Vestnes Pensjonistlag

Pensjonistforbundet Møre og Romsdal

Etter ein tur innom Åndalsnes sentrum, var første stopp Trollveggen besøkssenter for eit første måltid. Deretter kom så den fascinerande turen opp Trollstigen. 11 hårnålssvingar langs bratte fjellsider, kan nok merkast på pulsen til somme, men det gjekk bra. Utsikten frå platået er heilt fantastisk.

Fantastisk er òg Gudbrandsjuvet på sin måte med elv og fossar som har forma jettegryter og ganske så spesielle formasjonar. Juvet er oppkalla etter mannen Gudbrand som røva ei brur, og som så hoppa over juvet for å redde seg sjølv. Om brura vart med han, seier ikkje segna noko om, men mannen vart dømd fredlaus. Dette skulle ha skjedd på 1500-talet.

Hovudattraksjonen på turen var vel Rosekyrkja i Stordal. Her fekk vi god gaiding av Kristian Almås, men innhaldet av det han fortalde, fell så godt saman med det Fortidsminneforeningen  skriv på ei «nettside» at vi siterer frå den: _Frå utsida ser ikkje Stordal gamle kyrkje så spesiell ut, bortsett frå at ho er ei fin, gamal og velhalden, åttekanta trekyrkje. Det er fyst når ein kjem inn, at ein ser kor særmerkt ho er. Veggene, søylene, taket, galleriet og preikestolen er heilt overdekte med akantusrankar og drueklasar, sirklar og roser i solgult og himmelblått. Dekorasjonane vart utførte i 1799 og den vanlege nemninga er "Rosekyrkja"._

_Rosekyrkja stod ferdig i 1789. Den gamle stavkyrkja, som kanskje kan ha stått der sidan 1300-talet, var gammal og til nedfalls. Presten Ebbe Carsten Tønder teikna den nye kyrkja. Truleg vart kyrkja bygd av bøndene på dugnad og tømmeret henta frå den lokale skogen. Etter gammal skikk vart brukbart materiale brukt om att og delar frå den gamle stavkyrkja er nytta i Rosekyrkja. Etter tradisjonen skal mellom anna himlingen i våpenhuset vere den same som himlingen over koret i stavkyrkja. Dei fire beresøylene i kyrkjeskipet kan også vere frå den gamle stavkyrkja._

Sjølvsagt er det mykje å seie om dekoren, og Almås fortalde både om dei dårlege og dei kloke jomfruene, kvar apostlane var, og like eins kvar ein kunne sjå evangelistane. Kyrkja er så rikt dekorert at ein kan ikkje komme inn på alt. Almås hadde òg ein anekdote om eit par som budde frampå Fokhaugane og som kom til kyrkja for å døype eit barn. Her må ein ta med at dette skulle ha skjedd for svært lenge sidan. Kona som bar ungen, var ikkje vant til å ferdast mellom folk, og i alle fall ikkje korleis ein snakkar og oppfører seg i kyrkja. Ho brukte dialektord på det meste, og presten vart omtala som «du mann oppi stampa der». Om ikkje dette var sant, var historia ganske fornøyeleg.

Etter alle visuelle og kulturelle inntrykk, gjekk vi over til å nyte, for på Nilsgardstunet vart vi møtt med middagsbufe. Maten smakte retteleg godt, så det var ein gjeng mette og fornøgde pensjonistar som gjekk inn att i bussen for den siste etappen heim att.

Matpause ved Trollveggen

Ridderspranget

Altertavla - Rosekyrkja - just

 «Ubetenksom ikke ver, og som de Dårlige jomfruer. De som brudgommen fra seg drømte og sin Salighet forsømte.»

De dårlige jomfruer - justert

Gammalt krusifiks

Evangelistar

Reiseleiar i hatt og sjåfør ved inngangsdøra.

Turistbussen - justert

Sommartur for Vestnes Pensjonistlag

**Innleiing**

Etter velkomsthelsinga hadde leiar ord for dagen, der ho las eit dikt av Anne Kristin Sønstadbø som handla om nærleik, og å sjå seg sjølv inn i samhellet. Heile tre allsongar kom på rekke og rad med Alvhild Vike som akkompagnatør.

**Møteinnhald**

Gerd Misfjord og Ansgar Misund hadde vore på kurs i regi av Pensjonistforbundet for å lære om velferdsteknologi. Å ta i bruk velferdsteknologien er framtida for folk. Det er eit uttalt politisk mål at eldre skal greie seg mest mogleg sjølv og bu lengst mogleg i sin eigen heim. Ambassadørane for velferdsteknologi som dei no var, viste og forklarte ved hjelp av ein PowerPoint-presentasjon. Deira oppgåve er å • Spre kunnskap om hva velfersteknologi er, og hvilke muligheter som finnes. Ikke minst motivere til å ta teknologien i bruk på et tidlig stadium • Representere brukerne opp mot utviklere og kommunen

Her i eit kort referat kan vi ikkje gå så grundig inn i stoffet, men nokre «overskrifter» tek vi med. Da nemner vi at det er «FIRE TYPER VELFERDSTEKNOLOGI» Det er: Trygghetsskapende teknologier, Mestringsteknologier, Utrednings- og behandlingsteknologier og Velværeteknologier. Her er mange forskjellige instrument innan kvar av desse. Opp i alt dette er det sjølvsagt viktig med brukarmedverknad. «Hva er viktig for deg? Hva er viktig for pårørende? Brukers behov skal være styrende for hvilke løsninger som blir valgt og hvordan dette tas i bruk»

Her er snakk om digital heimebehandlig, om digital konsultasjon, kommunal helseplattform var nemnt, og alle slag komponentar innan velværeteknologi vart presentert på skjermen. Ein kan ikkje prioritere desse, men robotstøvsugaren er nok kommen for å bli i dei fleste heimar.

Så var det snakk om å førebygge og tilpasse bustaden. I det heile finst det eitt eller anna hjelpemiddel for det meste. Det gjeld berre å ta dei i bruk, men først må ein jo kjenne til dei. Her kjem våre ambassadørar for velferdsteknologi inn i bildet, men viktigast er nok det kommunale hjelpeapparatet. For mange av oss eldre kan samfunnsutviklinga vere utfordrande på mange måtar. Før i tida var det jo berre å ha pengar i pungen, og ein kunne betale for seg over alt. Slik er det ikkje i dag, men heldigvis kan ein få hjelp. Så har vi Pensjonistforbundet i ryggen som er «Tydelig, sterk og synlig»

Ikkje alle av oss er like smarte som «Margot» i filmen om velferdsteknologi. Denne filmen vart vist til slutt i foredraget. Margot kunne kose seg med alt ho likte, og så greidde ho å lure systemet når ho fann det tenleg for seg.

**Kosen**

Så var vi komne fram til kosen i møtet der kaffi, snittar og gulrotkake var gode ingrediensar. Ikkje eit einaste møte i Pensjonistforbundet Vestnes utan utlodding. Nokre trepinnar med tal på skaper hygge og spenning, men viktigast av alt er praten rundt borda både ved måltidet og elles.

**Avslutning**

Før møtet vart avslutta orienterte leiar om møta framover, både i eigen regi, men òg saman med andre. Ein busstur vart nemnt, men den blir annonsert seinare. «De nære ting» er songen vår, meinte leiar, så da vart den avslutningssongen også denne gongen.

Ansgar fortel

Trygghetsalarm

Medlemsmøte i Vestnes Pensjonistlag

**Innleiing**

Ein merka det frå første stund at no er optimismen og kjensla av våren heilt til stades. Alle songane handla om våren. Ord for dagen som Marit Katrine Sæbø opna med, hadde òg våren og gleda som tema. Liv Grethe Oftedal, ein regional forfattar, hadde skrive diktet «Vårvind».

**Medlemsmøtet**

Denne dagen var Lars Arne og Jostein Frostad gjester i Vestnes Pensjonistlag. Dei leia allsongen som ein kan seie var eit potpurri, for her kom den eine vårsongen etter den andre. Så hadde dei si eiga avdeling, der dei på trekkspel og gitar varta opp med gode melodiar som fall i smak hos folket. Det er somme tider folk snakkar om at «det rykte i dansefoten». Jau, det kjendest nok slik hos mange av oss.

Matøkta og åresalet er like velkomne kvar gong. Uansett korleis ein snur og vender på dette med å vinne, så ligg det ei spenning over stunda med trekking, og det er jo kjekt å vinne.

**Avslutning**

Heilt til slutt på møtet orienterte leirar om saker ein kan kalle lagssaker. Denne gongen var det mest referatsaker, men òg litt om kva vi har i vente. Så var møtet over etter at vi enda ein gong vart oppfordra til å søke tilbake til «De nære ting».

Konsentrert om allsongen

Særleg fagdagen som i år fall på «Kvinnedagen», var svært interessant. Her var foredrag av Nina Myklebust – Senter for et aldersvennlig Norge, og Bente Lund Jacobsen – Nasjonalt eldreombud. Desse to samarbeider tett, og var sterkt engasjerte personar. Eldre kan føle seg ivaretekne med slike talspersonar.

Å få høyre på forbundsleiar Jan Davidsen er alltid interessant. Han er organisasjonsmann til fulle, og slike trengst den dag i dag. Eldre blir ikkje tildelt «almisser» av det offentlege Norge, så det er godt å ha ein sterk organisasjon som tek vare på dei eldre.

Så fekk vi bli litt kjent med den nye generalsekretæren i Pensjonistforbundet. Han ættar frå vårt fylke, er oppvaksen i Bud og heiter Anders Halaas. Vi er godt vandt med ein dyktig og tydeleg generalsekretær, men vi føler oss trygge også på den nye. _Vi skal fortsatt være den førende organisasjonen for landets pensjonister og uføre,_ seier han.

Denne dagen var det òg kulturelt innslag ved Anita Valderhaug og Bjørnar Myhr. Jau, vi fekk mykje triveleg att på Kvinnedagen. Under middagen om kvelden fekk vi vere med å hylle Melvin Steinsvoll som avslutta si tid som leiar for eit av dei best drivne lag under paraplyen til Pensjonistforbundet. Han fortener all den ære han fekk.

Den 9. mars vart sjølve årsmøtet avvikla. Det kytte seg inga stor spenning til saklista der. Resultatet av val og anna kan alle finne andre stader. Vestnesingane reiste i alle fall heim att heilt trygge på at Pensjonistforbundet Møre og Romsdal vil bli godt leia vidare framover.

Årsmøteadministrasjonen

Pensjonistforbundet Møre og Romsdal - Årsmøte

**Innleiing**

Etter velkomsthelsing frå leiar, vart det allsong. Dessverre måtte vi også denne gongen tenne lys til minne om medlemmar som har døydd sidan sist vi var samla. Denne gongen var det Per Richard Larsen og Odd Nordeide. Like høgtideleg kvar gong.

**Årsmøtet**

Etter at møtet hadde konstituert seg, gjekk leiar gjennom årsmeldinga for 2021. Alle aktuelle opplysningar var lagt inn i ein tabell, noko som gjorde årsmeldinga oversiktleg. Det var ingen spørsmål eller kommentarar til meldinga, så ho vart godkjent slik ho låg føre. Heller ikkje rekneskapen fekk merknad og kunne godkjennast.

Val av tillitsvalde til styret og alle komitéar gjekk greitt, og det har sjølvsagt noko med at valkomitéen hadde gjort ein god jobb, men òg velvilje frå alle som vart spurt. Medlemmar av styret som var på val, tok attval, og kontinuiteten var eit faktum, noko årsmøtet kunne takke for. Styret komande år blir: Gerd Misfjord leiar, Marit Sæbø nestleiar, Ansgar Misund kasserar, Lars Fjørtoft sekretær og Anny Elise Misund styremedlem.

Som leiar var inne på, har dei siste to åra vore heilt spesielle, noko som har betydd myke for drifta av laget, men no var trua på meir og viktig aktivitet kommen tilbake. Planane er klare. Da blir det medlemsmøte kvar månad slik som før. «Tirsdagskaféen» held fram som før i samarbeid med Røde Kors og Gamleskulens venner. Så blir det jobba med å få til tilbodet «Sterk og stødig». Eit par dagsturar i buss er med i planane. Trimdagen om våren og den internasjonale Eldredagen i oktober er noko å gle seg til. Så vil det bli aktivitet i samband med at 2022 er «Frivillighetens år». Sidan alle er oppfordra til å verve medlemmar til Pensjonistforbundet, er jo ein slik aktivitetsplan noko å slå i bordet med. Pensjonistforbundet arbeider for oss, og saman er vi sterkast.

Elles orienterte leiar om fleire viktige saker, og utsendingar og observatørar til årsmøtet i Pensjonistforbundet Møre og Romsdal vart nemnt.

**Medlemsmøtet**

Underhaldar på medlemsmøtet denne gongen var Knut Flølo. Han er vestnesing frå Nordfjord, og er svært glad i Jacob Sande. Han fortalde om diktaren og las fire dikt av han, men han innleidde med diktet «Den annsame» av Jan-Magnus Bruheim. Dette var meint som eit apropos til at alle synest å ha det så travelt i livet.

Jacob Sande levde eit nokså turbulent liv, men han var ein stor diktar. Flølo meinte nok at somme av dikta hans hadde levande modellar, men omskrivne slik at ikkje folk skulle kunne kjenne dei att. Dikta til Jacob Sande er ofte jordnære og ein kan kjenne seg att i mangt han skriv om. Dikta varierer mellom lun humor og varme kjensler. «Voggesong til Siri» som han skreiv til einaste dotter si, er døme på kjærleiken han kunne formidle. Det same kjem fram i diktet «Bestefar». Humoren er god i «To glade karnaljar». Til slutt las Flølo diktet «Slipesteinen», og mange har forskjellige opplevingar med å dra slipesteinen.

Så var stunda kommen til maten og åresalet. Begge deler er faste innslag på alle medlemsmøte. Måltidet vart avslutta med god marsipankake, og møtet vart avslutta med songen «De nære ting».

Blomsteroverrekking

Marsipankake

Alle gevinstane. Dette gir pengar til kassa.

Gevinstar

Årsmøte/Medlemsmøte i Vestnes Pensjonistlag

Medlemsmøtet som ble åpnet med sangen - Det som ein gong- var med pianospill fra en av våre gjester. Side 14 i sangboka. Så mintes alle Gerd Remmem som gikk bort 27.10.2021. Hun var født 28.11.1942.

Ansgar Misund hadde ord for dagen. Han leste et flott dikt, Øya mi, av Anton Beinset. Han var født 1894 på Otrøya. Han var en radikal venstremann. Hadde problem under siste verdenskrig, men kom over krigen og ble en viktig skribent. Skrivestua hans står i dag i tidligere Misund kommune, på Beinset. Den er nå restaurert.

Gerd Misfjord introduserte Ørskogkvartetten. Kvartetten sang til pianospill og hadde mange flotte sanger. Ola Rotnes var den som introduserte hver sang, ofte med en hendelse eller opplevelse. John Abelseth hadde egen fremføring av en sang om Kipperviktorget i Ålesund. Han fremførte denne sangen med egenkomponert opplegg. Ellers var det mange gamle gode melodier som Moon River som ble sunget. Gerd Misfjord takket Ørskogkvartetten med etterfølgende applaus fra de fremmøtte.

Gerd Misfjord opplyste videre at 09.12.2021 klokka 1700 skal det være julebord på Vestnes Fjordhotell. Det blir musikk av Lars Arne Frostad ,Steinar Frostad og Kjell Magne Nakken. Påmeldingsliste ble sendt rundt. Vestnes Pensjonistlag vil være med å betale en del av kostnadene. Medlemmene betaler 300 kr, ikke medlem 490 kr.

Så ble det mat. Til toner fra piano ble det sunget til maten. Det var god kjøttsuppe og flatbrød som ble servert. Dette smakte veldig bra. Etterpå var det veldig god eplekake. Etter maten ble det åresalg og trekking av fine gevinster. Mange glade vinnere. Ansgar Misund foretok trekking som gikk knirkefritt.

Avslutningssangen var - De nære ting - side 14 i sangboka. Gerd Misfjord takket alle fremmøtte, og det var godt fornøyde deltakere.

Slutt 1915.

Lars Christian Fjørtoft - sekretær

Referat fra medlemsmøte 10.11.2021 klokka 1700. Møtested Vestheim.

**Gerd Misfjord åpnet medlemsmøtet med å ønske alle hjertelig velkommen**. Dette var første medlemsmøtet i høst. Alle var glade for at medlemsmøtene hadde startet opp igjen.

 Da Alvhild Vike ikke hadde anledning å komme og spille, sa Gerd Misfjord at vi måtte ta en kjent sang som første post i møtet. Sangen som ble valgt var, «Mellom bakkar og berg ut med havet.». Alle stemte i og denne sangen innledet ei god stemning i medlemsmøtet.

 **Berit Sagen hadde «Ord for dagen».** Hun leste et dikt av vår folkekjære dikter, Vidar Sandbekk.

 **Gerd Misfjord fortalte at 01. oktober er Eldredagen**. Denne dagen eller en dato i nærheten, blir markert med et arrangement i kommunen. Det er Vestnes Eldreråd som bestemmer hvilke lag som skal arrangere ei slik markering. I 2021 har Eldrerådet bestemt at Tomrefjord Songlag skal være arrangør. Arrangementet skal være 09.10.2021 på Idahall og starte opp klokka 1600. Påmelding skal skje til Vestnes kommune. Arrangementet skal bli annonsert i lokalavisene. Prisen pr. person blir kr. 200,-.

 **Vårt mangeårige medlem, Sunneva Torkildson, fylte 100 år 8. september**. Dette er en dame som har fått gjort svært mye i livet. Hun har vært trofast medlem i Vestnes Pensjonistlag i svært mange år. Gerd Misfjord overrakte blomster til henne fra laget på 100-årsdagen sammen med mange andre gratulanter. Dette skjedde på "Tirsdagskafeen" i regi av Frivilligsentralen. Hun ble veldig glad.

 **Videre ble det opplyst at turen til Alnes m.v**. ble mer vellykket enn forutsatt. Både i interesse av påmeldte og selve turen. 72 meldte seg på turen, og dermed måtte busselskapet bruke 2 busser. Kostnadene ble noe større enn tilskottet fra Pensjonistforbundet. En del av kostnadene ble dekket av åresalget på bussene. Resten blir dekt fra egenkapitalen til Vestnes Pensjonistlag.

**Pensjonistforbundet skal i 2021 holde sin årlige høstkonferanse** i Møre og Romsdal fylke. Konferansen blir holdt på 4 steder i fylket. Fra Vestnes Pensjonistlag skal deltakerne være i Molde.

 **Neste post på programmet var åresalg**. Samtidig fikk alle fremmøtte servert kaffe. Åresalget gikk veldig bra.

 **Gerd Misfjord annonserte dagens hoved underholder, Vestnes Shantikor med 15 medlemmer**. Leder eller dirigent er Jostein Maude. De sang 5 flotte shantyer.

Dette var glimrende underholdning, og alle koste seg masse. Dirigenten var topp motivert, og fortalte om Shantikoret og hvordan de trente og underholdt. Bandt alt sammen med gode replikker og godt humør.

Det har vært mange gode innslag med underholdning i medlemsmøtene til Vestnes Pensjonistlag. Denne underholdninga var blant de beste.

 Etter underholdninga var det kaffe, snitter og kake til alle.

Til slutt ble sangen «De nære ting» sunget til musikk fra Lars Arne Frostad på trekkspill.

 Gerd Misfjord avsluttet et vellykket medlemsmøte og ønsket alle vel hjem.

 Lars Christian Fjørtoft

Sekretær

 Redigert av Kaare Lervik

I relativt regntungt vêr bar det av garde, og turen var lagt opp som ein rundtur, så truen vestover gjekk gjennom bygdene Tomrefjord, Fiksdal, Rekdal, Vestrefjord til Vatne. Derifrå gjekk turen over Ellingsøya, gjennom undersjøiske tunellar, og til slutt kom vi til Godøya. Alnes ligg på nordsida av øya, ei av dei fire øyane i tidlegare Giske kommune, og med Ålesund og fastlandet i aust og ope hav i vest. På Wikipedia kan ein lese:

«Det har vært fyr for båter og skip på Alnes siden [1853](https://no.wikipedia.org/wiki/1853). I [1869](https://no.wikipedia.org/wiki/1869) reiste alnesingene selv et eget fyrhus i form av et tømmerhus med [tranlampe](https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tranlampe&action=edit&redlink=1). I [1876](https://no.wikipedia.org/wiki/1876) ble det bygd bolig til fyrmesteren og familien, samt uthus og naust. [1878](https://no.wikipedia.org/wiki/1878) ble tømmerhuset solgt og fyrvesenet bygde nytt fyr. Dette ble bygd om i [1892](https://no.wikipedia.org/wiki/1892). I [1905](https://no.wikipedia.org/wiki/1905) ble fyret oppgradert med et fransk linseapparat av 4. orden. I 1928 ble det gass- og [parafin](https://no.wikipedia.org/wiki/Parafin)\-drevne fyret erstattet av en elektrisk fyrlykt. Dagens fyrtårn ble bygd i [1937](https://no.wikipedia.org/wiki/1937). Det er et trekledd vinkeljerntårn og 22,5 meter høyt. Fyret ble automatisert og avfolket i [1982](https://no.wikipedia.org/wiki/1982). Etter omfattende restaurering har anlegget siden [1993](https://no.wikipedia.org/wiki/1993) også vært kultursenter med [kafé](https://no.wikipedia.org/wiki/Kaf%C3%A9), kunstutstillinger og en utstilling om fyrhistorien.»

På Alnes fyr og opplevingssenter åt vi brennsnut med focaccia-brød. Dei som kom sist, måtte nøye seg med flatbrød. Så var det «fyrkake» og kaffi til dessert.

Etter dette opphaldet gjekk turen til Ålesund. Her fekk vi om bord i bussen ein dyktig lokal guide som losa oss gjennom sentrumsgatene rundt «Ålesundet» med utgangspunkt like ved Molja. Ålesund har jo ei interessant historie, og den mest kjente hendinga i byhistoria, er heilt klart bybrannen i 1904. Vår gode guide fortalte levande om kvar brannen starta natt til laurdag 23. januar 1904 i eit forrykande uvêr med svært sterk vind, noko som gjorde at brannen spreidde seg svært raskt. Ca. 850 trehus brann ned til grunnen, og rundt 10 000 menneske miste alt dei åtte. Ei litt eldre kvinne miste livet. Etter 16 timar fekk bannmanskapet kontroll på brannen. Da hadde brannen spreidd seg frå Aspøya der det heile starta, og inn til det som i dag er Borgundvegen 37. Berre eitt hus sto att, og det vart sett på som eit mirakel.

Frå sentrum bar det innover og oppover i byen, heilt opp på byfjellet Aksla. Derifrå er det ei ganske så spektakulær utsikt mot alle øyane ute i havet og rundt til landskapet i sør og aust. I tillegg ser ein byen svært godt. Ålesund er ein fasinerande by med alle dei gamle steinhusa som kom opp dei tre første åra etter brannen.

Etter kaffi og svele på den eldste kafeen i landet, gjekk turen heim att etter den vanlege vegen til Ålesund. Den erfarne sjåføren Asbjørn, losa oss trygt og svært behageleg gjennom heile turen. Med klarvêr hadde vi sjølvsagt sett fleire detaljer i landskapet, men det vêret vi hadde, la ingen dempar på opplevingane under vegs. Så skal det òg seiast at det er hyggeleg å vere saman med kjenningar og slike vi ikkje ser så ofte. Ekstra triveleg var det at fleire frå Vågstranda var med. Elles var det òg nokre frå Tomrefjord med i følgjet, og det er bra.

Ålesund med Godøya og Alnes i bakgrunnen.

Ålesund med Alnes i bakgrunnen

Pensjonisttur til Alnes og Ålesund

Det var tydeleg at leiar Gerd Magnhild Misfjord var glad for å kunne ønske velkommen til dette møtet. Ventetida hadde vore lang, men no rekna ho med at alle var fullvaksinerte, så da meinte ho at alt skulle gå bra. Så annonserte ho nytt møte til hausten, eller i alle fall så håpa ho på det.

Trygt og godt med faste vaner, slik også på medlemsmøta der ord for dagen er vanleg. Denne gongen ved Marit Wold Sæbø. Ansgar Misund hadde ord til ettertanke. Loddsalet var på plass, og det same var maten med snittar og svele. To allsongar høyrer òg med. Veldig bra!

Musikkgruppa Werner Barth sto for underhaldninga. I gruppa spelar Britt Elise Skram fiolin, Karl Arne Franzen song og gitar, Johannes Villa rytmekasse og Trygve Villa kontrabass. Det svingar godt med dei, og repertoaret er ganske variert innafor deira sjanger som vel er sterkt folkemusikkprega. Etter oppfordring frå ein av medlemmane i laget, hadde Britt Elise teke med seg hardingfela. Ho spela da St. Tomasklokkelåtten. Det følgjer eit sagn med denne lydarslåtten, men òg ei forteljing om kyrkjene på Filefjell. Interesserte kan lese om dette for eksempel på [https://www.kyrkjeklokker.no/st-tomaskyrkja/](https://www.kyrkjeklokker.no/st-tomaskyrkja/) eller på [https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/cf12808f-ebdd-4870-828f-daa09ba85137/](https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/cf12808f-ebdd-4870-828f-daa09ba85137/)

Til slutt orienterte leiar frå lagsarbeidet slik det hadde vore i denne vanskelege tida. Mellom anna vart det ikkje årsmøte til vanleg tid i 2021, men heile styret held fram i sine respektive funksjonar til nytt årsmøte kan settast. I pakt med tradisjonen blir det tur den 25. august, og han er lagt til Alnes. Der er det mykje vakkert, men òg mangt interessant å sjå.

No går det nok mot full drift i Vestnes Pensjonistlag, og det er det mange som er glade for. Eit hyggeleg møte er no i alle fall historie. Det var tydeleg at dei 38 frammøtte medlemmane hadde eit smil i augekroken da dei forlet det romslege møtelokalet på Vestheim.

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Kaare Bergmann Lervik