Pensjonistforbundet Hedmark

Pensjonistforbundet

*   Dette er det første fylkesårsmøtet jeg er med på. Jeg er spent på hvilke vedtak som blir gjort og ser fram til foredragene om veldig viktige eldresaker! var kommentaren fra en av deltakerne da de ankom møtesalen.
*   Fylkesleder Jan Tyriberget ønsket velkommen og så fram til to produktive dager og resultatrike dager.
*   Årsmøtet åpnet med å minnes medlemmer som har gått bort det siste året. Tyriberget viste spesielt til to æresmedlemmer som har falt fra siden sist, Magnhild Hekne og Thorbjørn Hæhre.
*   Karin Mathisen fra Fagforbundet Innlandet hilste og overrakte blomster. I et kort innlegg bekreftet hun at Fagforbundet støtter Pensjonistforbundets kamp for å gjenvinne forhandlingsretten om pensjonene og kravet om at det må følge penger med i reformen om å bo trygt hjemme.
*   Ordet ble så gitt til Inger Marie Stokker fra sentralstyret som holder foredrag om nytt og aktuelt fra Pensjonistforbundet.

Fylkesårsmøtet i gang

Økt medlemstall, økonomisk overskudd og stor eldrepolitisk virksomhet,- det er essensen av årsmeldingen som styret legger fram for delegatene. Ved årsskiftet hadde fylkesforeningen 6.399 medlemmer som er litt mer enn foregående år. På årsmøtet utfordres delegatene til å intensivere vervearbeidet. Målet er 4 % stigning det kommende året, begrunnet med at jo flere medlemmer, jo større eldrepolitisk gjennomslagskraft lokalt og sentralt.

Driften gikk siste året med et netto resultat på 88.000 kroner. Men med stigende priser og kostnader har styret likevel funnet det vanskelig å presentere et budsjettforslag for 2024 uten å måtte presentere røde tall på bunnlinjen.

FP Hedmark har 36 lokalforeninger etter at det siste året ble stiftet ny forening i både Sør-Odal og Hamar.

Eldre som har behov for tekniske hjelpemidler, kan nå søke råd og hjelp hos i alt 14 teknologiambassadører rundt om i Hedmark. Dette er personer som har oversikt over alt som finnes av hjelpemidler som gjør hverdagen enklere. På fylkeskontoret kan eldre få vite hvem som er nærmeste ambassadør.

Teknologi omfatter også bruk av data, og Pf Hedmark har via Brettskolen kjørt flere kurs i bruk av smarte telefoner og nettbrett.

Siste året arrangerte fylkesforeningen (sammen med PF Oppland) for 7.gang aktivitetsdager på Savalen, denne gang med rekorddeltakelse. Men det er allerede klart at denne rekorden blir slått allerede nå i 2024 siden mer enn 200 har meldt sin ankomst til aktive og sosiale dager 17.-20.juni.

Fylkesleder Jan Tyriberget er foreslått gjenvalgt, og det samme gjelder det øvrige styret fra 2023. Nye forbundsregler gjør at årsmøtet denne gang må utvide styret fra 5 til 7 medlemmer, og her vi trolig Nord-Odal og Rena & omegn få inn hver sin representant i ledelsen, skal vi tro valgkomiteen.

Det går mot aktive og spennende dager på hotellet ved Elgstua.

Klart for årsmøte 2024

I 2030 vil det være flere eldre enn barn i Norge. Det medfører en rekke utfordringer, både i boligpolitikken og for kommunal tjenesteyting. Flere eldre vil ha behov for helse- og omsorgstjenester, og flere vil måtte motta hjelp i egen bolig. Verken de kommunale tjenestene eller eldres boliger er tilpasset disse utfordringene.

Bo trygt hjemme-reformen er regjeringens svar på hvordan flere eldre kan bo trygt og godt i egen bolig lengst mulig. Reformen viser hvordan innsats på flere områder er nødvendig og har fire satsningsområder: 

·      Levende lokalsamfunn som ivaretar aktivitet og fellesskap

·      Tilpassede botilbud, og mulighet for å bo trygt i eget hjem lenger

·      Kompetente medarbeidere

·      Trygghet for brukere og støtte til pårørende

Reformen kom i form av en stortingsmelding på siste dag i Stortingets vårsesjon. Stortinget vil derfor først behandle meldingen høsten 2023.

Demenskoret fikk varm applaus under lanseringen og måtte ta et ekstranummer. 

Demenskoret

## \-      Greit førsteinntrykk

Reformen er knapt tørr fra trykkeriet og er på hele 142 sider, men førsteinntrykket er at flere av Pensjonistforbundets innspill er tatt hensyn til. Det er tilsynelatende likevel en for stor vekt på rådgiving og å arbeide smartere innenfor dagens rammer.

\- Vi ser behovet for reformen, men har selvsagt ikke rukket å sette oss inn i hele stortingsmeldingen ennå. Vi er glade for at regjeringen har lyttet til noen av våre innspill, men er bekymret for at reformen tilsynelatende ikke legger mer vekt på at kommunene må tilføres ressurser. Gjør de ikke det, blir reformen kun ord og ikke handling, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

Pensjonistforbundet tar arbeidet med denne viktige reformen på største alvor, og har etablert en egen arbeidsgruppe for å følge den opp videre, med innspill og kommentarer. - Vi vil være særlig opptatt av om reformen underbygges med økonomiske virkemidler som gjør det mulig for kommunene å styrke tjenestetilbudet og føre en aktiv boligpolitikk, sier Davidsen.

## Pensjonistforbundets innspill

Pensjonistforbundet har deltatt på samlinger, innspillmøter og gitt skriftlige innspill til reformen. Sterkt forenklet har våre innspill vært at:

·     Alle har et ansvar for egen alderdom, men myndighetene har også et ansvar med å bistå med informasjon, finansiering, tiltak og løsninger.

·     Målet om at eldre skal kunne bo hjemme så lenge som mulig må aldri gå på bekostning av tjenestetilbudet de har behov for.

·     Reformen kan ikke være en erstatning for andre nødvendige tjenester, men en reform som tilfører ressurser som kan forbedre og forenkle tjenestene.

·     Reformen må legge til rette for at eldreomsorgen og boligpolitikken sees i sammenheng og spiller på lag. Å legge til rette for at flere kan bo trygt i eget hjem, vil redusere behovet for helse- og omsorgstjenester.

·     Planarbeidet i kommunene må understøtte målet om et aldersvennlig samfunn både i tomteprioriteringer og utbyggingsprosjekter, og i planlegging av velferdstjenester og omsorgstilbud.

·     Det er både behov for å tilpasse eksisterende boliger og å bygge flere nye tilgjengelige boliger. Kommunene må ta et større ansvar for at boligtilbudet møter boligbehovet. Behovet er særlig et stort i distriktskommuner.

·     Eldre har ulik helse, økonomi, evne til å innhente informasjon og tilgang på egnede boliger. Derfor er det behov for statlige tilskuddsordninger.

·     Husbanken må brukes aktivt som kunnskapsaktør og tilskuddsinstitusjon for både enkeltpersoner og kommuner.

Statsminister Jonas Gahr Støre tok seg tid til en prat med forbundsleder Jan Davidsen etter lanseringen. 

Jan Davidsen og Jonas Gahr Støre

## Bo trygt hjemme-reformen er tema for vår debatt under Arendalsuka

Onsdag 16. august arrangerer Pensjonistforbundet og Huseierne debatten «Bo trygt hjemme – men hvor skal vi bo?». Blant deltakerne er statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Ellen Rønning-Arnesen (Ap). Hun vil møte flere stortingspolitikere og lederne av Huseierne og Pensjonistforbundet til debatt om reformen.  

I sommer vil Pensjonistforbundet og Huseierne også lansere rapporten Hvor vil eldre bo? Den viser resultatene fra en spørreundersøkelse blant begge forbunds medlemmer våren 2023. Funnene i denne rapporten vil brukes i debatten og for å underbygge våre innspill, når Stortinget skal behandle Bo trygt hjemme-reformen i høst.

  

## Les reformen

Her kan du laste ned og lese reformen: [Meld. St. 24 (2022–2023) - regjeringen.no](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-24-20222023/id2984417/).

Bo trygt hjemme-reformen er lansert!

Pensjonistforbundet Rogaland

Det var stor trøkk på hotellet da 183 delegater og 50 gjester skulle registreres og finne plassene sine, og det var en positiv og spent stemning i salen. Generalsekretær Arne Halaas ønsket velkommen og så åpnet vår forbundsleder Jan Davidsen møtet med en engasjerende og flott åpningstale som skapte stor begeistring i salen! Landsmøtet ble streamet så her kunne alle som ønsket det følge med oss underveis.

Etter åpningstalen var det først tid for gjennomgang av årsberetninger og regnskap. På agendaen stod også behandling av forslag til ny medlemskontingent og vedtektsendringer. Her var det en heftig men sunn debatt, som er svært viktig da vi skal ivareta våre medlemmer på best mulig måte og samtidig drive organisasjonen mot de målene landsmøtet setter. Det ble besluttet å ha kveldsmøte for å komme gjennom alle innleggene, og møtet første dagen ble avsluttet kl. 2200.

Dag 2 startet med et fint musikalsk innslag, deretter entret statsminister Jonas Gahr Støre salen sammen med forbundsleder Jan Davidsen.

Vi fortsatte dagen med behandling av forslag til vedtektsendringer. Her ble det igjen en omfattende debatt, og det er viktig at alle delegaters synspunkt kommer frem. Vi hadde en kort middagspause før vi troppet opp igjen i møtesalen hvor vi tok imot arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Pedersen og deretter helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

Ministrene tok opp tema som fordelingspolitikk, boligpolitikk, medbestemmelse, digitalt utenforskap, viktigheten av sosiale møteplasser og ivaretakelse av sårbare eldre. Viktige enkeltsaker er ikke minst reell forhandlingsrett i trygdeoppgjøret, økning av minstepensjonen og tannhelse inn i egenandelsordningen. Alle ministrene fikk klare tilbakemeldinger fra både forbundsleder og delegater på hvilke forventninger vi har. De ble også minnet på verdien av frivillig arbeid som eldre bidrar med, som i SSB er omregnet til hele 29 milliarder kroner! Vårt budskap er at vi er klar til å bidra med kunnskap, kompetanse og frivillighet - men vi forventer også å ha en selvfølgelig plass i politikken og gode levekår for eldre og uføre.

Dag 3 ble viet arbeidet med nytt handlingsprogram som gjelder frem til neste landsmøte. Dette er et viktig dokument, og det ble grundig gjennomgått. I tillegg ble det foretatt valg av nytt sentralstyre og kontrollkomite. I valgkomiteen var Rogaland representert med tidligere fylkesleder, Hallfrid Kristoffersen. Valgkomiteen gikk gjennom sin begrunnelse for innstilling til kandidater, før selve valget ble foretatt. Forbundslederen stilte seg igjen til disposisjon til stor begeistring fra salen, og hele det nye sentralstyret og kontrollkomiteen ble valgt med akklamasjon! Oversikt over nytt sentralstyre og kontrollkomite finner dere her: [Jan Davidsen gjenvalgt som forbundsleder | Pensjonistforbundet](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/jan-davidsen-gjenvalgt-som-forbundsleder?fbclid=IwAR0IU0rVd_YnFgewvB6NwPdCldJ_OJxK4IFtMXaRhlj6WDy-tSeJx0OcEqc)

Åse Lindestam fra vår søsterorganisasjon i Sverige, Pensionärarnas Riksorganisation (PRO), holdt en inspirerende hilsningstale til landsmøtet. Hun leder også Nordiske Samarbeidskomiteen (NSK), hvor vi er glade for å være med.

Vi fikk også et overraskelses besøk av stortingsrepresentant fra Rogaland Mímir Kristjánsson fra Rødt, som bl.a. tok for seg det ufattelige faktum at minstepensjonistene ligger langt under EU's fattigdomsgrense. Han ble takket av salen med stående applaus!

Etter tre lange arbeidsdager fra tidlig morgen til sen kveld kunne deltakerne nyte en velfortjent festmiddag med underholdning, og tid til sosialt samvær. Dette er også en viktig arena for delegatene hvor det utveksles erfaringer og en henter gode råd og tips til videre arbeid.

Vi fikk melding på forhånd om at vi kunne vente oss en "kunstnerisk overraskelse" under festmiddagen. At vi skulle få besøk av selveste Wenche Myhre hadde vi ikke forventet. Hun leverte et fyrverkeri av en forestilling, og det er utrolig å tenke på at den dama er 76 år! 😍

Siste dag ble avsluttet med godkjenning av nytt handlingsprogram og en presentasjon av det nye sentralstyret. Vi er heldige som har så flotte og kompetente representanter som stiller seg til disposisjon. Og jammen fikk vi ikke enda et overraskende besøk, denne gang av SVs leder Kirsti Bergstø. Hun tok opp tema som tannhelse, beregning av pensjon og forhandlingsrett. Hennes innlegg ble også møtt med jubel fra salen.

Det at ministerne og fremtredende politikere tar seg tid til å besøke landsmøtet vårt viser tydelig at vi er en organisasjon som legges merke til, og anses som et viktig talerør som må anerkjennes💪❣️

Vår gjenvalgte forbundsleder oppsummerte landsmøtet, og takket alle for et godt gjennomført landsmøte. Vi ble hilst av gårde med nok et flott musikalsk bidrag, før vi tok fatt på hjemreisen.

Vi ser veldig frem til å ta fatt på denne nye perioden og delegatene takker våre tillitsvalgte for tilliten. Vi er klar til videre innsats for våre medlemmer!

Nytt sentralstyre valgt på Pensjonistforbundets 31. ordinære Landsmøte 2023

347444985_3457099017865527_225524319100350240_n

Jonas med blomst fint bilde

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Pedersen

Marte Mjøs Pedersen

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Ingild Kjerol

Stortingsrepresentant fra Rogaland, Mímir Kristjánsson

FullSizeR1

Søsterorganisasjon i Sverige, Pensionärarnas Riksorganisation (PRO) representert v/Åse Lindestam

347272701_149154768078674_7099385553732819480_n

Vår folkekjære artist, Wenche Myhre, er et fyrverkeri på scenen

20230531_182248

received_3286842141606302

Oppsummering fra Landsmøte 2023 

Det vil ikke komme noen egen engangsbetaling som følge av etterslepet fra 2022. Etterslepet fra 2022 er bakt inn i den prosentvise økningen på 8,54 prosent.

Hadde ikke etterslepet fra i fjor vært medregnet, ville økningen fra 1. mai i år kun vært 6,20 prosent.

Pensjonistforbundet beregnet at etterslepet fra i fjor vil utgjøre om lag 5500 kroner i gjennomsnitt ekstra i årlig pensjon per pensjonist. Vi ønsket på den måten å synliggjøre verdien av etterslepet, men vi ser at det i enkelte medier dessverre har blitt fremstilt som at dette skulle utbetales som en engangs etterbetaling, noe som altså ikke stemmer.

Hvis etterslepet fra i fjor bare hadde blitt utbetalt som en engangsutbetaling ville det vært en dårligere løsning enn med en varig oppjustering av din månedlige pensjon, slik det faktisk blir. Nå får du en varig høyere oppregulering av din pensjon, som gir deg høyere pensjon resten av livet.

## Noen får mindre enn 8,54 prosent vekst

For å unngå flere misforståelser, er det viktig å understreke at ikke alle pensjonister vil få en økning av pensjonen på 8,54 prosent fra 1. mai. Unntaket gjelder pensjonister som har mottatt pensjon i mindre enn 12 måneder per 1. mai 2023. Det gjelder også pensjonister som har endret uttaksgrad i løpet av de siste 12 månedene før 1. mai 2023. Endring av uttaksgrad betyr for eksempel at man har økt pensjonen fra 50 prosent uttak til 100 prosent uttak.

De som har startet uttaket av pensjon i løpet av de siste 12 månedene før 1. mai 2023, vil få en regulering på 8,54 prosent for de månedene som har gått siden uttaket startet og frem til 1. mai 2023. Månedene mellom 1. mai 2022 og frem til uttakstidspunktet, vil reguleres i takt med veksten i grunnbeløpet, som er på 6,41 prosent.

En person som for eksempel startet uttaket av pensjon fra 1. januar i år, vil derfor få en oppregulering av pensjonen på 7,12 prosent (6,41 prosent x 8/12 + 8,54 prosent x 4/12) = 7,12 prosent.

Dette gjelder både alderspensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon.

Misforståelse rundt pensjonsøkning og etterslep

Pensjonistforbundet Finnmark

Inngang til Thon Hotel Arena under landsmøte.

Pf X

NYHETSBREV 03 2023.pdf

Vedlegg

Fra Landsmøte - Nyhetsbrev

FrP fremmet i november et forslag om å oppheve samordningsfellen. Samordningsfellen gjør at offentlig ansatte som jobber lenger enn til 67 år pluss levealdersjustering får lavere og lavere tjenestepensjon desto lenger de jobber. Mange har tapt store pensjonsbeløp på dette svært urimelige regelverket.

For Pensjonistforbundet er dette en prioritert sak, hvor mange av våre medlemmer er direkte berørt. Vi har vært i møter med flere av de politiske partiene i forbindelse med saken.

## Skal løftes på nytt

7\. februar leverte arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget sin innstilling, hvor det fremkommer hva de ulike partiene mener. Forslaget fra FrP blir avvist av flertallet, men det legges opp til at saken skal løftes på nytt i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen som følger opp Pensjonsutvalgets rapport, NOU 2022:7, Et forbedret pensjonssystem. Stortingsmeldingen er forventet lagt frem i løpet av våren. 

– Pensjonistforbundet har arbeidet for en opphevelse av samordningsfellen i flere år, sier forbundsleder Jan Davidsen.

– Vi ser ikke på komiteens avgjørelse som et nederlag, kun som en midlertidig utsettelse. Flertallet i komiteen vil at saken skal løftes på nytt om kort tid når Stortinget skal behandle Pensjonsutvalgets rapport, fortsetter han.

## Urettferdig og ulogisk

Samordningsfellen rammer personer som har fulgt parolen om å stå lenger i jobb, noe som er bra for samfunnet og i tråd med prinsippene for pensjonsreformen.

– Det er helt urimelig at de skal få lavere pensjon som følge av dette. Dagens regelverk er urettferdig og ulogisk. De fleste som er rammet har ikke fått god nok informasjon om konsekvensene. Vi har klare forventninger om at Stortinget vil finne en løsning som ivaretar både dem som har blitt rammet av samordningsfellen, og ansatte som er i jobb og ønsker å fortsette å jobbe, avslutter Davidsen.

## Votering 21. februar

Den endelige voteringen i Stortinget i forslaget om å oppheve samordningsfellen er forventet 21. februar.

Saken har vekket et stort engasjement og fikk mer enn 70 skriftlige innspill i høringsrunden.

Du kan følge sakens videre behandling i Stortinget ved å trykke på [denne lenken](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=91741).

- Dagens regelverk er urettferdig og ulogisk

Etter at Pensjonistforbundet sendte brev til NRK ved kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen og ga uttrykk for vår misnøye med de varslede kuttene i radiokanalen NRK P1+, har rikskringkastingen sett seg nødt til å svare på bekymringene våre.

I vårt brev skriver forbundsleder Jan Davidsen blant annet:

**«Pensjonistforbundet reagerer på det vi opplever som en rasering av P1+. (...) Det er for oss uforståelig at NRK, etter å ha bygget opp en suksesskanal til stor glede for oss som har levd en stund, nå velger å rive den ned igjen. Har NRK-ledelsen tatt inn over seg hvor mye P1+ betyr for folk i denne målgruppen?»**

Bjørn Tore Grøtte, kanalsjef NRK Radio, svarer i brevs form tilbake:

«Dessverre kan det se ut som om noen av skremmebildene som har blitt tegnet i debatten, også har nådd Pensjonistforbundet. Heldigvis så er det ikke sånn at det journalistiske tilbudet rives ned.»

## Må kutte mer enn 300 millioner kroner

Men kanalsjefen vedgår at det skal strammes inn:

«Det som stemmer er at vi i forbindelse med årets budsjett har måttet kutte mer enn 300 millioner kroner i NRK. Når man skal gjøre så store kutt, så er det noe som påvirker alle avdelinger og programområder. Også NRK P1+. (...) Når vi i disse dager jobber med å se på sendeplanen, er det et arbeid som gjøres bredt i organisasjonen. Mange er i sving for å se på hvordan vi på best mulig måte kan bruke de ressursene vi har, sånn at vi klarer å sikre et godt, innholdsrikt tilbud.»

Et av ankepunktene fra Pensjonistforbundet, er at (sitat) «det kan virke som om P1+ må ta en uforholdsmessig stor del av NRKs nedskjæringer og at eldre lyttere, som er NRKs mest trofaste lytterskare, blir nedprioritert».

## Treffer 98 % av pensjonistene daglig

Til dette svarer kanalsjefen:

«Ett av budsjettene som NRK P1+ får innhold fra har blitt noe redusert. Men NRK P1+ nyter også godt av innhold laget med utgangspunkt i andre budsjett. Dette gjelder blant annet innhold som nyheter, livssynsprogram, magasinprogram om musikk (som for eksempel «Ønskekonserten» eller «Ren 60»), sendeledelse, kulturprogram med blant annet KORK, arkivprogram med mer. Så NRK P1+ skal fortsatt ha godt med penger til å lage et viktig allmennkringkastertilbud til en trofast lytterskare.»

«NRK P1+ er også viktig i NRKs totale radiotilbud. Det er på P1+ vi i størst grad kanskje kan ivareta den tradisjonelle NRK-radioen som mange har satt pris på, når flere av de andre kanalene våre er i utvikling.»

«Når vi ser på NRK helhetlig, så har vi svært mange godt voksne lyttere, seere og brukere. I tillegg til NRK P1+ så bruker den eldre delen av befolkningen mye tid på innhold fra NRK daglig. 98% av alle de over 67 år bruker et tilbud fra NRK hver dag. Det er i tillegg til NRK P1+ for eksempel kanaler som NRK P2 og NRK P1, eller NRK 1 og NRK 2. En kanal som NRK Klassisk på radio treffer en gjennomsnittslytter på 66 år.»

Lover at radioinnholdet skal tas vare på

Pensjonistforbundet anslår at den samlede verdien på etterslepet fra 2022 er på 5,6 milliarder kroner, noe som utgjør om lag 5500 kroner i gjennomsnitt per pensjonist per år. 

Da pensjonen ble oppregulert i mai 2022, var den forventede prisveksten kun 3,4 prosent. Nå når året er omme, vet vi at prisveksten ble hele 5,8 prosent. Differansen mellom den forventede og faktiske prisveksten utgjør et etterslep, som skal legges til når pensjonene skal oppreguleres etter årets trygdeoppgjør i mai. 

## Økte priser = høyere pensjon

Pensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon skal øke i takt med gjennomsnittet av lønnsveksten og prisveksten. Det betyr at halvparten av lønnsveksten og halvparten av prisveksten teller med når pensjonsøkningen skal beregnes.

**Når prisene stiger, vil derfor også pensjonsøkningen bli større.** 

Fjoråret ble preget av høy prisvekst på en rekke nødvendige varer. Alle har merket de høye prisene på strøm, matvarer og drivstoff. Statistisk sentralbyrå (SSB) har beregnet den samlede prisveksten i 2022 til 5,8 prosent, den høyeste prisveksten siden 1988.

## Redusert kjøpekraft

Pensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon ble oppregulert med 4,12 prosent på årsbasis i 2022. Prisveksten var dermed høyere enn veksten i pensjon, og kjøpekraften ble redusert med 1,6 prosent. 

Lønnsveksten som ble lagt til grunn i mai 2022 var 3,7 prosent, mens nyere anslag fra Statistisk sentralbyrå viser en lønnsvekst på 3,9 prosent. Den endelige fasiten på hvor høy lønnsveksten ble i 2022 er først klar rundt midten av februar.

**Dersom det blir et etterslep her, skal det også kompenseres i årets trygdeoppgjør.**

  

## Datoer du bør merke deg i årets trygdeoppgjør

• **14\. februar:** SSB publiserer lønnsveksten for 2022, i Nasjonalregnskapet. Når prisveksten og lønnsveksten er publisert, er avviket som skal korrigeres i 2023 klart.

• **Tidlig i april:** Møte i «engere utvalg», hvor Pensjonistforbundet m.fl. gjennomgår rapporten «Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2023».  

• **11\. mai:** Revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen publiserer anslag på forventet lønns- og prisvekst for 2023. 

• **Ca. 15-25. mai:** Trygdeoppgjøret 2023 gjennomføres og oppreguleringen av pensjon, uføretrygd og grunnbeløp fastsettes. 

• **Starten av juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2023 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 

• **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppreguleringen av alderspensjon, minste pensjonsnivå, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.

• **20\. juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon med tilbakevirkende kraft fra 1. mai.

Staten skylder deg penger for 2022

Finanskomiteen har behandlet et forslag som innebar at pensjonsleverandørene kunne fått rett til å endre kundenes livsvarige fripoliser til å bli utbetalt med større årlige beløp over færre år.

[Pensjonistforbundet og Forbrukerrådet advarte mot forslaget](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/du-kan-miste-retten-til-livsvarig-pensjon), og mener at kunden selv må bestemme om pengene fra fripolisene skal utbetales raskere. Mange kunder vil foretrekke å beholde den livsvarige pensjonsutbetalingen de har i dag.

En samlet Finanskomite støttet vårt syn i saken, og fremmet to justerte forslag som innebærer at beslutningen om å endre utbetalingstiden for fripolisen må ligge hos forbrukeren, og ikke kun hos pensjonsleverandøren. Selve saken ble enstemmig vedtatt i Stortinget i dag, tirsdag 14. desember.

**Pensjonistforbundet er veldig glade for dette utfallet. De som ønsker å beholde den livsvarige pensjonsutbetalingen fra fripolisen sin, får det.**

Samtidig får de kundene som har en fripolise med en årlig utbetaling på mindre enn 1 G (106.399 kroner) en mulighet til å få utbetalt fripolisen i et raskere tempo, dersom noen skulle ønske det. Folk kan ha ulike ønsker og behov, men dette sikrer at det er kunden selv som får bestemme, og det er vi godt fornøyd med.

## Raskere utbetaling av fripoliser

1.      Kunder som har en livsvarig eller opphørende fripolise som vil gi en lavere utbetaling enn 0,5 G per år, kan kreve at fripolisens utbetalingstid reduseres til det antall hele år som er nødvendig for at den årlige pensjonen skal utgjøre om lag 0,5 G.

2.      Loven åpner også for at kunden og pensjonsleverandøren kan avtale at fripoliser som i dag har en årlig utbetaling som er lavere enn 1 G, kan få endret utbetalingstid til det antall hele år som gir en utbetaling på om lag 1 G i året. Du må undersøke nærmere om din pensjonsleverandør vil gå med på en slik avtale.

Dersom man har en livsvarig pensjonsutbetaling fra en fripolise i dag, og vil beholde utbetalingen som den er, så trenger man ikke gjøre noen endringer. Lovendringen åpner kun for en mulighet til å utbetale pengene fra fripolisen raskere dersom man ønsker det, og dersom fripolisen i dag gir en årlig utbetaling som er lavere enn 1 G.

Dersom man har en fripolise med en årlig utbetaling som er høyere enn 1 G, vil man imidlertid ikke kunne gjøre noen endringer i utbetalingstiden.

_\[NB! Ni dager etter at denne artikkelen ble publisert, lanserte regjeringen en forskrift som sier at omgjøring av livsvarig fripolise til raskere utbetaling må avtales før utbetalingen starter. \]_

## Bør jeg velge raskere utbetaling?

Det er både fordeler og ulemper ved å velge raskere utbetaling.

En ulempe kan være at man undervurderer sin egen levealder, og at man vil få mange år med en lavere årlig pensjon etter at fripolisekontoen er tom. Mange vil sette pris på tryggheten ved å ha en livsvarig pensjonsutbetaling.

En annen ulempe ved å utbetale pensjonen raskere med et høyt årlig beløp, er at skattesatsen kan bli noe høyere på grunn av trinnskatten, og fordi det særskilte skattefradraget for pensjonister trappes ned desto høyere pensjonsinntekt man har.

En fordel ved å velge raskere utbetaling er knyttet til de såkalte tilleggsavsetningene på fripolisen. Tilleggsavsetningene på livsvarige fripoliser utbetales i et så langsomt tempo at man risikerer å dø før man får utbetalt mesteparten. Dersom man endrer fripolisen til å utbetales over en gitt periode vil man sikres at tilleggsavsetningene også utbetales. Du kan se på den årlige kontoutskriften fra din pensjonsleverandør hvor mange kroner tilleggsavsetningene utgjør på din fripolise.

Et argument for å velge raskere utbetaling av fripolisen er også at mange får litt dårligere helse med alderen, og vil foretrekke å heller få ut mer av pengene når man er yngre og har helsa i behold.

Et annet argument er at dersom man dør, vil pengene som står igjen i alderspensjonen fra fripolisen gå tilbake til forsikringskollektivet, og ikke til arvinger. Dersom man tar ut pengene raskere kan man sikre at mer går til egne arvinger. Man kan imidlertid ha en egen etterlattepensjon tilknyttet fripolisen, som gir en pensjonsutbetaling til ektefellen dersom man dør. Se den årlige kontoutskriften din for informasjon om dette.

Får beholde livsvarige fripoliser

Enkelte etterlatte alderspensjonister har hatt rett på å få alderspensjonen beregnet etter særskilte regler. Ved å «arve» deler av den opptjente tilleggspensjonen til den avdøde ektefellen, har man fått et gjenlevendetillegg som gir en høyere alderspensjon når ektefellen dør.

**Dette gjenlevendetillegget er derimot ikke videreført i det nye alderspensjonsregelverket.**

Dermed opphører etterlatteytelsene i folketrygden for alderspensjonister født i 1963 eller senere.

Personer født i 1944 til 1962 vil også rammes, da det er vedtatt at gjenlevendetillegget kun skal videreføres nominelt, og ikke lenger oppreguleres hvert år. Siden prisene stiger vil gjenlevendetillegget dermed reelt sett bli mindre verdt, og svekkes betydelig over tid. Endringene er foreslått å tre i kraft fra 1. januar 2024.

Pensjonistforbundet er sterkt imot avviklingen av etterlatteytelsene til alderspensjonister i folketrygden, samt den manglende reguleringen for dem som mottar slike ytelser. Vi mener gjenlevendetillegget burde vært tilpasset og videreført i ny alderspensjon fra folketrygden, og med bedre fordelingsvirkninger for dem med de laveste pensjonene enn i det gamle regelverket. 

## Kvinnefiendtlig

Det er i all hovedsak kvinner som mottar gjenlevendetillegg, og en avvikling vil på sikt øke kjønnsforskjellene ved at kvinner får enda lavere gjennomsnittlig alderspensjon enn menn.

**Pensjonistforbundet mener at reformen av etterlatteytelsene for alderspensjonister ikke er sosialt bærekraftig. Den er kvinnefiendtlig og har svært uheldige fordelingsmessige konsekvenser.**

Vurderingene av de likestillingsmessige konsekvensene av endringene har tilsynelatende ikke hatt noen påvirkning på vedtakene. Endringene rammer kjønnene svært ulikt.

I 2020 var det om lag 120.000 mottakere av alderspensjon med gjenlevendetillegg. Nær 95 prosent av disse var kvinner.

I 2015 var gjennomsnittlig størrelse på gjenlevendetillegget om lag 38.000 kroner. For mange er tillegget helt nødvendig for at hverdagen går rundt økonomisk.

## Motstandere av sitt eget forslag

Pensjonistforbundet er svært skuffet over at Støre-regjeringen sender ut forslag på høring som følger opp etterlattereformen de selv var motstander av.

Dagens stortingsflertall ønsket nemlig en videreføring for etterlatte alderspensjonister. Komitemedlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV gikk mot forslagene som var fremmet av Solberg-regjeringen i sin tid.

**Pensjonistforbundet får mange bekymrede meldinger fra medlemmer som følge av at etterlatteytelsene skal utfases. Det gjelder spesielt enker, men også ektepar som ønsker trygghet for fremtiden når den ene ektefellen faller fra.**

[Du finner Pensjonistforbundets høringsinnspill i denne saken her](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter).

Reformen av etterlatteytelsene er kvinnefiendtlig 

Pensjonistforbundet Sogn og Fjordane

Infobrev 09-2022.docx

Songbok Bokas historie.docx

Songbok Følgebrev seniorsentrene.docx

Studieforbund AOF Deltakerblankett.pdf

Studieforbund AOF Deltakerliste.doc

Studieforbund AOFVeilederperm 2022.pdf

program Haustkonf.docx

Møtebok 270922.docx

Infobrev 09-2022

Infobrev 07-2022.docx

GjensidigeStiftelsen_Veiledning søknad om midler.pdf

Møtebok 200622.docx

Infobrev 07-2022

Mange av Pensjonistforbundets medlemmer får pensjon fra fripoliser. Fra og med 2017 har derfor Pensjonistforbundet hvert år utarbeidet en rapport som vi har kalt «Kundenes fripoliseregnskap». Det har vært en analyse av livsforsikringsselskapenes regnskaper med sikte på å få frem hvordan fripolisene er forvaltet og hvilket overskudd som er blitt tilført kundene.

## Én pensjonists fripoliseregnskap

For regnskapsåret 2021 har vi analysert resultatene på en annen måte, og har derfor kalt rapporten «En pensjonists fripoliseregnskap 2021». Alle som har fripoliser, får hvert år en kontoutskrift som viser årets resultat for den enkelte fripolise.

I årets rapport har vi tatt for oss kontoutskriftene for tre fripoliser som tilhører et av Pensjonistforbundets medlemmer. Fripolisene er fra Storebrand Liv, DNB Liv og Nordea Liv. De gir til sammen et godt bilde av utviklingen, for de tre selskapene har hele 96 prosent av fripolisene i livselskapene.

Fripolisene gjelder en 79 år gammel mann, som ble pensjonist i 2010.

## Kjøpekraften redusert med 20 prosent

Vi følger kontoutskriftene fra 2010 og frem til 2021. Samlet årlig pensjon fra fripolisene var 185.428 kroner i 2010. Ved utgangen av 2021 var pensjonen steget til 187.612 kroner. Det er 1 prosent stigning i løpet av 11 år.

I samme periode steg konsumprisindeksen med 26 prosent. Det betyr at kjøpekraften er blitt redusert med 20 prosent på disse årene.

## Livselskapene beholdt 95 prosent selv

Når vi ser på kontoutskriftene for 2021, viser det seg at livselskapene dette året hadde et direkte overskudd på de tre fripolisene på 41.038 kroner.

Av dette ble bare 1.874 kroner brukt til å øke pensjonsytelsene. Sammen med oppløsning av tidligere avsetninger, førte det til at samlet pensjon ble økt med 253 kroner, eller 0,14 prosent.

Resten, det vil si 39.164 kroner, ble beholdt av livselskapene.

## Kundene får ikke det de har krav på

Rapporten «En pensjonists fripoliseregnskap 2021» gir en god illustrasjon av et av hovedproblemene med fripoliser: Kundene får ikke sin rettmessige andel av overskuddet.

Årsaken er at Finansdepartementet og Finanstilsynet har innført regler for overskuddsdisponering som etter vår mening er i strid med forsikringsvirksomhetslovens bestemmelser.

Dette er et problem som Pensjonistforbundet har tatt opp flere ganger, og som vi vil fortsette å følge opp overfor myndighetene.

Årets rapport inneholder også annen nyttig informasjon om fripoliseproblemet.

**Du finner rapporten her:**

En pensjonists fripoliseregnskap 2021.pdf

20 prosent av pensjonen forsvunnet på 11 år

Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett å redusere bevilgningen til Eldreombudet med en million kroner i 2022, og legge ned ombudet i 2023.

Pensjonistforbundet vedtok på sitt landsmøte i 2018 at det burde opprettes et nasjonalt eldreombud. I 2020 vedtok Stortinget å opprette et slikt ombud, med oppstart i april 2021. Kun ett år senere ønsker regjeringen å legge ned Eldreombudet. Årsaken er først og fremst økonomisk, men regjeringen viser også til at Eldreombudets oppgaver dekkes av andre ombud og instanser.

## Skuffende

– Innføringen av et nasjonalt eldreombud var en viktig seier for Pensjonistforbundet og ble vedtatt med et bredt flertall på Stortinget. Derfor er det både overraskende og skuffende at Regjeringen vil legge ned Eldreombudet, sier forbundsleder Jan Davidsen. 

Eldreombudets virksomhet koster om lag 10 millioner kroner i året, i et statsbudsjett på over 1 500 milliarder kroner. Davidsen mener derfor begrunnelsen om å spare penger ikke holder vann.

– Det er påfallende at regjeringen vil frata de eldre ombudet sitt, for å spare fattige 10 millioner kroner i året. Motivet for å legge det ned må derfor være mer enn kun økonomisk, sier Davidsen. 

Revidert budsjett behandles i Stortinget i juni. En samlet opposisjon har reagert sterkt på forslaget. Det er heller ikke sikkert at regjeringens støttepartier vil støtte regjeringen i dette. Eldreombudets fremtidige skjebne er derfor ikke avgjort.

## Lite å glede seg over i budsjettet

Et revidert budsjett er kun en oppdatering av statsbudsjettet for det inneværende året. Det er derfor svært sjelden at det foreslås store endringer eller nye grep i et revidert budsjett. Som regel er det kun justeringer av eksisterende bevilgninger, fordi inntekter eller utgifter er økt eller redusert etter at statsbudsjettet ble vedtatt.

Pensjonistforbundet forventet derfor ingen større gjennomslag i revidert budsjett. [Kravene Pensjonistforbundet la frem for statsbudsjettet 2022](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/her-er-pensjonistforbundets-krav-til-statsbudsjettet-for-2022) (fremmet i desember 2020), ble dessverre ikke tatt mer hensyn til i revidert budsjett i mai 2022, enn de gjorde i statsbudsjettet som ble vedtatt i desember 2021.

Pensjonistforbundet er likevel skuffet over at revidert nasjonalbudsjett 2022 verken medfører forhandlingsrett for pensjonistenes organisasjoner, økte minstepensjoner, økte overføringer til kommunene, nye tiltak for bedre og billigere munnhelse, nye tiltak for å stoppe vold og overgrep mot eldre, økte bevilgninger til eldrerådskurs, mer til digital opplæring av eldre, nye tiltak i boligpolitikken, flere tilbud om fysisk aktivitet for eldre, tiltak for å redusere aldersdiskriminering eller øremerking og fordobling av midlene til Den kulturelle spaserstokken.

## Mindre til kommunene

Revidert nasjonalbudsjett 2022 omhandler i liten grad eldre. Hovedvekten ligger på forhold som har inntruffet etter at statsbudsjettet ble vedtatt, for eksempel krigen i Ukraina og oppløsning av fylker og kommuner.

– Vi er skuffet over at det eneste målrettede tiltaket overfor eldre synes å være å legge ned eldreombudet. Ellers ser vi liten vilje til å ta tak i de utfordringene vi har påpekt overfor regjeringen enn rekke ganger, sier Jan Davidsen.

Dessuten reduserer regjeringen rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene med 11,5 milliarder kroner. Reduksjonen begrunnes av regjeringen med at «den samlede offentlige pengebruken blir for høy i lys av den økonomiske situasjonen». Likevel ender kommunene og fylkeskommunene opp med en reell inntektsøkning på 2-3 milliarder, men dette skyldes økt skatteinngang på anslagsvis 14-16 milliarder, og ikke tiltak fra regjeringens side.

Med økte oppgaver for kommunene, hadde Pensjonistforbundet helst sett at rammetilskuddene ikke ble kuttet.

– Det er dessverre ikke mye for eldre å gledes over i dette budsjettet. Vi mener at kommunene burde ha fått beholde sine økte skatteinntekter, og dermed fått en reell styrking av sine økonomiske vilkår. Hvis det er behov for å redusere offentlige utgifter på grunn av fare for overoppheting av økonomien, finnes det langt bedre steder å spare enn i kommuneøkonomien, sier Davidsen.

**Det kanskje mest interessante for pensjonistene er derfor regjeringens ferske anslag for inneværende års lønnsvekst på 3,7 prosent. Dette tallet vil utgjøre basis for forbundets krav i trygdeoppgjøret som overleveres regjeringen fredag 13. mai.**

## Noen bittesmå lyspunkter

I revidert nasjonalbudsjett er det kun noen mindre endringer Pensjonistforbundet vurderer som (litt) positive:

• Regjeringen foreslår å kompensere sykehusene med 700 millioner kroner for bortfall av aktivitetsbaserte inntekter under pandemien. 

• Regjeringen vil øke tilleggskompensasjonen til mindre kommuner med høye utgifter til ressurskrevende tjenester fra 55 millioner kroner til 80 millioner kroner.

• Regjeringen foreslår å bevilge 3 millioner kroner til pasient- og brukerombudene for å beholde dagens årsverk og styrke de mest sårbare kontorene.

• Det kommer en handlingsplan høsten 2022 om digital opplæring: «Digital hele livet – økt digital deltakelse og kompetanse».

Regjeringen vil legge ned eldreombudet

I desember i fjor vedtok Stortinget nye regler slik at kundene kunne velge en raskere utbetaling av sine fripoliser. Nå viser det seg at valgfriheten ikke gjelder alle.

Pensjonistforbundet hadde jobbet for at de nye reglene skulle være slik at kunden selv kunne bestemme når og hvordan fripolisen skulle utbetales og var fornøyd med at vi ble hørt av Stortinget.

[Pensjonistforbundets reaksjon på Stortingets avgjørelse](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/f%C3%A5r-beholde-livsvarige-fripoliser) i desember var slik:

«De som ønsker å beholde den livsvarige pensjonsutbetalingen fra fripolisen sin, får det. Samtidig får de kundene som har en fripolise med en årlig utbetaling på mindre enn 1 G (106.399 kroner) en mulighet til å få utbetalt fripolisen i et raskere tempo, dersom noen skulle ønske det. Folk kan ha ulike ønsker og behov, men dette sikrer at det er kunden selv som får bestemme, og det er vi godt fornøyd med.»

**Nå viser det seg at departementet i etterkant har innført regler som gjør at valgfriheten ikke gjelder de eldste fripoliseeierne.**

Stortinget vedtok at kunder som har en fripolise med en årlig utbetaling på mindre enn 1 G (106.399 kroner), fikk en mulighet til å få utbetalt fripolisen i et raskere tempo dersom kunden selv ønsker det.

## Aldersdiskriminering

Tidligere var den øvre grensen slik at kunder med en livsvarig eller opphørende fripolise med en lavere utbetaling enn 0,3 G per år, kunne kreve at fripolisens utbetalingstid reduseres til det antall hele år som er nødvendig for at den årlige pensjonen skal utgjøre om lag 0,3 G.

**Departementet har imidlertid laget regler som medfører at kunder som hadde startet uttaket av fripolisen før de nye reglene kom på plass, vil utestenges fra muligheten til raskere utbetaling.**

– Dette er aldersdiskriminering av fripoliseeierne, sier forbundsleder Jan Davidsen.

## Skuffet og forundret

– Stortinget ble aldri informert om at en så stor gruppe av fripoliseeierne ikke ville være omfattet av nye reglene. Jeg er både skuffet og forundret over at departementet kan innføre disse reglene etter at Stortinget har vedtatt regler som skal være til fripolisekundenes fordel. 

– Opptjente fripoliserettigheter i livselskap svekker seg hvert år, og det haster med å få satt inn tiltak for å bedre situasjonen. Muligheten til å kunne velge raskere utbetaling kan bidra til at kunden sitter igjen med mer av overskuddet. Det må være en mulighet for alle fripoliseeiere, også de eldste, avslutter Davidsen.

**Pensjonistforbundet vil jobbe videre for at de nye reglene også skal omfatte fripoliseeiere som har begynt å ta ut fripolisen.**

– Dette er aldersdiskriminering av fripoliseeierne

Regjeringen og SV er enige om at bostøtten skal utvides på grunn av de høye strømprisene, slik at rundt 50.000 flere kan få bostøtte. Dette kommer minstepensjonister, uføre og andre med lave inntekter til gode.

Utvidelsen er midlertidig, og gjelder for utbetalingene i januar, februar og mars neste år. 

Opprinnelig var søknadsfristene for de tre første månedene i 2022 satt til 31. desember (2021), 25. januar og 25. februar - altså måneden før utbetaling.

Nå åpner regjeringen for at de som ikke søkte om bostøtte i desember, likevel kan søke og få søknaden behandlet i ettertid. 

– Det var ganske kort tid fra reglene ble endret før jul, til søknadsfristen om bostøtte for desember gikk ut ved nyttår. Derfor er det god grunn til å ta imot søknader i etterkant, sier kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (Sp) [ifølge Regjeringen.no](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/fortsatt-mulig-a-soke-om-bostotte-etter-soknadsfristen/id2898617/).

  

## Må søke innen 1. april

Oppfordringen fra Margrethe Gaassand, bolig- og tilgjengelighetspolitisk rådgiver i Pensjonistforbundet, er klinkende klar:

– Her er det ingen tid å miste! Hvis du tror at du kan ha rett til bostøtte, så søk nå, selv om du har fått avslag før. Om du trenger hjelp til søknaden, er det lurt å kaste seg rundt med en eneste gang.

**De som allerede mottar bostøtte, trenger ikke søke på nytt for å få en ekstrautbetaling disse månedene.**

## Kan tjene mer og likevel motta støtte

Utvidelsen betyr at man kan ha noe høyere inntekt og formue enn det som normalt gjelder for bostøtte. De nye mottakerne vil i gjennomsnitt få utbetalt rundt 1100 kroner i måneden.

Inntektsgrensen for enslige blir for eksempel høyere enn minsteytelsen i uføretrygden, slik at mange enslige uføre får rett til bostøtte i vinter. Det samme gjelder andre grupper med lave inntekter, for eksempel en del minstepensjonister.

Et par eksempler fra Husbanken: 

*   En enslig ung ufør får økt grensen for månedsinntekt med 2100 kroner. 
*   En barnefamilie med fire barn i Oslo får økt inntektsgrensen med 9400 kr per måned.

## Ekstrautbetaling på grunn av strømprisene

Med det vanlige regelverket kan boligformue være til hinder for at en del med lave inntekter kan få bostøtte. For de tre utbetalingene som er omfattet av avtalen fjernes reglene knyttet til formue, slik at også denne gruppen kan få støtte.

Både nye og eksisterende mottakere vil i tillegg kunne få en ekstrautbetaling på minst 1500 kroner i måneden på grunn av de høye strømprisene. Mellom 130.000 og 140.000 husstander kan få økt bostøtte i disse månedene.

## Søk hos Husbanken nå

Lurer du på om du har rett til bostøtte? 

[**Det kan du sjekke her på Husbankens nettsider.**](https://tjenester.husbanken.no/bostotte-kalkulator/)

Der kan du også søke elektronisk.

Hvis du har problemer med å søke elektronisk må du henvende deg til kommunen der du bor.

\- Mange kommuner har redusert kapasitet fremover på grunn av korona og ferieavvikling, så vi oppfordrer alle til å søke så raskt som mulig, sier Hanne Krogh Lyng Sundbø, avdelingsdirektør for bostøtte i Husbanken.

Søk om bostøtte nå

Fylkestinget i Innlandet fylkeskommune vedtok i desember å ha folkeavstemning i spørsmålet om oppløsning av fylket for å gå tilbake til Hedmark og Oppland. Før saken skal behandles i fylkestinget i februar, skal den rådgivende folkeavstemningen være gjennomført.

**Valgstyret i Innlandet har vedtatt at** [**folkeavstemningen om Innlandets fremtid kun skal foregå digitalt**](https://innlandetfylke.no/nyheter-forsiden/folkeavstemningen-blir-heldigital.36552.aspx)**.** 

De viser i sitt vedtak til smittefare og kapasitetsproblemer. Prognoser for koronapandemien tilsier en smittetopp i midten av januar, og statsforvalteren anbefaler derfor at folk ikke samles i stemmelokaler. Flere kommuner har også gitt tilbakemelding om at de ikke har kapasitet til å gjennomføre fysisk folkeavstemning med papirstemmesedler, noe som er kommunenes ansvar.

## I strid med viktige prinsipper

Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen mener at vedtaket fra Innlandet strider både mot prinsippet om frie og hemmelige valg, og mot prinsippet om at valg skal være likt tilgjengelig for alle velgere. 

– I verste fall er vedtaket aldersdiskriminerende, sier Davidsen. 

14 prosent av nordmenn over 16 år, er ikke-digitale. Det kan bety at om lag 30.000 eldre i Innlandet ikke kan avgi elektronisk stemme uten hjelp. I vedtaket fra Innlandet heter det at fylkeskommunedirektøren skal jobbe med en felles mal for hvordan fylkeskommunen og kommunene skal jobbe sammen for følge opp de som mangler digital kompetanse eller som ikke har nettilgang.

– Om et flertall velger å stemme elektronisk hjemmefra, så er det intet i veien for å tilby Innlandets ikke-digitale brukere en trygg og tradisjonell avstemning. Trippelvaksinerte eldre kan trygt avgi stemme i et fysisk valglokale, sier Davidsen.

## Regjeringen må kompensere kostnadene

Pensjonistforbundet mener ingen av begrunnelsene for heldigital avstemning er tilstrekkelige til å avvike så sterkt fra prinsippene, som fylkeskommunen her legger opp til.

– Det er i alles interesse med høyest mulig valgdeltakelse. Da kan ikke kommunenes ressurser bli avgjørende. Vi minner derfor om at regjeringen gjentatte ganger har lovet å kompensere fylkenes kostnader ved en eventuell oppløsning av regionene. Å avholde folkeavstemninger på en forsvarlig måte, er åpenbart en slik kostnad. 

[I et debattinnlegg i Ringsaker Blad](https://www.ringsaker-blad.no/uttalelse-til-beslutningen-om-a-gjennomfore-vedtatt-folkeavstemning-elektronisk/o/5-79-476505) ber også Pensjonistforbundet Hedmark innstendig om at beslutningen revurderes og at det legges opp til løsninger som sidestiller alle og ikke utelukker noen.

– Mange eldre vil med en slik løsning være forhindret fra å få si sin mening i dette spørsmålet, skriver fylkesleder Jan Tyriberget i innlegget.

  

**Seks grunner til at Pensjonistforbundet krever fysisk folkeavstemning:**

  

## 1\. Elektronisk stemmegivning kan ikke garantere frie og hemmelige valg

Hovedårsaken til at man har valg i fysiske valglokaler, er å opprettholde prinsippet om frie og hemmelige valg. I et valgavlukke kan ikke noen andre påvirke eller kontrollere stemmegivningen. Ved elektroniske valg – selv ved bruk av BankID – er det alltid en fare for at andre kan påvirke eller kontrollere stemmegivningen, fordi man kan jo aldri kontrollere hva som skjer i folks private hjem.

## 2\. Personvernet ivaretas ikke for ikke-digitale brukere

Det er en uting at velgere som ikke selv kan stemme elektronisk må gi andre innsyn i BankID eller tilsvarende personvernsensitive opplysninger. Det eneste gode alternativet for de som ikke kan stemme elektronisk, er derfor å stemme analogt i et valgavlukke. 

## 3\. Fysiske valg gir høyest legitimitet

For å komme nærmest idealet om frie og hemmelige valg, så er det beste at alle avgir stemme i et valgavlukke, skjermet for andres kontroll og påvirkning. Det er derfor dette er «normalen» ved norske valg. Det gir valgresultatet høyest mulig legitimitet.

## 4\. Ikke tråd med valglovens intensjoner

Folkeavstemninger er ikke omfattet av valgloven. De er ikke valg, men kun rådgivende for folkevalgte fora som til slutt fatter vedtak.

Kommunene bestemmer hvordan den praktiske gjennomføringen av folkeavstemningen skal organiseres, men oppfordres av KMD til å ha en gjennomføring som ivaretar valglovens intensjoner og regler. Det innebærer at alle skal ha lik adgang til å stemme. Det hensynet ivaretas ikke når hovedløsningen er elektronisk stemmegivning i eget hjem.

## 5\. Pandemi og kapasitetsproblemer er ikke grunner gode nok

Antallet dobbelt- og trippelvaksinerte er høyere i dag enn det var ved valget i september 2021. Det valget ble gjennomført på ordinært vis, der man fulgte valgloven.

Valgdeltakelsen ble like høy som ved forrige valg, og resultatet ble tilsvarende legitimt. 

Mens stortingsvalget 2021 strakk seg for å opprettholde prinsippet om frie og hemmelige, samt tilgjengelige valg, midt i pandemien, bruker derimot Innlandets avstemning i 2022 pandemien og kapasitetsproblemer som en unnskyldning til å gjennomføre en avstemning, der de vet at enkelte gruppers valgdeltakelse blir lavere enn ved et ordinært valg, slik at resultatet får lavere legitimitet. 

## 6\. Ikke-digitale brukere kan ikke stemme elektronisk

Litt over 600.000 personer, eller 14 prosent av nordmenn fra 16 år og oppover, er ikke-digitale. Mer enn halvparten av disse er eldre. Og Innlandet har en høyere andel eldre enn andre fylkeskommuner. Nesten 75.000 personer er over 67 år i Innlandet. Det kan bety at om lag 30.000 eldre ikke kan avgi elektronisk stemme uten hjelp, eller i det hele tatt. Dette innebærer at hensynet til representativitet ikke ivaretas i tilstrekkelig grad. Det er diskriminerende, vil gi lavere valgdeltakelse og påvirke resultatet og dets legitimitet.

Mange eldre vil være forhindret fra å si sin mening

Pensjonistforbundet Østfold

#   

  

**§ 1 —Formål**

Pensjonistforbundet (Pf) er en partipolitisk uavhengig landsomfattende organisasjon. Formålet er å samle alle pensjonister/ uføretrygdede i ett forbund for dermed å stå sterkere sammen. Pensjonistforbundet skal ivareta medlemmenes sosiale, økonomiske, helsepolitiske og kulturelle interesser.

Pensjonistforbundet skal arbeide for å skape best mulige forhold for pensjonistene og for at deres stilling i samfunnet skal bli styrket.

Pensjonistforbundet Østfold har som formål er å samle alle lokale pensjonistforeninger i fylket/regionen til aktivt arbeid for

**a**) å fremme og ivareta medlemmenes sosiale, helsepolitiske, økonomiske og kulturelle interesser

**b**) å samle alle pensjonister i fylket/regionen i foreninger

**c**) å være behjelpelig med å opprette nye lokalforeninger i fylket/regionen

**d**) å få pensjonistforeninger som ikke er tilsluttet Pensjonistforbundet til å slutte seg til fylkes-/regionforeningen

**e**) å bistå foreningene i saker av organisasjons- og regnskapsmessig art

**f**) å søke samarbeid med offentlige organer og private instanser og organisasjoner i fylket/regionen

**§2 - Virksomhetsområde**

Pensjonistforbundet Østfold er et organisasjonsledd i Pensjonistforbundet og har sin virksomhet i regionen Østfold i Viken fylke.

  

**§3 - Årsmøtet**

1. Årsmøtet holdes i mars måned hvert år. Årsmøtet kunngjøres med minst 4 –fire -ukers varsel. I tilfeller hvor dette er vanskelig, må det søkes om dispensasjon fra Pensjonistforbundets sentralstyre.

2\. Representasjon. De lokale foreningene velger sine delegater til årsmøtet etter følgende fordeling.

Det velges 1 -en- representant for hvert påbegynt 100 -hundre- medlemmer, dog ikke mer enn 3 -tre- representanter fra hver forening.

2\. Innkalling til årsmøtet, sammen med beretning, revidert regnskap, forslag til budsjett, innkomne forslag og dagsorden sendes foreningene minst 2 -to- uker før årsmøtet skal holdes.

3\. Årsmøtet velger

a) styre som består av leder, nestleder, 5 -fem -styremedlemmer og 3 -tre -varamedlemmer.

b) helseutvalg bestående av 3 - tre – medlemmer

c) verve-/organisasjonsutvalg bestående av minst 3 -tre -personer

d) godkjent revisor

e) valgkomite med 3 -tre -medlemmer og 2 -to -varamedlemmer.

Styrets medlemmer velges for 2 - t o - år om gangen.

Valgkomiteen forbereder valg av tillitsvalgte. Sittende styremedlemmer kan ikke velges til valgkomiteen.

 Styret innstiller på revisor og medlemmer til valgkomiteen.

4.Valgene på fylkes-/regionforeningens årsmøter skjer ved absolutt flertall, og skriftlig hvis noen ber om det.

5\. Øvrige saker avgjøres ved alminnelig flertall.

6.Etter årsmøtet oversendes årsberetning, årsregnskap og årsmøteprotokoll til Pensjonistforbundet.

  

**§ 4 – Styret**

Styret er organisasjonens høyeste myndighet mellom årsmøtene og tar avgjørelser i løpende saker som ikke er behandlet av årsmøtet.

1\. Styrets oppgaver

              a) Lede Pensjonistforbundets arbeide i regionen Østfold

              b) Sørge for at oppgavene i formålsparagrafen blir gjennomført

c) Være kontaktledd med regionforeningene i Akershus og Buskerud og Viken fylkeskommune. Herunder oppnevne medlemmer i samarbeidsutvalget i Viken.

              d) Utarbeide forslag til strategier og handlingsplaner

              e) Utarbeide forslag til budsjett

f) Å påse at virksomhet og økonomi er gjenstand for betryggende kontroll

g) Innstille på kandidater til eldrerådet

              h) Være kontaktleddet med eldrerådet i Viken fylkeskommune

              i) Forberede og gjennomføre årsmøtet i Pensjonistforbundet Østfold

              j) Tilsette sekretær

2\. Møterett i styret

I tillegg til de årsmøtevalgte har fylkessekretær og leder av helseutvalget rett til å møte på styremøtene med tale og forslagsrett. Utover dette kan styret invitere andre til å overvære styremøter.

**§ 5 – Lederforum**

Lederforum består av lederne og nestlederne i Pensjonistforbundets foreninger i Østfold og styret i Pensjonistforbundet Østfold. Lederforumet drøfter oppfølging av handlingsplaner og aktuelle temaer. Hvis leder og/ eller nestleder er forhindret fra å møte, kan andre representanter fra styret delta på møter i forumet.

**§ 6 - Kontingent**

Landsmøtet vedtar kontingenten, jfr. §11 i Pensjonistforbundets vedtekter.

**§ 7 - Ekstraordinært årsmøte**

Ekstraordinært årsmøte innkalles når fylkes-/regionstyreteller 2/3 -to tredeler - av lokalforeningene ber om det. Ekstraordinært årsmøte behandler kun det som er grunnlaget for innkallingen. Det er bare de valgte delegatene på siste årsmøte som kan være delegater på ekstraordinært årsmøte.

**§ 8 - Arbeidsutvalg**

Fylkes-/regionforeningens arbeidsutvalg består av leder, nestleder og ett styremedlem som oppnevnes av styret.

**§ 9 - Utvalg**

1\. Årsmøtet velger helseutvalg bestående av 3 - tre - medlemmer med særlig god innsikt i helse- og samfunnsmedisinske spørsmål. Helseutvalgets leder møter i styret med tale-og forslagsrett. Helseutvalget er et rådgivende organ for styret. Helseutvalget arbeider etter veiledende retningslinjer.

2\. Årsmøtet velger verve-/organisasjonsutvalg bestående av 3 - tre - personer for kommende valgperiode. Utvalget konstituerer seg selv. Utvalget er rådgivende og avgir sine uttalelser og rapporterer til styret.

**§ 10 - Revisjon**

1\. Revisjon foretas av valgt offentlig godkjent revisor.

2\. I forbindelse med kontrollen av årsregnskapet skal revisor foreta en fullstendig revisjon av regnskapet, kasse, bank og verdipapirer.

3\. Revisorenes rapport sendes styret og legges fram for årsmøtet sammen med regnskapet.

4\. For øvrig vises det til Pensjonistforbundets vedtekter §13, siste avsnitt.

**§ 11 - Sekretær**

Styret tilsetter lønnet sekretær og utarbeider arbeidsinstruks i samsvar med samarbeidsavtale med Pensjonistforbundet.

**§ 12 – Vedtektenes gyldighet**

1.     Vedtektene vedtas på årsmøtet i Pensjonistforbundet Østfold og er gyldige når landsstyret i Pensjonistforbundet har godkjent vedtektene.

2.     Landsstyret avgjør tvister om tolking av disse vedtektene som de gjør med forbundets vedtekter og er ankeinstans i alle andre organisasjonssaker.

VEDTEKTER:

Regjeringen sendte i dag et forslag til Stortinget som innebærer å frata pensjonistene 1,2 milliarder i pensjonsøkning fra 1. mai i 2022. Det er urimelig at pensjonistene skal tape på at regjeringen la til grunn en for lav lønnsvekst i årets trygdeoppgjør.

Pensjonistforbundet reagerer sterkt på forslaget. Vi hadde en lignende situasjon i årets trygdeoppgjør i mai. Da ville den forrige regjeringen frata pensjonistene 650 millioner kroner, men ble stoppet av Stortingsflertallet. Da kom Arbeiderpartiet til unnsetning i siste liten, og Jonas Gahr Støre troppet opp på Youngstorget på Pensjonistforbundets pressekonferanse, og sikret at pensjonistene skulle få full kompensasjon for at det ble brukt en for lav lønnsvekst i trygdeoppgjøret i 2020.

Nå utspiller en lignende situasjon seg. Pensjonistforbundet krever at det også neste år gis full kompensasjon for at det ble benyttet en for lav lønnsvekst i beregningen av pensjonene i år. Hvis ikke vil pensjonistene tape om lag dobbelt så mye penger som de fikk etterbetalt i desember.

## Reguleringen av pensjon

For 2021 er det vedtatt at pensjonene skal øke med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, _men ikke høyere enn lønnsveksten._ Da trygdeoppgjøret ble gjennomført i mai ble det lagt til grunn en anslått lønnsvekst på 2,4 prosent, og en anslått prisvekst på 2,8 prosent. Dermed ble pensjonsøkningen begrenset til å være lik lønnsveksten på 2,4 prosent. I tillegg ble Stortingsflertallet enige om å sikre full kompensasjon for et avvik mellom anslått og faktisk lønnsvekst fra 2020 på 1,4 prosent. Når avviket på 1,4 prosent fra 2020 ble lagt til lønnsveksten på 2,4 prosent i 2021, ble pensjonene vedtatt å øke med 3,8 prosent i år.

Ferske prognoser fra Statistisk sentralbyrå (SSB) anslår imidlertid at årets lønnsvekst blir 3,3 prosent, og ikke 2,4 prosent. Det vil si 0,9 prosentpoeng høyere enn den lønnsveksten som ble lagt til grunn for pensjonsreguleringen i mai.

Pensjonistforbundet krever at vedtaket om å regulere pensjonen i 2021 med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, _men ikke høyere enn lønnsveksten_ respekteres. Når lønnsveksten nå viser seg å være høyere enn anslått i mai, må dette korrigeres fullt ut i trygdeoppgjøret neste år. Dersom riktig lønnsvekst faktisk hadde blitt benyttet i 2021, ville pensjonistene fått det de skulle ha. Det er ikke rimelig at pensjonistene skal få noe mindre som følge av at den forrige regjeringen bommet på sine anslag i mai.

Det er lang tradisjon for å korrigere for avvik mellom den anslåtte og faktiske lønnsveksten, slik at pensjonene korrigeres opp eller ned med **hele** avviket fra forrige år.

Regjeringen prøver seg nå på å halvere kompensasjonen pensjonistene skal få i 2022. Begrunnelsen er omleggingen til en regulering lik gjennomsnittet av lønns- og prisvekst fra 2022, hvor lønnsveksten teller inn med en halvpart, og prisveksten teller med den andre halvparten. Dermed vil også bare halvparten av avviket i lønnsveksten fra 2021 telle med. Men når avviket stammer fra 2021, hvor pensjonene i realiteten skal bli regulert i takt med hele lønnsveksten, så må også hele avviket etterbetales.

Her kan du lese hele forslaget: [proposisjon til Stortinget](https://www.regjeringen.no/contentassets/94e954efe5ef43039fe031caabac2729/no/pdfs/prp202120220041000dddpdfs.pdf)

Regjeringen vil ta 1,2 milliarder kroner fra pensjonistene

Forbrukerrådet og Pensjonistforbundet går sammen mot lovforslag som kan frata hundretusenvis av fripolisekunder retten til livsvarig pensjon. I et felles brev til Finanskomiteen advarer vi mot de dramatiske konsekvensene av lovforslaget.

## Kortere utbetalingsperiode

Dersom du mottar pensjon fra en fripolise har du i dag som hovedregel krav på å motta pensjon hver måned så lenge du lever. Finanskomiteen på Stortinget skal i disse dager ta stilling til et lovforslag som gir pensjonsleverandørene mulighet til å omgjøre din livsvarige pensjon til å bli utbetalt over en kortere periode.

Forslaget innebærer at pensjonsleverandøren skal kunne bestemme at de som i dag har en fripolise med en årlig utbetaling på mindre enn 1 G, (106.399 kroner) skal få omgjort utbetalingen til et årlig beløp på 1 G, og at utbetalingen deretter varer inntil kontoen er tom.

## Ikke lenger livsvarig

Dersom du for eksempel har en livsvarig fripolise med en årlig utbetaling på 50.000 kroner, vil pensjonsleverandøren kunne kreve at denne endres til å bli utbetalt med 106.399 kroner i året, i det antall år det tar før kontoen er tom.

I et slikt tilfelle vil du få noen år med en høyere utbetaling, etterfulgt av noen år uten noen utbetaling fra fripolisen i det hele tatt. Dersom du lever lenge, vil du kunne få mange år med bare alderspensjon fra folketrygden.  

## Uakseptabelt

For noen kunder vil det være ønskelig å få utbetalt pengene fra fripolisen over en kortere periode med større årlige beløp.

«Det må være kunden selv som avgjør om de ønsker en så vesentlig endring av pensjonsavtalen»

Pensjonistforbundet støtter altså at kundene gis en slik mulighet. Men vi mener at det må være kunden selv som avgjør om de ønsker en så vesentlig endring av pensjonsavtalen.

Mange setter pris på den tryggheten en livsvarig pensjonsutbetaling gir, og det er uakseptabelt at pensjonsleverandøren ene og alene skal kunne frata kunden denne tryggheten.

## Kan havne i skyggen av andre forslag

Lovforslaget er en del av Proposisjon 223 L (2020-2021), som også inneholder en rekke andre forslag, blant annet om «pensjon fra første krone», som er et forslag Pensjonistforbundet støtter.

**Vi frykter dermed at dette viktige forslaget som gjelder fripoliser kan havne i skyggen av de andre forslagene, og dermed gå rett gjennom i Finanskomiteen.** 

[_Saken kan følges på Stortingets nettsider ved å trykke her._](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=85354)

 En fripolise er en opptjent pensjonsrettighet som stammer fra en ytelsespensjonsordning fra privat sektor. 

 Hva er en fripolise? 

 FAKTA:

Brev til Finanskomiteen - Omgjøring av livsvarig pensjon til opphørende.pdf

Du kan miste retten til livsvarig pensjon

Etter krav fra Pensjonistforbundet vedtok Stortinget i juni i år at pensjonen skulle øke med 5,36 prosent, med virkning fra 1. mai. Dette skjedde etter at regjeringen hadde tilbudt pensjonistene 4,99 prosent økning.

Selv om dette ble vedtatt i juni med virkning fra mai, har pensjonistene frem til nå kun fått økningen som regjeringen foreslo. Altså har 0,37 prosent av økningen manglet på pensjonsutbetalingene i 6-7 måneder. Dette tilsvarer rundt 600 kroner totalt med tilbakevirkende kraft til 1. mai.

  

## Ville ta «litt tid»

Senest 30. september opplyste daværende arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) at [det ville ta tid før pengene kom](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/hvor-blir-det-av-pensjons%C3%B8kningen), fordi Nav først måtte avklare om utregningen skulle gjøres maskinelt eller manuelt.

Nå har endeling regjeringen gått ut med at om lag 1 million saker kan regnes ut maskinelt og at pengene disse pensjonistene har ventet på, kommer i desember. Fremdeles er det likevel rundt 5000 saker som må regnes ut manuelt, og disse er ventet utbetalt i februar 2022.

  

## Overgangsordning

Det endrede trygdeoppgjøret betyr rundt 1000 kroner mer i årlig pensjon og en etterbetaling fra mai-november på om lag 600 kroner for den enkelte pensjonist. Alle som har pensjon over minstenivå får også en økning i årlig pensjon. Stortinget bevilget 650 millioner på årets budsjett til denne økningen.

Den særskilte omreguleringen for 2021 som gjennomføres i dag er et resultat av at 2021 er et overgangsår mellom de gamle reglene og de nye reglene, [opplyser Regjeringen i en pressemelding](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/endret-trygdeoppgjor-2021/id2888724/). 

Omreguleringen er et resultat av at Pensjonistforbundet fikk gjennomslag for kravet om en noe høyere regulering av pensjonene enn det regjeringen Solberg opprinnelig ville gi. Stortingsflertallet støttet Pensjonistforbundet, og det ble dermed vedtatt en høyere økning. Vi er glade for at pengene nå endelig blir utbetalt. 

For framtidige pensjonsutbetalinger vil reguleringen være snittet av lønns- og prisvekst.

Endelig kommer pengene

Mandag deltok Pensjonistforbundet ved forbundsleder Jan Davidsen i Finanskomiteens åpne høring i forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet for 2022.

Her tok Davidsen opp fire saker: For lite penger til pensjon i 2022, høye strømpriser, økte tilskudd til kommunene og skatteinngang for å dekke utgifter.

Spørsmål fra stortingspolitikerne til Pensjonistforbundet gjaldt utbetalinger fra NAV, som lar vente på seg. Dette spørsmålet var det Lise Christoffersen (Ap) som stilte. Du kan se og høre Jan Davidsens innledning, spørsmål og svar i videoen her.

Vårt skriftlige innspill til komiteen laster du ned (PDF) nederst i denne artikkelen.

## For lite penger avsatt til regulering av pensjon i 2022

Pensjonistforbundet krever at pensjon under utbetaling skal reguleres om lag på linje med lønnsveksten, og at trygdeoppgjøret skal forhandles om mellom pensjonistenes organisasjoner og regjeringen. Forhandlingsresultatet skal behandles av Stortinget, som dermed har det endelig ordet.

Det er vedtatt at pensjon under utbetaling skal reguleres i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten i 2022. Vi reagerer på hvordan Solberg-regjeringen har tenkt å korrigere for avvik som stammer fra 2021 når pensjonene skal oppreguleres i 2022.

Pensjon under utbetaling ble i 2021 oppregulert i takt med en anslått lønnsvekst på 2,4 prosent. Nasjonalbudsjettet 2022 viser nå en lønnsvekst i 2021 på 2,8 prosent. Vi krever at det i 2022 fullt ut skal korrigeres for avviket mellom anslått lønnsvekst på 2,4 prosent og faktisk lønnsvekst, som nå er forventet å bli 2,8 prosent. Regjeringen-Solberg har lagt til grunn en pensjonsregulering som kun tar hensyn til halvparten av avviket mellom anslått og faktisk lønnsvekst for 2021.

Med anslagene fra Nasjonalbudsjettet 2022 vil gjennomsnittet av lønns- og prisveksten i 2022 være på **2,15 prosent**. I tillegg kommer avviket mellom anslått og faktisk lønnsvekst fra 2021 på 0,4 prosent:

**Regjeringen Solbergs metode for å regulere pensjon i 2022:**

Anslått lønnsvekst på 3 prosent for 2022 tillegges avviket på 0,4 prosentpoeng mellom anslått og faktisk lønnsvekst fra 2021. 3 prosent + 0,4 prosent = 3,4 prosent. _Deretter_ beregnes gjennomsnittet av lønns- og prisveksten: _(3,4 prosent + 1,3 prosent) / 2 =_ **_2,35 prosent._**

Denne metoden halverer avviket fra 2021 på 0,4 prosentpoeng.

**Pensjonistforbundet krever at avviket gis full korrigering:**

Med en anslått lønnsvekst på 3 prosent og anslått prisvekst på 1,3 prosent i 2022, blir gjennomsnittet av lønns- og prisveksten 2,15 prosent. _Deretter_ tillegges avviket fra lønnsveksten fra i fjor på 0,4 prosentpoeng slik at dette utbetales i sin helhet: _2,15 prosent + 0,4 prosent =_ **_2,55 prosent._**

_For å være helt korrekt skal det gjøres slik, (1+2,15 %) x (1+0,4%) -1 = 2,56 %_

Tilsvarende problemstilling ble tema i trygdeoppgjøret i fjor. Da endte det med at et stortingsflertall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, FrP, SV og Rødt støttet Pensjonistforbundets krav, og overkjørte Solberg-regjeringens forsøk på å snyte pensjonistene for deler av avviket fra 2020.

  

##  Avgifter på høye strømpriser

Avgiftene må reduseres mer enn i budsjettforslaget fra Solberg-regjeringen. Forslaget i budsjettet utgjør en reduksjon på kun 300 kroner i året for en gjennomsnittlig husholdning.

**Vi risikerer at strømprisene i vinter vil ligge på det mangedobbelte av normalt nivå. Under slike omstendigheter bør ikke staten kreve ekstra avgift på toppen av de allerede svært høye prisene.**

I perioder med svært høye strømpriser bør det være midlertidige unntak for elavgift og merverdiavgift på strøm inntil et gjennomsnittlig forbruk per husholdning.

Høye strømpriser rammer spesielt dem med dårlig råd, slik som minstepensjonister og bostøttemottakere. Bostøttemottakere må få særskilt kompensasjon. 

  

## Økt rammetilskudd til kommuner

Rammetilskuddene til kommunene bør styrkes. Vi merker oss at daværende KS-leder, Bjørn Arild Gram, som nå er ny kommunalminister, uttrykte et betydelig rom for forbedring av kommuneøkonomien da Solberg-regjeringens budsjettforslag ble fremlagt. Som representanter for mer enn 250 000 eldre, vil vi rette særlig oppmerksomhet mot hvordan svak kommuneøkonomi går utover de svakeste eldre.

**Statsbudsjettet setter ikke kommunene i stand til å møte det voksende antall eldre med behov for helse- og omsorgstjenester.**

Når andelen eldre øker må det bygges, det må utdannes og rekrutteres helse- og sosialarbeidere - og kommunene må gis økonomisk handlekraft til å utvide kapasiteten og sikre forsvarlige tjenester til sine eldre.

  

## De som har mest, kan betale mer skatt

Det må betales nok skatt for å finansiere fellesskapsgodene. Samtidig er det ønskelig at de økonomiske forskjellene reduseres.

Vi går mot Solberg-regjeringens forslag om å senke verdsettelsen av aksjer fra 55 til 50 prosent.

**Vi mener verdsettelsen av aksjer bør økes, og at provenyeffekten bør brukes på andre formål med mer sosial profil.**

Last ned Pensjonistforbundets skriftlige innspill til Finanskomiteen:

Innspill til Finanskomiteen - Statsbudsjettet 2022.pdf

Etterlyste penger fra Nav i Finanskomiteen

Stortinget har vedtatt å fjerne kravet om obligatorisk helseattest for bilførere over 80 år, men regjeringen har ennå ikke fulgt opp vedtaket.

**Derfor gjelder fortsatt kravet om helseattest for eldre.**

Regjeringen hadde frist til 1. august med å følge opp Stortingets vedtak. Men i en pressemelding skriver regjeringen at den vil vente til etter 1. oktober med å ta stilling til hvordan vedtaket skal følges opp.

Det betyr at det inntil videre fortsatt er krav om helseattest for bilførere over 80 år.

## – Uforsvarlig

Samferdselsminister Knut Arild Hareide mener det er uforsvarlig å fjerne kravet allerede 1. august. Han vil vente på en utredning fra Statens vegvesen og Helsedirektoratet. Den kommer 1. oktober og viser hvordan fagetatene mener Stortingets vedtak bør følges opp.

– Tryggheten til alle som ferdes i trafikken må ivaretas. En obligatorisk helseattest for eldre bilførere er et viktig virkemiddel for å sikre at de med førerrett oppfyller helsekravene, og dermed er trygge sjåfører. Å fjerne kravet til helseattest er en stor endring, og vi trenger mer tid til å gjennomføre dette på en forsvarlig måte, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

**Vedtaket har også fått sterk kritikk av flere organisasjoner.**

I et brev til Stortinget i juni i år, skrev Legeforeningen, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Trygg Trafikk og Optikerforeningen at det er _«både uansvarlig og uforsvarlig å oppheve kravet om helseattest for eldre bilførere før konsekvensene av vedtaket er tilstrekkelig utredet og en alternativ ordning, som fanger opp både eldre og yngre trafikkfarlige bilførere, er på plass»._ 

## Utfordringer

Det er en rekke utfordringer knyttet til Stortingets vedtak, blant annet om eldre over 80 år som har utløpte førerkort skal få automatisk rett til å kjøre igjen, og at 37 prosent av sjåførene over 80 år i dag har førerkort med forkortet gyldighet, det vil si har behov for hyppig medisinsk oppfølging.

Det er behov for å få avklart hvordan eldre sjåfører som ikke lenger har tilstrekkelig helse til å kjøre bil, skal fanges opp og om nødvendig fratas denne retten.

Ved bortfall av helseattest, vil legenes oppfølging av pasienter, meldeplikt og formelle vedtak om tilbakekall av førerrett bli viktigere enn før. Pårørendes rolle vil også bli viktigere. Regjeringen vil også vurdere både egenerklæring om helse og utvidet bruk av praktisk kjørevurdering for å kompensere for bortfallet av helseattesten.

[Les regjeringens pressemelding her.](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/krav-til-helseattest-for-eldre-bilforere-ogsa-etter-1.-august/id2866473/)

Fortsatt krav om helseattest for bilførere over 80 år

[**Årets trygdeoppgjør** var en stor seier for pensjonistene](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/full-seier-i-trygdeoppgj%C3%B8ret). Pensjonistforbundet krevde at pensjonen skulle øke med 5,36 prosent fra mai, mens regjeringen nektet å tilby noe mer enn 4,99 prosent. Stortingsflertallet tok deretter grep og sikret at pensjonistene likevel fikk 0,37 prosent ekstra økning slik Pensjonistforbundet krevde.

**Men, hvor blir det av de ekstra pensjonskronene?**

Vedtaket ble gjort i juni, men pensjonistene har ennå ikke sett snurten av ekstraøkningen som Stortinget vedtok at de skulle få. Ekstraøkningen sørget for at pensjonistene fikk full kompensasjon for at de fikk for liten pensjonsøkning året før. Pensjonistene har krav på en økning på 5,36 prosent med virkning fra mai 2021, men foreløpig har kun pensjonen blitt økt med 4,99 prosent.

**Nå mottar Pensjonistforbundet mange henvendelser** fra pensjonister som etterspør «den siste biten» av trygdeoppgjøret.

**I debatten om Stortingsvedtaket** informerte Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) om at Nav tidligst kunne omregne pensjonene i november i år. Pensjonistforbundet har henvendt seg til ministeren og spurt om når vi kan forvente at pensjonene vil omreguleres. 1. juli fikk vi svar om at han ikke kunne si noe mer konkret enn at «dette vil nok kunne ta noe tid».

**Nå har departementet sendt ut på høring** om Nav skal utvikle en maskinell jobb som skal gjøre omregningen, eller om omregningen skal gjøres manuelt. Nav har selv anbefalt å gjøre jobben maskinelt, som også er billigst. Vi må anta at Nav nå må vente på høringsrunden før de kan begynne på omregningen.

**Pensjonistforbundet reagerer på denne unødvendige forsinkelsen,** og mener at pensjonistene nå må få de pengene de har krav på.

Hvor blir det av pensjonsøkningen?

Uenighetsprotokollen mellom Pensjonistforbundet og regjeringen endte opp som en innertier for landets pensjonister da saken i dag ble behandlet i Stortinget.

– Dette er en god seier for pensjonister og Pensjonistforbundet, og det viser at det lønner seg å brette opp ermene og stå på til siste slutt, sier forbundsleder Jan Davidsen.

## Full kompensasjon

Et flertall på Stortinget bestående av SV, FrP, Senterpartiet og Arbeiderpartiet har gitt full støtte til Pensjonistforbundets krav i trygdeoppgjøret. Det gis full kompensasjon for at det ble benyttet en for lav lønnsvekst i beregningen av pensjonsøkningen i trygdeoppgjøret i fjor.

Dermed blir pensjonsveksten fra 1. mai i år økt til 5,36 prosent fra det opprinnelige tilbudet fra regjeringen på 4,99 prosent.

Forskjellen utgjør om lag 925 kroner mer i årlig pensjon i gjennomsnitt.

## Viktig prinsippsak

Pensjonistforbundets krav i trygdeoppgjøret var å sikre full kompensasjon for at det ble benyttet en for lav lønnsvekst i fjorårets trygdeoppgjør. Regjeringen ville bruke en metode som bare ga delvis kompensasjon for dette.

**– Det er prinsipielt svært viktig at Stortingsflertallet har gitt støtte til vårt krav, sier Jan Davidsen.**

– Dette kan få betydning også i trygdeoppgjørene i årene fremover. Det er regjeringen som anslår lønnsveksten som benyttes i trygdeoppgjørene, og da må vi ha kontrollmekanismer på plass som sikrer at pensjonistene ikke rammes negativt dersom regjeringen bruker for lave anslag på lønnsveksten.

## Hvorfor øker pensjonene med 3,83 prosent?

Du lurer kanskje på hvorfor pensjonene skal øke med akkurat 3,83 prosent? Her får du forklaringen:

I år har flertallet på Stortinget vedtatt at pensjonene skal øke med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, men ikke høyere enn lønnsveksten.

Den anslåtte lønnsveksten i år er 2,4 prosent, mens prisveksten er anslått til 2,8 prosent. Gjennomsnittet av lønns- og prisveksten blir dermed 2,6 prosent. Siden dette er høyere enn lønnsveksten, blir den anslåtte lønnsveksten på 2,4 prosent lagt til grunn i årets trygdeoppgjør.

I tillegg skal det korrigeres for et avvik på 1,4 prosentpoeng som stammer fra trygdeoppgjøret i 2020. Hvorvidt man skulle få full korrigering for dette avviket, har det vært uenighet om mellom regjeringen og Pensjonistforbundet. Pensjonistforbundet krevde full kompensasjon for dette avviket fra i fjor.

I trygdeoppgjøret i 2020 ble det lagt til grunn en anslått lønnsvekst på 1,7 prosent, mens det senere viste seg at den faktiske lønnsveksten i 2020 ble 3,1 prosent.

Dermed har vi følgende tall som ligger til grunn for beregningen av pensjonsøkningen i år:

·        Anslått lønnsvekst 2021: 2,4 %

·        Kompensasjon for avvik fra 2020: 1,4 %

Årsveksten i pensjon skal dermed beregnes slik: (1+2,4 %) x (1+1,4 %) – 1 = 3,83 prosent.

For å oppnå en årsvekst på 3,83 prosent i 2021 må pensjonene øke med 5,36 prosent fra 1. mai i år.

**Kan måtte vente litt på den nye pensjonsøkningen**

NAV må komme tilbake til når de kan få beregnet og utbetalt de oppregulerte pensjonene med den nye veksten som nå er vedtatt. I mellomtiden vil du få pensjonen oppregulert basert på det opprinnelige tilbudet fra regjeringen.

Full seier i trygdeoppgjøret

Du vet kanskje allerede [hvor mye penger du vil få fra Nav fra 20. juni](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/dette-betyr-%C3%A5rets-trygdeoppgj%C3%B8r-for-deg)?

Og du har kanskje allerede sjekket [Pensjonistforbundets pensjonskalkulator](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator) som viser hvor mye mer du får utbetalt hver måned.

Men visste du at disse økningene nå kan bli ENDA større, hvis Pensjonistforbundet får gjennomslag for vårt ønske om å bruke en annen regnemåte enn det departementet foreslår?

**Stortinget kan nemlig overkjøre regjeringens økning på 4,99 prosent i løpende pensjon, og i stedet gi en økning på 5,36 prosent (noe som betyr en årsvekst på 3,83 prosent i stedet for 3,52 prosent).**

## Åpen høring

Under åpen høring i Stortingets arbeids- og sosialkomité tirsdag 8. juni 2021 argumenterte forbundsleder Jan Davidsen hardt for dette, på vegne av Pensjonistforbundet, SAFO og SAKO.

\- Pensjonistforbundet håper at Stortinget vil følge de beregningene vi har lagt til grunn, som vi mener er basert på de forutsetninger flertallet på Stortinget hadde før trygdeoppgjøret, og at vi slik kan gi en håndsrekning til de pensjonistene som i fem år har opplevd at pensjonene, i strid med Stortingets forutsetning, er regulert under prisutviklingen.

\- Det viktigste for oss er å få frem at i dette trygdeoppgjøret ba vi om å få en uenighetsprotokoll, for å tydeliggjøre for Stortinget hva vi er uenige i.

Davidsen poengterte at uenigheten dreier seg om to ting: økonomi og eldres levekår.

## Regulering av pensjon

\- Når det gjelder økonomien og grunnlaget for reguleringen, så er vi opptatt av at vi må kompenseres fullt ut for etterslepet på 1,4 prosent fra i fjor. Det mener vi også er fullt og helt i tråd med det Stortinget ba om som en ramme for dette oppgjøret, ved at man endret reguleringsregimet med tilbakevirkende kraft for å kompensere for de fem magre årene vi hadde vært gjennom, sa Davidsen.

Dette er også et viktig spørsmål, for vi ser gjennom de anslagene regjeringen har gjort, samt de tallene vi fikk fra Statistisk sentralbyrå i går, at vi også til neste år vil kunne få den samme situasjonen.

Da er det veldig viktig at vi har tydelige regler for hvordan vi skal håndtere et etterslep, og at vi gjør det sånn det har vært gjort gjennom mange år, nemlig at vi får det kompensert fullt ut. 

## Forhandlingsrett

\- Det andre er at Stortinget åpnet opp for at vi skal kunne forhandle om andre ting som har betydning for eldres levekår, ut over selve reguleringen av pensjon. Der har vi også stilt noen krav som vi ikke fikk en tilfredsstillende avklaring på fra regjeringen, som vi nå håper at Stortinget vil vurdere, sa Davidsen.

Dette er saker vi mente hadde betydning før Covid-19, men som har forsterket seg under epidemien.

Det som har vært avgjørende for Pensjonistforbundet, er at vi står foran en ny situasjon i 2022 der et utvalg skal foreslå endringer i reguleringsregimet. Og så er det viktig for oss å understreke at den skissen vi var med på å utarbeide sammen med Frp og SV, den var ment som en midlertidig løsning for at vi i valgåret 2021 skulle få det kanskje aller dårligste trygdeoppgjøret noensinne. 

**\- Derfor er vårt ønske at vi får en reell forhandlingsrett, slik at vi i tillegg til å kunne uttrykke glede over de løftene Stortinget har gjort når det gjelder minstepensjon også kan se dette i et større perspektiv for den økonomien mange eldre trenger i dag, men som de ikke klarte å opparbeide seg rettigheter til gjennom et langt arbeidsliv, sa Davidsen.**

## Behandles neste uke

Saken skal behandles i Stortinget torsdag 17. juni, og et flertall bestående av SV, FrP, Senterpartiet og Arbeiderpartiet har varslet sin støtte til Pensjonistforbundets krav.

- Vi må kompenseres fullt ut

Forbundsleder Jan Davidsen møtte kl 11.30 i dag pressen på Youngstorget for å oppsummere resultatet av årets trygdeoppgjør.

Selv om Pensjonistforbundet leverte en uenighetsprotokoll til statsråden, var forbundslederen fornøyd med resultatet.

\- Vi har nedlagt mye arbeid opp mot de politiske partiene og Stortinget for å få endret situasjonen der pensjonistene år på år taper kjøpekraft. Selv om vi i dag sitter med en uenighetsprotokoll med regjeringen om det endelige resultatet, så er vi veldig stolt over at vi kommer til å få en regulering på de løpende pensjonene på nesten 4 prosent og en regulering fra 1. mai på 5 prosent, sa Davidsen og la til:

\- Og så regner vi med at når Stortinget har fått sluttbehandlet protokollen for dette oppgjøret, så vil vi få et enda litt bedre resultat. 

**Se pressekonferansen i opptak her:**

Bakgrunnen for årets oppgjør er et nitid og langsiktig arbeid, der [Pensjonistforbundet sammen med FrP og SV laget et felles forslag til pensjonsforlik](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/flere-viktige-delseire--mer-i-pensjon-for-alle), som de to partiene fremmet for Stortinget, og som ble behandlet i februar. 

## Uenig med departementet

Dermed var flere år med tap av kjøpekraft for landets pensjonister en saga blott. 

Dette var vi klar over da vi gikk inn i årets trygdeoppgjør. Vi var imidlertid uenig med departementet i beregningsmåten, da vi holder fast ved at det skal kompenseres fullt ut for fjorårets avvik i lønnsstigning på 1,4 prosent. 

Det betyr: Når vi beregner årets økning, må vi legge til det som pensjonistene fikk for lite i fjor. Departementets tilbud er 3,58 prosent – vi krever 3,83 prosent. 

Selv om det ikke er snakk om store summer, er prinsippet viktig å holde fast ved, også med tanke på senere oppgjør. 

Les mer om dette og [begrunnelsen for vårt standpunkt her](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/beregningsmetoden-strider-mot-stortingsvedtak).

## Et velfortjent løft

Årets trygdeoppgjør vil gi en gjennomsnittspensjonist med ca. 250 000 i årspensjon rundt 1000 kroner mer i måneden fra mai. Et velfortjent løft for pensjonistene!

[**Du kan selv beregne hvor mye din pensjon vil øke ved hjelp av vår pensjonskalkulator**](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator)**.**

Vi har nå fått tydelige signaler fra et flertall på Stortinget, bestående av SV, FrP, SP og AP om at de vil støtte vår beregningsmåte når trygdeoppgjøret kommer til sluttbehandling der. Det ser vi fram til – og det betyr at pensjonistene får enda litt mer. Vel fortjent, etter tap av kjøpekraft i fem av de siste seks årene.

I tillegg til det endrede reguleringsregimet, besluttet Stortinget også at pensjonistene skal forhandle om andre saker som er viktige for dem. Kravene våre i den sammenheng finner du i vedlagte dokument.

Krav_fra_Pensjonistforbundet__SAKO-samarbeidet___og_SAFO_til_trygdeoppgj_ret_2021.docx

Oppdatert 28.05.2021: Endelig protokoll trygdeoppgjøret 2021

Trygdeoppgjøret 2021 endelig Protokoll ASD Pensjonistforbundet.pdf

Endelig et godt trygdeoppgjør 

Denne innstillingen fra kontroll og konstitusjonskomiteen ble enstemmig vedtatt på Stortinget kl. 15.21 i går, 18. mai:

_«Stortinget ber regjeringen om snarest mulig å opprette et eget, selvstendig NAV-ombud og avklare en mulig samlokalisering med et av de andre ombudene for å dra nytte av felles faglige og administrative ressurser.»_

## Veien videre

Det er selvsagt fortsatt et stykke vei å gå før ombudet blir en realitet. Det kan fort ta halvannet år før ombudet er i virksomhet, fordi det kan måtte lages forslag til lov og mandat og forskrift, og alt dette skal også på høring og senere vedtas.

Pensjonistforbundet må fremover følge med og uttale oss ved alle korsveier, slik at ombudet blir slik vi helst ønsker det.

## En seier

Det viktigste akkurat nå, er at vi kan innkassere en seier. Et av våre krav til statsbudsjettet for 2021 (skrevet høsten 2019) var nettopp et NAV-ombud. 

Det skal riktignok sies at vi ikke var alene om å mene dette, og det er foreslått i ulike former av flere partier på Stortinget. Saken fikk jo ekstra aktualitet og drivkraft gjennom «NAV-skandalen» høsten 2019, der trygdemottakere hadde blitt fengslet på galt grunnlag.

Seier for Pensjonistforbundet

  

Etableringen av Eldreombudet er noe Pensjonistforbundet har hatt på agendaen siden 1980-tallet, og vi ser fram til et godt samarbeid.

Opprinnelig knyttet Pensjonistforbundet eldreombud-funksjonen kun til kvaliteten på eldreomsorgen, fordi det var det som hastet mest. De siste 10 årene har forbundet jobbet for et uavhengig og nasjonalt eldreombud med et bredt mandat, etter modell av barneombudet. Dette kravet har stått i vårt handlingsprogram siden 2015.

– Dette er en gledens dag for alle landets eldre, sier forbundsleder Jan Davidsen, og ser fram til å få drahjelp i arbeidet med å sette de eldres saker på dagsordenen. 

Som eldreombudet skriver på sine nettsider: «Vi taler eldres sak overfor politikere, offentlige etater og private virksomheter. Vi er til for at eldres behov skal få økt oppmerksomhet og bli satt på dagsordenen overalt.»

Pensjonistforbundet ønsker eldreombud Bente Lund Jacobsen og hennes medarbeidere i Ålesund lykke til med arbeidet.

## Digitalt åpningsarrangement

Tirsdag 27. april er det felles offisiell åpning av Eldreombudet og Senteret for et aldersvennlig Norge, som er samlokalisert i Ålesund. Du er invitert når statsministeren åpner de to virksomhetene og Ingrid Bjørnov underholder.

**Du kan følge åpningen fra kl. 10 til 11 direkte her:** [**www.eldre.live**](https://www.eldre.live/)

Det er ingen påmelding.  Åpningen er et rent digitalt arrangement som sendes på nett for alle interesserte. 

## Program

*   Statsminister Erna Solberg erklærer Eldreombudet og Senteret for et aldersvennlig Norge for åpnet.
*   Musiker Ingrid Bjørnov byr på skråblikk i ord og toner.
*   Helse- og omsorgsminister Bent Høie hilser.
*   Helsedirektør Bjørn Guldvog hilser.
*   Sametingspresident Aili Keskitalo og partilederne på Stortinget svarer på spørsmålet: Hva betyr det å bli eldre for deg?
*   Bente Lund Jacobsen, eldreombud, taler.
*   Wenche Halsen, leder for Senteret for et aldersvennlig Norge, taler.
*   Trude Drevland, leder i Rådet for et aldersvennlig Norge, hilser.
*   Eva Vinje Aurdal, ordfører i Ålesund, hilser.
*   Alana Officer, seniorrådgiver i helse i Verdens helseorganiasjon, hilser.

Sett av en time tirsdag 27. april, og bli med på den digitale feiringen.

  

## Foreslått opprettet mange ganger tidligere

Det finnes flere eksempler på forslag om nasjonalt eldreombud:

• Frp foreslo det i 1990 i forbindelse med eldreopprøret (nedstemt, men vi fikk lovfestede eldreråd i stedet)

• Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti foreslo i 1997 i helse- og omsorgskomiteen at eldreomsorgen trengte et eldreombud: «Stortinget ber Regjeringen etablere et nasjonalt eldreombud, som gis nødvendige fullmakter til å føre kontroll med at eldreomsorgen skjer i henhold til lov og forskrift.»

• Arthur Arntzen («Oluf») satt i Bondeviks «Verdikommisjonen» i 1999 og foreslo da at kommisjonen skulle anbefale eldreombud for regjeringen (kommisjonen avslo dette).

• Frp foreslo i Stortinget eldreombud i 2000

_Les mer om eldreombudet her:_ [_www.eldreombudet.no_](https://www.eldreombudet.no/)

Vi ønsker Eldreombudet velkommen

_Opprinnelig publisert 04. oktober 2018 – av Eyvind Frilseth_

  

Høsten 2017 sendte lokallagene inn sine forslag til fylkesforeningene. Der ble forslagene behandlet og deretter videresendt til administrasjonen i Oslo sammen med fylkesforeningenes egne forslag. Til sammen utgjorde dette 259 forslag.

Alle forslagene ble i januar 2018 fordelt i tre kategorier: Vedtekter, organisasjon og handlingsprogram. Deretter ble de behandlet i sentralstyret og landsstyret våren 2018. Da landsmøtet behandlet forslagene i juni 2018, fremkom derfor innstillinger på hvert forslag fra henholdsvis fylkesforeningen, sentralstyret og landsstyret.

De tre dokumentene som viser hvordan det gikk med hvert forslag på landsmøtet, er identiske med dokumentene landsmøtet behandlet. Hvert forslag er fremstilt slik: Forslagsstiller, forslag, begrunnelse, innstilling fra henholdsvis fylkesforeningen, sentralstyret og landsstyret, og til sist landsmøtets vedtak. I vedtaket står det hvem som tok ordet og resultatet av avstemningen.

Vedlagt er altså tre dokumenter: Alle forslagene til handlingsprogram, alle forslagene til organisasjon og alle forslagene til vedtekter.

vedtak-alle-forslag-vedtekter-2018pdf.pdf

vedtak-alle-forslag-organisasjon-2018pdf.pdf

vedtak-alle-forslag-handlingsprogram-2018pdf.pdf

Hva skjedde med vårt forslag på landsmøtet?

_Opprinnelig publisert 05. januar 2021 – av Sindre Farstad_

  

Her kan du lese om hva dette betyr for pensjonen din, basert på foreløpige anslag. Den endelige pensjonsøkningen i 2021 vil kunne bli annerledes når vi vet hvilken lønnsvekst og prisvekst som faktisk skal legges til grunn i trygdeoppgjøret 2021.

## Historisk endring

Siden pensjonsreformen ble innført i 2011 har pensjonene økt i takt med lønnsveksten og deretter blitt fratrukket 0,75 prosent. Dette er også kjent som «underregulering». Underreguleringen betyr at pensjonistene får en lavere inntektsvekst enn det lønnsmottakere får i gjennomsnittlig lønnsvekst.

Oppreguleringen av pensjon i 2021 skal være lik gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, men ikke høyere enn lønnsveksten. Den nye reguleringsmetoden er forventet å gi et langt bedre resultat enn «lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent» i 2021, gitt de anslagene som forelå da denne endringen ble vedtatt. Da enigheten om statsbudsjettet for 2021 ble presentert var denne endringen anslått å gi rett i underkant av 2 milliarder kroner ekstra til pensjonistene i 2021-budsjettet.

Denne metoden for å oppregulere pensjon vil også kunne innebære en form for underregulering, sammenlignet med lønnsveksten, dersom lønnsveksten er høyere enn prisveksten. Den nye metoden vil imidlertid være bedre enn den gamle dersom lønnsveksten er inntil 1,5 prosentpoeng høyere enn prisveksten. Dersom lønnsveksten blir høyere enn 1,5 prosentpoeng over prisveksten, så vil dagens metode med lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent gi best resultat.

Det er kun pensjonsreguleringen i 2021 som er vedtatt endret til et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. Hvilken metode som skal benyttes i kommende år vil være avhengig av hva flertallet på Stortinget blir enige om.

## Utvalg

Det ble i 2020 nedsatt et [utvalg som skal evaluere pensjonsreformen](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/kristin-skogen-lund-skal-lede-pensjonsutvalg/id2706339/), hvor regulering av pensjon under utbetaling er et av flere viktige temaer. Utvalget skal levere sin innstilling innen mars 2022, og utvalgets vurderinger vil kunne få betydning for reguleringsmetoden i årene fremover.

Pensjonistforbundets første [krav til statsbudsjettet for 2022](https://www.pensjonistforbundet.no/nyhet/5011-her-er-pensjonistforbundets-krav-til-statsbudsjettet-for-2022) er at den årlige oppreguleringen av alderspensjon under utbetaling skal være gjenstand for forhandlinger mellom partene i trygdeoppgjøret. Oppgjøret for pensjonistene skal være innenfor en ramme på linje med lønnsveksten, og resultatet av forhandlingene skal umiddelbart oversendes til Stortinget for endelig behandling.

## **Eksempel: Regulering av pensjon lik snitt av lønns- og prisvekst**

For å forklare den nye reguleringsmetoden presenterer vi her et eksempel basert på Statistisk sentralbyrå (SSB) sine anslag fra desember 2020 på lønnsvekst og prisvekst i 2021.

**NB!** Dette er kun et eksempel for å illustrere metoden, og viser ikke hva den faktiske reguleringen blir i 2021.

Lønnsvekst i 2021: Anslått til 2,1 prosent

Prisvekst i 2021: Anslått til 2,5 prosent

Gjennomsnitt av lønns- og prisvekst: (2,1 prosent + 2,5 prosent) / 2 = 2,3 prosent

Gjennomsnittet av lønns- og prisveksten er anslått til 2,3 prosent i 2021. Det er imidlertid bestemt at pensjonene ikke skal reguleres høyere enn lønnsveksten, så i dette tilfellet blir veksten i pensjon derfor lik lønnsveksten på 2,1 prosent.

Til sammenligning ville den gamle metoden med lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent gitt:

((1+2,1 %) \* (1-0,75%) -1) \* 100 = 1,33 prosent.

## **Det skal korrigeres for avvik fra fjoråret**

I trygdeoppgjøret 2021 skal det også korrigeres for eventuelle avvik mellom anslått lønnsvekst og faktisk lønnsvekst inntil to år tilbake i tid.

I trygdeoppgjøret i 2020 ble det lagt til grunn en anslått lønnsvekst i 2020 på 1,7 prosent. Senere på året [anslo Statistisk sentralbyrå](https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/vaksinering-gir-okt-rente) (SSB) at lønnsveksten for 2020 kanskje kan være så mye som 2,4 prosent. Dersom det oppdaterte anslaget fra SSB stemmer, ble det benyttet en lønnsvekst som var 0,7 prosentpoeng for lav i trygdeoppgjøret i 2020. Dette skal det altså korrigeres for i trygdeoppgjøret i 2021, ved at det blir gitt et tillegg i pensjonsreguleringen. Dermed kan pensjonistene få en ekstra økning på 0,7 prosentpoeng i tillegg, for å korrigere for at det ble gitt for lite i trygdeoppgjøret i 2020.

I eksempelet ovenfor tilsier dette at pensjonene ikke bare skal oppreguleres med 2,1 prosent, men at det skal legges til 0,7 prosentpoeng ekstra, slik at oppreguleringen blir 2,81 prosent i 2021. Det beregnes slik, og avrundes til 2 desimaler: ((1+2,1 %) \* (1+0,7%)-1) \* 100 = 2,81 prosent.

**Hvis pensjonene skal øke med 2,81 prosent i 2021, betyr det at pensjonen øker med 2,81 prosent fra 1. mai?**

Det korte svaret er: nei.

Pensjonene skal i dette eksempelet øke med 2,81 prosent på årsbasis. For å beregne hva pensjonen skal øke med fra 1. mai må man ta hensyn til pensjonsøkningen som ble gitt i 2020, og så beregne hvilken prosentmessig vekst fra 1. mai 2021 som vil gi en årsvekst på 2,81 prosent i 2021.

**Et eksempel illustrerer dette:**

For å beregne hva pensjonene skal øke med fra 1. mai 2021, dersom årsveksten skal bli 2,81 prosent, må vi vite hva pensjonen økte med fra 1. mai 2020.

I 2020 økte pensjonene med 0,74 prosent med virkning fra 1. mai 2020.

Tenk at en pensjon var 20 000 kroner per måned fra januar til og med april 2020. Fra 1. mai 2020 økte pensjonen med 0,74 prosent til: 20 000 kroner \* (1 + 0,74 %) = 20 148 kroner. Deretter var pensjonen 20 148 kroner de resterende 8 månedene av året i 2020.

Samlet årlig pensjon i 2020 ble dermed: 20 000 kr \* 4 måneder + 20 148 kr \* 8 måneder = 241 184 kroner.

Dersom pensjonen skal øke med 2,81 prosent i 2021 må derfor samlet pensjon i 2021 være lik:

241 184 kroner \* (1 + 2,81 %) = 247 961 kroner.

De fire første månedene av 2021 er pensjonen fremdeles lik 20 148 kroner per måned. Sum for de fire første månedene blir 80 592 kroner. Det betyr at resten av årsbeløpet skal fordeles likt på de resterende åtte månedene. 247 961 kroner – 80 592 kroner = 167 369 kroner. 167 369 kroner / 8 måneder = 20 921 kroner.

Pensjonen må altså øke fra 20 148 kroner til 20 921 kroner fra 1. mai 2021. Det tilsvarer en vekst på 3,84 prosent fra 1. mai 2021. ((20 921 kr / 20 148 kr) - 1) \* 100 = 3,84 prosent.

Dette eksempelet viser at mens årsveksten i pensjonen er 2,81 prosent, så må økningen fra 1. mai være på hele 3,84 prosent for å gi dette resultatet.

(NB! Disse beregningene gjelder alderspensjon som overstiger minstepensjon. For minstepensjon blir det en litt annen vekst, siden minstepensjon hadde en litt høyere regulering fra 1. mai 2020.)

## **Når vet vi endelig hva pensjonene skal øke med i 2021?**

Fasiten for trygdeoppgjøret i 2021 vet vi først når trygdeoppgjøret er gjennomført. Det skjer som regel rundt 20. mai. Vi får imidlertid oppdaterte anslag på lønnsveksten og prisveksten 11. mai 2021, når regjeringen legger frem sitt reviderte statsbudsjett for 2021.

Ny regulering av alderspensjon fra folketrygden i 2021

_Opprinnelig publisert 08. februar 2019 – av Bjørg Karin Bjåland Buttedahl_

  

Flertallet understreker at det er tradisjon for at slike avgjørelser skjer enten ved brede forlik i Stortinget, eller etter at partene i arbeidslivet eventuelt blir enige i et lønnsoppgjør. Dermed spilles ballen tilbake til partene i arbeidslivet, og en eventuell innføring av pensjon fra første krone blir satt på vent.

\- Det er synd at forslaget ikke fikk flertall. Det ville styrket pensjonssystemet og bedret inntektsgrunnlaget for fremtidige pensjonister. Pensjon fra første krone vil gi økt innskuddspensjon til om lag 1 million arbeidstakere i privat sektor. Det vil samtidig være et viktig virkemiddel for å redusere de økonomiske forskjellene blant fremtidige pensjonister, og er viktigst for arbeidstakere med lav lønn og lavest pensjonsopptjening, sier generalsekretær i Pensjonistforbundet, Harald Olimb Norman.

Arbeiderpartiet og SV, som stod bak forslaget, mener at pensjon fra første krone vil styrke arbeidslinja, og vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe, også for lavtlønte i privat sektor.

Senterpartiet ba om et partssammensatt utvalg som skal ivareta prinsippet om pensjon fra første krone, noe som inkluderer mer enn bare opptjening fra 1 G, men også de øvrige begrensningene i privat tjenestepensjon. SP-leder Trygve Slagsvold Vedum fremhevet at de ønsker en løsning med lave kostnader, og involvering av partene i arbeidslivet.

## **Rykk tilbake til start**

Diskusjonen om pensjon fra første krone ble først tatt opp i hovedoppgjøret i 2014, men partene i arbeidslivet ble ikke enige, og saken ble utsatt til 2016. Da det heller ikke ble enighet i 2016, ble saken oversendt fra riksmekleren til statsminister Erna Solberg.

Statsministeren ville utrede fra hvilken alder og inntekt opptjening bør starte, samt hvilken varighet på arbeidsforholdet som bør gi grunnlag for å opparbeide pensjonsrettigheter. På bakgrunn av dette kom rapporten «Egen pensjonskonto og andre tilpasninger i privat tjenestepensjon» i desember 2016.

Saken om pensjon fra første krone startet altså i forhandlinger mellom partene i arbeidslivet. Da de ikke kom til enighet ble saken sendt til Stortinget. Etter behandlingen i Stortinget 7. februar har Stortinget nå sendt saken i retur til partene i arbeidslivet.

Vi er tilbake der det hele startet i 2014, og muligens blir forslaget tatt opp på nytt i hovedoppgjøret i 2020. Det står imidlertid også i Granavolden-plattformen at regjeringspartiene vil sette ned et partssammensatt utvalg for å vurdere pensjon fra første krone.

## **Fakta om obligatorisk pensjonsordning i privat sektor**

I dag er det kun krav om at det spares tjenestepensjon for den delen av lønnen som overstiger 1 G, eller om lag 100 000 kroner. Det er også vilkår knyttet til alder, stillingsprosent og lengde på ansettelsen for å få pensjonsopptjening.

Et mindretall bestående av Arbeiderpartiet, SV, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, stemte for en tilpasning av tjenestepensjonen i privat sektor til opptjeningsprinsippene i ny folketrygd. De ønsket innføring av pensjon fra første krone, og at reglene om minst 12 måneders ansettelse, minst 20-års alder og minst 20 % stilling for å få pensjon, skulle fjernes.

Pensjon fra første krone – satt på vent

_Opprinnelig publisert 17. september 2019 – av Sindre Farstad og Ragnhild N. Dahl_

  

Det første forslaget rammer alderspensjonister som forsørger ektefelle eller har barn under 18 år. Regjeringen foreslår å fjerne dagens ektefelletillegg og barnetillegg.

\- Dette forslaget rammer barn hvor forsørgeren allerede har en lavere inntekt som alderspensjonist. Vi frykter at forslaget kan lede til økt barnefattigdom, sier leder av Pensjonistforbundet, Jan Davidsen.

  

## Usosialt forslag

Det andre forslaget er å redusere folketrygdens alderspensjon til uføre.

Regjeringen foreslår at skjermingsordningen som ble innført for uføre med pensjonsreformen, ikke skal videreføres for årskullene født i 1954 og senere.

  

Skjermingsordningen er ment å sikre at uføre ikke rammes fullt ut av levealdersjusteringen av alderspensjonen, siden de ikke har mulighet til å kompensere for levealdersjusteringen ved å jobbe lengre, slik arbeidsføre har.

  

For 1951-kullet var det gjennomsnittlige årlige skjermingstillegget på 4600 kroner.

Et av Pensjonistforbundets krav i trygdedrøftingene i mai var at de uføre fortsatt måtte skjermes mot levealdersjusteringen ved overgangen til alderspensjon. Pensjonistforbundet reagerer sterkt på at regjeringen nå vil kutte i alderspensjonen til uføre.

  

**\- Velferdssystemet skal gi en forsikring mot at økonomien blir vesentlig forverret for dem som ikke har helse til å stå i arbeid. Dette forslaget er usosialt og rammer uføre som allerede er i en dårlig økonomisk situasjon, sier Davidsen.**

###   

## Øker forskjellene

Regjeringen anslår at de skal spare i gjennomsnitt 32 millioner i året frem til 2056 ved å kutte ektefelletillegg og barnetillegg.

  

I «statsbudsjett-sammenheng» er dette beskjedne beløp, men for den enkelte pensjonist kan det utgjøre en vesentlig forskjell. For personer som forsørger både ektefelle og barn utgjør tillegget i gjennomsnitt 6700 kroner per måned.

  

Når regjeringen vil kutte i inntekten til forsørgere og uføre med lav inntekt, bidrar de til å øke de økonomiske forskjellene og rammer dem som har minst. 

  

**\- At regjeringen ønsker å gjennomføre slike kutt for sårbare grupper, samtidig som oljefondet nærmer seg 10 000 milliarder kroner, er uforståelig, avslutter Davidsen.**

[Høring – alderspensjon til tidligere mottakere av uføretrygd](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing--alderspensjon-til-tidligere-mottakere-av-uforetrygd/id2669129/)

[Høring – forslag til utfasing av forsørgingstillegg til alderspensjon i folketrygden](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing--forslag-til-utfasing-av-forsorgingstillegg-til-alderspensjon-i-folketrygden/id2669126/)

Regjeringen varsler kutt i pensjonen for sårbare grupper

_Opprinnelig publisert 25. juli 2019 – av Bjørg Karin Bjåland Buttedahl_

  

NAV endret på et tidspunkt i april/ mai 2019 teksten på pensjonsslippen fra "pensjon" til "stønad". Pensjonistforbundet tok dette opp med statsråd Anniken Hauglie i Arbeids- og sosialdepartementet i forbindelse med trygdeoppgjøret i april. Etter samtalen med statsråden ble pensjonsslippen for juni måned endret til "NAV økonomi pensjon". Men på utbetalingen i juli står det igjen "NAV økonomi stønad".

  

Pensjonistforbundet ba derfor igjen statsråden om å ta dette opp med NAV, slik at ordlyden blir korrekt. Grunnen til at Pensjonistforbundet og mange pensjonister har reagert er at folketrygdens ytelser til alderspensjon ikke er en stønad, men en opparbeidet rettighet. Da Pensjonistforbundet la ut saken på Facebook, kom det raskt flere hundre kommentarer, der reaksjonen var unison: Dette finner vi oss ikke i, vi mottar ikke stønad!

  

\- Dette er prinsipielt viktig - vi er fornøyd med at statsråden er enig med oss og at NAV retter opp feilen, sier generalsekretær Harald O. Norman.

NAV endrer teksten på "slippen"!

_Denne artikkelen ble publisert 18. desember 2020._

# Sak 1: Etterlattepensjon utfases

Et flertall i Stortinget, bestående av Høyre, KrF, Venstre og FrP fjerner etterlattepensjonen fra folketrygden – dermed vil ingen i fremtiden arve pensjonsrettigheter fra avdøde ektefeller.

## Gradvis utfasing av etterlattepensjon

I dag kan man «arve» pensjonsrettigheter når ektefellen dør. Man kan få beregnet pensjonen basert delvis på egen og den avdøde ektefellens pensjonsopptjening, dersom dette gir en høyere pensjon enn den man har opptjent selv. Det er i dag om lag 107 000 alderspensjonister som mottar et slikt tillegg, og 95 prosent av disse er kvinner. De får i gjennomsnitt 40 000 kroner i økt årlig pensjon. De som allerede mottar tillegget i dag skal ikke miste dette, men det er nå vedtatt en gradvis utfasing, slik at yngre årskull ikke vil ha samme rettigheter.

Etterlattepensjonen for alderspensjonister i folketrygden vil utfases i takt med den gamle alderspensjonen fra folketrygden. Det vil si at personer født i 1953-kullet er de siste som får fulle etterlattetillegg og så fases det gradvis ut for årskullene fra 1954 til 1962, mens årskull født i 1963 eller senere ikke vil få noen gjenlevendefordeler i det hele tatt.

## Dagens etterlatte kan også bli rammet

De som allerede mottar et slikt tillegg i dag, og er født før 1944 vil beholde ordningen de allerede har. For etterlatte som er født i 1944 eller senere vil tillegget holdes fast hvert år. Det betyr at denne delen av pensjonen ikke skal oppreguleres på samme måte som resten av alderspensjonen i forbindelse med de årlige oppreguleringene fra 1. mai hvert år.

Det tas sikte på at endringene gjøres med virkning fra 2023.

## Mindretallets forslag

Et mindretall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV fremmet forslag om at rettighetene for henholdsvis etterlatte under 67 år, etterlatte alderspensjonister, og for etterlatte uføre skulle videreføres og tilpasses ny alderspensjon og uføretrygd.

## Pensjonistforbundet mener

Pensjonistforbundet støtter ikke endringene. Det er tøft å miste ektefellen, og uten etterlattepensjon vil det bli enda verre. Det burde vært videreført etterlattepensjon også for årskull omfattet av ny alderspensjon fra folketrygden. Endringene vil øke kjønnsforskjellene, og vil skape vanskelige økonomiske situasjoner for etterlatte i årene fremover. Det er også helt nødvendig med en årlig oppregulering av pensjonsytelsene, ellers svekkes pensjonen slik at man blir litt fattigere for hvert år som går. Vi merker oss mindretallets forslag, og vil følge opp dette dersom Stortingsflertallet skulle se annerledes ut etter valget i 2021.

# Sak 2: Forsørgingstillegg for barn og ektefelle fjernes

Høyre, KrF, Venstre og FrP har også vedtatt å utfase forsørgingstilleggene som kan gis til alderspensjonister.

I dag kan alderspensjonister med lav inntekt få et tillegg i pensjonen dersom de har barn under 18 år, eller dersom de har forsørgeransvar for sin ektefelle. Det er også en egen sats for minstepensjon dersom man forsørger ektefelle over 60 år. Disse forsørgingstilleggene er inntektsprøvd, noe som betyr at de kun gis til pensjonister med en inntekt under et visst nivå.

Minstepensjonen for alderspensjonister som forsørger ektefelle vil utfases i takt med den gamle alderspensjonen fra folketrygden, slik at det kun er årskull frem til 1953 som får dette fullt ut som i dag. Senere årskull får gradvis mindre, til det er helt utfaset fra og med 1963-kullet.

Det vil ikke innvilges nye barnetillegg hvis virkningstidspunktet er fra 1. januar 2022 eller senere. Barnetillegg som er under utbetaling, gis fullt ut til og med 2023, og trappes deretter gradvis ned fra 2024 til det er fullt utfaset fra og med 2027.

Alderspensjonister født før 1963 beholder retten til ektefelletillegg, men tillegget tidsbegrenses og trappes gradvis ned. Tidsbegrensningen og nedtrappingen innføres også for ektefelletillegg som er under utbetaling. Ektefelletillegget gis fullt ut til og med 2023, og trappes deretter gradvis ned fra 2024 til det er fullt utfaset fra og med 2027. Den gradvise nedtrappingen innebærer 75 prosent av fullt tillegg i 2024, 50 prosent i 2025 og 25 prosent i 2026 med virkning fra 1. januar hvert år.

  

## Mindretallets forslag

I denne saken ønsket et mindretall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV at barnetillegget måtte videreføres i ny alderspensjon fra folketrygden.

## Pensjonistforbundet mener

Pensjonistforbundet støtter ikke utfasingen av forsørgingstillegg til alderspensjon i folketrygden. Pensjonistforbundet ønsker en reell tilpasning av tilleggene til ny alderspensjon fra folketrygden. Kuttene vil ramme relativt få personer, men betyr mye for dem det gjelder. Tilleggene er inntektsprøvd, slik at det kun er husholdninger med lav inntekt som mottar ytelsene. Dette vil ramme både barn og voksne som får det vanskeligere økonomisk. Siden tilleggene er beskjedne og gis til få personer er også de årlige innsparingene for staten småbeløp i statsbudsjettsammenheng. Vi anser at endringen ikke er gjort økonomiske hensyn for staten, men for å støtte en holdning om at alle skal måtte klare seg selv.

Flertallet på Stortinget avvikler etterlattepensjon og forsørgingstillegg

_Denne artikkelen ble publisert 18. desember 2020._

  

16\. desember møtte Norman kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup for å legge frem [Bostøttealliansens](https://www.bostottealliansen.no/hovedsiden) synspunkter på hva som er viktig å se nærmere på når ordningen skal gjennomgås.

  

**\- Vi håper utvalget vil komme frem til løsninger som gjør bostøtteordningen gjennomsiktig og lett å ta i bruk for de som trenger den, sa han. - Vi er opptatt av å synliggjøre gapene som har oppstått over tid mellom ordningens tak og satser og de inntektene og utgiftene som bostøttemottakerne faktisk har i det virkelige liv. ​​**

  

Kommunalministeren presenterte ekspertgruppen og dens mandat under møtet. [Ekspertgruppen](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-oppnevner-ekspertgruppe-som-skal-gjennomga-bostotten/id2814816/), som skal legge frem sitt arbeid innen utgangen av februar 2022, skal ledes av professor i samfunnsøkonomi fra UiO, Nils Henrik von der Fehr. Han tok til orde for en åpen prosess med god kontakt med brukerorganisasjonene og andre interessenter i ordningen.

  

\- Vi bidrar selvsagt med den kunnskapen vi har til ekspertgruppen, og først og fremst vil vi løfte frem de problemstillingene som utpekte seg i vår egen utredning som ble lagt frem tidligere i høst, sier Norman.

  

[Med kyndig hjelp fra Menon Economics, har Bostøttealliansen kartlagt de største utfordringene med bostøtten](https://www.bostottealliansen.no/hovedsiden/nyheter), en kartlegging som har særskilt søkelys på effekter for brukerne.

- Ser fram til grundig gjennomgang av bostøtteordningen

_Publisert 11. desember 2020_

Stortinget stemte i dag over Senterpartiets forslag om å oppheve samordningsfellen. Forslaget fikk dessverre ikke flertall. [16 representanter stemte for, mens 70 representanter stemte mot](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=80308&dnid=1). Det var representantene fra Senterpartiet, SV, Rødt, samt en uavhengig representant som stemte for. Representantene fra de øvrige partiene stemte mot forslaget.

Det ble også votert over to alternative forslag tilknyttet saken som fikk flertall. Disse var:

  

  

1.  Stortinget ber regjeringen utrede lovendringer for å redusere kravet til innbetaling av premie fra medlemmer i SPK, kommunale pensjonskasser og andre offentlige brutto tjenestepensjonsordninger fra det tidspunktet den enkelte har kompensert for levealdersjusteringen.
2.  Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med vurderinger av hvordan en ytterligere kan styrke arbeidslinjen for offentlig ansatte født i årene 1944–1962.

Det sistnevnte forslaget er til dels parodisk. 1944-kullet fyller 77 år i 2021, og nå skal det tydeligvis vurderes endringer som kan få dem til å stå enda lenger i arbeid, i tråd med arbeidslinjen. Å følge arbeidslinjen var dessverre det som medførte at de tapte sin tjenestepensjon i utgangspunktet. Vi får vente å se hva slags konkrete forslag dette eventuelt vil lede til. 

## Se opptak av Stortingets debatt om saken

Hvis du lurer på hvorfor flertallet ikke vil oppheve samordningsregelen som gir mindre tjenestepensjon desto lenger man jobber, så kan du se opptak av debatten i Stortinget ved å trykke på lenken nedenfor. 

[Trykk her for å se opptak av debatten i Stortinget](https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Videoarkiv/Arkiv-TV-sendinger/?mbid=/2020/H264-full/Storting/12/11/Stortinget-20201211-085740.mp4&msid=5405&meid=10652) 11. desember om opphevingen av samordningsfellen.  

## Markering foran Stortinget

Før saken ble behandlet i Stortinget overleverte en gruppe berørte pensjonister en «petisjon» til stortingsrepresentantene, hvor de ba om at samordningsfellen måtte oppheves. Det ble holdt en appell av Hans Ravndal, som er 71 år, offentlig ansatt og jobber innen rusomsorgen.

Pensjonistforbundet har vært sterkt involvert i saken om å oppheve samordningsfellen, og er skuffet over at flertallet på Stortinget ikke retter opp i dette urimelige regelverket. Vi gir oss ikke, og kampen for å endre regelverket vil fortsette.

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Nyheter