Mat som medisin for bedre livskvalitet

- Matomsorg har alltid vært en viktig del av helse- og omsorgstjenester, særlig i eldreomsorgen, og grunnleggende for å forebygge underernæring. Samtidig kan vi sikre at flere kan leve lengst mulig hjemme istedenfor å komme på sykehjem, noe som er i tråd med regjeringens satsingsområde, forteller Erlend Eliassen i Fagforbundet og Jan Davidsen, Pensjonistforbundets leder.

De ser at kunnskap er den viktigste forutsetningen for å få til gode rutiner for og oppfølging av ernæringstilstanden hos eldre.

Engasjert for matglede

Erlend Eliassen er leder for ernæringsfagarbeidere i Fagforbundet og står på barrikadene for forbundets prosjekt for bærekraftig matomsorg i helse- og omsorgstjenestene. Han ledet det første institusjonskjøkkenet som ble kåret til årets matgledebedrift, og har vært opptatt av å utvikle nye produksjonsmetoder og teknologi.

Nå vil han dele kunnskapen med eldre, pårørende, politikere, sykehjemsledere, helsepersonell, beboere og kjøkkenledere.

- Mat og måltidsopplevelser i helsetjenesten er i søkelyset, blant annet på grunn av utfordringer knyttet til feil- og underernæring. Samtidig har klima- og miljøutfordringer gjort det viktig å redusere matsvinn, klimaavtrykk og legge til rette for lokal matproduksjon, forteller Eliassen.

«Beboerne må sikres økt medvirkning og valgfrihet, slik at måltidene kan gjennomføres med verdighet og respekt.»

Vil gi besparelser

Bærekraftig matomsorg forutsetter helhetlige tjenester, tverrfaglig samarbeid og gode kommunikasjonssystemer. Eliassen mener at de som jobber med ernæring, kan gi verdifulle innspill om matens betydning for helsen, mens kokker og ansatte som arbeider med maten, kan gi innsikt i hva som fungerer best for alle pasienter og brukere.

- Et økende antall eldre vil skape press på helsetjenester og på matomsorgstjenestene. Bærekraftig matomsorg blir viktig for å håndtere dette demografiske skiftet, men vil også gi store økonomiske besparelser. Høy kvalitet på matomsorg kan for eksempel føre til redusert sykefravær, kortere liggetid på sykehus og mindre behov for pleie- og omsorgstjenester, understreker Jan Davidsen.

Veier videre

Verdighet og respekt for eldre og levd liv ligger til grunn for Eliassens og Davidsens engasjement. Flere av deres synpunkter finner dekning i rapporten «Mat og måltider i sykehjem», som professorene Ann Karin Helgesen og Vigdis Abrahamsen Grøndahl fra Høgskolen i Østfold har levert. Studien omfatter landets elleve fylker hvor 350 ledere av sykehjem, 108 helsepersonell og 231 ledere av kjøkkentjenesten deltok.

I oppsummeringen av studien pekes det på veier videre for å sikre og utvikle kvaliteten på matomsorgen. Ett av tiltakene er matverter, et bindeledd mellom kjøkken og det enkelte sykehjem eller avdeling på sykehjem. Denne ordningen er lite benyttet, og det stilles dessuten i liten grad krav til faglige kvalifikasjoner for å være matvert. Men ved å utvikle systemet med matverter, vil det kunne frigjøres kvalifisert helsepersonell, som i dag bruker altfor mye av sin arbeidstid til å forberede og varme opp mat. Denne tiden kan brukes til oppgaver som krever deres faglige kompetanse.

Medvirkning fra beboerne

Et annet funn i studien er at sykehjemmene må tilby beboere både et tidlig morgenmåltid og et sent kveldsmåltid for å unngå den lange nattefasten, men også tilby flere varme retter og dermed sørge for at mattilbudet blir mer tilpasset den enkeltes ønsker og behov. Det kan på sin side redusere risikoen for underernæring.

Østfold-studien konkluderer også med at det er behov for bedre rutiner og tiltak knyttet til ernæringsstatus generelt, men beboere med dårlig ernæringsstatus spesielt. Beboerne må sikres økt medvirkning og valgfrihet, slik at måltidene kan gjennomføres med verdighet og respekt.

Majoriteten av ledere og helsepersonell ønsker mer kunnskap om ernæring. Dersom systematisk opplæring svikter, vil helsepersonell stå uten den nødvendige kompetansen som er avgjørende i arbeidet med å forebygge og behandle underernæring.

Artikkelen er skrevet av Trond Nedrebø. Den har også stått på trykk i Pensjonisten nr. 9/23.