Pensjonistforbundet

Pensjonistforbundet har i flere år fulgt utviklingen av pensjon fra fripoliser, og presentert årlige rapporter med resultatene, sett fra et kundeperspektiv. Den nye utgaven av «Kundenes fripoliseregnskap» viser at også 2022 var preget av lav avkastning. Ved utgangen av 2022 forvaltet fem livselskaper en samlet fripolisekapital på 334 milliarder kroner. De er Storebrand Liv, DNB Liv, Nordea Liv, Sparebank 1 Forsikring og Gjensidige Pensjonsforsikring. Fire av de fem store livselskapene fikk en lavere avkastning enn den gjennomsnittlige renten kundene er garantert.

Likevel ble det et lite overskudd i forvaltningen av fripoliser på 0,5 prosent, som ble fordelt med 0,18 prosentpoeng til kundene og 0,32 prosentpoeng til livselskapene. Kundene satt dermed igjen med en mindre andel av overskuddet, som var milevis unna målet om å holde tritt med prisveksten.

Situasjonen for fripoliser i livselskap har i mange år vært kjennetegnet ved svært lav eller ingen årlig oppregulering. De siste fem årene har kundenes andel av overskuddene vært 1,73 prosent til sammen, mens prisveksten i samme periode har vært hele 16,4 prosent. Fripolisekundene har dermed fått en kraftig svekkelse av kjøpekraften.

Pensjonistforbundet har presset på for at Finansdepartementet, Finanstilsynet og Stortingspolitikerne skal ta tak i dette. 

\- Vi ønsker regelverksendringer som sikrer at mer av pengene i fripolisene faktisk ender opp som pensjonsutbetalinger til kundene, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Stortinget har vedtatt å sette ned et «hurtigarbeidende» utvalg for å se på mulige regelendringer for reguleringer av fripoliser.

\- Vi forventer at utvalget starter arbeidet i løpet av høsten og mener at vår rapport kan være nyttig i arbeidet, sier Davidsen. 

Se den vedlagte rapporten, _Kundenes fripoliseregnskap 2022._

Kundenes fripoliseregnskap 2022.pdf

Kundenes fripoliseregnskap 2022

Krever regelverksendring for fripoliser

Rapporten «Eldres boligbehov 2023» viser at mye må gjøres for å innfri regjeringens mål om at flere skal bo trygt lenger i eget hjem. Den er basert på en spørreundersøkelse blant Huseiernes og Pensjonistforbundets medlemmer.

Nesten en av fire eldre tror ikke de vil ha råd til å kjøpe boligen de ønsker seg med tanke på beliggenhet, størrelse og bokvalitet. 4 av 10 eldre mener deres nåværende bolig ikke er tilpasset svekket funksjonsnivå og bevegelighet. Og 6 av 10 eldre svarer at det ikke vil være mulig å tilpasse nåværende bolig slik at alt blir tilgjengelig på ett plan.

## Utfordrende å tilpasse eller flytte bolig

\-       Undersøkelsen viser at det er utfordringer både med nåværende boligmasse og med boligeiernes muligheter til å flytte eller tilpasse egen bolig, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

Regjeringens [Bo trygt hjemme-reform](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/bo-trygt-hjemme-reformen-er-lansert) forutsetter at eldre tar ansvar for egen alderdom ved å tilpasse egen bolig eller flytte til en egnet bolig. Begge deler er utfordrende. Dels er det ikke praktisk mulig å tilpasse alle boliger, og dels har eldre ulike økonomiske forutsetninger for å tilpasse egen bolig eller flytte. I distriktene er det også en utfordring at det finnes få egnede boliger å flytte til.

## Vi trenger en mer aktiv boligpolitikk

Pensjonistforbundet etterlyser derfor en mer aktiv boligpolitikk, der statlige økonomiske midler kan bistå både privatpersoner og kommuner for å tilpasse nåværende boliger og bygge nye egnede boliger. Undersøkelsen viser at det er behov for både mer informasjon og økonomisk støtte.

\- For å kunne tilpasse egen bolig eller flytte, trenger man både gode råd og god råd. Derfor er det viktig at de offentlige støtteordningene blir bedre og mer kjent, sier Davidsen.

Både Huseierne og Pensjonistforbundet etterlyser større og bedre rammer til Husbanken for at eldre skal kunne søke om lån og tilskudd for tilpasning av boligene.

Rapporten kan du laste ned som pdf-fil her.

Rapport - Hvor vil eldre bo.pdf

Last ned rapporten

En av fire eldre har ikke råd til ny bolig

Skatteutvalget ble opprinnelig nedsatt av Solberg-regjeringen, men har arbeidet videre etter at Støre-regjeringen tok over. Utvalget var ledet av Ragnar Torvik, som er professor i samfunnsøkonomi ved NTNU. 

Skatteutvalget overleverte sin fyldige rapport «Et helhetlig skattesystem» med forslag til endringer i skattesystemet til finansminister Vedum i desember 2022.

## Webinar om skatteforslaget

Sindre Farstad, seniorrådgiver i Pensjonistforbundet, gjennomgår i dette webinaret hvilke konsekvenser skatteutvalgets forslag vil kunne få. Utvalget foreslår en rekke endringer av skattesystemet, men her tar vi for oss hvordan utvalgets forslag slår ut for pensjonister.

Skatteutvalget nedprioriterer pensjonistene for å gi skattelette til dem som er i arbeid. Det er pensjonistene ikke særlig fornøyd med. Pensjonistforbundet ønsker i utgangspunktet at det betales nok skatt til å sikre gode velferdstjenester og pensjoner. Men her legges det opp til en byrdefordeling som rammer pensjonisten på en uforholdsmessig måte.

Økt merverdiavgift og skatt på bolig rammer alle, men utgjør en større andel av inntekten til dem med lav pensjon. Det har uheldige fordelingsvirkninger. Kompenserende tiltak foreslås av utvalget som økt barnetrygd, bostøtte og studiestøtte. Det er gode tiltak, men svært få pensjonister får nytte av dette. 

Er du allerede pensjonist slår skatteforslagene rett inn og reduserer din kjøpekraft. Det er pensjonen du får utbetalt etter skatt som du skal leve av. Økt skatt rammer på samme måte som en pensjonsreform som strammer inn den årlige pensjonen din. Dette kommer på toppen av levealdersjustering og underregulering av pensjon under utbetaling. 

Det er et mål at man i overgangen fra yrkesaktiv til pensjonist skal kunne opprettholde en tilvant levestandard. Med utvalgets forslag blir det et større fall i inntekt ved overgang fra yrkesaktiv til pensjonist. 

Skatteutvalget foreslår et bunnfradrag i formuesskatten på 6,4 millioner kroner per person, dvs. 12,8 millioner for ektepar. Når den ene ektefellen dør, vil bortfallet av bunnfradraget gi et stort utslag i formuesskatten. Samtidig må den etterlatte selv betale boligskatten.  Mange vil i fremtiden oppleve at pensjonen ikke øker når ektefellen dør. Du kan imidlertid oppleve å få en betydelig økt skatteregning, som følge av at bunnfradraget for formuesskatt halveres, og samtidig skal skatten på egen bolig fordeles på én og ikke to personer. I tillegg kommer eventuell eiendomsskatt og kommunale avgifter, som må fordeles på færre personer.

  

_Utredningen er sendt på høring med frist til 15. april. Pensjonistforbundet vil sende inn våre synspunkter gjennom et høringssvar._

- Skatteutvalget nedprioriterer pensjonistene

Den 30. mars ble resultatene fra undersøkelsen Helsepolitisk barometer 2022 lagt frem. Undersøkelsen kartlegger befolkningens holdninger i helsepolitiske spørsmål, og stiller også spørsmål om pensjonisttilværelsen.

Resultatet viser at 74 prosent av respondentene har lagt planer for hvordan de skal få en god alderdom, for eksempel har de tenkt gjennom hvordan de skal få en trygg økonomi (51 pst), holde seg fysisk aktiv (39 pst) og hvilken type bolig de vil bo i (31 pst).

## Eldre tar ansvar

I undersøkelsen kommer det også frem at majoriteten mener at stat og kommune bør bidra med tilskudd slik at man skal kunne bo i dagens bolig livet ut.

80 prosent er enige i at den enkelte må ta større ansvar for egen helse, sosialt liv og egen boligsituasjon for å sikre seg en god alderdom. Ved fylte 60 år har de fleste funnet den boligen de vil bo i livet ut

\- Eldre mennesker har tatt ansvar for egen helse og livssituasjon hele livet, og fortsetter med det når de blir pensjonister, sier forbundsleder Jan Davidsen, og legger til:

\- Det er viktig å huske på at 85 prosent av eldre klarer seg uten hjelp. Dagens eldre har bedre helse enn tidligere generasjoner og er viktige bidragsytere i samfunnet. Men med økt alder øker sannsynligheten for svekket helse. Alle har et ansvar for egen helse og livssituasjon, men det kan ikke bare være et individuelt ansvar.

## Kvalitet på offentlige tjenester

En god og forebyggende folkehelsepolitikk må legge til rette for at den enkelte kan ta gode valg for sin egen helse gjennom hele livet. Og når man trenger hjelp fra det offentlige, må man være trygg på å motta tjenester av god kvalitet til rett tid.

Det forutsetter en styrking av helse- og omsorgstjenestene i møte med at vi blir flere eldre. Mer penger, flere hender og nok sykehjemsplasser må til.

Helsetilstand og livssituasjon er både et resultat av hvilket liv man har levd før man ble gammel, og hvilket liv man lever som gammel. Å spise sunt, bevege seg, være sosial, engasjere seg for eksempel i eldreråd og frivilligheten, og å tilpasse boligen sin slik at den er egnet til å bli gammel i, er grep som kan bidra til å gjøre pensjonisttilværelsen god. Men det varierer i hvilken grad man har mulighet til å ta slike valg. Det handler både om økonomi og omstendigheter man i begrenset grad kan styre, som  sykdom og andre livsbelastninger.

## Aldersvennlig samfunn

For at eldre skal kunne ta helsefremmende valg, må det blant annet utvikles et aldersvennlig samfunn. Et aldersvennlig samfunn kjennetegnes av at det er tilgjengelig og inkluderende for alle aldersgrupper, og at eldre kan delta i samfunnet på lik linje med andre, uten aldersdiskriminerende barrierer.

Kommunene kan spare betydelig på nåværende og fremtidige omsorgsutgifter ved å legge forholdene til rette for mer aktivitet og høyere deltakelse, som samtidig gir eldre økt livskvalitet. Det omfatter alt fra kurs som gjør at eldre kan delta på digitale flater og ta i bruk velferdsteknologi, via treningsgrupper for å bevare styrke og balanse, til varierte kulturaktiviteter. Det handler også om en bevisst areal- og boligpolitikk som fremmer aktivitet og deltakelse.

## Sosiale forskjeller

Til tross for at mange eldre har god helse, er de sosiale ulikhetene betydelige. Selv om levealderen har økt for alle, har den økt mest i grupper med høy utdanning og inntekt. Den enkeltes mulighet til å ta sunne og gode valg og til aktivitet og deltakelse forutsetter en anstendig inntekt. Å redusere sosiale og økonomiske forskjeller, og å utrydde fattigdom blant pensjonistene, er derfor også viktig for å redusere de sosiale ulikhetene i eldrebefolkningens helse.

Vi finner ulikheter i alderspensjonistenes økonomi knyttet til kjønn, yrkesbakgrunn og pensjonsopptjening.

Pensjonistforbundet krever et løft av minstepensjonen opp til fattigdomsgrensen, og at forhandlingsretten gjeninnføres i trygdeoppgjørene, slik at vi får virkemidlene til å bekjempe forskjeller og sørge for at pensjonistenes inntekter ikke sakker akterut. Det har også en helsegevinst.

## Boliger tilpasset alderdommen

Ønsket om å kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, vil mange kjenne seg igjen i. Derfor er vi opptatt av at «Bo trygt hjemme»-reformen må ha gode tiltak og løsninger for å ivareta eldres boligbehov. Det må legges til rette for at den enkelte kan tilpasse boligen slik at det går an å bli gammel i den. Hvis målene skal nås, må det også bygges flere tilpassede boliger.

Nåværende boligmasse, særlig i distriktene, er ikke tilstrekkelig tilrettelagt. En av de store utfordringene er at egenkapital i gammel bolig sjelden holder til å kjøpe en ny leilighet tilpasset alderdommen. Det må man også finne en løsning på.

## Tilskuddsordninger til bolig

Husbankens boligundersøkelse for 2022 viser at 7 av 10 mener at det offentlige har ansvaret for boligtilpasning. Blant eldre er dette tallet høyere, samtidig som mer enn halvparten av dagens eldre bor i boliger som ikke er tilpasset endringer i funksjonsnivå.

Pensjonistforbundet mener det haster med å etablere en statlig tilskuddsordning i Husbanken til tilpasning av egen bolig, for en lang og trygg alderdom i eget hjem. I tillegg må de statlige tilskuddsordningene som kommunene kan benytte seg av for å bygge boliger tilpasset eldres behov utvides.

Det må også komme midler til kommunal boligveiledningstjeneste for eldre, med fysisk tilstedeværende boligverter/kontorer.

## Sammensatt gruppe

\- Våre medlemmer er opptatt av svært mange saker, fra økonomi og eldrepolitikk til helse og medvirkning. Eldre er, på lik linje med andre aldersgrupper, en sammensatt gruppe med ulike livssituasjoner og ulike behov, sier Jan Davidsen.

Stadig flere lever en større andel av sitt liv som eldre, for mange varer pensjonstilværelsen i 20-25 år. Blant pensjonistene finner man både moren på 90 år og datteren på 65 år. Derfor er helsesakene eldre er opptatt av og hvilke grep den enkelte kan ta, mangfoldige og sammensatte.

\- Felles for alle, er ønsket om å kunne ha en trygg alderdom i forvisning om at man får den hjelpen man trenger når behovene melder seg. Når media avdekker at dette ikke er tilfelle for alle, skaper det naturlig nok uro og utrygghet. Pensjonistforbundet vil derfor understreke hvor viktig det er at en reform for å bo trygt hjemme ikke må stå i veien for nok sykehjemsplasser, sier Davidsen.   

Her finner du presentasjonen av Helsepolitisk barometer 2023 (PDF):

[https://kantar.no/globalassets/ekspertiseomrader/politikk-og-samfunn/helsepolitisk/2023/helsepolitisk-barometer-2023\_presentasjon.pdf](https://kantar.no/globalassets/ekspertiseomrader/politikk-og-samfunn/helsepolitisk/2023/helsepolitisk-barometer-2023_presentasjon.pdf)

3 av 4 planlegger egen alderdom

Pensjonistforbundet Østfold

Årsmøte 2023

**Pensjonistforeningene                          Sarpsborg 05.januar 2023**

**Styret**

**Gjester**

# ÅRSMØTE I PENSJONISTFORBUNDET ØSTFOLD

Det innkalles med dette til årsmøte i Pensjonistforbundet Østfold

**Tirsdag 28. mars 2023 kl. 10:00**

**Som tidligere varslet avholdes årsmøtet den 28. mars.**

Ifølge vedtektene velges det en-1 representant for hvert påbegynte 100- medlemmer, dog ikke mer enn tre-3 representanter fra hver forening.

**Frammøte kl. 10:00 sted: Quality Hotell Grålum**

**Det vil bli servert lunsj ca. kl. 12.00**

  

NB! Forslagsfrist til årsmøtet er 10.mars 2023.

  

  

_Med vennlig hilsen_

_Pensjonistforbundet Østfold_

**_Leder                                                                                                          Fylkessekretær_**

_Bjørn Eriksen                                                                                                 Maria Frydenlund_

I vedlegget finner du årsmøtepapirene; trykk på knappen for å åpne eller laste ned. 

Årsmøte28.03.23.pdf

Vedlegg

Årsmøtet 2023

Kvinnehelseutvalget har det siste året sett nærmere på kvinners helse og kjønnsforskjeller i helse, og la forrige uke frem sin utredning. Utvalget mener at det er tid for å ta kvinners helse på alvor og understreket behov for et statusløft for kvinners helse. De anbefaler å sette av en milliard kroner til å gjennomføre 75 tiltak som skal bidra til et helhetlig løft av kvinners helse.

**Pensjonistforbundet er glad for at Kvinnehelseutvalget har foretatt en grundig utredning og for at de har lyttet til flere av våre innspill, men en milliard kroner er langt fra nok for å kunne lykkes med så gjennomgripende endringer som utvalget mener trengs.**

Av den ene milliarden er kun 32,5 millioner øremerket tiltak rettet mot eldre kvinner.

**Dette er alt for puslete, mener Pensjonistforbundet som forutsetter at politikerne vil være langt mer ambisiøse på våre eldre kvinners vegne.**

Vi vil bli flere eldre og blant de eldste eldre blir det betydelig flere kvinner. Pensjonistforbundet har spilt inn til utvalget at kvaliteten og omfanget på helse- og omsorgstjenestene vil være avgjørende for eldre kvinners helse i årene fremover. Uverdige forhold og manglende kvalitet på tjenestene i eldreomsorgen har vært et gjentakende tema i årtier og er den siste tiden blitt løftet frem igjen gjennom NRKs Brennpunkt-dokumentar.

## Sviktende tjenester rammer eldre kvinner

Pensjonistforbundet ser med stor uro på nedbyggingen av antall sengeplasser på sykehusene og på effekten av Samhandlingsreformen med for tidlig utskrivning og oppstykket behandlingstilbud til eldre pasienter. 

Sviktende tjenester rammer eldre kvinner kraftig. Derfor er det bra at Kvinnehelseutvalget trekker frem behovet for å sikre befolkningen tilgang til gode helsetjenester uavhengig av bosted og økonomi, og behovet for å utrede nye finansieringsordninger for samhandling.

Utvalgets foreslåtte tiltak om å øke geriaterkompetansen i helse- og omsorgstjenesten er spesielt viktig. Skrøpelige eldre kjennetegnes ved å ha økt risiko for sammensatte og kompliserte lidelser som har stor nytte av sykehusbehandling og geriatrisk kompetanse. Dette er et område det må satses kraftig på, og avsettes midler nok til å utdanne og rekruttere nok personell, og vi forutsetter at denne situasjonen tas på alvor.

## Dobbelt diskriminert

Pensjonistforbundet vil understreke at eldre kvinner blir dobbelt diskriminert. Det forskes mindre både på eldre og på kvinner. Mange sykdommer som rammer eldre har et kjønnsspesifikt forløp, og det er viktig å styrke kunnskapen og kompetansen om dette. Derfor er det bra at utvalget foreslår å opprette et forskningsprogram på eldre kvinners helse.

Det er også positivt at utvalget foreslår tiltak for å forebygge vold og overgrep, medikamentgjennomgang hos eldre, sikre eldre riktig bolig og kosthold, verdighetsbevarende omsorg ved livets slutt og tiltak for å bedre pårørende sin situasjon.

**Pensjonistforbundet vil nå studere Kvinnehelseutvalgets utredning nærmere og utarbeide vårt høringsinnspill.**

## Flere aleneboende, eldre kvinner

Vi savner at utvalget ser på eldre kvinners helse i sammenheng med deres økonomi. Kvinner har gjennomgående lavere pensjoner enn menn og er i betydelig større risiko for å være fattige i alderdommen. 85 prosent av minstepensjonistene er kvinner.

Vi er bekymret for at det fremover vil bli flere aleneboende, eldre kvinner med lave pensjoner, og mener at politikk for å løfte de laveste pensjonene og gi pensjonistene medbestemmelse over egen inntekt vil bidra til å legge til rette for aktive, helsefremmende liv for eldre kvinner.

## Webinar

I anledning 8. mars og Kvinnehelseutvalgets utredning, inviterer Pensjonistforbundet til webinar med sentralstyremedlem Helga Hjetland og professor Wenche Malmedal.

Du kan se webinaret her:

En milliard er ikke nok 

Transportøkonomisk institutt (TØI) har nylig gjennomført en undersøkelse om elsparkesykler blant Norges Blindeforbund og Norges Handikapforbund sine medlemmer. Rapporten konkluderer med at personer med nedsatt syn eller nedsatt bevegelighet opplever elsparkesykler som problematisk for fremkommelighet og trygghetsfølelse. 

To tredjedeler av synshemmede og bevegelseshemmede føler seg utrygge eller svært utrygge i møte med elsparkesykler, ifølge TØIs undersøkelse.

Fire av ti av synshemmede og nesten seks av ti bevegelseshemmede opplever elsparkesykler som en hindring når de beveger seg på fortau.

 - Dette viser hvor viktig det er å sørge for at disse trafikantgruppene har trygge fortau å ferdes på. Ifølge gjeldende regler skal bruk av blant annet elsparkesykler på fortau skje på de gåendes premisser og i tilnærmet gangfart. Videre skal kjøretøyene kun parkeres der de ikke er til hinder eller ulempe for gående. Dette hjelper lite når reglene stadig brytes og i liten grad kontrolleres, skriver Pensjonistforbundet, Norges Blindeforbund, Trygg Trafikk, Norges Handikapforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Personskadeforbundet i et felles brev til samferdselsministeren.

**I brevet ber organisasjonene om nasjonalt forbud mot bruk av liten elektrisk motorvogn (blant annet elsparkesykler) på fortau.**

Organisasjonene skriver videre:

\- Vi mener derfor det er behov for et nasjonalt forbud mot bruk av liten motorvogn på fortau og ønsker at det kommer raskt siden vi er på vei inn i høysesongen for elsparkesykler. Parallelt bør aldersgrensen heves til 16 år, for å beskytte barn som er en annen sårbar gruppe i trafikken. Vi er bekymret for at det vil oppstå mange uheldige situasjoner fremover uten et slikt fortausforbud. 

Du kan lese brevet til samferdselsministeren i sin helhet her:

Henvendelse til samferdselsdepartementet om elsparkesykler.docx

Last ned brevet til ministeren (Word):

Ber om forbud mot kjøretøy på fortau

FrP fremmet i november et forslag om å oppheve samordningsfellen. Samordningsfellen gjør at offentlig ansatte som jobber lenger enn til 67 år pluss levealdersjustering får lavere og lavere tjenestepensjon desto lenger de jobber. Mange har tapt store pensjonsbeløp på dette svært urimelige regelverket.

For Pensjonistforbundet er dette en prioritert sak, hvor mange av våre medlemmer er direkte berørt. Vi har vært i møter med flere av de politiske partiene i forbindelse med saken.

## Skal løftes på nytt

7\. februar leverte arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget sin innstilling, hvor det fremkommer hva de ulike partiene mener. Forslaget fra FrP blir avvist av flertallet, men det legges opp til at saken skal løftes på nytt i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen som følger opp Pensjonsutvalgets rapport, NOU 2022:7, Et forbedret pensjonssystem. Stortingsmeldingen er forventet lagt frem i løpet av våren. 

– Pensjonistforbundet har arbeidet for en opphevelse av samordningsfellen i flere år, sier forbundsleder Jan Davidsen.

– Vi ser ikke på komiteens avgjørelse som et nederlag, kun som en midlertidig utsettelse. Flertallet i komiteen vil at saken skal løftes på nytt om kort tid når Stortinget skal behandle Pensjonsutvalgets rapport, fortsetter han.

## Urettferdig og ulogisk

Samordningsfellen rammer personer som har fulgt parolen om å stå lenger i jobb, noe som er bra for samfunnet og i tråd med prinsippene for pensjonsreformen.

– Det er helt urimelig at de skal få lavere pensjon som følge av dette. Dagens regelverk er urettferdig og ulogisk. De fleste som er rammet har ikke fått god nok informasjon om konsekvensene. Vi har klare forventninger om at Stortinget vil finne en løsning som ivaretar både dem som har blitt rammet av samordningsfellen, og ansatte som er i jobb og ønsker å fortsette å jobbe, avslutter Davidsen.

## Votering 21. februar

Den endelige voteringen i Stortinget i forslaget om å oppheve samordningsfellen er forventet 21. februar.

Saken har vekket et stort engasjement og fikk mer enn 70 skriftlige innspill i høringsrunden.

Du kan følge sakens videre behandling i Stortinget ved å trykke på [denne lenken](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=91741).

- Dagens regelverk er urettferdig og ulogisk

Pensjonistforbundet er glad for den grundige gjennomgangen Helsepersonellkommisjonen nå har gjort og ser fram til den videre oppfølgingen i form av konkrete tiltak.

Utfordringene i helse- og omsorgstjenestene har vært kjent i årtier og har resultert i stadig nye stortingsmeldinger, rapporter og utredninger, uten at vi kan se at grepene som er gjort har satt oss i stand til å møte de store demografiske endringene vi nå står overfor.

– Kommisjonens rapport gir nå en ny mulighet til å finne gode løsninger. Det arbeidet vil vi gjerne ta del i, sier forbundsleder Jan Davidsen.

## Ressursspørsmål

– Vi kjenner oss igjen i store deler av utvalgets virkelighetsbeskrivelse, og slutter oss til flere av tiltakene som foreslås. Ikke minst når det påpekes at de kommunale omsorgstjenestene må få en høyere andel av personellet fremover. Mye kan også gjøres gjennom bedre organisering, å prioritere bedre og arbeide smartere. Men vi må samtidig erkjenne at dette også er et ressursspørsmål. Helse- og omsorgssektoren må tilføres mer penger for å øke kvaliteten på tjenestene og kunne rekruttere og beholde ansatte, sier Davidsen.

– Det er en selvfølge at det må jobbes smart og effektivt. Men i helse- og omsorgstjenestene er det helt nødvendig med flere ansatte for å oppnå kvalitet, trygghet og verdighet for pasientene. Vi må aldri gå på akkord med det, særlig for de sykeste og mest sårbare, understreker Davidsen.

## Økte forskjeller mellom folk

Pensjonistforbundet frykter at konsekvensen av å ikke ruste opp den offentlige helse- og omsorgssektoren gjennom å ansette nok helse- og sosialpersonell og bevilge nok penger, er økende forskjeller mellom innbyggere som har råd til å kjøpe seg nødvendige tjenester og innbyggere som ikke har det.

For behovene vil være der selv om politikerne skulle bestemme seg for at sektoren ikke skal vokse nok for å møte dem.

– Vi vil kunne se økt fremvekst av private løsninger der lommeboka avgjør hvilken helsehjelp du får, advarer Davidsen.

## Uutnyttet arbeidskraft

Kommisjonen anbefaler videre at man ser på oppgavefordelingen mellom faggruppene, der tanken er at sykepleieren kan overta oppgaver legen gjør i dag, og at helsefagarbeidere, ergoterapeuter og sosialarbeidere kan gjøre mer av oppgavene sykepleierne utfører. Dette støtter Pensjonistforbundet opp om som en god løsning.

Det er tilgjengelig arbeidskraft både i og utenfor helsesektoren. Oppgaver som ikke behøver å utføres av faglærte, kan utføres av andre.

I tillegg bør de som arbeider ufrivillig deltid få tilbud om å arbeide mer. Det er en uutnyttet arbeidskraftreserve ved at mange som ønsker å arbeide mer, ikke får tilbud om heltidsstillinger eller høyere stillingsbrøker.

**– Vårt krav vil fortsatt være å ruste opp helsesektoren slik at den evner å levere tjenester som sikrer pasientene trygghet, verdighet og kvalitet, i møte med at vi blir flere eldre. Det skal fortsatt være slik i Norge at vi har samme tilgang til helse- og omsorgstjenester, uavhengig av størrelsen på lommeboka, avslutter Jan Davidsen.**

- Mer penger og flere hender må til

4200 eldre har svart på en undersøkelse av norske pensjonisters interesser, ønsker og behov, som Pensjonistforbundet har gjort i samarbeid med VilMer. VilMer er et firma som siden 2017 har utviklet en rekke løsninger for personsentrert omsorg for beboere på sykehjem og institusjoner. 

## En meningsfylt alderdom

Pensjonistforbundet og VilMer jobber begge for å skape en så god alderdom som mulig, fylt av flere gode øyeblikk. Men hva er egentlig en god alderdom?

Vi spurte en representativ gruppe pensjonister om hva som er viktig for dem i hverdagen, hvilke interesser de ønsker å dyrke og hvordan de ser på kommunale tilbud. Vi spurte også hva som vil være viktig hvis de får omsorgsbehov i fremtiden, hvorvidt de ønsker å bidra selv – eller motta bidrag, og hva slags type behov hjemmeboende eldre har.

Svarene vi fikk var tydelige: Mange eldre ønsker å videreutvikle seg og bidra, både som frivillige og i arbeidslivet.

## Jakten på den gode hverdagen

Hva er egentlig en god hverdag som pensjonist? Hva er det som gjør at dagene og ukene blir gode for folk flest? På delt førsteplass kommer det å ha sosialt samvær med familie og venner, og det å holde seg i fysisk god form.

**_Spørsmål: Hva er viktigst for deg å drive med i hverdagen?_**

*   23% Holde meg i fysisk form
*   23% Sosialt samvær med familie og venner
*   15% Være ute i naturen eller hagen
*   10% Oppleve kultur og underholdning
*   9% Spennende utflukter og opplevelser
*   20% Annet

## Møteplasser for frivilligheten

Ut fra undersøkelsen kan man anslå at en halv million pensjonister ønsker å fortsette å være til nytte for samfunnet, og hjelpe andre. 

Pensjonistforbundet vil bidra til å opprette gode møteplasser hvor eldre kan være aktive og sosiale, og hvor frivilligheten kan organiseres slik at de eldre får brukt ressursene sine slik de ønsker. Dette vil vi gjøre i samarbeid med kommuner, våre frivillige og andre organisasjoner.

_Her kan du laste ned rapporten «En god hverdag» fra undersøkelsen utført av VilMer og Pensjonistforbundet:_

Rapport - En god hverdag.pdf

Pensjonister vil fortsette å bidra aktivt i samfunnet

Luster Pensjonistlag

Pensjonistforbundet Sogn og Fjordane

Årsreknskap 1_2022.pdf

Årsreknskap 2_2022.pdf

Årsrekneskap

ÅRSMELDING 2022 Luster pensjonistlag

Styret: Malvin Moen leiar/sekr. Astrid Martinsen nestleiar, Arne Midtun kasserar/data, Marit Kruhaug utloddingansvarleg, Edin Bolstad. Sverre Nytun vararepresentant.

Laget har pr 01.01.2023: 175 medlemmer.

Luster pensjonistlag har medlemsmøte ein gong kvar månad med unnateke sommarmånadene. Styret har møte framfor kvart arrangement for å drøfta program og opplegg til møta og elles andre emne som kan vera aktuelle for pensjonistar. Pensjonistforeninga sentralt er aktiv på mange område, og har spesielt vore opptekne av minstepensjonen, forhandlingsrett, eldre sine tilbod i kommunane og medlemsverving.

På møta er det tema/foredrag om aktuelle emne for pensjonistane, kulturelle innslag, utlodding og servering.

Luster- og Årdal pensjonistlag har eit felles arrangement kvart år. Desse arrangementa går på omgang, så denne gongen var det Årdal sin tur. På grunn av koronasmitten vart det ikkje arrangert slike «treff» på to år. Men sist sommar var det så lite smitte i områda at det vart arrangert eit felles møte i Årdal den 7. juni. Pensjonistlaget hadde tinga buss som kunne ta 49 personar. Heile 60 medlemmer melde seg til turen. På grunn av sjukdom og private grunnar melde så mange avbod ,at alle som hadde meldt seg, fekk vera med.

Arrangementet i Årdal var vellukka med både god servering og musikalsk underholdning av Grøttebø frå Lærdal. Luster har mange som har flytta til Årdal, så det vart gjensynsglede og gode sosiale samtalar kring borda.Turen tilbake gjekk om Tyen. Veret var fint, så det var ein vellukka dagstur.

Fredag 9. september hadde Pensjonistlaget besøk av Arne Mørch med allsongprogrammet «Minnenes Melodier». Han framførde kjende songar som var svært aktuelle på 50 og 60 talet. Programmet varde i ca. 3 kvarter. Utgifter/honorar til Mørk var på 3600 kr som laget fekk dekka frå «Den kulturelle spaserstokken».

Luster pensjonistlag har også samarbeid med pensjonistlaga i Sogndal kommune. Det er eitt større arrangement kvar år som går på omgang. I år var det Luster sin tur. Arrangementet var på Eikum hotell den 21. september. Sentralstyremedlem Helga Hjetland heldt eit godt foredrag, Indre Hafslo spelemannslag underheldt. Det møtte 80 personar så det var eit godt «nabomøte».

Finn Roald Skare, Geir Paulsen og Trond Johansen hadde vore i Israel for å lage påskeprogram for Luster radio. Deler av turen hadde tidlegare vorte referert i nærradioen. Skare og Johansen hadde laga eit svært interessant program om besøket i Israel som dei framførde i filmstubb, mange fine lysbilde og ein engasjert Johansen. Eit godt program som varte ein time.

Julebord er det vanskeleg å arrangera for eit lag åleine. Det er kostbart med servering og undeholdning/musikk. Det må opp i eit større antal deltakarar for å få ein høveleg pris. Med dette som bakgrunn tilbaud Eikum hotell å arrangera julebord for pensjonistar. Dette var eit tilbod som galdt heile sognebygdene. Julebordet var i byrjinga av desember månad.

Sogn og Fjordane pensjonistlag har fleire møte som dei ynskjer at lokallaga deltek på. Årsmøte på Skei 4. og 5. april. Haustkonferanse i Sogndal 11. og 12. oktober og regionmøte i Balestrand 19. oktober. Leiaren deltog på møta. På medlemsmøta har representantar frå Luster kommune og Luster sparebank delteke med orientering om aktuelle emne for eldre. I bygdene våre er det mange amatørar som kan framføre både sang og musikk. Desse er svært positive for å koma å underholda på møta. Luster pensjonistlag er takksame for desse som bidreg med orientering og underholdning, ei stor takk til desse.

Gjennom media og på annan måte er styret kjend med at det er svært viktig for alle og ikkje minst for oss eldre, å hå ha gode sosiale møtestader. Styret er svært opptekne av at møta våre skal vera ein slik møteplass. Laget har 175 medlemmer, men det burde vore fleire som deltek på møta. Å koma saman med andre for ein god «prat» er viktig for alle.

Styret takkar alle som har delteke på møta for godt samarbeid i året som har gått.

Gaupne, 17.01.2023 STYRET

Malvin Moen Leiar/sekr.

Årsmelding

Et av hovedproblemene med fripoliser er at kundene ikke får sin rettmessige andel av overskuddet. Pensjonistforbundets rapport «En pensjonists fripoliseregnskap 2021» viser at livselskapene i ett tilfelle i 2021 hadde et direkte overskudd på 41.038 kroner.

**Av dette ble bare 1.874 kroner brukt til å øke pensjonsytelsene for kunden. Resten, det vil si 39.164 kroner, ble beholdt av livselskapene.**

Årsaken er at Finansdepartementet og Finanstilsynet har innført regler for overskuddsdisponering som etter Pensjonistforbundets mening er i strid med forsikringsvirksomhetslovens bestemmelser.

## Webinar

I dette webinaret forklarer rådgiver Thorstein Øverland hvorfor og hvordan problemet med fripoliser har oppstått.

Webinaret har tre deler. Først en presentasjon av saken ved Øverland, varighet cirka 25 minutter. Deretter blir Øverland intervjuet om jobben han gjør på dette området av forbundets kommunikasjonssjef Bjørg Karin Buttedahl. Og til sist oppsummerer forbundsleder Jan Davidsen situasjonen.

**Du starter webinaret når det passer deg, ved å trykke på play-knappen under:**

Webinar om fripoliser

Uten folketrygden og det kommunale inntektssystemet vi har i Norge, ville landet sett helt annerledes ut og det ville vært svært vanskelig for eldre å fortsette å bo og leve godt i Distrikts-Norge, mener Steinar Barstad i Senter for omsorgsforskning. 

Barstad har tidligere blant annet jobbet 20 år i Helse- og omsorgsdepartementet med planlegging av kommunale helse- og omsorgstjenester. Som pensjonist er han knyttet til Senter for omsorgsforskning ved NTNU i Gjøvik og fungerer som konsulent for Pensjonistforbundet.  

## To forutsetninger

– Det er kanskje ikke så mange som tenker over det i det daglige, men det er to forutsetninger som er innebygd i det norske velferdssamfunnet og som er av grunnleggende betydning for den eldre befolkning og bosettingen i Norge: Det ene er selvfølgelig folketrygden og de ordninger befolkningen har gjennom NAV, som skal gi inntektssikring, økonomisk uavhengighet og trygghet for den enkelte, uavhengig av hvor vi bor.  

Det andre er at vi har et kommunalt inntektssystem som omfordeler, slik at kommuner med mange gamle får mer og kommuner med en ung befolkning får mindre. Det gjør det økonomisk mulig for mindre distriktskommuner å ha forsvarlige tjenestetilbud i eldreomsorg og helse- og sosialtjenester, sier Barstad.  

Men selv om økonomi er viktig, er det minst like viktig å få tilgang på helse- og sosialpersonell, og skape gode fagmiljøer som rekrutterer.  

– Min erfaring er at mange mindre kommuner klarer dette minst like godt som store bykommuner. Likevel tror jeg dette blir av de store utfordringene i årene som kommer, sier han.  

## Trenger mer arbeidskraft

For ikke lenge siden leverte Norman-utvalget sin utredning om konsekvenser av demografiutfordringer i distriktene. De så på utfordringene knyttet til både befolkningsnedgang, aldring og spredt bosetting, og gjorde en ganske interessant observasjon:

**Mens staten bekymret seg for aldringen, bekymret kommunene seg mest for befolkningsnedgangen.** 

Distriktskommunene beskrev konsekvensene av aldringen som store, men håndterbare. De var mer opptatt av å tiltrekke seg nye innbyggere i arbeidsfør alder, både for å rekruttere helse- og sosialpersonell og sikre nyskaping og arbeidskraft.  

– Jeg tror målet for bygdekommunene framover ikke bør være befolkningsvekst i seg selv, men å bruke ressursene på å skape et godt samfunn med gode tjenester for de menneskene som bor der. Da vil kanskje folk i storsamfunnet også se at det er mulig å bo og leve godt andre steder enn i rådyre blokkleiligheter i bysentra. Før var det jo bygdene som forsynte byene med nye innbyggere. Nå er fødselstallene i bygdene små og det er behov for å snu flyttestrømmen, forklarer Barstad.  

## Å bli gammel på bygda

«Et godt sted å bli gammel» er tittelen på en rapport fra Nordlandsforskning.

Den konkluderer med at små distriktskommuner fortsatt er gode steder for aldring og alderdom, i sterk kontrast til de mer dystre bildene som ofte preger beskrivelsene av bygdekommuner med en aldrende befolkning.  

Rapporten peker også på tre tiltak som de undersøkte kommunene og innbyggerne anser som viktige å forbedre:

**Et godt transporttilbud, bedre organisering av frivillig innsats og satsing på kollektive boformer og alternative omsorgsløsninger.** 

– For mange er det viktig å ha en relasjon til nærmeste by eller regionsenter, og kunne bevege seg mellom bygda og byen. På den måten kan de kanskje få det beste av to verdener. Slik er det jo også med byfolk som trekker til bygda i helger, ferier og urolige tider.  Begynner vi å telle med alle som har hytter og fritidshus i distriktene, er det slett ikke sikkert at folketallet er så lavt som statistikkene forteller, mener Barstad.

Omsorgsforskeren bor selv på bygda og har tenkt å bli gammel der.

_Denne artikkelen var opprinnelig publisert i Pensjonisten nr 4 - 2022._

[_Medlemmer av Pensjonistforbundet kan lese bladet digitalt (PDF) her._](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/pensjonisten)

- Folketrygden og kommunenes inntektssystem er viktigst

**Torsdag 16. juni la utvalget som har evaluert pensjonsreformen frem sin rapport. Pensjonistforbundet mener utvalgets forslag ikke er bra nok for å rette opp i de sosiale skjevhetene pensjonsreformen har skapt.**

Pensjonsutvalget ble nedsatt av Solberg-regjeringen i 2020. Det skulle vurdere pensjonsreformens sosiale og økonomiske bærekraft.

**Utvalget anbefaler ikke å øke minstepensjonen, men foreslår blant annet:**

*   Å regulere minstepensjonene med lønnsveksten. Men: Etter uttak reguleres minstepensjonen som snitt av pris- og lønnsvekst. Dette innebærer fortsatt underregulering av minsteytelsen i utbetalingsfasen og ulik minstepensjon for ulike årskull.
*   Å øke pensjonsalderen gradvis for alle født etter 1963, også minstepensjonister (som i dag tidligst kan ta ut pensjon ved fylte 67 år).
*   Å øke uføres opptjeningsalder i folketrygden fra 62 til 65 år, og fra 1964-kullet skjermes for mellom halvparten og to tredeler av virkningen av levealdersjustering.

Utvalget foreslår ikke å gjeninnføre gjenlevendepensjonen for alderspensjonister.

Det nye pensjonssystemet ble startet innført i 2011 og ble kalt pensjonsreformen.

Solberg-regjeringa utnevnte pensjonsutvalget i 2020 for å undersøke hvordan det nye systemet fungerer og se hva som eventuelt kan gjøres for å bedre systemet.

Pensjonsutvalget la fram sin rapport i midten av juni 2022.

Tidligere NHO-sjef Kristin Skogen Lund ledet utvalget.

Folk oppnevnt av politiske partier, økonomer og andre fageksperter satt i utvalget:

- Spesialrådgiver Steinar Fuglevaag, Oslo, Sosialistisk Venstreparti

- Professor Ola Honningdal Grytten, Bergen, Kristelig Folkeparti

- Kommunedirektør Christl Kvam, Gjøvik, Høyre

- Selvstendig næringsdrivende Marianne Marthinsen, Oslo, Arbeiderpartiet

- Administrerende direktør Jon Håvard Solum, Grong, Senterpartiet

- Nestleder Terje Søviknes, Bjørnafjorden, Fremskrittspartiet

- Administrasjonssekretær May Britt Vihovde, Haugesund, Venstre

- Nasjonal ekspert Hilde Olsen, Oslo

- Professor Axel West Pedersen, Bærum

- Professor Ragnar Torvik, Trondheim

- Professor Kjell Vaage, Bergen

Kilde: FriFagbevegelse

Derfor ble pensjonsutvalget opprettet...

Det nye pensjonssystemet

## Gapet vil øke

Tiltakene for å forbedre minstepensjonistenes kår er langt fra bra nok i forbundets øyne.

– Regulering av minstepensjon under opptjening med lønnsveksten er bra, men den enkelte pensjonist vil få underregulert pensjonen utover pensjonisttilværelsen. Over tid vil uansett gapet mellom minstepensjonister og lønnstakere øke, fordi prosentvise tillegg alltid gir mer til de med høyest inntekt. Husk at enslige minstepensjonister i dag maks har kun 232.000 kroner i året fra folketrygden, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

## Rett og slett smålig

– Forslaget omtales som «årskullspesifikke minstepensjoner» og innebærer at nivået på minstepensjonen i praksis vil avhenge av når du er født. Minstepensjonen er lav i utgangspunktet. At den i tillegg skal underreguleres under utbetaling er rett og slett smålig. Det vil også bety at dagens minstepensjonister ikke vil få noen nytte av forslaget, sier Davidsen.

Pensjonistforbundet mener at minstenivåene må øke til fattigdomsgrensen for å forebygge fattigdom og forskjeller i alderdommen.

## Ikke sosialt bærekraftig

Utvalget dokumenter at 80 prosent av de aleneboende minstepensjonistene lever med en samlet inntekt under fattigdomsgrensen, og at andelen fattige minstepensjonister er på samme nivå som i 2008 og har økt siden 2011.

Dette er ikke sosialt bærekraftig, minstepensjonen må løftes til et anstendig nivå for å forebygge fattigdom og utenforskap i alderdommen. 

## Økte aldersgrenser

I dag har man en rett til å ta ut minstepensjon fra 67 år. Utvalget foreslår å øke denne grensen gradvis fra og med 1964-kullet.

– Særlig minstepensjonister må kunne være trygge på at når de endelig blir 67 år, så har de en rett til å ta ut pensjon, sier Jan Davidsen.

– Vi er bekymret for at konsekvensene av utvalgets forslag vil bli at flere vil slite ut helsa før de kan begynne pensjonisttilværelsen.

Pensjonistforbundet er skuffet over at utvalget ikke har løst utfordringen med å gi de såkalte sliterne – de som ikke har helse til å stå lenge i arbeid – muligheten til å ta ut en tilstrekkelig pensjon.

## Tiltak for uføre

Pensjonistforbundet mener også at tiltakene for uføre ikke går langt nok.

Etter dagens regler stopper uføres alderspensjonsopptjening ved 62 år, og man går over til å bli alderspensjonist og pensjonen levealdersjusteres ved 67 år. For å unngå at uføres alderspensjon skal bli langt lavere enn arbeidsføres alderspensjon må dette endres.

Det er et skritt i riktig retning at utvalget foreslår at uføre kan tjene opp pensjon til 65 år og at man får delvis skjerming for levealdersjusteringen.

**Pensjonistforbundet mener at opptjeningen av uføres alderspensjon må vare frem til alderen hvor årskullet har kompensert for levealdersjusteringen, og at overgangen til alderspensjon skal skje fra samme tidspunkt.**

## Uføre kan ikke «stå lenger i arbeid»

Et vesentlig poeng med pensjonsreformen er at du skal stå lenger i arbeid for å kompensere for økt levealder. Du må jobbe frem til alderen hvor du har kompensert for levealdersjusteringen dersom du skal få like høy årlig alderspensjon som før reformen.

Uføre har av helsemessige årsaker ikke denne muligheten. Pensjonistforbundets løsning vil gi uføre en alderspensjon på linje med pensjonsnivået for en arbeidsfør som kompenserer for levealdersjusteringen. 

## Åpenbare mangler

[Pensjonsutvalgets innstilling](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2022-7/id2918654/)  er på nesten 400 sider. Den inneholder flere forslag, men har også noen åpenbare mangler, for eksempel savner Pensjonistforbundet et forslag om å gjeninnføre folketrygdens gjenlevende pensjon.

– Viderefører sosiale skjevheter

Mange av Pensjonistforbundets medlemmer får pensjon fra fripoliser. Fra og med 2017 har derfor Pensjonistforbundet hvert år utarbeidet en rapport som vi har kalt «Kundenes fripoliseregnskap». Det har vært en analyse av livsforsikringsselskapenes regnskaper med sikte på å få frem hvordan fripolisene er forvaltet og hvilket overskudd som er blitt tilført kundene.

## Én pensjonists fripoliseregnskap

For regnskapsåret 2021 har vi analysert resultatene på en annen måte, og har derfor kalt rapporten «En pensjonists fripoliseregnskap 2021». Alle som har fripoliser, får hvert år en kontoutskrift som viser årets resultat for den enkelte fripolise.

I årets rapport har vi tatt for oss kontoutskriftene for tre fripoliser som tilhører et av Pensjonistforbundets medlemmer. Fripolisene er fra Storebrand Liv, DNB Liv og Nordea Liv. De gir til sammen et godt bilde av utviklingen, for de tre selskapene har hele 96 prosent av fripolisene i livselskapene.

Fripolisene gjelder en 79 år gammel mann, som ble pensjonist i 2010.

## Kjøpekraften redusert med 20 prosent

Vi følger kontoutskriftene fra 2010 og frem til 2021. Samlet årlig pensjon fra fripolisene var 185.428 kroner i 2010. Ved utgangen av 2021 var pensjonen steget til 187.612 kroner. Det er 1 prosent stigning i løpet av 11 år.

I samme periode steg konsumprisindeksen med 26 prosent. Det betyr at kjøpekraften er blitt redusert med 20 prosent på disse årene.

## Livselskapene beholdt 95 prosent selv

Når vi ser på kontoutskriftene for 2021, viser det seg at livselskapene dette året hadde et direkte overskudd på de tre fripolisene på 41.038 kroner.

Av dette ble bare 1.874 kroner brukt til å øke pensjonsytelsene. Sammen med oppløsning av tidligere avsetninger, førte det til at samlet pensjon ble økt med 253 kroner, eller 0,14 prosent.

Resten, det vil si 39.164 kroner, ble beholdt av livselskapene.

## Kundene får ikke det de har krav på

Rapporten «En pensjonists fripoliseregnskap 2021» gir en god illustrasjon av et av hovedproblemene med fripoliser: Kundene får ikke sin rettmessige andel av overskuddet.

Årsaken er at Finansdepartementet og Finanstilsynet har innført regler for overskuddsdisponering som etter vår mening er i strid med forsikringsvirksomhetslovens bestemmelser.

Dette er et problem som Pensjonistforbundet har tatt opp flere ganger, og som vi vil fortsette å følge opp overfor myndighetene.

Årets rapport inneholder også annen nyttig informasjon om fripoliseproblemet.

**Du finner rapporten her:**

En pensjonists fripoliseregnskap 2021.pdf

20 prosent av pensjonen forsvunnet på 11 år

_Opprinnelig publisert 25. juni 2020 – av Anders Rasch_

For tredje år på rad har Pensjonistforbundet gjennomgått årsrapportene fra de fem livselskapene i Norge som forvalter fripoliser.

Fripoliser utgjør i dag en stor del av private tjenestepensjoner, med en verdi på til sammen 325 milliarder kroner. Rapporten «Kundenes fripoliseregnskap 2019» viser oppsiktsvekkende store forskjeller når det gjelder hva kundene blir tilført av overskuddsmidler.

Med regnskap for tre år kan en nå vurdere utviklingen over tid:

Store forskjeller paa fripoliser2

Sparebank 1 Forsikring tilfører kundene klart bedre resultater enn de andre livselskapene, med Gjensidige Pensjonsforsikring på andreplass.

Det er imidlertid bare en begrenset del av overskuddet som går til å øke pensjonsytelsene:

Store forskjeller paa fripoliser3

Gjennom de siste tre årene har Sparebank 1 Forsikring økt pensjonsytelsene mest, med 1,14 % per år i gjennomsnitt. Nordea Liv har økt pensjonene minst, med 0,09 % per år.

Ingen av disse resultatene er imidlertid tilstrekkelig til å holde tritt med prisøkningene i samme periode, som har vært på 2,2 % i gjennomsnitt de siste tre årene ifølge Statistisk sentralbyrå. Pensjoner fra fripoliser faller derfor mye i verdi hvert eneste år.

Den delen av kundenes overskudd som ikke benyttes til økte pensjonsytelser, går til såkalte tilleggsavsetninger. I dag står 12 milliarder kroner på kundenes kontoer som tilleggsavsetninger, men med dagens regler vil rundt 9 av disse milliardene aldri bli betalt ut til dem det gjelder. Tallene vil øke i årene fremover. I forbindelse med at regelverket for fripoliser nå er oppe til vurdering, har Pensjonistforbundet krevd at reglene endres slik at kundenes penger faktisk blir utbetalt til kundene.

I tillegg har Pensjonistforbundet bedt om at det gjøres mer gjennomgripende tiltak for at fripolisene kan forvaltes med større avkastning enn i dag, slik at fripolisenes kjøpekraft kan opprettholdes.

Regnskapene viser for øvrig at det er de to livselskapene med minst andel av markedet som gjør det best. Ved utgangen av 2019 var selskapenes andel av fripolisemarkedet (pensjonskasser holdes utenom):

Store forskjeller paa fripoliser4

«Kundenes fripoliseregnskap» for de tre siste årene og andre rapporter vedrørende fripoliser er lagt ut på Pensjonistforbundets nettsider.

**Rapporter om fripoliser kan lastes ned på** [**denne siden**](https://www.pensjonistforbundet.no/rapporter)**.**

Store forskjeller på fripoliser

En fersk rapport NyAnalyse har utarbeidet på oppdrag fra Senteret for et aldersvennlig Norge, viser at norske pensjonisters frivillige innsats er verdt 29 milliarder kroner for samfunnet hvert år.

Rapporten er en oppdatering av utredningen som ble gjennomført for Statens seniorråd i 2016/2017, og bygger på nye datakilder for befolkningsframskrivinger, årsverk, verdibidrag og lønnskostnader.

Pensjonistene leverte på ett år 15.500 årsverk knyttet til lag, organisasjoner og frivilligsentraler, mens de la ned 36.200 årsverk på uformelt, frivillig engasjement.

  

## Håper innsatsen krones

– Vi skal være stolte av den frivilliginnsats som pensjonister bidrar med til felleskapet. Jeg håper virkelig storting og regjering biter seg merke i den formidable innsatsen og «kroner» dette med å gi alderspensjonister det har rettmessig krav på i trygdeoppgjøret til våren, sier generalsekretær Harald Olimb Noman i den kommentar til rapporten.

Formell frivillig innsats involverer aktivitet som er tilrettelagt gjennom formelle kanaler som organisasjoner, frivillighetssentraler, lag og lignende.

**Denne timebruken utgjorde totalt i overkant av 26 millioner timer i 2019, eller omtrent 15.500 årsverk.**

Uformell frivillig innsats omhandler aktiviteter som skjer direkte, uten en organisasjon eller tilsvarende formell kanal som tilrettelegger. Uformell frivillig aktivitet innebærer deriblant regelmessig hjelp til personer utenfor egen husholdning som eksempelvis venner, naboer eller bekjente.

**Her anslås at den totale timebruken befinner seg på ca. 61,5 millioner timer i 2019. Dette tilsvarer om lag 36.200 årsverk.**

  

## Økning på 6000 årsverk på tre år

I «Frivillighetsbarometeret 2015» kommer det frem at det ble gjennomført mest frivillig arbeid fra personer over 60 år. 17 prosent av seniorene deltok i formelt frivillig arbeid mellom 5 og 10 timer hver måned. Videre deltok 14 prosent i formell frivillig aktivitet over 10 timer hver måned.

Tallene fra 2019 utgjør 6000 flere årsverk og et hopp på nærmere 4 milliarder kroner sammenlignet med tallene fra 2016, som NyAnalyse den gang utarbeidet for Statens seniorråd. Den nye rapporten baserer seg på tall fra 2019 på grunn av begrensningene som følge av pandemien i 2020 og 2021.

  

## Fortsetter å øke også i fremtiden

I årene som kommer vil vi ifølge SSB få et gradvis aldrende samfunn, der befolkningsandelen på 60 år og eldre stiger sammenlignet med andelen på 0 til 59 år. Den eldste aldersgruppen forventes å stige til ca. 1,4 millioner mennesker (13 prosent) frem til 2025, og deretter til om lag 1,7 millioner personer (26 prosent) i 2035. Ti år senere, i 2045, forventer SSB i sitt middelalternativ at andelen personer over 60 år vil stige med 51 prosent sammenlignet med 2019, og dermed utgjøre over 1,8 millioner personer.

Beregningene fra NyAnalyse viser at bidraget fra pensjonistene vil øke kraftig de neste årene. Det samlede verdibidraget kan nesten dobles, og dermed utgjøre ca. 54 milliarder kroner i 2035. 

  

## Sparer samfunnet for milliarder

− Vi må legge vekk tanken om at flere eldre kun byr på utfordringer og økte kostnader, eller at eldre i hovedsak er mottakere av frivillig innsats. Flere aktive eldre betyr muligheter, og at de bruker så store deler av tiden sin på frivillighet sparer samfunnet for milliarder, [understreker Wenche Halsen i Senteret for et aldersvennlig Norge](https://www.aldersvennlig.no/2022/02/22/ny-rapport-pensjonistenes-innsats-er-verdt-milliarder/).

Også kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) ser verdiene i innsatsen til pensjonistene.

– Pensjonistene er en fantastisk verdifull ressurs i frivilligheten rundt omkring i hele landet. Deres innsats er et sentralt bidrag til å skape møteplasser, inkludering og deltakelse i små og store lokalsamfunn. Det fine med frivilligheten er at den gir noe både til de som utfører den, de som oppsøker frivillige tilbud, og ikke minst til storsamfunnet, sier Trettebergstuen.

  

## Frivillighet

Frivillig arbeid defineres som **_«ikke-obligatorisk arbeid, som en person bruker på å utføre en eller flere aktiviteter – enten gjennom en organisasjon eller direkte overfor andre utenfor egen husholdning – uten å ta betalt»._**

• Formell frivillig innsats omhandler aktiviteter som er som skjer gjennom formelle organisasjoner, lag eller liknende.

• Uformell frivillig innsats omhandler aktiviteter som personer deltar direkte i uten en formell organisasjon som bindeledd mellom aktiviteten og personen som utfører den.

Uformell omsorg er omsorg til ektefelle/samboer eller nære slektninger, og inngår ikke i uformell frivillig innsats.

Håper Stortinget og regjeringen biter seg merke i den formidable innsatsen

FNs internasjonale dag for eldre, 1. oktober, er et av tiltakene for å sette søkelys eldres rett på god helse og livskvalitet. 

Temaet for Den internasjonale dagen for eldre i 2021 er «digital rettferdighet for alle aldre». Det er [ifølge FN](https://www.fn.no/om-fn/fn-dager/kalender/internasjonal-dag-for-eldre) viktig at eldre får tilgang til, og inkluderes i den digitale sfæren slik at de kan delta i samfunnet på lik linje med yngre generasjoner.

Forbundsleder Jan Davidsen ønsker alle eldre til lykke med eldredagen:

\- Hver dag jobber vi i Pensjonistforbundet med at du som pensjonist skal få en bedre hverdag, både gjennom at pensjonen din blir bedre, men også gjennom at du kan påvirke hvordan hverdagen din skal være. 

Pensjonistforbundet jobber knallhardt for å [sikre eldre mennesker opplæring i digitale verktøy](https://www.pensjonistforbundet.no/digitalisering), blant annet med å arrangere kurs og å distribuere opplæringshefter.

Pensjonistforbundets opplæring er gratis og åpen for alle (uavhengig av medlemskap).

## Tar vare på de ikke-digitale blant oss

\- I dag 1. oktober feirer vi den internasjonale eldredagen, den står i år i digitaliseringens tegn. I Pensjonistforbundet arbeider vi både med at folk skal få opplæring til å bruke digitale verktøy, men vi er også veldig opptatt å påvirke myndighetene slik at de av oss som er "analoge" og ikke kan bruke digitale verktøy også skal få gode løsninger.

## Eldre blir ekskludert

Det er ifølge FN store forskjeller i verden når det gjelder tilgang til teknologi. Halvparten av verdens befolkning har ikke tilgang til internett, og eldre opplever i større grad å bli ekskludert fra den digitale sfæren enn yngre. Dette skyldes at de enten ikke har tilgang til digitale verktøy, eller mangler kunnskap om hvordan de fungerer.

[En rapport fra Kompetanse Norge](https://www.kompetansenorge.no/statistikk-og-analyse/publikasjoner/befolkningens-digitale-kompetanse-og-deltakelse/#q=digital%20kompetanse) konkluderer at det blant seniorer (de over 60) i Norge fortsatt er en andel som ikke bruker internett, datamaskin eller smarttelefon, og at denne gruppen har økt risiko for å bli utestengt fra det digitale samfunnet.

## Hva gjør Pensjonistforbundet?

Pensjonistforbundets opplegg for digital opplæring er todelt:

**På den ene siden** legger vi til rette for at [generasjoner kommer sammen slik at de eldre kan lære av de yngre](https://www.pensjonistforbundet.no/digitalisering-generasjonssamarbeid) - hvordan bruke nettbrettet eller mobiltelefonen. Opplæring på tvers av generasjonene ved hjelp av skoleungdom og lærere, og på tvers av generasjonene innad i familier.

**På den andre siden** bidrar vi til at lokalforeninger får arrangert [kurs og opplæring i digital kommunikasjon og digitalt kontor](https://www.pensjonistforbundet.no/digitalisering-datakurs). Kursene arrangeres med både pensjonister og yrkesaktive som kursholdere.

I tillegg arrangeres det datakafeer, 1-til-1-opplæring og noen åpne dører for å droppe innom med digitale spørsmål. [Eksempler på alt dette kan du lese mer om her.](https://www.pensjonistforbundet.no/digitalisering-aktiviteter)

Digital rettferdighet for alle aldre?

Helsedirektoratet presenterte nylig urovekkende tall. Hele 1218 av de som døde på sykehjem i 2020, hadde underernæring eller sult som en dødsårsak.

Hele 44,4 prosent av sykehjemsbeboerne er underernærte, eller i ferd med å bli det.

## Ikke overrasket

Pensjonistforbundet er ikke overrasket over tallene, som ble vist på NRK Debatten 28. september. Kvaliteten på eldreomsorgen har lenge bekymret forbundet.

– Dette er triste og uverdige tall i en velferdsstat, men vi er dessverre ikke overrasket. Vi har påpekt disse manglene i eldreomsorgen i flere år, sier Harald Olimb Norman, generalsekretær i Pensjonistforbundet.

## Behov for flere ansatte og mer kompetanse

Ved hvert eneste statsbudsjett har forbundet [krevd en styrking av kommuneøkonomien](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/mer-penger-fra-stat-til-kommune-for-en-verdig-eldreomsorg), slik at kommunene kan ansette flere kvalifiserte medarbeidere i eldreomsorgen. Dette fremgår også av [krav og forventninger til den nye regjeringen](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/store-forventninger-til-ny-regjering).

– Den nye regjeringen har nå en unik sjanse til å vise at den mener alvor med å forbedre eldreomsorgen. Ernæring av syke eldre er et eget fag som krever kompetanse. Kommunene må nå få mer penger til å ansette flere dyktige folk i hele stillinger, sier Olimb Norman.

## Kvaliteten på måltidene må bli bedre

I 2019 samarbeidet Pensjonistforbundet med Fagforbundet om kampanjen «Få kjøkkenet tilbake på sykehjemmet», som blant annet medførte at [regjeringen satte av 400 millioner kroner til dette](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/tilskudd-til-kjokken/id2670585/). 

Samarbeidet resulterte også i [en brosjyre (PDF)](https://www.fagforbundet.no/globalassets/globale-filer/mat-eldreomsorgen.pdf/). Den gir eksempler på hvordan man kan organisere tilberedning, levering og servering av mat, for å skape matglede og bekjempe underernæring. 

_Dette temaet ble tatt opp i Debatten på NRK i går, 28.09.2021._ [_Du kan se Debatten i opptak på NRKs nettsider her._](https://tv.nrk.no/serie/debatten/202109/NNFA51092821/avspiller)

## Ernæring som tema i Plusspodden
Pensjonistforbundets podcast PLUSSpodden tok opp temaet eldre og ernæring i episode 16. Den kan du lytte til under denne teksten. [Resten av episodene i PLUSSpodden finner du her](https://www.pensjonistforbundet.no/plusspodden).

Episode 16

Skremmende tall om underernæring på sykehjem

Flere undersøkelser viser at eldre er svært underrepresentert i mediene. Den siste ble nylig gjennomført av mediebyrået Mynewsdesk som tok for seg 3104 artikler fra 35 norske medier på tre utvalgte dager i 2019 og 2020.

Av det totale antall kilder, var kun tre prosent 67 år eller eldre. Det er særlig eldre kvinner som er dårlig representert, de er nesten aldri i mediene.

## Usynlig gruppe

– Eldre er en usynlig gruppe i samfunnsdebatten. I den grad eldre blir spurt om å være kilder, er det i typiske «eldresaker». I andre saker som er viktige i samfunnsdebatten, som klima og miljø, skolepolitikk og fordeling, blir eldre nesten aldri spurt. Jeg synes det er både rart og dårlig av mediene. Selv om du passerer 67 år, så slår du jo ikke av bryteren, du slutter ikke å være samfunnsengasjert, mener Norman.

Han tror samfunnsdebatten hadde blitt bedre hvis journalistene tok seg bryet med å ringe til et større spekter av befolkningen enn bare «menn mellom 20 og 66 år».

## Savner mangfold

Redaktør Roger Aarli-Grøndalen i fagbladet Journalisten synes også at norske medier burde være flinkere til å vise frem hele mangfoldet i samfunnet – som naturligvis også inkluderer de eldre.

– Som en enkel test bladde jeg raskt igjennom Aftenpostens papirutgave i dag, og der fant jeg kun personer over 70 år to steder – det var Donald Trump og nekrologene. Dette er ikke nødvendigvis representativt for Aftenposten, men vi kan nok slå fast at de eldre dominerer ikke i nyhetsbildet denne mandagen, sier han.

## Utløser flere abonnenter

Aarli-Grøndalen tror det er flere årsaker til at eldre mennesker sjelden blir intervjuet i mediene.

– Vi skal ikke så mange år tilbake i tid før avisabonnentene i snitt ble nesten ett år eldre for hvert år. Det ble derfor viktig for avisene å skrive om yngre mennesker for å tiltrekke seg yngre abonnenter og lesere. Med overgangen til digitale abonnement er dette blitt forsterket. Avisene ser at det å skrive om yngre mennesker, utløser flere nye abonnenter enn å skrive om gamle, sier han.

rapport-eldre-i-media-kildebruk-i-norske-nyhetsmedier-2019-2020pdf.pdf

Usynliggjort i samfunnsdebatten

Pensjonistforbundet har lagt frem sin årlige rapport om fripoliser i livselskaper. Verdien av pensjoner fra fripoliser er blitt redusert med 10 % i løpet av de siste fem årene.

Det er noen forskjeller mellom livselskapene, men ingen av dem er i nærheten av å opprettholde fripolisenes kjøpekraft.

Figur hentet fra rapporten, Kundenes fripoliseregnskap 2020. 

Fripoliser figur

## Lav avkastning

Hovedproblemet for fripolisekundene er at pensjonskapitalen gir liten avkastning.

Livselskapene forvalter fripoliser til en verdi av 336 milliarder kroner. De fikk en avkastning på 4 % i 2020 og en gjennomsnittlig avkastning i årene 2016 – 2020 på 4,3 %.

Til sammenligning forvalter Folketrygdfondet 303 milliarder kroner av statens pensjonskapital, med en gjennomsnittlig årlig avkastning på 8,1 % i samme periode. For fripolisekundene betyr det en tapt potensiell avkastning på 13 milliarder kroner – hvert år.

Forskjellen er lett å forklare:

Folketrygdfondet har i oppdrag å forvalte pengene langsiktig og med sikte på størst mulig avkastning for staten. Livselskapene er derimot pålagt å forvalte fripolisekapitalen kortsiktig og med sikte på størst mulig avkastning for livselskapenes eiere.

«For fripolisekundene betyr det en tapt potensiell avkastning på 13 milliarder kroner – hvert år.»

## Er ikke 4 prosent årlig avkastning nok?

Fripoliser har en garantert rente som tilføres hvert år, men det er først når avkastningen overstiger den garanterte renten at det skapes et overskudd som kan benyttes til å øke den årlige pensjonen fra fripolisen. Den garanterte renten sikrer kun at det samme beløpet kan betales år etter år.

Mange fripoliser har en garantert rente på 4 prosent, og da må avkastningen overstige 4 prosent for å kunne øke den årlige utbetalingen av pensjon.

Dessverre har avkastningen livselskapene har oppnådd bare så vidt oversteget rentegarantien. Av det lille overskuddet som oppstår brukes også en vesentlig andel til å bygge buffere i stedet for å øke selve pensjonen. Dermed blir det svært lite eller ingen økning av den årlige utbetalingen fra fripolisen.

Dersom avkastningen hadde vært 6-7 prosent per år, ville det antagelig vært tilstrekkelig til å få et stort nok overskudd til å øke fripolisenes årlige utbetalinger minst i takt med prisveksten.  

## Det må tenkes nytt

Pensjonistforbundet mener at det må tenkes helt nytt om hvordan fripolisekundenes pensjoner skal ivaretas i fremtiden.

Det må finnes en løsning slik at fripolisene forvaltes langsiktig og med sikte på best mulig avkastning for fripolisekundene, ikke for noen andre. Pensjonene må kunne opprettholde sin kjøpekraft. For å få til de nødvendige endringene, kreves det et engasjement fra våre politikere. Det kan ikke være uviktig å hindre at 336 milliarder kroner av privatpersoners pensjonspenger mister kjøpekraft i et skremmende tempo.

  

Vedlegg: Kundenes fripoliseregnskap 2020.

Kundenes fripoliseregnskap 2020.pdf

Milliarder av kroner tapt i fripoliser

_Opprinnelig publisert 12. januar 2021 – av Sindre Farstad_

  

Statistisk sentralbyrå (SSB) har beregnet at prisene steg med 1,3 prosent i 2020. Samtidig ble pensjonene fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon oppregulert med kun 1,2 prosent i 2020. Resultatet er at pensjonistenes kjøpekraft ble svekket med 0,1 prosent.

## **Lav prisvekst – enda lavere pensjonsvekst**

Pensjonene ble i 2020 oppregulert i takt med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent. Dette har vært metoden for å beregne pensjonistenes inntektsvekst siden pensjonsreformen ble innført i 2011. Metoden gir pensjonistene en svakere inntektsvekst enn det lønnsmottakere får i gjennomsnitt.

I 2021 er det vedtatt en ny metode for regulering av pensjon lik gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.

Inntektsutviklingen i 2020 ble preget av koronapandemien. Lønnsveksten i 2020 var i utgangspunktet forventet å bli relativt god, men ble kraftig nedjustert når situasjonen endret seg, og vi fikk et delvis nedstengt samfunn med mange permitterte arbeidstakere.

Til tross for en relativt lav prisvekst på kun 1,3 prosent, så ble pensjonsveksten enda lavere med kun 1,2 prosent. Dermed har pensjonistene tapt kjøpekraft fem av de siste seks årene.  

## Realvekst i alderspensjon:

2015: -0,40 %

2016: -1,80 %

2017: -0,90 %

2018: -0,70 %

2019: 0,20 %

2020: -0,10 %

Realvekst i alderspensjon gjelder alderspensjon som overstiger minstepensjon.

## **Hva betyr dette for deg?**

En nedgang på 0,1 prosent høres kanskje ikke mye ut, men Pensjonistforbundet mener at pensjonene skal ha en positiv utvikling hvert år. Når realveksten er negativ betyr det at man får råd til litt færre varer og tjenester enn året før, og når dette har skjedd fem av de siste seks årene blir effekten klart merkbar.

Et eksempel kan illustrere dette. En pensjon som i utgangspunktet var 250 000 kroner i året i 2014 har vokst til 275 971 kroner i 2020. Men prisene har økt enda mer i denne perioden. Pensjonen måtte ha vokst til 286 223 kroner for at pensjonen skulle holdt følge med prisveksten. I 2020 hadde denne pensjonen 10 252 kroner lavere kjøpekraft enn i 2014. I dette eksempelet ville det blitt utbetalt 45 374 kroner mer i samlet pensjon dersom pensjonen hadde holdt tritt med prisveksten i årene fra 2015-2020.

I 2021 er det vedtatt en ny metode for regulering av pensjon lik gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.

Redusert kjøpekraft 5 av 6 siste år

_Opprinnelig publisert 11. januar 2021 – av Bjørg-Karin Bjåland Buttedahl_

  

Mediebyrået Mynewsdesk står bak undersøkelsen "Eldre i media - kildebruk i norske nyhetsmedier 2019/ 2020". Undersøkelsen har tatt for seg 3104 artikler fra 35 norske medier på tre utvalgte dager i 2019 og 2020.

Andelen eldre i befolkningen øker, men gruppen er fortsatt sterkt underrepresentert i mediebildet. Av det totale antallet kilder i perioden undersøkelsen pågikk, utgjør andelen 67 år og eldre kun tre prosent.

\- Det er et tankekors at eldre kvinner nærmest er fraværende som kilder i norske nyhetsmedier, sier Helga Hjetland. Hun har selv opplevd en stor overgang fra å være yrkesaktiv og en tydelig og markant leder av Utdanningsforbundet til å være pensjonist og sentralstyremedlem av Pensjonistforbundet.

\- Fra den morgenen jeg våknet og var pensjonist, ble det stille. Det var forsåvidt en lettelse i starten å ikke være «på» 24/7. Min utfordring har vært å innstille meg på at ingen kommer til å ringe for å finne ut hva jeg mener om saker og ting. Det er helt naturlig at media glemmer en leder når det kommer en ny leder. Slik har det alltid vært. Men jeg tenker også at når jeg i så mange år hadde vært så tilgjengelig, så kunne det fremdeles være interessant å vite hva jeg mener om et og annet - ikke bare utdanningspolitikk.

## Kunnskap går tapt

Undersøkelsen bekrefter at verden ikke har gått videre på dette området siden forrige gang en tilsvarende undersøkelse ble gjort, i 2015. Antall eldre i Norge øker, snart er det en million alderspensjonister i landet. Går samfunnet glipp av viktig kunnskap, kompetanse, erfaring – eller er dette noe vi klarer oss godt uten?

\- Jeg mener det finnes så utrolig mye vett og forstand blant den eldre del av befolkningen. Vi er fortsatt professorer og bussjåfører og lærere og fysioterapeuter - selv om vi er pensjonister. Media og samfunnet blir historieløst om de ikke lytter til våre erfaringer om det som har vært - og våre tanker om det som skal komme. Samfunnet blir fattigere om ikke vi eldre kommer til orde - ikke som gamle vismenn og kvinner, men som mennesker med meninger, selv om vi har nådd en aldersgrense.

15 % av befolkningen blir knapt hørt og sett, og er slett ikke med i den offentlige debatten, med unntak av i forbindelse med trygdeoppgjøret, da Pensjonistforbundets leder er et aktuelt intervjuobjekt. Hva betyr det for folk å leve i 20-30 år uten å bli snakket med, men i høyeste grad snakket om?

\- Mediene fremstiller ofte eldre som skrøpelige, sårbare og utsatte. Faktum er at de fleste er oppegående, friske, aktive mennesker med mye kunnskap og livserfaring, som mediene går glipp av ved å overse de eldre som kilder. De eldre representerer de lange linjene, er viktige representanter for vår historie og evner samtidig å se framover, sier Helga Hjetland.

## Usynliggjøring

\- Mange av oss ønsker fortsatt å være meningsbærere og ytre oss for å påvirke samfunnsutviklingen. Mange av oss blir aktive skribenter og skriver leserbrev til lokalavisene og det er viktige bidrag for å vise fram eldre som ressurs. Men det er altfor mange av oss som finner oss i å bli mer eller mindre usynlige for alle andre enn barnebarna, som stadig spør “fortell om da du var liten”. Kanskje det kunne vært interessant for media også å høre om «da jeg var liten», før jeg blir intervjuet på 100-årsdagen? Kanskje det kunne vært interessant å snakke med en gammel leder om ledererfaringer?

\- Usynliggjøring er det største problemet. Og jeg tror ikke på annet enn at vi må trå til selv og engasjere oss, for eksempel i Pensjonistforbundet, understreker hun. 

  

Hele rapporten finner du under Vedlegg nedenfor.

Eldre underrepresentert i norske nyhetsmedier

_Opprinnelig publisert 15. mai 2020 – av Eyvind Frilseth og Anders Rasch_

  

Eldrerådene har rett til å uttale seg om alle saker som angår eldre. Likevel holdes de utenfor arbeidet med å bekjempe koronaviruset. En ny undersøkelse Sentio Research har gjennomført for Pensjonistforbundet viser at kun 18 prosent av landets eldreråd er tatt med på råd forbindelse med koronapandemien.

Pensjonistforbundet mener dette strider med [forskrift om kommunale og fylkeskommunale råd.](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/fra-hosten-skal-alle-kommuner-ha-rad-for-ungdom-eldre-og-personer-med-funksjonsnedsettelse/id2654792/) Vi har derfor sendt brev til regjeringen og KS, for å få vurdert lovligheten av kommunenes manglende involvering av eldrerådene.

**\- Eldrerådene skal tas med på råd i alle saker som angår eldre. Vi ber derfor regjeringen og KS om en redegjørelse for om kommunenes manglende involvering er lovlig, sier Jan Davidsen i Pensjonistforbundet.**

## Kun 18 prosent er hørt

Sentio Researchs kommuneomnibus er en undersøkelse rettet mot administrativ og politisk ledelse i alle norske kommuner.

På spørsmålet «Har eldrerådet i din kommune blitt tatt med på råd i forbindelse med koronapandemien?», svarte kun 18 prosent ja.

Hele 51 prosent svarte nei og 31 svarte vet ikke.

## Utsatt gruppe

\- Eldre er en utsatt gruppe, som i større grad enn andre er avhengig av at viruset stanses. Derfor er det nedslående å se at kommunene ikke tar dem med på råd, sier Jan Davidsen.

Pensjonistforbundet mener eldrerådene burde vært involvert i en rekke saker under koronapandemien, for eksempel smittevern, beredskap, bemanning, tilgang på helsetjenester, forebygging av ensomhet og digital opplæring av eldre.

Eldrerådene tas ikke med på råd

_Opprinnelig publisert 28. januar 2019 – av Bjørg Karin Bjåland Buttedahl_

  

Målgruppen for reformen er hjemmeboende eldre over 65 år og eldre som bor på institusjon.

### **Reformen skal bidra til:**

\- At eldre skal mestre livet lengre hjemme, oppleve god kvalitet i tjenestene og ha trygghet for at de får hjelp når de har behov for det

\- At pårørende skal kunne bidra uten at de blir utslitt

\- At ansatte opplever at de får brukt sin kompetanse på en riktig og god måte

### **«Leve hele livet har fem innsatsområder:**

1\. Et aldersvennlig Norge

2\. Aktivitet og fellesskap

3\. Mat og måltider

4\. Helsehjelp

5\. Sammenheng i tjenesten

På hvert av innsatsområdene løftes det fram fem utfordringer og forslag til løsninger, som alle viser til gode lokale eksempler. Les mer om reformen på [www.levehelelivet.no](http://www.levehelelivet.no/)

### **Positive, men....**

Pensjonistforbundet er positive til reformen, og mener at intensjonen og tankene er gode, og at dette er riktig vei å gå. Vi stiller likevel spørsmål om det er mulig å reformere eldreomsorgen uten en systematisk strategi og økte tilskudd til kommunene.

  

Stortingsmeldingen starter offensivt med at «Leve hele livet» handler om mennesker og det som er viktigst i livet, fellesskap, aktivitet, god mat og helsehjelp. Samtidig er regjeringen tydelig på at reformen ikke skal medføre økte utgifter. «Forbedring av eldreomsorgen skal i hovedsak dekkes av kommunenes frie inntekter.» Det betyr at landets kommuner skal gjennomføre reformen, men innenfor sine eksisterende økonomiske rammer, med lovnad om prioritering ved eventuelle nye øremerkede ordninger.

Mye av ansvaret for reformen er lagt på kommunene, pårørende og frivillige, men de eldre selv må også ta et tak. Det å «planlegge for egen alderdom» gjennom «tilrettelegging av egen bolig», «investering i venner og sosiale nettverk», samt å «opprettholde best mulig funksjonsevne gjennom et aktivt liv», er en viktig del av reformen.

Er det mulig at kommunene, med dårlig økonomi og ansatte som allerede har omfattende arbeidsoppgaver, kan pålegges å gjennomføre tiltak for å kunne konkurrere om «eventuelle øremerkede ordninger»? Og kan pårørende og frivillige, som allerede gjør en betydelig innsats, forventes å bidra ytterligere?

### **Viktig å involvere seg!**

Pensjonistforbundet er klare på at skal vi lykkes i dette arbeidet må vi allerede ved reformens start involvere de eldre selv - brukere, frivillige og pårørende. Pensjonistforbundet er den største pensjonistorganisasjonen i landet og en naturlig samarbeidspartner for kommunene og eldrerådene i dette arbeidet. Vi oppfordrer derfor våre lokal- og fylkesforeninger til aktivt å ta kontakt med kommunen for å være en samarbeidspartner når kommunen skal kartlegge egne behov og utfordringer og forslå løsninger.

Vårt mål er å påvirke prosessene som skal gjennomføres i kommuner og fylkeskommuner slik at resultatet blir bedre livskvalitet for alle eldre.

### Her er forslag til aktiviteter for fylkes- og lokalforeningene i Pensjonistforbundet (sidetallene refererer til Stortingsmeldingen):

\- Gjøre seg kjent med reformen, særlig om tidsplan og virkemidler for gjennomføring (s. 168-73).

\- Komme seg med på de opplæringsarenaene som skal etableres lokalt av fylkesmennene m.fl.

\- Følge med på om reformen settes på dagsorden i kommunen, fylkeskommunen og i allmennheten. På s. 169-70 i st. meld. er det beskrevet hvordan regjeringen planlegger at det skal foregå.

\- Si fra i relevante fora dersom dette ikke skjer (eldreråd, lokalaviser osv.).

\- Følge med på om kommunene tar stilling til løsningene i reformen og hvordan de vil utforme og gjennomføre dem lokalt. Det er forutsatt at kommunene tar stilling til dette gjennom politiske vedtak.

\- Påvirke hvilke løsninger som velges lokalt. Det er viktig at pensjonistforeningen kommer tidlig inn i prosessen gjennom f.eks. eldreråd. Når saken legges fram for kommunestyret vil det ofte være for seint. Det er viktig å være oppmerksom på om kommunene bare velger de billigste løsningene og ikke de som best dekker de eldres behov. Hva er viktigst i din kommune?

\- Hvert av de fem innsatsområdene kan være tema på pensjonistforeningens møter i 2019. Det kan legges opp til en dialog etter foredragene på foreningsmøtene.

###   

### Kontaktpersoner i Pensjonistforbundet for «Leve hele livet»:

Tone Bye - [Tone.Bye@pensjonistforbundet.no](mailto:Tone.Bye@pensjonistforbundet.no)

Anne Hanshus - [anne.hanshus@pensjonistforbundet.no](mailto:anne.hanshus@pensjonistforbundet.no)

Viktig å engasjere seg i reformen «Leve hele livet»

_Opprinnelig publisert 24. april 2019 – av Bjørg Karin Bjåland Buttedahl_

  

Pensjonskunder med fripoliser har et oppsamlet overskudd i livselskapene på 11 milliarder kroner, men 9 milliarder kroner vil aldri bli utbetalt, viser ny rapport. Hvis ikke reglene forandres, vil beløpet de neste årene kunne bli tre ganger så stort og kundene blir fratatt 10 % økning av årlig pensjon.

Rapporten er utarbeidet av Pensjonistforbundet med bistand av aktuarfirmaet Lillevold & Partners. Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen har bedt om et møte med finansministeren, og vil kreve at regelverket forandres slik at kundenes penger faktisk blir utbetalt til kundene når de er pensjonister.

\- Resultatet av våre undersøkelser er oppsiktsvekkende, sier Thorstein Øverland, som har skrevet rapporten. Jeg tror at de fleste går ut fra at kundenes overskudd som er oppsamlet i såkalte tilleggsavsetninger, vil bli utbetalt i form av økt pensjon. Reglene for omdanning av slike avsetninger til pensjon medfører imidlertid så stor forsinkelse av utbetalingene at kundene ikke får pengene sine før det er for sent. Rapporten viser at når en pensjonist er 85 år, er i beste fall bare 15 % av overskuddet blitt utbetalt.

## Hva skjer med pengene som står igjen?

\- Livselskapene fører ubenyttede tilleggsavsetninger som inntekt, og får dermed større overskudd. Det mest sannsynlige er at overskuddet benyttes til nye tilleggsavsetninger, slik at pengene fortsatt blir stående i livselskapet, sier Øverland.

Pensjonistforbundet krever regelverksendringer som sikrer utbetaling av tilleggsavsetningene til kundene i et rimelig tempo i løpet av den forventede levetiden.

Det er rundt 650.000 kunder i livselskapene som har fått sine pensjonsrettigheter som ansatte i private bedrifter omgjort til fripoliser.

Pensjonistforbundet krever regelendringer

_Opprinnelig publisert 21. april 2020 – av Bjørg Karin Bjåland Buttedahl_

  

Når mange eldre nå er isolert, både hjemme og på sykehjem, øker risikoen. Pensjonistforbundet ber helse- og omsorgsministeren iverksette nødvendige tiltak.

  

Vi vet at mange eldre opplever å bli utsatt for vold og overgrep fra nærstående personer eller personer de er avhengig av. Tall fra en nasjonal studie viser at blant eldre hjemmeboende personer etter fylte 65 år har rundt 5 % opplevd å være utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt det siste året, noe som utgjør over 40 000 eldre. Sannsynligvis er det reelle tallet høyere. Den som utøver volden er i de fleste tilfellene i relasjon til den utsatte. 

  

I en tid der alle kulturaktiviteter er avlyst og dagsentra og lokale møteplasser som kafeer og eldresentra ikke holder åpent, blir enda flere eldre isolert i sine hjem. Noen vil da bli isolert hjemme hos den/de som utøver vold mot dem. Når kommunene nedskalerer omsorgstilbud til for eksempel hjemmeboende personer med demens, øker belastningen på allerede utslitte pårørende. Når strikken strekkes for langt kan det føre til økte spenninger og konflikter som kan resultere i vold. Noen kaller koronapandemien for en trykk-koker for vold. 

Forskning viser at også beboere på sykehjem utsettes for vold, overgrep og forsømmelser både fra medbeboere, pårørende og ansatte. Vi vet at noen av de faktorene som sterkest knyttes til vold er utagering og aggresjon. I tillegg vet vi at det er større risiko for vold der det er lite innsyn og det anbefales derfor at sykehjemmene skal være mest mulig åpne mot omverdenen. Nå er sykehjemmene stengt av smittehensyn og beboerne får ikke besøk av sine pårørende.  

  

Alle kommuner må ta denne problematikken på alvor og sørge for at de har muligheter til å fange opp og hjelpe voldsutsatte eldre. Derfor må kommunene heller enn å bygge ned, øke innsatsen inn mot hjemmeboende eldre som står i fare for å bli utsatt for vold og overgrep.

Pensjonistforbundet har sendt brev om dette til helse- og omsorgsminister Bent Høie og ber han om å følge opp denne alvorlige situasjonen.

Økt risiko for vold og overgrep mot eldre under koronapandemien

_Opprinnelig publisert 07. februar 2020 – av Anders Rasch_

  

Den ferskeste Kommune-Stat-Rapporteringen (KOSTRA) i regi av Statistisk sentralbyrå er fra 2018, og følger fylkes- og kommunestrukturen fra da. Kommunene svarte på om de hadde utført brukerundersøkelser på sykehjem i løpet av de tre siste årene.

Det er [Forbrukerrådet som har lagd en oversikt](https://www.forbrukerradet.no/siste-nytt/173-kommuner-dropper-a-undersoke-hvordan-de-eldre-har-det/) basert på KOSTRA-tallene. Undersøkelsen viser at fire av ti kommuner ikke gjør systematiske undersøkelser av hvordan eldre har det på sykehjem.

– Å utføre brukerundersøkelser er første skritt på veien til kvalitet, sier Inger Lise Blyverket,

direktør i Forbrukerrådet.

  

## \- Uakseptabelt

Blyverket peker på at det styrker demokratiet at folk får si ifra ved flere anledninger enn i stemmeurnen hvert fjerde år. Dessuten ser hun det som et helt nødvendig verktøy for kommunene for å kunne levere kvalitet på tjenestene, som er så viktige i folks liv.

– For eksempel når du bor på sykehjem, er du fullstendig prisgitt kommunen. Det er kommunen som gir deg mat, stell og meningsfulle aktiviteter. Da er det uakseptabelt at hele fire av ti norske kommuner ikke spør de eldre om hvordan de har det gjennom brukerundersøkelser. For det er deres svar som viser om kommunen leverer godt nok.

– Dette viser at vi har en vei å gå, både når det gjelder regjeringens reform «Leve hele livet» og arbeidet med et aldersvennlig Norge, sier Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen. 

– Det beviser også at eldrerådene trenger ressurser til opplæring sånn at de i sin tur kan bidra til å sikre at kommunene gjør det vi forventer av dem.

  

## Opp til den enkelte kommune

Davidsen er skuffet over at flertallet av norske kommuner ikke er interessert i å vite hvordan de eldre har det på sykehjem. 

– Vi gjør selvsagt alt vi kan for å påvirke samfunnsutviklingen, men til syvende og sist er det opp til den enkelte kommune å sørge for medvirkning for alle sine innbyggere, også de eldre som ligger på sykehjem og deres pårørende. Spørsmålet nå er hva helseministeren, kommunalministeren og ikke minst KS vil gjøre med denne situasjonen, sier Davidsen. 

Han er enig med Forbrukerrådets direktør, som sier: Skal du be om velgernes stemme ved neste valg, bør du ha lyttet til dem siden det forrige. 

– Dette bør lokalpolitikerne være opptatt av, selv om det er lenge til neste kommunevalg, sier Davidsen.

  

## Verst i nord

Forbrukerrådets oversikt viser at det står aller verst til i nord. Sammen med Hordaland og Aust-Agder havner de tre nordligste fylkene i den dårligste kategorien. I Finnmark har kun 11 prosent av kommunene utført brukerundersøkelser, og skiller seg særdeles dårlig ut. Hedmark er landets beste, der 91 prosent av kommunene har rapportert inn at de har brukerundersøkelser.

  

**Her er en oversikt over gjennomføringsgraden i fylkene (2018):**

ØSTFOLD : 10 av 18 kommuner (56 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

AKERSHUS: 17 av 22 kommuner (77 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

OSLO: Meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018 (100 %)

HEDMARK: 20 av 22 kommuner (91 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

OPPLAND: 20 av 26 kommuner (77 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

BUSKERUD: 15 av 21 kommuner (71 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

VESTFOLD: 5 av 9 kommuner (56 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

TELEMARK: 13 av 18kommuner (72 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

AUST-AGDER: 7 av 15 kommuner (47 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

VEST-AGDER: 12 av 15 kommuner (80 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

ROGALAND: 17 av 26 kommuner (65 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

HORDALAND: 16 av 33 kommuner (48 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

SOGN OG FJORDANE: 18 av 26 kommuner (69 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

MØRE OG ROMSDAL : 20 av 36 kommuner (56 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

TRØNDELAG: 29 av 47 kommuner (62 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

NORDLAND : 18 av 44 kommuner (41 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

TROMS: 9 av 24 kommuner (38 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

FINNMARK: 2 av 19 kommuner (11 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

4 av 10 kommuner aner ikke om sykehjemsbeboerne er fornøyd

_Opprinnelig publisert 25. oktober 2019 – av Anders Rasch_

  

Rapporten er laget på bestilling av regeringen, og viser at det er store forskjeller mellom kommunene. Hvor godt omsorgstilbud du får, kommer an på hvilken kommune du bor i. 

  

Rapporten viser også at det blir brukt mer penger på de under 67 år enn de eldre. 

  

\- Det er ikke akseptabelt at noen skal få bedre tjenester enn andre. Pensjonistforbundet er motstander av et slikt prioriteringssamfunn, og det som er avdekket er ren aldersdiskriminering, sier generalsekretær Harald Olimb Norman.

  

\- Løsningen er at partene må snakke mer sammen. Det må mer penger til kommunene, og Pensjonistforbundet har denne uka vært i Stortinget og bedt om at det overføres litt mer penger til kommunene, nettopp for å få opp kvaliteten i eldreomsorgen.

  

## Bryter loven

Det er Senter for omsorgsforskning som har laget rapporten for norske myndigheter.  

  

\- Ofte følger ikke kommunene loven, og det går ut over folk, sier forskeren bak rapporten, Oddvar Førland, til NRK Nyhetsmorgen.

  

Rapporten viser at det på enkelte områder er store variasjoner mellom kommunene, blant annet gjelder dette legemiddelgjennomgang, tannhelse og ernæring.

  

\- Det er ikke vanskelig å tenke seg at dette påvirker brukerne betydelig, fordi dette er blant de mest skrøpelige menneskene i samfunnet vårt, rent helsemessig, sier Førland.

  

Rapporten avdekker også brudd på lovverket.

  

Kun 55 prosent av sykehjemsbeboerne i undersøkelsen har hatt lovpålagt legemiddelgjennomgang. 

  

\- Hvis disse tallene stemmer overens med virkeligheten, og er et uttrykk for hvordan det er ute i kommunene, så er det kommunene som ikke følger opp lovverket, sier Førland.

  

## Flere oppgaver til kommunene

Forskerne vil nå se videre på hvorfor det er så store forskjeller mellom kommunene.

  

\- En mulig forklaring kan rett og slett være at kommunene prioriterer omsorg og omsorgssektoren ulikt. En annen mulighet kan være at kommunene har ulike inntektsgrunnlag, de har fått flere oppgaver de siste 5-6 årene og kanskje ikke fått kompensert nok i forhold til de ressursene som går med, sier Førland.

  

Regjeringen bestilte rapporten for å få en usminket versjon av tilstanden i omsorgstjenestene.

Rapport om ulikheter i eldreomsorg mellom kommuner

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Nyheter