Pensjonistforbundet

4200 eldre har svart på en undersøkelse av norske pensjonisters interesser, ønsker og behov, som Pensjonistforbundet har gjort i samarbeid med VilMer. VilMer er et firma som siden 2017 har utviklet en rekke løsninger for personsentrert omsorg for beboere på sykehjem og institusjoner. 

## En meningsfylt alderdom

Pensjonistforbundet og VilMer jobber begge for å skape en så god alderdom som mulig, fylt av flere gode øyeblikk. Men hva er egentlig en god alderdom?

Vi spurte en representativ gruppe pensjonister om hva som er viktig for dem i hverdagen, hvilke interesser de ønsker å dyrke og hvordan de ser på kommunale tilbud. Vi spurte også hva som vil være viktig hvis de får omsorgsbehov i fremtiden, hvorvidt de ønsker å bidra selv – eller motta bidrag, og hva slags type behov hjemmeboende eldre har.

Svarene vi fikk var tydelige: Mange eldre ønsker å videreutvikle seg og bidra, både som frivillige og i arbeidslivet.

## Jakten på den gode hverdagen

Hva er egentlig en god hverdag som pensjonist? Hva er det som gjør at dagene og ukene blir gode for folk flest? På delt førsteplass kommer det å ha sosialt samvær med familie og venner, og det å holde seg i fysisk god form.

**_Spørsmål: Hva er viktigst for deg å drive med i hverdagen?_**

*   23% Holde meg i fysisk form
*   23% Sosialt samvær med familie og venner
*   15% Være ute i naturen eller hagen
*   10% Oppleve kultur og underholdning
*   9% Spennende utflukter og opplevelser
*   20% Annet

## Møteplasser for frivilligheten

Ut fra undersøkelsen kan man anslå at en halv million pensjonister ønsker å fortsette å være til nytte for samfunnet, og hjelpe andre. 

Pensjonistforbundet vil bidra til å opprette gode møteplasser hvor eldre kan være aktive og sosiale, og hvor frivilligheten kan organiseres slik at de eldre får brukt ressursene sine slik de ønsker. Dette vil vi gjøre i samarbeid med kommuner, våre frivillige og andre organisasjoner.

_Her kan du laste ned rapporten «En god hverdag» fra undersøkelsen utført av VilMer og Pensjonistforbundet:_

Rapport - En god hverdag.pdf

Vedlegg

Pensjonister vil fortsette å bidra aktivt i samfunnet

Luster Pensjonistlag

Pensjonistforbundet Sogn og Fjordane

Årsreknskap 1_2022.pdf

Årsreknskap 2_2022.pdf

Årsrekneskap

ÅRSMELDING 2022 Luster pensjonistlag

Styret: Malvin Moen leiar/sekr. Astrid Martinsen nestleiar, Arne Midtun kasserar/data, Marit Kruhaug utloddingansvarleg, Edin Bolstad. Sverre Nytun vararepresentant.

Laget har pr 01.01.2023: 175 medlemmer.

Luster pensjonistlag har medlemsmøte ein gong kvar månad med unnateke sommarmånadene. Styret har møte framfor kvart arrangement for å drøfta program og opplegg til møta og elles andre emne som kan vera aktuelle for pensjonistar. Pensjonistforeninga sentralt er aktiv på mange område, og har spesielt vore opptekne av minstepensjonen, forhandlingsrett, eldre sine tilbod i kommunane og medlemsverving.

På møta er det tema/foredrag om aktuelle emne for pensjonistane, kulturelle innslag, utlodding og servering.

Luster- og Årdal pensjonistlag har eit felles arrangement kvart år. Desse arrangementa går på omgang, så denne gongen var det Årdal sin tur. På grunn av koronasmitten vart det ikkje arrangert slike «treff» på to år. Men sist sommar var det så lite smitte i områda at det vart arrangert eit felles møte i Årdal den 7. juni. Pensjonistlaget hadde tinga buss som kunne ta 49 personar. Heile 60 medlemmer melde seg til turen. På grunn av sjukdom og private grunnar melde så mange avbod ,at alle som hadde meldt seg, fekk vera med.

Arrangementet i Årdal var vellukka med både god servering og musikalsk underholdning av Grøttebø frå Lærdal. Luster har mange som har flytta til Årdal, så det vart gjensynsglede og gode sosiale samtalar kring borda.Turen tilbake gjekk om Tyen. Veret var fint, så det var ein vellukka dagstur.

Fredag 9. september hadde Pensjonistlaget besøk av Arne Mørch med allsongprogrammet «Minnenes Melodier». Han framførde kjende songar som var svært aktuelle på 50 og 60 talet. Programmet varde i ca. 3 kvarter. Utgifter/honorar til Mørk var på 3600 kr som laget fekk dekka frå «Den kulturelle spaserstokken».

Luster pensjonistlag har også samarbeid med pensjonistlaga i Sogndal kommune. Det er eitt større arrangement kvar år som går på omgang. I år var det Luster sin tur. Arrangementet var på Eikum hotell den 21. september. Sentralstyremedlem Helga Hjetland heldt eit godt foredrag, Indre Hafslo spelemannslag underheldt. Det møtte 80 personar så det var eit godt «nabomøte».

Finn Roald Skare, Geir Paulsen og Trond Johansen hadde vore i Israel for å lage påskeprogram for Luster radio. Deler av turen hadde tidlegare vorte referert i nærradioen. Skare og Johansen hadde laga eit svært interessant program om besøket i Israel som dei framførde i filmstubb, mange fine lysbilde og ein engasjert Johansen. Eit godt program som varte ein time.

Julebord er det vanskeleg å arrangera for eit lag åleine. Det er kostbart med servering og undeholdning/musikk. Det må opp i eit større antal deltakarar for å få ein høveleg pris. Med dette som bakgrunn tilbaud Eikum hotell å arrangera julebord for pensjonistar. Dette var eit tilbod som galdt heile sognebygdene. Julebordet var i byrjinga av desember månad.

Sogn og Fjordane pensjonistlag har fleire møte som dei ynskjer at lokallaga deltek på. Årsmøte på Skei 4. og 5. april. Haustkonferanse i Sogndal 11. og 12. oktober og regionmøte i Balestrand 19. oktober. Leiaren deltog på møta. På medlemsmøta har representantar frå Luster kommune og Luster sparebank delteke med orientering om aktuelle emne for eldre. I bygdene våre er det mange amatørar som kan framføre både sang og musikk. Desse er svært positive for å koma å underholda på møta. Luster pensjonistlag er takksame for desse som bidreg med orientering og underholdning, ei stor takk til desse.

Gjennom media og på annan måte er styret kjend med at det er svært viktig for alle og ikkje minst for oss eldre, å hå ha gode sosiale møtestader. Styret er svært opptekne av at møta våre skal vera ein slik møteplass. Laget har 175 medlemmer, men det burde vore fleire som deltek på møta. Å koma saman med andre for ein god «prat» er viktig for alle.

Styret takkar alle som har delteke på møta for godt samarbeid i året som har gått.

Gaupne, 17.01.2023 STYRET

Malvin Moen Leiar/sekr.

Årsmelding

Et av hovedproblemene med fripoliser er at kundene ikke får sin rettmessige andel av overskuddet. Pensjonistforbundets rapport «En pensjonists fripoliseregnskap 2021» viser at livselskapene i ett tilfelle i 2021 hadde et direkte overskudd på 41.038 kroner.

**Av dette ble bare 1.874 kroner brukt til å øke pensjonsytelsene for kunden. Resten, det vil si 39.164 kroner, ble beholdt av livselskapene.**

Årsaken er at Finansdepartementet og Finanstilsynet har innført regler for overskuddsdisponering som etter Pensjonistforbundets mening er i strid med forsikringsvirksomhetslovens bestemmelser.

## Webinar

I dette webinaret forklarer rådgiver Thorstein Øverland hvorfor og hvordan problemet med fripoliser har oppstått.

Webinaret har tre deler. Først en presentasjon av saken ved Øverland, varighet cirka 25 minutter. Deretter blir Øverland intervjuet om jobben han gjør på dette området av forbundets kommunikasjonssjef Bjørg Karin Buttedahl. Og til sist oppsummerer forbundsleder Jan Davidsen situasjonen.

**Du starter webinaret når det passer deg, ved å trykke på play-knappen under:**

Webinar om fripoliser

Uten folketrygden og det kommunale inntektssystemet vi har i Norge, ville landet sett helt annerledes ut og det ville vært svært vanskelig for eldre å fortsette å bo og leve godt i Distrikts-Norge, mener Steinar Barstad i Senter for omsorgsforskning. 

Barstad har tidligere blant annet jobbet 20 år i Helse- og omsorgsdepartementet med planlegging av kommunale helse- og omsorgstjenester. Som pensjonist er han knyttet til Senter for omsorgsforskning ved NTNU i Gjøvik og fungerer som konsulent for Pensjonistforbundet.  

## To forutsetninger

– Det er kanskje ikke så mange som tenker over det i det daglige, men det er to forutsetninger som er innebygd i det norske velferdssamfunnet og som er av grunnleggende betydning for den eldre befolkning og bosettingen i Norge: Det ene er selvfølgelig folketrygden og de ordninger befolkningen har gjennom NAV, som skal gi inntektssikring, økonomisk uavhengighet og trygghet for den enkelte, uavhengig av hvor vi bor.  

Det andre er at vi har et kommunalt inntektssystem som omfordeler, slik at kommuner med mange gamle får mer og kommuner med en ung befolkning får mindre. Det gjør det økonomisk mulig for mindre distriktskommuner å ha forsvarlige tjenestetilbud i eldreomsorg og helse- og sosialtjenester, sier Barstad.  

Men selv om økonomi er viktig, er det minst like viktig å få tilgang på helse- og sosialpersonell, og skape gode fagmiljøer som rekrutterer.  

– Min erfaring er at mange mindre kommuner klarer dette minst like godt som store bykommuner. Likevel tror jeg dette blir av de store utfordringene i årene som kommer, sier han.  

## Trenger mer arbeidskraft

For ikke lenge siden leverte Norman-utvalget sin utredning om konsekvenser av demografiutfordringer i distriktene. De så på utfordringene knyttet til både befolkningsnedgang, aldring og spredt bosetting, og gjorde en ganske interessant observasjon:

**Mens staten bekymret seg for aldringen, bekymret kommunene seg mest for befolkningsnedgangen.** 

Distriktskommunene beskrev konsekvensene av aldringen som store, men håndterbare. De var mer opptatt av å tiltrekke seg nye innbyggere i arbeidsfør alder, både for å rekruttere helse- og sosialpersonell og sikre nyskaping og arbeidskraft.  

– Jeg tror målet for bygdekommunene framover ikke bør være befolkningsvekst i seg selv, men å bruke ressursene på å skape et godt samfunn med gode tjenester for de menneskene som bor der. Da vil kanskje folk i storsamfunnet også se at det er mulig å bo og leve godt andre steder enn i rådyre blokkleiligheter i bysentra. Før var det jo bygdene som forsynte byene med nye innbyggere. Nå er fødselstallene i bygdene små og det er behov for å snu flyttestrømmen, forklarer Barstad.  

## Å bli gammel på bygda

«Et godt sted å bli gammel» er tittelen på en rapport fra Nordlandsforskning.

Den konkluderer med at små distriktskommuner fortsatt er gode steder for aldring og alderdom, i sterk kontrast til de mer dystre bildene som ofte preger beskrivelsene av bygdekommuner med en aldrende befolkning.  

Rapporten peker også på tre tiltak som de undersøkte kommunene og innbyggerne anser som viktige å forbedre:

**Et godt transporttilbud, bedre organisering av frivillig innsats og satsing på kollektive boformer og alternative omsorgsløsninger.** 

– For mange er det viktig å ha en relasjon til nærmeste by eller regionsenter, og kunne bevege seg mellom bygda og byen. På den måten kan de kanskje få det beste av to verdener. Slik er det jo også med byfolk som trekker til bygda i helger, ferier og urolige tider.  Begynner vi å telle med alle som har hytter og fritidshus i distriktene, er det slett ikke sikkert at folketallet er så lavt som statistikkene forteller, mener Barstad.

Omsorgsforskeren bor selv på bygda og har tenkt å bli gammel der.

_Denne artikkelen var opprinnelig publisert i Pensjonisten nr 4 - 2022._

[_Medlemmer av Pensjonistforbundet kan lese bladet digitalt (PDF) her._](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/pensjonisten)

- Folketrygden og kommunenes inntektssystem er viktigst

**Torsdag 16. juni la utvalget som har evaluert pensjonsreformen frem sin rapport. Pensjonistforbundet mener utvalgets forslag ikke er bra nok for å rette opp i de sosiale skjevhetene pensjonsreformen har skapt.**

Pensjonsutvalget ble nedsatt av Solberg-regjeringen i 2020. Det skulle vurdere pensjonsreformens sosiale og økonomiske bærekraft.

**Utvalget anbefaler ikke å øke minstepensjonen, men foreslår blant annet:**

*   Å regulere minstepensjonene med lønnsveksten. Men: Etter uttak reguleres minstepensjonen som snitt av pris- og lønnsvekst. Dette innebærer fortsatt underregulering av minsteytelsen i utbetalingsfasen og ulik minstepensjon for ulike årskull.
*   Å øke pensjonsalderen gradvis for alle født etter 1963, også minstepensjonister (som i dag tidligst kan ta ut pensjon ved fylte 67 år).
*   Å øke uføres opptjeningsalder i folketrygden fra 62 til 65 år, og fra 1964-kullet skjermes for mellom halvparten og to tredeler av virkningen av levealdersjustering.

Utvalget foreslår ikke å gjeninnføre gjenlevendepensjonen for alderspensjonister.

Det nye pensjonssystemet ble startet innført i 2011 og ble kalt pensjonsreformen.

Solberg-regjeringa utnevnte pensjonsutvalget i 2020 for å undersøke hvordan det nye systemet fungerer og se hva som eventuelt kan gjøres for å bedre systemet.

Pensjonsutvalget la fram sin rapport i midten av juni 2022.

Tidligere NHO-sjef Kristin Skogen Lund ledet utvalget.

Folk oppnevnt av politiske partier, økonomer og andre fageksperter satt i utvalget:

- Spesialrådgiver Steinar Fuglevaag, Oslo, Sosialistisk Venstreparti

- Professor Ola Honningdal Grytten, Bergen, Kristelig Folkeparti

- Kommunedirektør Christl Kvam, Gjøvik, Høyre

- Selvstendig næringsdrivende Marianne Marthinsen, Oslo, Arbeiderpartiet

- Administrerende direktør Jon Håvard Solum, Grong, Senterpartiet

- Nestleder Terje Søviknes, Bjørnafjorden, Fremskrittspartiet

- Administrasjonssekretær May Britt Vihovde, Haugesund, Venstre

- Nasjonal ekspert Hilde Olsen, Oslo

- Professor Axel West Pedersen, Bærum

- Professor Ragnar Torvik, Trondheim

- Professor Kjell Vaage, Bergen

Kilde: FriFagbevegelse

Derfor ble pensjonsutvalget opprettet...

Det nye pensjonssystemet

## Gapet vil øke

Tiltakene for å forbedre minstepensjonistenes kår er langt fra bra nok i forbundets øyne.

– Regulering av minstepensjon under opptjening med lønnsveksten er bra, men den enkelte pensjonist vil få underregulert pensjonen utover pensjonisttilværelsen. Over tid vil uansett gapet mellom minstepensjonister og lønnstakere øke, fordi prosentvise tillegg alltid gir mer til de med høyest inntekt. Husk at enslige minstepensjonister i dag maks har kun 232.000 kroner i året fra folketrygden, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

## Rett og slett smålig

– Forslaget omtales som «årskullspesifikke minstepensjoner» og innebærer at nivået på minstepensjonen i praksis vil avhenge av når du er født. Minstepensjonen er lav i utgangspunktet. At den i tillegg skal underreguleres under utbetaling er rett og slett smålig. Det vil også bety at dagens minstepensjonister ikke vil få noen nytte av forslaget, sier Davidsen.

Pensjonistforbundet mener at minstenivåene må øke til fattigdomsgrensen for å forebygge fattigdom og forskjeller i alderdommen.

## Ikke sosialt bærekraftig

Utvalget dokumenter at 80 prosent av de aleneboende minstepensjonistene lever med en samlet inntekt under fattigdomsgrensen, og at andelen fattige minstepensjonister er på samme nivå som i 2008 og har økt siden 2011.

Dette er ikke sosialt bærekraftig, minstepensjonen må løftes til et anstendig nivå for å forebygge fattigdom og utenforskap i alderdommen. 

## Økte aldersgrenser

I dag har man en rett til å ta ut minstepensjon fra 67 år. Utvalget foreslår å øke denne grensen gradvis fra og med 1964-kullet.

– Særlig minstepensjonister må kunne være trygge på at når de endelig blir 67 år, så har de en rett til å ta ut pensjon, sier Jan Davidsen.

– Vi er bekymret for at konsekvensene av utvalgets forslag vil bli at flere vil slite ut helsa før de kan begynne pensjonisttilværelsen.

Pensjonistforbundet er skuffet over at utvalget ikke har løst utfordringen med å gi de såkalte sliterne – de som ikke har helse til å stå lenge i arbeid – muligheten til å ta ut en tilstrekkelig pensjon.

## Tiltak for uføre

Pensjonistforbundet mener også at tiltakene for uføre ikke går langt nok.

Etter dagens regler stopper uføres alderspensjonsopptjening ved 62 år, og man går over til å bli alderspensjonist og pensjonen levealdersjusteres ved 67 år. For å unngå at uføres alderspensjon skal bli langt lavere enn arbeidsføres alderspensjon må dette endres.

Det er et skritt i riktig retning at utvalget foreslår at uføre kan tjene opp pensjon til 65 år og at man får delvis skjerming for levealdersjusteringen.

**Pensjonistforbundet mener at opptjeningen av uføres alderspensjon må vare frem til alderen hvor årskullet har kompensert for levealdersjusteringen, og at overgangen til alderspensjon skal skje fra samme tidspunkt.**

## Uføre kan ikke «stå lenger i arbeid»

Et vesentlig poeng med pensjonsreformen er at du skal stå lenger i arbeid for å kompensere for økt levealder. Du må jobbe frem til alderen hvor du har kompensert for levealdersjusteringen dersom du skal få like høy årlig alderspensjon som før reformen.

Uføre har av helsemessige årsaker ikke denne muligheten. Pensjonistforbundets løsning vil gi uføre en alderspensjon på linje med pensjonsnivået for en arbeidsfør som kompenserer for levealdersjusteringen. 

## Åpenbare mangler

[Pensjonsutvalgets innstilling](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2022-7/id2918654/)  er på nesten 400 sider. Den inneholder flere forslag, men har også noen åpenbare mangler, for eksempel savner Pensjonistforbundet et forslag om å gjeninnføre folketrygdens gjenlevende pensjon.

– Viderefører sosiale skjevheter

Mange av Pensjonistforbundets medlemmer får pensjon fra fripoliser. Fra og med 2017 har derfor Pensjonistforbundet hvert år utarbeidet en rapport som vi har kalt «Kundenes fripoliseregnskap». Det har vært en analyse av livsforsikringsselskapenes regnskaper med sikte på å få frem hvordan fripolisene er forvaltet og hvilket overskudd som er blitt tilført kundene.

## Én pensjonists fripoliseregnskap

For regnskapsåret 2021 har vi analysert resultatene på en annen måte, og har derfor kalt rapporten «En pensjonists fripoliseregnskap 2021». Alle som har fripoliser, får hvert år en kontoutskrift som viser årets resultat for den enkelte fripolise.

I årets rapport har vi tatt for oss kontoutskriftene for tre fripoliser som tilhører et av Pensjonistforbundets medlemmer. Fripolisene er fra Storebrand Liv, DNB Liv og Nordea Liv. De gir til sammen et godt bilde av utviklingen, for de tre selskapene har hele 96 prosent av fripolisene i livselskapene.

Fripolisene gjelder en 79 år gammel mann, som ble pensjonist i 2010.

## Kjøpekraften redusert med 20 prosent

Vi følger kontoutskriftene fra 2010 og frem til 2021. Samlet årlig pensjon fra fripolisene var 185.428 kroner i 2010. Ved utgangen av 2021 var pensjonen steget til 187.612 kroner. Det er 1 prosent stigning i løpet av 11 år.

I samme periode steg konsumprisindeksen med 26 prosent. Det betyr at kjøpekraften er blitt redusert med 20 prosent på disse årene.

## Livselskapene beholdt 95 prosent selv

Når vi ser på kontoutskriftene for 2021, viser det seg at livselskapene dette året hadde et direkte overskudd på de tre fripolisene på 41.038 kroner.

Av dette ble bare 1.874 kroner brukt til å øke pensjonsytelsene. Sammen med oppløsning av tidligere avsetninger, førte det til at samlet pensjon ble økt med 253 kroner, eller 0,14 prosent.

Resten, det vil si 39.164 kroner, ble beholdt av livselskapene.

## Kundene får ikke det de har krav på

Rapporten «En pensjonists fripoliseregnskap 2021» gir en god illustrasjon av et av hovedproblemene med fripoliser: Kundene får ikke sin rettmessige andel av overskuddet.

Årsaken er at Finansdepartementet og Finanstilsynet har innført regler for overskuddsdisponering som etter vår mening er i strid med forsikringsvirksomhetslovens bestemmelser.

Dette er et problem som Pensjonistforbundet har tatt opp flere ganger, og som vi vil fortsette å følge opp overfor myndighetene.

Årets rapport inneholder også annen nyttig informasjon om fripoliseproblemet.

**Du finner rapporten her:**

En pensjonists fripoliseregnskap 2021.pdf

20 prosent av pensjonen forsvunnet på 11 år

_Opprinnelig publisert 25. juni 2020 – av Anders Rasch_

For tredje år på rad har Pensjonistforbundet gjennomgått årsrapportene fra de fem livselskapene i Norge som forvalter fripoliser.

Fripoliser utgjør i dag en stor del av private tjenestepensjoner, med en verdi på til sammen 325 milliarder kroner. Rapporten «Kundenes fripoliseregnskap 2019» viser oppsiktsvekkende store forskjeller når det gjelder hva kundene blir tilført av overskuddsmidler.

Med regnskap for tre år kan en nå vurdere utviklingen over tid:

Store forskjeller paa fripoliser2

Sparebank 1 Forsikring tilfører kundene klart bedre resultater enn de andre livselskapene, med Gjensidige Pensjonsforsikring på andreplass.

Det er imidlertid bare en begrenset del av overskuddet som går til å øke pensjonsytelsene:

Store forskjeller paa fripoliser3

Gjennom de siste tre årene har Sparebank 1 Forsikring økt pensjonsytelsene mest, med 1,14 % per år i gjennomsnitt. Nordea Liv har økt pensjonene minst, med 0,09 % per år.

Ingen av disse resultatene er imidlertid tilstrekkelig til å holde tritt med prisøkningene i samme periode, som har vært på 2,2 % i gjennomsnitt de siste tre årene ifølge Statistisk sentralbyrå. Pensjoner fra fripoliser faller derfor mye i verdi hvert eneste år.

Den delen av kundenes overskudd som ikke benyttes til økte pensjonsytelser, går til såkalte tilleggsavsetninger. I dag står 12 milliarder kroner på kundenes kontoer som tilleggsavsetninger, men med dagens regler vil rundt 9 av disse milliardene aldri bli betalt ut til dem det gjelder. Tallene vil øke i årene fremover. I forbindelse med at regelverket for fripoliser nå er oppe til vurdering, har Pensjonistforbundet krevd at reglene endres slik at kundenes penger faktisk blir utbetalt til kundene.

I tillegg har Pensjonistforbundet bedt om at det gjøres mer gjennomgripende tiltak for at fripolisene kan forvaltes med større avkastning enn i dag, slik at fripolisenes kjøpekraft kan opprettholdes.

Regnskapene viser for øvrig at det er de to livselskapene med minst andel av markedet som gjør det best. Ved utgangen av 2019 var selskapenes andel av fripolisemarkedet (pensjonskasser holdes utenom):

Store forskjeller paa fripoliser4

«Kundenes fripoliseregnskap» for de tre siste årene og andre rapporter vedrørende fripoliser er lagt ut på Pensjonistforbundets nettsider.

**Rapporter om fripoliser kan lastes ned på** [**denne siden**](https://www.pensjonistforbundet.no/rapporter)**.**

Store forskjeller på fripoliser

En fersk rapport NyAnalyse har utarbeidet på oppdrag fra Senteret for et aldersvennlig Norge, viser at norske pensjonisters frivillige innsats er verdt 29 milliarder kroner for samfunnet hvert år.

Rapporten er en oppdatering av utredningen som ble gjennomført for Statens seniorråd i 2016/2017, og bygger på nye datakilder for befolkningsframskrivinger, årsverk, verdibidrag og lønnskostnader.

Pensjonistene leverte på ett år 15.500 årsverk knyttet til lag, organisasjoner og frivilligsentraler, mens de la ned 36.200 årsverk på uformelt, frivillig engasjement.

  

## Håper innsatsen krones

– Vi skal være stolte av den frivilliginnsats som pensjonister bidrar med til felleskapet. Jeg håper virkelig storting og regjering biter seg merke i den formidable innsatsen og «kroner» dette med å gi alderspensjonister det har rettmessig krav på i trygdeoppgjøret til våren, sier generalsekretær Harald Olimb Noman i den kommentar til rapporten.

Formell frivillig innsats involverer aktivitet som er tilrettelagt gjennom formelle kanaler som organisasjoner, frivillighetssentraler, lag og lignende.

**Denne timebruken utgjorde totalt i overkant av 26 millioner timer i 2019, eller omtrent 15.500 årsverk.**

Uformell frivillig innsats omhandler aktiviteter som skjer direkte, uten en organisasjon eller tilsvarende formell kanal som tilrettelegger. Uformell frivillig aktivitet innebærer deriblant regelmessig hjelp til personer utenfor egen husholdning som eksempelvis venner, naboer eller bekjente.

**Her anslås at den totale timebruken befinner seg på ca. 61,5 millioner timer i 2019. Dette tilsvarer om lag 36.200 årsverk.**

  

## Økning på 6000 årsverk på tre år

I «Frivillighetsbarometeret 2015» kommer det frem at det ble gjennomført mest frivillig arbeid fra personer over 60 år. 17 prosent av seniorene deltok i formelt frivillig arbeid mellom 5 og 10 timer hver måned. Videre deltok 14 prosent i formell frivillig aktivitet over 10 timer hver måned.

Tallene fra 2019 utgjør 6000 flere årsverk og et hopp på nærmere 4 milliarder kroner sammenlignet med tallene fra 2016, som NyAnalyse den gang utarbeidet for Statens seniorråd. Den nye rapporten baserer seg på tall fra 2019 på grunn av begrensningene som følge av pandemien i 2020 og 2021.

  

## Fortsetter å øke også i fremtiden

I årene som kommer vil vi ifølge SSB få et gradvis aldrende samfunn, der befolkningsandelen på 60 år og eldre stiger sammenlignet med andelen på 0 til 59 år. Den eldste aldersgruppen forventes å stige til ca. 1,4 millioner mennesker (13 prosent) frem til 2025, og deretter til om lag 1,7 millioner personer (26 prosent) i 2035. Ti år senere, i 2045, forventer SSB i sitt middelalternativ at andelen personer over 60 år vil stige med 51 prosent sammenlignet med 2019, og dermed utgjøre over 1,8 millioner personer.

Beregningene fra NyAnalyse viser at bidraget fra pensjonistene vil øke kraftig de neste årene. Det samlede verdibidraget kan nesten dobles, og dermed utgjøre ca. 54 milliarder kroner i 2035. 

  

## Sparer samfunnet for milliarder

− Vi må legge vekk tanken om at flere eldre kun byr på utfordringer og økte kostnader, eller at eldre i hovedsak er mottakere av frivillig innsats. Flere aktive eldre betyr muligheter, og at de bruker så store deler av tiden sin på frivillighet sparer samfunnet for milliarder, [understreker Wenche Halsen i Senteret for et aldersvennlig Norge](https://www.aldersvennlig.no/2022/02/22/ny-rapport-pensjonistenes-innsats-er-verdt-milliarder/).

Også kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) ser verdiene i innsatsen til pensjonistene.

– Pensjonistene er en fantastisk verdifull ressurs i frivilligheten rundt omkring i hele landet. Deres innsats er et sentralt bidrag til å skape møteplasser, inkludering og deltakelse i små og store lokalsamfunn. Det fine med frivilligheten er at den gir noe både til de som utfører den, de som oppsøker frivillige tilbud, og ikke minst til storsamfunnet, sier Trettebergstuen.

  

## Frivillighet

Frivillig arbeid defineres som **_«ikke-obligatorisk arbeid, som en person bruker på å utføre en eller flere aktiviteter – enten gjennom en organisasjon eller direkte overfor andre utenfor egen husholdning – uten å ta betalt»._**

• Formell frivillig innsats omhandler aktiviteter som er som skjer gjennom formelle organisasjoner, lag eller liknende.

• Uformell frivillig innsats omhandler aktiviteter som personer deltar direkte i uten en formell organisasjon som bindeledd mellom aktiviteten og personen som utfører den.

Uformell omsorg er omsorg til ektefelle/samboer eller nære slektninger, og inngår ikke i uformell frivillig innsats.

Håper Stortinget og regjeringen biter seg merke i den formidable innsatsen

FNs internasjonale dag for eldre, 1. oktober, er et av tiltakene for å sette søkelys eldres rett på god helse og livskvalitet. 

Temaet for Den internasjonale dagen for eldre i 2021 er «digital rettferdighet for alle aldre». Det er [ifølge FN](https://www.fn.no/om-fn/fn-dager/kalender/internasjonal-dag-for-eldre) viktig at eldre får tilgang til, og inkluderes i den digitale sfæren slik at de kan delta i samfunnet på lik linje med yngre generasjoner.

Forbundsleder Jan Davidsen ønsker alle eldre til lykke med eldredagen:

\- Hver dag jobber vi i Pensjonistforbundet med at du som pensjonist skal få en bedre hverdag, både gjennom at pensjonen din blir bedre, men også gjennom at du kan påvirke hvordan hverdagen din skal være. 

Pensjonistforbundet jobber knallhardt for å [sikre eldre mennesker opplæring i digitale verktøy](https://www.pensjonistforbundet.no/digitalisering), blant annet med å arrangere kurs og å distribuere opplæringshefter.

Pensjonistforbundets opplæring er gratis og åpen for alle (uavhengig av medlemskap).

## Tar vare på de ikke-digitale blant oss

\- I dag 1. oktober feirer vi den internasjonale eldredagen, den står i år i digitaliseringens tegn. I Pensjonistforbundet arbeider vi både med at folk skal få opplæring til å bruke digitale verktøy, men vi er også veldig opptatt å påvirke myndighetene slik at de av oss som er "analoge" og ikke kan bruke digitale verktøy også skal få gode løsninger.

## Eldre blir ekskludert

Det er ifølge FN store forskjeller i verden når det gjelder tilgang til teknologi. Halvparten av verdens befolkning har ikke tilgang til internett, og eldre opplever i større grad å bli ekskludert fra den digitale sfæren enn yngre. Dette skyldes at de enten ikke har tilgang til digitale verktøy, eller mangler kunnskap om hvordan de fungerer.

[En rapport fra Kompetanse Norge](https://www.kompetansenorge.no/statistikk-og-analyse/publikasjoner/befolkningens-digitale-kompetanse-og-deltakelse/#q=digital%20kompetanse) konkluderer at det blant seniorer (de over 60) i Norge fortsatt er en andel som ikke bruker internett, datamaskin eller smarttelefon, og at denne gruppen har økt risiko for å bli utestengt fra det digitale samfunnet.

## Hva gjør Pensjonistforbundet?

Pensjonistforbundets opplegg for digital opplæring er todelt:

**På den ene siden** legger vi til rette for at [generasjoner kommer sammen slik at de eldre kan lære av de yngre](https://www.pensjonistforbundet.no/digitalisering-generasjonssamarbeid) - hvordan bruke nettbrettet eller mobiltelefonen. Opplæring på tvers av generasjonene ved hjelp av skoleungdom og lærere, og på tvers av generasjonene innad i familier.

**På den andre siden** bidrar vi til at lokalforeninger får arrangert [kurs og opplæring i digital kommunikasjon og digitalt kontor](https://www.pensjonistforbundet.no/digitalisering-datakurs). Kursene arrangeres med både pensjonister og yrkesaktive som kursholdere.

I tillegg arrangeres det datakafeer, 1-til-1-opplæring og noen åpne dører for å droppe innom med digitale spørsmål. [Eksempler på alt dette kan du lese mer om her.](https://www.pensjonistforbundet.no/digitalisering-aktiviteter)

Digital rettferdighet for alle aldre?

Helsedirektoratet presenterte nylig urovekkende tall. Hele 1218 av de som døde på sykehjem i 2020, hadde underernæring eller sult som en dødsårsak.

Hele 44,4 prosent av sykehjemsbeboerne er underernærte, eller i ferd med å bli det.

## Ikke overrasket

Pensjonistforbundet er ikke overrasket over tallene, som ble vist på NRK Debatten 28. september. Kvaliteten på eldreomsorgen har lenge bekymret forbundet.

– Dette er triste og uverdige tall i en velferdsstat, men vi er dessverre ikke overrasket. Vi har påpekt disse manglene i eldreomsorgen i flere år, sier Harald Olimb Norman, generalsekretær i Pensjonistforbundet.

## Behov for flere ansatte og mer kompetanse

Ved hvert eneste statsbudsjett har forbundet [krevd en styrking av kommuneøkonomien](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/mer-penger-fra-stat-til-kommune-for-en-verdig-eldreomsorg), slik at kommunene kan ansette flere kvalifiserte medarbeidere i eldreomsorgen. Dette fremgår også av [krav og forventninger til den nye regjeringen](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/store-forventninger-til-ny-regjering).

– Den nye regjeringen har nå en unik sjanse til å vise at den mener alvor med å forbedre eldreomsorgen. Ernæring av syke eldre er et eget fag som krever kompetanse. Kommunene må nå få mer penger til å ansette flere dyktige folk i hele stillinger, sier Olimb Norman.

## Kvaliteten på måltidene må bli bedre

I 2019 samarbeidet Pensjonistforbundet med Fagforbundet om kampanjen «Få kjøkkenet tilbake på sykehjemmet», som blant annet medførte at [regjeringen satte av 400 millioner kroner til dette](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/tilskudd-til-kjokken/id2670585/). 

Samarbeidet resulterte også i [en brosjyre (PDF)](https://www.fagforbundet.no/globalassets/globale-filer/mat-eldreomsorgen.pdf/). Den gir eksempler på hvordan man kan organisere tilberedning, levering og servering av mat, for å skape matglede og bekjempe underernæring. 

_Dette temaet ble tatt opp i Debatten på NRK i går, 28.09.2021._ [_Du kan se Debatten i opptak på NRKs nettsider her._](https://tv.nrk.no/serie/debatten/202109/NNFA51092821/avspiller)

## Ernæring som tema i Plusspodden
Pensjonistforbundets podcast PLUSSpodden tok opp temaet eldre og ernæring i episode 16. Den kan du lytte til under denne teksten. [Resten av episodene i PLUSSpodden finner du her](https://www.pensjonistforbundet.no/plusspodden).

Episode 16

Skremmende tall om underernæring på sykehjem

Flere undersøkelser viser at eldre er svært underrepresentert i mediene. Den siste ble nylig gjennomført av mediebyrået Mynewsdesk som tok for seg 3104 artikler fra 35 norske medier på tre utvalgte dager i 2019 og 2020.

Av det totale antall kilder, var kun tre prosent 67 år eller eldre. Det er særlig eldre kvinner som er dårlig representert, de er nesten aldri i mediene.

## Usynlig gruppe

– Eldre er en usynlig gruppe i samfunnsdebatten. I den grad eldre blir spurt om å være kilder, er det i typiske «eldresaker». I andre saker som er viktige i samfunnsdebatten, som klima og miljø, skolepolitikk og fordeling, blir eldre nesten aldri spurt. Jeg synes det er både rart og dårlig av mediene. Selv om du passerer 67 år, så slår du jo ikke av bryteren, du slutter ikke å være samfunnsengasjert, mener Norman.

Han tror samfunnsdebatten hadde blitt bedre hvis journalistene tok seg bryet med å ringe til et større spekter av befolkningen enn bare «menn mellom 20 og 66 år».

## Savner mangfold

Redaktør Roger Aarli-Grøndalen i fagbladet Journalisten synes også at norske medier burde være flinkere til å vise frem hele mangfoldet i samfunnet – som naturligvis også inkluderer de eldre.

– Som en enkel test bladde jeg raskt igjennom Aftenpostens papirutgave i dag, og der fant jeg kun personer over 70 år to steder – det var Donald Trump og nekrologene. Dette er ikke nødvendigvis representativt for Aftenposten, men vi kan nok slå fast at de eldre dominerer ikke i nyhetsbildet denne mandagen, sier han.

## Utløser flere abonnenter

Aarli-Grøndalen tror det er flere årsaker til at eldre mennesker sjelden blir intervjuet i mediene.

– Vi skal ikke så mange år tilbake i tid før avisabonnentene i snitt ble nesten ett år eldre for hvert år. Det ble derfor viktig for avisene å skrive om yngre mennesker for å tiltrekke seg yngre abonnenter og lesere. Med overgangen til digitale abonnement er dette blitt forsterket. Avisene ser at det å skrive om yngre mennesker, utløser flere nye abonnenter enn å skrive om gamle, sier han.

rapport-eldre-i-media-kildebruk-i-norske-nyhetsmedier-2019-2020pdf.pdf

Usynliggjort i samfunnsdebatten

Pensjonistforbundet har lagt frem sin årlige rapport om fripoliser i livselskaper. Verdien av pensjoner fra fripoliser er blitt redusert med 10 % i løpet av de siste fem årene.

Det er noen forskjeller mellom livselskapene, men ingen av dem er i nærheten av å opprettholde fripolisenes kjøpekraft.

Figur hentet fra rapporten, Kundenes fripoliseregnskap 2020. 

Fripoliser figur

## Lav avkastning

Hovedproblemet for fripolisekundene er at pensjonskapitalen gir liten avkastning.

Livselskapene forvalter fripoliser til en verdi av 336 milliarder kroner. De fikk en avkastning på 4 % i 2020 og en gjennomsnittlig avkastning i årene 2016 – 2020 på 4,3 %.

Til sammenligning forvalter Folketrygdfondet 303 milliarder kroner av statens pensjonskapital, med en gjennomsnittlig årlig avkastning på 8,1 % i samme periode. For fripolisekundene betyr det en tapt potensiell avkastning på 13 milliarder kroner – hvert år.

Forskjellen er lett å forklare:

Folketrygdfondet har i oppdrag å forvalte pengene langsiktig og med sikte på størst mulig avkastning for staten. Livselskapene er derimot pålagt å forvalte fripolisekapitalen kortsiktig og med sikte på størst mulig avkastning for livselskapenes eiere.

«For fripolisekundene betyr det en tapt potensiell avkastning på 13 milliarder kroner – hvert år.»

## Er ikke 4 prosent årlig avkastning nok?

Fripoliser har en garantert rente som tilføres hvert år, men det er først når avkastningen overstiger den garanterte renten at det skapes et overskudd som kan benyttes til å øke den årlige pensjonen fra fripolisen. Den garanterte renten sikrer kun at det samme beløpet kan betales år etter år.

Mange fripoliser har en garantert rente på 4 prosent, og da må avkastningen overstige 4 prosent for å kunne øke den årlige utbetalingen av pensjon.

Dessverre har avkastningen livselskapene har oppnådd bare så vidt oversteget rentegarantien. Av det lille overskuddet som oppstår brukes også en vesentlig andel til å bygge buffere i stedet for å øke selve pensjonen. Dermed blir det svært lite eller ingen økning av den årlige utbetalingen fra fripolisen.

Dersom avkastningen hadde vært 6-7 prosent per år, ville det antagelig vært tilstrekkelig til å få et stort nok overskudd til å øke fripolisenes årlige utbetalinger minst i takt med prisveksten.  

## Det må tenkes nytt

Pensjonistforbundet mener at det må tenkes helt nytt om hvordan fripolisekundenes pensjoner skal ivaretas i fremtiden.

Det må finnes en løsning slik at fripolisene forvaltes langsiktig og med sikte på best mulig avkastning for fripolisekundene, ikke for noen andre. Pensjonene må kunne opprettholde sin kjøpekraft. For å få til de nødvendige endringene, kreves det et engasjement fra våre politikere. Det kan ikke være uviktig å hindre at 336 milliarder kroner av privatpersoners pensjonspenger mister kjøpekraft i et skremmende tempo.

  

Vedlegg: Kundenes fripoliseregnskap 2020.

Kundenes fripoliseregnskap 2020.pdf

Milliarder av kroner tapt i fripoliser

Pensjonistforbundet Rogaland

SØKNADSSKJEMA_Midler for økt aktivitet blant ensomme eldre (2).docx

SØKNADSSKJEMA_Midler for økt aktivitet blant ensomme eldre_Rogaland.pdf

NY_Foreningens utlegg i henhold til innvilget søknad 180521.xlsx

**For ytterligere informasjon kan du ta kontakt med prosjektmedarbeider Rita Våland på e-post:** [**rita.vaaland@lyse.net**](mailto:rita.vaaland@lyse.net) **/ tlf. 93 66 28 90 eller fylkessekretær Aina Nordfonn på e-post:** [**rogaland@pensjonistforbundet.no**](mailto:rogaland@pensjonistforbundet.no) **/** **47 44 53 63.**

Her finner du viktig informasjon vedrørende søknad om midler:

*   I tilsagnsbrevet fra Statsforvalteren er grunnlaget for å få tilskudd til aktiviteter: "_Kulturelle og sosiale tiltak for å auke aktivitet og minske einsemd i Rogaland._ _Tilskotet skal raskt legge til rette for meir aktivitet hjå eldre og seniorar som bur i_ **eigen heim eller omsorgsbustad.** _Konkret aktivitet som raskt kan kome målgruppa til gode."_
*   _Søknadene kan sendes inn fortløpende, men ved planlegging av store arrangementet anbefaler vi at søknaden sendes inn i god tid på forhånd._
*   Aktiviteten det søkes tilskudd til må foregå i 2021.
*   Det kan kun søkes om en aktivitet pr. søknad. Men, hvis dere f.eks. planlegger busstur og dette er en gjentatt aktivitet (flere turer i 2021) kan dette legges inn i en søknad.
*   Kjøregodtgjørelse, tlf. utgifter og annen innsats fra frivillige dekkes ikke.
*   Husk å ta vare på alle kvitteringer/fakturaer, da disse danner grunnlaget for å få refundert utlegg. Disse skal sendes sammen med "regnskapsskjema foreningens utlegg" når aktiviteten er fullført for refusjon av utlegg.
*   Man **MÅ** annonsere aktiviteten på en slik måte at den når ut til alle eldre i kommunen – ikke kun medlemmer i lokalforeningen. I tillegg til annonsering (f.eks. i lokalavisen) kan man sette oppslag rundt i lokalmiljøet (matbutikk, aktivitetssenter, kirke etc.) og man kan også lage en liten trykksak (kopi) som hjemmetjenesten og/eller frivilligsentral kan ta med seg når de er ute på besøk.
*   Når aktiviteten er fullført fylles regnskapsskjema foreningens utlegg ut, som sendes inn sammen med kvitteringer/fakturaer.
*   Når det legges inn beløp i regnskapsskjema **MÅ** det kun legges inn tall, hvis ikke fungerer ikke den automatiske utregningen.
*   Husk å legge inn antall deltakere i skjema.

  

*   **Søknader pr. e-post sendes til:** [**rogaland@pensjonistforbundet.no**](mailto:rogaland@pensjonistforbundet.no)
*   **Søknader pr. post sendes til: Pensjonistforbundet Rogaland, Kongsgata 43, 4005 Stavanger**

Statsforvaltermidler 2021 - informasjon til lokallagene i Rogaland

_Opprinnelig publisert 12. januar 2021 – av Sindre Farstad_

  

Statistisk sentralbyrå (SSB) har beregnet at prisene steg med 1,3 prosent i 2020. Samtidig ble pensjonene fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon oppregulert med kun 1,2 prosent i 2020. Resultatet er at pensjonistenes kjøpekraft ble svekket med 0,1 prosent.

## **Lav prisvekst – enda lavere pensjonsvekst**

Pensjonene ble i 2020 oppregulert i takt med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent. Dette har vært metoden for å beregne pensjonistenes inntektsvekst siden pensjonsreformen ble innført i 2011. Metoden gir pensjonistene en svakere inntektsvekst enn det lønnsmottakere får i gjennomsnitt.

I 2021 er det vedtatt en ny metode for regulering av pensjon lik gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.

Inntektsutviklingen i 2020 ble preget av koronapandemien. Lønnsveksten i 2020 var i utgangspunktet forventet å bli relativt god, men ble kraftig nedjustert når situasjonen endret seg, og vi fikk et delvis nedstengt samfunn med mange permitterte arbeidstakere.

Til tross for en relativt lav prisvekst på kun 1,3 prosent, så ble pensjonsveksten enda lavere med kun 1,2 prosent. Dermed har pensjonistene tapt kjøpekraft fem av de siste seks årene.  

## Realvekst i alderspensjon:

2015: -0,40 %

2016: -1,80 %

2017: -0,90 %

2018: -0,70 %

2019: 0,20 %

2020: -0,10 %

Realvekst i alderspensjon gjelder alderspensjon som overstiger minstepensjon.

## **Hva betyr dette for deg?**

En nedgang på 0,1 prosent høres kanskje ikke mye ut, men Pensjonistforbundet mener at pensjonene skal ha en positiv utvikling hvert år. Når realveksten er negativ betyr det at man får råd til litt færre varer og tjenester enn året før, og når dette har skjedd fem av de siste seks årene blir effekten klart merkbar.

Et eksempel kan illustrere dette. En pensjon som i utgangspunktet var 250 000 kroner i året i 2014 har vokst til 275 971 kroner i 2020. Men prisene har økt enda mer i denne perioden. Pensjonen måtte ha vokst til 286 223 kroner for at pensjonen skulle holdt følge med prisveksten. I 2020 hadde denne pensjonen 10 252 kroner lavere kjøpekraft enn i 2014. I dette eksempelet ville det blitt utbetalt 45 374 kroner mer i samlet pensjon dersom pensjonen hadde holdt tritt med prisveksten i årene fra 2015-2020.

I 2021 er det vedtatt en ny metode for regulering av pensjon lik gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.

Redusert kjøpekraft 5 av 6 siste år

_Opprinnelig publisert 11. januar 2021 – av Bjørg-Karin Bjåland Buttedahl_

  

Mediebyrået Mynewsdesk står bak undersøkelsen "Eldre i media - kildebruk i norske nyhetsmedier 2019/ 2020". Undersøkelsen har tatt for seg 3104 artikler fra 35 norske medier på tre utvalgte dager i 2019 og 2020.

Andelen eldre i befolkningen øker, men gruppen er fortsatt sterkt underrepresentert i mediebildet. Av det totale antallet kilder i perioden undersøkelsen pågikk, utgjør andelen 67 år og eldre kun tre prosent.

\- Det er et tankekors at eldre kvinner nærmest er fraværende som kilder i norske nyhetsmedier, sier Helga Hjetland. Hun har selv opplevd en stor overgang fra å være yrkesaktiv og en tydelig og markant leder av Utdanningsforbundet til å være pensjonist og sentralstyremedlem av Pensjonistforbundet.

\- Fra den morgenen jeg våknet og var pensjonist, ble det stille. Det var forsåvidt en lettelse i starten å ikke være «på» 24/7. Min utfordring har vært å innstille meg på at ingen kommer til å ringe for å finne ut hva jeg mener om saker og ting. Det er helt naturlig at media glemmer en leder når det kommer en ny leder. Slik har det alltid vært. Men jeg tenker også at når jeg i så mange år hadde vært så tilgjengelig, så kunne det fremdeles være interessant å vite hva jeg mener om et og annet - ikke bare utdanningspolitikk.

## Kunnskap går tapt

Undersøkelsen bekrefter at verden ikke har gått videre på dette området siden forrige gang en tilsvarende undersøkelse ble gjort, i 2015. Antall eldre i Norge øker, snart er det en million alderspensjonister i landet. Går samfunnet glipp av viktig kunnskap, kompetanse, erfaring – eller er dette noe vi klarer oss godt uten?

\- Jeg mener det finnes så utrolig mye vett og forstand blant den eldre del av befolkningen. Vi er fortsatt professorer og bussjåfører og lærere og fysioterapeuter - selv om vi er pensjonister. Media og samfunnet blir historieløst om de ikke lytter til våre erfaringer om det som har vært - og våre tanker om det som skal komme. Samfunnet blir fattigere om ikke vi eldre kommer til orde - ikke som gamle vismenn og kvinner, men som mennesker med meninger, selv om vi har nådd en aldersgrense.

15 % av befolkningen blir knapt hørt og sett, og er slett ikke med i den offentlige debatten, med unntak av i forbindelse med trygdeoppgjøret, da Pensjonistforbundets leder er et aktuelt intervjuobjekt. Hva betyr det for folk å leve i 20-30 år uten å bli snakket med, men i høyeste grad snakket om?

\- Mediene fremstiller ofte eldre som skrøpelige, sårbare og utsatte. Faktum er at de fleste er oppegående, friske, aktive mennesker med mye kunnskap og livserfaring, som mediene går glipp av ved å overse de eldre som kilder. De eldre representerer de lange linjene, er viktige representanter for vår historie og evner samtidig å se framover, sier Helga Hjetland.

## Usynliggjøring

\- Mange av oss ønsker fortsatt å være meningsbærere og ytre oss for å påvirke samfunnsutviklingen. Mange av oss blir aktive skribenter og skriver leserbrev til lokalavisene og det er viktige bidrag for å vise fram eldre som ressurs. Men det er altfor mange av oss som finner oss i å bli mer eller mindre usynlige for alle andre enn barnebarna, som stadig spør “fortell om da du var liten”. Kanskje det kunne vært interessant for media også å høre om «da jeg var liten», før jeg blir intervjuet på 100-årsdagen? Kanskje det kunne vært interessant å snakke med en gammel leder om ledererfaringer?

\- Usynliggjøring er det største problemet. Og jeg tror ikke på annet enn at vi må trå til selv og engasjere oss, for eksempel i Pensjonistforbundet, understreker hun. 

  

Hele rapporten finner du under Vedlegg nedenfor.

Eldre underrepresentert i norske nyhetsmedier

_Opprinnelig publisert 15. mai 2020 – av Eyvind Frilseth og Anders Rasch_

  

Eldrerådene har rett til å uttale seg om alle saker som angår eldre. Likevel holdes de utenfor arbeidet med å bekjempe koronaviruset. En ny undersøkelse Sentio Research har gjennomført for Pensjonistforbundet viser at kun 18 prosent av landets eldreråd er tatt med på råd forbindelse med koronapandemien.

Pensjonistforbundet mener dette strider med [forskrift om kommunale og fylkeskommunale råd.](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/fra-hosten-skal-alle-kommuner-ha-rad-for-ungdom-eldre-og-personer-med-funksjonsnedsettelse/id2654792/) Vi har derfor sendt brev til regjeringen og KS, for å få vurdert lovligheten av kommunenes manglende involvering av eldrerådene.

**\- Eldrerådene skal tas med på råd i alle saker som angår eldre. Vi ber derfor regjeringen og KS om en redegjørelse for om kommunenes manglende involvering er lovlig, sier Jan Davidsen i Pensjonistforbundet.**

## Kun 18 prosent er hørt

Sentio Researchs kommuneomnibus er en undersøkelse rettet mot administrativ og politisk ledelse i alle norske kommuner.

På spørsmålet «Har eldrerådet i din kommune blitt tatt med på råd i forbindelse med koronapandemien?», svarte kun 18 prosent ja.

Hele 51 prosent svarte nei og 31 svarte vet ikke.

## Utsatt gruppe

\- Eldre er en utsatt gruppe, som i større grad enn andre er avhengig av at viruset stanses. Derfor er det nedslående å se at kommunene ikke tar dem med på råd, sier Jan Davidsen.

Pensjonistforbundet mener eldrerådene burde vært involvert i en rekke saker under koronapandemien, for eksempel smittevern, beredskap, bemanning, tilgang på helsetjenester, forebygging av ensomhet og digital opplæring av eldre.

Eldrerådene tas ikke med på råd

_Opprinnelig publisert 28. januar 2019 – av Bjørg Karin Bjåland Buttedahl_

  

Målgruppen for reformen er hjemmeboende eldre over 65 år og eldre som bor på institusjon.

### **Reformen skal bidra til:**

\- At eldre skal mestre livet lengre hjemme, oppleve god kvalitet i tjenestene og ha trygghet for at de får hjelp når de har behov for det

\- At pårørende skal kunne bidra uten at de blir utslitt

\- At ansatte opplever at de får brukt sin kompetanse på en riktig og god måte

### **«Leve hele livet har fem innsatsområder:**

1\. Et aldersvennlig Norge

2\. Aktivitet og fellesskap

3\. Mat og måltider

4\. Helsehjelp

5\. Sammenheng i tjenesten

På hvert av innsatsområdene løftes det fram fem utfordringer og forslag til løsninger, som alle viser til gode lokale eksempler. Les mer om reformen på [www.levehelelivet.no](http://www.levehelelivet.no/)

### **Positive, men....**

Pensjonistforbundet er positive til reformen, og mener at intensjonen og tankene er gode, og at dette er riktig vei å gå. Vi stiller likevel spørsmål om det er mulig å reformere eldreomsorgen uten en systematisk strategi og økte tilskudd til kommunene.

  

Stortingsmeldingen starter offensivt med at «Leve hele livet» handler om mennesker og det som er viktigst i livet, fellesskap, aktivitet, god mat og helsehjelp. Samtidig er regjeringen tydelig på at reformen ikke skal medføre økte utgifter. «Forbedring av eldreomsorgen skal i hovedsak dekkes av kommunenes frie inntekter.» Det betyr at landets kommuner skal gjennomføre reformen, men innenfor sine eksisterende økonomiske rammer, med lovnad om prioritering ved eventuelle nye øremerkede ordninger.

Mye av ansvaret for reformen er lagt på kommunene, pårørende og frivillige, men de eldre selv må også ta et tak. Det å «planlegge for egen alderdom» gjennom «tilrettelegging av egen bolig», «investering i venner og sosiale nettverk», samt å «opprettholde best mulig funksjonsevne gjennom et aktivt liv», er en viktig del av reformen.

Er det mulig at kommunene, med dårlig økonomi og ansatte som allerede har omfattende arbeidsoppgaver, kan pålegges å gjennomføre tiltak for å kunne konkurrere om «eventuelle øremerkede ordninger»? Og kan pårørende og frivillige, som allerede gjør en betydelig innsats, forventes å bidra ytterligere?

### **Viktig å involvere seg!**

Pensjonistforbundet er klare på at skal vi lykkes i dette arbeidet må vi allerede ved reformens start involvere de eldre selv - brukere, frivillige og pårørende. Pensjonistforbundet er den største pensjonistorganisasjonen i landet og en naturlig samarbeidspartner for kommunene og eldrerådene i dette arbeidet. Vi oppfordrer derfor våre lokal- og fylkesforeninger til aktivt å ta kontakt med kommunen for å være en samarbeidspartner når kommunen skal kartlegge egne behov og utfordringer og forslå løsninger.

Vårt mål er å påvirke prosessene som skal gjennomføres i kommuner og fylkeskommuner slik at resultatet blir bedre livskvalitet for alle eldre.

### Her er forslag til aktiviteter for fylkes- og lokalforeningene i Pensjonistforbundet (sidetallene refererer til Stortingsmeldingen):

\- Gjøre seg kjent med reformen, særlig om tidsplan og virkemidler for gjennomføring (s. 168-73).

\- Komme seg med på de opplæringsarenaene som skal etableres lokalt av fylkesmennene m.fl.

\- Følge med på om reformen settes på dagsorden i kommunen, fylkeskommunen og i allmennheten. På s. 169-70 i st. meld. er det beskrevet hvordan regjeringen planlegger at det skal foregå.

\- Si fra i relevante fora dersom dette ikke skjer (eldreråd, lokalaviser osv.).

\- Følge med på om kommunene tar stilling til løsningene i reformen og hvordan de vil utforme og gjennomføre dem lokalt. Det er forutsatt at kommunene tar stilling til dette gjennom politiske vedtak.

\- Påvirke hvilke løsninger som velges lokalt. Det er viktig at pensjonistforeningen kommer tidlig inn i prosessen gjennom f.eks. eldreråd. Når saken legges fram for kommunestyret vil det ofte være for seint. Det er viktig å være oppmerksom på om kommunene bare velger de billigste løsningene og ikke de som best dekker de eldres behov. Hva er viktigst i din kommune?

\- Hvert av de fem innsatsområdene kan være tema på pensjonistforeningens møter i 2019. Det kan legges opp til en dialog etter foredragene på foreningsmøtene.

###   

### Kontaktpersoner i Pensjonistforbundet for «Leve hele livet»:

Tone Bye - [Tone.Bye@pensjonistforbundet.no](mailto:Tone.Bye@pensjonistforbundet.no)

Anne Hanshus - [anne.hanshus@pensjonistforbundet.no](mailto:anne.hanshus@pensjonistforbundet.no)

Viktig å engasjere seg i reformen «Leve hele livet»

_Opprinnelig publisert 24. april 2019 – av Bjørg Karin Bjåland Buttedahl_

  

Pensjonskunder med fripoliser har et oppsamlet overskudd i livselskapene på 11 milliarder kroner, men 9 milliarder kroner vil aldri bli utbetalt, viser ny rapport. Hvis ikke reglene forandres, vil beløpet de neste årene kunne bli tre ganger så stort og kundene blir fratatt 10 % økning av årlig pensjon.

Rapporten er utarbeidet av Pensjonistforbundet med bistand av aktuarfirmaet Lillevold & Partners. Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen har bedt om et møte med finansministeren, og vil kreve at regelverket forandres slik at kundenes penger faktisk blir utbetalt til kundene når de er pensjonister.

\- Resultatet av våre undersøkelser er oppsiktsvekkende, sier Thorstein Øverland, som har skrevet rapporten. Jeg tror at de fleste går ut fra at kundenes overskudd som er oppsamlet i såkalte tilleggsavsetninger, vil bli utbetalt i form av økt pensjon. Reglene for omdanning av slike avsetninger til pensjon medfører imidlertid så stor forsinkelse av utbetalingene at kundene ikke får pengene sine før det er for sent. Rapporten viser at når en pensjonist er 85 år, er i beste fall bare 15 % av overskuddet blitt utbetalt.

## Hva skjer med pengene som står igjen?

\- Livselskapene fører ubenyttede tilleggsavsetninger som inntekt, og får dermed større overskudd. Det mest sannsynlige er at overskuddet benyttes til nye tilleggsavsetninger, slik at pengene fortsatt blir stående i livselskapet, sier Øverland.

Pensjonistforbundet krever regelverksendringer som sikrer utbetaling av tilleggsavsetningene til kundene i et rimelig tempo i løpet av den forventede levetiden.

Det er rundt 650.000 kunder i livselskapene som har fått sine pensjonsrettigheter som ansatte i private bedrifter omgjort til fripoliser.

Pensjonistforbundet krever regelendringer

_Opprinnelig publisert 21. april 2020 – av Bjørg Karin Bjåland Buttedahl_

  

Når mange eldre nå er isolert, både hjemme og på sykehjem, øker risikoen. Pensjonistforbundet ber helse- og omsorgsministeren iverksette nødvendige tiltak.

  

Vi vet at mange eldre opplever å bli utsatt for vold og overgrep fra nærstående personer eller personer de er avhengig av. Tall fra en nasjonal studie viser at blant eldre hjemmeboende personer etter fylte 65 år har rundt 5 % opplevd å være utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt det siste året, noe som utgjør over 40 000 eldre. Sannsynligvis er det reelle tallet høyere. Den som utøver volden er i de fleste tilfellene i relasjon til den utsatte. 

  

I en tid der alle kulturaktiviteter er avlyst og dagsentra og lokale møteplasser som kafeer og eldresentra ikke holder åpent, blir enda flere eldre isolert i sine hjem. Noen vil da bli isolert hjemme hos den/de som utøver vold mot dem. Når kommunene nedskalerer omsorgstilbud til for eksempel hjemmeboende personer med demens, øker belastningen på allerede utslitte pårørende. Når strikken strekkes for langt kan det føre til økte spenninger og konflikter som kan resultere i vold. Noen kaller koronapandemien for en trykk-koker for vold. 

Forskning viser at også beboere på sykehjem utsettes for vold, overgrep og forsømmelser både fra medbeboere, pårørende og ansatte. Vi vet at noen av de faktorene som sterkest knyttes til vold er utagering og aggresjon. I tillegg vet vi at det er større risiko for vold der det er lite innsyn og det anbefales derfor at sykehjemmene skal være mest mulig åpne mot omverdenen. Nå er sykehjemmene stengt av smittehensyn og beboerne får ikke besøk av sine pårørende.  

  

Alle kommuner må ta denne problematikken på alvor og sørge for at de har muligheter til å fange opp og hjelpe voldsutsatte eldre. Derfor må kommunene heller enn å bygge ned, øke innsatsen inn mot hjemmeboende eldre som står i fare for å bli utsatt for vold og overgrep.

Pensjonistforbundet har sendt brev om dette til helse- og omsorgsminister Bent Høie og ber han om å følge opp denne alvorlige situasjonen.

Økt risiko for vold og overgrep mot eldre under koronapandemien

_Opprinnelig publisert 07. februar 2020 – av Anders Rasch_

  

Den ferskeste Kommune-Stat-Rapporteringen (KOSTRA) i regi av Statistisk sentralbyrå er fra 2018, og følger fylkes- og kommunestrukturen fra da. Kommunene svarte på om de hadde utført brukerundersøkelser på sykehjem i løpet av de tre siste årene.

Det er [Forbrukerrådet som har lagd en oversikt](https://www.forbrukerradet.no/siste-nytt/173-kommuner-dropper-a-undersoke-hvordan-de-eldre-har-det/) basert på KOSTRA-tallene. Undersøkelsen viser at fire av ti kommuner ikke gjør systematiske undersøkelser av hvordan eldre har det på sykehjem.

– Å utføre brukerundersøkelser er første skritt på veien til kvalitet, sier Inger Lise Blyverket,

direktør i Forbrukerrådet.

  

## \- Uakseptabelt

Blyverket peker på at det styrker demokratiet at folk får si ifra ved flere anledninger enn i stemmeurnen hvert fjerde år. Dessuten ser hun det som et helt nødvendig verktøy for kommunene for å kunne levere kvalitet på tjenestene, som er så viktige i folks liv.

– For eksempel når du bor på sykehjem, er du fullstendig prisgitt kommunen. Det er kommunen som gir deg mat, stell og meningsfulle aktiviteter. Da er det uakseptabelt at hele fire av ti norske kommuner ikke spør de eldre om hvordan de har det gjennom brukerundersøkelser. For det er deres svar som viser om kommunen leverer godt nok.

– Dette viser at vi har en vei å gå, både når det gjelder regjeringens reform «Leve hele livet» og arbeidet med et aldersvennlig Norge, sier Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen. 

– Det beviser også at eldrerådene trenger ressurser til opplæring sånn at de i sin tur kan bidra til å sikre at kommunene gjør det vi forventer av dem.

  

## Opp til den enkelte kommune

Davidsen er skuffet over at flertallet av norske kommuner ikke er interessert i å vite hvordan de eldre har det på sykehjem. 

– Vi gjør selvsagt alt vi kan for å påvirke samfunnsutviklingen, men til syvende og sist er det opp til den enkelte kommune å sørge for medvirkning for alle sine innbyggere, også de eldre som ligger på sykehjem og deres pårørende. Spørsmålet nå er hva helseministeren, kommunalministeren og ikke minst KS vil gjøre med denne situasjonen, sier Davidsen. 

Han er enig med Forbrukerrådets direktør, som sier: Skal du be om velgernes stemme ved neste valg, bør du ha lyttet til dem siden det forrige. 

– Dette bør lokalpolitikerne være opptatt av, selv om det er lenge til neste kommunevalg, sier Davidsen.

  

## Verst i nord

Forbrukerrådets oversikt viser at det står aller verst til i nord. Sammen med Hordaland og Aust-Agder havner de tre nordligste fylkene i den dårligste kategorien. I Finnmark har kun 11 prosent av kommunene utført brukerundersøkelser, og skiller seg særdeles dårlig ut. Hedmark er landets beste, der 91 prosent av kommunene har rapportert inn at de har brukerundersøkelser.

  

**Her er en oversikt over gjennomføringsgraden i fylkene (2018):**

ØSTFOLD : 10 av 18 kommuner (56 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

AKERSHUS: 17 av 22 kommuner (77 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

OSLO: Meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018 (100 %)

HEDMARK: 20 av 22 kommuner (91 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

OPPLAND: 20 av 26 kommuner (77 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

BUSKERUD: 15 av 21 kommuner (71 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

VESTFOLD: 5 av 9 kommuner (56 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

TELEMARK: 13 av 18kommuner (72 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

AUST-AGDER: 7 av 15 kommuner (47 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

VEST-AGDER: 12 av 15 kommuner (80 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

ROGALAND: 17 av 26 kommuner (65 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

HORDALAND: 16 av 33 kommuner (48 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

SOGN OG FJORDANE: 18 av 26 kommuner (69 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

MØRE OG ROMSDAL : 20 av 36 kommuner (56 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

TRØNDELAG: 29 av 47 kommuner (62 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

NORDLAND : 18 av 44 kommuner (41 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

TROMS: 9 av 24 kommuner (38 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

FINNMARK: 2 av 19 kommuner (11 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

4 av 10 kommuner aner ikke om sykehjemsbeboerne er fornøyd

_Opprinnelig publisert 25. oktober 2019 – av Anders Rasch_

  

Rapporten er laget på bestilling av regeringen, og viser at det er store forskjeller mellom kommunene. Hvor godt omsorgstilbud du får, kommer an på hvilken kommune du bor i. 

  

Rapporten viser også at det blir brukt mer penger på de under 67 år enn de eldre. 

  

\- Det er ikke akseptabelt at noen skal få bedre tjenester enn andre. Pensjonistforbundet er motstander av et slikt prioriteringssamfunn, og det som er avdekket er ren aldersdiskriminering, sier generalsekretær Harald Olimb Norman.

  

\- Løsningen er at partene må snakke mer sammen. Det må mer penger til kommunene, og Pensjonistforbundet har denne uka vært i Stortinget og bedt om at det overføres litt mer penger til kommunene, nettopp for å få opp kvaliteten i eldreomsorgen.

  

## Bryter loven

Det er Senter for omsorgsforskning som har laget rapporten for norske myndigheter.  

  

\- Ofte følger ikke kommunene loven, og det går ut over folk, sier forskeren bak rapporten, Oddvar Førland, til NRK Nyhetsmorgen.

  

Rapporten viser at det på enkelte områder er store variasjoner mellom kommunene, blant annet gjelder dette legemiddelgjennomgang, tannhelse og ernæring.

  

\- Det er ikke vanskelig å tenke seg at dette påvirker brukerne betydelig, fordi dette er blant de mest skrøpelige menneskene i samfunnet vårt, rent helsemessig, sier Førland.

  

Rapporten avdekker også brudd på lovverket.

  

Kun 55 prosent av sykehjemsbeboerne i undersøkelsen har hatt lovpålagt legemiddelgjennomgang. 

  

\- Hvis disse tallene stemmer overens med virkeligheten, og er et uttrykk for hvordan det er ute i kommunene, så er det kommunene som ikke følger opp lovverket, sier Førland.

  

## Flere oppgaver til kommunene

Forskerne vil nå se videre på hvorfor det er så store forskjeller mellom kommunene.

  

\- En mulig forklaring kan rett og slett være at kommunene prioriterer omsorg og omsorgssektoren ulikt. En annen mulighet kan være at kommunene har ulike inntektsgrunnlag, de har fått flere oppgaver de siste 5-6 årene og kanskje ikke fått kompensert nok i forhold til de ressursene som går med, sier Førland.

  

Regjeringen bestilte rapporten for å få en usminket versjon av tilstanden i omsorgstjenestene.

Rapport om ulikheter i eldreomsorg mellom kommuner

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Nyheter