjeningen som arbeidsgiver allerede har innbetalt til pensjonsleverandøren, vil være sikret og skal ikke bli berørt dersom bedriften går konkurs. Man vil da få utstedt et pensjonskapitalbevis dersom man har innskuddspensjon, eller en fripolise dersom man har ytelsespensjon, for den pensjonen som er opptjent frem til bedriften gikk konkurs. 

Dersom arbeidsgiver går konkurs, har man i henhold til lønnsgarantiloven også krav på å få dekket lønn som ikke er utbetalt og pensjon som er opptjent, men ikke innbetalt fra arbeidsgiver til pensjonsleverandøren. Garantien er begrenset oppad til 2 G, som er om lag 200 000 kroner. Man skal da søke om utbetaling av garantibeløp hos arbeidsgiver. Hvis kravet bestrides må arbeidstaker gå til sak mot arbeidsgiver. (kilde: [DNB](https://www.dnb.no/bedrift/kundeservice/sporsmal-og-svar/tjenestepensjon.html) og [Lønnsgarantiloven](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1973-12-14-61)).  

  

**AFP i privat sektor** 

Når det gjelder AFP fra privat sektor er det strenge vilkår man må oppfylle på å ha rett til AFP. For eksempel må man stå i stilling når man fyller 62 år. Dersom bedriften man jobber i går konkurs like før man fyller 62 år kan dette få konsekvenser, siden man da ikke lenger fyller vilkårene. Det finnes et unntak dersom man allerede har fylt 62 år, eller fyller 62 år i løpet av oppsigelsestiden. (kilde: [www.afp.no](http://pensjonistforbundet.no/nyhet/www.afp.no)).  

  

**Vi gir ikke privatøkonomiske råd** 

Vi vil understreke at Pensjonistforbundet ikke gir råd om hva folk bør gjøre med sparepengene eller pensjonssparingen sin. [Har du spørsmål kan du ringe vår økonomitelefon.](https://www.pensjonistforbundet.no/side/79-ring-okonomitelefonen)

Er pensjonene trygge når børsene faller?

_Opprinnelig publisert 19. mars 2020 – av Bjørg Karin Bjåland Buttedahl_

  

Over 6000 sykehusansatte er pr. nå satt i karantene, og det er stort behov for helsepersonell både ved sykehus og i kommuner. Det kan bli behov for å mobilisere pensjonert helsepersjonell og Stortinget har derfor besluttet en midlertidig lovendring slik at man ikke skal tape pensjon på å jobbe i en periode. 

  

Rergjeringen åpner også opp for at pensjonert personell i helsesektoren som har gått av med AFP kan komme tilbake på jobb, uten at dette skal føre til at deres pensjon avkortes.

  

Regelendringen ble fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet tirsdag 17. mars. Den trådte i kraft umiddelbart, og gjelder i denne omgang fram til 1. november. Tilsvarende regler i de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene ble vedtatt av Stortinget mandag 16. mars.

  

Helt konkret gjelder endringen forskriften som regulerer kombinasjon av AFP for medlemmer i Statens pensjonskasse og arbeidsinntekt. Denne vil også gjelde for alle ordninger innen offentlig sektor og for alle yrkesgrupper som gjeninntrer i stilling i det offentlige helsevesenet i forbindelse med koronaviruset.

  

For AFP i privat sektor og alderspensjon fra folketrygden skjer det ingen prøving mot arbeidsinntekt.

  

Begrepet "offentlig helsetjeneste" omfatter virksomheter som går inn under lov om spesialisthelsetjenesten m.m., lov om helseforetak m.m. og helse- og omsorgstjenesteloven. Arbeid for private som i henhold til lov eller avtale med det offentlige tilbyr helsetjenester til befolkningen likestilles.

  

[Proposisjonen finner du her (se s 39 flg)](https://www.regjeringen.no/contentassets/cff7ab29076441ae88b1592c04d723bc/no/pdfs/prp201920200052000dddpdfs.pdf) - den gjelder til 1. november 2020.

  

*   I arbeidsavtalen bør det fremgå at dette arbeidet skal lønnes etter ordinære lønnsvilkår og ikke som pensjonistlønn.
*   Husk også at dersom du er over 70 år og skulle bli syk, har du ikke krav på sykepenger, hverken fra arbeidsgiver eller NAV.

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Nyheter