Pensjonistforbundet Østfold

Pensjonistforbundet

Nedstengning av samfunnet har også vært mer omfattende og inngripende i denne regionen, enn i store deler av landet ellers. En nedstengning som også rammer mange av oss eldre.

  

Det har den siste tiden kommet signaler om at smittestrategien kan justeres, på bakgrunn i geografiske forskjeller i smittetrykket.

  

For å begrense smitteveksten i landet, er vi av den formening at vaksinestrategien bør ta hensyn til at eldre i områder med høy befolkningstetthet og mobilitet er særlig sårbare ved økning i smitten.

Vi er gjort kjent med at rundt to av tre smittede og døde med kjent bosted i Norge, kommer fra vår region.

  

Pensjonistforbundet Østfold er helt enige i prioriteringen som er gjort mellom aldersgrupper, men oppfordrer til at vaksinering i områder med høy smitte og dødelighet prioriteres.

Da vi har erfaringer om at mange eldre ikke er tilgjengelig på SMS eller e-post, ber vi også om at det tas inn i strategien at kommunene må forplikte seg til å kontakte eldre som ikke nås digitalt, med telefon eller på andre måter.

  

**Pensjonistforbundet Østfold** 

## **Bjørn Eriksen**

_Fylkesleder_

Juster vaksinestrategien

_Opprinnelig publisert 25. juni 2020 – av Anders Rasch_

For tredje år på rad har Pensjonistforbundet gjennomgått årsrapportene fra de fem livselskapene i Norge som forvalter fripoliser.

Fripoliser utgjør i dag en stor del av private tjenestepensjoner, med en verdi på til sammen 325 milliarder kroner. Rapporten «Kundenes fripoliseregnskap 2019» viser oppsiktsvekkende store forskjeller når det gjelder hva kundene blir tilført av overskuddsmidler.

Med regnskap for tre år kan en nå vurdere utviklingen over tid:

Store forskjeller paa fripoliser2

Sparebank 1 Forsikring tilfører kundene klart bedre resultater enn de andre livselskapene, med Gjensidige Pensjonsforsikring på andreplass.

Det er imidlertid bare en begrenset del av overskuddet som går til å øke pensjonsytelsene:

Store forskjeller paa fripoliser3

Gjennom de siste tre årene har Sparebank 1 Forsikring økt pensjonsytelsene mest, med 1,14 % per år i gjennomsnitt. Nordea Liv har økt pensjonene minst, med 0,09 % per år.

Ingen av disse resultatene er imidlertid tilstrekkelig til å holde tritt med prisøkningene i samme periode, som har vært på 2,2 % i gjennomsnitt de siste tre årene ifølge Statistisk sentralbyrå. Pensjoner fra fripoliser faller derfor mye i verdi hvert eneste år.

Den delen av kundenes overskudd som ikke benyttes til økte pensjonsytelser, går til såkalte tilleggsavsetninger. I dag står 12 milliarder kroner på kundenes kontoer som tilleggsavsetninger, men med dagens regler vil rundt 9 av disse milliardene aldri bli betalt ut til dem det gjelder. Tallene vil øke i årene fremover. I forbindelse med at regelverket for fripoliser nå er oppe til vurdering, har Pensjonistforbundet krevd at reglene endres slik at kundenes penger faktisk blir utbetalt til kundene.

I tillegg har Pensjonistforbundet bedt om at det gjøres mer gjennomgripende tiltak for at fripolisene kan forvaltes med større avkastning enn i dag, slik at fripolisenes kjøpekraft kan opprettholdes.

Regnskapene viser for øvrig at det er de to livselskapene med minst andel av markedet som gjør det best. Ved utgangen av 2019 var selskapenes andel av fripolisemarkedet (pensjonskasser holdes utenom):

Store forskjeller paa fripoliser4

«Kundenes fripoliseregnskap» for de tre siste årene og andre rapporter vedrørende fripoliser er lagt ut på Pensjonistforbundets nettsider.

**Lenker til direkte nedlasting:**

Kundenes fripoliserapport 2018 (PDF)

Kundenes fripoliserapport 2017 (PDF)

Rapport fra Pensjonistforbundet, «Hvem får overskuddet fra fripolisemilliardene?» (PDF)

Rapport fra FAFO, «Ikke som forventet - Fripoliseproblemet i det norske pensjonssystemet» (PDF)

Store forskjeller på fripoliser

_Opprinnelig publisert 04. juni 2020 – av Anders Rasch_

  

Mona Rhein fra Risør er en av Pensjonistforbundets mange kursholdere i det landsomfattende prosjektet «Utprøving av digitale verktøy mot ensomhet».

Korona-situasjonen de siste månedene har vist hvor utrolig viktig det er at eldre har digital kompetanse.

## Et eksempel til etterfølgelse

Det er veldig trist at så mye planlagt digital opplæring har blitt avlyst, og dette har selvsagt utfordret oss i prosjektet til å tenke ut nye løsninger.

\- Vi lærer av dagligvareforretningene og har rett og slett satt opp en enkel smittevernskjerm, sier Rhein.

\- Smittevernskjermen fungerer flott, og jeg har nå hatt veiledning i to hele dager. Og vi skal rekke mer før ferien setter inn!

Så nå utfordrer vi videre tillitsvalgte, medlemmer, kursholdere og andre til å etterfølge Mona sitt eksempel.

**Spørsmål?**

**Kontakt prosjektleder unn.johansen@pensjonistforbundet.no - 986 17 209**

Så enkelt kan det gjøres

_Opprinnelig publisert 25. oktober 2019 – av Anders Rasch_

  

Under den åpne høringen i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité torsdag 24. oktober, var det Pensjonistforbundets generalsekretær Harald O. Norman som representerte den nystiftede Bostøttealliansen.

\- Jeg har glede av å få være talsperson for Bostøttealliansen inntil videre. Vi er egentlig her for å presentere oss, fordi i fjor på denne tida var vi veldig mange organisasjoner her på høring og det endte, etter et hint fra komiteens leder, opp i en bostøtteallianse.

Slik innledet Norman taletiden foran stortingskomiteen.

Det var tirsdag 5. mars at [Pensjonistforbundet inviterte til oppstartsmøte for en nasjonal bostøtteallianse](https://www.pensjonistforbundet.no/nyhet/3981-allierte-for-bostoslashtten). 22 organisasjoner samlet seg for å snakke om en felles bekymring; at stadig flere faller ut av bostøtteordningen.

\- Nå er vi 23 organisasjoner under paraplyen Bostøttealliansen. Vårt mål er å få kommunisert ut bostøttereglene på en god måte, til alle som har mulighet til å motta støtte. Det andre er å få listet opp nå-situasjonen for bostøtte. Og til sist ønsker vi å komme med forslag til endringer for å optimalisere bostøtten slik at den treffer riktig og er så stor at den favner godt over det som er hensikten, sa Norman videre. 

## Reduksjon i bevilgningene

\- Regjeringen har erklært at de vil styrke bostøtten for barnefamilier. Det er fantastisk flott og det støtter vi hundre prosent, men samtidig bemerker vi at bostøttebevilgningene totalt sett reduseres og at det får konsekvenser for bostøttemottakere. 

\- Hvis vi ser på utviklingen av bostøtten, så blir forskjellen på taket for støtten og de reelle boutgiftene bare større og større. Når det innføres gjengs leie, blir gapet så stort at det du sitter igjen med og skal leve for etter å ha betalt husleia di, det er så lite at du vet ikke hvordan du skal få snudd kronene. 

## Ber om evaluering

\- Vi ber komiteen for det første om at det iverksettes en evaluering av hele bostøtteordningen og at dere tar med Bostøttealliansen på det arbeidet. Punkt to at inntektsgrensen og utgiftstakene i bostøtteordningen må justeres slik at de står bedre i forhold til utviklingen i de relle endringene i bostøttene og inntektene. Det må være et samsvar mellom de to tingene. 

\- Informasjonsarbeidet rundt bostøtten må styrkes. Vi har kartlagt at hele bostøtteordningen er underkommunisert. Alle parter rundt bordet her må jobbe for å forbedre den kommunikasjonen. Bostøtten må kommuniseres som et boligvirkemiddel og ikke som sosialhjelp.

Etter høringen tok komitéleder Karin Andersen (SV) seg tid til en prat med representanter fra alliansen.

Historisk dag for Bostøttealliansen

_Opprinnelig publisert 05. september 2019 – av Trond Nedrebø_

  

Når ildsjeler deler kunnskap, skapes nettverk. Tone Bye i Pensjonistforbundet har gjennom noen år reist rundt i Norges land og holdt foredrag om velferdsteknologi og morgendagens aktivitetssenter. Hun har også stått i spissen for å lære opp nærmere 200 velferdsteknologi-ambassadører. På sin vei har hun blant annet møtt Ellen Myrland hos teknologiprodusenten RoomMate AS og Ann-Kristin Johansen hos Dynamisk Helse. Dette har ført til et fruktbart samarbeid, hvor kompetanse om velferdsteknologi settes i fokus hos så vel bestillere (kommunene) som brukere (tjenestemottakerne av helse- og omsorgstjenester).

## Utviklet app

Dynamisk Helse ble opprettet 2010, men selskapets historie går lengre tilbake i tid. Den begynte da Ann-Kristin Johansen, som ufaglært helsearbeider i en alder av 18 år fikk et sjokkartet møte med eldreomsorgen. Etter kun fire timers opplæring på en sykehjemsavdeling sto hun med aleneansvar for flere svært syke pasienter. En situasjon mange med henne har stått i, og står i fremdeles. Nå er hun sykepleieren som har utviklet den mobile læringsløsningen, SkillAid, slik at dagens ufaglærte ikke skal bli like redd som hun ble. SkillAid er spesielt utviklet for å møte helse- og omsorgssektorens komplekse behov for opplæring.

## Ufaglærte – en ressurs

\- Har du har lyst til å lære, har du også lyst til å være. Dagens, og fremtidens mangel på kvalifisert helsepersonell, fremtvinger at vi tenker nytt om måten vi organiserer tjenesten og personalgruppen på. Alle ledd i helsehierarkiet må med, også de ufaglærte og de pårørende.

SkillAid har som formål å dele kunnskap, samt sikre at informasjon er gitt og tatt. Ved å gi grunnleggende helsekunnskap, skapes trygghet som fundament for gode omsorgsopplevelser, og motivasjon for videre utdanningsløp, forteller Ann-Kristin Johansen.

Å utruste alle som arbeider innenfor helse og omsorg med tilstrekkelig kunnskap, gjør dem trygge i jobben. Ikke nødvendigvis ved et langt opphold på skolebenken, men gjennom opplæring som skjer «på stedet» og er tilpasset den enkeltes kunnskapsbehov.

## Digitalt tilsyn

Ellen Myrland er sykepleieren og fagrådgiveren som ivrer for å få enda flere kommuner til å ta i bruk RoomMate. Hun har mang en gang frustrert seg over ringesnorer som ikke er tilgjengelige eller trygghetsalarmer som pasientene ikke er i stand til å trykke på. Hun kan vise til en rekke historier med økt trygghet og livskvalitet blant brukere som har RoomMate. De får ikke forstyrret nattesøvnen av unødvendige tilsyn. De er trygge på at de får hjelp når de skal, og fallskader forebygges.

\- RoomMate er en liten fastmontert enhet som helsearbeiderne benytter til å foreta visuelt, digitalt tilsyn, anonymt og helt uten forstyrrelser. Det unike er at beboere som har enheten inne på rommet, ikke har kroppsnært utstyr på seg. Enheten er individuelt programmert etter hvilke behov den enkelte beboer har. Den ivaretar grunnleggende rettigheter for sikkerhet og trygghet. Ved behov kan beboeren aktivere alarmen ved å bruke stemmen, forteller Myrland.

## Riktig hjelp til riktig tid

\- Det et stort behov for kunnskap og opplæring på området velferdsteknologi. Kommunen har i økende grad tatt i bruk teknologi som støtteverktøy i helse- og omsorgstjenesten. På denne måten legges det til rette for at alle kan bo i eget hjem så lenge de klarer og ønsker. I tillegg er det viktig å frigjøre menneskelige ressurser, slik at vi fortsatt har mange varme hender innenfor eldreomsorgen. Velferdsteknologi verken kan eller skal erstatte menneskelig nærhet og tilstedeværelse, men bidra til at den enkelte bruker føler seg trygg og får riktig hjelp til riktig tid, forteller Tone Bye, Ellen Myrland og Ann-Kristin Johansen.

## Må stille krav

De understreker at innkjøperne i kommune-Norge må stille tydelige krav til leverandørene om også å levere innovative løsninger for dette. Opplæringen må sidestilles med implementering av teknologi. Den må være kontinuerlig og så enkel at den kan brukes som huskelapp!

\- Grundig opplæring i bruk av velferdsteknologi er like viktig som selve utstyret. Uten grundig opplæring vil oppgavene løses med klasseromsundervisning, e-læring og lange bruksanvisninger. Det har ikke samfunnet råd til, sier Tone Bye.

Viktig med god opplæring

_Opprinnelig publisert 26. august 2020 – av Trond H. Nedrebø_

  

Har du tanker for hva som skal skje i livet ditt hvis du ikke lenger er i stand til å ta egne beslutninger? En fremtidsfullmakt kan bli din forsikring. 

  

Solveig Brorson Olsen i Kolbotn Advokatfellesskap SA har mange års erfaring med konkrete fremtidsfullmakter og har holdt en rekke foredrag i flere lokallag i Pensjonistforbundet. Som medlem i Pensjonistforbundet får du også rabatt på tjenester hos Kolbotn Advokatfellesskap AS.

  

– Når vi informerer om fremtidsfullmakter, starter en bevisstgjøring. Alle er opptatt av at egne ønsker for fremtiden blir slik de har tenkt det i dag, sier Solveig Brorson Olsen.

  

Her er svar på spørsmål som går igjen når de informerer:

  

## 1\. Hva er en fremtidsfullmakt?

På et tidspunkt i livet har mange skaffet seg penger på konto eller fond, bolig, bil som eies eller leies eller andre verdier som trenger din «signatur» for å kunne brukes eller selges. Dersom du oppretter en fremtidsfullmakt mens du ennå er helt klar, har du forsikret deg om at dine interesser blir ivaretatt den dagen du eventuelt ikke klarer dette selv.

  

## 2\. Må du ha legeerklæring?

Vanligvis ikke. Det er ikke normalt med en bevitnelse av at du «er ved dine fulle fem» ved opprettelse av fullmakten. Du må derimot stille med vitner. 

  

## 3\. Hva er vitnenes ansvar?

Vitnene skal se at du signerer fremtidsfullmakten og gå god for at du «er ved dine fulle fem» og forstår konsekvensen og innholdet i fremtidsfullmakten. De skal være garantien for at dokumentet ikke opprettes ved tvang av noe slag. 

  

## 4\. Hvem kan bli fullmektig?

Ektefeller og samboere kan være hverandres fullmektiger, alternativt barn eller barnebarn. 

Aleneboende kan ha nære venner eller familie som fullmektig. Alle som ønskes som fullmektig, må være over 18 år og selv «være ved sine fulle fem» når fremtidsfullmakten skal settes i kraft (stadfestes) av fylkesmannen.

  

## 5\. Kan man bruke fremtidsfullmakter fra internett?

Disse er et greit utgangspunkt for å tenke gjennom hva du har behov for å regulere i din fremtidsfullmakt. De fleste har et oppsett som ivaretar vergemålslovens formelle krav for at fremtidsfullmakten skal være gyldig opprettet og gi grunnleggende fullmakter som dekkes ved vanlig vergemål. Noen «standardfullmakter» anbefaler også noen oppgaver som er mer omfattende enn det en vanlig verge kan gjøre

  

## 6\. Hva skjer hvis fremtidsfullmakten påstås å være ugyldig?

– Hvis vitnene tok feil og fullmakten har bestemmelser i strid med interessene til noen som ikke er fullmektiger, kan det reises klagesak hos fylkesmannen. Hvis konklusjonen er at fremtidsfullmakten er ugyldig, oppnevnes det normalt ordinært vergemål etter vergemålslovens regler.

  

## 7\. Hva er typisk innhold i en fremtidsfullmakt?

Navnet på fullmektigen og hvem som skal være fullmektig for deg, alle med fødselsnummer. Informasjon om hva som skal til for at fullmakten skal tre i kraft – lovens formelle krav, hvilke oppgaver fullmektigen skal ha ansvar for, personlige forhold, økonomiske forhold knyttet til det du eier, økonomiske forhold knyttet til skattemelding, betaling av utgifter, kjøp av tjenester og daglige utgifter. 

  

Dessuten må det til en generell disposisjonsfullmakt til banken slik at fullmektigen kan betale dine utgifter via nettbank og forvalte finansielle instrumenter som står i ditt navn.

  

## 8\. Når starter jobben som fullmektig?

Ditt egentlige arbeid som fullmektig starter når fylkesmannen konkluderer med at vilkårene er oppfylt for å sette fullmakten i kraft.

  

Det er ikke regulert hva som skjer fra og med signering av en fremtidsfullmakt og frem til den eventuelt kreves satt i kraft av fylkesmannen i ditt fylke. Fullmektigen har et «ansvar» for å følge med på hvordan du har det, for eventuelt å fange opp adferd som viser at det er på tide å få en legesjekk.

Åtte ting du må vite om fremtidsfullmakt

_Opprinnelig publisert 28. oktober 2019 – av Fredd G. Rundevold_

  

De siste dagene har vi sett en ny og avansert form for svindel overfor kvinnelige bankkunder med gamle, norske tradisjonsnavn som Olga, Anne, Sigrid og Gerd. Olga fra Sandefjord og Olga fra Stavanger er to av mange eldre som er rammet av det banker og politi kaller «Olga-svindelen».

Disse svindlerne er spesielt opptatt av å få tak i BankIDen din eller andre personopplysninger som fødselsnummer og passord.

  

## Overbevisende og høflige

Svindlerne er høflige, snakker norsk og spør etter kontonummer for å utbetale lånet du er innvilget. Når du svarer at du ikke har søkt om noe lån, tilbyr svindlerne seg å hjelpe og har dermed opprettet en form for tillit. Så spør de om hvilken bank du har og later som om de setter telefonen over til bankens kundesenter og får deg til å oppgi koder ved at du bruker BankID-brikken din. 

Deretter oppretter svindlerne konti i flere andre norske banker i kundens navn og overfører mindre beløp som etter hvert forsvinner ut av landet...

  

## Råd for å sikre deg mot denne type telefonsvindel

1.  Husk at banken din ALDRI vil kontakte deg på telefon for å be deg oppgi sensitiv informasjon
2.  ALDRI oppgi innloggingsinformasjon (kode, fødselsnummer og passord) til BankID til NOEN 
3.  Dersom du ønsker å snakke med banken din, ring selv til et kjent nummer, ikke la andre sette deg over
4.  Vær på vakt dersom noen gir deg et tilbud på noe du ikke har bedt om
5.  Vurder å benytt en app på mobilen som blokkerer eller varsler om uønskede anrop
6.  Lær deg godt nettvett: Det betyr at dine holdninger og handlinger bidrar til at du kan være trygg på nettet 

  

## Har du mistanke om at du er blitt svindlet?

*   Ta kontakt med bank eller kredittkortselskap og få sperret bankkort og konto
*   Uansett type svindel, på nett eller ikke, skal det alltid meldes til politiet
*   Er du svindlet på nett så sjekk med ditt forsikringsselskap om dette er dekket i din forsikringsavtale
*   Snakk med andre: Når uhellet er ute kan en ofte føle seg dum, føle seg lurt, eller tenke "hvordan kunne jeg gå på dette som jeg egentlig visste om…", men alle kan gå på en utspekulert svindel og det er viktig å ikke stå alene i en vanskelig tid.

  

## Vil du lære mer om informasjonssikkerhet?

Pensjonistforbundet har knyttet til seg artikkelforfatteren, den erfarne foredragsholderen Fredd G. Rundevold på temaet informasjonssikkerhet.

Ta kontakt med din fylkesforeningen hos Pensjonistforbundet hvis du ønsker dette viktige 2-timers foredraget i ditt lokalmiljø.

Penjonistforbundet tilbyr kurs, foredrag og opplæring i bruk av nettbrett og smarttelefon, både på bokmål, nynorsk og nordsamisk. Ta kontakt med din fylkesforening eller lokallag for mer informasjon.

Les mer om godt nettvett på [Nettvett.no](https://nettvett.no/)

Seks gode råd mot telefonsvindel

_Opprinnelig publisert 21. april 2020 – av Bjørg Karin Bjåland Buttedahl_

  

Når mange eldre nå er isolert, både hjemme og på sykehjem, øker risikoen. Pensjonistforbundet ber helse- og omsorgsministeren iverksette nødvendige tiltak.

  

Vi vet at mange eldre opplever å bli utsatt for vold og overgrep fra nærstående personer eller personer de er avhengig av. Tall fra en nasjonal studie viser at blant eldre hjemmeboende personer etter fylte 65 år har rundt 5 % opplevd å være utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt det siste året, noe som utgjør over 40 000 eldre. Sannsynligvis er det reelle tallet høyere. Den som utøver volden er i de fleste tilfellene i relasjon til den utsatte. 

  

I en tid der alle kulturaktiviteter er avlyst og dagsentra og lokale møteplasser som kafeer og eldresentra ikke holder åpent, blir enda flere eldre isolert i sine hjem. Noen vil da bli isolert hjemme hos den/de som utøver vold mot dem. Når kommunene nedskalerer omsorgstilbud til for eksempel hjemmeboende personer med demens, øker belastningen på allerede utslitte pårørende. Når strikken strekkes for langt kan det føre til økte spenninger og konflikter som kan resultere i vold. Noen kaller koronapandemien for en trykk-koker for vold. 

Forskning viser at også beboere på sykehjem utsettes for vold, overgrep og forsømmelser både fra medbeboere, pårørende og ansatte. Vi vet at noen av de faktorene som sterkest knyttes til vold er utagering og aggresjon. I tillegg vet vi at det er større risiko for vold der det er lite innsyn og det anbefales derfor at sykehjemmene skal være mest mulig åpne mot omverdenen. Nå er sykehjemmene stengt av smittehensyn og beboerne får ikke besøk av sine pårørende.  

  

Alle kommuner må ta denne problematikken på alvor og sørge for at de har muligheter til å fange opp og hjelpe voldsutsatte eldre. Derfor må kommunene heller enn å bygge ned, øke innsatsen inn mot hjemmeboende eldre som står i fare for å bli utsatt for vold og overgrep.

Pensjonistforbundet har sendt brev om dette til helse- og omsorgsminister Bent Høie og ber han om å følge opp denne alvorlige situasjonen.

Økt risiko for vold og overgrep mot eldre under koronapandemien

_Opprinnelig publisert 03. april 2020 – av Sindre Farstad_

  

Aksjekursene på børsene verden over har falt betydelig den siste tiden, og ulike lands myndigheter senker rentene og innfører tiltak for å stimulere økonomien. Mye av pensjonssparingen er plassert i aksjer og rentepapirer, og blir på den måten også påvirket av situasjonen. Men de aller fleste pensjonsutbetalingene i Norge er heldigvis upåvirket av børsnedgangen. 

  

## Alderspensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon 

Pensjonen du mottar fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon er for deg som pensjonsmottaker ikke påvirket av nedgangen på børsen. Disse pengene utbetales av staten eller pensjonskassen, og den årlige utviklingen følger lønnvekst før man har startet pensjonsuttaket, og lønnsvekst som deretter fratrekkes 0,75 prosent for pensjon under utbetaling.  

  

## Tjenestepensjon fra privat sektor 

  

**Ytelsespensjon og fripoliser** 

Dersom du mottar pensjon fra en ytelsespensjonsordning eller en fripolise fra privat sektor, er også din pensjon garantert, slik at den ikke kan synke i verdi. Den årlige oppreguleringen er imidlertid avhengig av avkastning, og når renter og aksjemarkedene faller er det en fare for at den årlige oppreguleringen blir lav eller null. Mange av disse pensjonene har allerede en lav aksjeandel, og er dermed mindre utsatt for svingningene i aksjekursene. Det har vært en utfordring selv i gode tider å få tilstrekkelig avkastning til å oppregulere disse pensjonene, blant annet som følge av et lavt rentenivå. 

  

Dersom man har en "fripolise med investeringsvalg" har man ingen garanti om at pensjonen ikke kan synke i verdi.

  

Fripoliser med investeringsvalg vil i likhet med innskuddspensjon følge utviklingen i børs og rentemarkedet. Utviklingen vil avhenge av hvilken spareprofil/fond fripolisen er investert i. 

  

**Innskuddspensjon** 

Innskuddspensjon følger utviklingen i børs og rentemarkedet på en annen måte enn de garanterte pensjonene. Innskuddspensjon har som hovedregel ingen garanti om årlig utbetaling, og er dermed utsatt for svingninger i aksje- og rentemarkedene. De fleste pensjonsleverandører reduserer aksjeandelen automatisk for kundene etter hvert som de blir eldre, noe som reduserer risikoen for store svingninger når man er pensjonist og pensjonen utbetales. 

Det er viktig å minne om at store økonomiske tilbakeslag i aksjemarkedene historisk sett har blitt etterfulgt av børsoppgang. Det kan derfor være fornuftig å ikke redusere aksjeandelen på innskuddspensjonen nå når børsen allerede har falt mye, siden man da kan risikere å gå glipp av en eventuell børsoppgang som kan komme raskt. 

Siden innskuddspensjonen er langsiktig sparing og utbetales over en lang periode, er det ikke nødvendig å gjøre drastiske grep når aksjemarkedene faller. Man kan forholde seg rolig gjennom slike nedgangsperioder, og det er noe av grunnen til at aksjemarkedene gir høyere forventet avkastning på lang sikt enn å ha penger i banken; at man får ekstra betalt fordi man tar en slik risiko.  

  

## Hva skjer med pensjonen til ansatte i bedrifter som går konkurs 

## eller nedbemanner? 

  

**Privat tjenestepensjon** 

Den pensjonsopptjeningen som arbeidsgiver allerede har innbetalt til pensjonsleverandøren, vil være sikret og skal ikke bli berørt dersom bedriften går konkurs. Man vil da få utstedt et pensjonskapitalbevis dersom man har innskuddspensjon, eller en fripolise dersom man har ytelsespensjon, for den pensjonen som er opptjent frem til bedriften gikk konkurs. 

Dersom arbeidsgiver går konkurs, har man i henhold til lønnsgarantiloven også krav på å få dekket lønn som ikke er utbetalt og pensjon som er opptjent, men ikke innbetalt fra arbeidsgiver til pensjonsleverandøren. Garantien er begrenset oppad til 2 G, som er om lag 200 000 kroner. Man skal da søke om utbetaling av garantibeløp hos arbeidsgiver. Hvis kravet bestrides må arbeidstaker gå til sak mot arbeidsgiver. (kilde: [DNB](https://www.dnb.no/bedrift/kundeservice/sporsmal-og-svar/tjenestepensjon.html) og [Lønnsgarantiloven](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1973-12-14-61)).  

  

**AFP i privat sektor** 

Når det gjelder AFP fra privat sektor er det strenge vilkår man må oppfylle på å ha rett til AFP. For eksempel må man stå i stilling når man fyller 62 år. Dersom bedriften man jobber i går konkurs like før man fyller 62 år kan dette få konsekvenser, siden man da ikke lenger fyller vilkårene. Det finnes et unntak dersom man allerede har fylt 62 år, eller fyller 62 år i løpet av oppsigelsestiden. (kilde: [www.afp.no](http://pensjonistforbundet.no/nyhet/www.afp.no)).  

  

**Vi gir ikke privatøkonomiske råd** 

Vi vil understreke at Pensjonistforbundet ikke gir råd om hva folk bør gjøre med sparepengene eller pensjonssparingen sin. [Har du spørsmål kan du ringe vår økonomitelefon.](https://www.pensjonistforbundet.no/side/79-ring-okonomitelefonen)

Er pensjonene trygge når børsene faller?

_Opprinnelig publisert 19. mars 2020 – av Bjørg Karin Bjåland Buttedahl_

  

Over 6000 sykehusansatte er pr. nå satt i karantene, og det er stort behov for helsepersonell både ved sykehus og i kommuner. Det kan bli behov for å mobilisere pensjonert helsepersjonell og Stortinget har derfor besluttet en midlertidig lovendring slik at man ikke skal tape pensjon på å jobbe i en periode. 

  

Rergjeringen åpner også opp for at pensjonert personell i helsesektoren som har gått av med AFP kan komme tilbake på jobb, uten at dette skal føre til at deres pensjon avkortes.

  

Regelendringen ble fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet tirsdag 17. mars. Den trådte i kraft umiddelbart, og gjelder i denne omgang fram til 1. november. Tilsvarende regler i de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene ble vedtatt av Stortinget mandag 16. mars.

  

Helt konkret gjelder endringen forskriften som regulerer kombinasjon av AFP for medlemmer i Statens pensjonskasse og arbeidsinntekt. Denne vil også gjelde for alle ordninger innen offentlig sektor og for alle yrkesgrupper som gjeninntrer i stilling i det offentlige helsevesenet i forbindelse med koronaviruset.

  

For AFP i privat sektor og alderspensjon fra folketrygden skjer det ingen prøving mot arbeidsinntekt.

  

Begrepet "offentlig helsetjeneste" omfatter virksomheter som går inn under lov om spesialisthelsetjenesten m.m., lov om helseforetak m.m. og helse- og omsorgstjenesteloven. Arbeid for private som i henhold til lov eller avtale med det offentlige tilbyr helsetjenester til befolkningen likestilles.

  

[Proposisjonen finner du her (se s 39 flg)](https://www.regjeringen.no/contentassets/cff7ab29076441ae88b1592c04d723bc/no/pdfs/prp201920200052000dddpdfs.pdf) - den gjelder til 1. november 2020.

  

*   I arbeidsavtalen bør det fremgå at dette arbeidet skal lønnes etter ordinære lønnsvilkår og ikke som pensjonistlønn.
*   Husk også at dersom du er over 70 år og skulle bli syk, har du ikke krav på sykepenger, hverken fra arbeidsgiver eller NAV.

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Nyheter