Pensjonistforbundet Nordland

Pensjonistforbundet

1. kvartal 2022.pdf

Vedlegg

Nyhetsbrev første kvartal 2022

Nilsen ble valgt som leder i Pensjonistforbundet Finnmark i fjor, og var aktivt deltagende under forbundets landsstyremøte senest i desember. Han har tidligere også ledet Norges Fiskarlag fra 2001 til 2013.

Sønnen Remi Andre Nilsen (43) fra Hasvik er funnet omkommet etter båthavariet nord for Slettnes i helga, [melder NRK](https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/tidligere-fiskerlagsleder-antatt-omkommet-etter-havari-1.15803409).

De to var på vei mot Tanafjorden for å fiske kongekrabbe da havariet skjedde i helgen. Det søkes med Sea King redningshelikopter og frivillige mannskap fra blant annet Røde Kors, samt politi og brannvesen.

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran sier til NRK at fiskerinæringen har mistet en bauta.

Pensjonistforbundets tanker går til de pårørende.

Fylkesleder Reidar Nilsen antatt omkommet etter forlis

Fylkestinget i Innlandet fylkeskommune vedtok i desember å ha folkeavstemning i spørsmålet om oppløsning av fylket for å gå tilbake til Hedmark og Oppland. Før saken skal behandles i fylkestinget i februar, skal den rådgivende folkeavstemningen være gjennomført.

**Valgstyret i Innlandet har vedtatt at** [**folkeavstemningen om Innlandets fremtid kun skal foregå digitalt**](https://innlandetfylke.no/nyheter-forsiden/folkeavstemningen-blir-heldigital.36552.aspx)**.** 

De viser i sitt vedtak til smittefare og kapasitetsproblemer. Prognoser for koronapandemien tilsier en smittetopp i midten av januar, og statsforvalteren anbefaler derfor at folk ikke samles i stemmelokaler. Flere kommuner har også gitt tilbakemelding om at de ikke har kapasitet til å gjennomføre fysisk folkeavstemning med papirstemmesedler, noe som er kommunenes ansvar.

## I strid med viktige prinsipper

Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen mener at vedtaket fra Innlandet strider både mot prinsippet om frie og hemmelige valg, og mot prinsippet om at valg skal være likt tilgjengelig for alle velgere. 

– I verste fall er vedtaket aldersdiskriminerende, sier Davidsen. 

14 prosent av nordmenn over 16 år, er ikke-digitale. Det kan bety at om lag 30.000 eldre i Innlandet ikke kan avgi elektronisk stemme uten hjelp. I vedtaket fra Innlandet heter det at fylkeskommunedirektøren skal jobbe med en felles mal for hvordan fylkeskommunen og kommunene skal jobbe sammen for følge opp de som mangler digital kompetanse eller som ikke har nettilgang.

– Om et flertall velger å stemme elektronisk hjemmefra, så er det intet i veien for å tilby Innlandets ikke-digitale brukere en trygg og tradisjonell avstemning. Trippelvaksinerte eldre kan trygt avgi stemme i et fysisk valglokale, sier Davidsen.

## Regjeringen må kompensere kostnadene

Pensjonistforbundet mener ingen av begrunnelsene for heldigital avstemning er tilstrekkelige til å avvike så sterkt fra prinsippene, som fylkeskommunen her legger opp til.

– Det er i alles interesse med høyest mulig valgdeltakelse. Da kan ikke kommunenes ressurser bli avgjørende. Vi minner derfor om at regjeringen gjentatte ganger har lovet å kompensere fylkenes kostnader ved en eventuell oppløsning av regionene. Å avholde folkeavstemninger på en forsvarlig måte, er åpenbart en slik kostnad. 

[I et debattinnlegg i Ringsaker Blad](https://www.ringsaker-blad.no/uttalelse-til-beslutningen-om-a-gjennomfore-vedtatt-folkeavstemning-elektronisk/o/5-79-476505) ber også Pensjonistforbundet Hedmark innstendig om at beslutningen revurderes og at det legges opp til løsninger som sidestiller alle og ikke utelukker noen.

– Mange eldre vil med en slik løsning være forhindret fra å få si sin mening i dette spørsmålet, skriver fylkesleder Jan Tyriberget i innlegget.

  

**Seks grunner til at Pensjonistforbundet krever fysisk folkeavstemning:**

  

## 1\. Elektronisk stemmegivning kan ikke garantere frie og hemmelige valg

Hovedårsaken til at man har valg i fysiske valglokaler, er å opprettholde prinsippet om frie og hemmelige valg. I et valgavlukke kan ikke noen andre påvirke eller kontrollere stemmegivningen. Ved elektroniske valg – selv ved bruk av BankID – er det alltid en fare for at andre kan påvirke eller kontrollere stemmegivningen, fordi man kan jo aldri kontrollere hva som skjer i folks private hjem.

## 2\. Personvernet ivaretas ikke for ikke-digitale brukere

Det er en uting at velgere som ikke selv kan stemme elektronisk må gi andre innsyn i BankID eller tilsvarende personvernsensitive opplysninger. Det eneste gode alternativet for de som ikke kan stemme elektronisk, er derfor å stemme analogt i et valgavlukke. 

## 3\. Fysiske valg gir høyest legitimitet

For å komme nærmest idealet om frie og hemmelige valg, så er det beste at alle avgir stemme i et valgavlukke, skjermet for andres kontroll og påvirkning. Det er derfor dette er «normalen» ved norske valg. Det gir valgresultatet høyest mulig legitimitet.

## 4\. Ikke tråd med valglovens intensjoner

Folkeavstemninger er ikke omfattet av valgloven. De er ikke valg, men kun rådgivende for folkevalgte fora som til slutt fatter vedtak.

Kommunene bestemmer hvordan den praktiske gjennomføringen av folkeavstemningen skal organiseres, men oppfordres av KMD til å ha en gjennomføring som ivaretar valglovens intensjoner og regler. Det innebærer at alle skal ha lik adgang til å stemme. Det hensynet ivaretas ikke når hovedløsningen er elektronisk stemmegivning i eget hjem.

## 5\. Pandemi og kapasitetsproblemer er ikke grunner gode nok

Antallet dobbelt- og trippelvaksinerte er høyere i dag enn det var ved valget i september 2021. Det valget ble gjennomført på ordinært vis, der man fulgte valgloven.

Valgdeltakelsen ble like høy som ved forrige valg, og resultatet ble tilsvarende legitimt. 

Mens stortingsvalget 2021 strakk seg for å opprettholde prinsippet om frie og hemmelige, samt tilgjengelige valg, midt i pandemien, bruker derimot Innlandets avstemning i 2022 pandemien og kapasitetsproblemer som en unnskyldning til å gjennomføre en avstemning, der de vet at enkelte gruppers valgdeltakelse blir lavere enn ved et ordinært valg, slik at resultatet får lavere legitimitet. 

## 6\. Ikke-digitale brukere kan ikke stemme elektronisk

Litt over 600.000 personer, eller 14 prosent av nordmenn fra 16 år og oppover, er ikke-digitale. Mer enn halvparten av disse er eldre. Og Innlandet har en høyere andel eldre enn andre fylkeskommuner. Nesten 75.000 personer er over 67 år i Innlandet. Det kan bety at om lag 30.000 eldre ikke kan avgi elektronisk stemme uten hjelp, eller i det hele tatt. Dette innebærer at hensynet til representativitet ikke ivaretas i tilstrekkelig grad. Det er diskriminerende, vil gi lavere valgdeltakelse og påvirke resultatet og dets legitimitet.

Mange eldre vil være forhindret fra å si sin mening

Pensjonistforbundet Akershus

Gode dialoger mellom senen og deltakere. Dette liker vi :-)

IMG_7403[1]

John Granly og Dan Børge kom med stadige overraskelser. Her er selveste Espen Nakstad på direkten

IMG_7416[1]

Leder for Frogner Pensjonistforening Kari Firved fortalte om deres aktivitet rundt både midler fra DAM og Statsforvalter Oslo. Et hyggelig innlegg om deres møteplass i Lerkeskogen.

IMG_7427[1]

Skikkelig god julemat, god drikke og fin stemning rundt bordene. Og noen hadde ting på hjertet som de delte med oss andre.

IMG_7445[1]

Dan Børge Akerø og Barbro Løhre ønsker nå alle et godt nytt år. Ta godt være på hverandre. 

IMG_7431[1]

Tilbakeblikk på Ledersamling Sundvolden  25. og 26. November 2021

Her kan du lese nyhetsbrev fra Pensjonistforbundet Nordland:

4. kvartal 2021.pdf

Nyhetsbrev Pensjonistforbundet Nordland

Tynset Pensjonistforening

Pensjonistforbundet Hedmark

Pensjonistforbundet er "på hugget" om dagen . Som leder av Pensjonistforbundet Hedmark er jeg både stolt og glad for det. I vår fikk vi gjennomslag for mange av våre krav på pensjonistenes vegne.. Det ble brukt uttrykket at i flyttet fjell. Nå er det et nytt storting og ny regjering. Pensjonistforbundet har nå, som partipolitisk nøytral organisasjon, rigget organisasjonen for den nye politiske situasjonen. Gjennom behandlinger i sentralstyre og landsstyre er det vedtatt mål og lagt strategier for arbeidet framover. Vi ønsker å " være på ballen" for å fremme våre saker på vegne av de eldre i Norge. Nå, i disse dager, er våre fremste representanter til stede og deltar med fynn og klem i det som foregår av komitehøringer på stortinget. Tilbakemeldingene fra disse høringene viser at våre synspunkter lyttes til og at det er interesse for våre synspunkter og krav. Fra stortingspolitikerne kommer det oppfølgingsspørsmål som gir oss mulighet for ytterligere utdyping og argumentasjon for vårt syn og våre krav. Jeg konstaterer gjennom dette at Pensjonistforbundet er sett på som en vesentlig samfunnsaktør på vegne av oss eldre. Det er bra! Det er også en god grunn for flere eldre til å melde seg inn i Pensjonistforbundet. Gjennom medlemskap får du medinnflytelse og påvirkning på Pensjonistforbundets politikk for eldre. Økt medlemstall vil også gi Pensjonistforbundet ytterligere tyngde bak våre krav og synspunkter overfor både både regjering og storting. Støtt derfor opp og meld deg inn i Pensjonistforbundet! I dag har jeg deltatt i et møte hvor vi drøftet mulighetene for å få stiftet ei lokalforening i Hamar by. Hamar har jo flere bydeler og det burde være grunnlag for flere bydelsforeninger. Det ville glede meg om jeg fikk positive tilbakemeldinger fra noen i Hamar som kunne ønske seg å bidra til dette. Telefoner eller meldinger mottas gjerne

Norsk Pensjonistforbund

Finn-Åge skriver selv på FACEBOOK:

Jeg er svært ydmyk etter å ha deltatt på kveldens 50-års jubileum i Pensjonistforbundet Hedmark. Utnevnelsen som æresmedlem kom som et sjokk. Takk til fylkesleder Jan Tyriberget og fylkesstyret for denne uventede utmerkelsen.

  

Vi legger til : veldig fortjent Finn-Åge.

Æresmedlem.

Mandag 30. august 2021 ble det arrangert debatt/valgmøte på Olavsgaard Hotell i regi av Pensjonistforbundet Akershus.

Få med dere den spennende debatten som ble avholdt i forbindelse med årets Stortingsvalg i regi av Pensjonistforbundet Akershus.

**Opptak av debatten kan ses her (mer informasjon om temaer og debattanter finner du under videoen):**

## Temaene som ble diskutert:

·       Forhandlingsrett for pensjon og andre krav

·       Samordningsfellen – stå lengst mulig i jobb – taper pensjon

·       Frivillighetsarbeid – aktive pensjonister

·       Kommuneøkonomi – boligpolitikk, omsorg, pårørende

·       Gratis tannbehandling

·       Kultur – den gyldne spaserstokk

## I panelet:

Krf: Ida Lindtveit Røse

V: Margrethe Prahl Peusch

AP: Tuva Moflag

Rødt: Stein Stugu

SV: Kirsti Bergstø

H: Tore Vamraak

FrP: Hans Andreas Limi

SP: Kari Mette Prestrud

MDG: Kristoffer Robin Haug

PP: Kjell-Otto Heggland

**Debattleder:**

Generalsekretær i Pensjonistforbundet sentralt, Harald Olimb Normann

Fylkesleder i Pensjonistforbundet Akershus, Sigmund Kristoffersen, innleder debatten og ønsker velkommen.

**GODT VALG!!**

Her ser du opptak av valgdebatten i Akershus

Pensjonistforbundet vil være aktive på vegne av landets eldre i den kommende stortingsvalgkampen. 

Vi har invitert toppkandidatene fra alle stortingspartiene i hver valgkrets til god gammeldags debatt med humor, alvor og gode replikker.

Forbundsleder Jan Davidsen og generalsekretær Harald Olimb Norman deler valgkretsene mellom seg og drar på en hektisk, men viktig reise rundt om i landet.

## To mål

Møtene har to klare mål. Det ene er å sette søkelyset på eldrepolitiske saker der beslutningene fattes av Stortinget og regjering. Det andre er å motivere eldre til å bruke stemmeretten, å hegne om den demokratiske retten vi hvert fjerde år har til å være med å bestemme hvem som skal lede landet i en ny stortingsperiode.

Når tiden nærmer seg vil vi annonsere tid og sted i lokalavisene. De fleste er åpne for alle – påmelding enkelte steder.

Det er bare å begynne å glede seg, vel møtt til spennende debatter! 

Her er en oversikt over alle arrangementene, i kronologisk rekkefølge:

## Hordaland

Når: Mandag 23.8 kl. 14.00 - 16.00

Hvor: Knarvik kyrkje (27 km nord for Bergen)

Innleder/debattleder: Harald O. Norman

Detaljer: Pensjonistforbundet og «Knarvikmila» inviterer til felles seminar med allsidig program fra kl. 09.30-16.30. Debatten vil foregå kl 14-16.

## Hammerfest

Når: Mandag 23.8 kl. 12.00

Hvor: Arktisk Kultursenter

Innleder/debattleder: Jan Davidsen

## Sandnes

Når: Tirsdag 24.8 kl. 14.00 - 16.00

Hvor: Quality Hotel Residence

Innleder/debattleder: Harald O. Norman

## Fredrikstad

Når: Tirsdag 24.8 kl.11.00 - 13.30

Hvor: Scandic City Hotel

Innleder/debattleder: Jan Davidsen

## Ålesund

Når: Tirsdag 24.8 kl. 17.00 – 19.00

Hvor: Hotel Scandic Parken 

Innleder: Mellvin Steinsvoll

## Mandal

Når: Onsdag 25.8 kl. 11.00

Hvor: Mandal Hotel

Innleder/debattleder: Harald O. Norman

## Tønsberg

Når: Onsdag 25.8 kl. 19.00

Hvor: Færder bibliotek

Innleder/debattleder: Jan Davidsen

## Grimstad

Når: Torsdag 26.8 kl. 11.00

Hvor: Kulturhuset

Innleder/debattleder: Harald O. Norman

## Drammen

Når: Torsdag 26.8 kl. 13.00 - 15.00

Hvor: Kino City

Innleder/debattleder: Jan Davidsen

Gratis, enkel servering

## Skjetten

Når: Mandag 30.8 kl. 11.00 – 14.00

Hvor: Olavsgaard Hotel

Innleder/debattleder: Harald O. Norman

## Oslo

Når: Mandag 30.8 kl. 11.00 – 13.00

Hvor: Oslo kongressenter

Innleder/debattleder: Jan Davidsen

Møteleder: Hans O. Felix

Skriftlig påmelding til [oslo@pensjonistforbundet.no](mailto:oslo@pensjonistforbundet.no)

## Gjøvik

Når: Tirsdag 31.8 kl. 13.00 – 15.00

Hvor: Samfundet

Innleder/debattleder: Harald O. Norman

## Tromsø

Når: Tirsdag 31.8 kl. 10.30-13.00

Hvor: Radisson Blu Hotel

Innleder/debattleder: Jan Davidsen

## Molde

Når: Tirsdag 31.8 kl. 17.00 – 19.00

Hvor: Hotel Scandic Alexandra

Innleder: Mellvin Steinsvoll

## Hamar

Når: Onsdag 1.9 kl. 13.00 – 15.00

Hvor: Høyvang

Innleder/debattleder: Harald O. Norman

## Mo i Rana

Når: Onsdag 1.9 kl. 11.00 – 16.00

Hvor: Meyergarden hotell

Innleder/debattleder: Jan Davidsen

## Trondheim

Når: Torsdag 2.9 kl. 12.00 – 14.00

Hvor: Quality Hotel Panorama på Tiller, Trondheim

Innleder/debattleder: Harald O. Norman

## Skei i Sunnfjord

Når: Torsdag 2.9 kl. 17.00 - 19.30

Hvor: Thon hotell Jølster

Innleder/debattleder: Jan Davidsen

## Steinkjer

Når: Mandag 6.9 kl. 12.00 – 14.00

Hvor: Det nye Samfunnshuset

Innleder/debattleder: Jan Davidsen

## Kristiansund

Når: Mandag 6.9 kl. 17.00 – 19.00

Hvor: Barmanhaugen senior- og aktivitetssenter

Innleder/debattleder: Harald O. Norman

Pensjonistforbundet setter preg på valgkampen

Pensjonistforbundet Østfold

«Under Årsmøtet 2020 ble det valgt et nytt styre, vi gleder oss til en ny periode med deres samarbeid! »

# Dagsorden pkt. 10 – valg:

**_Valgkomiteen har bestått av følgende:_** 

_Ragnhild Bratli, Kjell Ingvaldsen og Thorbjørn Olsen_

  

**Styret:**

Leder Bjørn Eriksen Tune og Rolvsøy Pensjonistforening 1 år igjen

Nestleder Merete Ring Halden Pensjonistforening 2 år

**_Styremedlemmer:_**

Eva Svendstad Eidsberg Pensjonistforening 2 år

Per Edvardsen Pensjonistforbundet Fredrikstad 1 år igjen

Bjørg Brynildsen Fagforbundet Fredrikstad P&U 2 år

Thore Olsen Østfold H&K Pensjonistforening 1 år igjen

Annelise Ekstrøm Pensjonistforbundet Sarpsborg 2 år

_Varamedlemmer:_

1\. Berit Vardal Moss Pensjonistforbundet 1 år

2\. Kjell Ingvaldsen Pensjonistforbundet Fredrikstad 1 år

3\. Thorbjørn Olsen Pensjonistforbundet Sarpsborg 1 år

_Helseutvalget:_

Arne Josefsen Fagforbundet Sykeh.østf.p.f 1 år igjen

Solbjørg Lervik Østfold fylkeskom. Forening avd.027 2 år

Sonja Johansson Rakkestad Pensjonistforening 2 år

_Verve/organisasjonsutvalg:_

Valgkomiteen foreslår at styret får fullmakt til å opprette medlemmer til verve og organisasjonsutvalget for den kommende årsmøteperioden.

_Valgkomite:_ 

Styrets innstilling på valgkomite:

Signe Øye Hobøl Pensjonistforening leder

Leif Andersen Pensjonistforbundet Fredrikstad

Thorbjørn Olsen Pensjonistforbundet Sarpsborg

Et mer oversiktlig og tydelig oppsett finner dere her: 

Valg2021-2022.pdf

VALG 2021

Pensjonistforbundet Agder

_Tekst og foto: Tore Moen_

Mange hedersbevisninger ble utdelt til medlemmer fra gamle. Vest-Agder og fra gamle Aust-Agder.

Møtet fikk valgt nytt styre, med Jens Høibø fra Risør pensjonistforening som leder, vi godkjente en Covid -19-årsmelding (tynn årsmelding) og regnskap. Styret har mange store oppgaver som venter når lokallaga er i rute igjen. Da skal vi blant annet bruke opp 2.7 mill kroner fra DAM midler og fra Statsforvalteren (fylkesmannen). Det er midler vi har kunne søke på for å bruke på tiltak mot ensomhet på Agder. Aktiviteten blant eldre rundt om på Agder vil bli store utover høsten.

Det begynner allerede med ”Arendalsuka”. Vi heier på Pensjonistforbundet, sentralt har de gjort dra-jobben gjennom dette ”korona-året”. Mange nye tiltak er satt i gang, nye blir annonsert. Gå inn på Pensjonistforbundet, let opp lokallaget der du bor, kanskje der er noe interessant.

Roy Frimanslund (til høyre) delte ut hedersbevis, gullnål og blomster til Arne Bjørnstad (fra høyre), Torvild Valle, Tora Ottersland og Anne-Marie Aasbø (Nils Audun Gryting fra Gjerstad tok imot på vegne av Anne-Marie).



Både Ivar Netland (tv), avtroppende leder, og Roy Frimanslund (tidligere leder i Aust-Agder Pensjonistforbund, fikk tildelt hedersbevis, gullnål og blomster.

Fylkessekretærene Inger Johanne Kvam (tv) og Borghild Løver flankerer Ivar Netland.

Aslaug Junker og Tobias Handeland fikk tildelt hedersbevis, gullnål og blomster.

En dispilinert årsmøtesal med god avstand mellom deltakerne.

Årsmøte i Pensjonistforbundet Agder, 16.06 2021

\- Vi i Pensjonistforbundet har stilt krav om å styrke kommuneøkonomien, og det ser vi for så vidt noe av i dette budsjettet, sier generalsekretær Harald Olimb Norman, og legger til at det likevel kunne ha vært bedre.

Men det er én ting han savner i revidert nasjonalbudsjett:

\- Vi hadde gjerne sett en vesentlig større satsning på digital opplæring, sier han.

## Kommuneøkonomien 

Kommunene får 7,3 milliarder kroner i kompensasjon for koronautgifter. Disse pengene går blant annet til å dekke kommunenes utgifter til karantenehotell, vaksinering, massetesting og kompensasjonsordninger for lokale virksomheter. Også fylkene får kompensasjon for økte utgifter til kollektivtrafikk, videregående opplæring og tannhelsetjenesten.

Pensjonistforbundet oppfatter det slik at kommunene langt på vei får kompensert sine økte utgifter i forbindelse med pandemien, men utover det er det ingen endring eller styrking av kommuneøkonomien.

Ett av [våre krav til statsbudsjettet](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/her-er-pensjonistforbundets-krav-til-statsbudsjettet-for-2022), var nettopp at kommunene måtte kompenseres for sine koronautgifter. Det kravet er innfridd.  

**Hovedutfordringen for kommunene er likevel at de i senere år er påført flere oppgaver og kostnader, uten at inntektene har økt tilsvarende.**

Den varslede økningen i frie inntekter for 2022 er for lav i forhold til kommunenes vekst i underliggende utgifter. Den tar heller ikke høyde for eventuelle langsiktige og varige utgifter som følge av koronaen, for eksempel innen psykisk helsevern.

Mange kommuner må derfor fortsatt belage seg på et trangt økonomisk handlingsrom framover.

**Vårt krav om en vesentlig styrking av kommuneøkonomien, er derfor ikke innfridd.**

## Skatt på pensjon 

[Etter langvarig påtrykk fra Pensjonistforbundet](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/ny-regulering-av-alderspensjon-fra-folketrygden-i-2021) om å bedre minstepensjonistenes levekår, vedtok Stortinget å løfte minstepensjonen for enslige med 4000 kroner fra 1. januar 2021 og videre med 5000 kroner fra 1. juli 2021.

Regjeringen foreslår i revidert budsjett å øke satsen for minstefradraget i pensjon fra 32 til 37 prosent. Formålet er at enslige minstepensjonister med minstepensjon som eneste inntekt, fremdeles ikke skal betale inntektsskatt etter at pensjonen økes. 

Øvre grense for minstefradraget er 88 700 kroner. Inntekter fra 239 730 og oppover vil nå få fullt fradrag mens man tidligere måtte ha en pensjonsinntekt på 277 188 kroner eller mer for å få fullt fradrag.

**Det betyr at alle med en pensjon på under 277 188 kroner som betaler skatt i dag får redusert skatt.**

Før endringen betalte man ikke skatt dersom pensjonsinntekten var lavere enn 212 500 kroner. Innslagspunktet blir nå løftet til ca. 218 700 kroner. For eksempel vil en pensjonist med en pensjon på 250 000 kroner få redusert skatten med om lag 1 900 kroner som følge av skatteendringen. 

## Sårbare eldre

Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner til aktivitetsprogrammet for sårbare eldre. 

Programmet forvaltes av Stiftelsen Dam og skal støtte tidsavgrensede tiltak med mål om å fremme levekår, fysisk og psykisk helse, mestring, livskvalitet eller sosial deltakelse hos sårbare eldre og eldre som har fått redusert sine tjenester grunnet smittevernhensyn under koronapandemien. 

Det foreslås å øke bevilgningen til aktivitetsprogrammet med 10 millioner kroner i 2021, til økt oppmerksomhet på blant annet forebyggende hjemmebesøk for eldre. 

Det settes også av 30 millioner kroner som skal gå til en tilskuddsordning til aktiviteter og ferietilbud til aleneboende unge og eldre, i regi av frivillige og ideelle organisasjoner.

I fjor fikk Pensjonistforbundet nesten 27 millioner kroner i støtte til å [bekjempe ensomhet blant eldre under pandemien](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vi-fikk-nesten-27-millioner-kroner-til-s%C3%A5rbare-eldre).

## Bostøtte 

I revidert budsjett øker bevilgningen til bostøtte med 5 millioner kroner. Ekstrautbetalingen ble dyrere fordi antall mottakere økte til 88 600 mot opprinnelig anslått 85 400.

Samtidig blir pensjonene økt mer i år enn tidligere forutsatt. Da går bostøtten til pensjonistene litt ned, siden høyere inntekter betyr lavere bostøtte. 

## Velferdsteknologi 

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til velferdsteknologi til barn og unge og voksne med funksjonsnedsettelser med 10 millioner kroner.

Hensikten er å legge til rette for at flere som har fått redusert tjenestetilbudet på grunn av pandemien, kan delta i fritidsaktiviteter og sosiale aktiviteter.

Bevilgningene inngår i regjeringens tiltakspakke rettet mot sårbare grupper for å redusere konsekvenser av pandemien for personer med funksjonsnedsettelse. 

## Digitalisering

Digital opplæring av eldre er verken vektlagt i Revidert nasjonalbudsjett 2021 eller Kommuneproposisjonen.

I den grad digitalisering er omtalt, handler det om de store overordnede oppgavene på offentlig nivå og i offentlig sektor som for eksempel nasjonalt helsenett, nasjonale e-helseløsninger, digitaliseringstiltak/Helfo, minID og koronapass, klima/miljø og innovasjon i kommunene. 

**Dersom vi ikke lykkes med å inkludere alle i den nye digitale hverdagen, skaper vi utenforskap.**

Om lag 200 000 eldre bruker ikke internett, og ytterligere 200 000 av de eldre internettbrukerne er på et lavt digitalt kompetansenivå.

[Pensjonistforbundet jobber systematisk med å løfte disse gruppenes digitale kompetanse](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/s%C3%A5-enkelt-kan-det-gj%C3%B8res) ved ulike former for digital opplæring, og ved å synliggjøre hvilke muligheter som finnes på digitaliserings- og velferdsteknologifeltet.

Vi savner en større satsning på digital opplæring av eldre i budsjettet.

Vi savner penger til digital opplæring for eldre

Endelig en gladsak i denne kjedelige pandemien: Pensjonistforbundets lokalforeninger har fått nesten 27 millioner kroner til aktivitetstiltak for å motvirke ensomhet!

Mange eldre er blitt hardt rammet under koronapandemien og det har vært en ensom tid med begrensinger på sosialt fellesskap, aktiviteter og stengte møteplasser.

## 27 millioner kroner

Da Helsedirektoratet i revidert nasjonalbudsjett i fjor fikk midler til tiltak for sårbare eldre, kastet derfor Pensjonistforbundet seg rundt for å søke om disse midlene.

Hvert enkelt fylkesmannsembete forvalter tilskuddsordningen på vegne av Helsedirektoratet. Pensjonistforbundets fylkeslag søkte derfor midler gjennom statsforvaltere (fylkesmenn). Lagene søkte om til sammen 77 millioner kroner, og fikk nesten 27 millioner til bruk ut 2020 og i hele 2021.

## Motvirke ensomhet

Ettersom statsforvalteren har 10 embeter og Pensjonistforbundet har 18 fylkeslag, så innebar det at fylkeslagene innenfor hvert embete måtte slå seg sammen for å søke.

Eksempelvis måtte Buskerud, Akershus, Oslo og Østfold PF sammen søke statsforvalteren i Oslo og Viken.

Tilskuddsordningen er etablert som en engangsbevilgning for raskt å legge til rette for mer aktivitet for målgruppen i den pågående koronasituasjonen. Formålet er å motvirke ensomhet og passivitet og å skape aktivitet, deltakelse, sosialt fellesskap og møteplasser.

Målgruppen er seniorer og eldre som bor i eget hjem eller omsorgsbolig.

## Kulturelle og sosiale tiltak

Det ble søkt om tilskudd til tre ulike tiltak:

1\. Kulturelle og sosiale tiltak for økt aktivitet og mindre ensomhet

2\. En lokal kommunikasjonsplattform for eldre

3\. En lokal kompetansebank – et lokalt register over eldre som kan gjøre en innsats

Fra alle fylkesmannsembetene fikk vi tildelt midler under pkt. 1 "Kulturelle og sosiale tiltak for økt aktivitet og mindre ensomhet".

I tillegg fikk Trøndelag tilskudd under pkt. 2 "En lokal kommunikasjonsplattform for eldre".

**Oversikt over kommende aktiviteter finner du nederst i denne artikkelen.**

##

Bildet viser lederen i Ogndal Pensjonistlag og friluftsmannen/eventyreren Jens Kvernmo, fra da 40 pensjonister dro på scootertur til Norges geografiske midtpunkt. De besøkte Jens Kvernmo som bor i ei hytte i Skjækerfjellet. Sosialt samvær, pølser og  kaffe - alt dekket ved hjelp av midler fra statsforvalteren.  (Foto: Steinkjer-Avisa)

skaekra7_Cropped

## Restriksjoner

Grunnet restriksjoner med den pågående koronaepidemien ble det begrensinger med tanke på aktiviteter som kunne iverksettes for fysiske treff i 2020. 

Flere lokalforeninger klarte likevel i løpet av desember å få gjennomført strakstiltak for å nå ut til ensomme eldre i julehøytiden, for å spre glede og vise omtanke.

I flere kommuner etablerte våre lokalforeninger samarbeid med blant annet hjemmehjelptjeneste, frelsesarme, frivilligsentral, kulturinstitusjoner, lokale kjøpmenn, restauranter/kaféer og blomsterbutikker. 

Et par steder, der det var forsvarlig, ble det arrangert bespisning med kulturelt innslag innendørs. Mange steder var det derimot utendørs konserter med korps, kor og andre lokale musikalske krefter.

## Lyser opp i en tung tid

Medlemmer i flere av våre lokalforeninger besøkte også ensomme eldre som bor i eget hjem eller omsorgsbolig i sin kommune og gav disse en liten oppmerksomhet i form av en blomsterhilsen, julekaker, sjokolade eller lignende. Flere steder ble dette også oppfulgt av en telefonsamtale i etterkant. 

For å nå ut til flest mulig ble det i flere kommuner samarbeidet med hjemmehjelptjeneste, frivillighetssentral og Frelsesarméen slik at de tok med seg en hilsen når de var ute på besøk.

Det ble også gjennomført ringedugnader til eldre som kunne ha behov for noen å snakke med, samt sendt ut SMS.

Alle tiltakene ble kjærkomment mottatt og lyste opp i en tung og vanskelig tid for mange.

  

Det er fylkeslagene i Pensjonistforbundet som fordeler midler til aktiviteter i Pensjonistforbundets lokalforeninger. Det varierer fra fylke til fylke hvor mye av midlene som gjenstår å fordele, men ta kontakt med din fylkesforening dersom du ønsker støtte til aktiviteter i din lokalforening.

  

**Her kan du laste ned oversikter som viser kommende aktiviteter i de ulike fylkene (Excel):**

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Buskerud.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Finnmark.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Hedmark.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Hordaland.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_More og Romsdal.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Nordland.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Oppland.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Oslo.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Rogaland.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Sogn og Fjordane.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Telemark.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Troms.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Trondelag.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Vestfold.xlsx

Vedlegg (fylker, alfabetisk)

Vi fikk nesten 27 millioner kroner til sårbare eldre

_Opprinnelig publisert 07. februar 2020 – av Anders Rasch_

  

Den ferskeste Kommune-Stat-Rapporteringen (KOSTRA) i regi av Statistisk sentralbyrå er fra 2018, og følger fylkes- og kommunestrukturen fra da. Kommunene svarte på om de hadde utført brukerundersøkelser på sykehjem i løpet av de tre siste årene.

Det er [Forbrukerrådet som har lagd en oversikt](https://www.forbrukerradet.no/siste-nytt/173-kommuner-dropper-a-undersoke-hvordan-de-eldre-har-det/) basert på KOSTRA-tallene. Undersøkelsen viser at fire av ti kommuner ikke gjør systematiske undersøkelser av hvordan eldre har det på sykehjem.

– Å utføre brukerundersøkelser er første skritt på veien til kvalitet, sier Inger Lise Blyverket,

direktør i Forbrukerrådet.

  

## \- Uakseptabelt

Blyverket peker på at det styrker demokratiet at folk får si ifra ved flere anledninger enn i stemmeurnen hvert fjerde år. Dessuten ser hun det som et helt nødvendig verktøy for kommunene for å kunne levere kvalitet på tjenestene, som er så viktige i folks liv.

– For eksempel når du bor på sykehjem, er du fullstendig prisgitt kommunen. Det er kommunen som gir deg mat, stell og meningsfulle aktiviteter. Da er det uakseptabelt at hele fire av ti norske kommuner ikke spør de eldre om hvordan de har det gjennom brukerundersøkelser. For det er deres svar som viser om kommunen leverer godt nok.

– Dette viser at vi har en vei å gå, både når det gjelder regjeringens reform «Leve hele livet» og arbeidet med et aldersvennlig Norge, sier Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen. 

– Det beviser også at eldrerådene trenger ressurser til opplæring sånn at de i sin tur kan bidra til å sikre at kommunene gjør det vi forventer av dem.

  

## Opp til den enkelte kommune

Davidsen er skuffet over at flertallet av norske kommuner ikke er interessert i å vite hvordan de eldre har det på sykehjem. 

– Vi gjør selvsagt alt vi kan for å påvirke samfunnsutviklingen, men til syvende og sist er det opp til den enkelte kommune å sørge for medvirkning for alle sine innbyggere, også de eldre som ligger på sykehjem og deres pårørende. Spørsmålet nå er hva helseministeren, kommunalministeren og ikke minst KS vil gjøre med denne situasjonen, sier Davidsen. 

Han er enig med Forbrukerrådets direktør, som sier: Skal du be om velgernes stemme ved neste valg, bør du ha lyttet til dem siden det forrige. 

– Dette bør lokalpolitikerne være opptatt av, selv om det er lenge til neste kommunevalg, sier Davidsen.

  

## Verst i nord

Forbrukerrådets oversikt viser at det står aller verst til i nord. Sammen med Hordaland og Aust-Agder havner de tre nordligste fylkene i den dårligste kategorien. I Finnmark har kun 11 prosent av kommunene utført brukerundersøkelser, og skiller seg særdeles dårlig ut. Hedmark er landets beste, der 91 prosent av kommunene har rapportert inn at de har brukerundersøkelser.

  

**Her er en oversikt over gjennomføringsgraden i fylkene (2018):**

ØSTFOLD : 10 av 18 kommuner (56 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

AKERSHUS: 17 av 22 kommuner (77 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

OSLO: Meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018 (100 %)

HEDMARK: 20 av 22 kommuner (91 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

OPPLAND: 20 av 26 kommuner (77 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

BUSKERUD: 15 av 21 kommuner (71 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

VESTFOLD: 5 av 9 kommuner (56 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

TELEMARK: 13 av 18kommuner (72 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

AUST-AGDER: 7 av 15 kommuner (47 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

VEST-AGDER: 12 av 15 kommuner (80 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

ROGALAND: 17 av 26 kommuner (65 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

HORDALAND: 16 av 33 kommuner (48 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

SOGN OG FJORDANE: 18 av 26 kommuner (69 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

MØRE OG ROMSDAL : 20 av 36 kommuner (56 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

TRØNDELAG: 29 av 47 kommuner (62 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

NORDLAND : 18 av 44 kommuner (41 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

TROMS: 9 av 24 kommuner (38 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

FINNMARK: 2 av 19 kommuner (11 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Nyheter