Pensjonistforbundet

Nilsen ble valgt som leder i Pensjonistforbundet Finnmark i fjor, og var aktivt deltagende under forbundets landsstyremøte senest i desember. Han har tidligere også ledet Norges Fiskarlag fra 2001 til 2013.

Sønnen Remi Andre Nilsen (43) fra Hasvik er funnet omkommet etter båthavariet nord for Slettnes i helga, [melder NRK](https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/tidligere-fiskerlagsleder-antatt-omkommet-etter-havari-1.15803409).

De to var på vei mot Tanafjorden for å fiske kongekrabbe da havariet skjedde i helgen. Det søkes med Sea King redningshelikopter og frivillige mannskap fra blant annet Røde Kors, samt politi og brannvesen.

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran sier til NRK at fiskerinæringen har mistet en bauta.

Pensjonistforbundets tanker går til de pårørende.

Pensjonistforbundet og Pensjonistforbundet Finnmark gir 50.000 kroner til leteaksjonen. Vårt største håp er at han blir funnet.

Nestleder Arnhild Hegge vil fungere som fylkesleder frem til årsmøtet som er planlagt til 29.-30. mars 2022.

  

**_OPPDATERT 22. april 2022:_**

**_Skjærtorsdag 14. april ble en person funnet omkommet i Kvalvika, i Gamvik kommune. I en pressemelding fredag 22. april opplyser Finnmark politidistrikt at de har fått svar på rettsmedisinske undersøkelser som bekrefter at den omkomne var den savnede Reidar Nilsen._**

Fylkesleder Reidar Nilsen antatt omkommet etter forlis

**Arne Halaas (58) er nyansatt generalsekretær i Pensjonistforbundet, etter Harald Olimb Norman, som går over i annen stilling etter 17 år i lederrollen.**

Han gleder seg til å ta fatt på jobben. Det vil si – han har allerede begynt. Og ingenting kunne vel passe bedre enn å starte med et besøk til fylkesforeningen i Møre og Romsdal.

Selv om han har bodd i Oslo i mer enn 30 år, er det ingen tvil om Arnes opphav. Romsdalsdialekten er intakt – og oppveksten i fiskeværet Bud, ytterst på Romsdalskysten i Hustadvika kommune, er noe han har et sterkt og godt forhold til.

– Hvor man kommer fra, glemmer man aldri, vet du, sier han og smiler lunt.

Etter artium og militærtjeneste, startet Arne på distriktshøgskolen i Molde og fortsatte på universitetet i Oslo med studier i statsvitenskap. For over 30 år siden fikk han jobb i Oslo kommune og ble etter få år faglig tillitsvalgt for Norsk Kommuneforbund/Fagforbundet.

– Erfaringen som tillitsvalgt for landets største faglige arbeidstakerorganisasjon har vært veldig førende for meg. Å representere medlemmer, arbeide for å bedre arbeidstakernes kår og ha forhandlinger med ordentlige og ryddige arbeidsgivere har gitt meg verdifulle erfaringer og nyttig kompetanse. Jeg hadde en god læremester i den mangeårige lederen i Fagforbundet Oslo, Mari Sanden – samarbeidet med henne var givende. Før jeg kom til Pensjonistforbundet i 2016, arbeidet jeg i flere år på det nasjonale hovedkontoret til Fagforbundet, forteller han.

I Pensjonistforbundet har Arne hatt stillingen som områdeleder for medlemsservice og de siste årene som organisasjonssekretær.

Kaffe på fjellet smaker alltid godt – rett ved Glittertind.  (Privat foto)

Arne 4

_Hvorfor søkte du stillingen som generalsekretær?_

\- Fordi jeg vil bidra til å bringe Pensjonistforbundet framover og til å oppnå de mål som forbundet setter seg. Jeg har vært i organisasjonen siden 2016, så jeg kjenner jeg både administrasjonen, fylkes- og lokalforeningene godt. Jeg har vært så heldig å ha besøkt mange fylkes- og lokalforeninger på årsmøter og medlemsmøter.

\- Pensjonistforbundet har flotte og engasjerte tillitsvalgte på alle nivåer. I lokalsamfunnene er våre lokalforeningers arbeid ofte det eneste frivillige og organiserte tilbudet til de godt voksne innbyggerne. Den sosiale møteplassen som våre lokalforeninger tilbyr, er viktig – så skal vi jobbe videre med å utvikle det faglige innholdet. Vi har fylkessekretærer i alle fylker, som sammen med fylkesstyrene gjør en utrolig viktig jobb. Fylkeslederne og fylkessekretærene vet hva som rører seg i organisasjonen, så de er viktige krumtapper, sier han engasjert.

\- Og så er jeg så heldig at jeg som generalsekretær kan spille sammen med dedikerte og kompetente ansatte i administrasjonen. Vi må huske på at de arbeider for medlemmenes og pensjonistenes sak hver dag, hele året. Jeg vil også takke vår forrige generalsekretær Harald Olimb Norman for hans flotte innsats gjennom 17 år. Det er godt at vi får han og hans kompetanse med oss videre, i en annen rolle.

Arne kan ro, om det trengs! Her på Fyrisjøen i Flå kommune.  (Privat foto)

Arne 2

_Hva er det som motiverer deg?_

– Jeg blir motivert av samarbeid med andre mennesker. Jeg blir inspirert av det. I samarbeid med andre får man gjerne korreksjoner på egne forslag, slik at resultatet blir bedre.

_Har du noen ambisjoner og drømmer for Pensjonistforbundet?_

\- Vi skal fortsatt være den førende organisasjonen for landets pensjonister og uføre. Vi skal utvikle oss i takt med tiden, men aldre glemme hva som er vårt ståsted og kjerneverdier. Vi er den viktigste samfunnsaktøren på det eldrepolitiske området og vi skal bli tydeligere og sterkere. Her mener jeg vi er godt skodde med et kompetent sentralstyre under ledelse av en markant forbundsleder Jan Davidsen.

_Det er en krevende oppgave du har påtatt deg. Ser du for deg at det blir tid til familieliv og hobbyer i årene fremover?_

\- Familien min, med kone, to barn og hund er viktig for meg. Jeg skal fortsatt lage middag og vi skal fortsatt spise middag sammen, så ofte det lar seg gjøre. Jeg vil følge opp sønnen og datteren vår både på skole og fritid. Så får jeg heller ta en arbeidsøkt på kvelden hvis det er behov for det.

Og i helgene blir han nok som før å finne ute i skog og mark, med eller uten ski på beina.

Kveldstur på ski ved Kjelsås. (Privat foto)

Arne 5

Han er Pensjonistforbundets nye generalsekretær

Landsstyret i Pensjonistforbundet fordømmer Russlands brutale invasjon av Ukraina og vil uttrykke vår støtte og solidaritet med den hardt rammede ukrainske befolkningen. 

Norge må være beredt på å ta imot medmennesker på flukt i denne dypt tragiske situasjonen. Pensjonistforbundet ber norske myndigheter om å legge forholdene til rette, slik at flyktninger fra Ukraina blir tatt imot på beste måte. Vi vil også oppfordre det norske folk om å bidra til dette.  

Landsstyret i Pensjonistforbundet bevilger 250.000 kroner til det humanitære hjelpearbeidet i det krigsrammede Ukraina. Dette tilsvarer en krone pr. medlem. Vi oppfordrer andre organisasjoner til å gjøre det samme.

Støtte til befolkningen i Ukraina

Det er viktig at de som sliter med å betale strømregningene får nødvendig økonomisk hjelp til å bevare liv og helse gjennom vinteren. Regjeringens tiltak er lite treffsikre og heller ikke tilstrekkelige.

Landsstyret i Pensjonistforbundet er bekymret over situasjonen og ber i et brev sendt til regjeringen ved finansministeren om at nye tiltak innføres nå, før det går ut over liv og helse. 

## Tiltak - nå!

Vinterkulda har inntatt store deler av landet – og strømprisene har nådd nye rekordnivåer. Vi vet at mange eldre sparer på strømmen når prisene går opp. Innetemperaturen skal ikke synke mange gradene før det kan få fatale følger for gamle mennesker. Eldre får råd om å ha en innetemperatur på minst 20 grader. Kun to graders nedkjøling av kroppstemperaturen kan være nok til at de ikke klarer å ta vare på seg selv.

**Derfor må det iverksettes nye tiltak nå, før det går ut over liv og helse.**

Dagens prisnivå forsterker de sosiale forskjellene, og skaper usikkerhet for alle med lav inntekt. Det er en viktig politisk oppgave å sikre at prisen vi betaler for strømmen er bærekraftig sosialt og at det settes en øvre grense for hvor mye vi skal betale samlet for strømmen til vanlig forbruk.

## Avgiftsfritak og bostøtte

Pensjonistforbundet ber om at det innføres avgiftsfritak for strøm opp til et gjennomsnittlig forbruk per husholdning, ved å kutte elavgiften og merverdiavgiften på strøm når prisene er høye. De nordligste fylkene, Nordland, Troms og Finnmark, er unntatt disse avgiftene allerede. 

I tillegg bør det gis tilskudd til bostøttemottakere for å kompensere for strømregningen, slik det også tidligere har blitt gjort i perioder med høye strømpriser.

_Landsstyret i Pensjonistforbundet har også kommet med en uttalelse om satsene for minste pensjonsnivå._ [_Den kan du lese her_](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/minstepensjonistene-m%C3%A5-prioriteres-i-statsbudsjettet-n%C3%A5)_._

Uttalelse strøm_01.12.21.pdf

Vedlegg

Krever strakstiltak mot høye strømpriser 

Omlag 140 representanter fra hele landet samlet seg på Quality Airport Hotel på Gardermoen tre dager denne uka. Tirsdag var det SAKO-konferanse, onsdag helsekonferanse og torsdag landsstyremøte i Pensjonistforbundet.

## SAKO

SAKO-konferansen åpnet tirsdag med en gjennomgang av regjeringen Solbergs statsbudsjett for 2022 og hvilke føringer den nye regjeringen vil legge inn.

Deretter ble det en gjennomgang av den politiske situasjonen fremover, med bakgrunn i ny sammensetning av Stortinget og ny regjering med nye statsråder.

Deretter gikk SAKO-konferansen gjennom helseforetaksmodellen, endringer i bestemmelsene for regulering av pensjon og muligheter for å gjøre SAKO større.

Oversiktsbilde

Fra salen_07

Kjellaug Kristiansen Jota m fl

Engasjerte fylkestillitsvalgte

Harald Norman_01

Jan Davidsen_01

Dagfinn Pettersen og Else Bjørg Thorbjørnsen

## Helsekonferanse

Helsekonferansen onsdag åpnet med et kulturelt innslag signert Louis Jacoby, før forbundsleder Jan Davidsen og leder i Helse- og sosialutvalget Wenche Karin Malmedal ønsket velkommen.

Deretter ble det en presentasjon av Eldreombudet, ved eldreombud Bente Lund Jacobsen.

Utover dagen tok helsekonferansen videre for seg kvaliteten i utskrivingsprosessen fra sykehus (ved Ingvild Lilleheie, OsloMet), samhandling mellom fastleger og sykehus, samt helsefellesskap (ved Bente Heggedal Gerner, Ahus), samhandling i helsetjenesten (ved Mette Nord, Fagforbundet), geriatriske pasienters behov (ved geriater Sigurd Sparr), pårørendes ansvar (ved Anita Vatland, Pårørendealliansen), rusproblemer og psykiske problemer hos eldre (ved psykiater Arne Johannesen), og til slutt helsetjenester for eldre pasienter med flere alvorlige sykdommer (ved Sven Anders Haugtomt, nestleder i Helse- og sosialutvalget).

Louis Jacoby på helsekonferansen

Sven Anders Haugtomt_helseutvalget

Fra salen_04

Fra salen_05

Fra salen_02

Samtidig med helsekonferansen ble det onsdag arrangert en samling for fylkessekretærene, der det blant annet ble opprettet egne Facebook-sider for alle fylkeslagene i forbundet. Gå til Facebook og søk etter ditt fylkeslag, eksempel "Pensjonistforbundet Agder" eller "Pensjonistforbundet Trøndelag", og følg oss!

  

## Landsstyremøte

Landsstyremøtet torsdag tok for deg den politiske situasjon, regnskapet og tanker om 2022, fylkessekretærordningen, handlingsprogrammet og politiske prioriteringer fremover, samt strategi for verving frem mot landsmøtet i 2023.

Fylkessekretærene er samlet fysisk igjen etter halvannet år med pandemi og møter på Teams.

Fylkessekr kurs Facebook

Endelig samlet igjen

Representanter for Oslo, Vestfold og Østfold var 1. august 1951 samlet til møte i Losje «Troskapsbånd» i Moss for å stifte «Norsk Forbund for Trygdede og Pensjonister».

Møtet var sammenkalt i protest mot forholdene i forbundet «Alderstrygdedes og Pensjonisters Landsforbund», stiftet fire år tidligere. Dette landsforbundet var i konflikt med lokalforeninger, noe som endte med åpent opprør mot ledelsen på landsmøtet i juni i Trondheim samme år.

Årsaken til misnøyen med «Alderstrygdedes og Pensjonisters Landsforbund» skyldtes blant annet økonomiforvaltningen og det mange opplevde som rot med medlemstallet. Andre etterlyste en mer pågående forbundsledelse, for de eldre skulle ikke lenger nøye seg med å stå med lua i handa.

## Ble skapt i strid

Det viktigste skillet mellom landsforbundsledelsen og dem som brøt ut, var synet på organisasjonskulturen. Landsforbundsledelsen så helst for seg et foreningsliv blant gamle med hovedvekt på hyggemøter og småkos.

Utbryterne ville ha en organisasjon som skulle samle og engasjere de eldre om felles sak, deres rettigheter og plass i samfunnet. Den rett de krevde og snakket om, hadde de selv gjort seg fortjent til.

«Norsk Forbund for Alderstrygdede og Pensjonister» ble etablert og skapt i strid, men med fremtiden foran seg. Ludvig Hansen fra Sarpsborg ble det nye forbundets første formann.

Det første styret i Norsk Forbund for Trygdede og Pensjonister etter stiftelsesmøtet i Moss i 1951. Foran fra venstre: styremedlem Ivar Berg, formann Ludvig Hansen og viseformann Jack Johnsen. Bak: kasserer Hans Slang (til venstre) og sekretær Karl Hansen.

Det første styret

I midten av august 1951 mottok Ludvig Hansen brev fra «folka på Notodden», som de ble kalt, og fra en sakfører i Skien. Fra Notodden kom det krav om en «uforbeholden unnskyldning for hva som var gjort på møtet i Moss». Sakføreren, som opptrådte på vegne av den gamle landsforbundsledelsen, hevdet dannelsen av det nye forbundet var gjort på falske premisser.

I styreprotokollen til det nye forbundet står det at «begge ble gitt et svar som ikke var til å misforstå».

## Fokus på alderstrygden

For det nye forbundet og forbundsstyret var det viktig å få opprettet kontakt med Sosialdepartementet. Det kom i stand et møte med statsråd Aaslaug Aasland. Forbundet var særlig opptatt av: Økning i friinntekten ved siden av pensjonen, økte tillegg til alderstrygdens grunnsatser, forhøyelse av alderstrygdens laveste satser og boliger for alderstrygdede.

Etter en bitter tid mellom de to pensjonistforbundene ble de samlet i en organisasjon: Norsk Forbund for Trygdede og Pensjonister. Det skjedde i møte 1. og 2. juni 1953 i Sarpsborg.

Forbundet ble bygget opp rundt lokale foreninger, noen med utspring fra fagforeninger og geografiske foreninger. Alle ble tilknyttet et fylkeslag. Viktige saker var: Gratis kommunal hjemmehjelp og fotpleie for eldre. Foreningen tok seg av besøkstjeneste og matombæring til hjemmeboende eldre. Forbundet var ikke fornøyd med gamlehjemmene, og ville heller satse på medisinsk pleie. Et viktig tiltak var opprettelsen av Nasjonalt Gerontologisk Institutt.

I 1962 ble forbundsformann Karl Onsager medlem i den offentlige pensjonskomiteen, som skulle lage grunnlaget for folketrygden. Einar Strand representerte LO. Komiteen skulle vurdere om pensjonsspørsmålet burde løses ved utbygging av alderstrygden, ved andre pensjonsformer som omfattet alle eller ved en kombinasjon av trygd- og pensjonsytelser. Komiteen skulle også se på nivået for alderstrygden, hvordan alderstrygdsatsene skulle reguleres frem til januar 1965 og hvordan dette skulle finansieres.

## «Samfunnet trenger dere»

Helse og helsekontroll for eldre ble en av de viktigste sakene under landsmøtet i Sandefjord i 1963. Direktør Karl Evang i Helsedirektoratet hadde fått seg forelagt et forslag fra foreningen i Tinn om ambulerende legetjeneste for eldre, noe han var positiv til, men senere beklaget at det ikke var penger til å gjennomføre.

**Landsmøtet i Drammen i 1965 endret forbundsnavnet til Norsk Pensjonistforbund.**

I sin hilsningstale til landsmøtet sa statsminister Einar Gerhardsen: «Mange av pensjonistene har et langt liv bak seg som erfarne og solide organisasjonsfolk. Det er viktig at disse kreftene blir brukt i organisasjonens tjeneste. Både organisasjonen og samfunnet trenger dere.»

I april 1964 la regjeringen Gerhardsen frem Stortingsmelding nr. 75 «Om folkepensjon». 4. februar 1966 ble Odelstingsproposisjonen «Om lov om folketrygd» lagt frem. Loven om folketrygd ble vedtatt 17. juni 1966 og trådte i kraft 1. januar 1967. En lang vei med mange hindringer hadde endelig ført til mål.

I 1969 ble forbundet «herre i eget hus». Rosenkrantzgate 4 i Sarpsborg ble kjøpt for 75.000 kroner. På landsmøtet på Gjøvik det året sa LO-leder Tor Aspengren «Jeg velger ikke å kalle dere pensjonister, men pionerer». Han tok også opp spørsmålet om å senke pensjonsalderen til 67 eller 65 år.

Under landsmøtet i 1969 var 226 personer benket i salen på Gjøvik Gård.

Landsmøtet 1969

## Forhandlingsretten

På 1970-tallet var forbundet stadig opptatt av at minstepensjonen var for lav. Østfold Fylkesforening fikk samlet over 1000 deltakere på Larkollen, hvor forbundsformann Olav Strandås tok et oppgjør med myndighetene og det han karakteriserte som svik overfor de eldre. Særlig pekte han på minstepensjonene, hvor det gjensto mye før landsmøtets krav om 10.000 kroner per år for enslige og 15.000 kroner for ektepar var innfridd.

31\. august 1970 ble Rådet for eldreomsorgen konstituert, med fylkeslege Gustav Vig som formann. Nils Hønsvald representerte Norsk Pensjonistforbund. Nå hadde forbundet fått et sentralt organ for utspill og samarbeid om faglige og politiske saker.

Etter mange års iherdig innsats fikk forbundet endelig gjennomslag for sitt krav om forhandlingsrett med regjeringen. I forbundsstyremøtet 16. november 1979 foreligger for første gang en protokoll i undertegnet stand mellom Sosialdepartementet og Norsk Pensjonistforbund om en slik forhandlingsrett, mye takket være sosialminister Tor Halvorsen.

1\. mars 1982 ble administrasjonen flyttet til Oslo. Ved landsmøtet i 1986 ble det besluttet å styrke kontoret med tilsetting av merkantilt personell og daglig leder som ledelsens nærmeste rådgiver. Samme høst ble Arnulf Leirpoll ansatt som daglig leder. Av personlige årsaker sa han opp allerede våren 1987, og ble etterfulgt av Arild Daleng, som 1. januar 2005 ble avløst av generalsekretær Harald O. Norman.

Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland ønskes velkommen til 1989-landsmøtet på Geilo av avtroppende forbunds-leder Eigil Liane.

Statsminister

## Eldreopprøret i 1990

1990 startet med et lite jordskjelv rundt de eldre i Oslo. «Sviket mot de gamle er politikernes ansvar», skrev Pensjonisten i et knallhardt oppgjør med politikerne.

«Tilgi dem ikke, for de bryr seg ikke om eldre og syke», tordnet Per Hovda i fleisen på en samling politikere i et debattprogram i NRK. Rolf Hagner og Per Hovda satte ord på de gamles følelser, og ble spontant tildelt Fritt Ords hederspris. Kampanjen som fulgte, hadde oppropet «Bli slem! Det er altfor mange snille, gamle mennesker i Norge».

– Må vi bli slemme for å bli hørt med vårt rop om solidaritet mellom generasjonene? skrev lederen for Norsk Pensjonistforbund, Einar Strand og svarte: «Ja, jeg tror det – dessverre. Derfor bli slem!»

8\. mars 1990 ble det opprettet en samarbeidsavtale mellom Norsk Pensjonistforbund, Jernbanepensjonistenes Forbund, Postpensjonistenes Landsforening, Televerkets pensjonistforbund og pensjonistene i Statstjenestemannskartellet.

I 1991 og 1992 sluttet landslaget for Offentlige pensjonister, Forsvarets Pensjonistforbund, Politiets Pensjonistforbund og pensjonistgruppene i Norsk Kommuneforbund, seg til avtalen.

Det var stor stemning i gatene da Haugesund var vertskap for landsmøtet i 1995.

Haugesund 1995

## Knallhardt oppgjør

Norsk Pensjonistforbund tok et knallhardt oppgjør i 2000 om hvordan politikerne har lurt pensjonistene økonomisk i utredningen «Folketrygden – Politisk løftebrudd mot pensjonistene».

Bak utredningen sto leder i Norsk Pensjonistforbund Einar Strand, Torolf Støyva mangeårig spesialrådgiver i Statens pensjonskasse og Kjell Samuelsen, tidligere sosialsekretær i LO og representant for LO under de årlige trygdeoppgjørene. I utredningen viste arbeidsgruppen et pensjonssystem med vinnere og tapere.

Vinnerne var stortingsrepresentanter, statsråder og høyesterettsdommere. Taperne var nesten alle andre – de yrkesaktive som har tjent opp tilleggspensjon fra 1967. For en vanlig snittinntekt var tapet 30.000 – 40.000 kroner per år, som en konsekvens av underregulering av grunnbeløpet i folketrygden. Gruppen hevdet også at folketrygden gikk med overskudd i forhold til det som var innbetalt.

## En gedigen seier

15\. mars 2000 meldte Norsk Kommuneforbund inn 60.000 pensjonister som medlemmer i Norsk Pensjonistforbund. I 2007 klarte Norsk Pensjonistforbund og dets 167.000 medlemmer sammen med SAKO-organisasjonene å samle inn 90.000 underskrifter fra hele landet i et opprop mot indekseringsprinsippet i den nye reformen.

Trygdeforhandlingene våren 2008 ble en gedigen seier for alle enslige minstepensjonister, minstepensjonistektepar og -samboere, men i særdeleshet for Norsk Pensjonistforbund som hadde arbeidet for dette i lang tid.

Minstepensjonister fikk da et løft i sin årlige pensjon på 16.476 kroner, mens minstepensjonistektepar/-samboere fikk 31.896 kroner. I tillegg ble det lagt inn en garanti om ekstraordinær økning av særtillegget over statsbudsjettet hvert år, slik at minstepensjon i 2010 kom opp i to ganger grunnbeløpet i folketrygden.

Statsminister Jens Stoltenberg besøkte Norsk Pensjonistforbunds landsmøte i Bergen i 2009 og overrakte en million kroner til forbundets satsing på den kulturelle spaserstokken. Samme året ble også forbundets «Bekymringstelefonen» satt i drift.

**I 2012 endrer på nytt forbundet navn, denne gang til Pensjonistforbundet.**

Sammen med navnebytte kom også ny logo, ny profil og ny visjon: Trygghet, Livskraft og Initiativ.

gammel og ny logo

Under landsmøtet inngår regjeringen en ny drøftingsavtale med Pensjonistforbundet. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm undertegner på vegne av regjeringen og forbundsleder Borge Rørvik undertegner på vegne av Pensjonistforbundet.

I 2013 arrangerte Pensjonistforbundet et generasjonsting i Stjørdal. Her møttes unge og pensjonister til debatt om økt solidaritet mellom unge og eldre.

Bilde fra generasjonstinget i Stjørdal i 2013.

IMG_6704

## Den førende organisasjonen

I årene 2016 frem til 70-årsjubileet i 2021 har Pensjonistforbundet befestet stillingen som Norges største og ledende pensjonistorganisasjon.

Pensjonistforbundet er en av Norges største organisasjoner, demokratisk oppbygget og ikke partipolitisk. Forbundet er bygget ut med foreninger i alle fylker og nesten alle kommuner. Med den økende andelen av befolkningen som blir pensjonister, og fordi vi lever lenger, blir god eldrepolitikk bare viktigere og viktigere.

## Skarpere søkelys

Harald Olimb Norman har vært generalsekretær i Pensjonistforbundet siden 2005, og meget sentral i forbundets arbeid i alle disse årene.

– Med valget av ny forbundsledelse med Jan Davidsen i spissen i 2015 ble det satt et enda skarpere søkelys på eldrepolitikk enn tidligere. Jan har et meget godt kontaktnett, som er viktig for å nå frem med våre budskap. Etter iherdig arbeid har vi fått Eldreombud og Nav-ombud, begge svært viktige for landets pensjonister, sier Norman.

– Dessverre har pensjonistene hatt en negativ utvikling i pensjonene sine i mange av de siste årene. De har fått redusert kjøpekraft fordi pensjonene er blitt underregulert med 0,75 prosent.

Siden forskjellen mellom lønnsutviklingen og grunnbeløpet (G) i folketrygden og prisstigningen har vært mindre enn 0,75 prosent, har det ført til at pensjonistene har fått redusert kjøpekraft. Dette var vi kraftig uenige i, og arbeidet iherdig for en annen løsning.

## Viktig aktør

– Gjennom de senere årene er vår organisasjon blitt den foretrukne organisasjonen for å ivareta eldres interesser. Det være seg i regjeringsoppnevnte utvalg, utvalg fra direktoratene, høyskoler og universiteter, men også blant gründere og innovatører.

Det er de helse- og sosialpolitiske oppgavene som er de viktigste i vårt arbeid. Gjennom helseutvalg, eldreråd og pensjonspolitiske utvalg og råd styrker vi eldres rettigheter. Vi er en viktig samfunnsaktør med kunnskap og integritet, sier en stolt generalsekretær.

– 6. juni 2019 var en viktig dag for oss. Da mobiliserte vi 5000 pensjonister foran Stortinget med krav om en mer rettferdig regulering av pensjonene. Aksjonen viste at vi kan mobilisere når det er nødvendig, og politikere skjønte at det var alvor, forteller Norman.

5000 pensjonister foran Stortinget 6. juni 2019. Parolene var blant annet "Gi oss forhandlingsrett", "Vi vil bli verdsatt" og "Lei av å tape inntekt".

Pensjonistforbundet-43

Regjeringen satte ned et pensjonsutvalg for å berede grunnen for endringer i pensjonsreformen. Pensjonistforbundet presset på for å få midlertidige løsninger frem til pensjonsutvalgets rapport kommer i 2022 og blir lagt fram for Stortinget.

– Da vi allierte oss med Fremskrittspartiet og SV, ble det liv inne i stortingsbygningen. Ingen ville tape ansikt, og alle ville det økonomisk beste for eldre, slår Norman fast.

## Flere seire

– Det spesielle samarbeidet mellom Pensjonistforbundet og Stortinget har ført til at vi midlertidig har kvittet oss med underreguleringen på 0,75 prosent, og pensjonene skal nå reguleres etter et gjennomsnitt av lønn og pris. Slik unngår vi at pensjonistene får redusert kjøpekraft, forteller generalsekretæren.

Videre trekker han fram at trygdeoppgjøret skal behandles i Stortinget som egen sak, hvert år. Forbundet har fått gjennomslag for reelle forhandlinger om andre saker som er viktige for eldre, og Pensjonistforbundet skal ha fire møter med regjeringen i året hvor det skal drøftes aktuelle eldrepolitiske saker.

– Alt dette er seire for oss og vårt politiske arbeid, forteller Norman.

## Nye servicetilbud

Generalsekretæren framhever at Pensjonistforbundet i den siste femårsperioden har fått til og lansert ulike servicetilbud til medlemmene.

Han nevner Bekymringstelefonen, Økonomitelefonen med råd til medlemmene, Smarttelefon med råd om teknologiske spørsmål og Eldrerådstelefonen.

– Vi er et forbund som med hevet hode kan si at vi er der for våre medlemmer, vi fremmer våre medlemmers syn og vi gjør det vi kan for å fremme eldres interesser i storsamfunnet og i lokalsamfunnet.

70 år og like sprek!

Forbundsledere 1951–2021:
Øverst f.v.: Ludvik Hansen, Sarpsborg (1951–1959), Karl Onsager, Sarpsborg (1959–1965), Karl M. Johansen, Moss (1965–1969), Olav Strandås, Skjeberg (1969–1974), Karl Hansen, Fredrikstad (1974–1977) og Johan H. Olsen, Østfold (1977–1979).
Midt, f.v.: Leon K. Hasle, Rjukan (1979–1980), Olav Bratlie, Oslo (1980–1986), Eivind Strømmen, Oslo (1986), Juel Edvardsen, Østfold (1986–1988), Eigil Liane, Telemark (1988–1989) og Einar Strand, Oslo (1989–2003).
Nederst f.v.: Kjell Samuelsen, Østfold (2003–2004), Sidsel Bauck, Oslo (2004–2005), Mons Sandnes, Møre og Romsdal (2005–2007), Harry Jørgensen, Vestfold (2007–2009), Borge Rørvik, Møre og Romsdal (2009–2015) og Jan Davidsen, Hordaland (2015–).

Ledere 1951-2021

## Forbundsledere 1951–2021

Ludvik Hansen, Sarpsborg (1951–1959),

Karl Onsager, Sarpsborg (1959–1965),

Karl M. Johansen, Moss (1965–1969),

Olav Strandås, Skjeberg (1969–1974),

Karl Hansen, Fredrikstad (1974–1977),

Johan H. Olsen, Østfold (1977–1979),

Leon K. Hasle, Rjukan (1979–1980),

Olav Bratlie, Oslo (1980–1986),

Eivind Strømmen, Oslo (1986),

Juel Edvardsen, Østfold (1986–1988),

Eigil Liane, Telemark (1988–1989),

Einar Strand, Oslo (1989–2003),

Kjell Samuelsen, Østfold (2003–2004),

Sidsel Bauck, Oslo (2004–2005),

Mons Sandnes, Møre og Romsdal (2005–2007),

Harry Jørgensen, Vestfold (2007–2009),

Borge Rørvik, Møre og Romsdal (2009–2015)

Jan Davidsen, Hordaland (2015–).

På barrikadene i 70 år

Pensjonistforbundet representerer nær 250.000 eldre med store forventninger til den nye regjeringen. Våre medlemmer forventer bedre privatøkonomi, bedre eldreomsorg, et bedre tjenestetilbud i kommunene og tiltak mot digitalt utenforskap.

Et samlet landsstyre står bak kravene:

Pensjonistforbundets krav til regjering og støttepartier 22.09.2021.pdf

Pensjonistforbundets krav til ny regjering og nytt storting

## Medbestemmelse

Over en million eldre og trygdede får ikke forhandle om egen inntekt, eller være med på å bestemme grunnlaget for trygdeoppgjøret. Pensjonistforbundet krever forhandlingsrett i trygdeoppgjøret og fast plass i Teknisk beregningsutvalg. 

*   **Gjennom en årlig opptrappingsplan må** [**minstepensjonen økes**](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/minstepensjonister-taper-halve-pensjons%C3%B8kningen) **til over fattigdomsgrensen.** 
*   Vedtaket om å fjerne etterlattepensjonsytelser fra folketrygden må reverseres. 
*   [**Samordningsfella må fjernes**](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/oppheving-av-samordningsfellen---nedstemt-i-stortinget)**, slik at offentlig ansatte ikke taper tjenestepensjon hvis de arbeider etter fylte 67 år. Samtidig må regelverket for fripoliser endres til kundenes beste.** 
*   Skatte- og avgiftspolitikken må tilbake til å yte etter evne. Avgifter rammer sosialt skjevt. Særlig haster det med tiltak mot økende strømpriser.

## Styrket eldreomsorg

Eldreomsorgen må styrkes både for hjemmeboende eldre, eldre på institusjon og for pårørende. Eldreomsorgen sliter med trange økonomiske rammer, lav bemanning, mange ufaglærte, høy grad av deltid og uegnede bygninger. Koronapandemien har gjort disse utfordringene enda tydeligere. 

Det er behov for en full gjennomgang av sektorens utfordringer og en plan for å løse disse. 

*   Ansatte må få mer tid, handlingsrom og frihet til å styre arbeidshverdagen sin selv. 
*   **Beboere på sykehjem må få rett til enerom og omsorgsrettigheter fastslått gjennom vedtak. Kommunale hjemmetjenester må bli gratis.** 
*   Fastlegeordningen og legetilbudet i sykehjem må styrkes, særlig i distriktene. 
*   **Tjenestetilbudet kan ikke være avhengig av mottakerens alder eller hvor man bor.** 
*   Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester og Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) må gjelde også for personer over 67 år.

## Mer penger til kommunene

Kommunene får stadig flere og mer krevende oppgaver, uten tilsvarende finansiering. Påståtte økninger er allerede spist opp av demografiske endringer, pålagte satsninger, nye oppgaver og krav, endringer i finansieringsordninger og underliggende kostnadsvekst. 

[Kommuneøkonomien må bli vesentlig bedre](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/mer-penger-fra-stat-til-kommune-for-en-verdig-eldreomsorg) for å opprettholde og øke velferden. De statlige fordelingsnøklene må ta mer hensyn til demografiske utfordringer og kommunestørrelse. 

## Digitalisering

Om lag 600.000 voksne har liten eller ingen digital kompetanse. At samfunnet digitaliseres for raskt, fører til digitalt utenforskap. Det innebærer blant annet mindre kontroll over eget liv, lavere tilgjengelighet på varer og tjenester og behov for hjelp til å utføre nødvendige oppgaver. 

[Staten må ta et større ansvar for digital opplæring](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vi-savner-penger-til-digital-oppl%C3%A6ring-for-eldre) og organisasjoner som representerer brukerne og har erfaring med opplæring må involveres.

Prosjekter med årlig og dermed uviss finansiering, må bli faste og forutsigbare poster på statsbudsjettet, samtidig som bevilgningene må økes.

## Tannhelse

Tannhelse må sidestilles med andre helsetjenester. Pensjonistforbundet krever at tannhelse må inngå som del av egenandelsordningen.

En regjeringsplattform må ha i seg nedsettelse av et utvalg som skal levere en mulighetsstudie som har som mål å kunne iverksette konkrete tiltak i stortingsperioden.

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Nyheter