Pensjonistforbundet Rogaland

Pensjonistforbundet

Det nye styret samlet seg for første gang i begynnelsen av april, for å følge opp vedtakene fra årsmøtet og planlegge arbeidet for kommende periode. Vi har brettet opp ermene, og er klar for innsats💪😍 Uttalelsene som årsmøtet vedtok er nå oversendt Pensjonistforbundet sentralt, samt Rogalands representanter på Fylkestinget og Stortinget. I tillegg er uttalelsene sendt fylkeseldrerådet, alle eldreråd/fellesråd i kommunene i Rogaland og lokalavisene i Rogaland.

I tillegg vedtok årsmøtet å sette av midler i budsjettet på kr. 5 000,- som skal gå til støtte for et veldedig formål, og denne gangen falt valget på Ønsketransporten. De kan bidra til at mennesker med sykdom og/eller svært begrenset førlighet kan få oppfylt sine ønsker - vi heier på jobben de gjør!❤️

Uttalelsene fra årsmøtet kan du lese her👇

Uttalelse årsmøte PF Rogaland - tannhelse.pdf

Uttalelse årsmøte PF Rogaland - Posten.doc.pdf

Vedlegg

Viktige vedtak fra årsmøtet 2025!

Fylkesstyret hadde forberedt seg godt, men det ligger allikevel alltid litt spenning rundt årsmøtet. Og da er det kjekt etterpå, når alt har gått etter planen og årsmøtet er vel gjennomført😅

Vi fikk besøk av Pensjonistforbundet sentralt v/Jørund Hassel. Han hadde et engasjerende innlegg, og et av hans viktigste budskap er at vi må bekjempe alderismen. For de som ikke kjenner til begrepet betyr det rett og slett diskriminering av, og fordommer mot, en aldersgruppe.

På årsmøtet ble det også vedtatt to uttalelser, som styret skal jobbe videre med. Den ene dreier seg om foreslått endring av Postens leveringstjeneste og den andre tar opp temaet tannhelse. Disse vil bli lagt ut på hjemmesiden når de er klar til å publiseres.

Årsmøtet ble rundet av med å takke avtroppende tillitsvalgte, og vi sier tusen takk for innsatsen!

Nå skal det nye fylkesstyret samles til en 2-dagers strategisamling i april - og vi gleder oss til å ta videre fatt på arbeidet for et mer aldersvennlig samfunn💪❤️

Jørund Hassel sammen med fylkesleder Herdis Gunn Rødne

jørund

avtroppende

Årsmøte Pensjonistforbundet Rogaland 2025

Årsmøtet vårt går av stabelen tirsdag 18. mars kl. 1200-1500, og vi er så godt som i mål med de siste forberedelsene . Arbeidet med forberedelsene til årsmøtet starter allerede sent på høsten året før, og valgkomiteen starter sitt arbeidet enda tidligere.

Endelig innkalling m/saksvedlegg er nå på vei ut til de påmeldte, og vi ser frem til å treffe delegatene fra lokalforeningene.

Årsmøte Pensjonistforbundet Rogaland

Pensjonistforbundet Østfold

**§ 1 —Formål**

Pensjonistforbundet (Pf) er en partipolitisk uavhengig og livssynsåpen, landsomfattende organisasjon i et åpent samfunn. Formålet er å samle alle pensjonister i ett forbund for dermed å stå sterkere sammen.

Pensjonistforbundet skal ivareta medlemmenes sosiale, økonomiske, helsepolitiske og kulturelle interesser.

Pensjonistforbundet skal arbeide for å skape best mulige forhold for pensjonistene og for at deres stilling i samfunnet skal bli styrket.

Pensjonistforbundet Østfold arbeider etter vedtekter vedtatt av landsmøtet, og har som formål å samle alle lokale pensjonistforeninger i fylket/regionen til aktivt arbeid for

a) å fremme og ivareta medlemmenes sosiale, helsepolitiske, økonomiske og kulturelle interesser

b) å samle alle pensjonister i fylket i foreninger

c) å være behjelpelig med å opprette nye lokalforeninger og hjelpe til med å opprette og følge opp samarbeidsutvalg i fylket

d) å få pensjonistforeninger som ikke er tilsluttet Pensjonist- forbundet til å slutte seg til fylkesforeningen

e) å bistå foreningene i saker av organisasjons- og regnskapsmessig art

f) å søke samarbeid med offentlige organer, private instanser og organisasjoner i fylket.

**§2 - Virksomhetsområde**

Pensjonistforbundet Østfold er et organisasjonsledd i Pensjonistforbundet og har sin virksomhet i Østfold fylkeskommune.

**§3 - Årsmøtet**

1. Årsmøtet holdes i mars måned hvert år. Årsmøtet kunngjøres med minst 4 –fire -ukers varsel.

2\. Representasjon. De lokale foreningene velger sine delegater til årsmøtet etter følgende fordeling.

Det velges 1 -en- representant for hvert påbegynt 100 -hundre- medlemmer, dog ikke mer enn 3 -tre- representanter fra hver forening.

Store foreninger kan i tillegg til grunnrepresentasjonen på tre delegater få ytterligere representasjon for hvert påbegynte 1000 – ett tusen - ut over de første tusen medlemmer, begrenset til inntil tre nye delegater og maksimalt seks delegater.

Ingen lokalforeninger kan ha flertall i fylkesforeningens styre

Innkalling til årsmøtet, sammen med beretning, revidert regnskap, forslag til budsjett, innkomne forslag og dagsorden sendes foreningene minst 2 -to- uker før årsmøtet skal holdes.

3\. Årsmøtet velger

a) styret som består av leder, 1. og 2. nestleder, 4 -fire -styremedlemmer og minst 3 -tre -varamedlemmer.

b) helseutvalg bestående av 3 - tre – medlemmer med særlig god innsikt i helse- og samfunns- medisinske spørsmål.

c) verve-/organisasjonsutvalg bestående av minst 3 -tre -personer

d) godkjent revisor

 e) valgkomite med 3 -tre -medlemmer og 2 -to -varamedlemmer.

Styrets medlemmer velges for 2 - t o - år om gangen.

Valgkomiteen forbereder valg av tillitsvalgte. Sittende styremedlemmer kan ikke velges til valgkomiteen.

 Styret innstiller på revisor og medlemmer til valgkomiteen.

4.Valgene på fylkes-/regionforeningens årsmøter skjer ved absolutt flertall, og skriftlig hvis noen ber om det.

5\. Øvrige saker avgjøres ved alminnelig flertall.

6.Etter årsmøtet oversendes årsberetning, årsregnskap og årsmøteprotokoll til Pensjonistforbundet.

  

**§ 4 – Styret**

Styret er organisasjonens høyeste myndighet mellom årsmøtene og tar avgjørelser i løpende saker som ikke er behandlet av årsmøtet.

1\. Styrets oppgaver

           a) Lede Pensjonistforbundets arbeide i regionen Østfold

           b) Sørge for at oppgavene i formålsparagrafen blir gjennomført

           c) Behandle forslag til strategier og handlingsplaner

           d) Behandle forslag til budsjett

e) Å påse at virksomhet og økonomi er gjenstand for betryggende kontroll

f) Innstille på kandidater til eldrerådet i fylkeskommunen

           h) Være kontaktleddet med eldrerådet i Østfold fylkeskommune

           i) Forberede og gjennomføre årsmøtet i Pensjonistforbundet Østfold

2\. Møterett i styret

I tillegg til de årsmøtevalgte har fylkessekretær, leder av helseutvalget og leder i verve- og organisasjonsutvalget rett til å møte på styremøtene med tale og forslagsrett. Utover dette kan styret invitere andre til å overvære styremøter.

**§ 5 – Lederforum**

Lederforum består av lederne og nestlederne i Pensjonistforbundets foreninger i Østfold og styret i Pensjonistforbundet Østfold. Lederforumet drøfter oppfølging av handlingsplaner og aktuelle temaer. Hvis leder og/ eller nestleder er forhindret fra å møte, kan andre representanter fra styrene delta på møter i forumet.

**§ 6 - Kontingent**

Landsmøtet vedtar kontingenten, jfr. §11 i Pensjonistforbundets vedtekter.

**§ 7 - Ekstraordinært årsmøte**

Ekstraordinært årsmøte innkalles når fylkes-/regionstyreteller 2/3 -to tredeler - av lokalforeningene ber om det. Ekstraordinært årsmøte behandler kun det som er grunnlaget for innkallingen. Det er bare de valgte delegatene på siste årsmøte som kan være delegater på ekstraordinært årsmøte.

**§ 8 - Arbeidsutvalg**

Fylkes-/regionforeningens arbeidsutvalg består av leder samt 1. og 2.  nestleder.

**§ 9 - Utvalg**

**Helseutvalget** bestående av 3 - tre - medlemmer med særlig god innsikt i helse- og samfunns- medisinske spørsmål. Helseutvalgets leder møter i fylkes- foreningens styre med tale- og forslagsrett. Helseutvalget er et rådgivende organ for fylkesforeningens styre. Helseutvalget arbeider etter veiledende retningslinjer. I perioder kan helseutvalget tilknytte seg en ekstra person som besitter spesiell kompetanse.

**Verve- og organisasjonsutvalg** et består av 3 - tre – personer. Utvalget konstituerer seg selv. Utvalget er et rådgivende organ for fylkesstyret og utvalgets leder møter i fylkesstyret med tale- og forslagsrett.

**§ 10 - Revisjon**

1\. Revisjon foretas av valgt offentlig godkjent revisor.

2\. I forbindelse med kontrollen av årsregnskapet skal revisor foreta en fullstendig revisjon av regnskapet, kasse, bank og verdipapirer.

3\. Revisorenes rapport sendes styret og legges fram for årsmøtet sammen med regnskapet.

4\. For øvrig vises det til Pensjonistforbundets vedtekter §13, siste avsnitt.

**§ 11 - Sekretær**

Fylkessekretæren tilsettes i Pensjonistforbundet. Det utarbeides arbeidsbeskrivelse i samarbeid med fylkesforeningen.

**§ 12 – Vedtektenes gyldighet**

1.    Vedtektene vedtas på årsmøtet i Pensjonistforbundet Østfold og er gyldige når landsstyret i Pensjonistforbundet har godkjent vedtektene.

2.    Landsstyret avgjør tvister om tolking av disse vedtektene som de gjør med forbundets vedtekter og er ankeinstans i alle andre organisasjonssaker.

Justerte vedtekter 

Pensjonistforbundet Hedmark

*   Dette er det første fylkesårsmøtet jeg er med på. Jeg er spent på hvilke vedtak som blir gjort og ser fram til foredragene om veldig viktige eldresaker! var kommentaren fra en av deltakerne da de ankom møtesalen.
*   Fylkesleder Jan Tyriberget ønsket velkommen og så fram til to produktive dager og resultatrike dager.
*   Årsmøtet åpnet med å minnes medlemmer som har gått bort det siste året. Tyriberget viste spesielt til to æresmedlemmer som har falt fra siden sist, Magnhild Hekne og Thorbjørn Hæhre.
*   Karin Mathisen fra Fagforbundet Innlandet hilste og overrakte blomster. I et kort innlegg bekreftet hun at Fagforbundet støtter Pensjonistforbundets kamp for å gjenvinne forhandlingsretten om pensjonene og kravet om at det må følge penger med i reformen om å bo trygt hjemme.
*   Ordet ble så gitt til Inger Marie Stokker fra sentralstyret som holder foredrag om nytt og aktuelt fra Pensjonistforbundet.

Fylkesårsmøtet i gang

Økt medlemstall, økonomisk overskudd og stor eldrepolitisk virksomhet,- det er essensen av årsmeldingen som styret legger fram for delegatene. Ved årsskiftet hadde fylkesforeningen 6.399 medlemmer som er litt mer enn foregående år. På årsmøtet utfordres delegatene til å intensivere vervearbeidet. Målet er 4 % stigning det kommende året, begrunnet med at jo flere medlemmer, jo større eldrepolitisk gjennomslagskraft lokalt og sentralt.

Driften gikk siste året med et netto resultat på 88.000 kroner. Men med stigende priser og kostnader har styret likevel funnet det vanskelig å presentere et budsjettforslag for 2024 uten å måtte presentere røde tall på bunnlinjen.

FP Hedmark har 36 lokalforeninger etter at det siste året ble stiftet ny forening i både Sør-Odal og Hamar.

Eldre som har behov for tekniske hjelpemidler, kan nå søke råd og hjelp hos i alt 14 teknologiambassadører rundt om i Hedmark. Dette er personer som har oversikt over alt som finnes av hjelpemidler som gjør hverdagen enklere. På fylkeskontoret kan eldre få vite hvem som er nærmeste ambassadør.

Teknologi omfatter også bruk av data, og Pf Hedmark har via Brettskolen kjørt flere kurs i bruk av smarte telefoner og nettbrett.

Siste året arrangerte fylkesforeningen (sammen med PF Oppland) for 7.gang aktivitetsdager på Savalen, denne gang med rekorddeltakelse. Men det er allerede klart at denne rekorden blir slått allerede nå i 2024 siden mer enn 200 har meldt sin ankomst til aktive og sosiale dager 17.-20.juni.

Fylkesleder Jan Tyriberget er foreslått gjenvalgt, og det samme gjelder det øvrige styret fra 2023. Nye forbundsregler gjør at årsmøtet denne gang må utvide styret fra 5 til 7 medlemmer, og her vi trolig Nord-Odal og Rena & omegn få inn hver sin representant i ledelsen, skal vi tro valgkomiteen.

Det går mot aktive og spennende dager på hotellet ved Elgstua.

Klart for årsmøte 2024

I 2030 vil det være flere eldre enn barn i Norge. Det medfører en rekke utfordringer, både i boligpolitikken og for kommunal tjenesteyting. Flere eldre vil ha behov for helse- og omsorgstjenester, og flere vil måtte motta hjelp i egen bolig. Verken de kommunale tjenestene eller eldres boliger er tilpasset disse utfordringene.

Bo trygt hjemme-reformen er regjeringens svar på hvordan flere eldre kan bo trygt og godt i egen bolig lengst mulig. Reformen viser hvordan innsats på flere områder er nødvendig og har fire satsningsområder: 

·      Levende lokalsamfunn som ivaretar aktivitet og fellesskap

·      Tilpassede botilbud, og mulighet for å bo trygt i eget hjem lenger

·      Kompetente medarbeidere

·      Trygghet for brukere og støtte til pårørende

Reformen kom i form av en stortingsmelding på siste dag i Stortingets vårsesjon. Stortinget vil derfor først behandle meldingen høsten 2023.

Demenskoret fikk varm applaus under lanseringen og måtte ta et ekstranummer. 

Demenskoret

## \-      Greit førsteinntrykk

Reformen er knapt tørr fra trykkeriet og er på hele 142 sider, men førsteinntrykket er at flere av Pensjonistforbundets innspill er tatt hensyn til. Det er tilsynelatende likevel en for stor vekt på rådgiving og å arbeide smartere innenfor dagens rammer.

\- Vi ser behovet for reformen, men har selvsagt ikke rukket å sette oss inn i hele stortingsmeldingen ennå. Vi er glade for at regjeringen har lyttet til noen av våre innspill, men er bekymret for at reformen tilsynelatende ikke legger mer vekt på at kommunene må tilføres ressurser. Gjør de ikke det, blir reformen kun ord og ikke handling, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

Pensjonistforbundet tar arbeidet med denne viktige reformen på største alvor, og har etablert en egen arbeidsgruppe for å følge den opp videre, med innspill og kommentarer. - Vi vil være særlig opptatt av om reformen underbygges med økonomiske virkemidler som gjør det mulig for kommunene å styrke tjenestetilbudet og føre en aktiv boligpolitikk, sier Davidsen.

## Pensjonistforbundets innspill

Pensjonistforbundet har deltatt på samlinger, innspillmøter og gitt skriftlige innspill til reformen. Sterkt forenklet har våre innspill vært at:

·     Alle har et ansvar for egen alderdom, men myndighetene har også et ansvar med å bistå med informasjon, finansiering, tiltak og løsninger.

·     Målet om at eldre skal kunne bo hjemme så lenge som mulig må aldri gå på bekostning av tjenestetilbudet de har behov for.

·     Reformen kan ikke være en erstatning for andre nødvendige tjenester, men en reform som tilfører ressurser som kan forbedre og forenkle tjenestene.

·     Reformen må legge til rette for at eldreomsorgen og boligpolitikken sees i sammenheng og spiller på lag. Å legge til rette for at flere kan bo trygt i eget hjem, vil redusere behovet for helse- og omsorgstjenester.

·     Planarbeidet i kommunene må understøtte målet om et aldersvennlig samfunn både i tomteprioriteringer og utbyggingsprosjekter, og i planlegging av velferdstjenester og omsorgstilbud.

·     Det er både behov for å tilpasse eksisterende boliger og å bygge flere nye tilgjengelige boliger. Kommunene må ta et større ansvar for at boligtilbudet møter boligbehovet. Behovet er særlig et stort i distriktskommuner.

·     Eldre har ulik helse, økonomi, evne til å innhente informasjon og tilgang på egnede boliger. Derfor er det behov for statlige tilskuddsordninger.

·     Husbanken må brukes aktivt som kunnskapsaktør og tilskuddsinstitusjon for både enkeltpersoner og kommuner.

Statsminister Jonas Gahr Støre tok seg tid til en prat med forbundsleder Jan Davidsen etter lanseringen. 

Jan Davidsen og Jonas Gahr Støre

## Bo trygt hjemme-reformen er tema for vår debatt under Arendalsuka

Onsdag 16. august arrangerer Pensjonistforbundet og Huseierne debatten «Bo trygt hjemme – men hvor skal vi bo?». Blant deltakerne er statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Ellen Rønning-Arnesen (Ap). Hun vil møte flere stortingspolitikere og lederne av Huseierne og Pensjonistforbundet til debatt om reformen.  

I sommer vil Pensjonistforbundet og Huseierne også lansere rapporten Hvor vil eldre bo? Den viser resultatene fra en spørreundersøkelse blant begge forbunds medlemmer våren 2023. Funnene i denne rapporten vil brukes i debatten og for å underbygge våre innspill, når Stortinget skal behandle Bo trygt hjemme-reformen i høst.

  

## Les reformen

Her kan du laste ned og lese reformen: [Meld. St. 24 (2022–2023) - regjeringen.no](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-24-20222023/id2984417/).

Bo trygt hjemme-reformen er lansert!

Det var stor trøkk på hotellet da 183 delegater og 50 gjester skulle registreres og finne plassene sine, og det var en positiv og spent stemning i salen. Generalsekretær Arne Halaas ønsket velkommen og så åpnet vår forbundsleder Jan Davidsen møtet med en engasjerende og flott åpningstale som skapte stor begeistring i salen! Landsmøtet ble streamet så her kunne alle som ønsket det følge med oss underveis.

Etter åpningstalen var det først tid for gjennomgang av årsberetninger og regnskap. På agendaen stod også behandling av forslag til ny medlemskontingent og vedtektsendringer. Her var det en heftig men sunn debatt, som er svært viktig da vi skal ivareta våre medlemmer på best mulig måte og samtidig drive organisasjonen mot de målene landsmøtet setter. Det ble besluttet å ha kveldsmøte for å komme gjennom alle innleggene, og møtet første dagen ble avsluttet kl. 2200.

Dag 2 startet med et fint musikalsk innslag, deretter entret statsminister Jonas Gahr Støre salen sammen med forbundsleder Jan Davidsen.

Vi fortsatte dagen med behandling av forslag til vedtektsendringer. Her ble det igjen en omfattende debatt, og det er viktig at alle delegaters synspunkt kommer frem. Vi hadde en kort middagspause før vi troppet opp igjen i møtesalen hvor vi tok imot arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Pedersen og deretter helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

Ministrene tok opp tema som fordelingspolitikk, boligpolitikk, medbestemmelse, digitalt utenforskap, viktigheten av sosiale møteplasser og ivaretakelse av sårbare eldre. Viktige enkeltsaker er ikke minst reell forhandlingsrett i trygdeoppgjøret, økning av minstepensjonen og tannhelse inn i egenandelsordningen. Alle ministrene fikk klare tilbakemeldinger fra både forbundsleder og delegater på hvilke forventninger vi har. De ble også minnet på verdien av frivillig arbeid som eldre bidrar med, som i SSB er omregnet til hele 29 milliarder kroner! Vårt budskap er at vi er klar til å bidra med kunnskap, kompetanse og frivillighet - men vi forventer også å ha en selvfølgelig plass i politikken og gode levekår for eldre og uføre.

Dag 3 ble viet arbeidet med nytt handlingsprogram som gjelder frem til neste landsmøte. Dette er et viktig dokument, og det ble grundig gjennomgått. I tillegg ble det foretatt valg av nytt sentralstyre og kontrollkomite. I valgkomiteen var Rogaland representert med tidligere fylkesleder, Hallfrid Kristoffersen. Valgkomiteen gikk gjennom sin begrunnelse for innstilling til kandidater, før selve valget ble foretatt. Forbundslederen stilte seg igjen til disposisjon til stor begeistring fra salen, og hele det nye sentralstyret og kontrollkomiteen ble valgt med akklamasjon! Oversikt over nytt sentralstyre og kontrollkomite finner dere her: [Jan Davidsen gjenvalgt som forbundsleder | Pensjonistforbundet](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/jan-davidsen-gjenvalgt-som-forbundsleder?fbclid=IwAR0IU0rVd_YnFgewvB6NwPdCldJ_OJxK4IFtMXaRhlj6WDy-tSeJx0OcEqc)

Åse Lindestam fra vår søsterorganisasjon i Sverige, Pensionärarnas Riksorganisation (PRO), holdt en inspirerende hilsningstale til landsmøtet. Hun leder også Nordiske Samarbeidskomiteen (NSK), hvor vi er glade for å være med.

Vi fikk også et overraskelses besøk av stortingsrepresentant fra Rogaland Mímir Kristjánsson fra Rødt, som bl.a. tok for seg det ufattelige faktum at minstepensjonistene ligger langt under EU's fattigdomsgrense. Han ble takket av salen med stående applaus!

Etter tre lange arbeidsdager fra tidlig morgen til sen kveld kunne deltakerne nyte en velfortjent festmiddag med underholdning, og tid til sosialt samvær. Dette er også en viktig arena for delegatene hvor det utveksles erfaringer og en henter gode råd og tips til videre arbeid.

Vi fikk melding på forhånd om at vi kunne vente oss en "kunstnerisk overraskelse" under festmiddagen. At vi skulle få besøk av selveste Wenche Myhre hadde vi ikke forventet. Hun leverte et fyrverkeri av en forestilling, og det er utrolig å tenke på at den dama er 76 år! 😍

Siste dag ble avsluttet med godkjenning av nytt handlingsprogram og en presentasjon av det nye sentralstyret. Vi er heldige som har så flotte og kompetente representanter som stiller seg til disposisjon. Og jammen fikk vi ikke enda et overraskende besøk, denne gang av SVs leder Kirsti Bergstø. Hun tok opp tema som tannhelse, beregning av pensjon og forhandlingsrett. Hennes innlegg ble også møtt med jubel fra salen.

Det at ministerne og fremtredende politikere tar seg tid til å besøke landsmøtet vårt viser tydelig at vi er en organisasjon som legges merke til, og anses som et viktig talerør som må anerkjennes💪❣️

Vår gjenvalgte forbundsleder oppsummerte landsmøtet, og takket alle for et godt gjennomført landsmøte. Vi ble hilst av gårde med nok et flott musikalsk bidrag, før vi tok fatt på hjemreisen.

Vi ser veldig frem til å ta fatt på denne nye perioden og delegatene takker våre tillitsvalgte for tilliten. Vi er klar til videre innsats for våre medlemmer!

Nytt sentralstyre valgt på Pensjonistforbundets 31. ordinære Landsmøte 2023

347444985_3457099017865527_225524319100350240_n

Jonas med blomst fint bilde

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Pedersen

Marte Mjøs Pedersen

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Ingild Kjerol

Stortingsrepresentant fra Rogaland, Mímir Kristjánsson

FullSizeR1

Søsterorganisasjon i Sverige, Pensionärarnas Riksorganisation (PRO) representert v/Åse Lindestam

347272701_149154768078674_7099385553732819480_n

Vår folkekjære artist, Wenche Myhre, er et fyrverkeri på scenen

20230531_182248

received_3286842141606302

Oppsummering fra Landsmøte 2023 

Det vil ikke komme noen egen engangsbetaling som følge av etterslepet fra 2022. Etterslepet fra 2022 er bakt inn i den prosentvise økningen på 8,54 prosent.

Hadde ikke etterslepet fra i fjor vært medregnet, ville økningen fra 1. mai i år kun vært 6,20 prosent.

Pensjonistforbundet beregnet at etterslepet fra i fjor vil utgjøre om lag 5500 kroner i gjennomsnitt ekstra i årlig pensjon per pensjonist. Vi ønsket på den måten å synliggjøre verdien av etterslepet, men vi ser at det i enkelte medier dessverre har blitt fremstilt som at dette skulle utbetales som en engangs etterbetaling, noe som altså ikke stemmer.

Hvis etterslepet fra i fjor bare hadde blitt utbetalt som en engangsutbetaling ville det vært en dårligere løsning enn med en varig oppjustering av din månedlige pensjon, slik det faktisk blir. Nå får du en varig høyere oppregulering av din pensjon, som gir deg høyere pensjon resten av livet.

## Noen får mindre enn 8,54 prosent vekst

For å unngå flere misforståelser, er det viktig å understreke at ikke alle pensjonister vil få en økning av pensjonen på 8,54 prosent fra 1. mai. Unntaket gjelder pensjonister som har mottatt pensjon i mindre enn 12 måneder per 1. mai 2023. Det gjelder også pensjonister som har endret uttaksgrad i løpet av de siste 12 månedene før 1. mai 2023. Endring av uttaksgrad betyr for eksempel at man har økt pensjonen fra 50 prosent uttak til 100 prosent uttak.

De som har startet uttaket av pensjon i løpet av de siste 12 månedene før 1. mai 2023, vil få en regulering på 8,54 prosent for de månedene som har gått siden uttaket startet og frem til 1. mai 2023. Månedene mellom 1. mai 2022 og frem til uttakstidspunktet, vil reguleres i takt med veksten i grunnbeløpet, som er på 6,41 prosent.

En person som for eksempel startet uttaket av pensjon fra 1. januar i år, vil derfor få en oppregulering av pensjonen på 7,12 prosent (6,41 prosent x 8/12 + 8,54 prosent x 4/12) = 7,12 prosent.

Dette gjelder både alderspensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon.

Misforståelse rundt pensjonsøkning og etterslep

Pensjonistforbundet Finnmark

Inngang til Thon Hotel Arena under landsmøte.

Pf X

NYHETSBREV 03 2023.pdf

Fra Landsmøte - Nyhetsbrev

FrP fremmet i november et forslag om å oppheve samordningsfellen. Samordningsfellen gjør at offentlig ansatte som jobber lenger enn til 67 år pluss levealdersjustering får lavere og lavere tjenestepensjon desto lenger de jobber. Mange har tapt store pensjonsbeløp på dette svært urimelige regelverket.

For Pensjonistforbundet er dette en prioritert sak, hvor mange av våre medlemmer er direkte berørt. Vi har vært i møter med flere av de politiske partiene i forbindelse med saken.

## Skal løftes på nytt

7\. februar leverte arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget sin innstilling, hvor det fremkommer hva de ulike partiene mener. Forslaget fra FrP blir avvist av flertallet, men det legges opp til at saken skal løftes på nytt i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen som følger opp Pensjonsutvalgets rapport, NOU 2022:7, Et forbedret pensjonssystem. Stortingsmeldingen er forventet lagt frem i løpet av våren. 

– Pensjonistforbundet har arbeidet for en opphevelse av samordningsfellen i flere år, sier forbundsleder Jan Davidsen.

– Vi ser ikke på komiteens avgjørelse som et nederlag, kun som en midlertidig utsettelse. Flertallet i komiteen vil at saken skal løftes på nytt om kort tid når Stortinget skal behandle Pensjonsutvalgets rapport, fortsetter han.

## Urettferdig og ulogisk

Samordningsfellen rammer personer som har fulgt parolen om å stå lenger i jobb, noe som er bra for samfunnet og i tråd med prinsippene for pensjonsreformen.

– Det er helt urimelig at de skal få lavere pensjon som følge av dette. Dagens regelverk er urettferdig og ulogisk. De fleste som er rammet har ikke fått god nok informasjon om konsekvensene. Vi har klare forventninger om at Stortinget vil finne en løsning som ivaretar både dem som har blitt rammet av samordningsfellen, og ansatte som er i jobb og ønsker å fortsette å jobbe, avslutter Davidsen.

## Votering 21. februar

Den endelige voteringen i Stortinget i forslaget om å oppheve samordningsfellen er forventet 21. februar.

Saken har vekket et stort engasjement og fikk mer enn 70 skriftlige innspill i høringsrunden.

Du kan følge sakens videre behandling i Stortinget ved å trykke på [denne lenken](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=91741).

- Dagens regelverk er urettferdig og ulogisk

Etter at Pensjonistforbundet sendte brev til NRK ved kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen og ga uttrykk for vår misnøye med de varslede kuttene i radiokanalen NRK P1+, har rikskringkastingen sett seg nødt til å svare på bekymringene våre.

I vårt brev skriver forbundsleder Jan Davidsen blant annet:

**«Pensjonistforbundet reagerer på det vi opplever som en rasering av P1+. (...) Det er for oss uforståelig at NRK, etter å ha bygget opp en suksesskanal til stor glede for oss som har levd en stund, nå velger å rive den ned igjen. Har NRK-ledelsen tatt inn over seg hvor mye P1+ betyr for folk i denne målgruppen?»**

Bjørn Tore Grøtte, kanalsjef NRK Radio, svarer i brevs form tilbake:

«Dessverre kan det se ut som om noen av skremmebildene som har blitt tegnet i debatten, også har nådd Pensjonistforbundet. Heldigvis så er det ikke sånn at det journalistiske tilbudet rives ned.»

## Må kutte mer enn 300 millioner kroner

Men kanalsjefen vedgår at det skal strammes inn:

«Det som stemmer er at vi i forbindelse med årets budsjett har måttet kutte mer enn 300 millioner kroner i NRK. Når man skal gjøre så store kutt, så er det noe som påvirker alle avdelinger og programområder. Også NRK P1+. (...) Når vi i disse dager jobber med å se på sendeplanen, er det et arbeid som gjøres bredt i organisasjonen. Mange er i sving for å se på hvordan vi på best mulig måte kan bruke de ressursene vi har, sånn at vi klarer å sikre et godt, innholdsrikt tilbud.»

Et av ankepunktene fra Pensjonistforbundet, er at (sitat) «det kan virke som om P1+ må ta en uforholdsmessig stor del av NRKs nedskjæringer og at eldre lyttere, som er NRKs mest trofaste lytterskare, blir nedprioritert».

## Treffer 98 % av pensjonistene daglig

Til dette svarer kanalsjefen:

«Ett av budsjettene som NRK P1+ får innhold fra har blitt noe redusert. Men NRK P1+ nyter også godt av innhold laget med utgangspunkt i andre budsjett. Dette gjelder blant annet innhold som nyheter, livssynsprogram, magasinprogram om musikk (som for eksempel «Ønskekonserten» eller «Ren 60»), sendeledelse, kulturprogram med blant annet KORK, arkivprogram med mer. Så NRK P1+ skal fortsatt ha godt med penger til å lage et viktig allmennkringkastertilbud til en trofast lytterskare.»

«NRK P1+ er også viktig i NRKs totale radiotilbud. Det er på P1+ vi i størst grad kanskje kan ivareta den tradisjonelle NRK-radioen som mange har satt pris på, når flere av de andre kanalene våre er i utvikling.»

«Når vi ser på NRK helhetlig, så har vi svært mange godt voksne lyttere, seere og brukere. I tillegg til NRK P1+ så bruker den eldre delen av befolkningen mye tid på innhold fra NRK daglig. 98% av alle de over 67 år bruker et tilbud fra NRK hver dag. Det er i tillegg til NRK P1+ for eksempel kanaler som NRK P2 og NRK P1, eller NRK 1 og NRK 2. En kanal som NRK Klassisk på radio treffer en gjennomsnittslytter på 66 år.»

Lover at radioinnholdet skal tas vare på

Pensjonistforbundet anslår at den samlede verdien på etterslepet fra 2022 er på 5,6 milliarder kroner, noe som utgjør om lag 5500 kroner i gjennomsnitt per pensjonist per år. 

Da pensjonen ble oppregulert i mai 2022, var den forventede prisveksten kun 3,4 prosent. Nå når året er omme, vet vi at prisveksten ble hele 5,8 prosent. Differansen mellom den forventede og faktiske prisveksten utgjør et etterslep, som skal legges til når pensjonene skal oppreguleres etter årets trygdeoppgjør i mai. 

## Økte priser = høyere pensjon

Pensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon skal øke i takt med gjennomsnittet av lønnsveksten og prisveksten. Det betyr at halvparten av lønnsveksten og halvparten av prisveksten teller med når pensjonsøkningen skal beregnes.

**Når prisene stiger, vil derfor også pensjonsøkningen bli større.** 

Fjoråret ble preget av høy prisvekst på en rekke nødvendige varer. Alle har merket de høye prisene på strøm, matvarer og drivstoff. Statistisk sentralbyrå (SSB) har beregnet den samlede prisveksten i 2022 til 5,8 prosent, den høyeste prisveksten siden 1988.

## Redusert kjøpekraft

Pensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon ble oppregulert med 4,12 prosent på årsbasis i 2022. Prisveksten var dermed høyere enn veksten i pensjon, og kjøpekraften ble redusert med 1,6 prosent. 

Lønnsveksten som ble lagt til grunn i mai 2022 var 3,7 prosent, mens nyere anslag fra Statistisk sentralbyrå viser en lønnsvekst på 3,9 prosent. Den endelige fasiten på hvor høy lønnsveksten ble i 2022 er først klar rundt midten av februar.

**Dersom det blir et etterslep her, skal det også kompenseres i årets trygdeoppgjør.**

  

## Datoer du bør merke deg i årets trygdeoppgjør

• **14\. februar:** SSB publiserer lønnsveksten for 2022, i Nasjonalregnskapet. Når prisveksten og lønnsveksten er publisert, er avviket som skal korrigeres i 2023 klart.

• **Tidlig i april:** Møte i «engere utvalg», hvor Pensjonistforbundet m.fl. gjennomgår rapporten «Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2023».  

• **11\. mai:** Revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen publiserer anslag på forventet lønns- og prisvekst for 2023. 

• **Ca. 15-25. mai:** Trygdeoppgjøret 2023 gjennomføres og oppreguleringen av pensjon, uføretrygd og grunnbeløp fastsettes. 

• **Starten av juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2023 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 

• **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppreguleringen av alderspensjon, minste pensjonsnivå, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.

• **20\. juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon med tilbakevirkende kraft fra 1. mai.

Staten skylder deg penger for 2022

Pensjonistforbundet Sogn og Fjordane

Infobrev 09-2022.docx

Songbok Bokas historie.docx

Songbok Følgebrev seniorsentrene.docx

Studieforbund AOF Deltakerblankett.pdf

Studieforbund AOF Deltakerliste.doc

Studieforbund AOFVeilederperm 2022.pdf

program Haustkonf.docx

Møtebok 270922.docx

Infobrev 09-2022

Infobrev 07-2022.docx

GjensidigeStiftelsen_Veiledning søknad om midler.pdf

Møtebok 200622.docx

Infobrev 07-2022

Mange av Pensjonistforbundets medlemmer får pensjon fra fripoliser. Fra og med 2017 har derfor Pensjonistforbundet hvert år utarbeidet en rapport som vi har kalt «Kundenes fripoliseregnskap». Det har vært en analyse av livsforsikringsselskapenes regnskaper med sikte på å få frem hvordan fripolisene er forvaltet og hvilket overskudd som er blitt tilført kundene.

## Én pensjonists fripoliseregnskap

For regnskapsåret 2021 har vi analysert resultatene på en annen måte, og har derfor kalt rapporten «En pensjonists fripoliseregnskap 2021». Alle som har fripoliser, får hvert år en kontoutskrift som viser årets resultat for den enkelte fripolise.

I årets rapport har vi tatt for oss kontoutskriftene for tre fripoliser som tilhører et av Pensjonistforbundets medlemmer. Fripolisene er fra Storebrand Liv, DNB Liv og Nordea Liv. De gir til sammen et godt bilde av utviklingen, for de tre selskapene har hele 96 prosent av fripolisene i livselskapene.

Fripolisene gjelder en 79 år gammel mann, som ble pensjonist i 2010.

## Kjøpekraften redusert med 20 prosent

Vi følger kontoutskriftene fra 2010 og frem til 2021. Samlet årlig pensjon fra fripolisene var 185.428 kroner i 2010. Ved utgangen av 2021 var pensjonen steget til 187.612 kroner. Det er 1 prosent stigning i løpet av 11 år.

I samme periode steg konsumprisindeksen med 26 prosent. Det betyr at kjøpekraften er blitt redusert med 20 prosent på disse årene.

## Livselskapene beholdt 95 prosent selv

Når vi ser på kontoutskriftene for 2021, viser det seg at livselskapene dette året hadde et direkte overskudd på de tre fripolisene på 41.038 kroner.

Av dette ble bare 1.874 kroner brukt til å øke pensjonsytelsene. Sammen med oppløsning av tidligere avsetninger, førte det til at samlet pensjon ble økt med 253 kroner, eller 0,14 prosent.

Resten, det vil si 39.164 kroner, ble beholdt av livselskapene.

## Kundene får ikke det de har krav på

Rapporten «En pensjonists fripoliseregnskap 2021» gir en god illustrasjon av et av hovedproblemene med fripoliser: Kundene får ikke sin rettmessige andel av overskuddet.

Årsaken er at Finansdepartementet og Finanstilsynet har innført regler for overskuddsdisponering som etter vår mening er i strid med forsikringsvirksomhetslovens bestemmelser.

Dette er et problem som Pensjonistforbundet har tatt opp flere ganger, og som vi vil fortsette å følge opp overfor myndighetene.

Årets rapport inneholder også annen nyttig informasjon om fripoliseproblemet.

**Du finner rapporten her:**

En pensjonists fripoliseregnskap 2021.pdf

20 prosent av pensjonen forsvunnet på 11 år

Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett å redusere bevilgningen til Eldreombudet med en million kroner i 2022, og legge ned ombudet i 2023.

Pensjonistforbundet vedtok på sitt landsmøte i 2018 at det burde opprettes et nasjonalt eldreombud. I 2020 vedtok Stortinget å opprette et slikt ombud, med oppstart i april 2021. Kun ett år senere ønsker regjeringen å legge ned Eldreombudet. Årsaken er først og fremst økonomisk, men regjeringen viser også til at Eldreombudets oppgaver dekkes av andre ombud og instanser.

## Skuffende

– Innføringen av et nasjonalt eldreombud var en viktig seier for Pensjonistforbundet og ble vedtatt med et bredt flertall på Stortinget. Derfor er det både overraskende og skuffende at Regjeringen vil legge ned Eldreombudet, sier forbundsleder Jan Davidsen. 

Eldreombudets virksomhet koster om lag 10 millioner kroner i året, i et statsbudsjett på over 1 500 milliarder kroner. Davidsen mener derfor begrunnelsen om å spare penger ikke holder vann.

– Det er påfallende at regjeringen vil frata de eldre ombudet sitt, for å spare fattige 10 millioner kroner i året. Motivet for å legge det ned må derfor være mer enn kun økonomisk, sier Davidsen. 

Revidert budsjett behandles i Stortinget i juni. En samlet opposisjon har reagert sterkt på forslaget. Det er heller ikke sikkert at regjeringens støttepartier vil støtte regjeringen i dette. Eldreombudets fremtidige skjebne er derfor ikke avgjort.

## Lite å glede seg over i budsjettet

Et revidert budsjett er kun en oppdatering av statsbudsjettet for det inneværende året. Det er derfor svært sjelden at det foreslås store endringer eller nye grep i et revidert budsjett. Som regel er det kun justeringer av eksisterende bevilgninger, fordi inntekter eller utgifter er økt eller redusert etter at statsbudsjettet ble vedtatt.

Pensjonistforbundet forventet derfor ingen større gjennomslag i revidert budsjett. [Kravene Pensjonistforbundet la frem for statsbudsjettet 2022](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/her-er-pensjonistforbundets-krav-til-statsbudsjettet-for-2022) (fremmet i desember 2020), ble dessverre ikke tatt mer hensyn til i revidert budsjett i mai 2022, enn de gjorde i statsbudsjettet som ble vedtatt i desember 2021.

Pensjonistforbundet er likevel skuffet over at revidert nasjonalbudsjett 2022 verken medfører forhandlingsrett for pensjonistenes organisasjoner, økte minstepensjoner, økte overføringer til kommunene, nye tiltak for bedre og billigere munnhelse, nye tiltak for å stoppe vold og overgrep mot eldre, økte bevilgninger til eldrerådskurs, mer til digital opplæring av eldre, nye tiltak i boligpolitikken, flere tilbud om fysisk aktivitet for eldre, tiltak for å redusere aldersdiskriminering eller øremerking og fordobling av midlene til Den kulturelle spaserstokken.

## Mindre til kommunene

Revidert nasjonalbudsjett 2022 omhandler i liten grad eldre. Hovedvekten ligger på forhold som har inntruffet etter at statsbudsjettet ble vedtatt, for eksempel krigen i Ukraina og oppløsning av fylker og kommuner.

– Vi er skuffet over at det eneste målrettede tiltaket overfor eldre synes å være å legge ned eldreombudet. Ellers ser vi liten vilje til å ta tak i de utfordringene vi har påpekt overfor regjeringen enn rekke ganger, sier Jan Davidsen.

Dessuten reduserer regjeringen rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene med 11,5 milliarder kroner. Reduksjonen begrunnes av regjeringen med at «den samlede offentlige pengebruken blir for høy i lys av den økonomiske situasjonen». Likevel ender kommunene og fylkeskommunene opp med en reell inntektsøkning på 2-3 milliarder, men dette skyldes økt skatteinngang på anslagsvis 14-16 milliarder, og ikke tiltak fra regjeringens side.

Med økte oppgaver for kommunene, hadde Pensjonistforbundet helst sett at rammetilskuddene ikke ble kuttet.

– Det er dessverre ikke mye for eldre å gledes over i dette budsjettet. Vi mener at kommunene burde ha fått beholde sine økte skatteinntekter, og dermed fått en reell styrking av sine økonomiske vilkår. Hvis det er behov for å redusere offentlige utgifter på grunn av fare for overoppheting av økonomien, finnes det langt bedre steder å spare enn i kommuneøkonomien, sier Davidsen.

**Det kanskje mest interessante for pensjonistene er derfor regjeringens ferske anslag for inneværende års lønnsvekst på 3,7 prosent. Dette tallet vil utgjøre basis for forbundets krav i trygdeoppgjøret som overleveres regjeringen fredag 13. mai.**

## Noen bittesmå lyspunkter

I revidert nasjonalbudsjett er det kun noen mindre endringer Pensjonistforbundet vurderer som (litt) positive:

• Regjeringen foreslår å kompensere sykehusene med 700 millioner kroner for bortfall av aktivitetsbaserte inntekter under pandemien. 

• Regjeringen vil øke tilleggskompensasjonen til mindre kommuner med høye utgifter til ressurskrevende tjenester fra 55 millioner kroner til 80 millioner kroner.

• Regjeringen foreslår å bevilge 3 millioner kroner til pasient- og brukerombudene for å beholde dagens årsverk og styrke de mest sårbare kontorene.

• Det kommer en handlingsplan høsten 2022 om digital opplæring: «Digital hele livet – økt digital deltakelse og kompetanse».

Regjeringen vil legge ned eldreombudet

I desember i fjor vedtok Stortinget nye regler slik at kundene kunne velge en raskere utbetaling av sine fripoliser. Nå viser det seg at valgfriheten ikke gjelder alle.

Pensjonistforbundet hadde jobbet for at de nye reglene skulle være slik at kunden selv kunne bestemme når og hvordan fripolisen skulle utbetales og var fornøyd med at vi ble hørt av Stortinget.

[Pensjonistforbundets reaksjon på Stortingets avgjørelse](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/f%C3%A5r-beholde-livsvarige-fripoliser) i desember var slik:

«De som ønsker å beholde den livsvarige pensjonsutbetalingen fra fripolisen sin, får det. Samtidig får de kundene som har en fripolise med en årlig utbetaling på mindre enn 1 G (106.399 kroner) en mulighet til å få utbetalt fripolisen i et raskere tempo, dersom noen skulle ønske det. Folk kan ha ulike ønsker og behov, men dette sikrer at det er kunden selv som får bestemme, og det er vi godt fornøyd med.»

**Nå viser det seg at departementet i etterkant har innført regler som gjør at valgfriheten ikke gjelder de eldste fripoliseeierne.**

Stortinget vedtok at kunder som har en fripolise med en årlig utbetaling på mindre enn 1 G (106.399 kroner), fikk en mulighet til å få utbetalt fripolisen i et raskere tempo dersom kunden selv ønsker det.

## Aldersdiskriminering

Tidligere var den øvre grensen slik at kunder med en livsvarig eller opphørende fripolise med en lavere utbetaling enn 0,3 G per år, kunne kreve at fripolisens utbetalingstid reduseres til det antall hele år som er nødvendig for at den årlige pensjonen skal utgjøre om lag 0,3 G.

**Departementet har imidlertid laget regler som medfører at kunder som hadde startet uttaket av fripolisen før de nye reglene kom på plass, vil utestenges fra muligheten til raskere utbetaling.**

– Dette er aldersdiskriminering av fripoliseeierne, sier forbundsleder Jan Davidsen.

## Skuffet og forundret

– Stortinget ble aldri informert om at en så stor gruppe av fripoliseeierne ikke ville være omfattet av nye reglene. Jeg er både skuffet og forundret over at departementet kan innføre disse reglene etter at Stortinget har vedtatt regler som skal være til fripolisekundenes fordel. 

– Opptjente fripoliserettigheter i livselskap svekker seg hvert år, og det haster med å få satt inn tiltak for å bedre situasjonen. Muligheten til å kunne velge raskere utbetaling kan bidra til at kunden sitter igjen med mer av overskuddet. Det må være en mulighet for alle fripoliseeiere, også de eldste, avslutter Davidsen.

**Pensjonistforbundet vil jobbe videre for at de nye reglene også skal omfatte fripoliseeiere som har begynt å ta ut fripolisen.**

– Dette er aldersdiskriminering av fripoliseeierne

#   

  

**§ 1 —Formål**

Pensjonistforbundet (Pf) er en partipolitisk uavhengig landsomfattende organisasjon. Formålet er å samle alle pensjonister/ uføretrygdede i ett forbund for dermed å stå sterkere sammen. Pensjonistforbundet skal ivareta medlemmenes sosiale, økonomiske, helsepolitiske og kulturelle interesser.

Pensjonistforbundet skal arbeide for å skape best mulige forhold for pensjonistene og for at deres stilling i samfunnet skal bli styrket.

Pensjonistforbundet Østfold har som formål er å samle alle lokale pensjonistforeninger i fylket/regionen til aktivt arbeid for

**a**) å fremme og ivareta medlemmenes sosiale, helsepolitiske, økonomiske og kulturelle interesser

**b**) å samle alle pensjonister i fylket/regionen i foreninger

**c**) å være behjelpelig med å opprette nye lokalforeninger i fylket/regionen

**d**) å få pensjonistforeninger som ikke er tilsluttet Pensjonistforbundet til å slutte seg til fylkes-/regionforeningen

**e**) å bistå foreningene i saker av organisasjons- og regnskapsmessig art

**f**) å søke samarbeid med offentlige organer og private instanser og organisasjoner i fylket/regionen

**§2 - Virksomhetsområde**

Pensjonistforbundet Østfold er et organisasjonsledd i Pensjonistforbundet og har sin virksomhet i regionen Østfold i Viken fylke.

  

**§3 - Årsmøtet**

1. Årsmøtet holdes i mars måned hvert år. Årsmøtet kunngjøres med minst 4 –fire -ukers varsel. I tilfeller hvor dette er vanskelig, må det søkes om dispensasjon fra Pensjonistforbundets sentralstyre.

2\. Representasjon. De lokale foreningene velger sine delegater til årsmøtet etter følgende fordeling.

Det velges 1 -en- representant for hvert påbegynt 100 -hundre- medlemmer, dog ikke mer enn 3 -tre- representanter fra hver forening.

2\. Innkalling til årsmøtet, sammen med beretning, revidert regnskap, forslag til budsjett, innkomne forslag og dagsorden sendes foreningene minst 2 -to- uker før årsmøtet skal holdes.

3\. Årsmøtet velger

a) styre som består av leder, nestleder, 5 -fem -styremedlemmer og 3 -tre -varamedlemmer.

b) helseutvalg bestående av 3 - tre – medlemmer

c) verve-/organisasjonsutvalg bestående av minst 3 -tre -personer

d) godkjent revisor

e) valgkomite med 3 -tre -medlemmer og 2 -to -varamedlemmer.

Styrets medlemmer velges for 2 - t o - år om gangen.

Valgkomiteen forbereder valg av tillitsvalgte. Sittende styremedlemmer kan ikke velges til valgkomiteen.

 Styret innstiller på revisor og medlemmer til valgkomiteen.

4.Valgene på fylkes-/regionforeningens årsmøter skjer ved absolutt flertall, og skriftlig hvis noen ber om det.

5\. Øvrige saker avgjøres ved alminnelig flertall.

6.Etter årsmøtet oversendes årsberetning, årsregnskap og årsmøteprotokoll til Pensjonistforbundet.

  

**§ 4 – Styret**

Styret er organisasjonens høyeste myndighet mellom årsmøtene og tar avgjørelser i løpende saker som ikke er behandlet av årsmøtet.

1\. Styrets oppgaver

              a) Lede Pensjonistforbundets arbeide i regionen Østfold

              b) Sørge for at oppgavene i formålsparagrafen blir gjennomført

c) Være kontaktledd med regionforeningene i Akershus og Buskerud og Viken fylkeskommune. Herunder oppnevne medlemmer i samarbeidsutvalget i Viken.

              d) Utarbeide forslag til strategier og handlingsplaner

              e) Utarbeide forslag til budsjett

f) Å påse at virksomhet og økonomi er gjenstand for betryggende kontroll

g) Innstille på kandidater til eldrerådet

              h) Være kontaktleddet med eldrerådet i Viken fylkeskommune

              i) Forberede og gjennomføre årsmøtet i Pensjonistforbundet Østfold

              j) Tilsette sekretær

2\. Møterett i styret

I tillegg til de årsmøtevalgte har fylkessekretær og leder av helseutvalget rett til å møte på styremøtene med tale og forslagsrett. Utover dette kan styret invitere andre til å overvære styremøter.

**§ 5 – Lederforum**

Lederforum består av lederne og nestlederne i Pensjonistforbundets foreninger i Østfold og styret i Pensjonistforbundet Østfold. Lederforumet drøfter oppfølging av handlingsplaner og aktuelle temaer. Hvis leder og/ eller nestleder er forhindret fra å møte, kan andre representanter fra styret delta på møter i forumet.

**§ 6 - Kontingent**

Landsmøtet vedtar kontingenten, jfr. §11 i Pensjonistforbundets vedtekter.

**§ 7 - Ekstraordinært årsmøte**

Ekstraordinært årsmøte innkalles når fylkes-/regionstyreteller 2/3 -to tredeler - av lokalforeningene ber om det. Ekstraordinært årsmøte behandler kun det som er grunnlaget for innkallingen. Det er bare de valgte delegatene på siste årsmøte som kan være delegater på ekstraordinært årsmøte.

**§ 8 - Arbeidsutvalg**

Fylkes-/regionforeningens arbeidsutvalg består av leder, nestleder og ett styremedlem som oppnevnes av styret.

**§ 9 - Utvalg**

1\. Årsmøtet velger helseutvalg bestående av 3 - tre - medlemmer med særlig god innsikt i helse- og samfunnsmedisinske spørsmål. Helseutvalgets leder møter i styret med tale-og forslagsrett. Helseutvalget er et rådgivende organ for styret. Helseutvalget arbeider etter veiledende retningslinjer.

2\. Årsmøtet velger verve-/organisasjonsutvalg bestående av 3 - tre - personer for kommende valgperiode. Utvalget konstituerer seg selv. Utvalget er rådgivende og avgir sine uttalelser og rapporterer til styret.

**§ 10 - Revisjon**

1\. Revisjon foretas av valgt offentlig godkjent revisor.

2\. I forbindelse med kontrollen av årsregnskapet skal revisor foreta en fullstendig revisjon av regnskapet, kasse, bank og verdipapirer.

3\. Revisorenes rapport sendes styret og legges fram for årsmøtet sammen med regnskapet.

4\. For øvrig vises det til Pensjonistforbundets vedtekter §13, siste avsnitt.

**§ 11 - Sekretær**

Styret tilsetter lønnet sekretær og utarbeider arbeidsinstruks i samsvar med samarbeidsavtale med Pensjonistforbundet.

**§ 12 – Vedtektenes gyldighet**

1.     Vedtektene vedtas på årsmøtet i Pensjonistforbundet Østfold og er gyldige når landsstyret i Pensjonistforbundet har godkjent vedtektene.

2.     Landsstyret avgjør tvister om tolking av disse vedtektene som de gjør med forbundets vedtekter og er ankeinstans i alle andre organisasjonssaker.

Nyheter

Module title

Viktige vedtak fra årsmøtet 2025!

Årsmøte Pensjonistforbundet Rogaland 2025

Årsmøte Pensjonistforbundet Rogaland

Besøksadresse

Postadresse