Eldre kvinner taper på pensjonsreformene

Mange av dagens kvinnelige pensjonister bygget yrkeslivene sine i en tid med lavere lønn, mer deltid og færre muligheter til å kombinere arbeid og omsorg. Pensjon opptjenes over et helt arbeidsliv, og derfor slår tidligere ulikheter ut i dagens pensjonsutbetalinger.

Problemet er at nye reformer gjennomføres som om disse forskjellene ikke lenger finnes.

Etterlattereformen fjerner etterlattepensjonen og svekker økonomien til mange enker – en gruppe som i all hovedsak består av kvinner. Samtidig har pensjonene blitt underregulert over tid, slik at kjøpekraften er lavere i dag enn for ti år siden. Minstepensjonen, som flest kvinner mottar, ligger fortsatt langt under fattigdomsgrensen.

«Minstepensjonen, som flest kvinner mottar, ligger fortsatt langt under fattigdomsgrensen.»

For mange blir situasjonen økonomisk dramatisk når ektefellen faller fra. Inntekten halveres, mens bokostnadene består. Samtidig kan formuesskatten øke fordi bunnfradraget halveres. Å bli gammel alene kan i praksis bety dårligere økonomi – til tross for et langt arbeidsliv.

Dette skjer samtidig som eldre oppfordres til å «bo trygt hjemme». For mange aleneboende kvinner betyr det å klare seg med stadig mindre, også når helsen svikter.

Pensjons- og skattesystemene er politiske valg. I dag er realiteten at eldre kvinner rammes hardest av reformer som ikke tar hensyn til historiske forskjeller i arbeidslivet.

Pensjonistforbundet mener at pensjons- og skattesystemet må ta bedre hensyn til de økonomiske realitetene mange eldre kvinner lever med – og sikre at likestilling også gjelder i alderdommen.

På vegne av styret

Eva Svendstad, 1. nestleder

Pensjonistforbundet Østfold