Med mat som medisin

TEKST: Anne Wennberg

Fedon ble født i Athen høsten 1962. Far var lege, indremedisiner som Fedon. Faren hadde praksis i første etasje i huset. Fire av hans fem barn ble leger. Besteforeldrene bodde i huset ved siden av.  Det var alltid noen der for lille Fedon Alexander Chatzipanagiotou.

– Jeg begynte tidlig på skolen, det var mors idé. Jeg var ferdig med tysk artium før jeg fylte 17, og ferdig lege før jeg fylte 23 år. Jeg studerte fransk på fritiden fra jeg var fem til jeg ble fjorten år, og fra 7. klasse gikk jeg på tysk skole. Alle fag var på tysk bortsett fra timer i engelsk og gresk, som besto av ny- og gammelgresk og gresk historie. Helt siden jeg var fem år var jeg fast bestemt på å bli lege, forteller han.

På sommerskole i Norge. Medisin studerte han i Athen, der svært få kom inn, i alt 150 studenter per år. Ved siden av studerte han flere språk, blant annet italiensk og en kort periode kinesisk.

– Jeg er veldig nysgjerrig og elsker språk. Det som interesserer meg, sitter.  Jeg kan virkelig fokusere, og er litt nerdete. Jeg hadde også en plan om å lære meg svensk, men da jeg skulle kjøpe en svensk lærebok, var den utsolgt. Da ble det norsk, og i den forbindelse ble det sommerskole i Norge i 1984. Der var ett av temaene det norske helsevesenet. Det var hyggelig og sosialt, og jeg likte ganske umiddelbart landet og folket. Jeg bestemte meg for å søke spesialisering i Norge, innen endokrinologi, læren om hormoner, og forsket på insulinresistens.

Det var ikke tilfeldig. Han hadde diabetes type 2 i familien:

– Jeg vokste opp i en stor familie, der vi vanligvis var ni til bords. Besteforeldrene mine kom fra daværende Lilleasia, nå Tyrkia, men var greske. De kom fra en svært rik matkultur, og mormor var veldig flink til å lage mat. Men hun fikk både diabetes 2 og høyt blodtrykk. Morfar var tynn, hun var overvektig, selv om de spiste den samme middelhavskosten. Moren min var slank og aktiv, men fikk likevel diabetes 2, heldigvis ganske sent i livet og en ganske mild form. Jeg har heldigvis ikke fått sykdommen, men det har den eldste broren min.

Byttet ut etternavnet. Mat og matglede er veldig viktig for Fedon. Han og søsknene ble tidlig involvert i matlagning, og særlig noen retter trengte mange hender, som fylte vinblad.

– Vi så og lærte mye. Så da jeg flyttet til Norge, ble det hjemmelaget mat hver dag, forteller Fedon, som byttet etternavn til Lindberg da han ble norsk statsborger. Folk måtte få en sjanse til å kunne uttale navnet hans.

I fem år jobbet den unge, greske legen på Aker sykehus i Oslo, og i 1992 reiste han ut på sitt første av flere tremåneders oppdrag som lege på cruiseskip. 

– Det var en spennende jobb, krevende, og godt betalt. Jeg kom til mange ulike steder i verden, blant annet Karibia og Det fjerne Østen. I løpet av årene 1992-98 jobbet jeg til sammen tre år som skipslege. Etter hvert holdt jeg også foredrag om bord, forteller han. 

Tverrfaglig samarbeid. Fedon har alltid likt å reise, og var flere ganger på Europa-ferie med familien i oppveksten. Som 12-åring sto den oppvakte gutten for planleggingen av familieferien til England.

– Jeg elsker å planlegge og gjøre research før reiser. Jeg tror jeg har vært i omtrent 120 land. I 1995 var jeg på et forskningsopphold i USA, der jeg studerte insulinresistens og svært alvorlig fedme. Der oppdaget jeg hvordan stoffskiftet «beskytter» den vekta du har, og ble interessert i hva som skjer med kroppen og hvordan kostholdet påvirker hormoner og forbrenning. 

Mot slutten av 90-tallet var han tilbake i Oslo og på Lovisenberg sykehus for å gjøre seg ferdig med spesialiseringen. Det var da han begynte å jobbe radikalt med å endre pasienters kosthold. 

– Men jeg måtte til Røde Kors-klinikken for å vekke interesse for kostholdets betydning. Vekt i balanse begynte som et prosjekt, med tolv pasienter i første omgang. Her jobbet jeg sammen med psykolog, fysioterapeut og klinisk ernæringsfysiolog, og psykologen viste seg å være veldig viktig.

Møtte kraftig kritikk. Hjelp fra psykolog skulle etter hvert vise seg å bli viktig også for Fedon selv. Det var ikke lett å gå mot strømmen i Norge rundt årtusenskiftet, selv om mange oppdaget store helsegevinster ved kostholdsendringen han anbefalte.

– På Røde Kors-klinikken fikk jeg andre pasienter, og en av dem foreslo at jeg skulle skrive bok. Naturlig slank med kost i balanse ble for meg en uventet kjempesuksess, forteller indremedisineren.

Men masse kritikk fulgte med suksessen. Ikke minst var det vanskelig for mange at han tjente til livets opphold på både klinikken han etter hvert åpnet, og på matvarene han solgte. Dette var matvarer som skulle hjelpe folk til å følge et kosthold med færre karbohydrater:

– Hvorfor er det ingen som stiller spørsmål ved folks behov for dyre biler, men kritiserer folk som bruker penger på helse? Kritikken jeg fikk var ikke særlig saklig, den gikk på meg som person. Det ble veldig belastende. Jeg hadde aldri noe ønske om å bli kjent, og fikk en form for sosial fobi etterpå. Jeg er veldig glad for psykologhjelpen jeg fikk. Det var en nyttig prosess som har gjort meg til en bedre lege. Psyken trenger også vedlikehold, og alle burde ha en samtale med psykolog eller en klok coach jevnlig. Psykiske plager skaper mye uhelse, slår han fast.

« Helt siden jeg var 50 har jeg sagt at jeg vil ha bofellesskap med venner på eldre dager. Vi må tenke litt ut av boksen!»

Flere kom etter. Etter hvert opplevde han at flere kom med det samme budskapet som han forfektet om kostholdets betydning for helsa. Og i dag er det vel ikke så mange som betviler middelhavskostens mange gode sider eller at mye sukker, stivelse og ultraprosessert mat er problematisk.

– Det var bra for meg at flere formidlet samme budskap. Jeg hadde fått mer enn nok oppmerksomhet, kommenterer han tørt.

62-åringens engasjement er dortsatt like stort, men ikke lenger så kontroversielt. Han har også tanker om alderdom, og om hva som skal til for å ha det best mulig. 

– Alt som er viktig for andre, er også viktig for eldre og gamle: sunt kosthold, nok søvn, en psyke i balanse og trening. I tillegg er det slik at immunsystemet eldes, og det fører til at vi lettere får infeksjoner. Vi får også større risiko for kreft, og lavere melatoninnivå som gir dårligere søvn. Det er lurt å teste nivåene dine, og ta tilskudd om det trengs, sier han.

Han understreker også at det er viktig for eldre å få i seg tilstrekkelig proteinrik mat for å beholde muskelmasse, nok fiber for en god tarmflora og fordøyelse, og rett og slett spise og drikke nok. Han anbefaler kefir eller vannkefir for god tarmhelse.

Kollektive løsninger. Ensomhet er et stort problem, og Fedon mener det er viktig å omgås yngre mennesker, ikke bare folk på egen alder. Å drive frivillig arbeid er også en fin måte å komme i kontakt med andre på. Dessuten synes han at vi må tenke nytt for å få det trygt og godt som eldre og gamle.

– Jeg mener det må kunne gå an å satse på kollektive løsninger, eller au pair-ordninger. Helt siden jeg var 50 har jeg sagt at jeg vil ha bofellesskap med venner på eldre dager. Vi må tenke litt ut av boksen!

Foreløpig er han ikke der. Han jobber masse, bor med ektefellen både i Athen og Oslo, og er i gang med enda en bok. 

– Jeg drev den fysiske klinikken min til mai 2020. Da satte covid en stopper, og jeg gikk over til digitale konsultasjoner. Det har jeg fortsatt med, og det fungerer kjempebra. Da kan jeg også jobbe uansett hvor jeg er, for jeg reiser mye. 

Føler takknemlighet. Fedon har et godt liv og vet han er privilegert. På spørsmål om hva som gjør ham lykkelig, svarer han slik:

– Jeg liker de fire l-er: live, love, learn og legacy. Live handler om å dekke basale behov i livet. Love legger vekt på gode relasjoner, det er ikke det samme som sex. Learn står for at du må akseptere at du stadig må lære noe nytt, omfavne livslang læring. Og legacy er fotavtrykket du avsetter, enten det er stort eller lite.

Han mener også det er viktig å føle takknemlighet for å ha det godt.  

– Jeg driver med noe som interesserer meg, og har alltid hatt behov for både å hjelpe andre og formidle. Pasienter som kommer til meg har veldig sammensatte problemer, ting som de ikke har fått løst hos andre, og jeg er glad for at jeg kan hjelpe. Å ha kunnet formidle nyttig kunnskap om helse til så mange gjennom mine 22 bøker både i Norge og i over 20 land, har vært en stor tilfredsstillelse og noe jeg er svært takknemlig for, avslutter Fedon Alexander Lindberg