Pensjonistforbundet Hedmark

Pensjonistforbundet

Mandag 16.juni ruller mer enn 200 glade pensjonister inn på tunet utenfor Savalen Fjellhotell & Spa. På 9.året arrangeres det aktivitetsdager for "godt voksne". I ei snau uke inviteres deltakerne til en rekke aktiviteter:

I stigegolf, petanquespill, hesteskokast, skyting og naturstier skal det avgjøres hvem som blir årets "Savalmester".

Dessuten kan deltakerne velge topptur m/guide til Savalkletten, sykkelturer, kaste på stikka, stolpejakt, pilkast og andre aktiviteter. Hotellets gedigne svømme- og spaavdeling e populær. Og Savalmesterskapet i quiz må også nevnes.

Innimellom aktivitetene byr arrangørene på sprelsk foredrag og besøk fra turistforeningen. Det blir også trivelige stunder i lavvoen med musikk, allsang, kaffe og kaker.

Med andre ord: Deltakerne blir ikke sittende i go'stolene denne uka!

Arrangører er: Pensjonistforbundene i Oppland og Hedmark, Savalen Fjellhotell og Spa,- og Nord-Østerdal turistforening.

Savaldagene nærmer seg!

Dette er 9.året aktive og glade pensjonister samles til sommerprogrammet på Savalen hotell. Fra litt over hundre deltakere det første året har arrangementet vokst til godt over 200. Det betyr at både hotellet og hytter i nærheten er full-booket.

Samlingen byr på mange aktiviteter så som naturstier, stigegolf, petanque, hesteskokast, stolpejakt og andre spill og " leker. Hotellets delikate svømme- og spaavdeling er selvsgt også åpen disse dagene. Mange vil sikkert også være med på allsangen i lavvoen hvor det også bys på eftaskaffe og biteti. Om kveldene byr vi på quiz-mesterskap, sosialt samvær og dans.

Det blir herlige Savalendager i år også!

Ja, det blir Savalen-samling i år også!

Pensjonistforbundet Østfold

På toppen av vår ønskeliste står et ønske om at det gis et ekstra kronebeløp i 2025 til de med lavest trygd. Dette er rettferdig ønske, ja nærmest et krav, for å rette opp i at forskjellene øker på grunn av at trygdeoppgjøret gis med en lik prosentsats til alle, uavhengig av trygdens størrelse. Dette fører til at de med høyest trygd får størst tillegg, og de med lavest trygd får lavere tillegg. Ved hvert oppgjør sakker derfor de med lavest trygd akterut. Dette må det kompenseres for gjennom et ekstra tillegg!

Vi er glade for at regjeringspartiene og SV gir et svar på vårt ønske allerede i første adventsluke med å gi 6000 kroner til enslige minstepensjonister fra 1. mai 2025. Det er imidlertid viktig at slikt tillegg følges opp i kommende år.

Vårt neste ønske er at kommunene skal kunne gi barna en god barnehage, en god grunnskole, gi god omsorg og gode helsetjenester til de som trenger det. Det er også kommunene som skal sørge for tilpassede boliger og nok sykehjemsplasser. I mange år har vi opplevd at det er nedskjæringer som diskuteres i kommunene. Derfor ønsker vi at kommunene får en bedre økonomi og gjøres i stand til å gi de velferdstjenester innbyggerne fortjener.

Vår egen fylkeskommune er i en svært vanskelig økonomisk situasjon. Et viktig element for at «Bo trygt hjemme-reformen» skal lykkes, er en god kollektivtransport og TT-ordning. I Østfold fylkeskommune er det absolutt ikke utvidelse av tilbudet som er på dagsorden, men tragiske nedskjæringer! Stortinget må ta denne situasjonen på alvor.

En annen viktig fylkeskommunal oppgave er å drive den videregående skolen. Her drøftes det nedleggelse av linjer. Pensjonistforbundet Østfold mener at det er uakseptabelt å redusere tilbudet i den videregående skolen på grunn av dårlig økonomi. Den videregående skolen må være tilpasset samfunnets behov og det er for oss viktig at utdanning av helsefagarbeidere styrkes og ikke kuttes!

Videre har vi følgende viktige områder på vår ønskeliste:

## **Flere plasser i sykehjem og omsorgsboliger** 

Myndighetene må ta på alvor den økte etterspørselen etter sykehjem og heldøgns omsorgsplasser. Antallet sykehjemsplasser har vært uendret i flere år. Samtidig har antallet eldre over 80 år og forekomsten av demens økt vesentlig.

Omsorgsboligene må være et trygt sted å bo med gode tilsynsrutiner og omsorgstilbud.

  

## **Flere aldersvennlige boliger** 

Det er behov for flere aldersvennlige boliger, både i form av nybygg og tilpasninger av eksisterende boliger. Kun om lag en femtedel av boligmassen i Norge er tilgjengelige for personer med funksjonsnedsettelse. 

  

## **Nødvendige vaksiner må være gratis** 

Vi støttet regjeringens forslag i statsbudsjettet for 2025 om å etablere et vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper. Forslaget var imidlertid begrenset til utvalgte vaksiner, og med et krav om egenbetaling. For å oppnå bedre folkehelse og utjevne helseulikheter, mener vi det er nødvendig at vaksinasjonsprogrammet utvides med flere vaksiner og at alle vaksiner blir gratis.

  

## **Tenner**

Det å møte alderdommen med friske tenner og kunne bevare tennene som gammel, er viktig for de eldres velvære og helse. Behandling av tenner må inn i egenandelsordningen.

  

## **Ensomhet**

Pandemien lærte oss mye om ensomhet. Selv om pandemiens restriksjoner er borte, fortsetter ensomheten. Det bør bevilges midler til frivilligheten for å bidra til at eldre mennesker kan oppleve mindre ensomhet. Slike midler vil være et godt folkehelsetiltak.

  

## **Digitalt utenforskap**

I et samfunn der det stadig blir flere digitale løsninger, vet vi at det er mange som ikke er i stand til alene å følge utviklingen. Når også samfunnets beredskapsplaner innebærer digitale løsninger, må det tilbys opplæring til de som ikke helt henger med på utviklingen.

Ja, det er en omfattende ønskeliste. Derfor forventer vi ikke alt vil bli levert julen 2024, men i løpet av neste stortingsperiode burde vi se våre ønsker realisert.

Med ønske om en god førjulstid til landets stortingsrepresentanter!

Pensjonistforbundet Østfold

Ønskeliste

Pensjonistforbundet Rogaland

Vi er så stolt over å at vi får på plass enda en ny forening i Rogaland i 2024!🥳Endelig kan vi tilby medlemmene våre et tilbud på Karmøy❤️ Vi håper alle som har anledning, kommer på stiftelsesmøtet på Kopervik kulturhus (Skolegaten 9, 4250 Kopervik).

Møtet er gratis og åpent for alle uansett alder – ingen påmelding nødvendig. Ta gjerne med deg noen du kjenner!

Pensjonistforbundet er landets største interesseorganisasjon for eldre med over 250 000 medlemmer. Vi er partipolitisk uavhengig, og arbeider for å skape best mulig forhold for pensjonister slik at alle skal oppleve et aldersvennlig samfunn. Lokalforeningene våre jobber med eldrepolitiske saker som berører lokalsamfunnet, og er også en viktig sosial møteplass.

Bli med oss på laget du også - dess flere vi er dess sterkere står vi!

Er du ikke medlem - kan du melde deg inn her: [https://www.pensjonistforbundet.no/bli-medlem](https://www.pensjonistforbundet.no/bli-medlem)

Forslag til tekst annonse - stiftelsesmøte Pensjonistforbundet Karmøy 12

Stiftelsesmøte Pensjonistforbundet Karmøy

Noen velger selv å leve alene, mens andre blir alene høyst ufrivillig.

Grete Andresen (62) trives med å leve alene. Hun er aktiv, bor i Nittedal med Nordmarka rett utenfor leiligheten, og er takknemlig for den tilværelsen hun har.

– Jeg har vært skilt i ti år og har ikke funnet noen ny. Møter jeg en jeg liker veldig godt, så gjerne for meg, men jeg vil ikke nødvendigvis bo sammen med noen. Jeg er ikke ensom, og er ikke typen som _må_ ha en mann i livet mitt. Men man vet aldri, kanskje dukker det opp noen…

## Ikke ensom

Etter et langt samliv, kan det å bli alene by på overraskelser, men for Grete Andresen var det ikke slik:

– Jeg var vant til å styre hverdagen mye selv, og var ikke så avhengig av ham jeg var gift med. Jeg har vært kjempeheldig, og har ikke mistet venner. Det er nok verre å bli skilt om man blir ensom. Jeg er ikke ensom, og når jeg kommer hjem fra jobb, er det et ofte deilig om det ikke skjer noe. Det er godt å slippe å hige etter noe annet hele tiden.

Hun ser mange fordeler med at hun og mannen gikk hver til sitt for ti år siden.

– Jeg synes det er bra å slippe å gå rundt og ikke ha det bra. Jeg har en frihetsfølelse, kan gjøre hva jeg vil, legge meg når jeg vil, stå opp når jeg vil, dra dit jeg vil. Og jeg kan male om vegger her hjemme når jeg vil. Jeg liker å skifte farger, forteller hun, med et smil.

«Jeg synes det er litt vanskeligere å være spontant sosial uten en kjæreste, for eksempel å ta en tur på kino, for det gjør jeg ikke alene.»

Grete Andresen (62) er skilt og lever alene. Hun trives veldig godt med det livet hun har, men ser også noen ulemper ved å leve alene. 

_13A9881-kopi

## Gode venner

Grete synes ikke nødvendigvis det er best å være alene, men at det er mest greit, og hun er et ganske selvstendig menneske. Dessuten er hun og eksmannen gode venner i dag, de går sammen i familiebursdager, og feirer både 17. mai og jul sammen.

Grete Andresen ser noen ulemper ved å leve alene, selv om hun trives veldig godt med det livet hun har. 

– Å spise alene, jeg måtte bytte spisebord, for det ble rart å ha så stort bord. Økonomien blir jo strammere. Og det er litt vanskeligere å være spontant sosial uten en kjæreste, for eksempel å ta en tur på kino, for det gjør jeg ikke alene.

Hun har noen få i omgangskretsen som også er enslige, men de fleste har enten funnet seg en ny eller er fortsatt gift med den samme. Men vennene har ikke sviktet.

«Jeg flyttet fra hus til leilighet da jeg ble skilt, var lei av alt vedlikeholdet ute. Jeg har ikke angret én dag på at jeg flyttet hit. »

## Et aktivt liv

Hun har også familie hun ser mye til: To barn og tre barnebarn som bor i nærheten.

– Jeg har to sønner, begge er gift, og den ene har tre barn på sju, ti og tretten år, og de er mye her. Det er hyggelig å få være en bestemor som er i nærheten. Hvert år tar jeg med barnebarna på ferie en uke, i år blir det bare de to yngste, forteller hun, som elsker å reise.

Hun har alltid trivdes i eget selskap, men drar ikke på ferie alene. Heldigvis er det ikke bare barnebarna som vil reise sammen med henne:

– Jeg har noen fine vennegjenger som jeg både reiser med og er sammen med ellers: syklubben, gourmet- og feriegjengen og golfgjengen. Det er viktig å ivareta vennskap. Du må være aktiv selv, invitere. Folk kommer ikke på døra sånn som når man har unger. Alle må bidra, og det er jeg flink til. Jeg synes det er hyggelig.

Hun spiller golf både med venner og folk hun ikke kjenner.

– Det er en fin sport som passer for alle aldre. Og vi reiser på turer til Spania og Tyrkia. I den gjengen er vi tre enslige damer. Jeg er veldig glad i å dra på tur. Jeg er også glad i å bruke Nordmarka, sykle på el-sykkel til Kikut for eksempel.

Tre ganger i året møtes gourmetgjengen. Å arrangere går på omgang.

## Trives hjemme

– Jeg synes jeg driver med noe hele tiden, og en venn spurte meg om jeg vet hvordan leiligheten min ser ut på innsiden. Men jeg er egentlig mye hjemme, selv om jeg er sosial. Jeg liker å krølle meg opp i sofaen og lese.

Som 62-åring er Grete fortsatt i full jobb som namsfullmektig i politiet på Lillestrøm, og trives med det.

– Jeg har ingen tanker om å pensjonere meg ennå, men tenker å trappa ned til 80 prosent etter hvert. Jeg møter mange skjebner gjennom jobben min, og er nødt til å legge den fra meg før jeg reiser hjem.

Hjemme er en trivelig terrasseleilighet i skogkanten:

– Jeg flyttet fra hus til leilighet da jeg ble skilt, var lei av alt vedlikeholdet ute. Jeg har ikke angret én dag på at jeg flyttet hit. Det er så enkelt. Det eneste jeg savner er å kunne gå rett ut på gresset om våren, sier hun.

– Å være ensom er en helserisiko, verre enn å røyke ti om dagen. Vi trenger folk rundt oss for å regulere tanker og følelser. Vi er flokkdyr, avhengige av hverandre, og det er viktig å få det behovet dekket, sier psykolog Peder Kjøs.

_13A6479-kopi

## Befrielse eller den store skrekken?

Psykolog Peder Kjøs snakker mye med klientene sine om det å leve alene.

– Før og etter et brudd er det mange som forsøker å se for seg hvordan livet kan bli. For noen er det en befrielse, for andre den store skrekken, kommenterer han.

Kjøs understreker at det er flere sider ved alenelivet, som ensomhet og økonomi. Hva kan man klare?

– Det med økonomi er ofte underdiskutert. Det er litt tabu å la seg stoppe av økonomi, og mange har en livsstil som forutsetter to inntekter. Å bli alene kan ofte bety en nedskalering av levestandarden.

## Viktig med nettverk

Det er store forskjeller på hvordan folk håndterer det å bli alene etter samlivsbrudd eller dødsfall.

– De som lever alene ufrivillig, sliter naturlig nok mest. Både tap av partner og det å bli forlatt kan jo være en stor sorg. Mange mister ofte også mye av seg selv. Har man levd lenge sammen er man så sammenvevd, sier psykologen, som bekrefter det man ofte leser, at kvinner klarer seg bedre enn menn.

Kvinner har gjerne større nettverk, har prioritert det relasjonelle gjennom livet.

– Menn forfaller ofte mer når de blir alene som eldre. Det sosiale er for mange knyttet til jobb, og «plutselig» er både, jobb, nettverk og partneren borte. Da kan livet bli tøft, sier Kjøs, som mener det ikke behøver å være slik. 

## Ta grep selv

Det er noe man kan gjøre selv for å unngå ensomhet og selvmedlidenhet. Det er fullt mulig å trives med å leve alene.

– Mange er alene fordi de alltid har vært det, kanskje er de introverte. Da er livet innrettet etter det. Men har du mistet partneren ved samlivsbrudd eller død, er det lurt å bruke mer tid på det nettverket du har, holde deg aktiv og oppsøke steder der du treffer folk. Ikke vent at folk skal oppsøke deg, ta initiativ selv, oppfordrer Peder Kjøs.

Har du ikke vært så veldig sosial før, kan det være krevende, men prøv! Vil du etablere nye kontakter, vil psykologen anbefale at du engasjerer deg i noe du virkelig er opptatt av. Det gir mening, og du vil treffe bra folk. Det er viktig at det du går inn i, interesserer deg genuint. Det kan også være lurt å ta kontakt med gamle kjente, og/eller gjenoppta gamle interesser, for å treffe folk du liker å være sammen med.

## Ta det med ro

For noen er det viktig å finne en ny partner, men dating er et vanskelig marked.

– Du må i hvert fall presentere deg sant, slik du virkelig er, med ekte engasjement. Det er en felle med dating, uansett alder, at man blir for gira på målet. Det gjelder å være litt tålmodig. Det er ikke noe særlig ok for dem du møter å oppleve at de blir _vurdert_ som en mulig ny kjæreste eller partner. Man må ta det litt rolig, være interessert og la det gå sin gang, råder Kjøs.

Det kan også være en god idé å tenke over om det å finne en ny partner, er veien å gå for å få det godt. Ønsker du en kjæreste å være litt sammen med, kanskje reise på ferier med, eller vil du virkelig starte på nytt med samboerskap eller ekteskap. Det er store avgjørelser, og mye å vurdere.

Psykologen har inntrykk av at det er større aksept for å leve alene i dag. Det er dessuten blitt vanligere å skille seg i godt voksen alder.

– Folk i dag har større forventninger til livet, og vil ikke bli i et parforhold de ikke lenger har glede av. Folk vil ha mer ut av livet, har mer penger og bedre helse og kan få et godt liv etter et brudd, sier Kjøs.

## Mer akseptert

Å leve alene har både fordeler og ulemper. Viktige stikkord er ensomhet, økonomi og frihet.

– Mange damer velger å være alene fordi de ikke synes det er så kult med menn som ikke anstrenger seg. Noen opplever at mannen er mer som ett av barna. Menn og kvinner forstår ikke alltid hverandre så godt. Det var vanskeligere å bryte ut før, nå klarer kvinner seg bedre selv, og det er mer akseptert. Det handler ikke om å være mer egoistisk. Vi trenger ikke nødvendigvis hverandre bestandig. For mange står barna i veien for et brudd, fordi man vil ha dem hos seg hele tiden. Derfor utsettes ofte også bruddet til barna flytter ut. Det er ikke så mange som er villige til å ofre seg lenger, kommenterer psykologen.

## Enslig er ikke ensom

– Ensomhet er noe flere og flere snakker om, men å være enslig er ikke det samme som å være ensom. Folk som blir alene, blir ikke nødvendigvis ensomme, særlig ikke kvinner, som kan føle en stor frihet, og er flinke til å unngå ensomhet. Det er mye bedre å være alene enn ensom i forholdet. Du kan bruke mer tid på andre relasjoner. Mange opplever også at forholdet til barna blir bedre, forteller Peder Kjøs.

Men han oppfordrer til å ta ansvar selv for å få det godt som enslig. Ensomhet er nemlig ikke noe å kimse av:

– Å være ensom er en helserisiko, verre enn å røyke ti om dagen. Vi trenger folk rundt oss for å regulere tanker og følelser. Vi er flokkdyr, avhengige av hverandre, og det er viktig å få det behovet dekket.

Smilende par utendørs

## Les mer og finn en venn i Pensjonisten

Denne artikkelen har stått på trykk i magasinet Pensjonisten.

Svært mange medlemmer benytter Pensjonisten til å finne venner eller kjæreste, gjennom den populære spalten "Finn en venn".

Medlemmer får bladet tilsendt hjem, og du [kan lese alle utgaver av bladet digitalt ved å logge inn](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/pensjonisten).

Stadig flere eldre lever alene

**Møtet ble åpnet av Bjørn Eirik Marcusson fra fylkesstyret i Pensjonistforbundet Rogaland, som introduserte dagens program. Han kom også med en oppfordring til publikummet om at de som ikke var medlem i Pensjonistforbundet meldte seg inn - og at alle tok med seg en vervebrosjyre. Så fulgte et humoristisk innslag av Rolf Schreiner, han traff godt på publikum som trakk godt på smilebåndet😁**

**Hovedtema for møtet var Bo trygt hjemme reformen – hva ligger i den og hvilken påvirkning har den enkelte? Her var vi så heldig å få tak i tidligere generalsekretær i Pensjonistforbundet, Harald O. Norman, til å holde foredrag.**

**Salen fylte seg opp tidlig, og ble etter hvert stappfull😍Det er tydelig at dette er et tema som opptar mange, og Harald er en veldig kunnskapsrik foredragsholder som har en unik evne til å formidle budskap på en måte som engasjerer publikum. Publikum fikk anledning til å stille spørsmål, og det var mye engasjement blant deltakerne. En av hovedkonklusjonene var at det er viktig med en bevisstgjøring hos oss alle, på hvordan vi skal bo når vi blir eldre.**

**Vi takker alle for oppmøte!**

Publikum Stavanger

Rolf Schreiner underholdt publikum med morsomme anekdoter

Rolf Schreiner

Møteleder Bjørn Eirik Marcusson og Harald O. Norman

Bjørn E og Harald Stavanger

Kanon kveld på Folkets Hus!

Kveldens hovedartist var Franc Ole Olsen, "Olemann". I kjent Tang Wa-stil sang han egne sanger og kjente Stavanger-sanger av beste sort, til stor jubel fra pensjonistene!

Så kom to entertainere, Egil Bjørøen og Andreas Lagesen. De hadde en god imitasjon av Leif Johan Sevland og Morten Abel. Samt en laaaang og morsom forklaring på navnet til gruppen The September When. Så nå vet vi det😂Publikum talte ca.90 medlemmer, som koste seg med hyggelig underholdning og forfriskninger denne milde og fine oktoberkvelden.

KULTURKVELD PÅ NYE KORVETTEN

Vi oppfordrer alle som er interesserte til å komme på vårt åpne møte på Røde Kors Huset, Kopervik 31. oktober kl. 1200. Her vil vi fortelle om hva Pensjonistforbundet jobber med og alle fordelene det er med å ha, og være med i, en lokalforening.

Pensjonistforbundet er den største interesseorganisasjonen i Norge som jobber for et inkluderende og aldersvennlig samfunn. Som medlem i Pensjonistforbundet får du også mange gode medlemsfordeler. Disse kan du lese mer om her: https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/medlemsfordeler

Vi ønsker alle hjertelig velkommen!❤️

Åpent møte for seniorer på Karmøy

Programmet for samlingen er både omfattende og spennende. Åpningsforedraget om e-helse i hjemmet står konsulent Trond Sætrang for. Hvordan utnytte teknologi til å skape trygge hjem og gode pensjonistår,- det er spørsmålet han belyser.

Hedmarkspolitikernes syn på eldrepolitikk, og hva de vil arbeide for: Det vil delegatene få vite når debattleder Harald Olimb Norman utfordrer stortings- og fylkespolitikere.

Datasikkerhet er aktuelt tema, og på dag 2 kommer Politiet for å informere og gi råd om tiltak for ikke å bli svindlet.

Hvilke muligheter har foreningene til å få støtte fra forbundet til datakurs,- og hvordan går de fram for å få det til,- det er et innslag på ledersamlingen.

Siste foredraget på samlingen er nytt om de kommunale eldrerådene. Her vil sentralstyremedlem Jørund Hassel informere.

Inniblant disse sakene blir det sjølsagt rom for spørsmål og synspunkter fra delegatene.

Ledersamlingen i gang!

Hun tar til orde for å tenke nytt om boformer for eldre.

– Det har vært veldig mye fokus på fysisk tilrettelegging inne i boligen, men det hjelper ikke så mye med en fin og tilgjengelig bolig hvis du blir sittende alene i leiligheten hele dagen. Jeg mener vi må sette søkelys på hvordan vi bygger våre nærmiljø. Fysiske omgivelser som innbyr til sosial kontakt og aktivitet er viktig for å fremme god helse i alderdommen, sier Høyland.

Hun er seniorforsker ved SINTEF og har jobbet med boligkvalitet og boformer for eldre gjennom 25 år. 

## Flere generasjoner sammen

Hun mener områdeplanlegging i større grad bør legge opp til bomiljøer der flere generasjoner bor sammen.

– De må ikke nødvendigvis bo under samme tak, det holder å være naboer. Nabolag med en miks av generasjoner øker muligheten for at verdifulle kontakter kan oppstå mellom beboere med forskjellige evner og behov. Her kan kommunen være med og legge til rette, for eksempel ved å åpne skoler for treningstilbud for seniorer eller å bygge barnehager ved siden av sykehjem.

## Et liv med mening og innhold

Høyland påpeker viktigheten av at også eldre innbyggere gis mulighet til et liv med mening og innhold. Gode sosiale møteplasser er viktig, og til dette bør kommunen tilby rimelige lokaler.

– Når du blir eldre og ikke lenger er i jobb, og etter hvert også må slutte å kjøre bil, kan det bli mer kronglete å oppsøke aktiviteter og tilbud. Derfor er det viktig at det finnes tilbud i nærheten av der du bor.

Forskeren viser til studier som slår fast at ensomhet fører til økt dødelighet, og det samme gjør inaktivitet. Turløyper, treningstilbud i grupper, svømmehall og lignende er ting som kan bidra både mer aktivitet og sosialt samvær.

## Prøve ut nye boformer

Høyland mener også at det bør bli mer utprøving og forskning på nye boformer, for eksempel bokollektiver.

– Noen er skeptiske til slike boformer, de tror det blir litt «klamt». Men et bokollektiv for eldre mennesker vil ikke være det samme som et studentkollektiv. Det er snakk om boformer der du har ditt eget privatliv, men deler på fellesområder som alle kan benytte.

En utfordring er imidlertid at de fleste slike boligprosjekter legger opp til selveie, og ikke alle eldre har økonomi til å kjøpe seg inn. Det kan for eksempel være hvis du bor på et usentralt sted i et gammelt hus som det er vanskelig å få noe særlig for hvis du skal selge. Da blir det i praksis umulig å kjøpe en ny og sentral leilighet for mange millioner.

– For disse bør det finnes muligheter for å leie for eksempel kommunal bolig non-profit. I Sverige har de en løsning med trygghetsboliger, som har en lav terskel for å flytte inn sammenlignet med norske omsorgsboliger, forklarer Høyland.

Seniorforsker Karin Høyland ved SINTEF har jobbet med forskning om boligkvalitet og boformer for eldre i 25 år.

karin

_Artikkelen har stått på trykk i magasinet Pensjonisten. Medlemmer får 9 utgaver i året tilsendt hjem, og kan lese alle utgaver av bladet digitalt._

– Vi må tenke nytt om boformer for eldre

Om et par tiår vil det oppstå et alvorlig misforhold mellom antall eldre og tallet på yrkesaktive. Om 5-6 år er det flere eldre enn barn i Norge. Denne samfunnsendringen tvinger fram nye og annerledes løsninger i eldreomsorgen.

Dette var utgangspunktet for foredraget til spesialsykepleier Nils Erling Myhr på fylkesårsmøtet i PF Hedmark. Myhr listet bl.a. opp følgende årsaker til den kommende endringen i samfunnet:

Folk lever lenger, og dermed får den enkelte mange flere leveår med høy alder. Landet har - og vil få - mangel på arbeidskraft. Flere med høy alder vil bety økte individuelle behov. Det blir behov for flere egnede eldreboliger. Det stilles økte forventninger til tjenestene.

Den kommende samfunnsendringen stiller store krav til kommunene, både økonomisk og organisatorisk. - Kommunen må styre pengene dit tjenestene utføres,- så enkelt og så vanskelig er det! hevdet en av delegatene på årsmøtet.

Uansett hvor mye kommunen din greier å planlegge og tilrettelegge er det likevel viktig at den enkelte planlegger sin egen alderdom. Både fordi dette innebærer å være sjef i eget liv, og fordi en enkelte vet mest om egen helse og livssituasjon.

Myhr viste til Pensjonistforbundets aksjonsplan som er laget etter at Regjeringen i 2023 la fram eldrereformen "Bo trygt hjemme". Interesserte kan hente ned denne aksjonsplanen fra forbundets nettside.

Foredraget ble etterfulgt av en lang og engasjert debatt om bl.a. følgende temaer: Velferdsteknologiens muligheter og begrensninger, for dårlig kollektivtilbud i utkantene, for mange deltidsstillinger i kommunene, viktigheten av at den enkelte trener og mosjonerer så langt helsa tillater det, aktivering av eldrerådene, rammene til TT-ordningen, faren for at manglende ressurser til offentlig omsorg fører til økt belastning på pårørende, kan enkelte av dagens oppgaver hos fastlegene utføres av andre slik at mangelen på fastleger kan reduseres, benytte resterende arbeidskraft hos ny-pensjonistene, gjeninnføring av støtteordning til å bygge heiser i eldre boligblokker.

Planlegg din egen alderdom!

Pensjonistforbundet Akershus

Fredag var det nok en gang pubkveld på Vilberg helsetun, og som vanlig var det stor partystemning. Ikke ukjente Vidar Engen blir 97 år i august, og har fortsatt glimt i øyet og ikke minst snert i sine kommentarer. - Det blir ikke mer moro enn det man gjør det til sjøl, men der tok jeg jammen feil!

Og mannen som i mange tiår drev elektrikerfirmaet Vidar Engen AS, og med over 50 års fartstid i Eidsvoll Mannskor, mener at pubtilbudet på Vilberg er livsforlengende:

\- Nå blir jeg 97 i august, og det er ikke lenge til 100. Det får være målet, og med jevnlig pubkvelder her på Vilberg skal vel det være mulig, sier Engen med sitt sedvanlige glimt i øyet.

Enhver bar med respekt for seg selv har en bardisk, og for noen uker tikket det inn et ønske hos snekker-karene på Gladbakk; Livsglede for eldre og pubcrewet på helsetunet ønsket seg en bardisk. Og nei er et ord som ikke finnes i vokabularet til snekker-kara.

\- Det er ikke hver dag vi lager en bardisk, men det betyr jo ikke at vi ikke kunne lage en, sier Svein Walter Olsen, som en av de fire på snekkerboden som har jobbet med bardisken. - Jeg hadde noen kontakter på min gamle arbeidsplass i Oslo, og da fikk vi det vi trengte av materialer.

Og knappe to uker senere sto bardisken fiks ferdig, og fredag kveld var det dags for innvielse. - Dette ble så bra som det er mulig å få det, sier Titten Sørgård, som er en del av pubcrewet på Vilberg.

\- **Aktive Eldre Midtbygda sponset oss med 5000 kroner** til materialer, og snekkergutta ved Eidsvoll Frivilligsentral har både designet og laget verdens kuleste bardisk. Vi er rett og slett overlykkelige over å få en spesialdesignet bardisk som kan brettes sammen slik at den kan fraktes i heisen og brukes rundt på huset.

Og at den nye bardisken slo an fikk EidsvollPuls se med egne øyne. Jose de Sousa, som til vanlig jobber på kjøkkenet, var bartender og disket opp de lekreste drinker. - Dette er så fantastisk å oppleve. Å se hvordan stemningen i puben gjør at beboerne livner til er fantastisk. Se bare på det paret der, sier de Sousa og nikker i retning av et eldre par som har funnet hverandre på en pubkveld på Vilberg. - Det er så rørende at jeg få tårer i øynene, sier han før han må haste videre for å lage en ny drink til en feststemt beboer på Vilberg.

Og ute på gulvet, som for anledningen var omgjort til et dansegulv, danset et eldre par tett etter romantiske toner fra Ingrid Elin Williams…..

Birthe og Rolf har funnet hverandre under en pubkveld på Vilberg!


Birthe og Rolf pubkveld på Vilberg

332163861_1242510866704382_3034567365967868200_n

Alle bilder og tekst er gjengitt fra Facebook med tillatelse fra EidsvollPuls.

Verdens kuleste bardisk?

Det var Per Olav Ruud i Gullverket Vel som ønsket velkommen før han slapp til duoen Odd Arne Sørensen og Hans Olav Trøen som sto for underholdningen.

\- Dette arrangementet er et samarbeid mellom Gullverket Vel og **Aktive Eldre Midtbygda**, og selv om vi bare er halvveis så frister det allerede til gjentagelse, sier Per Olav Ruud i full fart mellom toastmaster-jobben, karbonadesmørbrød og kaffekanner.

Ved et bord i det ene hjørnet sitter det en kvartett som koser seg med god musikk, kaffe, karbonade og kringle.

\- Noe slik har jeg aldri vært med på, og her har jeg aldri vært, men jammen er det artig, sier Tor Andresen, bosatt på Råholt. - Jeg flyttet til Råholt for 7 år siden, og tro det eller ei, men vegg i vegg med meg bodde fetteren min – uten at jeg var klar over det, sier Andresen og kikker bort på fetteren Ragnar Engebretsen. Begge synes musikken er helt topp. - Disse gutta spiller jo musikk fra da vi var unge og lovende, og det sitter jo som et skudd det, sier Andresen.

Og Ragnars kone Henny er det sikkert også mange om husker. Hun jobbet i mange år i Posten, blant annet i Sundet da postkontoret der ble nedlagt i 2009. Ved samme bord sitter også Betty Martinsen. Betty er Hennys søster, men det er mange års aldersforskjell. - Ja, jeg er jo 91 mens Henny er bare jentungen, sier Betty med et smil.

Ragnar Engebretsen forteller at han vært i Gullverket Samfunnshus mange ganger. - Jeg tror jeg var på den aller siste gammeldansen her, men akkurat det begynner å bli en del år siden, sier Engebretsen, som sikkert mange husker som innehaver av Bøn Musikk.

Samarbeid med suksess: Aktive Eldre Midtbygda og Gullverket Vel
Fra venstre: Gro Kjøren (Gullverket Vel), Gunn Bakkehaug (Gullverket Vel), Jorunn Lien (Aktive Eldre Midtbygda), Bjørn Wangen (Gullverket Vel), Kjell Ahlbom (Aktive Eldre Midtbygda), Bodil Ed Iversen (Aktive Eldre Midtbygda), Per Olav Ruud (Gullverket Vel) og Dagrun Elvik (Aktive Eldre Midtbygda)

337171338_1150447342265147_6060745877111000649_n

Koste seg i Gullverket Samfunnshus. Fra venstre: Tor Andresen (80), Ragnar Engebretsen (82), Henny Engebretsen (76) og Betty Martinsen (91)

337032223_228065109713764_359980259482852898_n

Det var ikke mange ledige stoler i Gullverket Samfunnshus da Aktive Eldre Midtbygda og Gullverket Vel inviterte til fest mandag.

337282283_508033988000795_997210506976205136_n

Aktive eldre Midtbygda og Eidsvoll Puls

Suksessen med datakurs for pensjonister fortsetter. Stadig nye arrangører ber om å få arrangere Pensjonistforbundets gratiskurs. Allerede ved årsskiftet var kursplanen fylt opp helt fram til sommerferien.

Hedmark var første fylket i landet med organiserte datakurs for eldre. Ved starten av denne virksomheten dreide alt seg om PC'er. Nå er det fokus på nettbrett og smarte telefoner. Siden starten i 2013 har vi nå arrangert omlag 140 datakurs.

Pensjonistforbundet sentralt står bak kursene med full finansiering slik at alt er helt gratis for deltakerne. De lokale pensjonistforeningene er tekniske arrangører og sørger for egnede lokaler og påmeldingen. Selve undervisningen utføres av Finn-Åge Løvlien fra Brettskolen. Han har lang erfaring i å undervise om data for eldre.

På kursene lærer deltakerne å innstille brett/smarte telefoner ut fra egne behov og ønsker. De lærer hvordan en enklest og raskest kan finne informasjon, kultur og underholdning på internett, hvordan laste ned - bruke - og eventuelt slette apper, en rekke praktiske knep og triks,- og ikke minst: Datasikkerhet!

I takt med stadig økende fare for trusler og svindel på internett vies det nå mye tid på kursene på å forklare deltakerne hvilke farer som lurer, hvordan den enkelte best kan beskytte seg,- og om sikker bruk av passord og innlogginger.

Slik er kurskalenderen dette første halvåret i 2023:

Brumunddal 11/1-12/1, Sør-Fron (Oppland) 16/1-17/1, Rena & omegn 20/2-21/2, Nordre Trysil 27/2-28/2, Ljørdalen 2/3-3/3, Lørenskog (Akershus) 8/3-9/3, Moelv 20/3-21/3, Lørenskog (Akershus) 19/4-20/4, Våler 26/4-27/4, Stor-Elvdal 8/5-9/5, Snertingdal (Oppland) 30/5-31/5, Snertingdal (Oppland) 5/6-6/6.

**_Ønsker foreningen din å arrangere kurs om nettbrett og smarte telefoner, - kontakt fylkessekretæren eller ring Brettskolen tlf. 906 68 262._**

En vinter med mange datakurs

Etter at Pensjonistforbundet sendte brev til NRK ved kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen og ga uttrykk for vår misnøye med de varslede kuttene i radiokanalen NRK P1+, har rikskringkastingen sett seg nødt til å svare på bekymringene våre.

I vårt brev skriver forbundsleder Jan Davidsen blant annet:

**«Pensjonistforbundet reagerer på det vi opplever som en rasering av P1+. (...) Det er for oss uforståelig at NRK, etter å ha bygget opp en suksesskanal til stor glede for oss som har levd en stund, nå velger å rive den ned igjen. Har NRK-ledelsen tatt inn over seg hvor mye P1+ betyr for folk i denne målgruppen?»**

Bjørn Tore Grøtte, kanalsjef NRK Radio, svarer i brevs form tilbake:

«Dessverre kan det se ut som om noen av skremmebildene som har blitt tegnet i debatten, også har nådd Pensjonistforbundet. Heldigvis så er det ikke sånn at det journalistiske tilbudet rives ned.»

## Må kutte mer enn 300 millioner kroner

Men kanalsjefen vedgår at det skal strammes inn:

«Det som stemmer er at vi i forbindelse med årets budsjett har måttet kutte mer enn 300 millioner kroner i NRK. Når man skal gjøre så store kutt, så er det noe som påvirker alle avdelinger og programområder. Også NRK P1+. (...) Når vi i disse dager jobber med å se på sendeplanen, er det et arbeid som gjøres bredt i organisasjonen. Mange er i sving for å se på hvordan vi på best mulig måte kan bruke de ressursene vi har, sånn at vi klarer å sikre et godt, innholdsrikt tilbud.»

Et av ankepunktene fra Pensjonistforbundet, er at (sitat) «det kan virke som om P1+ må ta en uforholdsmessig stor del av NRKs nedskjæringer og at eldre lyttere, som er NRKs mest trofaste lytterskare, blir nedprioritert».

## Treffer 98 % av pensjonistene daglig

Til dette svarer kanalsjefen:

«Ett av budsjettene som NRK P1+ får innhold fra har blitt noe redusert. Men NRK P1+ nyter også godt av innhold laget med utgangspunkt i andre budsjett. Dette gjelder blant annet innhold som nyheter, livssynsprogram, magasinprogram om musikk (som for eksempel «Ønskekonserten» eller «Ren 60»), sendeledelse, kulturprogram med blant annet KORK, arkivprogram med mer. Så NRK P1+ skal fortsatt ha godt med penger til å lage et viktig allmennkringkastertilbud til en trofast lytterskare.»

«NRK P1+ er også viktig i NRKs totale radiotilbud. Det er på P1+ vi i størst grad kanskje kan ivareta den tradisjonelle NRK-radioen som mange har satt pris på, når flere av de andre kanalene våre er i utvikling.»

«Når vi ser på NRK helhetlig, så har vi svært mange godt voksne lyttere, seere og brukere. I tillegg til NRK P1+ så bruker den eldre delen av befolkningen mye tid på innhold fra NRK daglig. 98% av alle de over 67 år bruker et tilbud fra NRK hver dag. Det er i tillegg til NRK P1+ for eksempel kanaler som NRK P2 og NRK P1, eller NRK 1 og NRK 2. En kanal som NRK Klassisk på radio treffer en gjennomsnittslytter på 66 år.»

Lover at radioinnholdet skal tas vare på

**UTTALELSE FRA PENSJONISTFORBUNDET AKERSHUS**

Etter avsløringene i NRKs Brennpunkt tar vi alle innover oss en virkelighet ingen vil ha! Eldreomsorgen i et av verdens rikeste land, beste demokratier og mest åpne samfunn har fått leve i skjul bak lukkede dører som følge av mangel på tydelig ledelse, ressurser og kompetanse.

Det faktum at Kirkens SOS stadig får henvendelser fra mange eldre om at de ønsker å dø framfor å leve i et vakuum av manglende eller dårlig omsorg, trakassering og i verste fall fysisk vold i nære relasjoner – viser at Norge får negativ omtale over hele verden. Omsorgen for mennesker har til nå vært vårt varemerke!

Pensjonistforbundet Akershus ber alle sine 46 lokalforeninger med 13 .000 medlemmer om å kreve ALLE kort på bordet i sine kommuner. Ingen omsorg for medmennesker kan slippe unna vårt krav om en grundig gjennomgang – uansett alder for de som trenger hjelp og omsorg.

Pensjonistforbundet Akershus tar fullstendig avstand fra at det skal legges opp til et klasseskille i norsk omsorg, ett nivå for de rikeste som kan planlegge og kjøpe seg det aller beste, og ett nivå der alle vi andre skal ta til takke med nedlatenhet, nedprioritering og psykiske eller fysiske overgrep i en omsorg politikere har lovet skal skinne!

Gjennom eldrerådene i kommunene må pensjonistforeningene øve innflytelse NÅ – før det er for seint! De politiske partienes ledere på alle plan må tas i øra – denne situasjonen i omsorgen vi er lovet gjennom generasjoner **MÅ OPPHØRE STRAKS!**

  

John Granly, - _styremedlem og leder i Helseutvalget_ Pensjonistforbundet Akershus

En virkelighet vi ikke vil ha!

4200 eldre har svart på en undersøkelse av norske pensjonisters interesser, ønsker og behov, som Pensjonistforbundet har gjort i samarbeid med VilMer. VilMer er et firma som siden 2017 har utviklet en rekke løsninger for personsentrert omsorg for beboere på sykehjem og institusjoner. 

## En meningsfylt alderdom

Pensjonistforbundet og VilMer jobber begge for å skape en så god alderdom som mulig, fylt av flere gode øyeblikk. Men hva er egentlig en god alderdom?

Vi spurte en representativ gruppe pensjonister om hva som er viktig for dem i hverdagen, hvilke interesser de ønsker å dyrke og hvordan de ser på kommunale tilbud. Vi spurte også hva som vil være viktig hvis de får omsorgsbehov i fremtiden, hvorvidt de ønsker å bidra selv – eller motta bidrag, og hva slags type behov hjemmeboende eldre har.

Svarene vi fikk var tydelige: Mange eldre ønsker å videreutvikle seg og bidra, både som frivillige og i arbeidslivet.

## Jakten på den gode hverdagen

Hva er egentlig en god hverdag som pensjonist? Hva er det som gjør at dagene og ukene blir gode for folk flest? På delt førsteplass kommer det å ha sosialt samvær med familie og venner, og det å holde seg i fysisk god form.

**_Spørsmål: Hva er viktigst for deg å drive med i hverdagen?_**

*   23% Holde meg i fysisk form
*   23% Sosialt samvær med familie og venner
*   15% Være ute i naturen eller hagen
*   10% Oppleve kultur og underholdning
*   9% Spennende utflukter og opplevelser
*   20% Annet

## Møteplasser for frivilligheten

Ut fra undersøkelsen kan man anslå at en halv million pensjonister ønsker å fortsette å være til nytte for samfunnet, og hjelpe andre. 

Pensjonistforbundet vil bidra til å opprette gode møteplasser hvor eldre kan være aktive og sosiale, og hvor frivilligheten kan organiseres slik at de eldre får brukt ressursene sine slik de ønsker. Dette vil vi gjøre i samarbeid med kommuner, våre frivillige og andre organisasjoner.

_Her kan du laste ned rapporten «En god hverdag» fra undersøkelsen utført av VilMer og Pensjonistforbundet:_

Rapport - En god hverdag.pdf

Vedlegg

Pensjonister vil fortsette å bidra aktivt i samfunnet

[Den nye sangboka vår er endelig kommet](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/sangboka-er-klar) og nå har vi attpåtil fått penger fra Helsedirektoratet til å starte opp sanggrupper.

Ikke alle har vært like flinke til å ta opp igjen det sosiale livet etter pandemien, så kanskje dette kan bidra til at man kommer seg litt mer ut. Her kan man komme og ta seg en trall med den stemmen man har, og i tillegg få slått av en god prat med andre fremmøtte over kaffekoppen. 

## Lade batteriene

Fokus er absolutt på den sosiale biten, det å komme seg ut og treffe andre og få «ladet batteriene». Pensjonistforbundets hensikt er å tilby hjemmeboende eldre en aktivitet som er kjekk og bidrar til økt sosialt samvær med andre. 

Bakgrunnen er at Helsedirektoratet utlyste midler under tilskuddsordningen «Mobilisering mot ensomhet», der målet er å forebygge og redusere ensomhet og bidra til bedre helse og livskvalitet i befolkningen. Målgruppen er mennesker som er ensomme eller er særlig utsatt for å oppleve ensomhet.

## Lavterskeltilbud

Tilbudet gikk først ut via våre fylkeslag Møre og Romsdal, Buskerud, Hordaland og Rogaland. Deretter til Oppland og Nordland. Nå inviteres derimot alle lokalforeninger som ønsker å delta inn i prosjektet.

Sangtreffene er et lavterskeltilbud, en sosial møteplass hvor man kan treffes, ta en trall og hygge seg. Som et ledd i å skape ekstra trivsel og tilhørighet legges det opp til enkel bevertning. Det er noe med den praten over kaffekoppen.

En viktig oppgave på sangtreffene er å få de som møter opp til å føle seg «hjemme», slik at de også vil komme på neste treff. Med tanke på dette skal det være to verter som holder i trådene og leder sangtreffene. Det er et ønske at treffene arrangeres jevnlig, hver 14. dag.

## Vigra viser vei

Vigra pensjonistlag var de første som tok kontakt med oss med ønske om å starte sangtreff for hjemmeboende eldre i nærmiljøet. De var veldig glade for å få dette tilbudet og fikk raskt på plass to verter.

Det andre treffet hadde Vigra  pensjonistlag 26. oktober. (Foto: Britt Valderhaug Tyrholm)

IMG_31201 (2)

Oppstart av første sangtreff ble annonsert i lokalavisa «Øyblikk» og gratisavisa «Nytt i Uka».

Første sangtreff ble arrangert 19. oktober, hvor 19 personer deltok. Her ble det både sang, latter og bevegelse. Lokalavisa «Øyblikk» var også til stede og lagde en reportasje om tilbudet.

Det andre treffet hadde de 26. oktober. Bildene er herfra og er tatt av Britt Valderhaug Tyrholm.

Lokalet de benytter ligger vegg i vegg med bakeriet "Rykende fersk boulangerie", og hit går turen etterpå. Her nytes kaffe, kanelsnurr og en god prat om løst og fast.

FullSizeR1001 (2)

FullSizeR002 (2)

IMG_31121001 (2)

FullSizeR

Tilbakemeldingene er at dette er et flott tilbud, og ekstra sosialt og hyggelig med et innlagt kafebesøk.

I prosjektet tas det høyde for at lokalet er gratis.

Hønefoss pensjonistforening hadde i samarbeid med Ringerike Frivilligsentral sitt første sangtreff 26. oktober, i lokalene til Ringerike Frivilligsentral. Også her meldes det om et vellykket arrangement og hele 26 deltagere. 

## Dekning av utgifter

Kort oppsummering over utgifter som dekkes:

• Vertene får en godtgjørelse på kr. 300,- per sangtreff + dekket reiseutgifter. 

• Enkel bevertning med inntil kr. 70,- per deltaker.

• Henting/bringing av personer med særlig behov, dekkes med kjøregodtgjørelse.

• Utgifter til en annonse i lokalavisen før oppstart.

Ønsker du mer informasjon slik at din lokalforening også kan starte sangtreff, ta snarest kontakt med prosjektleder Grethe Fladmark. Ikke la sjansen gå fra dere!

E- post: [grethe.fladmark@pensjonistforbundet.no](mailto:grethe.fladmark@pensjonistforbundet.no)

Se også vedlagte invitasjon (PDF):

Vi synger sammen_Invitasjon til oppstart av ny aktivitet_2023.pdf

Her kan eldre møtes og synge med den stemmen de har

«[Mangfoldsplakaten](https://inkluderingskoden.no/mangfoldsplakaten)» er et verktøy for å øke det etniske og kulturelle mangfoldet i frivillige organisasjoner. Det var Frivillighet Norge som vedtok plakaten i 2020. En lang rekke organisasjoner har signert plakaten de siste årene, og nå har Pensjonistforbundets sentralstyre bestemt å gjøre det samme.

– Det etniske og kulturelle mangfoldet i befolkningen har økt vesentlig de siste tiårene, og organisasjonen vår speiler ikke befolkningssammensetningen i dag. Våre tre kjerneverdier er jo inkludering, medbestemmelse og innflytelse, påpeker Pensjonistforbundets generalsekretær Arne Halaas.

  

## Bredere oppslutning

Større etnisk og kulturelt mangfold i befolkningen gir nye muligheter for utvikling av organisasjonen. En mangfoldig organisasjon har bredere oppslutning og flere ressurser å spille på.

– For å oppnå etnisk og kulturelt mangfold i Pensjonistforbundet, må vi bevisstgjøre hele organisasjonen. Alle i organisasjonen må få eierskap til mangfoldsarbeidet, og vi må jobbe systematisk for mangfold i alle ledd i organisasjonen slik at dette blir en naturlig del av organisasjonen, sier Halaas.

## Jobber med veileder

Når Pensjonistforbundet signerer «Mangfoldsplakaten», er det en oppfordring til fylkes- og lokalforeninger om å arbeide aktivt for å inkludere seniorer med minoritetsbakgrunn i sine aktiviteter. Det skal lages en veileder for arbeidet med inkludering og mangfold i Pensjonistforbundet.

– For å signalisere at mangfold er noe vi bevisst satser på, må vi synliggjøre og forankre mangfoldsarbeidet i styrende dokumenter som vårt handlingsprogram, sier generalsekretæren.

  

_Her kan du laste ned og lese Mangfoldsplakaten:_

Nyheter

Module title

Savaldagene nærmer seg!

Ja, det blir Savalen-samling i år også!

Ønskeliste

Besøksadresse

Postadresse