Pensjonistforbundet

Vil du ha et aldersvennlig samfunn, der eldre blir sett og hørt? Pensjonistforbundet er den viktigste pådriveren for at alle skal få muligheten til å leve aktive, gode og trygge liv, hele livet.

Pensjonistforbundet er en partipolitisk uavhengig organisasjon med over 250 000 medlemmer over hele landet. Vi kjemper for rettighetene til alle pensjonister.

## Her er noen godene vi kan tilby deg:
- Medlemstilbud og rabatter på reiser, gruppeturer og opplevelser i inn- og utland
- Faste lave priser på juridiske tjenester og forsikring
- Unike rabatter på biler
- Gode tilbud til hus og hjem fra ulike leverandører
- Åtte utgaver av bladet Pensjonisten – proppfullt av nyttig informasjon og godt lesestoff
… og mye mer!

Bli medlem i Pensjonistforbundet i dag, og nyt godt av fordelene året rundt!

## Slik kan du melde deg inn
- [Innmeldingsskjema på nettsiden](https://medlem.pensjonistforbundet.no/blimedlem/)
- Send epost til medlem@pensjonistforbundet.no
- Send SMS med kodeordet pensjonist til 2262
- Ring oss på tlf. 22 34 87 70 (mandag-fredag)

## Vil du gi et medlemskap i gave?
Dersom du vil gi et medlemskap i gave til noen du kjenner, har vi gavekort du kan bestille. [Les mer om gavekort her](https://www.pensjonistforbundet.no/gi-medlemskap-i-gave). 

Bli medlem fordeler

Gi en julegave som varer

Om oss

Finn din lokalforening

For tillitsvalgte

Bli medlem

Personvern & informasjonskapsler

Se alle medlemsfordeler

Les Pensjonisten digitalt

Medlemsfordeler

Se alle råd og tips

Din økonomi

Din bolig

Råd og tips

Vårt politiske arbeid

Foreninger

Kontakt oss

Tekst: Kirsti Ellefsen Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen

I gangen hjemme hos «oldfluenseren», for det er det hun kaller seg på LinkedIn, står en sekk og et liggeunderlag. Mette Bugge har akkurat kommet tilbake fra overnatting i skogen i gapahuk – noe hun aldri har gjort før.

– Jeg er absolutt ikke noe friluftsmenneske, men da jeg ble invitert med, tenkte jeg at dette må jeg prøve. 

Hun ler.

Sånne ting gjør Mette Bugge Hun har en Pippi Langstrømpe-innstilling til det meste. Er det noe hun ikke har gjort før, tenker hun: Det får jeg sikkert til. Nå holder hun på med å skrive en ny bok, hun har flere artikler hun skal levere, foredrag hun skal holde, arrangementer hun er invitert til, og så skal hun svømme, spille basket og gå på spinning. 

_– Hender det at du har tom kalender?_

– Nei. Aldri.

**En slutt og en begynnelse.** Vi befinner oss i Mette Bugge og ektemannen Eldar Brændens relativt nye hjem utenfor Sandvika i Bærum. En stor, praktisk leilighet med fulle bokhyller, familiebilder og et hjemmekontor, med skrivebordet dekket av bøker og papirer til research for Mettes mange prosjekter og oppdrag.

– Etter 30 år i enebolig med tre etasjer var tiden inne for å finne leilighet. Det ble for mye med et stort hus og hage, sier hun.

Det betyr mer tid til å kunne gjøre det hun er så glad i – skrive artikler og forberede foredrag.

**70 er de nye 50.** Da sportsjournalisten Mette Bugge måtte slutte etter 44 år i Aftenposten på grunn av den bedriftsinterne aldersgrensen 70 år, var hun fast bestemt på å fortsette som frilanser. Og sånn skulle det bli. I snart fire år har hun hatt mer enn nok å gjøre.es.

– Jeg føler meg heldig fordi jeg har faste oppdrag for magasiner og ukeblader, ved siden av at jeg jobber litt for Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv og holder mange foredrag..

Mette Bugge er opptatt av at de som vil og har mulighet, skal jobbe lenger 

\-– Undersøkelser viser at 70 er det nye 50. Vi har bedre helse, mer energi, går fortere og er mer eventyrlystne.

Siden Mette Bugge n har jobbet tett med toppidrettsutøvere, spilt håndball i over 60 år, og fortsatt spiller basket, bruker hun idretten som metafor i sine foredrag for bedrifter, om ledelse og godt arbeidsmiljø.

– Også i arbeidslivet handler det om å spille hverandre gode, oppmuntre hverandre og ikke minst se hverandre.

**Sport og kjærlighet**. Mette Bugge og mannen som skulle bli hennes ektemann, møttes i New York i 1982. Begge skulle løpe maraton og var påmeldt en gruppetur, men hun hadde løpt på seg en skade. Mette valgte å bli med likevel, noe hun aldri har angret på. I gruppen så hun en kjekk og veldig sporty fyr, opprinnelig fra Elverum. 

– Jeg syntes han var så flott! 

Kjekkasen heter Eldar Brænden, og de finner tonen. Kan det bli noe mer? Et par dater hjemme, og det blir klart at det er de to. Det har det vært i over 42 år.

«Jeg hadde ikke lyst til å slutte. Men det er jo veldig strengt med disse bedriftsinterne aldersgrensene.»

 Det har nå gått fire år siden sportsjournalistikkens grand old lady i desember 2021 motvillig måtte si takk for seg som fast ansatt. 

– Det var jo litt vemodig, og jeg hadde ikke lyst til å slutte. Men det er jo veldig strengt med disse bedriftsinterne aldersgrensene.

Veteranen sa farvel til gode kolleger, men hun anså ikke dette som slutten på arbeidslivet, men en ny start. 

– Jeg ville ikke sette meg ned og slappe av. Jeg ville jo jobbe!

Og det skulle hun komme til å gjøre. For Mette fikk ja av redaktøren da hun spurte om å få skrive for magasinet Aftenposten Historie. Det har hun gjort siden 

**Kunsten å holde seg relevant.** Den hyperaktive pensjonisten har reservert noen timer i sin fulle kalender, hun har satt fram kaffe, rundstykker og litt pålegg, er bekymret for om rundstykkene er for mye stekt, om det er noe pålegg som mangler – alt dette samtidig som hun er godt i gang med å snakke om diverse prosjekter hun har. Og ikke minst, om det hun har blitt en slags ekspert på: hvordan holde seg aktiv og ettertraktet i arbeidslivet, selv etter å ha fått tittelen pensjonist.

– Du må sørge for å være relevant, lære deg nye ting, være nysgjerrig, og ikke bare sette deg ned og se på TV. Skal du få gjort noe, må du ha mye å gjøre, mener jeg.

_– Men det er kanskje mange som er lykkelige over å gå av med pensjon, og endelig kunne slappe av?_

– Det er klart, hvis du har hatt en fysisk krevende jobb – eller at helsa gjør det vanskelig å fortsatt være aktiv, så har jeg full forståelse for det. Men mange 70-åringer har jo masse å bidra med, selv om de har blitt pensjonister, mener hun bestemt.

_– Hvordan ser en dårlig dag ut for Mette Bugge?_

– Det høres kanskje ikke bra ut, men jeg tenker at ingen dager er dårlige.

**Jenta kunne skrive**. Mette er født i Sandefjord. Den eneste broren er 14 år yngre. På mange måter var det litt som å vokse opp som enebarn, forteller hun.

Hele barndommen var preget av sport. Treningen i håndball kom alltid foran skolearbeidet – som unge Mette ikke var spesielt opptatt av.

– Jeg kjedet meg nok litt.

At hun ble journalist, var egentlig litt tilfeldig. «Sandefjordsjente skal til USA» sto det en dag i lokalavisa. Jenta var studenten Mette Bugge, som hadde blitt valgt ut til et opphold i USA, som camp-leader på en sommerleir. Det er en lokal nyhet. Nå lurer lokalavisa Vestfold Fremtid på om hun kan skrive små reisebrev fra USA. Det vil hun, og reportasjene er ikke bare idylliske feriefortellinger, men kritiske og skarpe blikk på mye av det hun så og opplevde. Om narkotikabruk blant unge på leiren, og en kritisk sak om foreldre som valgte å ha barna på leir hele sommeren. At den unge jenta har journalistisk teft, var noe redaktøren i lokalavisa la merke til. Hun ble tilbudt et sommervikariat, og der startet det hele. I tre somre på rad jobbet hun i avisa. 

**En av gutta**. Etter å ha studert sosiologi, historie og statsvitenskap, så hun at NRK søkte stipendiater til ett års opplæring. Da måtte søkerne ha akademisk utdannelse og journalistisk erfaring, og det hadde hun jo.

Mette ble valgt ut av 400 søkere. Åtte kom gjennom nåløyet.  

Der fikk hun jobbe med det hun var best på og hadde drevet med hele livet: sport. Mette jobber i NRKs sportsavdeling, i Dagsnytt og distriktskontorene i Ålesund og Kristiansand. Men hun synes det er litt lite å gjøre i NRK, og søker aldri på fast jobb der. Like etter dukker det opp en stillingsutlysning; journalist i Aftenpostens sportsredaksjon.

**En liten løgn.** – Hva slags idretter er du interessert i? spør avisens sjefredaktør og sportsredaktør på slutten av 1970-tallet. 26-åringen er inne til intervju fordi hun har søkt på en stilling i sportsredaksjonen. Svaret kommer raskt: Hun er mest opptatt av boksing, motorsport og fotball.

– Det var jo ikke sant! Jeg kunne ikke et kvekk om det, men jeg tenkte at jeg ville være en av gutta. 73-åringen ler høyt, noe hun ofte gjør, mens hun snakker på inn- og utpust.

Mette fikk jobben. Og det ble starten på en lang karriere der hun dekket både håndball, skihopping, skøyter, langrenn roing, padling – og motorsport, som eneste kvinne i en mannsdominert redaksjon. Det skulle hun være i de neste 44 årene, som Aftenpostens etter hvert svært synlige sportsjournalist.

_– Var det tøft å være eneste kvinne i redaksjonen?_

– Nei, det opplevde jeg aldri. Jeg var jo en av gutta!

Mette smiler. Noe metoo mener hun aldri å ha opplevd.

– Vi visste jo ikke hva det var, men gutta i redaksjonen behandlet meg bra, og hadde respekt for meg som journalist.

Håndball har alltid stått Mette Bugges hjerte nært, og hun spiller fortsatt. 

_75A8699

En dag kommer en tung beskjed. Mette har egentlig ikke tid til den. Det er februar 2015 og de neste ukene er fulle av planer. Reiser og spennende oppdrag til ski-VM i Falun, hopp i Vikersund, fotball på Kypros og i USA, da hun kjenner en liten kul på halsen. For sikkerhets skyld drar hun til fastlegen. Legen sier at det sikkert ikke er noe alvorlig, men sender samme dag Mette til en annen lege, som undersøker henne med ultralyd. Mette synes han bruker uvanlig lang tid til å studere det han har fått opp på pc-en.

Hun ser på legen og spør: Er det kreft?

– Det var da et usedvanlig brutalt spørsmål, sier legen. Men skjønner at han må svare.

– Ja, det er kreft med spredning.

_– Hva tenkte du da?_ 

– Jeg tenkte at det passet veldig dårlig, og at det er mange som får kreft. Så hvorfor ikke meg?

Dette sier litt om Mette Bugge. Hun har et grunnleggende positivt syn på livet, det kan nesten virke litt i meste laget.

_– Du ble ikke redd for å dø?_

– Egentlig ikke, sier Mette og forteller at hun måtte le av et svar sønnen Erik ga. Da moren lurte på hvem som ville komme i hennes begravelse, svarte han: Hvis du dør, holder det ikke med en kirke. Da må vi ha Ullevål stadion.  

Det ble et tøft halvår med 17 undersøkelser på tre sykehus før operasjon på Rikshospitalet. Deretter 33 strålinger og til sammen 46 besøk på Radiumhospitalet før Mette er kreftfri

Det ble ingen begravelse.

**Mobilavhengig bestemor**. Mette Bugge er bestemor til fire. Men langt fra noen typisk sådan. For mens andre besteforeldre kan irritere seg over barn og barnebarn som har nesa nede i mobiltelefonen, er det Mette som får kjeft for å være for mye på mobilen. Med 7000 følgere på Facebook, og nesten 6000 på LinkedIn, setter hun sin ære i å kommentere eller svare på meldinger.

– Når folk kontakter meg, må jeg jo svare – det er en del av jobben min å pleie kontakter.

Etter å ha dekket 12 OL, ett Paralympics og utallige EM, VM og andre idrettsarrangementer verden over, er telefonen hennes en gullgruve. Hun har mer enn 16 000 kontakter lagret på mobilen - mange kjente idrettsprofiler. 

– Ofte ringer tidligere kollegaer som trenger kontaktinfo til folk. Og det får de selvfølgelig!

Til tross for at det kan virke som om jobben kommer foran alt, kan Mette forsikrer at familien er viktigst.

**Ligger i ryggmargen**. Mette Bugge elsker å jobbe, det har hun alltid gjort.

– Som journalist er du jo alltid på jobb, det finnes alltid en god historie eller interessante personer som kan bli til en artikkel.

Mette har to barn, Ida og Erik. At mamma Mette har vært en inspirerende og engasjert mor, er det liten tvil om. Hun har vært både trener og heiagjeng for barna sine, som begge har vært aktive i idrett. Men når familien var på ferie hendte det at hun kom i kontakt med mennesker som hun fikk avtale med og kunne intervjue etter ferien. Hun var og er alltid er påskrudd som journalist.

 – Det ligger i ryggmargen. Jeg blir så engasjert når jeg møter mennesker som har en historie å fortelle.

– Det hendte mamma måtte gå inn på do for å følge opp en artikkel eller sende en melding, kan datteren Ida (41) opplyse.

Men hun kan også fortelle at moren har vært et forbilde, særlig når det gjelder å inkludere. Ida husker et bursdagsselskap, der antrekket skulle være hverdagslig og ikke pyntet, og alle kom i olabukser, bortsett fra en jente som hadde misforstått og kom i kjole.

– Da sa mamma at jeg måtte gå og skifte til kjole, så det ikke skulle være så flaut for den jenta. Jeg synes det sier litt om hvordan mamma er.

– Sørg for å holde deg relevant

Regjeringen skal legge frem en ny [demensplan](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-med-ny-demensplan-i-2026/id3109128/) våren 2026. Pensjonistforbundet har nå levert en rekke innspill. Vi mener en ny nasjonal demensplan må sikre helhetlig og personorientert demensomsorg – helt fra utredning til eventuell plass i institusjon.

## Antallet vil øke

Antallet personer med demens vil øke betydelig de kommende årene. For å møte utfordringen, må vi satse på forebygging, tidlig innsats og kvalitet i omsorgen.

Vi mener det viktigste målet for en ny demensplan bør være å utsette debut av demens, og samtidig legge til rette for best mulig liv for personer med demens og deres pårørende.

## Utsette debut og behovet for institusjon

Målet med «Bo trygt hjemme reformen» er å bidra til at eldre kan bo trygt lengre hjemme. Dette gjelder også for hjemmeboende personer med demens. For å forebygge demens og utsette institusjonsopphold er det viktig at kommunene har tilbud om tilpasset fysisk aktivitet for hjemmeboende eldre. Det bidrar til bedre funksjonsevne og selvstendighet**.**

**Tiltak:**

*   Tilpassede aktiviteter for hjemmeboende eldre.
*   Lavterskeltilbud som seniorsentre og aktivitetssentre for å motvirke ensomhet.
*   Styrke ordningen med aktivitetsvenner som gir støtte og motivasjon.

## Bedre demensomsorg

Demensomsorgen bør legge til rette for best mulige liv for den som har demens og deres pårørende. Kompetanse og stabil bemanning er avgjørende for å lykkes med dette.

*   Det trengs **økt kompetanse** hos helsepersonell, både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder alle som er i kontakt med personer med demens. Demenskoordinatorer og demensteams må være tilgjengelig i alle kommuner.
*   Det må være tilstrekkelig **fast bemanning på sykehjem/omsorgsbolig**. Utbredt bruk av vikarer føre til situasjoner som kunne vært unngått med personalet som kjenner pasienten. Det kan også føre til økt bruk av legemidler for å «roe» ned pasienten. Med dagens bemanning er det dessverre ikke rom for tilpassede aktiviteter.

Dette må inn i Demensplan 2030

Vi har inngått avtale med Balder Forsikring AS, som gir deg rabatt på forsikringer, egen kontaktperson, og mulighet for hjemmebesøk. Du kan kjøpe alle typer forsikringer, og får 15 prosent rabatt uansett om du har en eller flere forsikringer.

## Egen kontaktperson

Balder Forsikring profilerer seg annerledes enn mange forsikringsselskaper, ved at de satser på lokal tilstedeværelse, og tilbyr gode løsninger, også for dem uten digital kompetanse.

Lokalforeninger kan få informasjon på medlemsmøter, og medlemmer kan få hjemmebesøk med trygghetsgjennomgang av hjemmet, og en fast kontaktperson. Målet er at du skal føle deg trygg og godt ivaretatt.

**Som medlem i Pensjonistforbundet får du:**

*   Fast pris på innboforsikring. Denne dekker også medbrakt løsøre hvis din livsledsager bor på sykehjem, noe mange innboforsikringer ikke gjør.
*   Egen kontaktperson gjør at du slipper tastevalg og lange telefonkøer.
*   Mulighet for hjemmebesøk og en trygghetsgjennomgang av ditt hjem.

Daglig leder Mads Notkevich er fornøyd med å ha signert samarbeidsavtalen.

\- Vi ser at behovet for tilpassede forsikringsløsninger øker i takt med at flere lever lenger og ønsker å bo hjemme lenger, sier han.

[Mer informasjon om den nye medlemsfordelen, og rabattkode.](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/medlemsfordeler/balder-forsikring)

For å kjøpe forsikring med medlemsrabatt, må du oppgi medlemsnummer og rabattkode.

Ny medlemsfordel: Forsikring

Regjeringen la fram sitt budsjettforslag 15. oktober. Den er avhengig av støtte fra MDG, SV, SP og Rødt for å få flertall for statsbudsjettet. Disse partiene vil trolig få gjennomslag for egne saker som ikke står i regjeringens forslag.

Pensjonistforbundet er derfor i kontakt med partiene for å få gjennomslag for våre kampsaker. Det gjør vi både gjennom direkte kontakt, og ved å uttale oss i Stortingets høringer om budsjettforslaget.

## Seks muntlige høringer i Stortinget

Vi har deltatt i seks muntlige høringer i fem ulike fagkomiteer. En av høringene var på vegne av Bostøttealliansen. Vi har særlig lagt vekt på bedre privatøkonomi for eldre og uføre, bedre offentlige helse- og omsorgstjenester, og behovet for flere aldersvennlige boliger.

Vi har uttalt oss om blant annet:

*   Minstepensjonen må over fattigdomsgrensen og andre lavere pensjoner må få et kronetillegg
*   Sykehusene og kommunene må tilføres mer penger
*   Det må bygges flere sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser
*   Tannhelse må inn i egenandelsordningen 
*   Vaksineprogrammet for voksne bør utvides
*   Yrkesaktive pårørende må få bedre permisjonsrettigheter
*   Bostøtten må økes og at Husbanken må få midler til lån og tilskudd som bidrar til flere aldersvennlige boliger

For å delta på muntlige høringer i Stortinget må man levere korte notater om hva man ønsker å uttale seg om. [Notatene finner du her](https://www.pensjonistforbundet.no/politisk-arbeid/horingsdokumenter).

Gi en julegave som varer

Her er noen godene vi kan tilby deg:

Slik kan du melde deg inn

Vil du gi et medlemskap i gave?

Andre nyheter

– Sørg for å holde deg relevant

Dette må inn i Demensplan 2030

Ny medlemsfordel: Forsikring

Besøksadresse

Postadresse