– Vi er skuffet over forslagets sosiale profil. Minstepensjonister uten formue får faktisk mindre å rutte med neste år om dette forslaget vedtas, sier forbundsleder Erna Ansnes.
Publisert 7. Oct 2026, kl. 11:42
Sist redigert 7. Oct 2026, kl. 15:56
Eldres privatøkonomi forblir uforandret. Mange kommuner har ikke ha råd til å yte gode helse- og omsorgstjenester. Og satsingen på et mer aldersvennlig samfunn fremstår fortsatt mer som ord enn økonomiske tiltak.
Mer til de som har mest fra før
– Vi er skuffet over forslagets sosiale profil. Minstepensjonister uten formue får faktisk mindre å rutte med neste år om dette forslaget vedtas, sier forbundsleder Erna Ansnes.
Regjeringen gir små skattelettelser til alle og ikke noe til de som har minst fra før. Den foreslår en liten endring i formueskattens bunnfradrag og en liten justering av personfradraget. Men det er ingen endringer i størrelsen på minstepensjon og lave pensjoner, bostøtten svekkes, egenandelstaket økes og strømmen blir dyrere. Mange eldre kommer derfor dårligere ut enn før.
Frie inntekter må økes langt mer
Riksrevisjonen viste nylig at kommunene ikke er forberedt på økningen i antall eldre. Kommunene har ikke planer for å øke kapasitet, bemanning og kompetanse i helse- og omsorgstjenestene. Regjeringens budsjettforslag endrer dessverre ikke på dette. Den statlige finansieringen er ikke tilpasset de omfattende oppgavene kommunene er pålagt å løse. Fratrukket påløpte kostnader utgjør det økte handlingsrommet for kommunene og fylkeskommunene kun 500 millioner kroner.
– Svak kommuneøkonomi går utover de lovpålagte tjenestene, og forebyggende og rehabiliterende tiltak kan ikke prioriteres. Vi vet at mange kommuner ikke er i stand til å gi eldre tjenestene de har behov for. Derfor forventer vi at Stortinget sørger for en betydelig styrking av kommuneøkonomien i behandlingen av statsbudsjettet, sier Ansnes.
Husbankens investeringstilskudd til oppussing og bygging av heldøgns omsorgsplasser og sykehjem blir ikke fullt utnyttet, fordi mange kommuner ikke har råd til å drifte plassene. Det er behov for 1900 nye plasser hvert år, men størstedelen av tilskuddet benyttes til oppussing av eksisterende plasser.
– Når staten kun dekker deler av bygge- og vedlikeholdskostnadene og kommunene selv må dekke alle driftskostnadene, blir det knapt flere sykehjemsplasser. De siste fem årene er det kun blitt 500 flere plasser. Regjeringen må sette kommunene i økonomisk stand til å benytte seg av Husbankens tilskuddsordning, sier Ansnes.
Et aldersvennlig samfunn kommer ikke av seg selv
Pensjonistforbundet etterlyser fortsatt at regjeringen underbygger sin egen Bo trygt hjemme-reform med friske midler og nye tiltak. Mye av satsingen er inkludering av eksisterende midler og tiltak i reformen, som del av Eldreboligprogrammet og Eldreløftet. Nye tiltak i reformen kjennetegnes ved at de foreløpig er små og forsiktige.
Pensjonistforbundet støtter videreføringen av tilskuddet til aldersvennlig oppgradering av bolig, med en samlet ramme på 89 millioner kroner. Og vi er særlig fornøyde med at aktivitetstilskuddet for eldre økes fra 70 til 91 millioner kroner. Men vi etterlyser at Husbankens Eldreboligprogram tilføres friske midler og får i oppdrag å utvikle mer målrettede låne- og tilskuddsordninger.
– Regjeringen må nå gå fra ord til handling. Bo trygt hjemme-reformen er inne i sitt fjerde år, men mange av virkemidlene er små, gamle og ikke tilpasset målet om flere aldersvennlige boliger. Vi etterlyser for eksempel et tilskudd til trygghetsboliger, som regjeringen selv foreslo, men ikke har fulgt opp i de siste tre års statsbudsjettet, sier Ansnes.
