Ny undersøkelse: Kommunene mangler penger til eldreomsorg

Pensjonistforbundet har gjennomført undersøkelsen blant lokalforeninger og kommunale eldreråd. Målet har vært å kartlegge tilstanden i kommunenes pleie- og omsorgstjenester, inkludert dekning av sykehjemsplasser, kapasitet i hjemmetjenestene, planer for eldreomsorgen, økonomi, rekruttering av helsepersonell og oppgavefordeling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste.

Til sammen kom det inn 233 svar fra 174 kommuner i alle 15 fylker.

Nær to tredjedeler svarer at kommunen ikke har tilstrekkelig økonomi til å finansiere pleie- og omsorgsoppgavene.

En betydelig andel av de som svarte, oppgir at kapasiteten i eldreomsorgen ikke er god nok i sin kommune. 44 prosent svarer at dekningen av sykehjemsplasser er utilstrekkelig, mens 37 prosent oppgir at hjemmetjenestene ikke har nok kapasitet.

Små kommuner kommer best ut

De små kommunene rapporterer både bedre dekning av sykehjemsplasser og oftere tilstrekkelig kapasitet i hjemmetjenestene enn de større.

Siden de fleste innbyggerne bor i større kommuner, slår dette hardt ut samlet sett. Vekter man svarene etter folketall, bor to av tre nordmenn i en kommune uten god nok sykehjemsdekning.

Planene finnes, pengene mangler

Undersøkelsen viser at de aller fleste kommuner har en tydelig plan for pleie- og omsorgssektoren, men at de ofte opplever at økonomien ikke strekker til. Nær to tredjedeler oppgir at kommunen de bor i ikke har tilstrekkelige økonomiske ressurser til å finansiere pleie- og omsorgsoppgavene.

– Det er alvorlig når så mange opplever at kommunen ikke har god nok økonomi til å gi eldre gode og nødvendige tjenester. Kommunene vet at det blir flere eldre og at behovet for helse- og omsorgstjenester vil øke. Regjeringen og stortinget må i statsbudsjettene sørge for at kommunene får økonomi og personell til å møte denne utviklingen, sier forbundsleder Erna Ansnes.

Mangler folk, får flere oppgaver

Rekrutteringsutfordringer gjelder nesten alle kommunene. Nesten 90 prosent svarer at kommunen har utfordringer med å rekruttere helsepersonell.

Samtidig viser svarene at stadig mer komplekse oppgaver overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Tre av fire opplever at spesialisthelsetjenesten ensidig overfører ressurskrevende oppgaver, og to av tre svarer at dette særlig gjelder pasienter med rus- og psykiatriproblematikk.

Bare én av tre beskriver forholdet mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten som et likeverdig partnerskap.

– Uten økt finansiering, bedre rekruttering og et bedre samarbeid mellom stat og kommune risikerer vi at fremtidens eldre ikke får det offentlige tjenestetilbudet de har behov for. Det kan vi ikke akseptere, sier Ansnes.