Pensjonistforbundet

Våren 2023 skal regjeringen legge frem en ny stortingsmelding om folkehelsen. Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene har levert et felles innspill til denne folkehelsemeldingen. Vårt innspill fokuserer på områder og tiltak som er viktige for den eldre del av befolkningen. 

## Alle har et ansvar

Innspillet inneholder både individuelle tiltak og samfunnsmessige tiltak og vi understreker at folkehelse ikke kan være et individuelt ansvar alene. 

Alle har ansvar for å ta vare på egen helse, men samfunnet har et ansvar for å legge forholdene til rette slik at folk blir i stand til å ta dette ansvaret, og slik at det blir enklere å ta gode valg gjennom hele livet.

## Vi etterlyser Leve hele livet

Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene er skuffet over at stortingsmeldingen Leve hele livet ikke er nevnt i invitasjonen til innspill. Den inneholder mange viktige folkehelsetiltak for den eldre del av befolkningen. 

Det er rapporter om at mange kommuner oppfatter Leve hele livet mest som en omsorgsreform. Da blir det spesielt viktig å få fram at det også er en folkehelsereform for eldre.

  

**Pensjonistforbundet har gitt innspill til følgende tema vedrørende folkehelsemeldingen:**

• Sosial ulikhet i helse (minstepensjon, forhandlingsrett og bostøtte)

• Livet etter pandemien (ensomhet, inaktivitet)

• Ikke-smittsomme sykdommer (mat, aktivitet, møteplasser og deltagelse)

• Kultur (Den kulturelle spaserstokken)

• Gode boliger og nærmiljø (kommunalt planarbeid, boligplanlegging)

• Pårørendestøtte (avlastningstiltak, støtte). 

• Psykisk helse og livskvalitet (psykisk helsevern for eldre, endrede alkoholvaner).

• Tilrettelagte arenaer for gode generasjonsmøter.

• Økt deltagelse fra eldre (eldreråd, partnerskap med frivillige organisasjoner).

• Mer forskning på eldres helse (brukermedvirkning, og brukerinvolvering).

• Økt midler til grasrot-prosjekter (tilskudd fra Dam- stiftelsen).

• Kunnskapsspredningen (inkludere også de som har lav digital kompetanse).

• Strukturelle virkemidler (strømavgifter, tannbehandling, egenandeler, skatter og avgifter). 

• Tilsynsmyndighetenes mulighet til å vurdere folkehelsearbeidet som en del av sine tilsyn.

Last ned Pensjonistforbundets innspill her:

Høringsinnspill til den neste folkehelsemeldingen.pdf

Vedlegg

Folkehelse kan ikke bare være et individuelt ansvar

Søgne Pensjonistforening

Pensjonistforbundet Agder

Søgne Pensjonistforening inviterte igjen til en hyggelig kveld. Ca 70 pensjonister kom til Søgne Seniorsenter. Ved fine vår pyntede bord fikk de en uforglemmelig kveld med gode snitter, kaffe, utlodning og god underholdning.

Fysioterapeut og personlig trener fra Søgne Fysikalske institutt Kristoffer Hvidsten kåserte om "Aldri for sent å komme i gang". Publikum fikk informasjon om god trening og han svarte på spørsmål.

Flere kom med gode tilbakemeldinger om at "--det gir meg så mye å kommer her, treffe hyggelige mennesker, en god prat over en kopp kaffe."

Det er jo det som er hovedhensikten for pensjonistforeningen.

To nye medlemmer ble lagt til i Søgne pensjonistforening.

Hyggelig pensjonist treff 

Regjeringen vil gjøre det trygt for eldre å bo hjemme lenger. Pensjonistforbundet representerte brukerorganisasjonene da helse- og omsorgsminister Ingvil Kjerkol torsdag informerte om planene for Stortingsmeldingen Bo trygt hjemme. 

– Jeg er glad for at forbundsleder i Pensjonistforbundet, Jan Davidsen, er med i dag. Han har en viktig stemme for de organisasjonene som samarbeider med oss om en bedre eldrepolitikk. Pensjonistene i Norge bikket i fjor en million i antall - og det at de organiserer seg gjør at vi sammen kan sørge for en eldrepolitikk som treffer behovet enda bedre. Da er samarbeidet med brukere, pårørende og organisasjonene som Pensjonistforbundet viktig, sier Kjerkol.

## Fremtidsrettet

Ministeren presenterte planene for stortingsmeldingen på bo- og aktivitetssenteret Pastor Fangens vei 22 i Nordre Aker bydel i Oslo. Dette er et fremtidsrettet seniorhus, med både boliger, frisklivstilbud og en sosial møteplass for flere generasjoner i bydelen.

Pensjonistforbundets leder, Jan Davidsen, understreket at det er viktig å se og møte det enkelte menneskes behov.

– Dette er et flott prosjekt som vi i Pensjonistforbundet gjerne skal være med og støtte. Det er et veldig godt eksempel på hva som er mulig å få til når rammene legges til rette for det. Ikke minst når du har en proaktiv ledelse og en kultur for det. Oslo har jo lenge jobbet for et aldersvennlig samfunn, sier Davidsen.

## Historisk milepæl

– I 2030 vil det være flere eldre enn barn i Norge. Det er en historisk milepæl. For å møte den kraftige økningen i antall eldre, må vi omstille oss og finne enda bedre boløsninger for eldre, sa statsråd Kjerkol, og la til:

– Vi må inn i omsorgstrappa tidligst mulig med en helhetlig tilnærming til de tjenester som skal ytes. Det må utvikles aktive, trygge og inkluderende boformer for at eldre skal kunne bo og leve hjemme lengst mulig.

Seniorhuset har lagt stor vekt på bred, tverrsektoriell tenking. Hit kommer beboere fra nærmiljøet til ulike dagtilbud, her bor godt voksne kvinner og menn og tar del i ulike aktiviteter gjennom store deler av døgnet. 

Et annet viktig element ved seniorhuset er at det har åpnet for at studenter er medboere. Det gir rom for spennende tilnærming og erfaringsutveksling på tvers av generasjoner. I nærmeste nabolag finnes skole og barnehage som bidrar til ytterligere liv og røre. De godt voksne brukerne har sågar vært i barnehagens klatrevegg.

Fremhever samarbeid med Pensjonistforbundet

Pensjonistforbundet Hedmark

I fjor ble den årlige samlingen for pensjonister avlyst. Men i år tar fylkesforeningen sikte på å få til glade pensjonistdager igjen. Samlingen som pleier å være ved St.Hans-tider, er denne gangen utsatt til **2.-5.august** i påvente av at alle deltakerne skal være fullvaksinerte og smittesituasjonen under kontroll.

Samlingen byr på mange aktiviteter så som naturstier, hesteskokasting, enkel orienteringsløype, petanque kulespill og andre spill og "leker". Oppslutningen har hvert år siden starten i 2016 vært meget stor, og det ventes stor deltakelse også i år. Mange er sultne etter opplevelser etter et år med nedstengt samfunn.

Det er Savalen Spa og Fjellhotell som tar i mot påmeldingene (Tlf. 62 47 17 17).

Ja, det blir Savalen-samling i år!

Kjøp bussbillett med app, last ned vaksinepass på telefonen, bestill mat via QR-kode. Mange av oss opplever at verden er blitt så vanskelig at vi har mest lyst til å bli hjemme. Da er det godt å kunne spørre noen om alt man lurer på!

På Grønland flerkulturelle seniorsenter i Oslo, får godt voksne hjelp og støtte til å ta i bruk teknologi som gjør hverdagen morsommere og enklere.

Rani Anandarajah fra Sri Lanka, Sogndal og Oslo er blitt «digital bestemor». Kursleder fra Pensjonisforbundet, Marthe Landsem, står for morsom og trygg en-til-en opplæring på seniorsenteret hver torsdag.

## Redde for å spørre

– Jeg snakker med barnebarna i London, og nå har jeg lært å sende videoer fra telefonen, forteller Rani (77). 

Marthes erfaring er at mange føler seg dumme og er redde for å spørre når det er gruppesamlinger. Derfor tilbyr Pensjonistforbundet de populære en-til-en timene på seniorsenteret.

Kan du ikke endre innstillingene på lyd og skriftstørrelse på telefonen eller PC-en? Har du problemer med å skjønne hva en app er? Da skal du vite at du ikke er alene, det gjelder faktisk nesten en tredjedel av befolkningen. 

Kompetanse Norge (som nå har skiftet navn til til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse) publiserte i mars resultatene av en undersøkelse om befolkningens digitale kompetanse og deltagelse. Den viste at 600.000 nordmenn har liten eller ingen kunnskap om det vi med en samlebetegnelse kaller «data». 

## Vil inn på Statsbudsjettet

– I flere år har Pensjonistforbundet fått prosjektmidler til digital opplæring for eldre, nå er det på tide at tilskuddet blir en fast post på Statsbudsjettet, da vil vi kunne jobbe enda mer planmessig, sier Helga Hjetland.

Mangeårig leder av Utdanningsforbundet, Helga Hjetland, er sentralstyremedlem i Pensjonistforbundet. Hun er opptatt av at flere eldre skal kunne mestre den digitale hverdagen:

– Pensjonistforbundet satser på opplæring rettet mot eldre. Kurslederne våre snakker så man forstår det, uten alt det tekniske språket. Det skal føles trygt å spørre om alt man lurer på. Vi ønsker oss at enda flere kompetente brukere av nettbrett, telefon eller PC vil lære opp dem som foreløpig kan lite.

– Det er så lett å spørre et barnebarn om hjelp. «Svosj -svosj», så er det gjort. Men jeg får jo ikke med meg halvparten. «Gjør det selv mens jeg ser på», sier naboen min som er kursleder. Det er det man lærer av, sier Helga Hjetland. 

## På tvers av generasjoner

– Om den teknologiske utviklingen går raskere enn folks evne til å øke sine ferdigheter, øker forskjellene blant folk, sier Unn Johansen, prosjektleder i Pensjonistforbundet. 

Pensjonistforbundet har vært aktiv del av Helsedirektoratets prosjekt «Utprøving av digitale verktøy mot ensomhet» i over fem år, med Johansen som prosjektleder.

Forbundet har utarbeidet flere filmer og kurshefter, som er en fin støtte både til den enkelte og til pensjonistforeninger og seniorsentre rundt om i landet. Med fylkesforeninger i alle fylker og i alt 762 lokalforeninger, tilbys [opplæring på ulike måter](https://www.pensjonistforbundet.no/digitalisering). Fysisk i grupper, en-til-en eller med kursleder på storskjerm. Her blir mye utprøvd og erfart.

Johansen understreker også hvor mye gjensidig glede unge og eldre kan ha av hverandre. «En innsats for andre» er blitt eget valgfag i ungdomsskolen, og forbundet har et godt samarbeid med mange skoler.

Pensjonistforbundet har etablert en egen hjelpetelefon, som er gratis å bruke og åpen for alle. Har du spørsmål om bruk av smarttelefon eller nettbrett, kan du ringe [Smarttelefonen](https://www.pensjonistforbundet.no/smarttelefonen-tlf-22-600-700) – 22 600 700.

## Ambassadører

For å trygge hverdagen til eldre, engasjerer Pensjonistforbundet seg sterkt innenfor velferdsteknologi og digitale løsninger. For å sikre involvering og bidra til bedre brukeropplevelser for eldre, er målet å ha minst en teknologiambassadør i hver kommune. Teknologiambassadørene skal fremsnakke teknologi, gi informasjon og være et kontaktledd mellom eldreråd, kommune, lag/foreninger og den enkelte bruker.

– Teknologien virker inn på så veldig mange områder, sier Erik Norstrøm (77), som er en av Pensjonistforbundets teknologiambassadører. 

– Vi blir mange flere eldre fremover, og vi kan ikke forvente den samme servicen i hjelpeapparatet som generasjonen før oss. Hjelpemidlene vi har til rådighet kan gi oss helse og sikkerhet om vi lærer å bruke dem. Det kan være sensorer som varsler om du har falt hjemme, om du har glemt å ta medisiner, sjekk av blodtrykk, blodsukker og ikke minst GPS med alarm, som gjør at personer med lett demens kan ha større bevegelsesfrihet

– Å snakke sammen via smarttelefon, nettbrett eller skjermer som er enkle å betjene, kan også by på mye glede i hverdagen, særlig nå som folk flytter mer og man ikke lenger har familien i nabolaget. Da kan den ene sitte i Kirkenes og den andre i Kristiansand og likevel sitter og spise middag sammen, sier Norstrøm.

## Stimulerende

Erik, som har bakgrunn som ingeniør i Vegdirektoratet, har jobbet med opplæring og kursing hele sitt yrkesliv. I dag er han teknologiambassadør og sekretær i Statens vegvesens pensjonistforbund, som er en del av Pensjonistforbundet. 

– Jeg vil oppfordre seniorer til å melde interesse for å bli kursleder eller teknologiambassadør. Det er interessant også for deg selv. Du får en morsom «jobb» som er stimulerende og engasjerende, sier den aktive pensjonisten.

Han holder seg i form ved å svømme fra mars til oktober, hagestell og gåturer, men er også bevisst på at han må begynne å tenke på litt ombygging av huset for å kunne bo hjemme om han eller kona ikke lenger kan gå i trapper.

– Det er mens vi er friske vi må tenke 5–10 år fremover. Hvilke muligheter finnes, hvor skal jeg henvende meg, hvordan kan jeg være med å påvirke? sier teknologiambassadør Erik Norstrøm.

FELLESSKAP: Mohammed og Rani kan spørre Marthe (i midten) om alt de lurer på for å finne fram i den digitale verdenen. (Foto: Schibsted)

ce6015de06d36f31c08edebc8659f3e2b120d27f

På Seniorsenteret har Rani vent seg til å snakke med barnebarna i London via gratis video på What’s App. Mohammed Islam, som kom til Norge fra Pakistan for nesten 50 år siden, er også en fast gjest på Grønland Seniorsenter.

Hit går han daglig fra leiligheten på Sørenga, så noen app for å kjøpe bussbillett har han foreløpig ikke hatt bruk for. Men å kunne se og snakke med familie og sende bilder, via Messenger, SMS og What’s App, er han blitt en kløpper til. Hvert år har han pleid å reise til familien i Lahore, men det har ikke vært mulig siden mars i fjor.

– Det var artig å kunne sende bilder til familien og ønske til lykke med Id-feiringen, forteller Mohammed.

## Tar på seg tålmodighetshatten

– Jeg kan nesten ikke snakke nok om hvor mye redsel det er når det gjelder bruk av teknologi, sier kursleder Marthe.

– Du har kanskje vært vant til å være en som har klart deg godt selv, og så kommer det noe som gjør at du føler deg stokk dum. Det er forståelig om det oppleves som et personlig nederlag. Mange har erfaring med at barn og barnebarn prøver å lære dem opp, men det går for fort. Så blir man rett og slett fortvilet, utsetter det litt til og håper det går over. Men det gjør det jo ikke. Læreren på seniorsenteret er den nøytrale tredjeperson som har på seg tålmodighetshatten. Det skal være hyggelig å mestre mer av den digitale hverdagen – da blir det også nyttig, understreker Marthe.

  

**Se filmen «Jeg gir deg i gave den tiden det tar» om hvordan Anette og bestemor samarbeider:**

## Opplæringsressurser

Pensjonistforbundet har utarbeidet [filmer og opplæringshefter](https://www.pensjonistforbundet.no/digitalisering-datakurs) som blant annet forklarer temaer som:

• Grunnleggende funksjoner på smarttelefon og nettbrett

• Tilkobling til internett

• Sikkerhet 

• Bruk av apper

• Sosiale medier

• Symbolforklaringer

Usikker på nett? Her kan du spørre om alt

Arbeids- og sosialminister Hadia Tajik møtte i dag landets pensjonistorganisasjoner, med Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene som den desidert største. Til stede i møtet, som foregikk på Teams, var både forbundsleder Jan Davidsen og generalsekretær Harald Norman fra Pensjonistforbundet.

## Medbestemmelse

Statsråden trakk fram den nye forhandlingsretten som er innført, som ikke berører størrelsen på pensjon, men som skal handle om andre saker som er viktige for pensjonistene. 

Den nye regjeringen vil doble antall møter med pensjonistorganisasjonene fra to til fire i forbindelse med kommende statsbudsjetter, for å gi en mer reell innflytelse i budsjettprosessene. Hun fremhevet at regjeringen vil stille med representanter fra alle berørte departementer i møtene. Hun vil endre samarbeidsformen for å styrke samarbeidet. Hun informerte om at ny lovproposisjon om regulering av pensjon vil bli lagt fram for kongen i statsråd.

Forbundsleder Jan Davidsen fikk lagt frem Pensjonistforbundets syn på arbeidet med statsbudsjettet overfor ministeren:

– Vi er nå en million alderspensjonister, vi blir stadig flere og lever lenger. Det er derfor viktig å ivareta pensjonistenes muligheter for medbestemmelse, ikke minst med tanke på dem som har minst. Et av Pensjonistforbundets viktigste krav er derfor fremdeles forhandlingsrett på løpende pensjon fra folketrygden, for å kunne drive fordelingspolitikk. 

Pensjonistforbundet er glade for at det innføres en form for forhandlingsrett, at vi kommer et stykke på veien, men vårt krav går lenger. 

## Minstepensjon

– Vi er opptatt av minstepensjonen. Det er ikke akseptabelt at et av verdens rikeste land har en minstepensjon som ligger under EUs fattigdomsgrense. 

– At regjeringen har innført pensjon fra første krone er bra, men de som er pensjonister i dag, har ikke fått nyte godt av dette. Dette rammer særlig mange kvinner.

_(Artikkelen fortsetter under bildet.)_

Møtet mellom statsråden og pensjonistorganisasjonene foregikk på Teams på grunn av covidsituasjonen. (Skjermdump)

PS_2 (2)

## Kommuneøkonomi, helse og ensomhet

Pensjonistforbundet er opptatt av at kommuneøkonomien må få et løft. 

– Vi ser at sykehjemsplasser legges ned, til tross for økende behov, og at kommunene stadig pålegges flere oppgaver innen pleie- og omsorg, blant annet som en følge av samhandlingsreformen.

Pensjonistforbundet håper på et samarbeid med regjeringen for å fortsette arbeidet mot ensomhet og utenforskap blant eldre, her gjør både vi og andre organisasjoner en god innsats, som vi håper kan fortsette med de ressurser som er nødvendig. 

– Tannhelse må inn under egenandelsordningen – vi vet at god tannhelse har stor betydning for livskvalitet og helse.

## Digitalisering

– Det må gjøres et skikkelig løft innen digital opplæring av eldre, noe vi vil bidra til. Det er et problem at 600.000 personer har liten eller ingen digital kompetanse. Det må settes av mer ressurser, for å gi flere mennesker mulighet til opplæring. Vi er samtidig opptatt av å ivareta de analoge, som skal leve livene sine i et samfunn som blir stadig mer digitalisert. 

Davidsen minnet til slutt om [de fire kravene Pensjonistforbundet kom med under trygdeoppgjøret](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/n%C3%A5-legger-vi-frem-kravene-v%C3%A5re), som omhandlet andre saker av betydning for eldre – og ber den nye regjeringen følge opp disse. 

Statssekretær Ellen Moen Rønning-Arnesen fra Helse- og omsorgsdepartementet, var også til stede i møtet. Hun nevnte særlig kommunenes utfordringer i møte med en aldrende befolkning, eldres sosiale behov og nødvendigheten av en aldersvennlig og omsorgsfull digitalisering.

## Dette krever vi

Dette er de seks kravene Pensjonistforbundet/SAKO stiller til statsbudsjettet 2023:

*   **Krav 1: Forhandlingsrett i trygdeoppgjøret** 
*   **Krav 2: Økt minstepensjon - Et krafttak for dem som har minst**
*   **Krav 3: Styrking av kommuneøkonomien** 
*   **Krav 4: Midler til å bekjempe ensomhet blant eldre** 
*   **Krav 5: Tannhelse må bli en del av egenandelsordningen** 
*   **Krav 6: Digital opplæring av eldre** 

Du kan lese mer om vår begrunnelse for hvert av kravene ved å laste ned vedlegget (Word) under:

Last ned Pensjonistforbundet/SAKO sine krav til statsbudsjettet 2023.

Krav til statsbudsjettet 2023 - Pensjonistforbundet.docx

Vi har lagt frem våre krav til statsbudsjettet for 2023

Narvik og Omegn Pensjonistforening

Pensjonistforbundet Nordland

Narvik og omegn pensjonistforening og Fagforbundets pensjonistutvalg vil kjøpe en kinoforestilling til pensjonistene i Narvik. Det er"Kampen om Narvik" som skal vises. Kinoforestillingen blir 3 juledag (27.12) kl.1200). Her inviteres pensjonister med ledsager.

Vi har ca:260 - 270 plasser til rådighet hvis ikke det blir begrensninger i forhold til corona.

> Reidar Frantzen tar ansvar for påmeldingen gjennom SMS på telefonnr. 41625110\. Vi benytter da først til møllaprinsippet.

Gratis kino

73-årige Toril Naper Hauge fikk 42 gode år med Oscar, som hun traff da hun kom til Drammen som ung sykepleiestudent. Da mannen fikk den alvorlige muskelsvinnsykdommen ALS, sluttet hun i jobben som 64-åring for å kunne være mest mulig sammen med ham de siste årene han levde.

Toril har hatt et langt og ansvarsfullt arbeidsliv som psykiatrisk sykepleier og bestyrer på sykehjem.

«Da mannen min døde, var det akkurat før jeg fylte 66 år. Jeg måtte tenke på hva jeg ville bruke resten av livet til. Jeg er så heldig at jeg har to barn, fem barnebarn og gode venner. Men jeg syntes likevel at jeg måtte finne på noe.»

«Ta deg sammen», tenkte jeg. Hva vil du egentlig?

Toril Naper Hauge meldte seg inn i Pensjonistforbundet fordi hun mener det er viktig med en stor organisasjon som har påvirkningskraft. Foto: Schibsted Partnerstudio

_EIK7526

## Ikke utgått på dato

– Jeg ville i alle fall ikke være usynlig eller «utgått på dato». Jeg ønsket meg en god og trygg alderdom, og jeg ville være med å påvirke hvordan min egen alderdom skulle bli, forteller hun.

Toril meldte seg inn i [Pensjonistforbundet](https://www.pensjonistforbundet.no/bli-medlem), nettopp fordi hun syntes det var viktig med en stor organisasjon som kunne tale hennes og andre pensjonisters sak.

– Pensjonistforbundet jobber med eldrepolitikk, men ikke partipolitikk, det er viktig for meg.

  

 [**LES OM ALLE FORDELENE OG MELD DEG INN HER**](https://www.pensjonistforbundet.no/bli-medlem)

##   

## Forhandlingsrett

Fem av de siste seks årene har pensjonistene tapt kjøpekraft, som følge av at pensjonsøkningene har vært lavere enn prisveksten. Dette utgjør samlet sett mange milliarder kroner_._ Denne utviklingen vil den erfarne fagforeningslederen Jan Davidsen (71) snu.

Som leder av Pensjonistforbundet har hans sak nummer én vært å få slutt på underreguleringen av alderspensjon fra folketrygden og å få tilbake forhandlingsretten for pensjonistene.

Forbundsleder Jan Davidsen er stolt over at pensjonistene endelig får mer etter å ha tapt kjøpekraft i flere år. Foto: Johnny Syversen

092A4571

Davidsen har 240.000 medlemmer i ryggen, og opprøret mot underreguleringen av pensjonene skjøt fart i juni 2019 da [4000 mennesker samlet seg foran Stortinget](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/en-seier-for-medlemsbevegelsen--4000-foran-stortinget-for-%C3%A5-st%C3%B8tte-oss) og ga beskjed om at nå er det nok. Pensjon er utsatt lønn, og det å forhandle om egen lønn, er en viktig rettighet i et demokratisk samfunn, mener forbundet.

Forbundet mener at alderspensjonen fra folketrygden skal reguleres om lag som lønnsøkningen – for alle - men at man skal kunne forhandle for å løfte de laveste pensjonene litt mer. Hvis pensjonene hele tiden kun reguleres med en prosentsats, vil de som har mye hele tiden få mest og de som har lite få minst. Dermed vil gapet mellom ulike grupper pensjonister øke.

Pensjonistlederen nektet å underskrive på trygdeoppgjøret i fjor, men fortsatte kampen inn i Stortinget. Det førte til at [Arbeids- og sosialkomiteen tok opp saken](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/flere-viktige-delseire--mer-i-pensjon-for-alle) og sendte den videre til Stortinget. I februar vedtok Stortinget at løpende pensjoner fra 2021 skal reguleres med gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst.

Årets trygdeoppgjør, som ble gjennomført i mai resulterte i en uenighetsprotokoll til statsråden. Likevel er forbundslederen [fornøyd med resultatet:](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/endelig-et-godt-trygdeoppgj%C3%B8r)

– Vi har nedlagt mye arbeid opp mot de politiske partiene og Stortinget for å få endret situasjonen der pensjonistene taper kjøpekraft. Vi er stolte over at vi kommer til å få en regulering av pensjon fra 1. mai på 5 prosent, sier Davidsen og legger til:

– Stortinget skal sluttbehandle protokollen for dette oppgjøret. Da regner vi med at sluttresultatet blir enda bedre. Vi har fått tydelige signaler fra et flertall på Stortinget, bestående av SV, FrP, SP og AP om at de vil støtte vår beregningsmåte når trygdeoppgjøret kommer til sluttbehandling der. 

[Her kan du lese mer om hva forbundet jobber med](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonistforbundets-handlingsprogram-2018-2021)

«Det betyr at pensjonistene får enda litt mer. Vel fortjent, etter tap av kjøpekraft i fem av de siste seks årene, oppsummerer Jan Davidsen.»

– I tillegg til at vi har fått til en endring av måten å regulere pensjonene på, har Stortingsflertallet også støttet at pensjonistene skal kunne forhandle om andre viktige saker. Kravene fra Pensjonistforbundet er blant andre kompetansebygging i eldrerådene, øremerking av midler til den kulturelle spaserstokken og en styrking av tjenester som Økonomitelefonen og Gjeldsassistanse. Forebygging og avdekking av vold og overgrep mot eldre er også en viktig sak, som vi ber regjeringen om å prioritere, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Flere krav fra Pensjonistforbundet

FAKTA: 

Medlemmer av Pensjonistforbundet har en rekke fordeler. Foto: iStock 

iStock-1137454129

## Felles interesser

Toril Naper Hauge meldte seg inn i Konnerud pensjonistforening da hun «bare» var 66 år.

– Før jeg visste ordet av det, var jeg leder. Jeg er jo enke, så jeg har tid til å delta på det jeg vil.

Toril og Oscar hadde et flott liv sammen, med mange felles interesser. Begge var med i Konnerud og Skoger Historielag, og de hadde hus med en stor hage som krevde sitt.

– Nå stortrives jeg i en lettstelt leilighet nær sønn, svigerdatter og tre barnebarn. Datter med to barnebarn bor halvannen times kjøretid unna. De er de aller viktigste i mitt liv! Så klunker jeg litt på pianoet og synger i kor. Jeg har ikke så god stemme, synes jeg – men sammen er vi fantastiske, ler hun.

## Heier på nye medlemmer

– Jeg dumpet tilfeldig inn i dette og kom til at jeg egentlig ikke hadde noen grunn til å si nei til å påta meg verv.

«Her får jeg lov til å tenke høyt og si hva jeg mener, jeg heier på dem som melder seg inn. Det er blitt en fornøyelse og glede å kunne påvirke min egen alderdom.»

•  Pensjonistforbundet er en landsomfattende medlemsorganisasjon som jobber for at pensjonister skal får en så god alderdom som mulig.

•  Pensjonistforbundet har 759 lokallag og foreninger, spredt over hele landet. Gjennom lokalforeningene kan man engasjerer seg i viktige saker i nærmiljøet og ta del i sosiale utflukter og aktiviteter.

•  Som medlem i Pensjonistforbundet nyter du godt av en rekke tjenester og rabatter.

•  Benytter du deg av alle tilbudene innen eksempelvis reiser, hjelpemidler til hus og hjem, strøm, medlemskap på treningssenter, kjøp av bil eller elsykkel kan du spare mange tusen kroner.

•  Medlemmer kan få råd og veiledning over telefon innen økonomi eller tekniske spørsmål som bruk av nettbrett og smarttelefon. Trenger du noen å snakke med om bekymringer eller andre spørsmål, kan du ringe anonymt til Bekymringstelefonen. 

•  Som medlem får du ni utgaver av medlemsbladet Pensjonisten hvert år.

•  Pensjonistforbundet ble stiftet i 1951 og feirer 70 år i år.

•  Formålet med forbundet var å organisere pensjonister og uføre og ivareta deres sosiale og økonomiske interesser. 

•  Organisasjonen er ikke bundet til noe politisk parti eller retning.

MANGE FORDELER MED PENSJONISTFORBUNDET

Fakta: 

Pensjonistforbundet kjemper for at pensjonister skal ha forhandlingsrett og kunne påvirke den økonomiske fordelingen. Foto: iStock

lokalt engasjement fellesskap iStock-868377546

Toril er imponert over alle informasjonen hun har fått, og hvor mye kompetanse det er i forbundet.

– Med en stor medlemsmasse får Pensjonistforbundet mer tyngde. Vi er en del av et stort fellesskap, nå gleder jeg meg til at vi kan komme ut av isolasjon og komme i gang igjen snart, sier hun.

I Konnerud pensjonistforening er det vanligvis mange sosiale samlinger og reiser.

– Det å være sammen i et sosialt fellesskap er det aller hyggeligste. Det kjenner jeg særlig på nå som vi har vært isolert så lenge. «Uten et du, intet jeg», som filosofen Martin Buber har sagt. Hvor aktiv man vil være, er helt opp til en selv.

«– Alle skal ha en pensjon å leve av, det vil blant annet si mer til minstepensjonistene, sier Toril.»

Toril er også opptatt av at mer penger overføres til kommunene, i takt med at stadig flere oppgaver pålegges dem. En egenandelsordning for tannbehandling er en annen viktig sak for henne.

– Og så må vi få bort aldersdiskrimineringen! Du blir ikke en annen når du fyller 67, vi har erfaringer, tanker og meninger. Men vi har også et eget ansvar, alle har noe å bidra med og alle har en plass. Om du ikke vil gå inn i verv, kan du uansett komme med meninger som tillitsvalgte kan målbære videre, oppfordrer hun.

«Det er viktig at vi er mange, mange medlemmer. Slik sikrer vi oss påvirkningskraft, jeg heier på alle som melder seg inn.»

I Pensjonistforbundet er du en del av et stort fellesskap. Foto: iStock

iStock-528184517

## Sjokkert over økonomien

Mange har uklare forestillinger om hva pensjonsutbetalingen kommer til å bli. Pensjonistforbundet får stadig henvendelser om økonomi; noen sier rett ut at de er sjokkert over hva de har igjen etter et langt arbeidsliv. Det blir ikke mindre viktig nå som folk flest har fått større ansvar for forvaltningen av egen pensjonssparing. Med 20-30 års levetid som pensjonister er det viktig at også yrkesaktive er bevisste på pensjonistøkonomien.

«Årets trygdeoppgjør har vist at vi får gjennomslag når vi står sammen, sier Jan Davidsen.»

– Jeg håper mange ser behovet for å være organisert, målet er at Pensjonistforbundet skal bli den femte hovedorganisasjonen, avslutter forbundsleder Jan Davidsen.

[**HER KAN DU MELDE DEG INN I PENSJONISTFORBUNDET**](https://www.pensjonistforbundet.no/bli-medlem)

_Denne artikkelen er_ _produsert av Schibsted Partnerstudio._

Toril vil ikke være usynlig som pensjonist

Mer penger til kommunene, mer penger til sykehusene, en styrking av fastlegeordningen og halvering av el-avgiften er viktige skritt i riktig retning.

**– Den nye regjeringens forslag til statsbudsjett gjenspeiler likevel ikke at vi nå er en million alderspensjonister i landet, sier forbundsleder Jan Davidsen.**

# Her er fire ting vi er fornøyd med (og én som kunne ha vært enda litt bedre).

**1.** Regjeringen foreslår til sammen 100 mill. kroner i økte bevilgninger til allmennlegetjenesten.  

**2.** Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til sykehusene med 700 mill. kroner. 

**3.** Regjeringen foreslår å øke realveksten i kommunesektorens frie inntekter med 2.500 mill. kroner sammenlignet med Regjeringen Solberg sitt forslag. Samlet gir dette en vekst på 4,5 mrd. kroner i 2022. Det vil øke kommunesektorens evne til å løse viktige samfunnsoppgaver, for eksempel innenfor barnehager, utdanning, helse, omsorg og samferdsel.  

Regjeringen foreslår at økningen fordeles med henholdsvis 2.000 mill. kroner til kommunene og 500 mill. kroner til fylkeskommunene. Regjeringen foreslår også 300 mill. kroner til å reversere Solberg-regjeringens forslag om økt innslagspunkt på 50.000 kroner for ressurskrevende tjenester i kommunene. 

**4.** Regjeringen foreslår å øke bredbåndstilskuddet med 100 mill. kroner. Dette kommer også eldre til gode, særlig i utkantstrøk. Digital infrastruktur, som bredbånd og mobilnett, binder Norge sammen og legger til rette for bosetting og arbeidsplasser i hele landet.  

**5.** Redusert el-avgift med 47 prosent - vi krevde bortfall av hele avgiften.

Regjeringen foreslår å redusere el-avgiften med 8 øre per kWh i perioden januar til mars og med 1,5 øre per kWh resten av året.

**Forslaget vil gi en årlig besparelse på om lag 750 kroner inkludert merverdiavgift for en husholdning med gjennomsnittlig strømforbruk.**

Vi risikerer at strømprisene i vinter vil ligge på det mangedobbelte av normalt nivå. Under slike omstendigheter bør ikke staten kreve ekstra avgift på toppen av de allerede svært høye prisene. I perioder med svært høye strømpriser bør det være midlertidige unntak for elavgift og merverdiavgift på strøm inntil et gjennomsnittlig forbruk per husholdning. Høye strømpriser rammer spesielt dem med dårlig råd. 

# Og 13 ting vi er misfornøyd med.

**Ingen av disse kravene fra Pensjonistforbundets er innfridd:**

**1.** 10 millioner kroner til eldrerådsopplæring/opplæring av råd for personer med funksjonsnedsettelse 

**2.** 31 millioner kroner til Den kulturelle spaserstokken for eldre utenfor institusjon 

**3.** 3 millioner kroner til Økonomitelefonen/Gjeldsassistanse 

**4.** 20 millioner kroner til TryggEst 

**5.** 100 millioner kroner til å fortsette arbeidet mot ensomhet blant eldre – som ikke har forsvunnet etter pandemien. 

– Vi er allerede i gang med samtaler med opposisjonen på Stortinget og håper på gjennomslag av noen av våre krav, når budsjettforslaget kommer til behandling der, sier Davidsen.  

**6\. I tillegg ser vi at tiltak mot digitalt utenforskap er redusert med 5 millioner kroner.**

– Det er forunderlig å legge merke til at regjeringen faktisk foreslår en nedgang i øremerkede midler til digital opplæring av eldre. Det er en demokratisk rett å få delta i samfunnet, og dermed mener vi også at eldre må få en tilrettelagt og god digital opplæring. Dette vil motvirke det digitale klasseskillet og forhindre ensomhet og utenforskap.  

## Tannhelse – ikke noe ekstra

**7.** Pensjonistforbundet har sammen med Fagforbundet anbefalt regjeringen å fase inn universell tannbehandling ved å innføre en tredeling av utgiftene: 

Grunnleggende tannbehandling opp til en viss sum dekkes av pasienten selv. Tannbehandling over denne summen subsidieres med 50 prosent. Det innføres et tak for hvor mye hver pasient skal betale. Utgifter over dette dekkes av staten. 

Støre-regjeringen har ikke foreslått noe på tannhelse.

## Ikke avsatt mer penger til alderspensjon

**8.** Støre-regjeringens budsjettforslag legger til grunn en for lav vekst av alderspensjonene til neste år. De anslår økningen av ordinær pensjon til 2,4 prosent. Dette er lavere enn hva Pensjonistforbundet vil kreve, gitt forventningene om lønns- og prisvekst for neste år.

Pensjonene skal i 2022 reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Gjennomsnittet er anslått til 2,15 prosent, basert på en forventet lønnsvekst på 3 prosent og prisvekst på 1,3 prosent. I tillegg krever vi full korrigering for avviket mellom anslått og faktisk lønnsvekst fra 2021. Anslagene fra Nasjonalbudsjettet viser at dette avviket er på 0,4 prosentpoeng.

**Når vi legger til dette bør pensjonene oppjusteres med 2,55 prosent til neste år, og ikke 2,4 prosent, slik Støre-regjeringen har budsjettert med.**

Pensjonistforbundet vil ikke akseptere at pensjonistene får lavere pensjon i 2022 som følge av feilaktige lønnsvekstanslag for 2021.  

## Kutt i uføretrygden

**9.** Støre-regjeringen opprettholder forslag om kutt i uføretrygden til uføre som kan jobbe litt.

I dag kan uføre tjene om lag 42.500 kroner (0,4 G), uten at uføretrygden reduseres. I det opprinnelige statsbudsjettet fra Solberg-regjeringen ble det foreslått å erstatte fribeløpet med en delvis avkortning av uføretrygden fra første krone i inntekt og opptil 1,2 G, og full avkortning av uføretrygden for inntekt over dette. Støre-regjeringen har ikke gjort noen endringer på dette i sitt budsjett.

**Forslaget fra Solberg-regjeringen blir derfor stående.**

Pensjonistforbundet er motstander av denne endringen, og mener tvert imot at [uføre som har anledning til å jobbe noe, bør beholde mer av sin inntekt](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/uf%C3%B8re-i-jobb-b%C3%B8r-beholde-mer-av-inntekten). Vi mener at fribeløpet burde øke til 1 G, det vil kunne stimulere til at flere uføre får prøve seg i arbeid. 

## Menn i helse

**10.** Regjeringen har foreslått å redusere den foreslåtte bevilgningen til prosjektet Menn i helse med 10 mill. kroner. Bevilgningen til prosjektet ble økt med 20 mill. kroner i 2020 som et tiltak for økt kompetanse og omstilling i møte med koronapandemien. Det er et stort behov for å få flere til å velge omsorgsyrker og prosjektet Menn i helse har lyktes med å rekruttere menn inn i denne sektoren.  

## Frikortordningen – opprettholder økningen fra Solberg-regjeringen

**11.** Egenandelstak 1 og 2 ble slått sammen i 2021. I 2021 er egenandelstaket 2460 kr. Egenandelstaket for 2022 var foreslått til kr 2921 av Solberg regjeringen. Dette er en økning på kr. 461 kr.

Pensjonistforbundet krevde i helse og omsorgskomiteen at egenandelstaket kun skulle økes i takt med prisstigningen. Ingen endring er foreslått av Støre-regjeringen.  

## Aldersdiskrimineringen fortsetter 

**12\.** Regjeringen opprettholder flere aldersdiskriminerende ordninger. Eksempler på dette er:

• Rett til brukerstyrt personlig assistent (BPA) etter fylte 67 år. Retten gjelder kun for de som er under 67 år, eller som fikk innvilget BPA før de fylte 67 år. 

• Statlig toppfinansiering av særlig ressurskrevende brukere av kommunale tjenester, som kun gjelder brukere under 67 år.

• Det offentlige mammografiapparatet som kun gjelder kvinner i alderen 50-69 år.

## Investeringstilskudd til trygghetsboliger

**13.** Solberg-regjeringen foreslo rett før regjeringsskiftet å gjennomføre [en pilot med investeringstilskudd til trygghetsboliger for eldre](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vil-gj%C3%B8re-det-lettere-%C3%A5-bli-gammel-i-sm%C3%A5-distriktskommuner) fra 2022, med en bevilgning på 5,7 mill. kroner og en tilsagnsramme på 57 mill. kroner. Det foreslås å reversere forslaget, og bevilgningen på posten reduseres med 5,7 mill. kroner. Forslaget om en tilsagnsfullmakt, med samlet ramme på 51,3 mill. kroner, trekkes, jf. forslag til romertallsvedtak.  

I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at de vil sørge for investeringstilskudd til kommuner for å sikre tilstrekkelig med sykehjemsplasser, trygghetsboliger og heldøgns omsorgsplasser for de som trenger det. Det er også er nevnt at regjeringen ønsker å ta initiativ til et eldreboligprogram. 

**Betyr dette at regjeringen ikke er klar for å gjennomføre egen politikk, eller at de har en bestemt tidsplan for det samme tiltaket?**

Det er ikke gitt noen begrunnelse for at forslaget reverseres.  

I det samme budsjettet legges også frem forslag om å øke Husbankens låneramme med 2 milliarder kroner til startlån, og inntil 1 milliard av disse kan prioriteres til distriktskommuner i sentralitetsklasse 5 og 6 (de samme klassene som trygghetspiloten skulle gjennomføres i).  

Dette betyr i praksis at distriktskommunene kan hjelpe flere av sine innbyggere (som har for lite egenkapital eller lav inntekt til å kvalifisere for vanlig banklån) til å få kjøpt egen bolig, men det sier ingenting om hvordan det vil avhjelpe situasjonen med mangel på gode boliger for eldre i distriktene.  

Pensjonistforbundet har vært svært positiv til ordningen med trygghetsboliger, og har sett frem til at pilotprogrammet skulle iverksettes over nyttår. Forslaget som ble lagt frem av Solberg-regjeringen er en direkte oppfølging av anmodningsvedtak nr. 438, 31. januar 2018 «Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om hvordan nye finansieringsformer for boliger til eldre kan bidra til å redusere behovet for sykehjemsplasser og andre former for heldøgns omsorg.» Vedtaket ble truffet gjennom votering over forslag 3 i forbindelse med debatten etter erklæring fra regjeringen Solberg 31. januar 2018. Altså kan vedtaket ennå ikke anses som fulgt opp. 

# Og til slutt - hvor mange pensjonister blir rammet av økningen i formueskatt?

Endringene i bunnfradraget og skattesats vil føre isolert sett til at alle med nettoformue under 2.925.000 kroner får lavere formuesskatt, mens de med formue over dette vil få en økning.

For eksempel vil en nettoformue på 4 millioner kroner få økt formuesskatt på 1075 kroner sammenliknet med dagens system.

For ektefeller vil alle med nettoformue under 5.850.000 kroner betale mindre i formuesskatt. Da har vi altså sett bort fra sammensetningen av formuesobjektene. Økt verdsetting av aksjer, primærboliger over 10 millioner, sekundærboliger og fritidsboliger betyr at den underliggende formues-beregningen vil endres.  

Personer med skattepliktig formue på over 3 millioner kroner vil få økt formueskatt. Dette gjelder blant annet om lag 100.000 personer over 67 år. Nøyaktig hvordan de foreslåtte endringene slår ut er vanskelig å si, fordi det blant annet avhenger av om formuen består av bankinnskudd, aksjer og/eller eiendom.

5 ting vi er fornøyd med i Støres statsbudsjett

Pensjonistforbundets leder deltok torsdag 4. november i Helse- og omsorgskomiteens høring angående statsbudsjettet for 2022. Jan Davidsen begynte med å snakke om den avtroppende regjeringens forslag om å øke egenandelstakene.

– Vi ser at det er veldig mange eldre som sliter med dårlig økonomi. Det er ofte kombinert med dårlig helse og dermed også ofte behov for oppfølging fra helsevesenet. Da ser vi på forslaget om å øke egenandelene som veldig feil, og vi håper inderlig man finner rom for å dekke inn dette på andre måter, sa forbundslederen.

Pensjonistforbundet er motstander av økt egenbetaling, og vil fremheve prinsippet om at alle skal ha lik tilgang til likeverdige helsetjenester uavhengig av personlig økonomi. Økningen i egenandelstaket rammer eldre som er storforbrukere av helsetjenesten, og økte egenandeler rammer sosialt skjevt. Sårbare grupper som minstepensjonister og uføre kan i verste fall la være å oppsøke legehjelp og hente ut medisiner ved egenandeler.

## Ensomme eldre

– Ensomhet blant eldre er et økende problem. Vi så det kraftig under pandemien, og det ble da gjort mye for å bekjempe denne ensomheten. Men vi ber også om at postene i det ordinære budsjettet tar høyde for at behovet fortsatt er til stede og at dette er viktig for livskvaliteten til mange eldre, sa Davidsen.

Pensjonistforbundet mener at det fortsatt bør gis tilskudd til lavterskelaktiviteter og møteplasser for eldre. Dette vil bidra til at eldre kommer ut av ensomheten, bidrar til bedre fysisk og psykisk helse. Dette har betydning for at eldre kan bli boende lengre hjemme. Tilskuddsmidlene bør derfor videreføres som faste poster i Helse- og omsorgs-departementets budsjett. Pensjonistforbundet krever at det settes av 100 millioner kroner til å bekjempe ensomhet blant eldre i statsbudsjettet for 2022.

## Reform for tannhelse

– Vi ber om at man nå får gjort alvor av å få tannhelseutgiftene innunder egenandelstaket. For å leve godt, er man avhengig av at tennene og munnhygienen er bra. Mange har ikke råd til det, så det å få en sånn reform på plass, hadde vært veldig viktig, understreket Davidsen.

Pensjonistforbundet ønsker en opptrappingsplan for å få munn- og tannhelsen inn i egenandelsordningen. Siden unge og eldre har lavere inntekt enn resten av befolkningen, bør disse gruppene prioriteres først.

Pensjonistforbundet har sammen med Fagforbundet Ung, Fagforbundet, og tannlege Terje Mikkelsen anbefalt regjeringen å fase inn universell tannbehandling ved å innføre en tredeling av utgiftene:

• Grunnleggende tannbehandling opp til en viss sum dekkes av pasienten selv.

• Tannbehandling over denne summen subsidieres med 50 prosent.

• Det innføres et tak for hvor mye hver pasient skal betale. Utgifter over dette dekkes av staten.

## Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

– Veldig mange mennesker lever godt med å ha en brukerstyrt personlig assistent. Den forrige regjeringen gjorde det litt enklere for mange ved at man kunne beholde assistenten etter at man fylte 67 dersom man fikk bruk for den før man fylte 67. Men, mange er i den situasjonen at dette behovet dukker opp etter at man fyller 67 år. Vi ber om at bestemmelsen om at man ikke kan få brukerstyrt personlig assistent etter 67, blir endret, sa Pensjonistforbundets leder.

Pensjonistforbundet mener det er diskriminerende at eldre som har fått behov for Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) først etter fylte 67 år, ikke har rett til det. BPA er et viktig bidrag til likeverd, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand. Pensjonistforbundet krever at aldersgrensen for BPA fjernes.

Det samme gjelder statlig toppfinansieringsordningen for ressurskrevende helse og omsorgs-tjenester som i dag bare dekker utgifter til personer under 67 år, slik at ordningen også dekker eldre med store behov for helse- og omsorgstjenester enten de mottar disse i sykehjem, omsorgsbolig eller eget hjem.

_Under ser du videoopptak av Jan Davidsens innspill til Helse- og omsorgskomiteen._

_Du kan også laste ned vårt skriftlige innspill til Stortinget her:_

Høring vedr. Statsbudsjettet 2022 helse og omsorgskomiteen 28.10.21.pdf

– Vi ser at det er veldig mange eldre som sliter med dårlig økonomi

Pensjonistforbundet Telemark

**Spørreundersøkelse om erfaringer med Covid-19**

Transportøkonomisk institutt i samarbeid med en rekke forskningsinstitusjoner i EU en undersøkelse om hvordan ulike sårbare grupper opplever situasjonen med Covid-19. Vi undersøker blant annet om du har opplevd økt ensomhet, bekymringer for egen helse og ditt velvære i denne krevende situasjonen.

Vi spør også om du bor alene, om du har noen du kan spørre om bistand og som du kan snakke med, om du har opplevd tidligere kriser, osv. for å undersøke hvordan dette påvirker din situasjon under pandemien.

Vi inkluderer nå også pensjonister i denne undersøkelsen, og håper du har anledning til å svare, slik at vi får mer kunnskap som kan brukes i fremtidig politikkutvikling. Vi ønsker å sammenlikne situasjonen til pensjonister som bor på ulike steder i Norge, og som bor i ulike land.

Du kan svare på skjemaet på nett, ved å klikke på denne lenken:

[https://survey.quenchtec.net/p?qif=690ba889-5974-4fb5-9b0e-ea94b1c25949&qsid=9225ec13-d8cf-4059-9eac-73efdd311b0a](https://survey.quenchtec.net/p?qif=690ba889-5974-4fb5-9b0e-ea94b1c25949&qsid=9225ec13-d8cf-4059-9eac-73efdd311b0a)

Beste hilsen

Tor-Olav Nævestad

Forskningsleder, Sikkerhet og Resiliens

Tlf: 95147326

Undersøkelse

Kulturelt tiltak med Telemarkskanalen Henrik Ibsen.

Endelig kom dagen så at vi kan får lov å reise på tur med **Telemarkcruise Henrik Ibsen**

Med historisk sus frå fyrste fløytelyd ved Lastein brygge på Dalen, kunne leiar for Dalen pensjonistlag, Tahar, ynskje 21 reiselystene pensjonister velkomen om bord, måndag 16. august. Måle var Lunde sluse , ei av 8 sluseanlegg på den 105 Km lange reisa på Telemarkskanalen til Skien. Informasjon over høgtalaren kunne fortell, skyss-stasjonar, bryggeanlegg , gruveverksemd, tømmerfløting, restaurering av hotell Dalen og sluseportar. Steintippar langs fjellsidene vitna om gruvedrift, kjenneteikn i fjellsida, Risen og Gygra, Skipet og andre meir og mindre kjende merke dukka opp. Straumane rett før Spjotsodd med sine ekstra stride straumar skapar ofte problem for rutebåtane om våren, mykje laus sand bygger bankar som flytter seg. Båten me køyrde med blei kjøpt av hotelldirektør Halvorsen på Dalen hotell for 1 Krone, men har i etterkant kosta fleire millionar og er i dag ein super båt å dra cruise med. Servering av både frukost og lunsj var også med på å gjere turen til ein innertier.

Men dei reisande måtte også bryne sine små grå , da kasserar Jacques kom med quizz, der det var premiar ti alle deltakerane. Krus frå Tokke seniornett.

Arrangør for turen var Dalen og Mo/ Byrte pensjonistlag.

Ref: Tahar Haddad Leder

Kulturdag på telemarkskanalen med Henrik Ibsen

Dalen Pensjonistlag

Kulturtiltak på Telemarkskanalen Henrik Ibsen

Kirkenes Pensjonistforening

Pensjonistforbundet Finnmark

KOMMUNEN SPANDERER GRATIS MIDDAG PÅ THON HOTEL I KIRKENES FOR HJEMMEBOENDE PENSJONISTER FRA FYLTE 65 ÅR

Lørenskog Pensjonistforening

Pensjonistforbundet Akershus

Turprogram 2021

Turkomiteen har i samarbeide med våre to turoperatører Finn Carlsen Turistbusser og Buss og Reiseservice planlagt og lagt opp til følgende turer i 2021, **_hvis myndighetene åpner for det._**

Påmelding og mer informasjon på våre medlemsmøter. i tillegg har vi egen hjemmeside hvor du finner mer informasjon, følg oss her: [**_www.lorenskogpf.no_**](http://www.lorenskogpf.no)

**_Våren 2021_**

26.mai Sommertur til Hvaler, Skjærhallen/Strømstad med Furuholmen Evert Taube og Bohuslän viser

**_Høsten 2021_**

**Avlyst 08.september** Seniorkabaret "Heftig og begeistret" Nes Kulturhus, Årnes

13 - 17.september Høsttur til Storefjell Hotel (med en dagstur til Flåm)

05 - 14.oktober Tur til Kroatia

10.november Førjulstur til Løiten Brenneri

08.desember Julebord Olavsgård Hotel

Ta gjerne kontakt med turkomiteen for mer informasjon og påmelding: Turer innland: **_Gerd Olsen tlf. 974 05 716 eller Anne Lise Martinsen tlf. 992 51 602_**

Tur til Kroatia: **_Klara Pedersen tlf. 976 08 720 eller klara\__**[**_pedersen@hotmail.com_**](mailto:pedersen@hotmail.com)

**_Det tas forbehold om endringer i programmet_**

Turer og kulturarrangementer 

Pensjonistforbundet Trøndelag

Verdens aktivitetsdag

\- Vi i Pensjonistforbundet har stilt krav om å styrke kommuneøkonomien, og det ser vi for så vidt noe av i dette budsjettet, sier generalsekretær Harald Olimb Norman, og legger til at det likevel kunne ha vært bedre.

Men det er én ting han savner i revidert nasjonalbudsjett:

\- Vi hadde gjerne sett en vesentlig større satsning på digital opplæring, sier han.

## Kommuneøkonomien 

Kommunene får 7,3 milliarder kroner i kompensasjon for koronautgifter. Disse pengene går blant annet til å dekke kommunenes utgifter til karantenehotell, vaksinering, massetesting og kompensasjonsordninger for lokale virksomheter. Også fylkene får kompensasjon for økte utgifter til kollektivtrafikk, videregående opplæring og tannhelsetjenesten.

Pensjonistforbundet oppfatter det slik at kommunene langt på vei får kompensert sine økte utgifter i forbindelse med pandemien, men utover det er det ingen endring eller styrking av kommuneøkonomien.

Ett av [våre krav til statsbudsjettet](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/her-er-pensjonistforbundets-krav-til-statsbudsjettet-for-2022), var nettopp at kommunene måtte kompenseres for sine koronautgifter. Det kravet er innfridd.  

**Hovedutfordringen for kommunene er likevel at de i senere år er påført flere oppgaver og kostnader, uten at inntektene har økt tilsvarende.**

Den varslede økningen i frie inntekter for 2022 er for lav i forhold til kommunenes vekst i underliggende utgifter. Den tar heller ikke høyde for eventuelle langsiktige og varige utgifter som følge av koronaen, for eksempel innen psykisk helsevern.

Mange kommuner må derfor fortsatt belage seg på et trangt økonomisk handlingsrom framover.

**Vårt krav om en vesentlig styrking av kommuneøkonomien, er derfor ikke innfridd.**

## Skatt på pensjon 

[Etter langvarig påtrykk fra Pensjonistforbundet](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/ny-regulering-av-alderspensjon-fra-folketrygden-i-2021) om å bedre minstepensjonistenes levekår, vedtok Stortinget å løfte minstepensjonen for enslige med 4000 kroner fra 1. januar 2021 og videre med 5000 kroner fra 1. juli 2021.

Regjeringen foreslår i revidert budsjett å øke satsen for minstefradraget i pensjon fra 32 til 37 prosent. Formålet er at enslige minstepensjonister med minstepensjon som eneste inntekt, fremdeles ikke skal betale inntektsskatt etter at pensjonen økes. 

Øvre grense for minstefradraget er 88 700 kroner. Inntekter fra 239 730 og oppover vil nå få fullt fradrag mens man tidligere måtte ha en pensjonsinntekt på 277 188 kroner eller mer for å få fullt fradrag.

**Det betyr at alle med en pensjon på under 277 188 kroner som betaler skatt i dag får redusert skatt.**

Før endringen betalte man ikke skatt dersom pensjonsinntekten var lavere enn 212 500 kroner. Innslagspunktet blir nå løftet til ca. 218 700 kroner. For eksempel vil en pensjonist med en pensjon på 250 000 kroner få redusert skatten med om lag 1 900 kroner som følge av skatteendringen. 

## Sårbare eldre

Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner til aktivitetsprogrammet for sårbare eldre. 

Programmet forvaltes av Stiftelsen Dam og skal støtte tidsavgrensede tiltak med mål om å fremme levekår, fysisk og psykisk helse, mestring, livskvalitet eller sosial deltakelse hos sårbare eldre og eldre som har fått redusert sine tjenester grunnet smittevernhensyn under koronapandemien. 

Det foreslås å øke bevilgningen til aktivitetsprogrammet med 10 millioner kroner i 2021, til økt oppmerksomhet på blant annet forebyggende hjemmebesøk for eldre. 

Det settes også av 30 millioner kroner som skal gå til en tilskuddsordning til aktiviteter og ferietilbud til aleneboende unge og eldre, i regi av frivillige og ideelle organisasjoner.

I fjor fikk Pensjonistforbundet nesten 27 millioner kroner i støtte til å [bekjempe ensomhet blant eldre under pandemien](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vi-fikk-nesten-27-millioner-kroner-til-s%C3%A5rbare-eldre).

## Bostøtte 

I revidert budsjett øker bevilgningen til bostøtte med 5 millioner kroner. Ekstrautbetalingen ble dyrere fordi antall mottakere økte til 88 600 mot opprinnelig anslått 85 400.

Samtidig blir pensjonene økt mer i år enn tidligere forutsatt. Da går bostøtten til pensjonistene litt ned, siden høyere inntekter betyr lavere bostøtte. 

## Velferdsteknologi 

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til velferdsteknologi til barn og unge og voksne med funksjonsnedsettelser med 10 millioner kroner.

Hensikten er å legge til rette for at flere som har fått redusert tjenestetilbudet på grunn av pandemien, kan delta i fritidsaktiviteter og sosiale aktiviteter.

Bevilgningene inngår i regjeringens tiltakspakke rettet mot sårbare grupper for å redusere konsekvenser av pandemien for personer med funksjonsnedsettelse. 

## Digitalisering

Digital opplæring av eldre er verken vektlagt i Revidert nasjonalbudsjett 2021 eller Kommuneproposisjonen.

I den grad digitalisering er omtalt, handler det om de store overordnede oppgavene på offentlig nivå og i offentlig sektor som for eksempel nasjonalt helsenett, nasjonale e-helseløsninger, digitaliseringstiltak/Helfo, minID og koronapass, klima/miljø og innovasjon i kommunene. 

**Dersom vi ikke lykkes med å inkludere alle i den nye digitale hverdagen, skaper vi utenforskap.**

Om lag 200 000 eldre bruker ikke internett, og ytterligere 200 000 av de eldre internettbrukerne er på et lavt digitalt kompetansenivå.

[Pensjonistforbundet jobber systematisk med å løfte disse gruppenes digitale kompetanse](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/s%C3%A5-enkelt-kan-det-gj%C3%B8res) ved ulike former for digital opplæring, og ved å synliggjøre hvilke muligheter som finnes på digitaliserings- og velferdsteknologifeltet.

Vi savner en større satsning på digital opplæring av eldre i budsjettet.

Vi savner penger til digital opplæring for eldre

Endelig en gladsak i denne kjedelige pandemien: Pensjonistforbundets lokalforeninger har fått nesten 27 millioner kroner til aktivitetstiltak for å motvirke ensomhet!

Mange eldre er blitt hardt rammet under koronapandemien og det har vært en ensom tid med begrensinger på sosialt fellesskap, aktiviteter og stengte møteplasser.

## 27 millioner kroner

Da Helsedirektoratet i revidert nasjonalbudsjett i fjor fikk midler til tiltak for sårbare eldre, kastet derfor Pensjonistforbundet seg rundt for å søke om disse midlene.

Hvert enkelt fylkesmannsembete forvalter tilskuddsordningen på vegne av Helsedirektoratet. Pensjonistforbundets fylkeslag søkte derfor midler gjennom statsforvaltere (fylkesmenn). Lagene søkte om til sammen 77 millioner kroner, og fikk nesten 27 millioner til bruk ut 2020 og i hele 2021.

## Motvirke ensomhet

Ettersom statsforvalteren har 10 embeter og Pensjonistforbundet har 18 fylkeslag, så innebar det at fylkeslagene innenfor hvert embete måtte slå seg sammen for å søke.

Eksempelvis måtte Buskerud, Akershus, Oslo og Østfold PF sammen søke statsforvalteren i Oslo og Viken.

Tilskuddsordningen er etablert som en engangsbevilgning for raskt å legge til rette for mer aktivitet for målgruppen i den pågående koronasituasjonen. Formålet er å motvirke ensomhet og passivitet og å skape aktivitet, deltakelse, sosialt fellesskap og møteplasser.

Målgruppen er seniorer og eldre som bor i eget hjem eller omsorgsbolig.

## Kulturelle og sosiale tiltak

Det ble søkt om tilskudd til tre ulike tiltak:

1\. Kulturelle og sosiale tiltak for økt aktivitet og mindre ensomhet

2\. En lokal kommunikasjonsplattform for eldre

3\. En lokal kompetansebank – et lokalt register over eldre som kan gjøre en innsats

Fra alle fylkesmannsembetene fikk vi tildelt midler under pkt. 1 "Kulturelle og sosiale tiltak for økt aktivitet og mindre ensomhet".

I tillegg fikk Trøndelag tilskudd under pkt. 2 "En lokal kommunikasjonsplattform for eldre".

**Oversikt over kommende aktiviteter finner du nederst i denne artikkelen.**

##

Bildet viser lederen i Ogndal Pensjonistlag og friluftsmannen/eventyreren Jens Kvernmo, fra da 40 pensjonister dro på scootertur til Norges geografiske midtpunkt. De besøkte Jens Kvernmo som bor i ei hytte i Skjækerfjellet. Sosialt samvær, pølser og  kaffe - alt dekket ved hjelp av midler fra statsforvalteren.  (Foto: Steinkjer-Avisa)

skaekra7_Cropped

## Restriksjoner

Grunnet restriksjoner med den pågående koronaepidemien ble det begrensinger med tanke på aktiviteter som kunne iverksettes for fysiske treff i 2020. 

Flere lokalforeninger klarte likevel i løpet av desember å få gjennomført strakstiltak for å nå ut til ensomme eldre i julehøytiden, for å spre glede og vise omtanke.

I flere kommuner etablerte våre lokalforeninger samarbeid med blant annet hjemmehjelptjeneste, frelsesarme, frivilligsentral, kulturinstitusjoner, lokale kjøpmenn, restauranter/kaféer og blomsterbutikker. 

Et par steder, der det var forsvarlig, ble det arrangert bespisning med kulturelt innslag innendørs. Mange steder var det derimot utendørs konserter med korps, kor og andre lokale musikalske krefter.

## Lyser opp i en tung tid

Medlemmer i flere av våre lokalforeninger besøkte også ensomme eldre som bor i eget hjem eller omsorgsbolig i sin kommune og gav disse en liten oppmerksomhet i form av en blomsterhilsen, julekaker, sjokolade eller lignende. Flere steder ble dette også oppfulgt av en telefonsamtale i etterkant. 

For å nå ut til flest mulig ble det i flere kommuner samarbeidet med hjemmehjelptjeneste, frivillighetssentral og Frelsesarméen slik at de tok med seg en hilsen når de var ute på besøk.

Det ble også gjennomført ringedugnader til eldre som kunne ha behov for noen å snakke med, samt sendt ut SMS.

Alle tiltakene ble kjærkomment mottatt og lyste opp i en tung og vanskelig tid for mange.

  

Det er fylkeslagene i Pensjonistforbundet som fordeler midler til aktiviteter i Pensjonistforbundets lokalforeninger. Det varierer fra fylke til fylke hvor mye av midlene som gjenstår å fordele, men ta kontakt med din fylkesforening dersom du ønsker støtte til aktiviteter i din lokalforening.

  

**Her kan du laste ned oversikter som viser kommende aktiviteter i de ulike fylkene (Excel):**

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Buskerud.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Finnmark.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Hedmark.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Hordaland.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_More og Romsdal.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Nordland.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Oppland.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Oslo.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Rogaland.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Sogn og Fjordane.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Telemark.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Troms.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Trondelag.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Vestfold.xlsx

Vedlegg (fylker, alfabetisk)

Vi fikk nesten 27 millioner kroner til sårbare eldre

Kravene Pensjonistforbundet og SAKO [overbrakte i det første budsjettmøtet i desember](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/her-er-pensjonistforbundets-krav-til-statsbudsjettet-for-2022), gjelder fortsatt. Det siste halvåret med Covid-19 har imidlertid styrket Pensjonistforbundets krav til statsbudsjettet 2022.

– Erfaringene vi har gjort oss gjennom pandemien det siste halvåret underbygger kravene våre ytterligere, sier Davidsen.

De ble derfor gjentatt med fornyet styrke i det andre og siste budsjettmøtet med statsråd og departement tirsdag 13.4.

## Digitaliseringsstrategi

– Kommuneøkonomien **må** bedres for at kommunene skal kunne gi de eldre en verdig eldreomsorg. Som vi har pekt på tidligere handler det både om sykehjemsbygningene og bemanningen.

Dette er nå også bekreftet av [granskingen en gruppe forskere har gjort](https://www.nrk.no/norge/forskeres-rad-til-koronakommisjonen_-mer-heltid-gir-bedre-smittevern-pa-sykehjem-1.15448747) på oppdrag fra Koronakommisjonen.

– Vi trenger en digitaliseringsstrategi for å styrke arbeidet mot ensomhet og utenforskap blant eldre. Med en oppblomstring av digital kommunikasjon er dette kravet enda viktigere enn før. Og den kulturelle spaserstokken må tilbake som øremerket tilskudd til kommunene, nettopp for å gi et sårt tiltrengt tilbud om fellesskap og innhold i eldres hverdag, understreker Davidsen. 

  

### Dette er de 11 kravene Pensjonistforbundet og SAKO stiller til statsbudsjettet 2022:

1.  **Forhandlingsrett på løpende pensjon fra folketrygden**
2.  **Kommuneøkonomien må styrkes**
3.  **Økt minstepensjon. Et krafttak for dem som har minst**
4.  **Bedre munnhelse og billigere tannbehandling for eldre**
5.  **Stopp vold og overgrep mot eldre**
6.  **Eldrerådene må få bedre opplæring og involveres mer**
7.  **Digital opplæring og velferdsteknologi**
8.  **En trygg og god boligsituasjon i alderdommen**
9.  **Tilbud om fysisk aktivitet**
10.  **Stopp aldersdiskrimineringen**
11.  **Den kulturelle spaserstokken må øremerkes og styrkes**

[Brevet til departementet finner du her.](http://assets.ctfassets.net/nqmec82k7bwk/hCnG3zXcQm3GdgBkX469E/8b93c74237a0db6612f64e8bb5dd3cdb/Krav_til_Statsbudsjettet_2022_-_Pensjonistforbundet_og_SAKO.pdf)

- Mer penger fra stat til kommune for en verdig eldreomsorg 

Risør Pensjonistforening

Vi gleder oss til å ta i bruk de nye lokalene våre. Vi ønsker å gjøre dette til en hyggelig og nyttig møteplass. På grunn av smittesituasjonen starter vi i det små og må sette begrensninger på hvor mange som kan slippe inn av gangen. Så fort forholdene tilsier det vil vi selvsagt åpne for flere. 3 tiltak kommer i gang før påske.

## **1 - Åpent hus - teknologihjelpen.**

**Hver torsdag kl 12-14 - med oppstart 11.mars**

Dette er en videreføring av Teknologibanken der det er mulig for våre medlemmer og andre å stille innom og få hjelp til nettbrett og mobiltelefon. Vi hjelper så godt vi kan og finner vi ikke ut av det kan vi tipse om hvor det kan være hjelp å få.

I tillegg er det utstilling av ulike hjelpemidler som kan lette tilværelsen i dagliglivet. Dette kommer vi nærmere tilbake til.

Vi satser på å skape et trivelig miljø der det også vil være anledning til en kaffekopp og en hyggelig prat.

Ansvarlige Lars Ole Røed og Kjell Skarheim

## 2 - Sosialt treff - med bevertning og kulturelle innslag

Risør Pensjonistforening har fått innvilget midler som skal gå til personer over 65 år som er spesielt rammet av koronapandamien med hensyn til ensomhet og isolasjon. Før påske har vi startet opp i det små for å prøve ut opplegget. Mer informasjon kommer om opplegget etter påske.

## 3 - Opplæring på nettbrett og smarttelefon

Hver mandag tilbys det opplæring. I nåværende smittesituasjon er det opplæring av en person om gangen. Instruktør og deltaker har et plexiglasskille mellom seg. Når smittesituasjonen endrer seg vil det åpnes for flere deltakere.

Ønsker du å delta på opplæringen - ta kontakt med Mona Rhein på tlf 922 88 096

  

Utover våren vil det åpnes for flere aktiviteter etter hvert som smittesituasjonen endrer seg:

*   Faglige tema knyttet til 'Åpent hus'
*   Aktiviteter knyttet til 'Åpent hus'
*   Medlemsservice for Risør Pensjonistforening
*   ...

Velkommen til våre nye lokaler

Nye midler som det kan søkes om direkte til Statsforvalteren,frist 31.3.2021

soknadsskjema-2021---aktivitetstilskot-heimebuande-og-omsorgsbustadar.docx

Søknad om midler fra Statsforvalteren

Ensomhet blant eldre (002).docx

Ensomhet blant eldre av Tahar Haddad

Pensjonistforbundet Sandefjord

Pensjonistforbundet Vestfold

*   **Ring 113 dersom det er akutt og står om liv.**
*   Ring 116 117 om du trenger øyeblikkelig hjelp.
*   **Kirkens SOS - 20 40 00 40** døgnåpent krisetjeneste på telefon
*   **Kirkens SOS - internett: kirkens-sos.no**
*   **Mental Helses hjelpetelefon: 116 123** døgnåpent. Man kan være anonym, og dem som svarer har taushetsplikt.
*   **LEVE 22 36 17 00** (Landsforeningen for etterlatte ved selvmord).
*   **Anonyme Alkoholikere: 911 77 770** (bemannet på alle hverdager fra klokken 10.00 – 22.00)
*   **Anonyme Narkomane: 905 29 359** (bemannet alle dager fra klokken 10.00 – 22.00)
*   På nettsiden [https://psykiskhelse.no/hjelpetelefoner-og.nettsteder](https://psykiskhelse.no/hjelpetelefoner-og.nettsteder) finnes det en oversikt over langt flere telefontjenester og nettsteder hvor du kan få råd, veiledning og noen å snakke med.

Behov for kontakt via hjelpetelefon?

_Opprinnelig publisert 11. januar 2021 – av Bjørg-Karin Bjåland Buttedahl_

  

Mediebyrået Mynewsdesk står bak undersøkelsen "Eldre i media - kildebruk i norske nyhetsmedier 2019/ 2020". Undersøkelsen har tatt for seg 3104 artikler fra 35 norske medier på tre utvalgte dager i 2019 og 2020.

Andelen eldre i befolkningen øker, men gruppen er fortsatt sterkt underrepresentert i mediebildet. Av det totale antallet kilder i perioden undersøkelsen pågikk, utgjør andelen 67 år og eldre kun tre prosent.

\- Det er et tankekors at eldre kvinner nærmest er fraværende som kilder i norske nyhetsmedier, sier Helga Hjetland. Hun har selv opplevd en stor overgang fra å være yrkesaktiv og en tydelig og markant leder av Utdanningsforbundet til å være pensjonist og sentralstyremedlem av Pensjonistforbundet.

\- Fra den morgenen jeg våknet og var pensjonist, ble det stille. Det var forsåvidt en lettelse i starten å ikke være «på» 24/7. Min utfordring har vært å innstille meg på at ingen kommer til å ringe for å finne ut hva jeg mener om saker og ting. Det er helt naturlig at media glemmer en leder når det kommer en ny leder. Slik har det alltid vært. Men jeg tenker også at når jeg i så mange år hadde vært så tilgjengelig, så kunne det fremdeles være interessant å vite hva jeg mener om et og annet - ikke bare utdanningspolitikk.

## Kunnskap går tapt

Undersøkelsen bekrefter at verden ikke har gått videre på dette området siden forrige gang en tilsvarende undersøkelse ble gjort, i 2015. Antall eldre i Norge øker, snart er det en million alderspensjonister i landet. Går samfunnet glipp av viktig kunnskap, kompetanse, erfaring – eller er dette noe vi klarer oss godt uten?

\- Jeg mener det finnes så utrolig mye vett og forstand blant den eldre del av befolkningen. Vi er fortsatt professorer og bussjåfører og lærere og fysioterapeuter - selv om vi er pensjonister. Media og samfunnet blir historieløst om de ikke lytter til våre erfaringer om det som har vært - og våre tanker om det som skal komme. Samfunnet blir fattigere om ikke vi eldre kommer til orde - ikke som gamle vismenn og kvinner, men som mennesker med meninger, selv om vi har nådd en aldersgrense.

15 % av befolkningen blir knapt hørt og sett, og er slett ikke med i den offentlige debatten, med unntak av i forbindelse med trygdeoppgjøret, da Pensjonistforbundets leder er et aktuelt intervjuobjekt. Hva betyr det for folk å leve i 20-30 år uten å bli snakket med, men i høyeste grad snakket om?

\- Mediene fremstiller ofte eldre som skrøpelige, sårbare og utsatte. Faktum er at de fleste er oppegående, friske, aktive mennesker med mye kunnskap og livserfaring, som mediene går glipp av ved å overse de eldre som kilder. De eldre representerer de lange linjene, er viktige representanter for vår historie og evner samtidig å se framover, sier Helga Hjetland.

## Usynliggjøring

\- Mange av oss ønsker fortsatt å være meningsbærere og ytre oss for å påvirke samfunnsutviklingen. Mange av oss blir aktive skribenter og skriver leserbrev til lokalavisene og det er viktige bidrag for å vise fram eldre som ressurs. Men det er altfor mange av oss som finner oss i å bli mer eller mindre usynlige for alle andre enn barnebarna, som stadig spør “fortell om da du var liten”. Kanskje det kunne vært interessant for media også å høre om «da jeg var liten», før jeg blir intervjuet på 100-årsdagen? Kanskje det kunne vært interessant å snakke med en gammel leder om ledererfaringer?

\- Usynliggjøring er det største problemet. Og jeg tror ikke på annet enn at vi må trå til selv og engasjere oss, for eksempel i Pensjonistforbundet, understreker hun. 

  

Hele rapporten finner du under Vedlegg nedenfor.

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Nyheter