Pensjonistforbundet

Pensjonistforbundet er samarbeidspartner i spillefilmen "Pensjonskuppet", som har en rekke kjente navn på rollelisten, blant annet Annette Hoff, Hege Schøyen og Anne Marie Ottersen. 50 av våre medlemmer har blant annet vært med som statister.

## Over hele landet

Filmen har vanlig kinopremiere 16. oktober. Våre medlemmer har fått mulighet til å komme på førpremierer allerede i september.

Det er solgt billetter til 62 visninger over hele landet, til sammen hele 5828 billetter.

Reaksjonene har vært mange, og positive.

– Latteren satt løst, og det var veldig god stemning i salen, meldes det fra flere kinoer landet over. Publikum koste seg med marsipankake og kaffe, og feiret Pensjonistforbundet 75 år!

IMG_6451

IMG_6452

Pensjonkuppet_Stills_160426_15

Steinkjer 2

Jubileumsfeiring og førpremierer landet rundt

Om oss

Finn din lokalforening

For tillitsvalgte

Bli medlem

Personvern & informasjonskapsler

Se alle medlemsfordeler

Les Pensjonisten digitalt

Medlemsfordeler

Se alle råd og tips

Din økonomi

Din bolig

Råd og tips

Vårt politiske arbeid

Foreninger

Kontakt oss

Gjennom et langt liv i tjeneste for Norge har Kong Harald vært en samlende skikkelse – i glede og feiring, men også når landet og enkeltmennesker har opplevd sorg og vanskelige tider.

Han møtte mennesker med varme, humor og respekt, og minnet oss om verdien av fellesskap, tilhørighet og det å stille opp for hverandre.

Mange av Pensjonistforbundets medlemmer har fulgt Kong Harald gjennom hele hans liv – fra han som liten prins kom hjem til Norge etter krigen, til mer enn 35 år som landets konge. For mange vil hans bortgang derfor også oppleves som avslutningen på en epoke.

Pensjonistforbundet takker Kong Harald for hans lange tjeneste for landet og lyser fred over hans minne.

Våre varmeste tanker går til dronning Sonja, kongefamilien og alle som sto ham nær.

Takk for alt, Kong Harald

Pensjonistforbundet har gjennomført undersøkelsen blant lokalforeninger og kommunale eldreråd. Målet har vært å kartlegge tilstanden i kommunenes pleie- og omsorgstjenester, inkludert dekning av sykehjemsplasser, kapasitet i hjemmetjenestene, planer for eldreomsorgen, økonomi, rekruttering av helsepersonell og oppgavefordeling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste.

Til sammen kom det inn 233 svar fra 174 kommuner i alle 15 fylker.

Nær to tredjedeler svarer at kommunen ikke har tilstrekkelig økonomi til å finansiere pleie- og omsorgsoppgavene.

En betydelig andel av de som svarte, oppgir at kapasiteten i eldreomsorgen ikke er god nok i sin kommune. 44 prosent svarer at dekningen av sykehjemsplasser er utilstrekkelig, mens 37 prosent oppgir at hjemmetjenestene ikke har nok kapasitet.

## **Små kommuner kommer best ut**

De små kommunene rapporterer både bedre dekning av sykehjemsplasser og oftere tilstrekkelig kapasitet i hjemmetjenestene enn de større.

Siden de fleste innbyggerne bor i større kommuner, slår dette hardt ut samlet sett. Vekter man svarene etter folketall, bor to av tre nordmenn i en kommune uten god nok sykehjemsdekning.

## **Planene finnes, pengene mangler**

Undersøkelsen viser at de aller fleste kommuner har en tydelig plan for pleie- og omsorgssektoren, men at de ofte opplever at økonomien ikke strekker til. Nær to tredjedeler oppgir at kommunen de bor i ikke har tilstrekkelige økonomiske ressurser til å finansiere pleie- og omsorgsoppgavene.

– Det er alvorlig når så mange opplever at kommunen ikke har god nok økonomi til å gi eldre gode og nødvendige tjenester. Kommunene vet at det blir flere eldre og at behovet for helse- og omsorgstjenester vil øke. Regjeringen og stortinget må i statsbudsjettene sørge for at kommunene får økonomi og personell til å møte denne utviklingen, sier forbundsleder Erna Ansnes.

## **Mangler folk, får flere oppgaver**

Rekrutteringsutfordringer gjelder nesten alle kommunene. Nesten 90 prosent svarer at kommunen har utfordringer med å rekruttere helsepersonell.

Samtidig viser svarene at stadig mer komplekse oppgaver overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Tre av fire opplever at spesialisthelsetjenesten ensidig overfører ressurskrevende oppgaver, og to av tre svarer at dette særlig gjelder pasienter med rus- og psykiatriproblematikk.

Bare én av tre beskriver forholdet mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten som et likeverdig partnerskap.

– Uten økt finansiering, bedre rekruttering og et bedre samarbeid mellom stat og kommune risikerer vi at fremtidens eldre ikke får det offentlige tjenestetilbudet de har behov for. Det kan vi ikke akseptere, sier Ansnes.

En undersøkelse av Pensjonistforbundet, august 2026.

Økonomi og omsorgstjenester i norske kommuner (PDF)

Ny undersøkelse: Kommunene mangler penger til eldreomsorg

[Regjeringen la i går frem et forslag til](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/slik-vil-arbeiderparti-regjeringen-lofte-pensjonen-til-sliterne/id3171033/) [ny "sliterordning".](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/slik-vil-arbeiderparti-regjeringen-lofte-pensjonen-til-sliterne/id3171033/)

Slitertillegg er et ekstra tillegg til alderspensjonen for personer som har behov for å gå av tidlig etter et langt arbeidsliv. Ordningen skal særlig hjelpe dem som ikke har mulighet eller helse til å stå lenger i jobb.

– Vi støtter innføring av ordningen, men det må sikres at den ikke skaper nye pensjonsfeller, sier forbundsleder Erna Ansnes.

## 34 000 kroner

Det nye slitertillegget er foreslått til maksimalt 34 000 kroner (0,25 ganger grunnbeløpet i folketrygden). Tillegget trappes gradvis ned dersom man utsetter å ta ut pensjon til etter tidligst mulige tidspunkt.

Etter dagens regler kan pensjon tidligst tas ut fra 62 år, men Stortinget har vedtatt at aldersgrensen skal økes gradvis. Det er ventet å tre i kraft fra 2029.

Et krav for å kunne slutte ved 62 år, er at du har tjent opp samlet pensjon som er minst like høy som minsteytelsen for enslige, altså det som ofte omtales som [minstepensjon](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/din-pensjon/minstepensjon-og-garantipensjon).

Regjeringen foreslår at slitertillegget skal regnes med når det vurderes om dette kravet er oppfylt.

## **Taper over 800 000 kroner**

Det foreslås også at slitertillegget kan falle varig bort dersom arbeidsinntekten etter at du har begynt å motta pensjon, overstiger 34 000 kroner (0,25 G) i ett enkelt kalenderår.

For en som mottar fullt slitertillegg, kan dette bortfallet bety rundt 34 000 kroner mindre i årlig pensjon resten av livet. Over 25 år tilsvarer det mer enn 800 000 kroner, målt i dagens beløp.

Det betyr at en person som misforstår regelverket, eller tjener litt over inntektsgrensen ett enkelt år, kan miste et betydelig tillegg for resten av livet.

– Konsekvensen står ikke i forhold til feilen. Det bør ikke være mulig å miste flere hundre tusen kroner i framtidig pensjon fordi man har tjent noen få kroner for mye ett år. Her må regjeringen finne en løsning som ikke rammer urimelig hardt, sier Erna Ansnes.

## **Må sikre en pensjon å leve av**

Det må også avklares hva som skjer med pensjonen man minimum har krav på i folketrygden dersom slitertillegget faller bort.

Dersom slitertillegget var nødvendig for at en person skulle oppfylle vilkåret for tidlig uttak, kan den samlede alderspensjonen bli lavere enn minsteytelsen hvis tillegget senere forsvinner.

Pensjonistforbundet mener regelverket må sikre at dette ikke skjer.

– Når staten først har gitt en person anledning til å gå av tidlig fordi pensjonen, inkludert slitertillegget, oppfyller minstekravet, kan ikke den samme personen senere risikere å bli sittende igjen med en pensjon under minsteytelsen. Minstesikringen må være reell – også etter at pensjonen er tatt ut, sier Ansnes.

[Les mer om pensjon og pensjonsregelverk.](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/din-pensjon)

Advarer mot pensjonsfelle i nytt slitertillegg

Vi spurte Jan hvorfor han i 2015 takket ja til det viktige vervet som forbundsleder i Pensjonistforbundet. Forklaringen er logisk; han hadde noe å videreføre fra lederposisjonen i Norsk kommuneforbund og etter hvert Fagforbundet.

–Store deler av tiden som tillitsvalgt dreide seg om levekår og ikke minst pensjon. 90-tallet var preget av arbeidet for AFP og avtalefestet pensjon. Det var en naturlig utvikling. Og Fagforbundet hadde en kollektiv avtale med pensjonistforbundet.

## **Brannmann**

Så det ble liksom bare som det måtte bli. Jan Davidsen løp ikke fra ansvaret. Det var mer å gjøre, mange utfordringer å ta tak i. 

–Det mest spennende har vært å jobbe med levekår. Den store endringen er at vi lever så lenge, noe som har gitt behov for ny politikk på mange områder. Vi har klart å påvirke, men det er stor avstand mellom de krav og forventinger vi har, og der vi står i dag, sier han.

Jan Davidsen har hatt sentrale verv i norsk fagbevegelse siden 1985, og i over 30 år har han vært leder av et forbund. Før det jobbet han som brannmann, og det var i Bergen Brannkorpsforening han først ble valgt til tillitsmann. Der sitter han i styret den dag i dag.

## **Inkluderende**

En som har jobbet tett med Jan veldig lenge, både som generalsekretær og de fire siste årene som konsulent for ham, er tidligere generalsekretær Harald Olimb Norman. Han gir mer enn gjerne noen verbale klapp på skulderen til sin gode venn:

–Fra han ble valgt var han er særdeles god og markant leder, med en innsikt som var gull verd. Han er viden kjent for kontaktnettet sitt, og han satte en standard, en rød tråd han fulgte. Jan mente organisasjonen skulle gjøre jobben som et «vi». Han er veldig inkluderende. Det er hans metode. Og han har alltid klart å knyte bånd på tvers av politikken.

Jan Davidsen avskjedsintervju

Jan Davidsen ble takket av på landsmøtet 15 - 18. august, her ved avtroppende 1. nestleder Helga Hjetland. 

Jan Davidsen takkes av

## Det store bildet

Harald Olimb Norman fortsetter:

–Jan ledet det største fagforbundet i Norge og jobbet for medlemmenes kollektive innmelding i Pensjonistforbundet lenge før han overtok som leder av forbundet, og det var viktig for oss å få inn hans kompetanse.

Norman framhever også Jan Davidsens evne til å se det stor bilde, og til å få en fastlåst dialog over i et nytt spor. 

–Og han har en hukommelse som er helt rå. Han lytter, og alle får svar. Uten at han tar notater eller har manus – på møte etter møte. Han har talegaver så man blir helt fjetret.

## **Strategisk**

Når vi spør Jan Davidsen selv hva som er hans største seier i tiden som leder av Pensjonistforbundet, svarer han svært kort:

–Nei, ikke noe spesielt. Det er mer det jevne arbeidet. 

Med litt godvilje kan man utlede at han i hvert fall ser sin egen utholdenhet. Men det er liten tvil om det er noen seire som fortjener å bli trukket fram i lyset. Den aller største, ifølge Norman er gjennombruddet for, og iverksettelsen av, endringer i reguleringsmekanismen i trygdeoppgjørene.

– Jan la en langsiktig strategi for å styrke Pensjonistforbundets posisjon. Dette startet på landsmøtet i 2018 da han inviterte og vi fikk besøk av LO-leder, Krf-leder, SV-leder og Ap- leder for å snakke om mulige endringer i reguleringsmekanismen, en mekanisme som ga negativ vekst for landets pensjonister. Steg to var å invitere til demonstrasjon foran Stortinget i 2019 for å fortelle politikere at eldre mente alvor. 5000 pensjonister på Eidsvoll plass ble en manifestasjon på styrke, og fikk politikere til å tenke annerledes på Pensjonistforbundet, forteller han og fortsetter:

–Det endelige steget ble tatt under pandemien og i spann med Frp og SV. Sammen meislet Siv Jensen, Audun Lysbakken og Jan Davidsen ut forslag til endring av reguleringsmekanismen som gjorde at ingen taper pensjon i forhold til prisvekst. Stortinget ble tatt på senga, men valgte etter møter og særmøter å støtte en slik endring.

Det er kanskje dette Jan Davidsen selv kaller det jevne arbeidet. 

Jan Davidsen avskjedsintervju del 2

Fra han ble valgt var han en særdeles god og markant leder, med en innsikt som var gull verd.

## **Stor innsats**

Harald Olimb Norman har mer han vil trekke fram:

–Det siste er Stortingets vedtak om ti millioner i øremerkede midler for 2026 til Pensjonistforbundets arbeid med å jobbe mot ensomhet og utenforskap. Uten Jans innsats inn mot partier og konstellasjoner i regjering og på Stortinget hadde ikke dette skjedd.

Det er en viktig sak for Pensjonistforbundet å heve minstepensjonen. Også på dette området mener Norman at Jan Davidsen fortjener en takk for innsatsen:

–Jan har i alle år som leder snakket varmest om de som har minst, og hele tiden hatt et brennende engasjement for å løfte dem opp til et nivå over EUs fattigdomsgrense. Målet er ikke nådd, men du verden så godt han har jobbet, og utviklingen for gruppen har tidvis vært god.

## **Noen råd**

Hva mener Jan Davidsen selv det er viktigst at forbundet jobber videre med?

–Det er mange saker: levekår, konsekvenser av dårlig kommuneøkonomi, sansetapet som rammer de fleste med årene, helse, få gjort noe i forhold til reguleringen av pensjonen, og nivået på pensjonene. 

Han mener altså at det er nok å ta tak i, og da har han kanskje et råd til etterfølgeren sin?

– Sett deg ned med styret, og bli enige om hvordan dere skal følge opp vedtakene ut ifra deres forutsetninger. Vær bevisst på egen erfaring, og fortsett arbeidet på din måte.

Han tror ikke det skal bli vanskelig å gi slipp, til tross for alle årene med intens jobbing med mange viktige saker:

– Jeg tror ikke at det skal bli vanskelig i det hele tatt. Alt til sin tid. Sånn er livet. Mange reformer er satt i gang, og skal videreføres av et nytt styre.

## **Nye tider**

Eldrekraften har han stor tro på. 

– Det er en konsekvens av at vi lever så lenge, og gir muligheter for en bevisst satsing på frivillighet. Mange har lyst til å bruke sin erfaring og kunnskap.

Hva han selv skal bruke tiden på framover har han ikke så store planer for.

– Det er nye tider, og det blir også litt godt å få bedre tid. Alt til sin tid. Jeg er snart 77 år, og tar det som det kommer. 

Jubileumsfeiring og førpremierer landet rundt

Over hele landet

Andre nyheter

Takk for alt, Kong Harald

Ny undersøkelse: Kommunene mangler penger til eldreomsorg

Advarer mot pensjonsfelle i nytt slitertillegg

Besøksadresse

Postadresse