Livshjelp fremfor dødshjelp

TEKST: DAG BJØRNDAL

– Jeg håper på god helse slik at jeg kan bidra både overfor flokken min (han har fire barn) og i nærmiljøet. Jeg vil ikke ha en for brå overgang fra yrkeslivet til pensjonstilværelsen, sier Dag-Inge Ulstein (45) til Pensjonisten.

– Blir eldre diskriminert i dagens Norge?

– Ja. Forleden møtte jeg det som tidligere var det nasjonale eldreombudet. Ombudet ble opprettet under pandemien med blant andre KrFs støtte, og fikk fram nettopp disse sakene. Støre-regjeringen la det ned. Vi vil ha det tilbake.

– Du har markert deg på området dødshjelp. Hvorfor?

– Tall fra USA viser at 55 prosent av dem som vil avslutte livet, gjør det fordi de ikke vil være til byrde. De eldre får stadig høre at de blir flere, at vi har en eldrebølge som vi egentlig ikke har råd til. Jeg tror mange opplever dette som press. Men pensjonistenes frivillige innsats i samfunnet er verdt over 39 milliarder kroner årlig. Et enormt beløp, og jeg har selv sett den store betydningen av frivillige pensjonisters innsats. Jeg håper jeg blir en sånn pensjonist selv.

– Så du er imot aktiv dødshjelp?

– Ja, mennesker i livets sluttfase skal heller møtes med tilbud om aktiv livshjelp, smertelindring og omsorg. De skal få hjelp til å leve best mulig i egne omgivelser, med minst mulig angst og fysiske plager. Og til slutt møte døden på egne premisser.

«Når eldre mennesker får behov for hjelp, skal den være der. »

– Hva mener du om konkurranseutsetting av eldreomsorgen?

– KrF har mer søkelys på den verdidrevne omsorgen enn den kommersielle. Det offentlige har litt å strekke seg etter. Det gjelder blant annet det enorme behovet vi får for alternative boformer. Vi må finne løsninger der Husbanken eller private ser det som interessant å finne nye løsninger. Vi må ha større variasjon. Økonomien skal ikke parkere folks muligheter til å ta gode valg for alderdommen.

– Hva legger du i et begrepet «et aldersvennlig samfunn»?

– En aktiv eldrepolitikk skal ikke bare slå inn i livets siste fase. Vi må eldes med verdighet, være i fellesskap, ha muligheter og bli verdsatt. Når eldre mennesker får behov for hjelp, skal den være der. Det må blir mer attraktivt å forske på aldersmedisin og geriatri.

– Har pensjonistene nok å leve av, synes du?

– Vi vet at mange ikke har det, spesielt eldre enslige kvinner som ikke har opparbeidet seg rettigheter i livet. De kan ofte ikke ta opp lån for å gjøre nødvendige investeringer. Derfor står vi på for minstepensjonistene.