Spydeberg Pensjonistforening

Pensjonistforbundet Østfold

Styret etter årsmøtet 2022

**Innlegg for Pensjonistforbundet Østfold og for Ap veteranutvalg**

·       Takk for invitasjonen fra Pensjonistforbundet i Østfold og Arbeiderpartis veteranutvalg og for komme hit til Folkets hus for presentere regjeringens helsepolitikk. 

·       Jeg har flere temaer jeg vil snakke om, som skal bidra til å styrke **vår felles helsetjeneste. Gode pasientforløp**, **rask tilgang på helsetjenester**, **eldreomsorg, tannhelse, og de brede folkehelsetiltaka**.

**Vår felles helsetjeneste**

·       Men for å begynne med det vi står midt oppi. Koronapandemien er ikke over, selv om de siste ukene har gitt mange gode nyheter.

·       Vi er nå inne i en ny fase. Mange flere i landet vårt er vaksinert og dermed bedre beskyttet. Og siden vi satt inn strenge tiltak 15. desember har over en million doser til satt. Det er veldig gode tall.

·       Samtidig er det slik at omikronviruset dominerer og smitten øker raskt med flere smitterekorder de siste ukene, men langt færre blir alvorlig syke.

·       Vi har brukt den siste tiden til å sikre oss et stort antall selvtester og satt av flere milliarder til å styrke beredskapen fremover.

·       Dette gjør at vi i kan lette på tiltak, og samtidig har kontroll på situasjonen. Vi kan ikke stoppe smittebølga vi nå er inne i, men vi kan sørge for at toppen ikke blir så høy.

·       Folkehelseinstituttet er veldig tydelige: Smittetoppen ligger fremdeles foran oss.

·       Jobben nå blir å sørge for at smitten ikke øker så raskt og så mye at helse- og omsorgstjenesten overbelastes, på grunn av for mange pasienter og høyt sykefravær. Med andre ord; vi må sørge for at ikke for mange blir syke samtidig.

·       Det betyr at vi kan slippe opp noe, men vi kan ikke slippe opp helt.

·       Det er den vanskelige balansegangen som kreves for å bevare kontroll med pandemien i den fasen vi nå går inn i. 

  

\*\*\*

·       Vår felles helsetjeneste er vår offentlige helsetjeneste. Den som er styrt av felleskapet og finansiert over skatteseddelen. Den er avgjørende i kampen mot økte sosiale og geografiske forskjeller, og skal sørge for gode tjenester over hele landet.

·       Det innebefatter hele helsetjenesten - fra fagfolkan i embetsverket til fagfolkan ute i kommunene og på sykehusene.

·       Pandemien har vist oss at en felles offentlig helsetjeneste, ikke bare er trygghet i hverdagen - det er også et bolverk i krisetid.

·       For å komme tilbake til politikken er det nok her en forskjell fra forrige regjering.

·       Bent Høie pleide å snakke om "pasientens helsetjeneste" – og under den fanen ble det gjort mye bra, blant annet for å bedre brukermedvirkningen.

·       Men det ble også brukt til å argumentere for oppstykking av tjenesten – et ønske om flere private aktører.

·       Det var et syn på privatisering der pasienter av og til kunne forveksles med kunder.

·       Her vil jeg si, som tidligere statsminister Stoltenberg: **Markedet kan være en god tjener, men er en dårlig herre.**

·        Vi er åpne for samarbeid med gode partnere, men det må skje på vår felles helsetjenestes premisser. Derfor er vi imot privatisering av helsetjenesten og skal bruke pengene og fagfolkan våre til å styrke den offentlige. Det mener jeg er å prioritere pasientene og pårørende.

**Gode pasientforløp**

·       En stor undersøkelse fra CommonWealth Fund ble publisert i høst, og sa at vår felles helsetjeneste er best i verden.

·       Vi kan være stolte av en helsetjeneste som i større grad enn i andre land når ut til folk, med effektiv og god helsehjelp.

·       Et eksempel er USA. De bruker mest på helse i verden, men får det ikke til sånn som oss!

·       I den her rapporten, merka jeg meg at vi kom ganske dårlig ut på det å ha gode pasientforløp.

·       Jeg kommer til å børste støvet av begrepet "samhandling" – for i det løpet Bjarne Håkon Hanssen i sin tid starta, har vi enda en vei å gå for å komme til målstreken.

·       Samhandlingsreformen var en retningsreform – og særlig for sykehusene ble konsekvensene raskt tydelige.

·       De skriver ut pasienter tidligere, og mange pasientforløp ble penset over til dagbehandling og poliklinisk behandling.

·       Resultatet ble økt kapasitet og kortere ventetider, noe mange har hatt glede av.

·       Men det førte også til at kommunene fikk helt nye pasientgrupper å ta seg av. De var ikke i samme grad klar for denne endringa.

·       Den ubalansen har man ikke tatt godt nok tak i.

·       Det gjenstår rett og slett mye arbeid.

o  Det har medvirka til en overbelastning av **fastlegeordninga**, og en hovedprioritet for meg vil være å stabilisere det som er navet i helsetjenesten.

o  Regjeringen vil styrke fastlegeordningen slik at rekruttering og stabil legedekning sikres i hele landet. Det skal gjøres blant annet gjennom å etablere nye rekrutteringshjemler, korte ned listelengden til fastlegene og øke basistilskuddet per innbygger.

o  Primærhelseteam som det har vært gjort gode erfaringer med de siste årene, i arbeidet med å styrke fastlegeordningen.

o  Fortsatt sliter vi også med å finne form og ansvarsfordeling som understøtter de gode **1 og ½-linjetjenestene** mellom nivåene.

o  Her skal vi blant annet satse på en helseteknologiordning for å få kommunene til å ta velferdsteknologi i bruk.

o  Og på **E-helse-** feltet har vi en jobb foran oss, sånn at vi sikrer at nødvendige opplysninger om sykdomshistorie og legemiddelbruk kan følge pasienten gjennom hele pasientforløpet.

·       Min forgjenger lanserte på tampen "helsefelleskapene" – og de er nok gode møtearenaer for samhandling i tjenesten. Her vil jeg vurdere å ta inn kommunelegene, som vi har sett at er avgjørende iblant annet pandemihåndteringen.

·       Men vi er også villig til å se litt mer under panseret– for vi har ikke gode nok strukturer til å understøtte **gode og sammenhengende pasientforløp**

·       For en ny nasjonal helse og sykehusplan har vi satt "helse og samhandlingsplan" som tittel. Det varsler en klar endring i retning under den her regjeringen.  

·       Det er gode og sammenhengende pasientforløp som er målet for all samhandling.

  

**Rask tilgang på tjenester**

·       Forrige regjering hadde et tungt fokus på ventetider – og vi skal ikke slippe det målet.

·       Særlig ut av korona blir det viktig å holde ventetidene lave, ikke minst innenfor psykisk helsevern – der jeg vet det er utfordringer flere steder.

·       Men jeg vil også peke på behovet for **rask tilgang til tjenester**, et mål som går lenger enn ventetider.

o  Her snakker vi om **akutt- og prehospitale tjenester**, der regjeringen har varslet et større arbeid. Folks trygghet avhenger av bil-, båt- og luftambulanse som faglig sett i større og større grad er forlengelser av sykehuset. Her er også **legevakttjenesten** viktig – ikke minst reisetid til legevakt.

o  Vi snakker om et **svangerskaps, føde- og barselstilbud** som er et sammenhengende forløp der det må være lett å få hjelp.

o  Og vi snakker om at **tjenester til kronikere**, for eksempel de som overlever kreft, må være nært folk. **Hjemmesykehusløsninger, digital hjemmeoppfølging og oppfølging ute i kommunene**.

o  Dette er noen av feltene regjeringa vil ha fokus på fremover.

**Tjenester til eldre**

·       Eldre skal være trygge på at fellesskapet stiller opp. Derfor har vi slått fast en rekke punkter for å gi eldre en trygg og god alderdom i Hurdalsplattformen.

·       Kommunal eldreomsorg har fått oppgaver de i dag finner veldig utfordrende å løse. Kvalitetsreformen "Leve hele livet" har godt innhold, men manglet ressursene til å gjennomføre.  

·       Selv om mange kommuner jobber systematisk og godt med oppfølginga, trenger kommunene mer enn en sentralt formulert ambisjon om å lære av hverandre. De trenger flere verktøy, som står seg over tid. 

·       Derfor har den her regjeringen styrket kommunenes frie inntekter med 2,5 milliarder mer enn Solberg-regjeringen. Vi vil fortsette å støtte kommunene i arbeidet med å styrke kvaliteten i eldreomsorgen, og samtidig vil vi vri innsatsen mot nye områder.

·       Vi vil gjennomføre en reform med aktivitetsgaranti for eldre, satsing på velferdsteknologi og god ernæring. Vi vil jobbe for en hjemmetjeneste som arbeider forebyggende, og som bidrar til å holde folk friskere, hjelper eldre i aktivitet og gir trygghet i hverdagslivet.

·       Vi har også satt ned en Helsepersonellkommisjon som skal gi en helhetlig og kunnskapsbasert vurdering av behovene for fagfolk fremover, og hvilke kompetanser vi trenger mot 2040. Nettopp fagfolk og kompetanse  er viktig for å nå våre eldrepolitiske mål.

·       Regjeringen vil at eldre skal få bo i egen bolig lengst mulig, dersom de kan og vil. Dette er en viktig reform. Blant annet mener vi at hjemmetjenesten bør organiseres med faste team, og det er et mål at brukerne skal ha én dør inn til kommunale tjenester. Dette er eksempler på mål som skal nås med gode planer og målrettet innsats.

·       Tillitsreformen regjeringa har varsla handler om at fagfolk skal få mer tillit til å løse oppgavene sammen med brukere og pasienter, fremfor å måtte velge mellom mennesker og systemene.

·       Med ei heltidssatsing skal vi gjør det mulig for flere fagfolk å jobbe i hele, faste stillinger. Det vil gjør at eldre som trenger hjemmetjenester skal slippe å stadig møte nye ansikter, men heller bygge relasjon med de som er i team rundt deg.

·       Eldre trenger boliger som er tilrettelagt for livsfasen de er i, og tilpasset den enkeltes behov for å kunne bo hjemme så lenge det er ønskelig.

·       Da må vi ha med oss flere departementer, og vi har derfor tatt initiativ til et eget eldreboligprogram. Vi skal også sørge for investeringstilskudd til kommunene så de kan etablere tilstrekkelig med sykehjemsplasser, trygghetsboliger og heldøgns omsorgsplasser til innbyggerne sine.

·       Regjeringen vil styrke kommunene og legge til rette for at de er rustet til å møte framtidens utfordringer og **muligheter**. På den måten stiller fellesskapet opp så innbyggerne kan være trygge på at de kan leve lange, gode liv.

**Tannhelsetjenester**

·       Tannhelse er også satt på den politiske dagsorden. Målet er en gradvis utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten med mål om å likestille den her med andre helsetjenester.

·       Første steg var gjennom budsjettforliket med SV før jul. Den fylkeskommunale tannhelsetjenesten er styrket i 2022 ved at de frie inntektene er økt. Vi har også styrket rammen til fylkeskommunene slik at de kan tilby tannhelsetjenester til 21- og 22-åringene med 50 prosent egenbetaling. Det er starten på vår opprustning av tannhelsetjenesten.

·       Regjeringen vil sette ned et utvalg som skal komme med forslag som kan sikre at tannhelsetjenestene blir likestilt med andre helsetjenester. Det jobber vi med nå.  

·       Vi vil også utrede status for tannhelsetjenestene i Norge, for å se om det er sosiale og geografiske forskjeller i bruk og tilgang på tannhelsetjenester. Vi vil også se på årsaker til forskjeller i priser og behandling, og forholdet mellom tilbud i privat og offentlig regi. Den her kunnskapen blir viktig for arbeidet vårt fremover.

·       Regjeringen har tatt flere steg i retning av å få tannhelse inn i politiske prosesser. Det er kun slik vi kan sette handling bak ordene: tennene skal være en del av kroppen.

**Brede folkehelsetiltak**

·       La meg avslutte med å si noe om de brede folkehelsetiltakene.

·       Selv om vi har ansvar for egen helse, har vi alle et ansvar for vår felles helse.

·       Sitatet er fra den gangen nåværende statsministeren var helseminister, og på vår side i politikken har det alltid vært en selvfølge at samfunnet må ta et ansvar for folkehelsa.

·       Folkehelsearbeidet er der man kan ta tak i de sosiale helseforskjellene - som gjør at noen barn forventes å leve opp til 10 år lengre enn andre.

·       Det er bare grunnleggende urettferdig.

·       Derfor sier regjeringa at brede folkehelsetiltak, særlig rettet mot unge, vil være virkemidler i den nye folkehelsemeldingen. Der vil vi sette fokus på blant annet:

o  Innføring av skolemat, som mange kommuner og fylker allerede har begynt med.

o  Fysisk aktivitet i skolen, for å gi et godt grunnlag i livet.

o  Integrering av psykisk helse i folkehelsearbeidet. Ikke nødvendigvis i form av mer terapi og behandling, men grep som legger til rette for livskvalitet og mestring i hverdagen.

o  Styrke frivillighetens innsats og plass i folkehelsearbeidet.

o  Nye og flere grep for et sunnere kosthold for hele befolkningen.

o  En fortsatt restriktiv tobakks- og alkoholpolitikk gjennom å beholde Vinmonopolets rolle.

·       Folkehelse er sektorovergripende – vi må jobbe opp mot de andre departementene for å få til folkehelse i alt vi gjør.

**Avslutning**

·       Jeg begynte med pandemien, så det er naturlig å avslutte der.

·       Det blir vår jobb å trekke lærdom av og utvikle politikk etter pandemien.

o  Hvordan kan vi gjøre det lokale smittevernet bedre, sikre bedre data og kunnskapsgrunnlag for enda raskere respons fremover.

o  Hvordan kan vi styrke beredskapen her hjemme, og ta vår del i et felleseuropeisk arbeid for å sikre produksjon av legemidler, virkestoffer og vaksiner.

o  Hva skal til for at vår felles helsetjeneste er godt nok rusta og hvordan skal vi sørge for nok fagfolk i krisetider?

o  Hvordan kan vi sikre at sårbare grupper, som ensomme eldre og unge studenter, ikke blir så hardt rammet av smitteverntiltakene.

·       Pandemien er som kjent ikke over, og akkurat nå handler det om å håndtere situasjonen vi er i, selv om utsiktene ser lyse ut.

·       Det arbeidet tar jeg og regjeringen på stort alvor.

·       Jeg håper dere har fått et innblikk i hva regjeringa gjør i helsepolitikken, i tillegg til å håndtere pandemien. Nå ser jeg frem til spørsmål og kommentarer fra dere. Tusen takk for meg!

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Kåre Paulsen