Karasjok Pensjonistforening

Pensjonistforbundet Finnmark

Pensjonistforbundet

Seminaret startet med befaring av Grensen skole, 16 km fra sentrum mot Finnland. Tidligere elever fikk sett sine rom, klasserom, peisestue, kjøkken avdelingen og gymnastikk salen.

Forfatter Ingjerd Tjelle foredro om internatlivets historie i Finnmark. Tjelle har i sine bøker skrevet om internatene i fylket, om boforhold, strabasiøse reiser til internatene og om oppholdet på skolestedet.

Sosionom og familieterapeut Torild Borud foredro om konsekvenser og ettervirkninger av internatlivet for barna. Borud har i sitt virke vært en viktig samtalepartner for de som har og har hatt ettervirkninger av internatlivet.

Under seminaret delte de tidligere internatbarna sine historier, erfaringer og minner. Mange elever opplevde mobbinger og trakasseringer i løpet av skoletida og internatoppholdet. Andre hadde gode minner fra internat tida, med lek og læring. Savnet etter foreldre var stort, og foreldrene bodde tildels langt unna skoleinternatene. Noen av personalet var flinke til å gi barna noe trøst og oppmuntring under internat oppholdet. For mange internatbarn er det fortsatt vanskelig å fortelle om sine internat opplevelser, på seminaret fremkom det dermed flest solskinnshistorier om oppholdet på internatene.

Interkommunalt arkiv i Finnmark stilte, opp sin vandreutstilling om finnmarksinternatene. Det var betydelig interesse for å se på dokumentasjonen om spesielt korrespondansen mellom skoleledelsen i Karasjok og foreldrene, og med myndigheter forøvrig.

Karasjok skoleinternat ble tatt i bruk i 1951. De siste elevene flyttet ut i 1999, da internatet ble nedlagt. 

D53C0180-8048-4862-BC33-192975B3D192_1_201_a

Grensen skoleinternat var i bruk i en 20 årsperiode fra 1955.  Ny grendeskole ble etablert noen kilometer fra skoleinternatet.

5C882FA7-BF62-4F66-B3F6-D6CD256F65E0

Arrangørene av seminaret retter en stor takk til sponsoren Fritt ord for finansiering av seansen. Takk også til De Samiske Samlinger som stilte sitt lokale og personale til disposisjon for seminaret.

Foredragsholder Ingjerd Tjelle fra Ekkerøy i Vadsø

1A9D185D-7665-4068-B6E7-F19DF2E21B2B

Internatseminar 

Mange eldre i hele verden utsettes for vold og overgrep. Vold mot eldre kan enten skje i nære relasjoner eller i institusjon. På tross av at FN karak­teriserer problemet som brudd på menneskerettighetene vekker vold mot eldre lite oppmerksomhet.

Anslag fra Verdens helseorganisasjon viser at en av seks eldre har opplevd vold eller overgrep. I tillegg viser tall fra EU at hver tredje person over 65 år har opplevd å være utsatt for aldersdiskriminering.

## Verdensdagen mot vold og overgrep mot eldre

FN vedtok i 2011 å innstifte 15. juni som Verdensdagen mot vold og overgrep mot eldre for å vekke allmennheten og ansvarliggjøre politikerne.

Denne dagen markeres på ulik vis over hele verden, ikke minst av organisasjonen INPEA, et internasjonalt nettverk for forebygging av vold og overgrep mot eldre, hvor Pensjonistforbundet er representert. Den markeres også av AGE Platform som leverer utredninger og anbefalinger til EU og hvor også Pensjonistforbundet er medlem. Det er derfor naturlig for Pensjonistforbundet å markere dagen.

## **Skjer det i Norge?**

I 2017 viste en norsk nasjonal studie at mellom 7-9 % av eldre hjemmeboende har vært utsatt for ulike former for vold eller overgrep etter at de fylte 65 år. Det kan dreie seg om omsorgssvikt eller handlinger av fysisk, psykisk, seksuell og materiell/økonomisk art. Dette rammer både kvinner og menn og i de aller fleste tilfellene er utøver av volden i nær relasjon til den utsatte.

Forskning viser at også beboere på sykehjem i Norge blir utsatt for ulike former for vold og overgrep fra ansatte, pårørende og medbeboere.

## **Hva må gjøres?**

Det må settes en stopper for at så mange eldre utsettes for vold, overgrep og omsorgssvikt! Her må det innsats til på mange plan; fra opplysning av den generelle befolkningen, politikere og myndigheter, økt kunnskap til ansatte i helse-og omsorgstjenestene, og ikke minst arbeid med å få på plass nasjonale retningslinjer og lovverk som beskytter eldre.

Eldrevoldssaker er ofte komplekse saker som må møtes med koordinert innsats, og her står TryggEst fram som en riktig og viktig modell. Pensjonistforbundet sitter i referansegruppen til TryggEst og vi mener at TryggEst må tas i bruk i alle kommuner som en instans som kan motta varsler om vold mot eldre og jobbe i tverrfaglig team for å finne gode løsninger på slike saker.

Pensjonistforbundet mener også at vi må få en ordning med meldeplikt i eldrevoldssaker og at Norge må få på plass et godt fungerende voksenvern, både med tanke på lovverk, retningslinjer og effektive tiltak. Dette har vi meldt inn gjentatte ganger til Regjering og Storting.

## Se webinar om vold mot eldre

Wenche Malmedal, professor ved NTNU og leder av det sentrale helseutvalget i Pensjonistforbundet, forteller mer om vold mot eldre i dette webinaret.

## **Hvem kan du kontakte?**

Eldre kan synes at det er vanskelig å varsle om vold. Enten fordi de er avhengig av personen som utøver volden, eller de ikke tør eller ønsker å «sladre» på noen de har en nær relasjon til. Derfor fortsetter også ofte volden og mange eldre lider i stillhet.

Det er flere steder du kan søke hjelp, en­ten du bor hjemme eller på institusjon. Her er noen av de stedene:

**Vern for eldre**

Vern for eldre har en landsdekkende telefon: 800 30 196 (mandag-fredag fra 9:00-15:00). Du kan lese mer om Vern for eldre her: [www.vernforeldre.no](www.vernforeldre.no)

**TryggEst**

Det er nå 57 kommuner/bydeler som enten er i gang med TryggEst eller som planlegger oppstart. Informasjon om TryggEst og oversikt over hvilke kommuner som er TryggEst-kommune og telefon til TryggEst finner du her: [https://www.bufdir.no/vold/TryggEst/](https://www.bufdir.no/vold/TryggEst/)

**Politiet**

Telefon: 02800

Akutt fare: 112

**Krisesentersekretariatet**

Vold- og overgrepslinjen: 116006 Dette er en døgnåpen, anonym og gratis telefonlinje. Den er for alle som selv har vært utsatt for vold, men også for ansatte og pårørende.

[www.krisesenter.com](www.krisesenter.com)

**Andre**

Du kan også kontakte fastlegen eller kommunen der du bor.

Eldre utsettes for vold og overgrep – noe må gjøres!

Vi i Pensjonistforbundet er glade over å kunne lansere en helt ny medlemsfordel, nemlig interessante og lærerike foredrag i samarbeid med Senioruni.no.

Som medlem i Pensjonistforbundet får du 50 prosent rabatt for ett års medlemskap hos Senioruni. På ett år kan du følge 20 spennende foredrag på nettet. Du er ikke avhengig av å ha PC, bruker du internett på en eller annen måte så kan du bruke Senioruni.no. Tjenesten fungerer både på PC, Mac, nettbrett og smarttelefon.

OBS. Påmeldingsfrist var opprinnelig satt til 8. mars, dette er nå endret til løpende påmelding.

## God læring skal være en opplevelse

God teknologi skal være enkelt å bruke og god pedagogikk skal gi stort utbytte. Senioruni.no er svært enkelt, samtidig som at læringen står i fokus. Tjenesten benytter velkjente læringsmetoder fra norske skoler og høgskoler for optimalt utbytte.

*   Relevante og aktuelle temaer som engasjerer
*   De beste foredragsholderne med stort engasjement
*   Mulighet for sosial og selvlæring når det passer deg. 
*   Skal skape refleksjon, engasjement og glede

Opplegget fra Senioruni er en pakke bestående av foredrag, forum og selvlæring.

**_Her er noen eksempler på foredrag du får tilgang til:_**

*   «Hvordan hjernen påvirkes av læring» med Ole Petter Hjelle
*   «Løsningen på kreftgåten» med Jarle Breivik
*   «Mat som medisin» med Tine Sundfør
*   «Verden 2029» med Lars Rinnan

## Foredrag

Foredragene holdes på dagtid og direktesendes kun gjennom Senioruni.no. Du kan anonymt sende inn spørsmål. Hvert foredrag varer i 45 - 60 minutter. Du har tilgang til opptak av foredraget i 21 dager.

## Forum

Hvert foredrag har eget forum hvor du møter likesinnede. Hensikten er å dele kunnskap og erfaringer som en del av læringen. Du velger selv om du ønsker å være anonym.

## Selvlæring

Tema og stoff for foredraget mottar du i god tid i forveien. Du vil kunne forberede deg gjennom selvlæring før foredraget. Send gjerne inn spørsmål til foredragsholder.

**Les mer og meld deg på her:**

[www.senioruni.no](https://www.senioruni.no)

Ny medlemsfordel for deg som er nysgjerrig og vil ha påfyll med ny kunnskap

Pensjonistforbundet Kragerø

Pensjonistforbundet Telemark

KjetilV

Pensjonistforbundet Kragerø ønsker velkommen til nytt år

Torsdag 19.01 starter vi opp med medlemsmøte i Velferden igjen. Vi starter med et aktuelt tema. Mange har sikkert sett på TV-serien "Demenskoret" på NRK. Vi har invitert Kragerø kommunes demenskoordinator, Linda Heggernes Varpe til å innlede om kommunens arbeid på dette området. Demenskoordinatoren har bred erfaring fra arbeidet på området, i tillegg til erfaringer fra nær familie (KV 30.08.22). Link til KV https://www.kv.no/linda-39-flyttet-fra-vestlandet-for-a-jobbe-i-kragero-jeg-er-litt-nerd-pa-dette/s/5-63-462026

Vi kan love en interessant innledning om temaet. I tillegg blir det som vanlig litt musikalsk innslag. Kjetil Valldal vil synge, og da blir det sikkert litt allsang. Velkommen.

Vi vil også fortelle litt om hvilke tanker vi har for vårprogrammet. Vi vil også svært gjerne ha forslag fra medlemmene til aktiviteter.

Litt om hva demens er finner dere i sidene til HelseNorge; https://www.helsenorge.no/sykdom/demens/hva-er-demens/

Velkommen til medlemsmøte

Spennende konferanse

Dag Westhrin

  

Tirsdag 15.11 arrangerte Pensjonistforbundet Telemark konferanse med tema Hvordan bruke seniorene, og skape gode liv for seniorer. Første post på programmet var en presentasjon av fellesskapet Nabolaget, ved Merethe Solstad. Nabolaget er et selvstendig og egendrevet borettslag på Hovet i Porsgrunn. Det ble etablert gjennom et samarbeid mellom Porsgrunn Boligbyggelag og engasjerte seniorer. Porsgrunn kommune stilte eiendom til disposisjon, og på den måten klarte de å bygge og etablere rimelige boliger for seniorer. Det skal være et forpliktende fellesskap, men likevel rom for privatliv. Fellesskapet bygger på respekt for hverandre, men verdsetter forskjellighet. Ulikhet er et gode, og ikke et problem. Nabolaget er et spennende prosjekt, det burde være mulig å få til noe liknende her i Kragerø også. Utfordringen går til ildsjeler, KBBL og Kragerø kommune. Det kan bli et vinn - vinn prosjekt. 

Dagen videre presenterte et annet prosjekt “Heime”.  Det ble presentert av Anette Hansen og Therese Hugøy fra Universitetet Sør-Øst Norge. Det er et fireårig prosjekt, som nå er i sitt andre år. Det første de gjorde var å slå hull på noen myter. De påpekte at den største økningen av helse- og omsorgstjenester faktisk ikke er blant eldre, men yngre pleietrengende. Selv om vi har en eldrebølge, så slår ikke den så hardt ut som mytene antyder. Selv om det på grunn av høyere levealder ser slik at de eldste er mer pleietrengende enn før, og forekomsten av demens av den grunn øker. De ønsker å få fram at det som må bli målet er at eldre må få flere gode dager hjemme, og samtidig påpekte de at det ikke alltid er så mye som skal til. 

I dag er det et politisk mål at eldre skal bo lengre hjemme. Og de fleste ønsker å bo lengst mulig hjemme, blant annet fordi hen kan styre dagen i større grad sjøl, enn når en er i en institusjon. Det er viktig å være “Herre i eget liv”. Studien viste også mangfoldet blant eldre. Vi er like forskjellige som yngre mennesker, samtidig som hen etter hvert må tilpasse livet til de begrensninger som alderen etter hvert kan påføre oss. 

På avslutningen av dagen presenterte den nye generalsekretæren Arne Halaas Pensjonistforbundet arbeide. Der vi legger vekt på å se eldre som ressurs. Blant annet derfor er forbundet aktive i arbeidet med Datastuer, folkehelsearbeid, og samarbeider med KS om opplæring for eldreråd rundt i kommunene. Forøvrig driver Pensjonsitforbundet egen datasupport hvor du kan ringe og få hjelp. Den er åpen tirsdag, onsdag og torsdag fra kl. 9 til 12, tlf 22600700.

Dagen ble rundet av med en presentasjon av Porsgrunn kommunes eldreråd, og hvordan de har klart å få en plass i det politiske arbeidet, for å utvikle kommunen til det beste for alle eldre. Det var en meget interessant dag, og her i Kragerø har vi plass til flere. Vi gjør et viktig sosialt og eldrepolitisk arbeid. 

Bilde 1 er av Anette Hansen som presenterte “Heime”-prosjektet, det andre fra Porsgrunn, det skal være litt gøy å bli eldre i Porsgrunn. 

![](https://lh5.googleusercontent.com/kPUyoj9fnU8ff-cM3sMrXMAZy6g2CSYAytWXc7PhXDttRZImhUGCBmJI3rQ-0bID_uPgAqC6ZaxppgiQThglPaFTNfmj5ezraZRJ4YKLFstlV6kniz4y3o9iVaxIQCCYO5sb3Ph2L0cfwtRaw6tBO-6KDmUAk7ZkjgIcTTAr8PMjo5o2Uuuk7Lb6kkbt)![](https://lh5.googleusercontent.com/vfT_j4yrXJFhsNj8LicEiR8-SwRoe2ks6aRKEB_QiZetzJzJWgISJ9vLdEO8tYvUxGIkXMB5C1IyO7VYcizl0_QZKVVM7bkYizjWS5o4ign2FHb4kLf71yiJY6Gopha0O7PEUPKwkOP80nstaTkbsmcNh9uEk2FfTwkpEslDXGLWfvHTaU8n1ihihPcC)

Spennende konferanse

Regjeringen foreslår store kutt i Folkehelseinstituttets (FHI) budsjett for 2023, som kan bli tvunget til å si opp en fjerdedel av sine ansatte neste år.

**FHIs avdeling for smittevern og beredskap står i fare for å miste mange ansatte, og mye kompetanse som er bygd opp, kan gå tapt.** 

## Oppsiktsvekkende

– At regjeringen vil redusere virksomheten i en institusjon med så stor betydning for helseberedskap og folkehelse, til og med før pandemien er over, kunne vi kunne rett og slett ikke forestille oss. Det er både oppsiktsvekkende og bekymringsfullt, sier forbundsleder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet.

I konflikt og kriser er det de svakeste i samfunnet som rammes først og hardest.

## Uvurderlig betydning i pandemien

Pandemien har lært oss at barn og eldre er særlig utsatt.

**– FHI har vært av uvurderlig betydning i pandemiperioden, gjennom den overvåkning, oversikt og bistand de har gitt til kommuner og sykehus. Den nasjonale helseberedskapen må derfor ikke svekkes nå, men tvert imot styrkes.**

De ansattes fagforeninger sier i en uttalelse at det som nå skjer kan føre til en demontering av helseberedskapen i Norge.

Pensjonistforbundet deler deres bekymring og frykt, og vil advare mot konsekvensene dette kan få.

Helseberedskapen svekkes

For å få en forsmak på hvordan framtidssamfunnet vårt vil bli, dro vi til øykommunen Vega i Nordland. Vega har nemlig ganske nøyaktig den alderssammensetningen i befolkningen, som demografiforskere mener at Norge vil ha i 2050. 

Svaret vi fant, var at det egentlig går ganske bra: Vega lever godt opp til ordførerens slagord – «Her skal det være godt å bo, vokse opp og bli gammel». 

## Framtidens utfordringer

De viktige administrative funksjonene på Vega er samlet i det lille tettstedet Gladstad, som ligger ganske midt på øya, omgitt av jordbrukslandskap. Her er det rådhus, kirke, barne- og ungdomsskole, barnehage, pleie- og omsorgssenter, treningssenter med fysioterapi, kino, bygdemuseum, bensinstasjon og butikk.  

I møterommet i rådhusets andreetasje møter vi ordfører André Møller (54) fra Arbeiderpartiet, sammen med Vega Pensjonistforenings leder Einar Moen (80) og sekretær Liv Laksholm (70).

Vega Pensjonistforening har 61 medlemmer. F.v. Vega-ordfører André Møller (Ap), Vega Pensjonistforenings leder Einar Moen og kasserer Liv Laksholm. (Foto: Tore Fjeld)

2022_03_17_2940

Da Møller kom inn i kommunestyret i 1999, var Einar Moen ordfører for Høyre. 

Ordfører Møller har nærmest gjort det til sin livsoppgave å utvikle Vega-samfunnet til å møte framtidens utfordringer. Han mener at det viktigste kriteriet for at Vega-samfunnet skal være et godt sted å bo, er at det er aktivitet også i de månedene det ikke er turistsesong.  

– Hvis turistene skal ha noe å besøke, må det være folk som bor på Vega hele året, påpeker han.  

## Et godt sted å vokse opp, bo og bli gammel

Og foreløpig lykkes Vega kommune godt med å opprettholde et godt velferdstilbud til kommunens innbyggere, fra vugge til grav.  

De siste årene har Vega kommune investert cirka 350 millioner kroner i alt fra nye og bedre offentlige bygg, veier, møteplasser, turveier (som Vegatrappa), verdensarvsenter, ny fiskerihavn, kaier og tilrettelagte bolig- og hyttetomter ved havet, klar til bygging.  

– Det er en langsiktig strategi. Og selv om vi har investert mye, har vi god kommuneøkonomi, sier ordføreren. Så alt i alt mener Møller at han har sine ord i behold: Vega er et godt sted å vokse opp, bo og bli gammel.  

## Generasjonsskifte

Han ser imidlertid noen skjær i sjøen de må gå klar av dersom samfunnet fortsatt skal være levedyktig.

– Det er veldig trygt og godt å bo på Vega, alle kjenner alle. Når vi treffer eldre folk på butikken, så spør de alltid, «hvem er du datter til?», sier Andreas Bergåker (15),  Ada Eidem (13) og Sylva Grønbeck (14). (Foto: Tore Fjeld)

2022_03_17_2850 x

– I de nærmeste årene kommer det til å skje et generasjonsskifte blant kommunalt ansatte. Veldig mange vil gå av med pensjon, omtrent samtidig. Den store utfordringen i årene som kommer, er derfor mangel på folk som kan besette ledige stillinger i de kommunale tjenestene. Vi trenger lærere, sykepleiere, barnehagelærere og andre yrkesgrupper som er helt vesentlige for å tilby et godt tilbud til kommunens innbyggere.  

_– Hvordan kan dette løses?_ 

– Gjennom massiv arbeidsinnvandring. Alle kommunene rundt oss sliter jo med det samme, sier ordføreren.  

## Eldre er en viktig ressurs

Pensjonistforeningens leder, Einar Moen, påpeker at den frivillige sektoren på Vega også spiller en stor rolle. Kommunen har cirka 60 lag og foreninger, hvorav idrettslaget er størst. De fleste på øya er med i en eller flere foreninger, for eksempel har Pensjonistforeningen 61 medlemmer.  

– Selv om du blir eldre, så kan du ikke sette deg i godstolen og bare motta offentlige tjenester. Eldre er en svært viktig ressurs i lokalsamfunnet. Jeg ser for meg at vi i framtiden vil vi ha ulike ordninger der eldre hjelper eldre. Hva med for eksempel at eldre er støttekontakter for andre eldre, foreslår Moen.

## Trygt sted å bo

Pensjonistforbundets sekretær, Liv Laksholm (70), er også leder i kvinne- og familieforeningen, som sørger for å forære hjemmestrikkede sokker til alle kommunens nyfødte.

– Da må vi holde oversikt, sier hun. 

Og nettopp oversikt, samhold og trygghet er det vegværingene vi snakker med, trekker fram når de skal beskrive hvordan det er å bo på Vega. «Det er trygt her», sier alle vi spør – fra ungdomsskoleelever til sykehjemsbeboere.

-  Folk på Vega er glad i hverandre og bryr seg om hverandre, sier bibliotekar  Vigdis Hansen (55).  (Foto: Tore Fjeld)

2022_03_17_1358

– Hvis det er mørkt i et hus to dager på rad, vil noen banke på for å finne ut hva som er årsaken. Du kan naturligvis si at det er å blande seg i folks privatliv, men det handler jo om omsorg. Folk på Vega er glad i hverandre og bryr seg om hverandre, sier Vigdis Hansen (55), som er bibliotekar på det kombinerte skole- og folkebiblioteket.  

## Føder for få barn

Den store trusselen for små kommuner som Vega er ikke nødvendigvis at de blir flere eldre, men at det blir færre yngre. Og med fødselsunderskudd må de forsøke å få flere til å flytte dit, eller flytte «hjem» etter endt utdanning.  

I 2021 ble det født ni vegværinger, mens 18 døde. Det betyr at innbyggertallet går sakte, men sikkert nedover, i Vega som i nabokommunene på Helgelandskysten. I 1950 var det cirka 2600 innbyggere i øykommunen, mens det i dag er i underkant av 1200.  

– Inn- og utflytting er omtrent i balanse. Det er fødselsunderskudd som gjør at folketallet går ned, sier ordfører André Møller. 

[**LES OGSÅ:**](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/folketrygden-og-kommunenes-inntektssystem-er-viktigst)

[«Mange mindre kommuner klarer dette minst like godt som store bykommuner»](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/folketrygden-og-kommunenes-inntektssystem-er-viktigst)

## Varm lunsj fra sykehjemmet

En av kommunens ganske nylig innflyttede innbyggere er Anita Trøite (62), rektor på Vega barne- og ungdomsskole.

– Jeg ble utrolig godt tatt imot. Da jeg gikk på butikken første gang, tok dama bak kassa meg i hånda og ønsket meg velkommen til Vega, forteller tilflyttet rektor Anita Trøite. (Foto: Tore Fjeld)

2022_03_17_1344

De 120 elevene hennes får hver dag spise gratis varm lunsj, som er tilberedt av kjøkkenet på Vega pleie- og omsorgssenter.  

– Vi var den første kommunen i Norge som begynte å servere varmt skolemåltid, forteller rektoren.  

Dagens lunsj er laks med poteter og salat, som ungdomsskoleelevene får servert i skolekantina. Ingen går ut av skolegården for å kjøpe hamburger og brus, slik det er vanlig på større steder med kjøpesenter vegg i vegg med skolen.  

## Ingen farlig trafikk

På Verdensarvsenteret møter vi sju av de sist fødte vegværingene, som samles hver torsdag sammen med mødrene sine. Noen av mødrene er innflyttere, noen er tilbakeflyttere, og noen har bodd på Vega hele livet.

2022_03_17_2922

– Det beste med å bo her er at jeg kan slippe ungene ut på gata uten at det er farlig, sier trebarnsmoren Vilde Stixrud (32), som kom flyttende «hjem» for tre år siden, etter å ha bodd mange år i Stavanger.

Med på lasset fulgte ektemannen, som fikk jobb i havbruksnæringen på øya. Selv dagpendler hun med hurtigbåten til jobben i Brønnøysund.  

– Det vi ser, er at de som flytter til Vega, gjerne er rundt 30 år, har funnet partner og gjerne også fått barn. Det viktigste er at vi har en interessant jobb å tilby, og at det er jobb til begge to. Alt det andre fikser de selv, sier ordfører André Møller.  

Andre argumenter som får unge til å flytte til Vega, er muligheten til å kunne være mer ute i naturen. Og de vil gjerne ha en bolig helt i fjæresteinene – ikke i et byggefelt langt på land.

2022_03_17_1481

2022_03_17_2934 x

2022_03_17_2962 x

2022_03_17_1457 x

2022_03_17_2968 x

2022_03_17_1480 x

## Nye måter å leve av havet på

Spørsmålet er bare hvor de nye, attraktive arbeidsplassene skal komme. Ordføreren mener næringsutvikling innenfor havbruk er veien å gå for Vega, som det har vært for andre kystkommuner.  

– Folk her ute har alltid levd av det havet kan gi, i tillegg til landbruk. Men fiskerinæringen har forandret seg. Den tradisjonelle sjarkfiskeren finnes nesten ikke lenger, sier Møller.

For noen år siden var de fleste på Vega enten fiskere eller bønder. På 1950-tallet var det 357 gårdsbruk.

– I dag er det 29 som produserer melk. Det samme har skjedd med fiskerinæringen. For 20 år siden var det 110 registrerte fiskere, nå er det fem fartøykvoter, og 10-15 personer som lever helt eller delvis av fiske, sier Møller.

## Fra flatbygder til regnværsøy

På Vega pleie- og omsorgssenter møter vi Valdis Røhne Floa (83), som flyttet fra flatbygda Løten på Hedmarken i 1961, for å gå på lærerskolen på Nesna. Der møtte hun han som skulle bli mannen hennes.  

– Han hadde en gård han skulle overta, så hvis jeg skulle gifte meg med ham, måtte jeg flytte til Vega, forteller hun.

– Folk er veldig åpne her på Vega, det var lett å bli kjent. Så jeg har hatt det bra her. Det eneste som var uvant i starten, er at det regner så mye, i Løten regner det nesten aldri, sier Valdis Røhne Floa. (Foto: Tore Fjeld) 

2022_03_17_1436

For noen år siden ble hun enke, og de siste årene har hun bodd på pleie- og omsorgssenteret. Her får hun god forpleining av ansatte som har tid til å sitte ned og ta en prat, og hjemmelaget mat hver dag.  

Avdelingssykepleier Berit Wika (51) er født og oppvokst på Vega. Hun bodde noen år sørpå, i Eidsvoll. Men hun lengtet hjem.  

– Det er noe med det miljøet som er her på Vega, og nettverket med hele familien. Og så er det så trygt å bo her, sier hun.  

_– Hva tror du er nøkkelen til å få flere til å bli boende på Vega?_ 

– Ta vare på de som bor her. Det tror jeg er det viktigste, sier Berit, som definitivt tar sin del av ansvaret ved å ta vare på 28 av kommunens eldste innbyggere.

Hvordan vil det bli å leve i Norge i 2050?

Bergen Pensjonistforening

Pensjonistforbundet Hordaland

Tema denne gangen er "Hjernen og musikk".

Vi har vært så heldige å få **Kjetil Vikene fra Universitetet i Bergen** til å holde foredrag om temaet. Dette er spennende saker!

Velkommen på torsdag!

hilsen styret

Medlemsmøte i mars

Langesund Pensjonistforening

Kursleder Eva Erntsen, leder i Slekt og Data Telemark.

Max 10 personer Datoer 3. og 17. februar fra kl 10 - kl 15.00. GRATIS

Påmelding til Bjørn Ole Bjørnsen telefon 90765984.

Kurs i slektforskning

Forskere ved Oslo Universitetssykehus (OUS) søker nå etter 300 norske kandidater i alderen 60-75 år til et femårig prosjekt om bruk av kunstig intelligens for å stille tidligere og bedre demensdiagnoser. Kandidatene skal rekrutteres nå i høst. 

Sammen med Norge skal Italia, Spania og Finland være med i prosjektet med like mange deltakere. Dette europeiske prosjektet er støttet av EU med totalt 150 millioner norske kroner, og koordineres av Ira Haraldsen ved OUS.

  

## Mange får diagnosen for sent

Fram til 2050 vil antallet demenstilfeller mer enn dobles i Norge. Trolig vil 235.000 nordmenn ha demensdiagnose om snaue 30 år. 

Over 40 prosent av tilfeller med demens blir aldri oppdaget, og mange mennesker får diagnosen for sent. Pasienter med mild kognitiv svikt (MCI) har stor risiko for å utvikle demens i løpet av fem år. Det er derfor et stort behov for tidlig risikovurdering og behandling. 

– Håpet er at om vi om noen år, med høy nøyaktighet, kan fortelle folk om de er utsatt for økt risiko for å utvikle demens, sier Haraldsen. 

  

## Målet er å øke antall friske år

50 prosent av dem med milde kognitive symptomer utvikler senere demens. 

Risikofaktorene er diabetes, høyt blodtrykk, overvekt, depresjon, manglende fysisk aktivitet, røyking og lavt utdanningsnivå. Alle disse faktorene kan modifiseres hvis de identifiseres tidlig nok. 

– Ved å ta i bruk kunstig intelligens (AI-Mind), kan leger og pasienter identifisere risiko for demens tidligere. Dermed kan pasienten endre livsstil og legen kan starte behandling. Målet er å øke antall friske år, sier Haraldsen.

Det er ikke bare den som er diagnostisert som blir berørt, men også familie, venner og samfunnet. Ved å gi tidlig informasjon om pasientens individuelle risiko for demens, vil hver enkelt pasient med sine pårørende få sjansen til å lage en plan for hvordan de skal mestre det, og hvordan de selv kan bidra til lindring.

  

## Bra for folkehelsen

Prosjektet AI-Mind skal utvikle to nye kunstige intelligensbaserte digitale verktøy, AI-Mind Connector og AI-Mind Predictor. Connector skal identifisere dysfunksjonelle hjernenettverk. Predictor skal vurdere demensrisiko ved hjelp av data fra Connector, avanserte kognitive tester og genetiske biomarkører.

– I dag er det veldig mye vi ikke forstår om demens. 

– Med disse verktøyene kan vi raskt komme i gang med store populasjonsbaserte screeninger. Det vil være bra for folkehelsen med tanke på forebygging og eventuell behandling, sier Haraldsen. 

  

## Du kan bli med i undersøkelsen

Mange nye medisiner kommer også på markedet i de nærmeste årene. De vil være viktig for å utsette utviklingen av demens. 

Norske fastleger kan melde inn aktuelle kandidater, men også enkeltpersoner kan melde sin interesse. Sammen med fastlegen legges det så en plan for endring av livsstil.

Hvis du er interessert i å være kandidat i dette forskningsprosjektet, snakk med fastlegen din eller ta direkte kontakt med AI-Mind ved Oslo Universitetssykehus. 

E-post: [contact@ai-mind.eu](mailto:contact@ai-mind.eu)

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Nyheter