Pensjonistforbundet

En fremtidsfullmakt er et dokument som forteller hva du ønsker skal skje med deg og din økonomi hvis du får en endret hverdag gjennom ulykke, slag eller demenssykdom.

Fremtidsfullmakter er regulert i [vergemålsloven](https://lovdata.no/lov/2010-03-26-9/%C2%A778) og gir deg større selvbestemmelsesrett om _hvem_ som skal ivareta dine interesser og _hvordan_ dette skal skje, dersom du ikke lenger skulle være i stand til det. Dersom du ikke har en fremtidsfullmakt, vil statsforvalteren oppnevne en verge til deg.

**Her er noen temaer som du bør vurdere å ta inn i fullmakten:**

*   Hva skal skje hvis du kommer permanent på sykehjem? Skal boligen selges? Hva skal skje med salgssummen? Hva skal skje med innbo og løsøre? Skal det utdeles forskudd på arv?
*   Betaling av regninger knyttet til bolig og annet
*   Disponering av konti og verdipapirer
*   Rett til å dele ut gaver, f.eks. til familiemedlemmer i forbindelse med jul og bursdager
*   Representasjon ovenfor offentlige myndigheter

Fremtidsfullmakten må signeres av to vitner.

Du finner mye god informasjon om fremtidsfullmakter på nettsidene til [statsforvalteren](https://www.statsforvalteren.no/nb/portal/Vergemal/fremtidsfullmakt/).

[Ivar Tuflåt Sjømæling holdt nylig et foredrag om temaet for Rindal pensjonistlag](https://www.trollheimsporten.no/rindal-pensjonistlag-rindalsnytt/fremtidsfullmakt-og-testament-ikke-vent-for-lenge/269561?fbclid=IwAR1_fiLhC7eeLt6wlaMOUcSGa7s9eSopjLn6wanN9iZZNNftATDsbtC1Rbc).

## Rabatt på juridisk hjelp

Vi har inngått avtale om juridiske tjenester med Legal24 advokatfirma. Som medlem får du faste, gunstige priser, og 30 minutters gratis juridisk rådgivning.

For fremtidsfullmakt kan du bruke et ferdig digitalt skjemaer – eller velge å få mer hjelp fra advokat. Uansett blir alt kvalitetssikret av advokatkontoret.

[Les mer om avtalen her.](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/medlemsfordeler/legal24-advokatfirma)

Har du laget fremtidsfullmakt?

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) har hver sjette hjemmeboende person over 60 år vært utsatt for vold eller overgrep det siste året. Tallene er trolig enda høyere for eldre i institusjoner.  

I Norge har kommunene lovpålagt ansvar for å legge til rette for at helse- og omsorgstjenestene kan forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. De aller fleste kommunene mangler imidlertid både kunnskap om temaet og ikke minst gode systemer for å fange opp og håndtere slike saker.

## Flere får hjelp

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har utviklet modellen TryggEst, som skal bidra til å avdekke og forhindre overgrep mot voksne som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv. 

Stadig flere kommuner er nå TryggEst-kommuner, og erfaringene er gode. Flere saker som omhandler vold og overgrep mot eldre blir fanget opp, og flere får hjelp. Denne positive erfaringen gjør at man nå ønsker at enda flere kommuner tar modellen i bruk.

## Bør innføres i alle kommuner

Pensjonistforbundet mener det ikke skal være opp til den enkelte kommune å bestemme om en vil være TryggEst-kommune eller ikke, men at det må være pålagt for alle å ha en slik ordning på plass.

Alle kan ta initiativ til å starte TryggEst i en kommune. Både ansatte, politikere og kommunens ledelse, men også innbyggere og pårørende. En organisasjon som Pensjonistforbundet kan være en viktig pådriver i arbeidet.

Hvis du vil vite mer om TryggEst, eller ønsker at din kommune starter med TryggEst, kan du:

*   gi informasjon om TryggEst til kommunen
*   ta kontakt med Bufdir for mer informasjon
*   ta initiativ til et informasjonsmøte mellom kommunen og Bufdir

Du kan kontakte Bufdir på [tryggest@bufdir.no](mailto:TryggEst@bufdir.no) eller [lese mer om TryggEst her](https://www.bufdir.no/vold/TryggEst/).

##

Vil forhindre vold og overgrep mot eldre

Det florerer av reklame og såkalt «spam» på e-post. Og innimellom disse er det også forsøk på svindel. Den mest utbredte svindelmetoden er det som kalles "phishing". Da forsøker noen å lure oss til å utlevere personlig informasjon, for eksempel passord.

For å forsøke å avsløre om en e-post er et svindelforsøk, er det to praktiske ting du rutinemessig bør gjøre:

1.  Sjekk avsenders e-postadresse. Er dette en adresse du kjenner? Hvis den er veldig lang, eller har noen stavefeil, er det ganske sikkert at dette er et svindelforsøk.
2.  Det kan være en link noen vil du skal trykke på i e-posten. Hvis du jobber med pc, kan du holde musepeker over linken **uten å klikke** for å se nettadressen linken leder til. Sjekk igjen for lange ukjente adresser, eller stavefeil.

På nettbrett og smarttelefon er det vanskeligere å få sjekket nettadressen til linken. Derfor skal du **ikke** prøve å finne nettadressen, og du skal heller **ikke klikke**.

Tenk også over om linkene du mottar i e-post er noe du forventer. Gjør det til en vane å **ikke klikke** på linker du ikke venter å motta, selv fra kjente avsendere. Sjekk heller med avsender først - at vedkommende faktisk har sendt deg dette.

Phishing foregår ikke bare på e-post. Vi kan også bli oppringt og forsøkt manipulert til å gi fra oss personlige opplysninger via telefon.

Sikkerhetstips: Slik unngår du phishing  

Pensjonistforbundet Hedmark

Mange nikket gjenkjennende da Nettpatruljen åpnet sitt innlegg på lederkonferansen med å spørre: Er du noen gang forsøkt svindlet på internett? Med konkrete bekskrivelser og ferske eksempler fra saker i Innlandet beskrev de to hvordan svindel på intenett kan foregå.

Det omfatter bl.a. oppringing og SMS'er med falsk kilde, kjærlighetssvindel, "Olga-svindel", investeringsbedrag, bankbedrageri, falske e-poster, forsøk på å hente inn personopplysninger som personnummer, passord og koder.

Det finnes ingen garanti mot å bli svindlet. Men er du bevisst på hvilke farer som truer og forholder deg deretter, har du redusert risikoen betydelig, var politiets råd. Og de tilføyde: Oppdager du svindel eller har mistanke om svindel,- så kontakt STRAKS nettpatruljen, pluss banken dersom svindelen berører dine penger.

Nettpatruljen minnet ellers om deres egen nettside som har masse informasjon om nettsvindel.

Beskytt deg mot nettsvindel!

Programmet for samlingen er både omfattende og spennende. Åpningsforedraget om e-helse i hjemmet står konsulent Trond Sætrang for. Hvordan utnytte teknologi til å skape trygge hjem og gode pensjonistår,- det er spørsmålet han belyser.

Hedmarkspolitikernes syn på eldrepolitikk, og hva de vil arbeide for: Det vil delegatene få vite når debattleder Harald Olimb Norman utfordrer stortings- og fylkespolitikere.

Datasikkerhet er aktuelt tema, og på dag 2 kommer Politiet for å informere og gi råd om tiltak for ikke å bli svindlet.

Hvilke muligheter har foreningene til å få støtte fra forbundet til datakurs,- og hvordan går de fram for å få det til,- det er et innslag på ledersamlingen.

Siste foredraget på samlingen er nytt om de kommunale eldrerådene. Her vil sentralstyremedlem Jørund Hassel informere.

Inniblant disse sakene blir det sjølsagt rom for spørsmål og synspunkter fra delegatene.

Ledersamlingen i gang!

Dersom henvendelsen er ekte, har den alltid en måte du kan verifisere avsender eller den som ringer.

Husk også at slike henvendelser aldri haster så mye at du må svare umiddelbart, selv om det ofte kan høres slik ut.

## Ta selv kontakt for å sjekke

Hvis du blir oppringt; **takk for henvendelsen og avslutt samtalen**. Deretter kan du selv ta kontakt med kundeservice hos den aktuelle bedriften for å sjekke at det som ble påstått faktisk stemmer.

Ikke la deg stresse av påstander om at det haster og må gjøres med en gang. Svindlerne gir som regel inntrykk av at det haster. De forsøker å stresse situasjonen for å få deg til å gjøre noe du vanligvis ikke ville gjort.

## Bruk telefonkatalogen

Noen ganger kan du oppleve å få en SMS med informasjon, pluss en handling som må gjøres. Ofte kan det være en link de vil at du skal trykke på. Det bør du unngå.

Kanskje står det også et telefonnummer til kundeservice hos avsender. Ikke stol blindt på at dette telefonnummeret er riktig. Skal du verifisere avsender, så pass på å finne nummeret til kundeservice hos en trygg kilde, for eksempel telefonkatalogen.

## Ring Smarttelefonen 

Har du spørsmål om informasjonssikkerhet? Ring Pensjonistforbundets Smarttelefon for en hyggelig prat.

Vi har åpent tirsdag, onsdag og torsdag 09.00-12.00. Telefonnummer [22 600 700](tel:22600700).

Sikkerhetstips: Sjekk om avsender er ekte 

Pensjonistforbundet Østfold

## PUTINS GRUSOMME KRIG MOT UKRAINA FORTSETTER

Det russiske angrepet på Ukraina den 24. februar 2022 har ført til en alvorlig humanitær krise. En tredjedel av ukrainerne har flyktet fra hjemmene sine, og syv millioner mennesker er for tiden internt fordrevne. Krigen viser ingen tegn til å avta, og vil fortsette å forårsake økende behov for humanitær hjelp og beskyttelse over hele landet.

Putins menn angriper byer og tett befolkede områder med missiler, raketter, bomber, klaseammunisjon og artillerigranater. Skadene har vært omfattende, og antallet drepte og skadde sivile øker raskt.

Pensjonistforbundet Østfold støtter vårt lands Regjering og Stortingets støtte til det Ukrainske folk. Regjeringen må fortsette sitt arbeide med å påvirke Europeiske land og NATOs medlemsland til å gi militært utstyr til Ukraina, fram til den russiske hær er jaget ut av landet.

7b5dd7a6-3c0a-4905-a646-3341ac51f74e

## GAZA - ET HELVETE PÅ JORD

Krigen mellom Israel og Hamas har pågått i flere måneder, med massedrap, massive ødeleggelser og enorme lidelser for sivilbefolkningen. Israels bombing av Gaza rammer sivile kvinner, menn og barn. Ingen blir spart!

Amnestys etterforskning viser de grufulle følgene av Israels nådeløse og ulovlige angrep i Gaza. Siden Israels offensiv startet, har mer enn 30 000 palestinere blitt drept og over 60 000 blitt skadet i en humanitær katastrofe uten sidestykke.

Pensjonistforbundet Østfold tar avstand fra Hamas angrep på Israel 7. oktober der mer enn 1.200 uskyldige mennesker mistet livet, men gjengjeldelsen må stå i et forhold. Det er et forhold som for lengst har gått ut over alle proporsjoner. Derfor er det nok nå!

Nå må det bli slutt på de Israelske angrepene, og verdenssamfunnet må få fritt leide med humanitær hjelp til det Palestinske folk. 

Pensjonistforbundet Østfold bevilger kr. 10.000,- til hjelpearbeidet i Ukraina og Palestina.

INTERNASJONAL UTTALELSE

Om et par tiår vil det oppstå et alvorlig misforhold mellom antall eldre og tallet på yrkesaktive. Om 5-6 år er det flere eldre enn barn i Norge. Denne samfunnsendringen tvinger fram nye og annerledes løsninger i eldreomsorgen.

Dette var utgangspunktet for foredraget til spesialsykepleier Nils Erling Myhr på fylkesårsmøtet i PF Hedmark. Myhr listet bl.a. opp følgende årsaker til den kommende endringen i samfunnet:

Folk lever lenger, og dermed får den enkelte mange flere leveår med høy alder. Landet har - og vil få - mangel på arbeidskraft. Flere med høy alder vil bety økte individuelle behov. Det blir behov for flere egnede eldreboliger. Det stilles økte forventninger til tjenestene.

Den kommende samfunnsendringen stiller store krav til kommunene, både økonomisk og organisatorisk. - Kommunen må styre pengene dit tjenestene utføres,- så enkelt og så vanskelig er det! hevdet en av delegatene på årsmøtet.

Uansett hvor mye kommunen din greier å planlegge og tilrettelegge er det likevel viktig at den enkelte planlegger sin egen alderdom. Både fordi dette innebærer å være sjef i eget liv, og fordi en enkelte vet mest om egen helse og livssituasjon.

Myhr viste til Pensjonistforbundets aksjonsplan som er laget etter at Regjeringen i 2023 la fram eldrereformen "Bo trygt hjemme". Interesserte kan hente ned denne aksjonsplanen fra forbundets nettside.

Foredraget ble etterfulgt av en lang og engasjert debatt om bl.a. følgende temaer: Velferdsteknologiens muligheter og begrensninger, for dårlig kollektivtilbud i utkantene, for mange deltidsstillinger i kommunene, viktigheten av at den enkelte trener og mosjonerer så langt helsa tillater det, aktivering av eldrerådene, rammene til TT-ordningen, faren for at manglende ressurser til offentlig omsorg fører til økt belastning på pårørende, kan enkelte av dagens oppgaver hos fastlegene utføres av andre slik at mangelen på fastleger kan reduseres, benytte resterende arbeidskraft hos ny-pensjonistene, gjeninnføring av støtteordning til å bygge heiser i eldre boligblokker.

Planlegg din egen alderdom!

Inger Marie Stokker, sentralstyret Pensjonistforbundet, var klar i kravene som forbundet har stilt når Regjeringen nå starter arbeidet med Statsbudsjettet 2025. Forbundet har listet opp fem hovedkrav til budsjettet;

1.  Bedre økonomiske levekår og redusert ulikhet.
2.  Økt kvalitet og kapasitet i helse- og omsorgssektoren.
3.  Flere aldersvennlige boliger.
4.  Økt deltakelse og aktiviteter.
5.  Egen pott til forhandlinger om eldrepolitiske tiltak.

Stokker pekte også i sitt foredrag på betydningen av årets pensjonsoppgjør. Med en stipulert lønnsvekst på 5,4 prosent og en stipulert prisvekst på 4,5%. Dette gir et snitt på 4,95%. I tillegg kommer overhenget på 0,05% fra året før.

Av nye tiltak som forbundet drar i gang i år er opprettelse av organisasjonsutvalg sentralt og lokalt, nye måter å drive medlemsverving på,- og organisasjonsopplæring på lokalplanet.

Stokker avsluttet foredraget med å takke for arbeidet som fylkesforeningen og lokalforeningene i Hedmark har utført siste året.

Fylkesleder Jan Tyriberget takket og overrakte en oppmerksomhet.

Klare krav til politikerne

–  Norge har nå 1 million alderspensjonister, og vi lever stadig lenger. Vi trenger et ombud som kan være talerør for denne store gruppen mennesker, påpekte Davidsen.

Eldreombudet ble opprettet i 2020 av [Regjeringen Solberg](https://snl.no/Regjeringen_Solberg) og nedlagt i 2023 av [Regjeringen Støre](https://snl.no/Regjeringen_St%C3%B8re). Ombudet hadde til oppgave å fremme eldres interesser på alle områder, både overfor offentlige instanser og private bedrifter og organisasjoner. Det var et uavhengig organ, men administrativt underlagt Helse- og omsorgsdepartementet.

## Det må følge med midler

Pensjonistforbundet er sterkt bekymret for at mange eldre utsettes for vold og overgrep.

– Mange bor alene, og er avhengig av omsorg fra familie eller helsetjeneste. Over 100.000 personer lever med demens. Alt dette kan gi økt risiko for overgrep, og at volden skjules, sa han, og oppfordret justiskomiteen til å se spesielt på dette.

Regjeringen skriver i sitt forslag at de vil videreutvikle [TryggEst-modellen](https://www.bufdir.no/vold/tryggest/) og legge til rette for at modellen innføres i flere kommuner. Pensjonistforbundet mener at TryggEst må innføres i alle kommuner, og at det må følge med midler til arbeidet.

TryggEst skal bidra til å forhindre, avdekke og håndtere vold og overgrep mot voksne mennesker som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv. Modellen inneholder forslag til organisering av arbeidet mot vold og overgrep i en kommune, og flere verktøy som kan brukes i dette arbeidet.

## Les mer

*   Regjeringens forslag til [opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner — Trygghet for alle](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-36-s-20232024/id3018905/?ch=3)
*   [Pensjonistforbundets høringsinnspill](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

Til stede under fremleggingen for justiskomiteen var f.v. seniorrådgiver Anne Hanshus, avdelingssjef for fag og politikk Ragnhild Nestaas Dahl, og forbundsleder Jan Davidsen. 

Stortingshøring vold 2

Bekymret for vold mot eldre

– Veldig mange kommuner og lokalforeninger har allerede tatt kontakt, forteller en fornøyd Unni Olimb Norman, som har vært Pensjonistforbundets prosjektleder.

Veilederen fins både i digital og trykket versjon. Den beskriver hvordan arbeidet kan gjennomføres, og kan være en fin inspirasjonskilde og idekasse når pensjonistforeninger eller andre ildsjeler vil ta lokale initiativ.

## Aktive og mindre ensomme

Kommunene kan også benytte veilederen, som er utarbeidet av Statens vegvesens pensjonistforbund, Politiets pensjonistforbund og Pensjonistforbundet. Den er finansiert med midler fra Samferdselsdepartementet, og utviklet med bistand fra Aldersvennlig Norge, kommuner, eldreråd, pensjonistforeninger samt fagekspertise på universell utforming og brukermedvirkning.

– Vi oppfordrer våre fylkes- og lokalforeninger til å etablere arbeidsgrupper som kan jobbe lokalt og finne ut hva som skal til for å gjøre deres nærmiljø triveligere og tryggere, slik at flere kommer seg ut, holder seg aktive, mindre ensomme, og kanskje kan bo hjemme lenger, sier Olimb Norman.

[Les mer, finn kontaktinformasjon og digital veileder.](https://www.pensjonistforbundet.no/gangvennlig)

Gå trygt der du bor

Mens antall drepte i trafikken har gått kraftig ned de siste 50 årene, har nedgangen i antall drukningsulykker vært langt lavere. Foreningen [Flyte](https://flyte.no/) oppfordrer nå til et kollektivt løft i kampen mot drukning. Pensjonistforbundet er blant dem som ønsker å bidra.

Flyte ble stiftet i 2022 av Redningsselskapet, Norges Svømmeforbund, Norges Livredningsselskap, Norges Padleforbund, Den Norske Turistforening og NTNU.

## Bruk redningsvest!

–  Vi ønsker å være med på redusere antall drukningsulykker. Gjennom våre lokalforeninger kan vi hjelpe med informasjon, og motivere eldre til å ha respekt for det å være på sjøen. Det handler for eksempel om å bruke redningsvest, noe eldre ikke alltid er så flinke til. Kanskje fordi de er vokst opp i en annen tid, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Denne uken deltok han på Flytekonferansen i Horten, sammen med blant annet fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth. Han deltok i paneldebatt om den norske handlingsplanen som er under utarbeidelse, sammen med sjøfartsdirektør Knut Arild Hareide, stortingsrepresentant Silje Hjemdal (Frp) og statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt fra Helse- og omsorgsdepartementet.

– Årsakene til drukning er mange, og mange små tiltak må virke sammen dersom vi skal oppnå varig endring. Å samle så mange av de som til daglig bidrar i drukningsforebyggingen, gir ekstra kraft til arbeidet, sa daglig leder i Flyte, Mia Bergmann.

Statistikken er hentet fra Redningsselskapet, og viser at aldersgruppen over 61 år ligger høyt på drukningsstatistikken. Av 26 i denne aldersgruppen som druknet i 2023, var 23 menn. Kilde: https://rs.no/drukning/

Drukningulykker 2023 Redningsselskapet

iStock-1034898482

Vil redusere antall eldre som drukner

Andre viktige innspill fra Pensjonistforbundet var behovet for bedre smittevernet på sykehjem, og at kommunene må settes i stand til å ivareta sine helseberedskapsforpliktelser før og under kriser.

– Koronapandemien synliggjorde utfordringer med blant annet organisering, ansvarslinjer, prioritering, medisintilgang og smittevern. Derfor er vi positive til en stortingsmelding som beskriver og forsøker å løse disse utfordringene, sier Davidsen.

Høringen foregikk i Stortingets helse- og omsorgskomite. Du kan [lese hele høringsinnspillet vårt her.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

## Beslutninger må tas på politisk nivå

Regjeringen ønsker å etablere en ny helseberedskapsmodell som innebærer å etablere et helseberedskapsråd som samler sektoren og ledes av Helse- og omsorgsdepartementet, seks utvalg på etatsnivå og et rådgivende ekspertutvalg for helsekriser.

– Vi er enig i at Helse- og omsorgsdepartementet – ikke Helsedirektoratet – bør koordinere helsesektoren ved store sektorovergripende kriser. Pandemien viste at Helsedirektoratet innførte svært inngripende tiltak uten politisk forankring, samtidig som det sådde tvil om gjeldende prioriteringsregler i helse- og omsorgssektoren fortsatt skulle gjelde. Beslutninger i kriser må tas på politisk nivå - basert på innspill fra Helsedirektoratet, FHI, andre etater og faglige råd og utvalg - for å ivareta tillit og legitimitet, sier Davidsen.

## Trenger bedre kommuneøkonomi

Han påpekte også at kommunene må involveres mer, og få bedre økonomiske vilkår.

– For å beskytte innbyggerne mot helsetrusler, trenger kommunene samfunnsmedisinsk og annen kompetanse innen smittevern, miljørettet helsevern og strålevern. Og de må ha kapasitet og kompetanse til planlegging og ledelse av beredskap, samt til å utføre nødvendige helse- og omsorgstjenester. Flere kommuner sliter i dag med å ha råd til å utføre lovpålagte tjenester. Det er naivt å tro at disse kan prioritere beredskap og forebyggende tiltak innenfor nåværende rammer.

## Urealistisk

Pensjonistforbundet er sterkt kritisk til at det er i ferd med å etableres som en sannhet at det verken er mulig eller bærekraftig å øke bemanningen i helse- og omsorgssektoren. Det er i hovedsak et politisk valg om og i hvilken grad man vil prioritere økt utdanning, større rekruttering og flere stillinger i sektoren.

Nye kriser er sannsynlige, og god beredskap er å dimensjonere tjenestene utfra dette. Man kan ikke løse alle utfordringer gjennom «å jobbe smartere» innenfor dagens rammer. Det fremstår urealistisk når det i meldingen står at dens «anbefalinger i hovedsak kan dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer». Både sykehusene og kommunene må tilføres mer ressurser.

[Les mer om Helseberedskapsmeldingen.](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-5-20232024/id3015776/)

Eldre må kunne være trygge på helseberedskapen

Da Pensjonistforbundet Hedmark i 2013 - som den første fylkesforeningen i landet - startet med datakurs for eldre, så knapt noen for seg hvilken suksess dette skulle bli. På disse årene er det holdt kurs i bygder og grender, og hundrevis av pensjonister er satt i stand til bedre å mestre håndteringen av PC'er, smarte telefoner og nettbrett.

Med utspring i Hedmark er det hittil holdt over 150 lokale kurs. De fleste i Hedmark, men også mange i Oppland og Akershus, og faktisk med "avleggere" i Østfold og Telemark. Pensjonistforbundet Hedmark har i sannhet satt sitt preg på dataopplæringen blant eldre!

Det stadig økende omfanget av svindelforsøk gjør mange utrygge i sin digitale hverdag. Derfor lærer deltakerne på kursene våre flere konkrete grep som reduserer faren for å bli et offer for svindlerne. Kursene omfatter ellers praktiske utfordringer som en møter i hverdagen og som setter en bedre i stand til å utnytte digitale tilbud og tjenester.

Pensjonistforbundet sentralt har de siste årene fått statlige midler til å drive gratis opplæring ute i distriktene. Fra 1/1-2024 bortfaller dette statlige tilskuddet til forbundet. I stedet styres pengene til kommunene som så skal sørge for at datakursene fortsetter. Men hver kommune må aktivt søke om midlene. Uten søknad får de ingen ting - og da uteblir den viktige dataopplæringen for eldre.

Datakursene stadig populære

Pensjonistforbundet Rogaland

Velkommen til åpent møte hvor vi tar for oss tema "Hvordan rydde opp ved tap av partner?".

Mange er uforberedt på hva som skjer økonomisk og praktisk når partneren faller fra. Selv om en har felles økonomi, kan det by på problemer.

Det er viktig å forberede seg på livets slutt mens man ennå har mulighet til egen påvirkning. Hva skjer etter et dødsfall, og hvordan går en frem for å få ryddet opp etter tap av partner hvis en ikke har forberedt seg?

Ingen påmelding nødvendig. Her er det bare å møte opp, og ta gjerne med deg noen du kjenner. Enkel servering.

Vi får besøk av 3 flotte innledere:

**Kirsten Sandberg Natvig** mistet brått sin ektefelle i 2021, og har selv erfart hvor krevende og komplisert det er å forholde seg til ulike instanser i en sånn situasjon. Hun vil dele av sine erfaringer om hvor vanskelig det var å stå midt oppe i en stor livssorg, og samtidig måtte forholde seg til ulike instanser. 

**Jorge Jensen** er fagdirektør i Forbrukerrådet og har bl.a. erfaring med hvordan en kan forebygge økonomisk sårbarhet for ulike utsatte grupper. Han kommer med nyttige tips om hvordan en best mulig kan forberede seg i forkant, og hva en må gjøre hvis en ikke har klart å forberede seg. I tillegg tar han for seg tema «digital opprydding».

**Fredrik Undheim** er advokat i kontorfellesskapet TP Advokatfirma, og har mye erfaring i hvordan en går frem for å rydde opp i dødsbo, og utforming av fremtidsfullmakt. Han tar for seg tema fremtidsfullmakt. Hvorfor det er så viktig å lage en fremtidsfullmakt, og hva den må inneholde.

Det blir også mulighet for å stille korte spørsmål fra salen.

Møtet er i regi av helse- og sosialutvalget.

**Møteleder: Kirsten Refsnes**, leder i helse- og sosialutvalget Pensjonistforbundet Rogaland

Bilde1

Bilde2

Bilde3

Åpent møte Folkets Hus- Stavanger 02.10.2023.pdf

Plakat

Hvordan "rydde opp" ved tap av partner?

Mange eldre i hele verden utsettes for vold og overgrep. Vold mot eldre kan enten skje i nære relasjoner eller i institusjon. På tross av at FN karak­teriserer problemet som brudd på menneskerettighetene vekker vold mot eldre lite oppmerksomhet.

Anslag fra Verdens helseorganisasjon viser at en av seks eldre har opplevd vold eller overgrep. I tillegg viser tall fra EU at hver tredje person over 65 år har opplevd å være utsatt for aldersdiskriminering.

## Verdensdagen mot vold og overgrep mot eldre

FN vedtok i 2011 å innstifte 15. juni som Verdensdagen mot vold og overgrep mot eldre for å vekke allmennheten og ansvarliggjøre politikerne.

Denne dagen markeres på ulik vis over hele verden, ikke minst av organisasjonen INPEA, et internasjonalt nettverk for forebygging av vold og overgrep mot eldre, hvor Pensjonistforbundet er representert. Den markeres også av AGE Platform som leverer utredninger og anbefalinger til EU og hvor også Pensjonistforbundet er medlem. Det er derfor naturlig for Pensjonistforbundet å markere dagen.

## **Skjer det i Norge?**

I 2017 viste en norsk nasjonal studie at mellom 7-9 % av eldre hjemmeboende har vært utsatt for ulike former for vold eller overgrep etter at de fylte 65 år. Det kan dreie seg om omsorgssvikt eller handlinger av fysisk, psykisk, seksuell og materiell/økonomisk art. Dette rammer både kvinner og menn og i de aller fleste tilfellene er utøver av volden i nær relasjon til den utsatte.

Forskning viser at også beboere på sykehjem i Norge blir utsatt for ulike former for vold og overgrep fra ansatte, pårørende og medbeboere.

## **Hva må gjøres?**

Det må settes en stopper for at så mange eldre utsettes for vold, overgrep og omsorgssvikt! Her må det innsats til på mange plan; fra opplysning av den generelle befolkningen, politikere og myndigheter, økt kunnskap til ansatte i helse-og omsorgstjenestene, og ikke minst arbeid med å få på plass nasjonale retningslinjer og lovverk som beskytter eldre.

Eldrevoldssaker er ofte komplekse saker som må møtes med koordinert innsats, og her står TryggEst fram som en riktig og viktig modell. Pensjonistforbundet sitter i referansegruppen til TryggEst og vi mener at TryggEst må tas i bruk i alle kommuner som en instans som kan motta varsler om vold mot eldre og jobbe i tverrfaglig team for å finne gode løsninger på slike saker.

Pensjonistforbundet mener også at vi må få en ordning med meldeplikt i eldrevoldssaker og at Norge må få på plass et godt fungerende voksenvern, både med tanke på lovverk, retningslinjer og effektive tiltak. Dette har vi meldt inn gjentatte ganger til Regjering og Storting.

## Se webinar om vold mot eldre

Wenche Malmedal, professor ved NTNU og leder av det sentrale helseutvalget i Pensjonistforbundet, forteller mer om vold mot eldre i dette webinaret.

## **Hvem kan du kontakte?**

Eldre kan synes at det er vanskelig å varsle om vold. Enten fordi de er avhengig av personen som utøver volden, eller de ikke tør eller ønsker å «sladre» på noen de har en nær relasjon til. Derfor fortsetter også ofte volden og mange eldre lider i stillhet.

Det er flere steder du kan søke hjelp, en­ten du bor hjemme eller på institusjon. Her er noen av de stedene:

**Vern for eldre**

Vern for eldre har en landsdekkende telefon: 800 30 196 (mandag-fredag fra 9:00-15:00). Du kan lese mer om Vern for eldre her: [www.vernforeldre.no](www.vernforeldre.no)

**TryggEst**

Det er nå 57 kommuner/bydeler som enten er i gang med TryggEst eller som planlegger oppstart. Informasjon om TryggEst og oversikt over hvilke kommuner som er TryggEst-kommune og telefon til TryggEst finner du her: [https://www.bufdir.no/vold/TryggEst/](https://www.bufdir.no/vold/TryggEst/)

**Politiet**

Telefon: 02800

Akutt fare: 112

**Krisesentersekretariatet**

Vold- og overgrepslinjen: 116006 Dette er en døgnåpen, anonym og gratis telefonlinje. Den er for alle som selv har vært utsatt for vold, men også for ansatte og pårørende.

[www.krisesenter.com](www.krisesenter.com)

**Andre**

Du kan også kontakte fastlegen eller kommunen der du bor.

Eldre utsettes for vold og overgrep – noe må gjøres!

 _Forslag A) Verdige helse- og sosialtjenester_

Pensjonistforbundet Østfold vil takke NRK for at programmene Brennpunkt har avslørt virkelige alvorlige forhold i eldreomsorgen. Forhold som er hjerteskjærende og fullstendige uakseptable i vårt velferdssamfunn.

Et hvert tilfelle som er i nærheten av de avslørte, er et sykdomstegn for eldreomsorgen. Det viser at det haster med å ruste opp helse- og omsorgssektoren for å sikre de eldre med omsorgsbehov verdighet, trygghet og kvalitet.

Selv om avsløringene har vært en vekker, må vi ikke la brennpunktavsløringene gi oss det inntrykk at all omsorg er i krise. Vi vet at i de fleste kommuner er det en god omsorg som det kan bygges videre på for å møte framtidens omsorgsbehov.

For å møte morgendagens helse- omsorgsbehov er det helt nødvendig med mer penger til sykehusene og kommunene. Men det er ikke nok å bare bevilge mer penger. Det må bli et bedre samarbeid mellom profesjoner, et bedre samarbeid mellom sykehusene og kommunene, økt kompetanse, flere heltidsstillinger og større bemanning. Videre må det hele tiden søkes etter bedre struktur og organisering som gir tryggere og bedre omsorg.

I en ny struktur må det ses på oppgavefordelingen mellom faggruppene, der sykepleiere kan overta oppgaver legen gjør i dag, og helsefagarbeidere, ergoterapeuter og sosialarbeidere kan gjøre mer av oppgavene sykepleierne utfører.

Pensjonistforbundet Østfold vil gjerne være med på å utvikle de gode løsningene som sikrer eldre et verdig og trygt liv gjennom alderdommens faser.

Pensjonistforbundet Østfold vil i kommende årsmøteperiode sette søkelyset på kommunenes helse og omsorgstjenester. Videre vil vi sette søkelyset på samarbeidet mellom sykehus og kommunene.

Samtidig som Pensjonistforbundet Østfold skal ha fokus på en verdig helse- og omsorgstjenester for eldre, oppfordrer vi alle kommunene ved eldrerådene om å sette både dagens og framtidens eldreomsorg i egen kommune på dagsorden. Framtidens helse- og omsorgstjenester må formes nå.

Pensjonistforbundet Østfold

Verdige helse- og sosialtjenester

Et hvert tilfelle som er i nærheten av de avslørte, er et sykdomstegn for eldreomsorgen. Det viser at det haster med å ruste opp helse- og omsorgssektoren for å sikre de eldre med omsorgsbehov verdighet, trygghet og kvalitet.

Selv om avsløringene har vært en vekker, må vi ikke la brennpunktdepresjonen gi oss det inntrykk at all omsorg er i krise. Vi vet at i de fleste kommuner er det en god omsorg som det kan bygges videre på for å møte framtidens omsorgsbehov.

For å møte morgendagens helse- omsorgsbehov er det helt nødvendig med mer penger til sykehusene og kommunene. Men det er ikke nok å bare bevilge mer penger. Det må bli et bedre samarbeid mellom profesjoner, et bedre samarbeid mellom sykehusene og kommunene, økt kompetanse, flere heltidsstillinger og større bemanning. Videre må det hele tiden søkes etter bedre struktur og organisering som gir tryggere og bedre omsorg.

I en ny struktur må det ses på oppgavefordelingen mellom faggruppene, der sykepleiere kan overta oppgaver legen gjør i dag, og helsefagarbeidere, ergoterapeuter og sosialarbeidere kan gjøre mer av oppgavene sykepleierne utfører.

Pensjonistforbundet Østfold vil gjerne være med på å utvikle de gode løsningene som sikrer eldre et verdig og trygt liv gjennom alderdommens faser.

Pensjonistforbundet Østfold oppfordrer alle kommunene ved eldrerådene om å sette både dagens og framtidens eldreomsorg i egen kommune på dagsorden. Framtidens helse- og omsorgstjenester må formes nå.

Pensjonistforbundet Østfold

Brennpunktdepresjon

Transportøkonomisk institutt (TØI) har nylig gjennomført en undersøkelse om elsparkesykler blant Norges Blindeforbund og Norges Handikapforbund sine medlemmer. Rapporten konkluderer med at personer med nedsatt syn eller nedsatt bevegelighet opplever elsparkesykler som problematisk for fremkommelighet og trygghetsfølelse. 

To tredjedeler av synshemmede og bevegelseshemmede føler seg utrygge eller svært utrygge i møte med elsparkesykler, ifølge TØIs undersøkelse.

Fire av ti av synshemmede og nesten seks av ti bevegelseshemmede opplever elsparkesykler som en hindring når de beveger seg på fortau.

 - Dette viser hvor viktig det er å sørge for at disse trafikantgruppene har trygge fortau å ferdes på. Ifølge gjeldende regler skal bruk av blant annet elsparkesykler på fortau skje på de gåendes premisser og i tilnærmet gangfart. Videre skal kjøretøyene kun parkeres der de ikke er til hinder eller ulempe for gående. Dette hjelper lite når reglene stadig brytes og i liten grad kontrolleres, skriver Pensjonistforbundet, Norges Blindeforbund, Trygg Trafikk, Norges Handikapforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Personskadeforbundet i et felles brev til samferdselsministeren.

**I brevet ber organisasjonene om nasjonalt forbud mot bruk av liten elektrisk motorvogn (blant annet elsparkesykler) på fortau.**

Organisasjonene skriver videre:

\- Vi mener derfor det er behov for et nasjonalt forbud mot bruk av liten motorvogn på fortau og ønsker at det kommer raskt siden vi er på vei inn i høysesongen for elsparkesykler. Parallelt bør aldersgrensen heves til 16 år, for å beskytte barn som er en annen sårbar gruppe i trafikken. Vi er bekymret for at det vil oppstå mange uheldige situasjoner fremover uten et slikt fortausforbud. 

Du kan lese brevet til samferdselsministeren i sin helhet her:

Henvendelse til samferdselsdepartementet om elsparkesykler.docx

Last ned brevet til ministeren (Word):

Ber om forbud mot kjøretøy på fortau

Suksessen med datakurs for pensjonister fortsetter. Stadig nye arrangører ber om å få arrangere Pensjonistforbundets gratiskurs. Allerede ved årsskiftet var kursplanen fylt opp helt fram til sommerferien.

Hedmark var første fylket i landet med organiserte datakurs for eldre. Ved starten av denne virksomheten dreide alt seg om PC'er. Nå er det fokus på nettbrett og smarte telefoner. Siden starten i 2013 har vi nå arrangert omlag 140 datakurs.

Pensjonistforbundet sentralt står bak kursene med full finansiering slik at alt er helt gratis for deltakerne. De lokale pensjonistforeningene er tekniske arrangører og sørger for egnede lokaler og påmeldingen. Selve undervisningen utføres av Finn-Åge Løvlien fra Brettskolen. Han har lang erfaring i å undervise om data for eldre.

På kursene lærer deltakerne å innstille brett/smarte telefoner ut fra egne behov og ønsker. De lærer hvordan en enklest og raskest kan finne informasjon, kultur og underholdning på internett, hvordan laste ned - bruke - og eventuelt slette apper, en rekke praktiske knep og triks,- og ikke minst: Datasikkerhet!

I takt med stadig økende fare for trusler og svindel på internett vies det nå mye tid på kursene på å forklare deltakerne hvilke farer som lurer, hvordan den enkelte best kan beskytte seg,- og om sikker bruk av passord og innlogginger.

Slik er kurskalenderen dette første halvåret i 2023:

Brumunddal 11/1-12/1, Sør-Fron (Oppland) 16/1-17/1, Rena & omegn 20/2-21/2, Nordre Trysil 27/2-28/2, Ljørdalen 2/3-3/3, Lørenskog (Akershus) 8/3-9/3, Moelv 20/3-21/3, Lørenskog (Akershus) 19/4-20/4, Våler 26/4-27/4, Stor-Elvdal 8/5-9/5, Snertingdal (Oppland) 30/5-31/5, Snertingdal (Oppland) 5/6-6/6.

**_Ønsker foreningen din å arrangere kurs om nettbrett og smarte telefoner, - kontakt fylkessekretæren eller ring Brettskolen tlf. 906 68 262._**

En vinter med mange datakurs

Årets senior er en pris som deles ut årlig av Sandnes eldreråd i forbindelse med markeringen av årets seniordag. Prisen går til en person eller forening som har utmerket seg eller bidratt mye i det frivillige arbeidet blant eldre i Sandnes. Torgersen fikk prisen for sitt arbeid med å gi pensjonister og eldre opplæring i databruk. På Frivillighetssentralen i Langgata har han holdt flere kurs og det blir flere framover.

Vi gratulerer Jan Salve Torgersen med velfortjent pris!

Tildeling av pris - Årets Senior i Sandnes

Krisen i eldreomsorgen har skapt stortingsmeldinger, rapporter og utredninger, uten at grepene som er gjort har gitt våre eldre det løftet de fortjener i omsorgstjenestene. 

I likhet med mange andre, er forbundsleder Jan Davidsen opprørt etter å ha sett [NRK Brennpunkt sin første episode](https://www.nrk.no/video/MDDP11000123) i serien om eldreomsorg i Norge, «Omsorg bak lukkede dører».

**– Det er trist og provoserende, og vi blir lei oss på vegne av de eldre som opplever dette, sier Jan Davidsen.**

I Brennpunkt-episoden møter tv-seerne blant andre [Lilly (90), som ikke får den hjelpen hun trenger til å få i seg mat og medisiner](https://www.nrk.no/dokumentar/xl/underernaerte-lilly-_90_-gikk-hele-dager-uten-a-fa-mat-av-hjemmetjenesten-1.16211305).

  

## Flere 80- og 90-åringer

Utfordringene innen pleie- og omsorgssektoren vil tårne seg opp enda mer de kommende årene, for fra nå av vil de eldste eldre øke kraftig i antall. Det vil være 50 prosent flere personer over 80 år i Norge i 2030 enn det er i dag, og tre ganger så mange innen 2060. 

– Dette er en situasjon som er varslet lang tid i forveien. Man har sett det komme og visst at det ville koste. De økte kostnadene kommer uansett om de eldre skal fortsette å bo i egen bolig, eller flytte til omsorgsbolig eller sykehjem, sier forbundslederen.

  

## Det skal være trygt å bo hjemme

Pensjonistforbundet støtter intensjonen i Bo trygt hjemme-reformen, om at eldre skal bo lenger i eget hjem. Forbundet påpeker imidlertid at dette vil kreve en kraftig utbygging av de døgnbaserte hjemmetjenestene. 

**– Forutsetningen for en verdig eldreomsorg er at de som trenger omsorgstjenester kan stole på at de får det de trenger - når de trenger det, uten utsettelse. Dessverre opplever mange at de ikke kan være trygge på det i dag, sier Davidsen.**

Du bor ikke trygt hjemme hvis du egentlig har behov for mer omfattende og spesialiserte tjenester på sykehus eller sykehjem enn det hjemmetjenestene kan tilby. 

  

## Flere demenspasienter

I dag er det cirka 101.000 personer som lever med demens i Norge. Dette tallet er ventet å øke til 235.000 de neste 27 årene. 

– De fleste med demens vil ha behov for helse- og omsorgstjenester i en eller annen form. Derfor haster det med å gjøre noe for å sikre en verdig eldreomsorg for alle, sier Jan Davidsen.

  

# Pensjonistforbundet krever:

*    **En kraftig utbygging av døgnbaserte hjemmetjenester**
*   **Nok sykehjemsplasser til å ta imot de som trenger det**
*   **Styrket rettsikkerhet og økt kvalitet for sykehjemsbeboere**
*   **Bedre rettigheter for pårørende**

Nyheter

Module title

Har du laget fremtidsfullmakt?

Vil forhindre vold og overgrep mot eldre

Sikkerhetstips: Slik unngår du phishing

Besøksadresse

Postadresse