Pensjonistforbundet Rogaland

Pensjonistforbundet

Oppskrifter og gode råd og tips noteres ivrig

Entusiastiske kokker 1

Styret i Pensjonistforbundet Vindafjord, med nestleder Sverre Andersen i spissen, startet tidlig etter etablering av foreningen planlegging om et matkurs for eldre. Og med et godt samarbeid med kokk og lærer Geir Rasmussen, kjøkkenet på Ølen VGS og Vindafjord kommune, har dette blitt en stor suksess!

Formålet med kurset er å bringe folk sammen, være sosial og samtidig lære seg å lage god, næringsrik og enkel hverdagsmat. Nå er det helt tilfeldig at det kun er menn som deltar på dette kurset, men vi syns det er skikkelig tøft! Dagen starter med å spise frokost i lag, og deretter lages det middag. Etter middag er det vasking og rydding som står for tur, og alle er med og bidrar. Læreren har tidligere kun hatt kurs for som folk som er vant med å lage mat, men han syns dette var veldig kjekt og givende. Og deltakerne noterer ivrig ned oppskrifter og andre nyttige tips - en lærevillig og positiv gjeng.

Foreningen ser ikke bort i fra at det kan komme lignende kurs i fremtiden, for det har vært veldig inspirerende og kjekt!

Ordfører og politiker interesserte tilhørere på bakerste benk

4234faf8-429a-437e-8744-a29fdfa4b5c3-1_all_1051

4234faf8-429a-437e-8744-a29fdfa4b5c3-1_all_1055

Foreningen er og opptatt av at alle skal ha en verdig alderdom. Og et samarbeid med Vindafjord kommune resulterte i et åpen møte for å bevisstgjøre folk av viktigheten med å gjøre bostedet sitt klar for å møte alderdommen, eller finne seg et mer egnet bosted. Foreningen har også et godt samarbeid med kommunen om tilrettelegging for aldersvennlige bosteder, gangvennlige samfunn og helsespørsmål. I kommunens arealplan er et viktig tema å tilrettelegge for flere leiligheter, og da er det viktig med innspill fra den eldre generasjonen.

På det åpne møtet var også Husbanken invitert for å fortelle om deres virkemidler for å fremme gode bosteder for eldre og noen medlemmer fra styret delte sine erfaringer om å flytte fra enebolig til leilighet. I tillegg belyste kommunen utfordringer de står ovenfor når det gjelder bosetting av eldre og hvilke virkemidler de vil ta i bruk for fremtidsrettede løsninger.

Lokalforeningene våre skaper gode sosiale og faglige treff for medlemmene sine. Og lurer du på hvilke andre fordeler du får ved å være medlem i Pensjonistforbundet, kan du lese mer om dette her: https://www.pensjonistforbundet.no/bli-medlem

Pensjonistforbundet Vindafjord er i vinden!

Mange opplever at det å kombinere arbeidsliv og følge opp krevende omsorgsoppgaver kan være utfordrende. Krysspresset kan føre til økonomiske problemer, sykefravær og frafall fra arbeidslivet, noe som kan tilføre en ekstra byrde i omsorgssituasjonen.

Pårørendearbeid utgjør årlig rundt 140 000 dagsverk, og er et viktig samfunnsoppdrag. Er vi pårørende og i jobb, er det svært viktig å ha et regelverk som sikrer en trygg økonomi og jobbtilhørighet.   

Pensjonistforbundet, Kreftforeningen og Pårørendealliansen saken opp i et felles møte med politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet fredag 7. september.

## Bestilling fra helse- og omsorgskomiteen

Pårørendeundersøkelsen fra 2022 ([Nasjonal pårørendeundersøkelse 2021-2022.pdf (helsedirektoratet.no)](https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/nasjonal-parorendeundersokelse-2021-2022/Nasjonal%20p%C3%A5r%C3%B8rendeunders%C3%B8kelse%202021-2022.pdf/_/attachment/inline/c5685675-dee2-4406-b88b-1514158d767c:a2b63672e5e9a7af37d95aae93d0ca5b271c6d26/Nasjonal%20p%C3%A5r%C3%B8rendeunders%C3%B8kelse%202021-2022.pdf) viser at de eldste får mest pårørendeomsorg, og at de fleste pårørende er pårørende til foreldre.

I forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen Fellesskap og meistring – Bu trygt heime ([Innst. 112 S (2023-2024) - stortinget.no](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2023-2024/inns-202324-112s/?all=true)) ba et flertall i helse- og omsorgskomiteen regjeringen om å gjennomgå og forbedre regelverket for pårørendes permisjonsmuligheter i arbeidslivet for å sikre likestilling, og bedre mulighetene til å kombinere arbeid og omsorg uten å pådra seg økonomiske problemer eller falle ut av arbeidslivet. 

[Her kan du lese vedtaket fra Stortingets helse- og omsorgskomite.](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2023-2024/inns-202324-112s/?m=4)

## Mange råd og innspill

I møtet ga Pensjonistforbundet, Kreftforeningen og Pårørendealliansen regjeringen en rekke råd som bør vurderes, blant annet pleiepenger, flere omsorgsdager, fleksible turnus- og skiftordninger, tilrettelegging av arbeidsoppgaver og muligheter for hjemmekontor.

Vi understreket også at det er viktig å lytte til oss som representerer de pårørende og aktivt la oss medvirke i det arbeidet Stortinget har bedt regjeringen om å gjennomføre.

Image (4)

Vi trenger bedre regelverk for pårørende i jobb 

Pensjonistforbundet Hedmark

Enkelte kommuner i Hedmark har vedtektsfestet at eldrerådet skal ha talerett i kommunestyret. Men mange steder holdes eldrerådene utenfor. Skal de eldres ønsker og behov ha reell påvirkningsmulighet, er det helt nødvendig at kommunestyrene får høre dette når de har møtene sine og før de gjør de endelige vedtakene. Dette vil være en selvsagt oppfølging av loven om Eldreråd.

Delegat Arne Thobru foreslo at fylkesstyret retter kravet om eldrerådenes talerett til alle kommuner som ikke allerede har innført ordningen. Dette forslaget ble enstemmig vedtatt av årsmøtet i fylkesforeningen.

Gi eldrerådene talerett i kommunestyrene!

Om et par tiår vil det oppstå et alvorlig misforhold mellom antall eldre og tallet på yrkesaktive. Om 5-6 år er det flere eldre enn barn i Norge. Denne samfunnsendringen tvinger fram nye og annerledes løsninger i eldreomsorgen.

Dette var utgangspunktet for foredraget til spesialsykepleier Nils Erling Myhr på fylkesårsmøtet i PF Hedmark. Myhr listet bl.a. opp følgende årsaker til den kommende endringen i samfunnet:

Folk lever lenger, og dermed får den enkelte mange flere leveår med høy alder. Landet har - og vil få - mangel på arbeidskraft. Flere med høy alder vil bety økte individuelle behov. Det blir behov for flere egnede eldreboliger. Det stilles økte forventninger til tjenestene.

Den kommende samfunnsendringen stiller store krav til kommunene, både økonomisk og organisatorisk. - Kommunen må styre pengene dit tjenestene utføres,- så enkelt og så vanskelig er det! hevdet en av delegatene på årsmøtet.

Uansett hvor mye kommunen din greier å planlegge og tilrettelegge er det likevel viktig at den enkelte planlegger sin egen alderdom. Både fordi dette innebærer å være sjef i eget liv, og fordi en enkelte vet mest om egen helse og livssituasjon.

Myhr viste til Pensjonistforbundets aksjonsplan som er laget etter at Regjeringen i 2023 la fram eldrereformen "Bo trygt hjemme". Interesserte kan hente ned denne aksjonsplanen fra forbundets nettside.

Foredraget ble etterfulgt av en lang og engasjert debatt om bl.a. følgende temaer: Velferdsteknologiens muligheter og begrensninger, for dårlig kollektivtilbud i utkantene, for mange deltidsstillinger i kommunene, viktigheten av at den enkelte trener og mosjonerer så langt helsa tillater det, aktivering av eldrerådene, rammene til TT-ordningen, faren for at manglende ressurser til offentlig omsorg fører til økt belastning på pårørende, kan enkelte av dagens oppgaver hos fastlegene utføres av andre slik at mangelen på fastleger kan reduseres, benytte resterende arbeidskraft hos ny-pensjonistene, gjeninnføring av støtteordning til å bygge heiser i eldre boligblokker.

Planlegg din egen alderdom!

Eldreombudet er besluttet avviklet fra 1. juli 2023. Det ble vedtatt under behandlingen av statsbudsjettet for 2023. Ombudets virksomhet er hjemlet i Eldreombudsloven. Regjeringen foreslo i mars i år å oppheve denne loven. Saken er nå til behandling i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Komiteen avgir sin innstilling 23. mai. Saken behandles deretter første gang 31. mai, men må behandles i to runder fordi det er et lovforslag. Eldreombudsloven må formelt oppheves gjennom å vedta en ny lov: Lov om opphevelse av eldreombudsloven.

## Ingen god erstatning

Behandlingen av revidert nasjonalbudsjett (RNB), som kommer 11. mai, er første anledning til å bevilge penger til videre drift.

Pensjonistforbundet har gitt innspill til komiteen om verdien av ombudet for eldre. Det koster lite og betyr mye.

Pasient- og brukerombudene er ingen fullgod erstatning for Eldreombudet, fordi disse har et langt smalere mandat enn eldreombudet har.

Lekkasjer fra RNB viser at Regjeringen er villig til å bruke penger på gode formål.

## Ber Regjeringen snu

– Vi oppfordrer Stortinget til å ikke oppheve Eldrerådsloven. Samtidig ber vi Regjeringen snu og sikre Eldreombudet videre drift i revidert budsjett. Det er uforståelig at den vil legge det ned for å spare fattige 10 millioner kroner i året, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

I Pensjonistforbundets innspill vektlegges det at eldre ikke er identisk med brukere av helse- og omsorgstjenester. Eldre er en mangfoldig og sammensatt gruppe med ulike livssituasjoner og behov.

Eldreombudet er derfor viktig for å ivareta eldres rettigheter og interesser innenfor en rekke sektorer.

Redd Eldreombudet!

FrP fremmet i november et forslag om å oppheve samordningsfellen. Samordningsfellen gjør at offentlig ansatte som jobber lenger enn til 67 år pluss levealdersjustering får lavere og lavere tjenestepensjon desto lenger de jobber. Mange har tapt store pensjonsbeløp på dette svært urimelige regelverket.

For Pensjonistforbundet er dette en prioritert sak, hvor mange av våre medlemmer er direkte berørt. Vi har vært i møter med flere av de politiske partiene i forbindelse med saken.

## Skal løftes på nytt

7\. februar leverte arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget sin innstilling, hvor det fremkommer hva de ulike partiene mener. Forslaget fra FrP blir avvist av flertallet, men det legges opp til at saken skal løftes på nytt i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen som følger opp Pensjonsutvalgets rapport, NOU 2022:7, Et forbedret pensjonssystem. Stortingsmeldingen er forventet lagt frem i løpet av våren. 

– Pensjonistforbundet har arbeidet for en opphevelse av samordningsfellen i flere år, sier forbundsleder Jan Davidsen.

– Vi ser ikke på komiteens avgjørelse som et nederlag, kun som en midlertidig utsettelse. Flertallet i komiteen vil at saken skal løftes på nytt om kort tid når Stortinget skal behandle Pensjonsutvalgets rapport, fortsetter han.

## Urettferdig og ulogisk

Samordningsfellen rammer personer som har fulgt parolen om å stå lenger i jobb, noe som er bra for samfunnet og i tråd med prinsippene for pensjonsreformen.

– Det er helt urimelig at de skal få lavere pensjon som følge av dette. Dagens regelverk er urettferdig og ulogisk. De fleste som er rammet har ikke fått god nok informasjon om konsekvensene. Vi har klare forventninger om at Stortinget vil finne en løsning som ivaretar både dem som har blitt rammet av samordningsfellen, og ansatte som er i jobb og ønsker å fortsette å jobbe, avslutter Davidsen.

## Votering 21. februar

Den endelige voteringen i Stortinget i forslaget om å oppheve samordningsfellen er forventet 21. februar.

Saken har vekket et stort engasjement og fikk mer enn 70 skriftlige innspill i høringsrunden.

Du kan følge sakens videre behandling i Stortinget ved å trykke på [denne lenken](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=91741).

- Dagens regelverk er urettferdig og ulogisk

Et av hovedproblemene med fripoliser er at kundene ikke får sin rettmessige andel av overskuddet. Pensjonistforbundets rapport «En pensjonists fripoliseregnskap 2021» viser at livselskapene i ett tilfelle i 2021 hadde et direkte overskudd på 41.038 kroner.

**Av dette ble bare 1.874 kroner brukt til å øke pensjonsytelsene for kunden. Resten, det vil si 39.164 kroner, ble beholdt av livselskapene.**

Årsaken er at Finansdepartementet og Finanstilsynet har innført regler for overskuddsdisponering som etter Pensjonistforbundets mening er i strid med forsikringsvirksomhetslovens bestemmelser.

## Webinar

I dette webinaret forklarer rådgiver Thorstein Øverland hvorfor og hvordan problemet med fripoliser har oppstått.

Webinaret har tre deler. Først en presentasjon av saken ved Øverland, varighet cirka 25 minutter. Deretter blir Øverland intervjuet om jobben han gjør på dette området av forbundets kommunikasjonssjef Bjørg Karin Buttedahl. Og til sist oppsummerer forbundsleder Jan Davidsen situasjonen.

**Du starter webinaret når det passer deg, ved å trykke på play-knappen under:**

Webinar om fripoliser

Pensjonistforbundet Akershus

Oddvar Faltin fra Pasientombudet er utdannet både sykepleier og jurist. Temaet på møtet var tvang og vold mot eldre i omsorg. Et aktuelt og komplekst tema når det kommer til lovverk.

Etter møtet hadde Helseutvalget felles lunsj med styret i Akershus. Styret fikk også en kort orientering fra representanten fra Pasientombudet.

Helseutvalget i Akershus

_Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i Pensjonisten nr 6-2022._

Når en ektefelle eller samboer dør, har den andre parten ikke tilgang til vedkommendes nettbank. For å unngå økonomisk kaos i tillegg til sjokk og sorg, er det viktig å bli enige om en løsning på forhånd, slik at regningene fortsatt blir betalt.

Dagens strenge personvernregler innebærer at bankene har taushetsplikt også etter at kunder dør.

– Allerede i løpet av et døgn etter at et dødsfall er registrert, blir det tilgang for blant annet banker, forsikringsselskaper og NAV for å få informasjon. Normalt følger NAV og banker opp dette, forklarer advokat Solveig Brorson Olsen i Kolbotn Advokatfellesskap.

Den gjenlevende parten kan be om formuesfullmakt fra skifteretten til å få en oversikt over formue og gjeld, men har ikke disposisjonsrett før skifteattest foreligger.

  

## Dette gjelder ved dødsfall

Mens begge partene er i live, kan ektefeller eller samboere være enige om at de kan representere hverandre i dagliglivets økonomi. I det øyeblikket den ene parten dør, er den muligheten stengt.

– Mange er ikke klar over at de som ektefeller ikke har disposisjonsrett over partnerens kontoer ved dødsfall, selv om de hadde det mens partneren var i live. Kontoene blir sperret inntil skifteattest foreligger. Min erfaring er at mye usikkerhet og fortvilelse rundt økonomi kunne ha vært unngått hvis ektefeller, samboere og andre med felles økonomi hadde en felles oversikt over hvem som er registrert som eier av kontoer i bank, finansinstitusjoner og andre avtaler mens begge parter fremdeles er friske, sier Olsen.

Selv om dere bruker felleskontoer, vil det i realiteten alltid være én som står som eier, mens den andre har disposisjonsrett. Denne retten bortfaller ved dødsfall.

– Mange av våre klienter tror at siden de har felles økonomi, så fortsetter det også etter et dødsfall, men slik er det ikke. Derfor pleier jeg i samtaler hvor det er relevant å spørre hvem av dem som «eier» for eksempel strømregningen.

Hvis denne betales via e-faktura eller avtalegiro fra kontoen til parten som faller fra først, vil det ikke komme noen papirfakturaer i postkassen.

Til slutt kan du risikere at strømmen stenges, eller motta inkassovarsler med påfølgende gebyrer med mer, sier Olsen.

Begrepet «eierskap» til fakturaer og avtaler knyttet til driften av «familien» er for de fleste svært fremmed og tilfeldig fordelt i familien. Uten en komplett oversikt over hvem som betaler hvilke regninger, blir det en håpløs oppgave å få en rask oversikt etter at den ene parten er død.

– Med en oversikt kan den gjenlevende parten kontakte hver enkelt leverandør og be om kopier av fakturaene for å unngå at de går videre til inkasso, sier Olsen.

Det kan ta tid før skifteattest foreligger.

Derfor bør begge parter alltid sørge for å ha en buffer på egen bruks- eller sparekonto, slik at de får betalt forefallende regninger som tidligere ble trukket fra den andres kontoer.

– I spesielle tilfeller kan banken akseptere å dekke konkrete utgifter, men det kan du ikke regne med, opplyser Olsen.


- Hvem er «eier» av viktige bankkontoer og fond.
- Hvem eier kontoen som faste regninger blir betalt/trukket fra.
- Flere kontoer som betjener faste regninger – hvem eier disse kontoene.
- Hvor kommer pengene fra som dekker utgiftene i fellesskapet, og bør det endres på disse interne avtalene.
- Hvem står ansvarlig for låneavtaler – begge partnere eller andre løsninger.
- Fra hvilken bankkonto trekkes avdrag og renter.
- Hvem står som eier av felles bolig.
- Hvem har avtale om leie eller borett.
- Hvem eier kontoen som betjener disse avtalene knyttet til felles bolig.
- Hvem eier abonnementsavtaler knyttet til felles bolig (strømavtaler, Internett, bredbånd/fiber, strømmetjenester, telefoni)
- Hvem eier forsikringer som dekker verdier i fellesskapet (bolig, hytte, innbo, bil, båt, reise)
- Hvem «eier» eller er registrert som ansvarlig for private avtaler/abonnement (trening, medlemskap, parkeringsavtaler)

KILDE: KOLBOTN ADVOKATFELLESSKAP


Hva bør en økonomisk og avtalebasert oversikt inneholde?

FAKTA:

## Dette gjelder ved alvorlig sykdom

Når klienter har laget en oversikt som omfatter avtaler som de anser som viktige i den daglige driften, anbefaler Kolbotn Advokatkontor at de avklarer om begge ektefeller har bankkontoer hvor de står som «eier» og hvor det er tilstrekkelige likvide midler til å betale løpende utgifter i minst to-tre måneder.

Det er nyttig også hvis den ene parten i et ekteskap blir alvorlig syk og ikke er i stand til å gi den andre fullmakter.

– Hvis det er perioder knyttet til sykdom, kan det løses ved allerede i dag å gi hverandre disposisjonsrett og deling til relevante bankkontoer, i tillegg til at det er faste overføringer fra andre bankkontoer for å dekke fellesutgiftene, forklarer hun.

I disse dager er det en stor omstilling hos bankene om at du i tillegg til disposisjonsrett må ta stilling til mer omfattende fullmakt som kalles deling av konto for den som har disposisjonssrett.

  

## Nyttig med framtidsfullmakt

For mange kommer det som en ubehagelig overraskelse hvor mye som må ordnes opp i når de mister sin partner eller ved plutselig sykdom. Uten en oversikt og avtale på forhånd kan problemene bli ekstra store.

– Det er lite samkjøring mellom offentlige registre, slik at man plutselig sitter med en lang liste med oppgaver, sier advokat Christin Ruud Ulfsryggen i Kolbotn Advokatfellesskap.

Også ved alvorlig sykdom, som hjerneslag, demens eller ulykker, kan ektefeller og andre få økonomiske utfordringer.

– Derfor kan det være nyttig å lage en framtidsfullmakt mens begge fremdeles er friske, sier hun.

[LES OGSÅ: Åtte ting du må vite om fremtidsfullmakt](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/åtte-ting-du-må-vite-om-fremtidsfullmakt)

Vergemålsloven definerer en framtidsfullmakt slik:

«En framtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innenfor de områdene som omfattes av fullmakten».

– Utgangspunktet i det daglige er at ektefeller/partnere registrert med hjemmel i ekteskapsloven, har regler om at de kan representere hverandre i dagliglivets drift og forsørgelse. For samboere kan denne gjensidigheten være regulert som egen privat fullmakt, men gir ikke samme sikkerhet som for ektefeller. Uansett grunnlag for økonomisk fellesskap, dukker det opp utfordringer når en av partene ikke lenger kan bidra i det praktiske fellesskapet på grunn av sykdom eller plutselig død.

Disse problemene kan unngås ved at man på forhånd sikrer disposisjonsrett til relevante bankkontoer ved opprettelse av framtidsfullmakt, opplyser Olsen.

  

## Når «finansministeren» dør

I mange forhold er det ofte den ene parten som er «finansminister», mens den andre tar seg av andre oppgaver for familien.

– Det kan fungere utmerket mens begge er friske, men kan altså føre til store problemer når «finansministeren» blir alvorlig syk eller dør, sier Olsen.

Når «finansministeren» faller fra, kan den andre parten risikere å havne i økonomisk uføre. Derfor er det så viktig å være føre var.

– Mange tenker kanskje at det å sette opp en økonomisk oversikt eller framtidsfullmakt er en ubehagelig påminnelse om kommende sykdom og død. Ved dødsfall er det imidlertid ikke et spørsmål om hvis dette vil komme til nytte, men når, understreker Ulfsryggen.

– Jeg opplever ofte at mine klienter føler seg mye lettere til sinns når de går herfra i trygg forvissning om at de har fått kontroll på en framtidig usikkerhet, tilføyer Olsen.

Banker og offentlige etater har nå gått sammen om å etablere «Altinn Dødsbo», hvor etterlatte skal kunne få oversikt over hvilke økonomiske avtaler avdøde hadde. Tjenesten skal etter planen være klar i 2023. Inntil da gjelder dagens regler.

Sørg for smarte avtaler

*   _Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i Samfunn og økonomi 2/2022._ [_Les hele artikkelen her_](https://www.samfunnogokonomi.no/2022/08/forvaltning-av-fripoliser-i-livselskapene-har-kostet-kundene-store-belop/)_._

Minst en halv million nåværende og tidligere ansatte i private foretak har fått overført sine opptjente pensjonsrettigheter til fripoliser med fastsatte ytelser i et livsforsikringsselskap. Til sammen forvalter livselskapene i dag fripoliser til en verdi av 343 milliarder kroner, og fripolisene er blitt livselskapenes største produkt. 

[Siden 2008 har pensjonsytelsene fra fripoliser nesten ikke blitt regulert](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/20-prosent-av-pensjonen-forsvunnet-p%C3%A5-11-%C3%A5r). Bare i løpet av fem år, fra 2015 til 2020, ble derfor kjøpekraften til en vanlig fripolise redusert med 10 prosent, det vil si 2 prosent per år. Med økende inflasjon vil verditapet skje enda raskere, og i 2021 ble verditapet 2,7 prosent. 

Det betyr at pensjonsytelser for 9 milliarder kroner forsvant i løpet av ett år. Årsaken til problemet er at livselskapene må følge et regelverk for forvaltning av fripolisene som i svært liten grad ivaretar kundenes interesser og rettigheter. 

Regelverket er i praksis et norsk eksperiment som ikke ligner på noe av det en kan finne i andre europeiske land.

**Fripoliser har blitt en fiasko som har kostet kundene store beløp.**

Hvorfor er det blitt en fiasko? Hvem har ansvaret? Vil noen gripe inn for å stanse eksperimentet?

## Eksperimentet

Pensjonsforsikring med fastsatte ytelser – såkalt ytelsespensjon – er bygget på noen enkle prinsipper. Pensjonskapitalen skal forvaltes med sikte på størst mulig langsiktig avkastning for forsikringstakerne. Det meste av overskudd som fremkommer skal tilfalle forsikringstakerne og benyttes til å regulere pensjonsytelsene. Avkastningen vil kunne variere, og pensjonsleverandøren må derfor kunne ha mulighet til å utjevne resultatene over lengre tid. For at alt dette skal oppnås, må forsikringsavtalene ha en viss varighet.

I Norge har myndighetene villet utfordre denne måten å tenke på. Det er derfor blitt innført regelverk som har ført livselskapenes forvaltning av pensjonskapitalen stadig lenger bort fra vanlige prinsipper for pensjonsforsikring og kapitalforvaltning. Ingen andre land har gjort noe lignende verken før eller siden.

Regelverket er et norsk påfunn som i praksis er blitt et særnorsk eksperiment i stor skala:

*   Livselskapenes målsetting er ikke lenger å gi best mulig avkastning til forsikringstakerne, men størst mulig overskudd til livselskapene selv og deres eiere. Tanken er at når kommersielle livselskaper konkurrerer om å tjene mest mulig penger på forvaltning av ytelsespensjon, vil det føre til bedre resultater også for kundene.
*   For å stimulere til konkurranse, er forsikringsavtalene gjort kortsiktige og kan flyttes til annet livselskap på kort varsel. Dette har i sin tur ført til kortsiktig kapitalforvaltning med små muligheter til å utjevne resultater over lengre tid, noe som har ført til at pensjonskapitalen i liten grad plasseres i aksjer. Det har gitt lavere avkastning enn forventet.
*   Livselskapene selv får likevel brukbar fortjeneste, for kundenes andel av overskuddet er blitt redusert fra minst 65 prosent til rundt 25 prosent i dag. Dermed er det lite igjen til å regulere pensjonsytelsene.
*   Nesten all ytelsespensjon er etter hvert blitt omgjort til fripoliser, og pensjonsytelser fra fripoliser faller i verdi nesten like fort som prisene stiger.

Livselskapenes dårlige resultater til kundene kan ikke forklares av andre faktorer enn selve regelverket. Andre forvaltere av pensjonskapital som har holdt fast ved prinsippet om at pensjonskapital skal forvaltes langsiktig og til fordel for forsikringstakerne, har hatt god nok avkastning til å kunne opprettholde pensjonsytelsenes kjøpekraft.

Eksperimentet med et særnorsk regelverk for ytelsespensjon har blitt en komplett fiasko. Ingen livselskaper vil ta imot ytelsespensjon lenger, og konkurransen har opphørt. Nåværende og tidligere ansatte i private foretak har tapt og taper fortsatt store beløp hvert år.

**_Forfatteren av denne artikkelen:_**

_Thorstein Øverland, siviløkonom fra NHH 1966. Han har hatt lederstillinger i industri, forsikring og bank, blant annet som adm. direktør i Storebrand Liv og viseadm direktør i Kreditkassen (nå Nordea Bank Norge). Siden 2016 har han vært konsulent for Pensjonistforbundet innenfor området privat tjenestepensjon._

- Eksperimentet er blitt en komplett fiasko

Uttalelse om fastlegeordningen fra Akershus PF.pdf

Vedlegg

Uttalelse fra Pensjonistforbundet Akershus - fastlegeordningen

**Torsdag 16. juni la utvalget som har evaluert pensjonsreformen frem sin rapport. Pensjonistforbundet mener utvalgets forslag ikke er bra nok for å rette opp i de sosiale skjevhetene pensjonsreformen har skapt.**

Pensjonsutvalget ble nedsatt av Solberg-regjeringen i 2020. Det skulle vurdere pensjonsreformens sosiale og økonomiske bærekraft.

**Utvalget anbefaler ikke å øke minstepensjonen, men foreslår blant annet:**

*   Å regulere minstepensjonene med lønnsveksten. Men: Etter uttak reguleres minstepensjonen som snitt av pris- og lønnsvekst. Dette innebærer fortsatt underregulering av minsteytelsen i utbetalingsfasen og ulik minstepensjon for ulike årskull.
*   Å øke pensjonsalderen gradvis for alle født etter 1963, også minstepensjonister (som i dag tidligst kan ta ut pensjon ved fylte 67 år).
*   Å øke uføres opptjeningsalder i folketrygden fra 62 til 65 år, og fra 1964-kullet skjermes for mellom halvparten og to tredeler av virkningen av levealdersjustering.

Utvalget foreslår ikke å gjeninnføre gjenlevendepensjonen for alderspensjonister.

Det nye pensjonssystemet ble startet innført i 2011 og ble kalt pensjonsreformen.

Solberg-regjeringa utnevnte pensjonsutvalget i 2020 for å undersøke hvordan det nye systemet fungerer og se hva som eventuelt kan gjøres for å bedre systemet.

Pensjonsutvalget la fram sin rapport i midten av juni 2022.

Tidligere NHO-sjef Kristin Skogen Lund ledet utvalget.

Folk oppnevnt av politiske partier, økonomer og andre fageksperter satt i utvalget:

- Spesialrådgiver Steinar Fuglevaag, Oslo, Sosialistisk Venstreparti

- Professor Ola Honningdal Grytten, Bergen, Kristelig Folkeparti

- Kommunedirektør Christl Kvam, Gjøvik, Høyre

- Selvstendig næringsdrivende Marianne Marthinsen, Oslo, Arbeiderpartiet

- Administrerende direktør Jon Håvard Solum, Grong, Senterpartiet

- Nestleder Terje Søviknes, Bjørnafjorden, Fremskrittspartiet

- Administrasjonssekretær May Britt Vihovde, Haugesund, Venstre

- Nasjonal ekspert Hilde Olsen, Oslo

- Professor Axel West Pedersen, Bærum

- Professor Ragnar Torvik, Trondheim

- Professor Kjell Vaage, Bergen

Kilde: FriFagbevegelse

Derfor ble pensjonsutvalget opprettet...

Det nye pensjonssystemet

## Gapet vil øke

Tiltakene for å forbedre minstepensjonistenes kår er langt fra bra nok i forbundets øyne.

– Regulering av minstepensjon under opptjening med lønnsveksten er bra, men den enkelte pensjonist vil få underregulert pensjonen utover pensjonisttilværelsen. Over tid vil uansett gapet mellom minstepensjonister og lønnstakere øke, fordi prosentvise tillegg alltid gir mer til de med høyest inntekt. Husk at enslige minstepensjonister i dag maks har kun 232.000 kroner i året fra folketrygden, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

## Rett og slett smålig

– Forslaget omtales som «årskullspesifikke minstepensjoner» og innebærer at nivået på minstepensjonen i praksis vil avhenge av når du er født. Minstepensjonen er lav i utgangspunktet. At den i tillegg skal underreguleres under utbetaling er rett og slett smålig. Det vil også bety at dagens minstepensjonister ikke vil få noen nytte av forslaget, sier Davidsen.

Pensjonistforbundet mener at minstenivåene må øke til fattigdomsgrensen for å forebygge fattigdom og forskjeller i alderdommen.

## Ikke sosialt bærekraftig

Utvalget dokumenter at 80 prosent av de aleneboende minstepensjonistene lever med en samlet inntekt under fattigdomsgrensen, og at andelen fattige minstepensjonister er på samme nivå som i 2008 og har økt siden 2011.

Dette er ikke sosialt bærekraftig, minstepensjonen må løftes til et anstendig nivå for å forebygge fattigdom og utenforskap i alderdommen. 

## Økte aldersgrenser

I dag har man en rett til å ta ut minstepensjon fra 67 år. Utvalget foreslår å øke denne grensen gradvis fra og med 1964-kullet.

– Særlig minstepensjonister må kunne være trygge på at når de endelig blir 67 år, så har de en rett til å ta ut pensjon, sier Jan Davidsen.

– Vi er bekymret for at konsekvensene av utvalgets forslag vil bli at flere vil slite ut helsa før de kan begynne pensjonisttilværelsen.

Pensjonistforbundet er skuffet over at utvalget ikke har løst utfordringen med å gi de såkalte sliterne – de som ikke har helse til å stå lenge i arbeid – muligheten til å ta ut en tilstrekkelig pensjon.

## Tiltak for uføre

Pensjonistforbundet mener også at tiltakene for uføre ikke går langt nok.

Etter dagens regler stopper uføres alderspensjonsopptjening ved 62 år, og man går over til å bli alderspensjonist og pensjonen levealdersjusteres ved 67 år. For å unngå at uføres alderspensjon skal bli langt lavere enn arbeidsføres alderspensjon må dette endres.

Det er et skritt i riktig retning at utvalget foreslår at uføre kan tjene opp pensjon til 65 år og at man får delvis skjerming for levealdersjusteringen.

**Pensjonistforbundet mener at opptjeningen av uføres alderspensjon må vare frem til alderen hvor årskullet har kompensert for levealdersjusteringen, og at overgangen til alderspensjon skal skje fra samme tidspunkt.**

## Uføre kan ikke «stå lenger i arbeid»

Et vesentlig poeng med pensjonsreformen er at du skal stå lenger i arbeid for å kompensere for økt levealder. Du må jobbe frem til alderen hvor du har kompensert for levealdersjusteringen dersom du skal få like høy årlig alderspensjon som før reformen.

Uføre har av helsemessige årsaker ikke denne muligheten. Pensjonistforbundets løsning vil gi uføre en alderspensjon på linje med pensjonsnivået for en arbeidsfør som kompenserer for levealdersjusteringen. 

## Åpenbare mangler

[Pensjonsutvalgets innstilling](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2022-7/id2918654/)  er på nesten 400 sider. Den inneholder flere forslag, men har også noen åpenbare mangler, for eksempel savner Pensjonistforbundet et forslag om å gjeninnføre folketrygdens gjenlevende pensjon.

– Viderefører sosiale skjevheter

I desember i fjor vedtok Stortinget nye regler slik at kundene kunne velge en raskere utbetaling av sine fripoliser. Nå viser det seg at valgfriheten ikke gjelder alle.

Pensjonistforbundet hadde jobbet for at de nye reglene skulle være slik at kunden selv kunne bestemme når og hvordan fripolisen skulle utbetales og var fornøyd med at vi ble hørt av Stortinget.

[Pensjonistforbundets reaksjon på Stortingets avgjørelse](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/f%C3%A5r-beholde-livsvarige-fripoliser) i desember var slik:

«De som ønsker å beholde den livsvarige pensjonsutbetalingen fra fripolisen sin, får det. Samtidig får de kundene som har en fripolise med en årlig utbetaling på mindre enn 1 G (106.399 kroner) en mulighet til å få utbetalt fripolisen i et raskere tempo, dersom noen skulle ønske det. Folk kan ha ulike ønsker og behov, men dette sikrer at det er kunden selv som får bestemme, og det er vi godt fornøyd med.»

**Nå viser det seg at departementet i etterkant har innført regler som gjør at valgfriheten ikke gjelder de eldste fripoliseeierne.**

Stortinget vedtok at kunder som har en fripolise med en årlig utbetaling på mindre enn 1 G (106.399 kroner), fikk en mulighet til å få utbetalt fripolisen i et raskere tempo dersom kunden selv ønsker det.

## Aldersdiskriminering

Tidligere var den øvre grensen slik at kunder med en livsvarig eller opphørende fripolise med en lavere utbetaling enn 0,3 G per år, kunne kreve at fripolisens utbetalingstid reduseres til det antall hele år som er nødvendig for at den årlige pensjonen skal utgjøre om lag 0,3 G.

**Departementet har imidlertid laget regler som medfører at kunder som hadde startet uttaket av fripolisen før de nye reglene kom på plass, vil utestenges fra muligheten til raskere utbetaling.**

– Dette er aldersdiskriminering av fripoliseeierne, sier forbundsleder Jan Davidsen.

## Skuffet og forundret

– Stortinget ble aldri informert om at en så stor gruppe av fripoliseeierne ikke ville være omfattet av nye reglene. Jeg er både skuffet og forundret over at departementet kan innføre disse reglene etter at Stortinget har vedtatt regler som skal være til fripolisekundenes fordel. 

– Opptjente fripoliserettigheter i livselskap svekker seg hvert år, og det haster med å få satt inn tiltak for å bedre situasjonen. Muligheten til å kunne velge raskere utbetaling kan bidra til at kunden sitter igjen med mer av overskuddet. Det må være en mulighet for alle fripoliseeiere, også de eldste, avslutter Davidsen.

**Pensjonistforbundet vil jobbe videre for at de nye reglene også skal omfatte fripoliseeiere som har begynt å ta ut fripolisen.**

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Nyheter

Besøksadresse

Postadresse