Pensjonistforbundet

Pensjonistforbundet er enig med Folkehelseinstituttet og ber nå Helse- og omsorgsdepartementet følge anbefalingen om å inkludere helvetesildvaksine i voksenvaksinasjonsprogrammet. 

– Det vil være helsefremmende, forebyggende og god samfunnsøkonomi, sier leder av helseutvalget i Pensjonistforbundet Wencke K. Malmedal. Innspillene ble gitt til Høyres stortingsrepresentant Erlend Svardal Bøe i går.

– Det kan ikke være slik at det er lommeboken som skal avgjøre om en kan forebygge sykdom eller ikke. I dag koster det mer enn 4000 kroner for å bli fullvaksinert mot helvetesild. Vi ser at dette, og hvor man bor, har stor betydning for hvem som tar den. Vaksinen må inngå i voksenvaksinasjonsprogrammet, og være tilgjengelig og gratis for alle, sa Malmedal til Svardal Bøe. 

## Jobber for gratis vaksiner

I barnevaksinasjonsprogrammet er alt gratis. For voksne finnes det bare **anbefalinger**, men ingen rettighet til gratis vaksine. Det er nettopp derfor Pensjonistforbundet jobber for:

*   at vaksiner i voksenvaksinasjonsprogrammet skal være **gratis**,
*   at programmet skal **utvides** med blant annet helvetesildvaksinen,
*   at økonomi ikke skal avgjøre om man får forebygge alvorlig sykdom.

[Les om vårt politiske arbeid innen helse og omsorg.](https://www.pensjonistforbundet.no/politisk-arbeid/var-politikk-for-helse-og-omsorg)

Jobber for gratis vaksine mot helvetesild

Om oss

Finn din lokalforening

For tillitsvalgte

Bli medlem

Personvern & informasjonskapsler

Se alle medlemsfordeler

Les Pensjonisten digitalt

Medlemsfordeler

Se alle råd og tips

Din økonomi

Din bolig

Råd og tips

Vårt politiske arbeid

Foreninger

Kontakt oss

Nabovenn-kampanjen er et lavterskel opprop til oss alle: _Ta kontakt. Se hverandre. Bidra litt – det kan bety mye._

## Hvorfor en Nabovenn-kampanje?

Mange eldre opplever ensomhet. Det kan særlig gjelde de som bor alene, har begrenset nettverk eller ikke lenger kommer seg like lett ut. Samtidig ønsker de fleste å bo hjemme så lenge som mulig. Et inkluderende nabolag, der folk bryr seg om hverandre, kan være en av de viktigste trygghetsfaktorene i hverdagen.

Et nabovenn kan være så enkelt som å si hei og slå av en prat, eller invitere på en kopp kaffe.

Husk at små handlinger kan utgjøre en stor forskjell i et annet menneskes liv.

## Vi støtter initiativet

Pensjonistforbundet har i mange år arbeidet for å **redusere ensomhet**, **bygge fellesskap** og **skape aldersvennlige lokalsamfunn**. Lokalforeningene våre driver allerede et bredt spekter av aktiviteter – turgrupper, møteplasser, kurs og digitale veiledningstilbud som bidrar til at flere holder seg aktive og inkluderte.

– Nabovenn-kampanjen er helt i tråd med våre verdier og vårt arbeid. Jeg håper mange vil engasjere seg, sier forbundsleder Jan Davidsen.

[Her finner du oversikt over våre lokalforeninger.](https://www.pensjonistforbundet.no/foreninger)

## Bruk lokalforeningen

Et aldersvennlig samfunn skapes av mennesker som bryr seg. Når vi strekker ut en hånd til dem som står litt alene, gjør vi både hverdagen og lokalmiljøet sterkere. Så se deg rundt i nabolaget; hvem kunne hatt glede av litt ekstra oppmerksomhet?

Du kan bidra ved å:

*   Ta kontakt med en nabo du ikke har snakket med på en stund
*   Invitere noen med på en aktivitet i lokalforeningen
*   Spørre om noen trenger hjelp i hverdagen
*   Følge en nabo til et møte, en aktivitet eller et arrangement
*   Invitere på en kopp kaffe

**Bli en Nabovenn du også. Det starter med et enkelt: Hei!**

Sammen skaper vi mindre ensomhet og mer fellesskap

\- Begrunnelsen for dagens aldersgrense for å få BPA er utelukkende økonomisk, helt uten hensyn til brukernes faktiske behov. Dette er aldersdiskriminerende, sier Jan Davidsen, leder for Pensjonistforbundet.

Regjeringen satte høsten 2025 ned et [ekspertutvalg](https://www.regjeringen.no/no/dep/hod/organiseringen-av-helse-og-omsorgsdepartementet/styrer-rad-og-utvalg/ekspertutvalg-om-brukerstyrt-personlig-assistanse-bpa/id3123496/) om BPA, og vi har nå [sendt vårt innspill](https://assets.ctfassets.net/nqmec82k7bwk/4KNNj1LXPwdFzcFcc7p5W/23372634d8843f11195aa7fa6e01b11e/260202_innspill_om_aldersgrensen_for_BPA.pdf), som blant annet peker på at aldersgrensen diskriminerer eldre.

## Ikke like viktige som andre?

BPA-ordningene har i dag en aldersgrense på 67 år. Personer over 67 år som har fått innvilget BPA før de fylte 67 år, beholder rettigheten. Men personer som får behov for BPA først etter fylte 67 år, får ikke innvilget BPA.

\- Aldersgrensen er et utrykk for at eldres deltakelse og livskvalitet ikke anses som like viktige som for andre. Retten til BPA må være knyttet til brukernes behov, ikke til deres alder, sier Davidsen.

## Må være uavhengig av alder

Ekspertutvalget har som oppgave å vurdere hvordan BPA kan innrettes for å bidra til likestilling, likeverd og samfunnsdeltakelse.

Pensjonistforbundet mener aldersgrensen for BPA bidrar til det motsatte. Vi oppfordrer derfor ekspertutvalget til å foreslå at retten til BPA gjøres uavhengig av alder.

- Diskriminerende å ha aldersgrense for BPA 

Vi har levert [høringsinnspill](https://www.pensjonistforbundet.no/politisk-arbeid/horingsdokumenter) om de foreslåtte endringene i reglene for forvaltning av fripoliser. 

## Svekket kjøpekraft

En fripolise er en pensjonsrettighet du får når du slutter i en jobb med ytelsesbasert tjenestepensjon. Mange pensjonister opplever at fripolisene får liten eller ingen årlig økning i pensjonen, selv over lang tid. Det svekker kjøpekraften og levekårene.

En sentral del av saken handler om bufferfond. Dette er midler som bygges opp av overskudd i pensjonsforvaltningen. Pensjonistforbundet har over flere år dokumentert at pengene i bufferfond blir stående lenge, og i [for liten grad kommer pensjonistene til gode](https://www.pensjonistforbundet.no/eldre-og-ufores-levekar).

I dag finnes det regler som sier at bufferfondet skal bygges ned i takt med pensjonsutbetalingene. Dette kravet foreslås fjernet, og erstattet av at pensjonsleverandørene skal utforme egne «retningslinjer» for bufferfondet.

## **Frykter at pensjonistene vil tape**

Vi mener det er helt galt å la selskapene selv bestemme hvordan bufferkapitalen skal nedbygges. Erfaringene viser at livsforsikringsselskaper har økonomiske insentiver til å holde bufferkapital tilbake, fordi det styrker deres egne regnskaper.

Uten klare krav frykter vi at pensjonistenes interesser vil tape.

## **Må komme kundene til gode**

Pensjonistforbundet mener at regelverket må sikre at bufferfond kommer kundene til gode i et rimelig tempo i utbetalingsfasen. De viktigste punktene er at:

*   når en del av pensjonskapitalen betales ut, må en tilsvarende del av bufferfondet utbetales.
*   bufferfondet skal betales ut som årlige kronetillegg, i stedet for økt livsvarig pensjon.
*   buffer som står igjen når en pensjonist dør, skal fordeles mellom andre kunder, ikke inngå i selskapenes risikoresultat.
*   pensjonskasser må fortsatt kunne forvalte bufferfond kollektivt, slik de gjør i dag.

## **Store forskjeller**

Pensjonistforbundet peker på at fripoliser forvaltes svært ulikt i enten pensjonskasser eller livsforsikringsselskaper.

Pensjonskasser har som regel gitt bedre avkastning og høyere regulering av pensjonene. Livsforsikringsselskapene er kommersielle aktører som først og fremst skal gi avkastning til eierne, og har gitt langt lavere oppregulering av fripolisene. Et felles regelverk må ikke føre til at pensjonskassene presses i retning av livselskapenes modell. Pensjonistforbundet mener utviklingen bør gå motsatt vei.

## **Lånt egenkapital gir lite**

Et forslag til lovendring er å åpne for såkalt «lånt egenkapital». Beregninger viser at det ikke vil ha noen effekt for dem som allerede er pensjonister, men _kan_ gi noe større aksjeandeler i forvaltningen av fripoliser med en del år igjen til pensjonsalder.

Samtidig innebærer det at mer av risikoen for negativ avkastning lempes på kunden, fremfor pensjonsleverandøren.

## **Krever tydelige og bindende regler**

Pensjonistforbundet understreker at den viktigste kilden til økt pensjon for fripoliser de siste årene har vært pålagt nedbygging av bufferfond. Dette kan ikke overlates til pensjonsleverandørenes egne vurderinger.

Vi ber Stortinget innføre bindende krav som gir pensjonistene sin rettmessige del av overskuddene.

Trenger tydeligere krav til forvaltning av fripoliser

_Kronikk av Berit Brørby, leder i Rådet for et aldersvennlig Norge og Jan Davidsen, leder i Pensjonistforbundet og medlem i Rådet for et aldersvennlig Norge. Kronikken har vært publisert i_ [_Dagsavisen_](https://www.dagsavisen.no/debatt/la-postbudet-bli-en-del-av-eldreomsorgen/10181577)_._

Regjeringen foreslår å redusere postombæringen til én dag i uka. Det omtales som en nødvendig og naturlig konsekvens av digitalisering og færre brev. 

Men Postens samfunnsrolle er langt mer omfattende enn distribusjon av brev. Den handler om beredskap, trygghet og muligheten for å nå alle innbyggere – også når det digitale svikter.

## **Dørterskeltjenesten**

I en tid der vi forventer mer uro, flere ekstremværhendelser og økende press på helse- og omsorgstjenestene, er det behov for helsefremmende lavterskeltilbud som bidrar til trygghet i eget hjem.

[Dørterskeltjenesten](https://www.fagbladet.no/nyheter/regjeringen-dropper-dorterskeltjeneste-fra-postloven-1/726907) er en slik ordning. Den er et samarbeid mellom KS, Posten, Fagforbundet og ni pilotkommuner. En gang i uka ringer postbudene på hos alle over 75 år for å levere posten og dele ut offentlig informasjon.

## Gir betydelige gevinster

Evalueringen viser at [tjenesten gir betydelige gevinster](https://www.fagbladet.no/nyheter/regjeringen-sier-nei-veldig-viktig-for-beredskapen/733514) både for kommunene og innbyggerne. Den treffer reelle behov blant eldre, krever få ressurser, bygger videre på oppgaver Posten allerede utfører, medfører økt deltakelse i aktiviteter og arrangementer i kommunene, og gjør at flere kan bo trygt i eget hjem.

Bo trygt hjemme-reformen er en nasjonal, tverrsektoriell satsing som skal gjøre det mulig for eldre å bo lenger hjemme gjennom trygghet, mestring og økt livskvalitet. Posten er en viktig brikke i reformen, nettopp fordi etaten bidrar til økt trygghet i eget hjem. Nesten en million pensjonister bor i eget hjem. En av tre bor alene.

## Viktig del av beredskapen

Eldre er overrepresentert i det digitale utenforskapet. Derfor har de et større behov for informasjon på analoge flater, levert av postbudene.

Men i en uforutsigbar verden er alle tjent med at analoge alternativer opprettholdes. [Totalberedskapsmeldingen (2025)](https://www.regjeringen.no/contentassets/c24e6978185f4a49a7d2689a4741a9b1/no/pdfs/stm202420250009000dddpdfs.pdf) understreket at vi må planlegge for scenarioer der elektronisk infrastruktur er nede over tid. Og krigen i Ukraina har vist hvor viktig posten (Ukrposhta) er for å sørge for pensjonsutbetalinger, humanitær hjelp og kritisk informasjon.

Posten kan i en krise formidle kritisk informasjon når nettet er nede, levere medisiner og nødvendige varer, motta betaling i kontanter og være myndighetens ansikt når systemene svikter. Men det forutsetter at Posten er dimensjonert for dette.

Fremfor å redusere antall ansatte og tjenestetilbudet, må regjeringen gi Posten oppgaver som underbygger Bo trygt hjemme-reformen og øker totalberedskapen. Dørterskeltjenesten er en slik oppgave.

Posten bør få nye oppgaver

Posten er mer enn brev – den gir også trygghet 

Jobber for gratis vaksine mot helvetesild

Jobber for gratis vaksiner

Andre nyheter

Sammen skaper vi mindre ensomhet og mer fellesskap

- Diskriminerende å ha aldersgrense for BPA

Trenger tydeligere krav til forvaltning av fripoliser

Besøksadresse

Postadresse