Pensjonistforbundet

[Nå kan du se webinaret i opptak.](https://events.teams.microsoft.com/event/386f6b8b-4ca0-4742-a282-508e7427276b@6c77c2cf-e051-49dd-8707-f93576924c78?vod&presenterKey=e911653b-97c6-4c20-b1a8-beb475ad0180)

Lær mer om:

**Strøm i hverdagen: Forstå strømregningen og spar penger**

*   Strømregningen forklart
*   Gode og dårlige strømavtaler
*   Hvordan velge den beste strømavtalen
*   Slik sparer du penger på strøm

**Hva styrer strømprisen**

*   Strømmarkedet før og nå: fra monopol til konkurranse
*   Hva påvirker strømprisene
*   Hvorfor er det prisforskjeller i Norge?
*   Norgespris?
*   Hvordan ser prisbildet ut i år?

## Mer informasjon

*   [Les om vår medlemsfordel Ishavskraft - seniorstrøm.](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/medlemsfordeler/seniorstrom-fra-ishavskraft)

Se vårt webinar om strøm

Om Pensjonistforbundet

Finn din lokalforening

For tillitsvalgte

Bli medlem

Personvern & informasjonskapsler

Se alle medlemsfordeler

Les Pensjonisten digitalt

Medlemsfordeler

Se alle råd og tips

Økonomi og levekår

Bolig

Råd og tips

Vårt politiske arbeid

Foreninger

Om Pensjonistforbundet 

Kontakt oss

Stortinget har bestemt at våre løpende pensjoner skal reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisutviklingen, og det er regjeringens anslag i revidert statsbudsjett som legges til grunn for beregningene.  

Noen ganger treffer de, og noen ganger bommer de. Da har vi sikkerhetsventilen i at vi kan se tilbake på tallene de to siste årene og korrigere også for det. 

## Verdien minsker hvert år

Det grunnleggende problemet er at pensjonen i beste fall utgjør to tredeler av opprinnelig lønn. Så slår prisstigningen inn, og verdien av pensjonen minsker for hvert år. Akkumulerer dette over 10, 20 eller 30 år, så er det ikke bærekraftig. 

Vi har alltid tatt ansvar for egen livskvalitet, men de siste årene har dette ansvaret blitt mer og mer overlatt til den enkelte. Og nå slår konsekvensene inn. Problemet er ikke at vi er så mange pensjonister, men at vi lever så lenge som pensjonister.

Vi klarer oss en stund med lavere inntekt, men ikke i mange år. Hvis vi for eksempel skal ha en bolig som er egnet til å bli gammel i, har det store økonomiske konsekvenser. Legg så til at vi skal ha råd til sunn og god mat og muligheter til å delta i foreningsliv og opprettholde et sosialt nettverk. Alt koster. 

## Store svakheter

De siste årene har kjerneutgiftene på nettopp mat, strøm, drivstoff og renter steget langt mer enn det vi kan kalle normalt. Da viser dagens reguleringsregime sine store svakheter. For å ta opp strukturelle endringer i den økonomiske politikken, trenger vi et forhandlingsinstitutt – slik vi hadde før pensjonsreformen. Inntil vi får det, må vi påvirke pensjonen gjennom statsbudsjettet. 

Etter budsjettforliket med SV får de enslige minstepensjonistene nå 6000 kroner ekstra i året, gjeldende fra 1. mai.  Det er bra og viktig, for det viser at Stortinget kan ta et ekstra ansvar, og om de vil, gi trygdeoppgjørene en nødvendig sosial profil som står i forhold til levekårsutviklingen. Vi mener at Staten som arbeidsgiver og forvalter av våre pensjonsinnbetalinger, må kunne likebehandle oss. Vi pensjonister er jo en viktig del av samfunnsøkonomien – vi bidrar både gjennom skatter og avgifter, og ikke minst gjennom frivillig arbeid verdt 40 milliarder kroner hvert år. 

## Dårligere kvalitet

I forbindelse med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025, erkjente man at kommunene våre er underfinansierte. Hvor mye, er det ikke helt lett å bli klok på. Kommunene kutter og omstrukturer oppvekstsektoren, og vi ser hvordan altfor lav bemanning påvirker sykefraværet. Dermed får vi dårligere omfang og kvalitet. Det samme skjer i pleie- og omsorgssektoren. 

Prognosene sier at om lag 15 prosent av oss blir så syke at vi trenger pleie av spesialist- eller primærhelsetjenesten i kommunene, men i spesialisthelsetjenesten har man redusert antallet sengeplasser betydelig. Det samme gjelder for sykehjemsplasser.

## Noe må gjøres raskt

Resultatet er at mange eldre ikke får den pleien og omsorgen de skulle hatt. Syke eldre står lenger og lenger i kø, med det resultat at de er blitt enda sykere når hjelpen først kommer. Dette rammer selvsagt de pårørende som må ta pleie- og omsorgsansvaret, og det skaper enda flere hjelpetrengende på sikt. 

Noe må gjøres, og det må gjøres raskt. Kommuneøkonomien må stå i forhold til ansvaret og oppgavene. Det må etableres flere plasser, det må bli flere ansatte i førstelinjen og vi trenger en helt ny pårørendepolitikk. Særlig veksten i antall demente viser at det er et skrikende behov for handling. 

## Boligpolitikk og sansetap

For at flere skal klare seg selv så lenge som mulig hjemme, vil boligpolitikken være avgjørende. Regjeringens eldreboligprogram er et viktig virkemiddel og vil få stor betydning når midlene følger med. Vi må derfor sette boligpolitikken på dagsordenen ute i kommunene gjennom å organisere åpne møter med alle berørte aktører. 

Fellesnevnere for oss eldre er sansetap. Når vi eldes får vi dårligere førlighet, hørsel, syn og luktesans. Dette har store konsekvenser for livskvaliteten vår, men i Norge har vi den store fordelen at vi er gjennomorganisert – det er knapt nok en diagnose som ikke har et eget forbund. For oss som nå skal leve så lenge, er det både lurt og nødvendig å delta i og samarbeide med disse. De har lang erfaring og mye kunnskap om hvordan man kan få en bedre livskvalitet dersom sansene svekkes. De kjenner for eksempel til hvilke rettigheter man har, hvilke hjelpemidler som finnes og hvor man får mer informasjon. Jeg oppfordrer derfor alle våre lokalforeninger til å utvikle gode samarbeid med slike foreninger. Så kan vi i fellesskap arbeide for bedre livskvalitet og påvirke lokale og sentrale styresmakter. 

## Vi skal bruke stemmeretten

Det er stortingsvalg til høsten, og vi skal være aktive og tydelige på våre krav og forventninger. Vår styrke ved å være partipolitisk uavhengige, skal vi benytte til å hjelpe alle partier til å føre en god eldrepolitikk. Vi skal påvirke gjennom programprosesser, vi skal delta på landsmøter og ikke minst skal vi bruke stemmeretten. Vi er over én million stemmeberettigede, og det er et demokratisk problem dersom våre stemmer ikke blir lyttet til. 

Pensjonistforbundet har om lag 250 000 medlemmer, men vi har både rom for og behov for flere. Derfor gjentar jeg min oppfordring til hver enkelt: Be noen i din omgangskrets om å melde seg inn. Hvert eneste medlem teller!

På forhånd tusen takk, og lykke til med vårt felles arbeid.

– Vi er over én million stemmeberettigede

I statsbudsjettavtalen for 2025 ble det en etterlengtet økning i minstepensjonen for enslige med 500 kroner i måneden fra 1\. mai. Dersom ikke bostøttereglene justeres, risikerer mange eldre å tape mesteparten av økningen. 

– Dette er urettferdig og usosialt. Økt pensjon til enslige eldre skal gi noe bedre økonomi, ikke inndras som kutt i bostøtten, sier Davidsen. 

## Rammer de mest utsatte 

Ifølge beregninger vil en enslig minstepensjonist miste 295 kroner i bostøtte per måned når pensjonen øker. Det betyr at mer enn halvparten av økningen forsvinner – og noen risikerer å miste hele bostøtten fordi inntekten bikker over grensen. 

Dette rammer spesielt kvinner: 80 prosent av enslige minstepensjonister er kvinner, og 92 prosent av eldre som mottar bostøtte bor alene. Totalt gjelder dette rundt 13 000 eldre bostøttemottakere, som leier bolig.  

## Tidligere ble det skjermet – hvorfor ikke nå? 

– I 2023 endret regjeringen bostøtte-forskriften for å skjerme eldre mot slike kutt. Da sa de selv at økt pensjon «ikke skal gi urimelig reduksjon i bostøtten». Det prinsippet må selvsagt også gjelde nå, sier Davidsen. 

Pensjonistforbundet viser til at regjeringen i fjor justerte regelverket nettopp for å hindre slike utilsiktede kutt. Nå krever vi at det samme gjøres igjen – helst i form av en varig endring i forskriften. 

## Antallet eldre bostøttemottakere halvert 

Siden 2010 har antallet eldre med bostøtte sunket fra 34 000 til bare 15 000 – ikke fordi behovet har blitt mindre, men fordi regelverket ikke har fulgt utviklingen i bo- og levekostnader. I samme periode har bostøtten til eldre falt fra 584 millioner kroner til 390 millioner – mens boutgiftene har skutt i været. 

– Om bostøtten for de eldre hadde fulgt prisveksten, skulle den vært over 850 millioner kroner i år, sier Davidsen. 

## Forventer handling fra Stortinget 

Pensjonistforbundet ber Stortinget gripe inn raskt. En forskriftsendring må komme på plass, slik at økt pensjon faktisk gir bedre økonomi for enslige eldre under fattigdomsgrensen. 

– 1. mai er solidaritetens dag. Samtidig skal fattige, enslige og eldre leietakere få kutt i bostøtten? undrer Davidsen.

## Les mer

*   [Statsråden tar bostøtte fra nesten 70 000 vanskeligstilte](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/statsr%C3%A5den-tar-bost%C3%B8tte-fra-nesten-70-000-vanskeligstilte)  
*   Pensjonistforbundet er medlem av [Bostøttealliansen](https://www.bostottealliansen.no/).

– Urettferdig og usosialt: Økt pensjon, men lavere bostøtte

Vi understreker at prognosene i denne artikkelen ikke er det endelige resultatet for årets trygdeoppgjør – men kan gi deg en pekepinn på hva økningen kan bli.

Uføretrygden skal få en årlig vekst i takt med lønnsveksten. Hvilket anslag på lønnsveksten som skal legges til grunn er imidlertid ikke klart ennå. I denne prognosen har vi lagt til grunn SSBs anslag på 4,2 prosent.

## Prognosen er

*   **4,65 prosent økt uføretrygd fra 1. mai 2025**
*   **Dette gir en årlig uføretrygd som er 4,62 prosent høyere i 2025 enn i 2024**

## Eksempel på økt uføretrygd

NB! Alle beløp er før skatt.

Dersom du har en månedlig uføretrygd på 25 000 kroner i april 2025, vil den øke med 4,65 prosent, til 26 163 kroner, fra 1. mai 2025. NAV utbetaler økt uføretrygd 20. juni, og da også med etterbetaling for mai måned. Veksten i dette eksempelet er 1 163 kroner per måned, som er 13 956 kroner mer i årlig pensjon.

[Prøv vår kalkulator som beregner økningen av din uføretrygd](https://www.pensjonistforbundet.no/kalkulator-for-uforetrygd)

## Hvordan beregnes økningen av uføretrygden?

Din samlede uføretrygd i 2025 skal øke i takt med lønnsveksten. Økningen fra 1. mai skal sikre at årsveksten i din uføretrygd øker i takt med den anslåtte årsveksten for gjennomsnittet av lønnstakere.

Vår prognose anslår årsveksten til 4,62 prosent i 2025.

## Hva ligger til grunn for prognosen?

*   Prognosen er basert på Statistisk sentralbyrås (SSB) anslag for lønnsvekst på 4,2 prosent i 2025 (SSB, 18. mars 2025).
*   Når trygdeoppgjøret gjennomføres, skal vi imidlertid bruke regjeringens anslag på lønnsvekst fra revidert nasjonalbudsjett. Dette legges frem 15. mai.
*   I vår prognose inngår også et avvik mellom den forventede lønnsveksten som ble lagt til grunn i trygdeoppgjøret i 2024, og den faktiske lønnsveksten som SSB har beregnet etter at 2024 var over. For 2024 er det et positivt avvik på 0,4 prosentpoeng på lønnsveksten som det skal tas hensyn til i trygdeoppgjøret i 2025. Dermed blir den anslåtte årsveksten 4,62 prosent, og ikke 4,2 prosent.

## Hvorfor viser prognosen en lavere vekst fra 1. mai enn den årlige veksten?

Det skyldes at deler av økningen kommer fra et overheng fra i fjor. Uføretrygden økte med 4,56 prosent fra 1. mai 2024. Uføretrygden din er dermed 4,56 prosent høyere i perioden januar til og med april i 2025, sammenlignet med januar til og med april i 2024.

For at samlet uføretrygd skal bli 4,62 prosent høyere i 2025 enn i 2024 må uføretrygden øke med 4,65 prosent fra 1. mai.

## Et eksempel som illustrerer årsveksten og veksten fra 1. mai

Lise hadde en årlig uføretrygd på 300 000 kroner i januar 2024. Den økte med 4,56 prosent til 313 680 kroner fra mai 2024.

*   Lises totale trygd i 2024 var 309 120 kroner. _300 000 kr x 4 måneder/12 + 313 680 kr x 8 måneder/12 = 309 120 kroner_
*   I 2025 er Lises trygd 313 680 kroner fra januar til og med april. Den øker med 4,65 prosent til 328 266 kroner fra 1. mai.
*   Lises totale trygd i 2025 blir 323 404 kroner. _313 680 kr x 4 måneder/12 + 328 266 kr x 8 måneder/12 = 323 404 kroner._
*   **Lises trygd i 2025 er 4,62 prosent høyere enn i 2025:** (323 404 kroner - 309 120 kroner) /309 120 = 4,62 prosent.

## Skal det ikke forhandles?

Pensjonistforbundet har et mål om at reguleringen av pensjon og uføretrygd skal avtales gjennom reelle forhandlinger med en ramme om lag lik lønnsveksten. Vi mener det det er et viktig demokratisk prinsipp at landets pensjonister og trygdede sikres medinnflytelse over egen inntekt og levekår.

Med dagens regelverk blir oppreguleringen i stor grad bestemt av forhold vi ikke kan påvirke, og det er lik prosentvis vekst for alle.

I trygdeoppgjøret er det såkalte drøftinger. Det er ingen reelle forhandlinger om økningen. Det følger av lov og forskrift at uføretrygden skal øke i takt med lønnsveksten.

## Hva gjør Pensjonistforbundet?

Selv om trygdeoppgjørene ikke avgjøres gjennom forhandlinger, legger Pensjonistforbundet frem en rekke krav til regjeringen. Det gjennomføres blant annet drøftinger der vi diskuterer om «særlige forhold» har påvirket beregningen av lønnsveksten, og om dette skal tas hensyn til i oppgjøret.

Kravene vi legger frem, innebærer også at vi tar opp saker utover selve oppreguleringen som kan tas inn i forhandlingene om revidert statsbudsjett for inneværende år eller statsbudsjettet for neste år. I fjor løftet vi blant annet krav om skjerming av levealdersjustering for uføre, noe det ble gjennomslag for i forbindelse med pensjonsforliket tidligere i år.

[Les mer om vår vurdering av pensjonsforliket her](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/pensjonsforliket----ikke-godt-nok-for-dem-med-de-laveste-pensjonene)

[Nyheter om pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter?page=1&categories=2NSOW4yoR1u0hfK6dKV45u)

## Viktige datoer for trygdeoppgjøret 2025

*   **28. mars:** Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) avga rapporten _Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2025._ Her ble det publisert blant annet lønnsveksten for 2024, samt anslag for forventet prisvekst i 2025. Prisvekstanslaget brukes i lønnsoppgjørene. TBU har anslått prisveksten til 2,7 prosent i 2025. 
*   **4. april:** Møte i «engere utvalg», hvor Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret møtte regjeringen for å drøfte deler av tallgrunnlaget som benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **15. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2025. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **19. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen, og tar opp eventuelle «særlige forhold» som det eventuelt skal tas hensyn til.
*    **22. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres.
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2025 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.
*   **20.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned.

Prognose for ny uføretrygd i 2025

Tekst: Ingunn Solli

Hvert år faller om lag en tredel av alle eldre over 65 år i Norge, og de aller fleste fallene skjer hjemme. Skader etter fall koster samfunnet store summer hvert eneste år, i tillegg kommer alle de negative konsekvensene både for dem det gjelder og deres pårørende. Nå er det kommet nye nasjonale faglige råd for fallforebygging, og Nasjonalt senter for aldring og helse ønsker dem hjertelig velkommen:

– Forebygging er det viktigste vi gjør! Vi kan gå glipp av så mange gode år i alderdommen dersom vi ikke tar forebygging på alvor, sier Gro Gujord Tangen, fagsjef for fysisk helse ved senteret.

[Les også: Slik kan du forebygge fall](https://www.pensjonistforbundet.no/forebygge-fall)

**Egeninnsats er effektivt.** Hun understreker at det er ganske enkle tiltak som skal til for å hindre fall og skader, og vi kan gjøre mye selv. Stikkordene er hverdagsaktivitet, styrketrening og balansetrening.

– Det er også viktig at helsepersonell har søkelys på fallforebygging, og at de har kompetansen som trengs for å kunne jobbe aktivt for å få ned antall fall blant eldre. Nasjonalt senter for aldring og helse har derfor opprettet en egen nettside der helsepersonell og andre kan finne kunnskap, inspirasjon og konkrete tips og råd til hjelp i arbeidet.  

Gro Gujord Tangen forteller at Oslo kommune er et godt eksempel på at forebygging av fall og fallskader nytter. I Oslo er nå antallet hoftebrudd på historisk lavt nivå.

**Mange nye tilbud.** – En viktig årsak kan være at det er kommet mange tilbud om seniortrening rundt omkring i bydelene de senere årene. Det viser hvor stor betydning det har at det finnes lavterskeltilbud i nærheten av der folk bor. Det er jo slett ikke alle som føler seg hjemme på et treningssenter. Dessuten er det sosialt og hyggelig med slike treningsgrupper. Da blir det så mye enklere for folk å få lagt inn litt styrke- og balansetrening i hverdagen.

I tillegg fokuserer Oslo kommune på det Tangen kaller _sekundærforebygging_.

– Alle over 50 år som kommer til Oslo legevakt med et brudd blir ikke bare gipset, de får også tilbud om beintetthetsmåling. Målingen avdekker om du trenger medikamenter mot beinskjørhet. Det kan høres ut som en selvfølge, men det er først de senere årene at dette er satt i system i Oslo. Og det er fortsatt ikke rutine ved alle legevakter i alle kommuner, forteller hun. 

**Snakk med fastlegen.** Tangen oppfordrer derfor alle som har hatt brudd eller som er bekymret for å falle, til å snakke med fastlegen sin om beintetthetsmåling. Det er dessuten en del risikofaktorer for utvikling av beinskjørhet som det kan være greit å være klar over. Kan hende du bør ta en prat med fastlegen din om beinskjørhet, enten du har brukket noe eller ei.

– Røyking, arv, tidlig overgangsalder, bruk av enkelte legemidler og flere andre faktorer øker risikoen for beinskjørhet. Fastlegen kan gå gjennom dette med deg og vurdere om du bør måle beintettheten og eventuelt starte med medisiner, sier Tangen, og legger til:

– Men ikke glem at det er mye en kan gjøre selv med enkel trening. Styrketrening bygger også bein. Sjekk gjerne med kommunen om det finnes en Sterk og stødig-gruppe i nærheten av der du bor. Dette er styrke- og balansetrening i grupper tilpasset voksne over 65 år som føler seg litt ustø eller merker begynnende funksjonssvikt. I januar 2025 er det 135 kommuner som har dette tilbudet. Det er over 740 frivillige instruktører og mer enn 9000 deltakere på landsbasis. Målet er mange flere!

 Gro Gujord Tangen ved Nasjonalt senter for aldring og helse understreker at ganske enkle tiltak kan forebygge mange fallskader.  Foto: Martin Lundsvoll.

Gro_Gujord_Tangen_Foto_Martin_Lundsvoll

**FAKTA OM FALL**

*   1/3 av befolkningen over 65 år faller minst en gang hvert år. Halvparten over 80 faller årlig. 
*   30-50 prosent av fall hos eldre gir behov for medisinsk behandling. I overkant av ti prosent av fallene gir bruddskader. Det er ca. 9000 hoftebrudd hvert år. 
*   Viktigste risikofaktorer for å falle er tidligere fall, redusert balanse og muskelstyrke, samt underliggende sykdommer.

Se vårt webinar om strøm

Mer informasjon

Andre nyheter

Module title

– Vi er over én million stemmeberettigede

– Urettferdig og usosialt: Økt pensjon, men lavere bostøtte

Prognose for ny uføretrygd i 2025

Besøksadresse

Postadresse