Kontakt oss

22 34 87 70

pf@pensjonistforbundet.no
Økonomitelefonen

22 42 73 00

Bekymringstelefonen

94 85 60 04

Smarttelefonen

22 600 700

Besøksadresse

Torggata 15
0181 Oslo

Postadresse

Postboks 6714
St. Olavs Plass
0130 Oslo

Org.nr. 970323910

Reagerer kraftig på innstramming for dagens minstepensjonister

Regjeringen la i dag fram forslag til endringer av folketrygden, som innebærer en innstramming for dagens minstepensjonister. – Fullstendig uakseptabelt, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

Pensjonistforbundet arrangerte debatt under Arendalsuka i fjor, etter at Pensjonsutvalget hadde lagt frem sin innstilling.

Pensjonistforbundet arrangerte debatt under Arendalsuka i fjor, etter at Pensjonsutvalget hadde lagt frem sin innstilling.

Arbeids- og sosialminister Tonje Brenna vil videreføre underreguleringen og binde Stortinget til å ikke lenger gi pensjonistene med lavest inntekt ekstra løft over statsbudsjettet.

Regjeringen foreslår lønnsvekstregulering av minsteytelsen, men dette skal kun gjelde «nye pensjonister». Regjeringen skyver dermed regningen for bedre regulering av fremtidig minstepensjon over på dagens minstepensjonister.

De som allerede mottar minstepensjon, får en ren innstramming dersom Stortinget ikke lenger skal gi pensjonistene ekstraordinære økninger over statsbudsjettet. Gapet opp til fattigdomsgrensen vil anslagsvis øke til 43 400 kroner de neste ti årene.

Mange misforstår

Det kommuniseres nå fra regjeringen at minstepensjonen vil få en bedre regulering fremover. Men er du allerede minstepensjonist, vil du bli skuffet – dette gjelder bare yngre årskull.

Minstepensjon under utbetaling underreguleres i dag, og regjeringen ønsker at det skal fortsette. Pensjonen øker med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, noe som forventes å gi om lag 0,75 prosent mindre enn lønnsveksten.

Nå foreslår regjeringen at minsteytelsene skal øke i takt med lønnsveksten, men det gjelder kun frem til man starter uttaket av pensjonen. Den dagen man starter å motta minstepensjonen, skal den fremdeles underreguleres som i dag. Dagens minstepensjonister får dermed ingen forbedring av sin pensjon. De som om få år blir minstepensjonister får også liten nytte av forslaget.

Nødvendige løft

Siden 2016 har minstepensjonen for enslige blitt løftet ekstraordinært over statsbudsjettet hele seks ganger. Dette har vært helt nødvendig for å bedre situasjonen for dem som har minst blant våre eldre, og for å motvirke underreguleringen.

Minstepensjonen utgjør nå 257 040 kroner i året, og ville vært nesten 30 000 kroner lavere uten de ekstra bevilgningene siden 2016. Det gjenstår imidlertid 25 000 kroner i året før minstepensjonen overstiger fattigdomsgrensen.

Hjerterått

Regjeringens forslag medfører at dagens minstepensjonister skal klare seg på en stadig lavere minstepensjon, uten at Stortinget skal gripe inn.

– Det er hjerterått, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Les mer på regjeringen.no.

Les Stortingsmeldingen her.

Viderefører samordningsfellen for dagens pensjonister

Regjeringen har i dag også fremmet et lovforslag som skal styrke insentivene offentlig ansatte har til å stå lenge i arbeid. Det gjelder imidlertid kun årskullene 1954 til 1962. For dem som er født tidligere videreføres tapet av tjenestepensjon som oppstod da de stod lenge i jobb.

Senterpartiets Stortingsgruppe var raskt ute med å gi støtte til en av Pensjonistforbundets kampsaker, kampen mot samordningsfellen, som går ut på at offentlig tjenestepensjon reduseres dersom man jobber utover alderen hvor man har kompensert for levealdersjusteringen.

– Den støtten setter vi pris på, sier Davidsen.

Her er hele uttalelsen fra Senterpartiets Stortingsgruppe:

Samordningsfella må rettes opp for alle

Ansatte i offentlig sektor (stat og kommune) har en trygg og god offentlig tjenestepensjonsordning, men betalinga for arbeidet er ikke lønnsledende. Tjenestepensjonen er derfor en viktig motivasjonsfaktor for arbeid i offentlig sektor.

Etter pensjonsreformen i 2011 har alle statsministre sagt at det skal lønne seg å fortsette å arbeide utover pensjonsalderen på 67 år +.

Slik er det ikke. Det er feilinformasjon.

Som følge av manglende og feilaktig informasjon til den enkelte er konsekvensen for offentlig ansatte som har stått i offentlig jobb utover pensjonsalderen, at de har gått i den såkalte samordningsfella.

Det betyr at offentlig tjenestepensjon samordnes med folketrygden slik at tjenestepensjonen reduseres til ingenting dersom den offentlig ansatte fortsetter i jobben til ca 73 år.

Dette har rammet vanlige offentlig ansatte som gravemaskinførere, kontormedarbeidere, sykepleiere, sosionomer, leger, tannleger, lærere, prester og professorer. De har fått opptil 230000 kr lavere årlig tjenestepensjon enn de ville fått i pensjonssystemet før 2011.

Konsekvensen for svært mange er fortvilelse når en slutter i jobben og oppdager konsekvensene med en langt lavere pensjon enn det en hadde forutsatt å leve av resten av livet. Samordningsfella omfatter folk som er født 1944-1962. Aldersgruppene 1944-1953 blir hardest rammet.

Senterpartiets stortingsgruppe har siden 2018 arbeidet for å få opphevet samordningsfella og derved også få rettet opp den uretten for de mange som allerede er rammet. Vi har hatt full støtte fra alle arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor (LO, YS, Unio og Akademikerne) og ikke minst fra Pensjonistforbundet.

Senterpartiets stortingsgruppe har foreslått at ansatte i aldersgruppene født fra 1944-1953 skal få den pensjon de har betalt for og avtalt med sin arbeidsgiver og at ingen i aldersgruppene født fra 1954 til 1962 skal rammes av samordningsfella.

Det er med beklagelse vi nå må erkjenne at vi så langt ikke har nådd fram med vårt syn i regjeringa når den i dag legger fram stortingsmelding og lovproposisjon om pensjon og samordningsfella.

Per Olaf Lundteigen/Senterpartiets Stortingsgruppe