Pensjonistforbundet

MDG og Pasientfokus har fremmet [forslag i Stortinget](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=102719&utm_campaign=Saksvarselet%20ditt&utm_content=Link&utm_medium=email&utm_source=Mailjet#step-link-2) om å gjeninnføre Husbankens heistilskudd. Vi støtter forslaget. [Her kan du lese hele høringsinnspillet.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

## Nøkkelen til å bo hjemme lenger

Heistilskuddet må gjeninnføres og styrkes. Å installere heis i eldre boligblokker er et enkelt og effektivt tiltak som gir eldre med funksjonsnedsettelser mulighet til å leve trygt og selvstendig i egne hjem.

Tiltaket støtter opp om målene i Bo trygt hjemme-reformen og det brede politiske ønsket om at flere skal kunne bo hjemme lengst mulig.

## Effektivt virkemiddel

Mange eldre bor i blokker uten heis. Det gir økt risiko for isolasjon, dårligere helse og tidligere behov for institusjonsplass. Erfaringer fra tidligere viser at tilskuddsordningen fungerer:

*   Fra 2008 til 2022 fikk **4 600 boliger etterinstallert heis** gjennom Husbankens ordning.
*   I 2022 ble det søkt om **117 millioner kroner**, men kun **45 millioner** ble bevilget.
*   Det betyr at **under 40 % av behovet** ble dekket.

Pensjonistforbundet mener at heistilskuddet må gjeninnføres i statsbudsjettet for 2026, og at rammen må økes betraktelig for å møte det store behovet.

## Langsiktig gevinst

Heistilskudd er ikke bare viktig for den enkeltes trygghet og verdighet – det er også økonomisk og miljømessig smart. Eksisterende boliger blir tilgjengelige, og samfunnet slipper store kostnader til omsorg:

*   **Tilskudd per heis i 2022:** ca. 1,9 millioner kroner
*   **Årlig driftskostnad for én sykehjemsplass:** ca. 1,7 millioner kroner (SSB)
*   **Over 10 % av personer over 80 år** bor på institusjon

En finsk rapport fra Sitra viser at eldre i blokker med heis blir boende hjemme **i gjennomsnitt 5–7 år lenger** enn i blokker uten.

Ifølge Oxford Research for Husbanken kan til og med små reduksjoner i behovet for hjemmehjelp eller institusjonsplass gi betydelige besparelser for det offentlige.

## Pensjonistforbundet støtter representantforslaget

*   **Gjeninnføre og styrke Husbankens heistilskudd i statsbudsjettet for 2026.** Dette er nødvendig for å sikre trygge og tilgjengelige boliger og for å realisere målene i Bo trygt hjemme-reformen.
*   **Utrede økonomiske virkemidler og lovkrav som sikrer at alle boligblokker med tre etasjer eller mer får installert heis innen 2035.** Dette vil gi forutsigbarhet og bidra til at boligene våre tilpasses en aldrende befolkning.

## Et enkelt regnestykke

Hvis en person slipper sykehjem ett år, er en heis spart inn.

Heistilskudd er dermed et enkelt regnestykke. Det er et tiltak som gir trygghet, verdighet og fellesskap – og det lønner seg.

Vil ha tilbake heistilskuddet: – Eldre må kunne bo trygt hjemme

Pensjonistforbundet Rogaland

Fylkesstyret hadde forberedt seg godt, men det ligger allikevel alltid litt spenning rundt årsmøtet. Og da er det kjekt etterpå, når alt har gått etter planen og årsmøtet er vel gjennomført😅

Vi fikk besøk av Pensjonistforbundet sentralt v/Jørund Hassel. Han hadde et engasjerende innlegg, og et av hans viktigste budskap er at vi må bekjempe alderismen. For de som ikke kjenner til begrepet betyr det rett og slett diskriminering av, og fordommer mot, en aldersgruppe.

På årsmøtet ble det også vedtatt to uttalelser, som styret skal jobbe videre med. Den ene dreier seg om foreslått endring av Postens leveringstjeneste og den andre tar opp temaet tannhelse. Disse vil bli lagt ut på hjemmesiden når de er klar til å publiseres.

Årsmøtet ble rundet av med å takke avtroppende tillitsvalgte, og vi sier tusen takk for innsatsen!

Nå skal det nye fylkesstyret samles til en 2-dagers strategisamling i april - og vi gleder oss til å ta videre fatt på arbeidet for et mer aldersvennlig samfunn💪❤️

Jørund Hassel sammen med fylkesleder Herdis Gunn Rødne

jørund

avtroppende

Årsmøte Pensjonistforbundet Rogaland 2025

Oppskrifter og gode råd og tips noteres ivrig

Entusiastiske kokker 1

Styret i Pensjonistforbundet Vindafjord, med nestleder Sverre Andersen i spissen, startet tidlig etter etablering av foreningen planlegging om et matkurs for eldre. Og med et godt samarbeid med kokk og lærer Geir Rasmussen, kjøkkenet på Ølen VGS og Vindafjord kommune, har dette blitt en stor suksess!

Formålet med kurset er å bringe folk sammen, være sosial og samtidig lære seg å lage god, næringsrik og enkel hverdagsmat. Nå er det helt tilfeldig at det kun er menn som deltar på dette kurset, men vi syns det er skikkelig tøft! Dagen starter med å spise frokost i lag, og deretter lages det middag. Etter middag er det vasking og rydding som står for tur, og alle er med og bidrar. Læreren har tidligere kun hatt kurs for som folk som er vant med å lage mat, men han syns dette var veldig kjekt og givende. Og deltakerne noterer ivrig ned oppskrifter og andre nyttige tips - en lærevillig og positiv gjeng.

Foreningen ser ikke bort i fra at det kan komme lignende kurs i fremtiden, for det har vært veldig inspirerende og kjekt!

Ordfører og politiker interesserte tilhørere på bakerste benk

4234faf8-429a-437e-8744-a29fdfa4b5c3-1_all_1051

4234faf8-429a-437e-8744-a29fdfa4b5c3-1_all_1055

Foreningen er og opptatt av at alle skal ha en verdig alderdom. Og et samarbeid med Vindafjord kommune resulterte i et åpen møte for å bevisstgjøre folk av viktigheten med å gjøre bostedet sitt klar for å møte alderdommen, eller finne seg et mer egnet bosted. Foreningen har også et godt samarbeid med kommunen om tilrettelegging for aldersvennlige bosteder, gangvennlige samfunn og helsespørsmål. I kommunens arealplan er et viktig tema å tilrettelegge for flere leiligheter, og da er det viktig med innspill fra den eldre generasjonen.

På det åpne møtet var også Husbanken invitert for å fortelle om deres virkemidler for å fremme gode bosteder for eldre og noen medlemmer fra styret delte sine erfaringer om å flytte fra enebolig til leilighet. I tillegg belyste kommunen utfordringer de står ovenfor når det gjelder bosetting av eldre og hvilke virkemidler de vil ta i bruk for fremtidsrettede løsninger.

Lokalforeningene våre skaper gode sosiale og faglige treff for medlemmene sine. Og lurer du på hvilke andre fordeler du får ved å være medlem i Pensjonistforbundet, kan du lese mer om dette her: https://www.pensjonistforbundet.no/bli-medlem

Pensjonistforbundet Vindafjord er i vinden!

Pensjonistforbundet Østfold

Når regjeringens postutvalg foreslår at folk heretter må hente posten på hentesteder, som post i butikk, vekker dette sterk bekymring. Dette er en dramatisk endring som Pensjonistforbundet Østfold mener ikke tar hensyn til sårbare grupper, og som heller ikke ivaretar mange innbyggeres behov for trygghet og beredskap – spesielt i utrygge situasjoner. I den usikre tiden vi lever i nå, kan slike situasjoner bli flere.

Forslaget rammer særlig eldre og personer med nedsatt funksjonsevne hardt. Mange av disse har utfordringer som gjør det vanskelig å komme seg til et hentested. Det kan ikke være slik at disse må være avhengige av familie, venner eller naboer for å hente posten sin. For disse gruppene er post i postkassen ikke bare praktisk, men en helt nødvendig tjeneste i hverdagen.

I dagens samfunn er det om lag 800 000 nordmenn som ikke tar del i den digitale utviklingen. Dette er mennesker som enten ikke har fått mulighet til å tilegne seg slik kunnskap, eller som mangler tilgang til nødvendig digitalt utstyr. 

Ved en eventuell omlegging av posttjenesten ber vi om at alle skal ha mulighet til å benytte seg av postens tjenester uten ekstra utfordringer.

Posten skal fram - helt fram!

Pensjonistforbundet Østfold

Bjørn Eriksen

leder

Posten skal fram – helt fram!

«Det går ikke an å planlegge et samfunn som har universell utforming bare halve året. »

## – Liker ikke å klage

Britta Hveding fra Bodø vet godt at det kan være strevsomt å være dårlig til beins den lange vinteren nord for Polarsirkelen. Hun har brukket en arm etter fall på hålka, blitt regelrett løftet over en brøytekant av en velmenende drosjesjåfør og er ofte henvist til lange omveier for å komme forbi snøbarrierer. 

– Men jeg er ikke den som klager, altså. Jeg flirer mange ganger når jeg står der og løfter på rullatoren. Og folk er jo veldig hjelpsomme, understreker Britta.  

## Tunge vintermåneder

Forskningsprosjektet «Ageing in the Arctic» har intervjuet mer enn 300 eldre i Bodø, og konkluderte med at vinteren svekker funksjonsevnen til en stor del av befolkningen, både fysisk og mentalt. Uforutsigbart vær og føre bidrar til sosial isolasjon og manglende mulighet til å holde seg i aktivitet, samtidig som vintermørket kan gjøre det ekstra vanskelig å motivere seg til å holde kroppen i gang. 

*   Flere eldre opplever å bli isolert av utfordrende vær og føre, frykt for å falle og utrygge omgivelser. 
*   Vinteren setter store begrensninger for fysisk aktivitet. 
*   De som har opplevd å falle, er mindre fysisk aktive og er mer utrygge. 
*   Mangelfull brøyting og strøing er den største barrieren for en aldersvennlig by på vinterstid. 
*   Forebyggende tjenester oppleves som sårbare for kutt og nedskjæringer. 

Ideen til prosjektet fikk Siri Arntzen-Ratnarajan og ektemannen Janakan Ratnarajan da de flyttet fra London til Bodø i 2021. Nordlendingen Siri tenkte på utfordringene med vinter som noe man bare må leve med. Men Janakan, født og oppvokst i London, og allmennlege i geriatri, slet med vinteren og lurte fælt på hvordan det måtte være å bli gammel i sånne ugjestmilde omgivelser. 

## Overveldende respons

Begge trodde at det allerede var blitt forsket på dette temaet, men koblingen mellom bymiljø og god helse var ny. Siri Arntzen-Ratnarajan har sammen med blant andre arkitekt Ingunn Lindbach og Bodø kommune laget en rapport som de håper kan anspore til konkrete tiltak. Responsen har vært overveldende. 

– Den har tydeligvis truffet en nerve. Når en stor del av befolkningen får svekket funksjonsevne på vinterstid, er det åpenbart at det vil lønne seg å gjøre noe med miljøet, sier Siri Arntzen-Ratnarajan. Hun har snakket om rapporten for eiendomsutviklere og fått sjeldent hjertelige og personlige tilbakemeldinger.  

– Dette angår alle. Du har nok aldri sett en prosjektbeskrivelse av et boområde hvor det er tegnet høye brøytekanter. Det går ikke an som arkitekt eller byplanlegger å lage et samfunn som har universell utforming bare halve året. Dette er et samfunnsansvar, sier Ingunn Lindbach, som har angrepet problemstillingen med arkitektøyne.

«Når en stor del av befolkningen får svekket funksjonsevne på vinterstid, er det åpenbart at det vil lønne seg å gjøre noe med miljøet.»

– Det er ikke bare et kommunalt ansvar at folk skal kunne bevege seg ute hele året. Blant annet kan kjøpesentre ha en viktig funksjon, mener forskerne bak rapporten «Ageing in the Arctic», stedsutvikler Siri Arntzen-Ratnarajan (til venstre) med sønnen Charlie, arkitekt og stedsutvikler Ingunn Lindbach og helsefaglig leder Janakan Ratnarajan. 
 

Ansvar

## Gjelder ikke bare eldre

At vinterutfordringene ikke gjelder bare eldre, er også viktig å ha med. Siri og Janakan triller sønnen Charlie i vogn, og har også kjent brøytekantenes forbannelse på kroppen. Funksjonsevne har ikke nødvendigvis noe med alder å gjøre. 

– Men hvis man planlegger samfunnet med en eldre person i tankene, lager man et bedre samfunn for alle, mener trioen bak rapporten og peker på at innendørs-tilbud er en del av løsningen. 

– Kjøpesentre, for eksempel. De har jo vært ganske utskjelt, men er et lavterskel, uformelt møtested som mange benytter seg av. Å bevege seg innendørs, er mye bedre enn ikke å bevege seg i det hele tatt. Kanskje det går an å lage en trimløype folk kan gå inne på kjøpesentrene, foreslår Siri Arntzen-Ratnarajan. For også det som finnes av innendørs tilbud, har store muligheter for forbedring. 

## Viktig sosialt

For Britta Hveding er det viktig å komme seg ut, for hun vil ikke bli sittende alene i leiligheten. 

– Jeg blir sur når jeg ikke kommer meg ut. Men da går jeg i stedet rundt i etasjene i blokka for å få trim. Det sosiale på treningssenteret er viktig, for der kan jeg slå av en prat med mange og bli kjent med folk, og det sosiale betyr mye, sier hun.  

Leder for Feelgood treningssenter, Frank L. Jensen, bekrefter at det stemmer. 

– Det verste er at folk ikke kommer seg ut, og så forfaller de fysisk. Men jeg vet jo også at det er folk som går her først og fremst av sosiale årsaker, sier han.

## Gangvennlige lokalsamfunn

Pensjonistforbundet er opptatt av å jobbe for å gjøre nærmiljøer triveligere og tryggere, slik at flere eldre kommer seg ut, holder seg aktive, blir mindre ensomme, og kanskje kan bo hjemme lenger.

Gjennom prosjektet «Gangvennlige lokalsamfunn» har vi samlet tips og ideer, som også kan benyttes av kommuner. [Les mer om prosjektet her.](https://www.pensjonistforbundet.no/gangvennlig)

Kjemper rullatoren over brøytekanten 

Prosjektet «Gangvennlige lokalsamfunn» har gitt ut en veileder med masse gode tips til lokale initiativer.

[Nå er veilederen også enkelt tilgjengelig digitalt. Her finner du alle de gode tipsene.](https://www.pensjonistforbundet.no/gangvennlige-lokalsamfunn-veileder)

Veilederen beskriver hvordan arbeidet med å få til et mer gangvennlig lokalsamfunn der du bor, kan gjennomføres. Den er ment som en inspirasjonskilde og idekasse når pensjonistforeninger eller andre ildsjeler vil ta lokale initiativ.

Del gjerne veilederen med lokalpolitikere, kommune og andre som kan ha innflytelse på hvordan et lokalsamfunn legges opp slik at det er tilgjengelig for alle.

## Lokale arbeidsgrupper

– Vi oppfordrer våre fylkes- og lokalforeninger til å etablere arbeidsgrupper som kan jobbe lokalt og finne ut hva som skal til for å gjøre deres nærmiljø triveligere og tryggere, slik at flere kommer seg ut, holder seg aktive, mindre ensomme, og kanskje kan bo hjemme lenger, sier prosjektleder Unni Olimb Norman. Her kan du [lese mer om prosjektet](https://www.pensjonistforbundet.no/gangvennlig).

Veilederen er utarbeidet i samarbeid mellom Pensjonistforbundet, Statens vegvesens pensjonistforbund og Politiets pensjonistforbund, og finansiert med midler fra Samferdselsdepartementet. Innholdet er utviklet med bistand fra Aldersvennlig Norge, kommuner, eldreråd, pensjonistforeninger samt fagekspertise på universell utforming og brukermedvirkning.

Ønsker du å få tilsendt trykket versjon? Ta kontakt med Unni Olimb Norman på epost unni.olimb.norman@pensjonistforbundet.no eller telefon 976 10 934.

– Ta kontakt dersom du ønsker trykket veileder tilsendt, sier prosjektleder Unni Olimb Norman.

Unni Olimb Norman

Små tiltak gjør det enklere å bevege seg ute

Pensjonistforbundets prosjekt "Gangvennlige lokalsamfunn" fortsetter i 2025. Styringsgruppen hadde strategisamling 27. – 28. november, og kunne oppsummere med at [veilederen "Gangvennlige lokalsamfunn"](https://www.pensjonistforbundet.no/gangvennlige-lokalsamfunn-veileder) har blitt godt mottatt, og at prosjektet har gode resultater så langt.

Mange hundre veiledere er distribuert (bokmål, nynorsk og samisk), og det er satt i gang tiltak flere steder i landet. Både kommuner, eldreråd og ulike foreninger (pensjonistforeninger, velforeninger mm.) har respondert positivt.

Prosjektet utvikler nå et [digitalt verktøy som gjør det enkelt å markere forbedringspunkter direkte på et kart](kart.2c.no/project/print?map=Vestby). Det arbeides også med en utskriftsfunksjon.

[Her kan du lese mer om prosjektet.](https://www.pensjonistforbundet.no/gangvennlig)

Styringsgruppen for "Gangvennlige lokalsamfunn": Fra venstre Magne Rustad fra Politiets pensjonistforbund, Christian Thomassen, prosjektleder, Unni Olimb Norman, Pensjonistforbundet , Kjell Solheim og Kjell Sture Bjørvig fra Statens vegvesens pensjonistforbund. Tone Aspheim var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Anne Solheim. 

Styringsgruppe

## Håpløst forrige vinter

I Vestby ledet Arne Sverre Modahl, nestleder i Pensjonistforbundet Vestby, følget ut i sentrumsgatene. Dette var den første av flere planlagte befaringer i kommunen, for å sette fokus på gangvennlighet for eldre og de med nedsatt funksjonsevne.

– Dette viktigste for oss er å kartlegge. Så er det kommunen som står for planlegging og beslutninger, konstaterer Modahl som er opptatt av brukermedvirkning i kommunen.

– Sist vinter var ganske håpløs for gående, med mange brøytekanter, forteller Gunnhild Heggen Andersen fra eldrerådet, med en klar oppfordring om en ny snøvinter melder seg.

– Kommunen har nå tilrettelagt for at innbyggerne kan melde feil i et eget kart på kommunens nettsider.  Så nå kan vi raskere og oftere kunne avhjelpe når noen melder inn behov eller mangler, forteller Roy Inge Tveitan, enhetsleder drift i kommunen.

## Feil utformet benk

Ergoterapeut Hanne Holmås Børmarken i Vestby kommune tok frem målebandet ved en av benkene som var plassert nær Wessel Park.

– Denne benken er for dyp, har kort armlene og mangler benplass for at alle skal kunne hvile godt og kunne komme seg opp på beina igjen, konstaterer hun.

Befaringen avdekket også mye fin oppgradering som er påbegynt i Vestby sentrum.

– Sentrumsområdene bør ha et særskilt fokus i dette prosjektet, påpeker Sverre Bergenholdt, leder av rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, da mange må turen hit for ulike gjøremål. Han får støtte av kommuneplanlegger Lars Grimsgaard.

– Spesielt sentrum har mange utbygginger i tiden som kommer. Derfor bør både planavdeling og drift være inkludert i dette arbeidet.

– Bevisstheten er også viktig ved slike kartlegginger. Derfor er det fint at vi nå har med ulike representanter for kommunen, slik at både ansatte og politikere har dette med seg, selv om det kan ta flere år, påpeker Modahl.

## Planlegger flere befaringer

Vestby kommune har tidligere i år inngått en samarbeidsavtale med Pensjonistforbundet Vestby om brukermedvirkning gjennom samarbeid og dialogmøter om saker som angår pensjonistene i kommunen. Det å ivareta eldre i nærmiljøene rundt om i kommunen er et av flere tiltak.

Områdene som skal befares fremover vil være Sentrum, Son sentrum og ved Solhøy, Hølen og Pepperstad. Kommunen vil lage kartverk for fire soner med avgrensninger, slik at man ikke gaper over for store områder av gangen.

 I møtet deltok også Unni Olimb Norman, seniorrådgiver i Pensjonistforbundet, sekretær Mai-Lise Østensvig Høymer i Pensjonistforbundet Vestby, samt prosjektleder Gangvennlige lokalsamfunn, Christian Thomassen.

IMG_9900

Avdekker snublekanter og manglende sitteplasser 

Kun de som aktivt søker om å få beholde post til egen postkasse, vil få dette, og da kun en dag uka. Begrunnelsen er at det sendes stadig færre brev, slik at distribusjonskostnadene per brev blir stadig høyere.

– For folk med nedsatt fysisk helse er det viktig å få brev og mindre pakker direkte i egen postkasse. Dette er særlig viktig i distriktene, med lange avstander og et dårlig kollektivtilbud, sier Helga Hjetland, 1. nestleder i Pensjonistforbundet.

## Posten bør få nye oppgaver

Pensjonistforbundet ga [innspill til Postutvalget](https://assets.ctfassets.net/nqmec82k7bwk/6WfuKsMTNdWrcMeoMy11NL/5f6ee6b4230a37011d1bb9de873f315d/Innspill_til_Postutvalget_fra_Pensjonistforbundet_og_SAKO.pdf) i mai i år. Der vektla vi at utvalget måtte ta hensyn til sårbare grupper, digitalt utenforskap og geografiske forskjeller. I stedet for å legge ned eller begrense postombæringen, burde man se etter hvordan Posten kunne brukes til å løse andre viktige oppgaver i tillegg.

Posten kan for eksempel spille en rolle for å realisere målene i Bo trygt hjemme-reformen, ved å tilby en tjeneste der brev kan leveres direkte på døra til ikke-digitale, og samtidig ha med nødvendig og relevant informasjon fra kommunen, brannvesenet, politiet eller helsevesenet.– Flere eldre skal bo lenger i eget hjem. Da må de være trygge på å få nødvendig informasjon, tilgang på nødvendige tjenester og å unngå ensomhet og utenforskap. Her kan Posten spille en viktig rolle ved å bli tildelt nye oppgaver, sier Helga Hjetland.

## Forutsetning for god beredskap 

Pensjonistforbundet mener Postutvalget tar for lett på utfordringen med digitalt utenforskap. God totalberedskap og helseberedskap forutsetter at alle får informasjon tilpasset sine forutsetninger. Om lag 850 000 voksne er sårbare i møte med offentlige digitale tjenester. De er i større grad avhengige av informasjon gjennom tradisjonell post enn andre.

– Eldre har ofte behov for tidligere informasjon og tidligere innsats for å bevare egen helse, for eksempel som prioritert gruppe av vaksiner. Posten er også viktig som distributør av nødvendige medisiner over hele landet. Vi frykter at enkelte med behov for livsviktig informasjon, ikke vil få det, sier Helga Hjetland.

Pensjonistforbundet vil gi høringsuttalelse om [Postutvalgets forslag](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-innspill-til-postutvalgets-rapport/id3079180/) i mars 2025.

Posten må fortsatt helt fram!

Synspunktene var mange og engasjerende da Vinje Pensjonistlag sammen med kommunen møttes i Vinjekroa for å diskutere et gangvennlig Åmot sentrum.

Medlemmene i pensjonistlaget var klare på at gangveien fra sentrum og ned til Ormetjønn bør bli oppgradert og tilrettelagt for rullestolbrukere og andre som ikke klarer bakken.

– Dette er et fantastisk naturområde, men for mange er gangveien litt for bratt, forteller Asbjørn Gardsjord, leder i Vinje Pensjonistlag, mens han viser vei på en smal vintersti.

## For bratt der stien går

Bakgrunnen for møtet var [Pensjonistforbundets arbeid med en veileder for «Gangvennlige lokalsamfunn»](https://www.pensjonistforbundet.no/gangvennlig) i samarbeid med Politipensjonistene og pensjonistene i Statens vegvesen. Veilederen skal være et arbeidsredskap for kommuner og lokalmiljøer til å diskutere trygghet og trivsel, med spesielt søkelys på gangvennlighet for de eldre.

Anne-Sofie Bergene Strømme, plan- og miljørådgiver i Vinje kommune, deltok som en av fire representanter fra kommunen i møtet. Hun lyttet til innspill og delte kommunens erfaringer.

– Det er gjennomført to mulighetsstudier for universell utforming av vei ned til Ormetjønn. Det er for bratt der stien går i dag, så det er viktig å gjøre området tilgjengelig for alle, også for dem i rullestol. Dette er et kostbart og krevende prosjekt, så politikerne må være med for å beslutte dette, forteller Strømme.

## Behov for veilederen

Møtet bekreftet behovet for en veileder som bistår med å avdekke utfordringer og diskutere muligheter knyttet til nærmiljøet.

– Veilederen er positiv, lettlest og tar for seg de viktigste områdene for tilrettelegging for gående, forteller Strømme, som også påpeker viktigheten av å gi innspill til konkrete tiltak når sentrumsplanene skal revideres.

Befaringen i sentrum bidro til diskusjon og flere ønsker på listen. Bedre lys og skilting ved kryssing av fylkesveien, bruk av en mer kantet og sklisikker strøsand, retningsskilt på sentrumsplatået, samt et støttende rekkverk ved gangveien under europaveien. Pensjonistlaget ønsker nå å jobbe videre med kommunen for å følge opp disse og andre innspill.

– Selv om det var noen ulike synspunkter, så er det trygt å diskutere sammen. Befaringen bidro til at man ser nye løsninger som man tidligere ikke hadde vurdert, stråler Gardsjord fornøyd.

Vinje Pensjonistlag har sammen med Vinje kommunen tatt initiativ for å skape gangvennlig lokalsamfunn, og samarbeider dessuten tett med Pensjonistforbundet, politipensjonistene og pensjonistene i Statens vegvesen. 

Satser på gangvennlighet

Artikkelen har tidligere stått på trykk i Pensjonisten nr. 3/24. [Medlemmer kan lese alle utgaver av bladet digitalt.](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/pensjonisten)

[Meld deg inn](https://www.pensjonistforbundet.no/meld-deg-inn-i-dag) i Pensjonistforbundet.

Nyheter

Module title

Vil ha tilbake heistilskuddet: – Eldre må kunne bo trygt hjemme

Årsmøte Pensjonistforbundet Rogaland 2025

Pensjonistforbundet Vindafjord er i vinden!

Besøksadresse

Postadresse

Cookies/informasjonskapsler