Pensjonistforbundet

Flere undersøkelser viser at eldre er svært underrepresentert i mediene. Den siste ble nylig gjennomført av mediebyrået Mynewsdesk som tok for seg 3104 artikler fra 35 norske medier på tre utvalgte dager i 2019 og 2020.

Av det totale antall kilder, var kun tre prosent 67 år eller eldre. Det er særlig eldre kvinner som er dårlig representert, de er nesten aldri i mediene.

## Usynlig gruppe

– Eldre er en usynlig gruppe i samfunnsdebatten. I den grad eldre blir spurt om å være kilder, er det i typiske «eldresaker». I andre saker som er viktige i samfunnsdebatten, som klima og miljø, skolepolitikk og fordeling, blir eldre nesten aldri spurt. Jeg synes det er både rart og dårlig av mediene. Selv om du passerer 67 år, så slår du jo ikke av bryteren, du slutter ikke å være samfunnsengasjert, mener Norman.

Han tror samfunnsdebatten hadde blitt bedre hvis journalistene tok seg bryet med å ringe til et større spekter av befolkningen enn bare «menn mellom 20 og 66 år».

## Savner mangfold

Redaktør Roger Aarli-Grøndalen i fagbladet Journalisten synes også at norske medier burde være flinkere til å vise frem hele mangfoldet i samfunnet – som naturligvis også inkluderer de eldre.

– Som en enkel test bladde jeg raskt igjennom Aftenpostens papirutgave i dag, og der fant jeg kun personer over 70 år to steder – det var Donald Trump og nekrologene. Dette er ikke nødvendigvis representativt for Aftenposten, men vi kan nok slå fast at de eldre dominerer ikke i nyhetsbildet denne mandagen, sier han.

## Utløser flere abonnenter

Aarli-Grøndalen tror det er flere årsaker til at eldre mennesker sjelden blir intervjuet i mediene.

– Vi skal ikke så mange år tilbake i tid før avisabonnentene i snitt ble nesten ett år eldre for hvert år. Det ble derfor viktig for avisene å skrive om yngre mennesker for å tiltrekke seg yngre abonnenter og lesere. Med overgangen til digitale abonnement er dette blitt forsterket. Avisene ser at det å skrive om yngre mennesker, utløser flere nye abonnenter enn å skrive om gamle, sier han.

rapport-eldre-i-media-kildebruk-i-norske-nyhetsmedier-2019-2020pdf.pdf

Vedlegg

Usynliggjort i samfunnsdebatten

Pensjonistforbundet har lagt frem sin årlige rapport om fripoliser i livselskaper. Verdien av pensjoner fra fripoliser er blitt redusert med 10 % i løpet av de siste fem årene.

Det er noen forskjeller mellom livselskapene, men ingen av dem er i nærheten av å opprettholde fripolisenes kjøpekraft.

Figur hentet fra rapporten, Kundenes fripoliseregnskap 2020. 

Fripoliser figur

## Lav avkastning

Hovedproblemet for fripolisekundene er at pensjonskapitalen gir liten avkastning.

Livselskapene forvalter fripoliser til en verdi av 336 milliarder kroner. De fikk en avkastning på 4 % i 2020 og en gjennomsnittlig avkastning i årene 2016 – 2020 på 4,3 %.

Til sammenligning forvalter Folketrygdfondet 303 milliarder kroner av statens pensjonskapital, med en gjennomsnittlig årlig avkastning på 8,1 % i samme periode. For fripolisekundene betyr det en tapt potensiell avkastning på 13 milliarder kroner – hvert år.

Forskjellen er lett å forklare:

Folketrygdfondet har i oppdrag å forvalte pengene langsiktig og med sikte på størst mulig avkastning for staten. Livselskapene er derimot pålagt å forvalte fripolisekapitalen kortsiktig og med sikte på størst mulig avkastning for livselskapenes eiere.

«For fripolisekundene betyr det en tapt potensiell avkastning på 13 milliarder kroner – hvert år.»

## Er ikke 4 prosent årlig avkastning nok?

Fripoliser har en garantert rente som tilføres hvert år, men det er først når avkastningen overstiger den garanterte renten at det skapes et overskudd som kan benyttes til å øke den årlige pensjonen fra fripolisen. Den garanterte renten sikrer kun at det samme beløpet kan betales år etter år.

Mange fripoliser har en garantert rente på 4 prosent, og da må avkastningen overstige 4 prosent for å kunne øke den årlige utbetalingen av pensjon.

Dessverre har avkastningen livselskapene har oppnådd bare så vidt oversteget rentegarantien. Av det lille overskuddet som oppstår brukes også en vesentlig andel til å bygge buffere i stedet for å øke selve pensjonen. Dermed blir det svært lite eller ingen økning av den årlige utbetalingen fra fripolisen.

Dersom avkastningen hadde vært 6-7 prosent per år, ville det antagelig vært tilstrekkelig til å få et stort nok overskudd til å øke fripolisenes årlige utbetalinger minst i takt med prisveksten.  

## Det må tenkes nytt

Pensjonistforbundet mener at det må tenkes helt nytt om hvordan fripolisekundenes pensjoner skal ivaretas i fremtiden.

Det må finnes en løsning slik at fripolisene forvaltes langsiktig og med sikte på best mulig avkastning for fripolisekundene, ikke for noen andre. Pensjonene må kunne opprettholde sin kjøpekraft. For å få til de nødvendige endringene, kreves det et engasjement fra våre politikere. Det kan ikke være uviktig å hindre at 336 milliarder kroner av privatpersoners pensjonspenger mister kjøpekraft i et skremmende tempo.

  

Vedlegg: Kundenes fripoliseregnskap 2020.

Kundenes fripoliseregnskap 2020.pdf

Milliarder av kroner tapt i fripoliser

Pensjonistforbundet Rogaland

SØKNADSSKJEMA_Midler for økt aktivitet blant ensomme eldre (2).docx

SØKNADSSKJEMA_Midler for økt aktivitet blant ensomme eldre_Rogaland.pdf

NY_Foreningens utlegg i henhold til innvilget søknad 180521.xlsx

**For ytterligere informasjon kan du ta kontakt med prosjektmedarbeider Rita Våland på e-post:** [**rita.vaaland@lyse.net**](mailto:rita.vaaland@lyse.net) **/ tlf. 93 66 28 90 eller fylkessekretær Aina Nordfonn på e-post:** [**rogaland@pensjonistforbundet.no**](mailto:rogaland@pensjonistforbundet.no) **/** **47 44 53 63.**

Her finner du viktig informasjon vedrørende søknad om midler:

*   I tilsagnsbrevet fra Statsforvalteren er grunnlaget for å få tilskudd til aktiviteter: "_Kulturelle og sosiale tiltak for å auke aktivitet og minske einsemd i Rogaland._ _Tilskotet skal raskt legge til rette for meir aktivitet hjå eldre og seniorar som bur i_ **eigen heim eller omsorgsbustad.** _Konkret aktivitet som raskt kan kome målgruppa til gode."_
*   _Søknadene kan sendes inn fortløpende, men ved planlegging av store arrangementet anbefaler vi at søknaden sendes inn i god tid på forhånd._
*   Aktiviteten det søkes tilskudd til må foregå i 2021.
*   Det kan kun søkes om en aktivitet pr. søknad. Men, hvis dere f.eks. planlegger busstur og dette er en gjentatt aktivitet (flere turer i 2021) kan dette legges inn i en søknad.
*   Kjøregodtgjørelse, tlf. utgifter og annen innsats fra frivillige dekkes ikke.
*   Husk å ta vare på alle kvitteringer/fakturaer, da disse danner grunnlaget for å få refundert utlegg. Disse skal sendes sammen med "regnskapsskjema foreningens utlegg" når aktiviteten er fullført for refusjon av utlegg.
*   Man **MÅ** annonsere aktiviteten på en slik måte at den når ut til alle eldre i kommunen – ikke kun medlemmer i lokalforeningen. I tillegg til annonsering (f.eks. i lokalavisen) kan man sette oppslag rundt i lokalmiljøet (matbutikk, aktivitetssenter, kirke etc.) og man kan også lage en liten trykksak (kopi) som hjemmetjenesten og/eller frivilligsentral kan ta med seg når de er ute på besøk.
*   Når aktiviteten er fullført fylles regnskapsskjema foreningens utlegg ut, som sendes inn sammen med kvitteringer/fakturaer.
*   Når det legges inn beløp i regnskapsskjema **MÅ** det kun legges inn tall, hvis ikke fungerer ikke den automatiske utregningen.
*   Husk å legge inn antall deltakere i skjema.

  

*   **Søknader pr. e-post sendes til:** [**rogaland@pensjonistforbundet.no**](mailto:rogaland@pensjonistforbundet.no)
*   **Søknader pr. post sendes til: Pensjonistforbundet Rogaland, Kongsgata 43, 4005 Stavanger**

Statsforvaltermidler 2021 - informasjon til lokallagene i Rogaland

_Opprinnelig publisert 25. juni 2020 – av Anders Rasch_

For tredje år på rad har Pensjonistforbundet gjennomgått årsrapportene fra de fem livselskapene i Norge som forvalter fripoliser.

Fripoliser utgjør i dag en stor del av private tjenestepensjoner, med en verdi på til sammen 325 milliarder kroner. Rapporten «Kundenes fripoliseregnskap 2019» viser oppsiktsvekkende store forskjeller når det gjelder hva kundene blir tilført av overskuddsmidler.

Med regnskap for tre år kan en nå vurdere utviklingen over tid:

Store forskjeller paa fripoliser2

Sparebank 1 Forsikring tilfører kundene klart bedre resultater enn de andre livselskapene, med Gjensidige Pensjonsforsikring på andreplass.

Det er imidlertid bare en begrenset del av overskuddet som går til å øke pensjonsytelsene:

Store forskjeller paa fripoliser3

Gjennom de siste tre årene har Sparebank 1 Forsikring økt pensjonsytelsene mest, med 1,14 % per år i gjennomsnitt. Nordea Liv har økt pensjonene minst, med 0,09 % per år.

Ingen av disse resultatene er imidlertid tilstrekkelig til å holde tritt med prisøkningene i samme periode, som har vært på 2,2 % i gjennomsnitt de siste tre årene ifølge Statistisk sentralbyrå. Pensjoner fra fripoliser faller derfor mye i verdi hvert eneste år.

Den delen av kundenes overskudd som ikke benyttes til økte pensjonsytelser, går til såkalte tilleggsavsetninger. I dag står 12 milliarder kroner på kundenes kontoer som tilleggsavsetninger, men med dagens regler vil rundt 9 av disse milliardene aldri bli betalt ut til dem det gjelder. Tallene vil øke i årene fremover. I forbindelse med at regelverket for fripoliser nå er oppe til vurdering, har Pensjonistforbundet krevd at reglene endres slik at kundenes penger faktisk blir utbetalt til kundene.

I tillegg har Pensjonistforbundet bedt om at det gjøres mer gjennomgripende tiltak for at fripolisene kan forvaltes med større avkastning enn i dag, slik at fripolisenes kjøpekraft kan opprettholdes.

Regnskapene viser for øvrig at det er de to livselskapene med minst andel av markedet som gjør det best. Ved utgangen av 2019 var selskapenes andel av fripolisemarkedet (pensjonskasser holdes utenom):

Store forskjeller paa fripoliser4

«Kundenes fripoliseregnskap» for de tre siste årene og andre rapporter vedrørende fripoliser er lagt ut på Pensjonistforbundets nettsider.

**Lenker til direkte nedlasting:**

Kundenes fripoliserapport 2018 (PDF)

Kundenes fripoliserapport 2017 (PDF)

Rapport fra Pensjonistforbundet, «Hvem får overskuddet fra fripolisemilliardene?» (PDF)

Rapport fra FAFO, «Ikke som forventet - Fripoliseproblemet i det norske pensjonssystemet» (PDF)

Store forskjeller på fripoliser

_Opprinnelig publisert 12. januar 2021 – av Sindre Farstad_

  

Statistisk sentralbyrå (SSB) har beregnet at prisene steg med 1,3 prosent i 2020. Samtidig ble pensjonene fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon oppregulert med kun 1,2 prosent i 2020. Resultatet er at pensjonistenes kjøpekraft ble svekket med 0,1 prosent.

## **Lav prisvekst – enda lavere pensjonsvekst**

Pensjonene ble i 2020 oppregulert i takt med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent. Dette har vært metoden for å beregne pensjonistenes inntektsvekst siden pensjonsreformen ble innført i 2011. Metoden gir pensjonistene en svakere inntektsvekst enn det lønnsmottakere får i gjennomsnitt.

I 2021 er det vedtatt en ny metode for regulering av pensjon lik gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.

Inntektsutviklingen i 2020 ble preget av koronapandemien. Lønnsveksten i 2020 var i utgangspunktet forventet å bli relativt god, men ble kraftig nedjustert når situasjonen endret seg, og vi fikk et delvis nedstengt samfunn med mange permitterte arbeidstakere.

Til tross for en relativt lav prisvekst på kun 1,3 prosent, så ble pensjonsveksten enda lavere med kun 1,2 prosent. Dermed har pensjonistene tapt kjøpekraft fem av de siste seks årene.  

## Realvekst i alderspensjon:

2015: -0,40 %

2016: -1,80 %

2017: -0,90 %

2018: -0,70 %

2019: 0,20 %

2020: -0,10 %

Realvekst i alderspensjon gjelder alderspensjon som overstiger minstepensjon.

## **Hva betyr dette for deg?**

En nedgang på 0,1 prosent høres kanskje ikke mye ut, men Pensjonistforbundet mener at pensjonene skal ha en positiv utvikling hvert år. Når realveksten er negativ betyr det at man får råd til litt færre varer og tjenester enn året før, og når dette har skjedd fem av de siste seks årene blir effekten klart merkbar.

Et eksempel kan illustrere dette. En pensjon som i utgangspunktet var 250 000 kroner i året i 2014 har vokst til 275 971 kroner i 2020. Men prisene har økt enda mer i denne perioden. Pensjonen måtte ha vokst til 286 223 kroner for at pensjonen skulle holdt følge med prisveksten. I 2020 hadde denne pensjonen 10 252 kroner lavere kjøpekraft enn i 2014. I dette eksempelet ville det blitt utbetalt 45 374 kroner mer i samlet pensjon dersom pensjonen hadde holdt tritt med prisveksten i årene fra 2015-2020.

I 2021 er det vedtatt en ny metode for regulering av pensjon lik gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.

Redusert kjøpekraft 5 av 6 siste år

_Opprinnelig publisert 11. januar 2021 – av Bjørg-Karin Bjåland Buttedahl_

  

Mediebyrået Mynewsdesk står bak undersøkelsen "Eldre i media - kildebruk i norske nyhetsmedier 2019/ 2020". Undersøkelsen har tatt for seg 3104 artikler fra 35 norske medier på tre utvalgte dager i 2019 og 2020.

Andelen eldre i befolkningen øker, men gruppen er fortsatt sterkt underrepresentert i mediebildet. Av det totale antallet kilder i perioden undersøkelsen pågikk, utgjør andelen 67 år og eldre kun tre prosent.

\- Det er et tankekors at eldre kvinner nærmest er fraværende som kilder i norske nyhetsmedier, sier Helga Hjetland. Hun har selv opplevd en stor overgang fra å være yrkesaktiv og en tydelig og markant leder av Utdanningsforbundet til å være pensjonist og sentralstyremedlem av Pensjonistforbundet.

\- Fra den morgenen jeg våknet og var pensjonist, ble det stille. Det var forsåvidt en lettelse i starten å ikke være «på» 24/7. Min utfordring har vært å innstille meg på at ingen kommer til å ringe for å finne ut hva jeg mener om saker og ting. Det er helt naturlig at media glemmer en leder når det kommer en ny leder. Slik har det alltid vært. Men jeg tenker også at når jeg i så mange år hadde vært så tilgjengelig, så kunne det fremdeles være interessant å vite hva jeg mener om et og annet - ikke bare utdanningspolitikk.

## Kunnskap går tapt

Undersøkelsen bekrefter at verden ikke har gått videre på dette området siden forrige gang en tilsvarende undersøkelse ble gjort, i 2015. Antall eldre i Norge øker, snart er det en million alderspensjonister i landet. Går samfunnet glipp av viktig kunnskap, kompetanse, erfaring – eller er dette noe vi klarer oss godt uten?

\- Jeg mener det finnes så utrolig mye vett og forstand blant den eldre del av befolkningen. Vi er fortsatt professorer og bussjåfører og lærere og fysioterapeuter - selv om vi er pensjonister. Media og samfunnet blir historieløst om de ikke lytter til våre erfaringer om det som har vært - og våre tanker om det som skal komme. Samfunnet blir fattigere om ikke vi eldre kommer til orde - ikke som gamle vismenn og kvinner, men som mennesker med meninger, selv om vi har nådd en aldersgrense.

15 % av befolkningen blir knapt hørt og sett, og er slett ikke med i den offentlige debatten, med unntak av i forbindelse med trygdeoppgjøret, da Pensjonistforbundets leder er et aktuelt intervjuobjekt. Hva betyr det for folk å leve i 20-30 år uten å bli snakket med, men i høyeste grad snakket om?

\- Mediene fremstiller ofte eldre som skrøpelige, sårbare og utsatte. Faktum er at de fleste er oppegående, friske, aktive mennesker med mye kunnskap og livserfaring, som mediene går glipp av ved å overse de eldre som kilder. De eldre representerer de lange linjene, er viktige representanter for vår historie og evner samtidig å se framover, sier Helga Hjetland.

## Usynliggjøring

\- Mange av oss ønsker fortsatt å være meningsbærere og ytre oss for å påvirke samfunnsutviklingen. Mange av oss blir aktive skribenter og skriver leserbrev til lokalavisene og det er viktige bidrag for å vise fram eldre som ressurs. Men det er altfor mange av oss som finner oss i å bli mer eller mindre usynlige for alle andre enn barnebarna, som stadig spør “fortell om da du var liten”. Kanskje det kunne vært interessant for media også å høre om «da jeg var liten», før jeg blir intervjuet på 100-årsdagen? Kanskje det kunne vært interessant å snakke med en gammel leder om ledererfaringer?

\- Usynliggjøring er det største problemet. Og jeg tror ikke på annet enn at vi må trå til selv og engasjere oss, for eksempel i Pensjonistforbundet, understreker hun. 

  

Hele rapporten finner du under Vedlegg nedenfor.

Eldre underrepresentert i norske nyhetsmedier

_Opprinnelig publisert 15. mai 2020 – av Eyvind Frilseth og Anders Rasch_

  

Eldrerådene har rett til å uttale seg om alle saker som angår eldre. Likevel holdes de utenfor arbeidet med å bekjempe koronaviruset. En ny undersøkelse Sentio Research har gjennomført for Pensjonistforbundet viser at kun 18 prosent av landets eldreråd er tatt med på råd forbindelse med koronapandemien.

Pensjonistforbundet mener dette strider med [forskrift om kommunale og fylkeskommunale råd.](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/fra-hosten-skal-alle-kommuner-ha-rad-for-ungdom-eldre-og-personer-med-funksjonsnedsettelse/id2654792/) Vi har derfor sendt brev til regjeringen og KS, for å få vurdert lovligheten av kommunenes manglende involvering av eldrerådene.

**\- Eldrerådene skal tas med på råd i alle saker som angår eldre. Vi ber derfor regjeringen og KS om en redegjørelse for om kommunenes manglende involvering er lovlig, sier Jan Davidsen i Pensjonistforbundet.**

## Kun 18 prosent er hørt

Sentio Researchs kommuneomnibus er en undersøkelse rettet mot administrativ og politisk ledelse i alle norske kommuner.

På spørsmålet «Har eldrerådet i din kommune blitt tatt med på råd i forbindelse med koronapandemien?», svarte kun 18 prosent ja.

Hele 51 prosent svarte nei og 31 svarte vet ikke.

## Utsatt gruppe

\- Eldre er en utsatt gruppe, som i større grad enn andre er avhengig av at viruset stanses. Derfor er det nedslående å se at kommunene ikke tar dem med på råd, sier Jan Davidsen.

Pensjonistforbundet mener eldrerådene burde vært involvert i en rekke saker under koronapandemien, for eksempel smittevern, beredskap, bemanning, tilgang på helsetjenester, forebygging av ensomhet og digital opplæring av eldre.

Eldrerådene tas ikke med på råd

_Opprinnelig publisert 28. januar 2019 – av Bjørg Karin Bjåland Buttedahl_

  

Målgruppen for reformen er hjemmeboende eldre over 65 år og eldre som bor på institusjon.

### **Reformen skal bidra til:**

\- At eldre skal mestre livet lengre hjemme, oppleve god kvalitet i tjenestene og ha trygghet for at de får hjelp når de har behov for det

\- At pårørende skal kunne bidra uten at de blir utslitt

\- At ansatte opplever at de får brukt sin kompetanse på en riktig og god måte

### **«Leve hele livet har fem innsatsområder:**

1\. Et aldersvennlig Norge

2\. Aktivitet og fellesskap

3\. Mat og måltider

4\. Helsehjelp

5\. Sammenheng i tjenesten

På hvert av innsatsområdene løftes det fram fem utfordringer og forslag til løsninger, som alle viser til gode lokale eksempler. Les mer om reformen på [www.levehelelivet.no](http://www.levehelelivet.no/)

### **Positive, men....**

Pensjonistforbundet er positive til reformen, og mener at intensjonen og tankene er gode, og at dette er riktig vei å gå. Vi stiller likevel spørsmål om det er mulig å reformere eldreomsorgen uten en systematisk strategi og økte tilskudd til kommunene.

  

Stortingsmeldingen starter offensivt med at «Leve hele livet» handler om mennesker og det som er viktigst i livet, fellesskap, aktivitet, god mat og helsehjelp. Samtidig er regjeringen tydelig på at reformen ikke skal medføre økte utgifter. «Forbedring av eldreomsorgen skal i hovedsak dekkes av kommunenes frie inntekter.» Det betyr at landets kommuner skal gjennomføre reformen, men innenfor sine eksisterende økonomiske rammer, med lovnad om prioritering ved eventuelle nye øremerkede ordninger.

Mye av ansvaret for reformen er lagt på kommunene, pårørende og frivillige, men de eldre selv må også ta et tak. Det å «planlegge for egen alderdom» gjennom «tilrettelegging av egen bolig», «investering i venner og sosiale nettverk», samt å «opprettholde best mulig funksjonsevne gjennom et aktivt liv», er en viktig del av reformen.

Er det mulig at kommunene, med dårlig økonomi og ansatte som allerede har omfattende arbeidsoppgaver, kan pålegges å gjennomføre tiltak for å kunne konkurrere om «eventuelle øremerkede ordninger»? Og kan pårørende og frivillige, som allerede gjør en betydelig innsats, forventes å bidra ytterligere?

### **Viktig å involvere seg!**

Pensjonistforbundet er klare på at skal vi lykkes i dette arbeidet må vi allerede ved reformens start involvere de eldre selv - brukere, frivillige og pårørende. Pensjonistforbundet er den største pensjonistorganisasjonen i landet og en naturlig samarbeidspartner for kommunene og eldrerådene i dette arbeidet. Vi oppfordrer derfor våre lokal- og fylkesforeninger til aktivt å ta kontakt med kommunen for å være en samarbeidspartner når kommunen skal kartlegge egne behov og utfordringer og forslå løsninger.

Vårt mål er å påvirke prosessene som skal gjennomføres i kommuner og fylkeskommuner slik at resultatet blir bedre livskvalitet for alle eldre.

### Her er forslag til aktiviteter for fylkes- og lokalforeningene i Pensjonistforbundet (sidetallene refererer til Stortingsmeldingen):

\- Gjøre seg kjent med reformen, særlig om tidsplan og virkemidler for gjennomføring (s. 168-73).

\- Komme seg med på de opplæringsarenaene som skal etableres lokalt av fylkesmennene m.fl.

\- Følge med på om reformen settes på dagsorden i kommunen, fylkeskommunen og i allmennheten. På s. 169-70 i st. meld. er det beskrevet hvordan regjeringen planlegger at det skal foregå.

\- Si fra i relevante fora dersom dette ikke skjer (eldreråd, lokalaviser osv.).

\- Følge med på om kommunene tar stilling til løsningene i reformen og hvordan de vil utforme og gjennomføre dem lokalt. Det er forutsatt at kommunene tar stilling til dette gjennom politiske vedtak.

\- Påvirke hvilke løsninger som velges lokalt. Det er viktig at pensjonistforeningen kommer tidlig inn i prosessen gjennom f.eks. eldreråd. Når saken legges fram for kommunestyret vil det ofte være for seint. Det er viktig å være oppmerksom på om kommunene bare velger de billigste løsningene og ikke de som best dekker de eldres behov. Hva er viktigst i din kommune?

\- Hvert av de fem innsatsområdene kan være tema på pensjonistforeningens møter i 2019. Det kan legges opp til en dialog etter foredragene på foreningsmøtene.

###   

### Kontaktpersoner i Pensjonistforbundet for «Leve hele livet»:

Tone Bye - [Tone.Bye@pensjonistforbundet.no](mailto:Tone.Bye@pensjonistforbundet.no)

Anne Hanshus - [anne.hanshus@pensjonistforbundet.no](mailto:anne.hanshus@pensjonistforbundet.no)

Viktig å engasjere seg i reformen «Leve hele livet»

_Opprinnelig publisert 24. april 2019 – av Bjørg Karin Bjåland Buttedahl_

  

Pensjonskunder med fripoliser har et oppsamlet overskudd i livselskapene på 11 milliarder kroner, men 9 milliarder kroner vil aldri bli utbetalt, viser ny rapport. Hvis ikke reglene forandres, vil beløpet de neste årene kunne bli tre ganger så stort og kundene blir fratatt 10 % økning av årlig pensjon.

Rapporten er utarbeidet av Pensjonistforbundet med bistand av aktuarfirmaet Lillevold & Partners. Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen har bedt om et møte med finansministeren, og vil kreve at regelverket forandres slik at kundenes penger faktisk blir utbetalt til kundene når de er pensjonister.

\- Resultatet av våre undersøkelser er oppsiktsvekkende, sier Thorstein Øverland, som har skrevet rapporten. Jeg tror at de fleste går ut fra at kundenes overskudd som er oppsamlet i såkalte tilleggsavsetninger, vil bli utbetalt i form av økt pensjon. Reglene for omdanning av slike avsetninger til pensjon medfører imidlertid så stor forsinkelse av utbetalingene at kundene ikke får pengene sine før det er for sent. Rapporten viser at når en pensjonist er 85 år, er i beste fall bare 15 % av overskuddet blitt utbetalt.

## Hva skjer med pengene som står igjen?

\- Livselskapene fører ubenyttede tilleggsavsetninger som inntekt, og får dermed større overskudd. Det mest sannsynlige er at overskuddet benyttes til nye tilleggsavsetninger, slik at pengene fortsatt blir stående i livselskapet, sier Øverland.

Pensjonistforbundet krever regelverksendringer som sikrer utbetaling av tilleggsavsetningene til kundene i et rimelig tempo i løpet av den forventede levetiden.

Det er rundt 650.000 kunder i livselskapene som har fått sine pensjonsrettigheter som ansatte i private bedrifter omgjort til fripoliser.

Pensjonistforbundet krever regelendringer

_Opprinnelig publisert 21. april 2020 – av Bjørg Karin Bjåland Buttedahl_

  

Når mange eldre nå er isolert, både hjemme og på sykehjem, øker risikoen. Pensjonistforbundet ber helse- og omsorgsministeren iverksette nødvendige tiltak.

  

Vi vet at mange eldre opplever å bli utsatt for vold og overgrep fra nærstående personer eller personer de er avhengig av. Tall fra en nasjonal studie viser at blant eldre hjemmeboende personer etter fylte 65 år har rundt 5 % opplevd å være utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt det siste året, noe som utgjør over 40 000 eldre. Sannsynligvis er det reelle tallet høyere. Den som utøver volden er i de fleste tilfellene i relasjon til den utsatte. 

  

I en tid der alle kulturaktiviteter er avlyst og dagsentra og lokale møteplasser som kafeer og eldresentra ikke holder åpent, blir enda flere eldre isolert i sine hjem. Noen vil da bli isolert hjemme hos den/de som utøver vold mot dem. Når kommunene nedskalerer omsorgstilbud til for eksempel hjemmeboende personer med demens, øker belastningen på allerede utslitte pårørende. Når strikken strekkes for langt kan det føre til økte spenninger og konflikter som kan resultere i vold. Noen kaller koronapandemien for en trykk-koker for vold. 

Forskning viser at også beboere på sykehjem utsettes for vold, overgrep og forsømmelser både fra medbeboere, pårørende og ansatte. Vi vet at noen av de faktorene som sterkest knyttes til vold er utagering og aggresjon. I tillegg vet vi at det er større risiko for vold der det er lite innsyn og det anbefales derfor at sykehjemmene skal være mest mulig åpne mot omverdenen. Nå er sykehjemmene stengt av smittehensyn og beboerne får ikke besøk av sine pårørende.  

  

Alle kommuner må ta denne problematikken på alvor og sørge for at de har muligheter til å fange opp og hjelpe voldsutsatte eldre. Derfor må kommunene heller enn å bygge ned, øke innsatsen inn mot hjemmeboende eldre som står i fare for å bli utsatt for vold og overgrep.

Pensjonistforbundet har sendt brev om dette til helse- og omsorgsminister Bent Høie og ber han om å følge opp denne alvorlige situasjonen.

Økt risiko for vold og overgrep mot eldre under koronapandemien

_Opprinnelig publisert 07. februar 2020 – av Anders Rasch_

  

Den ferskeste Kommune-Stat-Rapporteringen (KOSTRA) i regi av Statistisk sentralbyrå er fra 2018, og følger fylkes- og kommunestrukturen fra da. Kommunene svarte på om de hadde utført brukerundersøkelser på sykehjem i løpet av de tre siste årene.

Det er [Forbrukerrådet som har lagd en oversikt](https://www.forbrukerradet.no/siste-nytt/173-kommuner-dropper-a-undersoke-hvordan-de-eldre-har-det/) basert på KOSTRA-tallene. Undersøkelsen viser at fire av ti kommuner ikke gjør systematiske undersøkelser av hvordan eldre har det på sykehjem.

– Å utføre brukerundersøkelser er første skritt på veien til kvalitet, sier Inger Lise Blyverket,

direktør i Forbrukerrådet.

  

## \- Uakseptabelt

Blyverket peker på at det styrker demokratiet at folk får si ifra ved flere anledninger enn i stemmeurnen hvert fjerde år. Dessuten ser hun det som et helt nødvendig verktøy for kommunene for å kunne levere kvalitet på tjenestene, som er så viktige i folks liv.

– For eksempel når du bor på sykehjem, er du fullstendig prisgitt kommunen. Det er kommunen som gir deg mat, stell og meningsfulle aktiviteter. Da er det uakseptabelt at hele fire av ti norske kommuner ikke spør de eldre om hvordan de har det gjennom brukerundersøkelser. For det er deres svar som viser om kommunen leverer godt nok.

– Dette viser at vi har en vei å gå, både når det gjelder regjeringens reform «Leve hele livet» og arbeidet med et aldersvennlig Norge, sier Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen. 

– Det beviser også at eldrerådene trenger ressurser til opplæring sånn at de i sin tur kan bidra til å sikre at kommunene gjør det vi forventer av dem.

  

## Opp til den enkelte kommune

Davidsen er skuffet over at flertallet av norske kommuner ikke er interessert i å vite hvordan de eldre har det på sykehjem. 

– Vi gjør selvsagt alt vi kan for å påvirke samfunnsutviklingen, men til syvende og sist er det opp til den enkelte kommune å sørge for medvirkning for alle sine innbyggere, også de eldre som ligger på sykehjem og deres pårørende. Spørsmålet nå er hva helseministeren, kommunalministeren og ikke minst KS vil gjøre med denne situasjonen, sier Davidsen. 

Han er enig med Forbrukerrådets direktør, som sier: Skal du be om velgernes stemme ved neste valg, bør du ha lyttet til dem siden det forrige. 

– Dette bør lokalpolitikerne være opptatt av, selv om det er lenge til neste kommunevalg, sier Davidsen.

  

## Verst i nord

Forbrukerrådets oversikt viser at det står aller verst til i nord. Sammen med Hordaland og Aust-Agder havner de tre nordligste fylkene i den dårligste kategorien. I Finnmark har kun 11 prosent av kommunene utført brukerundersøkelser, og skiller seg særdeles dårlig ut. Hedmark er landets beste, der 91 prosent av kommunene har rapportert inn at de har brukerundersøkelser.

  

**Her er en oversikt over gjennomføringsgraden i fylkene (2018):**

ØSTFOLD : 10 av 18 kommuner (56 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

AKERSHUS: 17 av 22 kommuner (77 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

OSLO: Meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018 (100 %)

HEDMARK: 20 av 22 kommuner (91 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

OPPLAND: 20 av 26 kommuner (77 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

BUSKERUD: 15 av 21 kommuner (71 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

VESTFOLD: 5 av 9 kommuner (56 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

TELEMARK: 13 av 18kommuner (72 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

AUST-AGDER: 7 av 15 kommuner (47 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

VEST-AGDER: 12 av 15 kommuner (80 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

ROGALAND: 17 av 26 kommuner (65 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

HORDALAND: 16 av 33 kommuner (48 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

SOGN OG FJORDANE: 18 av 26 kommuner (69 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

MØRE OG ROMSDAL : 20 av 36 kommuner (56 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

TRØNDELAG: 29 av 47 kommuner (62 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

NORDLAND : 18 av 44 kommuner (41 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

TROMS: 9 av 24 kommuner (38 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

FINNMARK: 2 av 19 kommuner (11 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

4 av 10 kommuner aner ikke om sykehjemsbeboerne er fornøyd

_Opprinnelig publisert 25. oktober 2019 – av Anders Rasch_

  

Rapporten er laget på bestilling av regeringen, og viser at det er store forskjeller mellom kommunene. Hvor godt omsorgstilbud du får, kommer an på hvilken kommune du bor i. 

  

Rapporten viser også at det blir brukt mer penger på de under 67 år enn de eldre. 

  

\- Det er ikke akseptabelt at noen skal få bedre tjenester enn andre. Pensjonistforbundet er motstander av et slikt prioriteringssamfunn, og det som er avdekket er ren aldersdiskriminering, sier generalsekretær Harald Olimb Norman.

  

\- Løsningen er at partene må snakke mer sammen. Det må mer penger til kommunene, og Pensjonistforbundet har denne uka vært i Stortinget og bedt om at det overføres litt mer penger til kommunene, nettopp for å få opp kvaliteten i eldreomsorgen.

  

## Bryter loven

Det er Senter for omsorgsforskning som har laget rapporten for norske myndigheter.  

  

\- Ofte følger ikke kommunene loven, og det går ut over folk, sier forskeren bak rapporten, Oddvar Førland, til NRK Nyhetsmorgen.

  

Rapporten viser at det på enkelte områder er store variasjoner mellom kommunene, blant annet gjelder dette legemiddelgjennomgang, tannhelse og ernæring.

  

\- Det er ikke vanskelig å tenke seg at dette påvirker brukerne betydelig, fordi dette er blant de mest skrøpelige menneskene i samfunnet vårt, rent helsemessig, sier Førland.

  

Rapporten avdekker også brudd på lovverket.

  

Kun 55 prosent av sykehjemsbeboerne i undersøkelsen har hatt lovpålagt legemiddelgjennomgang. 

  

\- Hvis disse tallene stemmer overens med virkeligheten, og er et uttrykk for hvordan det er ute i kommunene, så er det kommunene som ikke følger opp lovverket, sier Førland.

  

## Flere oppgaver til kommunene

Forskerne vil nå se videre på hvorfor det er så store forskjeller mellom kommunene.

  

\- En mulig forklaring kan rett og slett være at kommunene prioriterer omsorg og omsorgssektoren ulikt. En annen mulighet kan være at kommunene har ulike inntektsgrunnlag, de har fått flere oppgaver de siste 5-6 årene og kanskje ikke fått kompensert nok i forhold til de ressursene som går med, sier Førland.

  

Regjeringen bestilte rapporten for å få en usminket versjon av tilstanden i omsorgstjenestene.

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Nyheter