Marit (70)

De har begge gått av med pensjon. Marit og Olav har vært gift i 40 år. Det har vært fantastiske år i hverandres selskap, utenlandsreiser og turer på hytta, hjemmekos og familie. De har sett barna vokse opp, og nå har det kommet barnebarn også. Marit er så utrolig stolt av dem, og de er ofte på besøk.

Men Olav har dessverre begynt å glemme. Det er ikke bestandig han husker barnebarna. Hvem som er hvem har nærmest endt opp som gjetting. På toppen av det hele har han nå også fått Parkinson. Marit må passe på ham, og skillet mellom kone og hjelper viskes mer og mer ut. Ektemannen som har vært så sterk, begynner å ligne en skygge av seg selv.

Olav må ha medisiner og stell, og trenger hjelp til det meste. Marit tar ansvar for mye av dette, samtidig som hun holder kontakten med helsetjenestene. Det lille de får av hjelp, får de fordi Marit har kjempet for det.

Både Marit og Olav hadde gledet seg stort til å bli besteforeldre. Til å være pensjonister med masse tid til barnebarn, hente i barnehagen og skjemme dem bort. Men tiden fra pensjonsalder til sykdom ble kort. Olav har nok med sitt og det lille han klarer, og en stor del av Marits tid går med på å sørge for at han har det bra.

Nå er hun begynt å bli sliten, og redd. Redd for at det skal bli verre, redd for hva som kan vente rundt neste sving. Men også redd for at det skal skje noe med henne. Hvem skal ta seg av hennes kjære Olav da?

Vi sier det som det er

Mange eldre får sviktende helse og trenger hjelp for å klare seg i hverdagen. Men stadig mer ansvar flyttes fra det offentlige helsevesenet over på de pårørende. Hvis dette er det politikerne mener med god eldreomsorg er vi nødt til å si det som det er.

Pårørendeomsorg er ingen plikt. De trenger støtte, avlastning, anerkjennelse og respekt for den jobben de gjør!

Pårørende skal ikke overta helsetjenestens lovpålagte oppgaver, og det er viktig at de også ivaretar egen helse. For å få til dette, må det legges konkrete planer og bevilges nok ressurser til pårørendestøtte i alle kommuner. Det må være nok sykehjemsplasser og avlastningstilbud til hjemmeboende eldre. Det må tilbys veiledning, og pårørende må få reell innflytelse og en forutsigbar hverdag, gjerne gjennom skriftlige pårørendeavtaler.