Pensjonistforbundet

– Vår deltagelse her i Arendal viser at Pensjonistforbundet følger med, løfter frem viktige saker, og med det gjør en viktig jobb for de eldre, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Han deltok på en rekke debatter arrangert av forbundet selv og samarbeidspartnere:

*   **Posten på dørterskelen til en ny tid.** Arrangert av Fagforbundet, Pensjonistforbundet og Lokalsamfunnsforeningen
*   **Organiserer vi bort velferdsstaten?** Arrangert av Pensjonistforbundet og Lokalsamfunnsforeningen 
*   **Den viktige beredskapen: Har vi glemt de eldre**? Arrangert av Pensjonistforbundet. Du kan se opptak av arrangementet lenger ned.
*   **En rik stat, men fattige kommuner og forsømte innbyggere?** Arrangert av Pensjonistforbundet. Du kan se opptak av arrangementet lenger ned.
*   **Hvem tar regningen? En debatt om generasjonskontrakten.** Arrangert av Sparebankforeningen
*   **Mat og beredskap**. Arrangert av Fagforbundet, Pensjonistforbundet og Mesterbrevnemnda
*   **Skal vi eie eller leie bolig i alderdommen?** Arrangert av Senteret for et aldersvennlig Norge 
*   **Bare en app til....** Arrangert av AIDN AS

I tillegg deltok sentralstyremedlem Berly Lund Grønning på to debatter:

*   **Ny rapport: Eldre og seksuell helse - myteknusing og jakten på fakta.** Arrangører her var Sex og politikk, og Pensjonistforbundet, og du kan se opptak av arrangementet lenger ned på siden.
*   **Trenger vi Trivago for eldreomsorgen?** Arrangert av NHO Geneo og Pårørendealliansen

Bjørn Egeli, 2. nestleder i Pensjonistforbundet deltok i debatten "**Når tillit møter kynisk svindel"**, som du kan se i opptak under**.**

Stor aktivitet under Arendalsuka

Pensjonistforbundet har i flere år fulgt utviklingen av pensjon fra fripoliser, og presentert årlige rapporter med resultatene, sett fra et kundeperspektiv. Den nye utgaven av «Kundenes fripoliseregnskap» viser at også 2022 var preget av lav avkastning. Ved utgangen av 2022 forvaltet fem livselskaper en samlet fripolisekapital på 334 milliarder kroner. De er Storebrand Liv, DNB Liv, Nordea Liv, Sparebank 1 Forsikring og Gjensidige Pensjonsforsikring. Fire av de fem store livselskapene fikk en lavere avkastning enn den gjennomsnittlige renten kundene er garantert.

Likevel ble det et lite overskudd i forvaltningen av fripoliser på 0,5 prosent, som ble fordelt med 0,18 prosentpoeng til kundene og 0,32 prosentpoeng til livselskapene. Kundene satt dermed igjen med en mindre andel av overskuddet, som var milevis unna målet om å holde tritt med prisveksten.

Situasjonen for fripoliser i livselskap har i mange år vært kjennetegnet ved svært lav eller ingen årlig oppregulering. De siste fem årene har kundenes andel av overskuddene vært 1,73 prosent til sammen, mens prisveksten i samme periode har vært hele 16,4 prosent. Fripolisekundene har dermed fått en kraftig svekkelse av kjøpekraften.

Pensjonistforbundet har presset på for at Finansdepartementet, Finanstilsynet og Stortingspolitikerne skal ta tak i dette. 

\- Vi ønsker regelverksendringer som sikrer at mer av pengene i fripolisene faktisk ender opp som pensjonsutbetalinger til kundene, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Stortinget har vedtatt å sette ned et «hurtigarbeidende» utvalg for å se på mulige regelendringer for reguleringer av fripoliser.

\- Vi forventer at utvalget starter arbeidet i løpet av høsten og mener at vår rapport kan være nyttig i arbeidet, sier Davidsen. 

Se den vedlagte rapporten, _Kundenes fripoliseregnskap 2022._

Kundenes fripoliseregnskap 2022.pdf

Kundenes fripoliseregnskap 2022

Krever regelverksendring for fripoliser

Pensjonistforbundets rapport [«Fakta om fripoliser 2024»](https://www.pensjonistforbundet.no/rapporter) viser et verditap på fripoliser i livselskap på hele 14,9 prosent på fem år. Hos de fire største pensjonskassene er verditapet noe lavere, 6,7 prosent i samme periode.

– Regelverket ivaretar ikke fripolisekundenes rettigheter på en god måte, sier Davidsen. Problemet er todelt: Livselskapene oppnår elendig avkastning på fripolisekapitalen. Samtidig går kun en liten andel av overskuddet til å faktisk øke kundenes pensjoner.

## Nytt regelverk - men fortsatt usikkert

Fra i år innføres et nytt regelverk som skal være til fripolisekundenes fordel, men resultatet for kundene er høyst usikkert. Den nåværende bufferkapitalen skal samles i et nytt bufferfond som skal kunne dekke mer av eventuelle tap på aksjer enn tidligere. Det skal stimulere livselskapene til å plassere mer i aksjer og derved øke avkastningen. Prisen for dette er at kundene må bære både en større del av tapsrisikoen enn før og dessuten betale et litt større honorar til livselskapene. 

## Lite til kundene

Bufferfondet er kundens penger, men etter dagens regler blir bare om lag 10 prosent utbetalt i løpet av en vanlig periode som pensjonist. Resten blir stående igjen ubrukt. Nesten ingenting blir utbetalt før man fyller 80 år. - Slik kan det ikke fortsette, sier Davidsen.

Pensjonistforbundet krever et regelverk som sikrer at pengene på bufferkontoen faktisk utbetales til kunden som eier pengene, i et rimelig tempo. Allerede i 2019 ba Pensjonistforbundet Finansdepartementet lage regler slik at kundenes penger faktisk blir utbetalt og ikke går til andre formål. Det har ennå ikke skjedd, og utfordringene vil også ramme det nye bufferfondet. Sånn situasjonen er nå, vil bare livselskapene og ikke kundene deres få fordeler av de nye reglene.

## Må utbetale årlig bonus

Regjeringen har satt ned en arbeidsgruppe som skal komme med forslag til forbedringer i regelverket. Det finnes bare én løsning, og det er at kapitalen som står på den enkelte fripolisekundes bufferkonto må utbetales direkte som en årlig bonus fra det året pensjonsutbetalingene starter, og frem til vanlig levetid er omme.

– Hvis Finansdepartementet ikke vil, så må politikerne gripe inn og sørge for at kundenes rettigheter ivaretas, understreker Davidsen.

51 milliarder kroner i verditap på fripoliser

Pensjonistforbundet Hedmark

Økt medlemstall, økonomisk overskudd og stor eldrepolitisk virksomhet,- det er essensen av årsmeldingen som styret legger fram for delegatene. Ved årsskiftet hadde fylkesforeningen 6.399 medlemmer som er litt mer enn foregående år. På årsmøtet utfordres delegatene til å intensivere vervearbeidet. Målet er 4 % stigning det kommende året, begrunnet med at jo flere medlemmer, jo større eldrepolitisk gjennomslagskraft lokalt og sentralt.

Driften gikk siste året med et netto resultat på 88.000 kroner. Men med stigende priser og kostnader har styret likevel funnet det vanskelig å presentere et budsjettforslag for 2024 uten å måtte presentere røde tall på bunnlinjen.

FP Hedmark har 36 lokalforeninger etter at det siste året ble stiftet ny forening i både Sør-Odal og Hamar.

Eldre som har behov for tekniske hjelpemidler, kan nå søke råd og hjelp hos i alt 14 teknologiambassadører rundt om i Hedmark. Dette er personer som har oversikt over alt som finnes av hjelpemidler som gjør hverdagen enklere. På fylkeskontoret kan eldre få vite hvem som er nærmeste ambassadør.

Teknologi omfatter også bruk av data, og Pf Hedmark har via Brettskolen kjørt flere kurs i bruk av smarte telefoner og nettbrett.

Siste året arrangerte fylkesforeningen (sammen med PF Oppland) for 7.gang aktivitetsdager på Savalen, denne gang med rekorddeltakelse. Men det er allerede klart at denne rekorden blir slått allerede nå i 2024 siden mer enn 200 har meldt sin ankomst til aktive og sosiale dager 17.-20.juni.

Fylkesleder Jan Tyriberget er foreslått gjenvalgt, og det samme gjelder det øvrige styret fra 2023. Nye forbundsregler gjør at årsmøtet denne gang må utvide styret fra 5 til 7 medlemmer, og her vi trolig Nord-Odal og Rena & omegn få inn hver sin representant i ledelsen, skal vi tro valgkomiteen.

Det går mot aktive og spennende dager på hotellet ved Elgstua.

Klart for årsmøte 2024

Andre viktige innspill fra Pensjonistforbundet var behovet for bedre smittevernet på sykehjem, og at kommunene må settes i stand til å ivareta sine helseberedskapsforpliktelser før og under kriser.

– Koronapandemien synliggjorde utfordringer med blant annet organisering, ansvarslinjer, prioritering, medisintilgang og smittevern. Derfor er vi positive til en stortingsmelding som beskriver og forsøker å løse disse utfordringene, sier Davidsen.

Høringen foregikk i Stortingets helse- og omsorgskomite. Du kan [lese hele høringsinnspillet vårt her.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

## Beslutninger må tas på politisk nivå

Regjeringen ønsker å etablere en ny helseberedskapsmodell som innebærer å etablere et helseberedskapsråd som samler sektoren og ledes av Helse- og omsorgsdepartementet, seks utvalg på etatsnivå og et rådgivende ekspertutvalg for helsekriser.

– Vi er enig i at Helse- og omsorgsdepartementet – ikke Helsedirektoratet – bør koordinere helsesektoren ved store sektorovergripende kriser. Pandemien viste at Helsedirektoratet innførte svært inngripende tiltak uten politisk forankring, samtidig som det sådde tvil om gjeldende prioriteringsregler i helse- og omsorgssektoren fortsatt skulle gjelde. Beslutninger i kriser må tas på politisk nivå - basert på innspill fra Helsedirektoratet, FHI, andre etater og faglige råd og utvalg - for å ivareta tillit og legitimitet, sier Davidsen.

## Trenger bedre kommuneøkonomi

Han påpekte også at kommunene må involveres mer, og få bedre økonomiske vilkår.

– For å beskytte innbyggerne mot helsetrusler, trenger kommunene samfunnsmedisinsk og annen kompetanse innen smittevern, miljørettet helsevern og strålevern. Og de må ha kapasitet og kompetanse til planlegging og ledelse av beredskap, samt til å utføre nødvendige helse- og omsorgstjenester. Flere kommuner sliter i dag med å ha råd til å utføre lovpålagte tjenester. Det er naivt å tro at disse kan prioritere beredskap og forebyggende tiltak innenfor nåværende rammer.

## Urealistisk

Pensjonistforbundet er sterkt kritisk til at det er i ferd med å etableres som en sannhet at det verken er mulig eller bærekraftig å øke bemanningen i helse- og omsorgssektoren. Det er i hovedsak et politisk valg om og i hvilken grad man vil prioritere økt utdanning, større rekruttering og flere stillinger i sektoren.

Nye kriser er sannsynlige, og god beredskap er å dimensjonere tjenestene utfra dette. Man kan ikke løse alle utfordringer gjennom «å jobbe smartere» innenfor dagens rammer. Det fremstår urealistisk når det i meldingen står at dens «anbefalinger i hovedsak kan dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer». Både sykehusene og kommunene må tilføres mer ressurser.

[Les mer om Helseberedskapsmeldingen.](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-5-20232024/id3015776/)

Eldre må kunne være trygge på helseberedskapen

Rapporten «Eldres boligbehov 2023» viser at mye må gjøres for å innfri regjeringens mål om at flere skal bo trygt lenger i eget hjem. Den er basert på en spørreundersøkelse blant Huseiernes og Pensjonistforbundets medlemmer.

Nesten en av fire eldre tror ikke de vil ha råd til å kjøpe boligen de ønsker seg med tanke på beliggenhet, størrelse og bokvalitet. 4 av 10 eldre mener deres nåværende bolig ikke er tilpasset svekket funksjonsnivå og bevegelighet. Og 6 av 10 eldre svarer at det ikke vil være mulig å tilpasse nåværende bolig slik at alt blir tilgjengelig på ett plan.

## Utfordrende å tilpasse eller flytte bolig

\-       Undersøkelsen viser at det er utfordringer både med nåværende boligmasse og med boligeiernes muligheter til å flytte eller tilpasse egen bolig, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

Regjeringens [Bo trygt hjemme-reform](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/bo-trygt-hjemme-reformen-er-lansert) forutsetter at eldre tar ansvar for egen alderdom ved å tilpasse egen bolig eller flytte til en egnet bolig. Begge deler er utfordrende. Dels er det ikke praktisk mulig å tilpasse alle boliger, og dels har eldre ulike økonomiske forutsetninger for å tilpasse egen bolig eller flytte. I distriktene er det også en utfordring at det finnes få egnede boliger å flytte til.

## Vi trenger en mer aktiv boligpolitikk

Pensjonistforbundet etterlyser derfor en mer aktiv boligpolitikk, der statlige økonomiske midler kan bistå både privatpersoner og kommuner for å tilpasse nåværende boliger og bygge nye egnede boliger. Undersøkelsen viser at det er behov for både mer informasjon og økonomisk støtte.

\- For å kunne tilpasse egen bolig eller flytte, trenger man både gode råd og god råd. Derfor er det viktig at de offentlige støtteordningene blir bedre og mer kjent, sier Davidsen.

Både Huseierne og Pensjonistforbundet etterlyser større og bedre rammer til Husbanken for at eldre skal kunne søke om lån og tilskudd for tilpasning av boligene.

Rapporten fra Huseierne og Pensjonistforbundet kan lastes ned som pdf-fil.

Rapport - Hvor vil eldre bo.pdf

Last ned rapporten "Eldres boligbehov"

En av fire eldre har ikke råd til ny bolig

Skatteutvalget ble opprinnelig nedsatt av Solberg-regjeringen, men har arbeidet videre etter at Støre-regjeringen tok over. Utvalget var ledet av Ragnar Torvik, som er professor i samfunnsøkonomi ved NTNU. 

Skatteutvalget overleverte sin fyldige rapport «Et helhetlig skattesystem» med forslag til endringer i skattesystemet til finansminister Vedum i desember 2022.

## Webinar om skatteforslaget

Sindre Farstad, seniorrådgiver i Pensjonistforbundet, gjennomgår i dette webinaret hvilke konsekvenser skatteutvalgets forslag vil kunne få. Utvalget foreslår en rekke endringer av skattesystemet, men her tar vi for oss hvordan utvalgets forslag slår ut for pensjonister.

Skatteutvalget nedprioriterer pensjonistene for å gi skattelette til dem som er i arbeid. Det er pensjonistene ikke særlig fornøyd med. Pensjonistforbundet ønsker i utgangspunktet at det betales nok skatt til å sikre gode velferdstjenester og pensjoner. Men her legges det opp til en byrdefordeling som rammer pensjonisten på en uforholdsmessig måte.

Økt merverdiavgift og skatt på bolig rammer alle, men utgjør en større andel av inntekten til dem med lav pensjon. Det har uheldige fordelingsvirkninger. Kompenserende tiltak foreslås av utvalget som økt barnetrygd, bostøtte og studiestøtte. Det er gode tiltak, men svært få pensjonister får nytte av dette. 

Er du allerede pensjonist slår skatteforslagene rett inn og reduserer din kjøpekraft. Det er pensjonen du får utbetalt etter skatt som du skal leve av. Økt skatt rammer på samme måte som en pensjonsreform som strammer inn den årlige pensjonen din. Dette kommer på toppen av levealdersjustering og underregulering av pensjon under utbetaling. 

Det er et mål at man i overgangen fra yrkesaktiv til pensjonist skal kunne opprettholde en tilvant levestandard. Med utvalgets forslag blir det et større fall i inntekt ved overgang fra yrkesaktiv til pensjonist. 

Skatteutvalget foreslår et bunnfradrag i formuesskatten på 6,4 millioner kroner per person, dvs. 12,8 millioner for ektepar. Når den ene ektefellen dør, vil bortfallet av bunnfradraget gi et stort utslag i formuesskatten. Samtidig må den etterlatte selv betale boligskatten.  Mange vil i fremtiden oppleve at pensjonen ikke øker når ektefellen dør. Du kan imidlertid oppleve å få en betydelig økt skatteregning, som følge av at bunnfradraget for formuesskatt halveres, og samtidig skal skatten på egen bolig fordeles på én og ikke to personer. I tillegg kommer eventuell eiendomsskatt og kommunale avgifter, som må fordeles på færre personer.

  

_Utredningen er sendt på høring med frist til 15. april. Pensjonistforbundet vil sende inn våre synspunkter gjennom et høringssvar._

- Skatteutvalget nedprioriterer pensjonistene

Den 30. mars ble resultatene fra undersøkelsen Helsepolitisk barometer 2022 lagt frem. Undersøkelsen kartlegger befolkningens holdninger i helsepolitiske spørsmål, og stiller også spørsmål om pensjonisttilværelsen.

Resultatet viser at 74 prosent av respondentene har lagt planer for hvordan de skal få en god alderdom, for eksempel har de tenkt gjennom hvordan de skal få en trygg økonomi (51 pst), holde seg fysisk aktiv (39 pst) og hvilken type bolig de vil bo i (31 pst).

## Eldre tar ansvar

I undersøkelsen kommer det også frem at majoriteten mener at stat og kommune bør bidra med tilskudd slik at man skal kunne bo i dagens bolig livet ut.

80 prosent er enige i at den enkelte må ta større ansvar for egen helse, sosialt liv og egen boligsituasjon for å sikre seg en god alderdom. Ved fylte 60 år har de fleste funnet den boligen de vil bo i livet ut

\- Eldre mennesker har tatt ansvar for egen helse og livssituasjon hele livet, og fortsetter med det når de blir pensjonister, sier forbundsleder Jan Davidsen, og legger til:

\- Det er viktig å huske på at 85 prosent av eldre klarer seg uten hjelp. Dagens eldre har bedre helse enn tidligere generasjoner og er viktige bidragsytere i samfunnet. Men med økt alder øker sannsynligheten for svekket helse. Alle har et ansvar for egen helse og livssituasjon, men det kan ikke bare være et individuelt ansvar.

## Kvalitet på offentlige tjenester

En god og forebyggende folkehelsepolitikk må legge til rette for at den enkelte kan ta gode valg for sin egen helse gjennom hele livet. Og når man trenger hjelp fra det offentlige, må man være trygg på å motta tjenester av god kvalitet til rett tid.

Det forutsetter en styrking av helse- og omsorgstjenestene i møte med at vi blir flere eldre. Mer penger, flere hender og nok sykehjemsplasser må til.

Helsetilstand og livssituasjon er både et resultat av hvilket liv man har levd før man ble gammel, og hvilket liv man lever som gammel. Å spise sunt, bevege seg, være sosial, engasjere seg for eksempel i eldreråd og frivilligheten, og å tilpasse boligen sin slik at den er egnet til å bli gammel i, er grep som kan bidra til å gjøre pensjonisttilværelsen god. Men det varierer i hvilken grad man har mulighet til å ta slike valg. Det handler både om økonomi og omstendigheter man i begrenset grad kan styre, som  sykdom og andre livsbelastninger.

## Aldersvennlig samfunn

For at eldre skal kunne ta helsefremmende valg, må det blant annet utvikles et aldersvennlig samfunn. Et aldersvennlig samfunn kjennetegnes av at det er tilgjengelig og inkluderende for alle aldersgrupper, og at eldre kan delta i samfunnet på lik linje med andre, uten aldersdiskriminerende barrierer.

Kommunene kan spare betydelig på nåværende og fremtidige omsorgsutgifter ved å legge forholdene til rette for mer aktivitet og høyere deltakelse, som samtidig gir eldre økt livskvalitet. Det omfatter alt fra kurs som gjør at eldre kan delta på digitale flater og ta i bruk velferdsteknologi, via treningsgrupper for å bevare styrke og balanse, til varierte kulturaktiviteter. Det handler også om en bevisst areal- og boligpolitikk som fremmer aktivitet og deltakelse.

## Sosiale forskjeller

Til tross for at mange eldre har god helse, er de sosiale ulikhetene betydelige. Selv om levealderen har økt for alle, har den økt mest i grupper med høy utdanning og inntekt. Den enkeltes mulighet til å ta sunne og gode valg og til aktivitet og deltakelse forutsetter en anstendig inntekt. Å redusere sosiale og økonomiske forskjeller, og å utrydde fattigdom blant pensjonistene, er derfor også viktig for å redusere de sosiale ulikhetene i eldrebefolkningens helse.

Vi finner ulikheter i alderspensjonistenes økonomi knyttet til kjønn, yrkesbakgrunn og pensjonsopptjening.

Pensjonistforbundet krever et løft av minstepensjonen opp til fattigdomsgrensen, og at forhandlingsretten gjeninnføres i trygdeoppgjørene, slik at vi får virkemidlene til å bekjempe forskjeller og sørge for at pensjonistenes inntekter ikke sakker akterut. Det har også en helsegevinst.

## Boliger tilpasset alderdommen

Ønsket om å kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, vil mange kjenne seg igjen i. Derfor er vi opptatt av at «Bo trygt hjemme»-reformen må ha gode tiltak og løsninger for å ivareta eldres boligbehov. Det må legges til rette for at den enkelte kan tilpasse boligen slik at det går an å bli gammel i den. Hvis målene skal nås, må det også bygges flere tilpassede boliger.

Nåværende boligmasse, særlig i distriktene, er ikke tilstrekkelig tilrettelagt. En av de store utfordringene er at egenkapital i gammel bolig sjelden holder til å kjøpe en ny leilighet tilpasset alderdommen. Det må man også finne en løsning på.

## Tilskuddsordninger til bolig

Husbankens boligundersøkelse for 2022 viser at 7 av 10 mener at det offentlige har ansvaret for boligtilpasning. Blant eldre er dette tallet høyere, samtidig som mer enn halvparten av dagens eldre bor i boliger som ikke er tilpasset endringer i funksjonsnivå.

Pensjonistforbundet mener det haster med å etablere en statlig tilskuddsordning i Husbanken til tilpasning av egen bolig, for en lang og trygg alderdom i eget hjem. I tillegg må de statlige tilskuddsordningene som kommunene kan benytte seg av for å bygge boliger tilpasset eldres behov utvides.

Det må også komme midler til kommunal boligveiledningstjeneste for eldre, med fysisk tilstedeværende boligverter/kontorer.

## Sammensatt gruppe

\- Våre medlemmer er opptatt av svært mange saker, fra økonomi og eldrepolitikk til helse og medvirkning. Eldre er, på lik linje med andre aldersgrupper, en sammensatt gruppe med ulike livssituasjoner og ulike behov, sier Jan Davidsen.

Stadig flere lever en større andel av sitt liv som eldre, for mange varer pensjonstilværelsen i 20-25 år. Blant pensjonistene finner man både moren på 90 år og datteren på 65 år. Derfor er helsesakene eldre er opptatt av og hvilke grep den enkelte kan ta, mangfoldige og sammensatte.

\- Felles for alle, er ønsket om å kunne ha en trygg alderdom i forvisning om at man får den hjelpen man trenger når behovene melder seg. Når media avdekker at dette ikke er tilfelle for alle, skaper det naturlig nok uro og utrygghet. Pensjonistforbundet vil derfor understreke hvor viktig det er at en reform for å bo trygt hjemme ikke må stå i veien for nok sykehjemsplasser, sier Davidsen.   

Her finner du presentasjonen av Helsepolitisk barometer 2023 (PDF):

[https://kantar.no/globalassets/ekspertiseomrader/politikk-og-samfunn/helsepolitisk/2023/helsepolitisk-barometer-2023\_presentasjon.pdf](https://kantar.no/globalassets/ekspertiseomrader/politikk-og-samfunn/helsepolitisk/2023/helsepolitisk-barometer-2023_presentasjon.pdf)

Nyheter

Stor aktivitet under Arendalsuka

Krever regelverksendring for fripoliser

51 milliarder kroner i verditap på fripoliser

Besøksadresse

Postadresse