Nav Innlandet Pensjonistforening

Pensjonistforbundet Hedmark

NAV pensjonistene fra Innlandet besøkte Roseslottet 9 juni med Vebjørn Sand som entusiastisk guide.

Guiden selv var Vebjørn Sand, ikke bare er han en flink maler, men utrolig kunnskapsrik. Fortalte historier om mange folk han har møtt og malt som han fortsatt har kontakt med og etterkommerne.

20220609_123705

287119100_5605385306152911_6858565265079739722_n

Enkeltmenneskers kamp for frihet og demokrati, plikt og ansvar. 

Mange års studier av 2 verdenskrig og møte med tidsvitner har gitt han innsikt i uutholdelige avgrunner gjenfortalt i malerier av personer og situasjoner.

20220609_133714

286977484_5605385772819531_2976219913361417543_n

287041018_5605385069486268_7381941310537088635_n

287508651_10219356109968352_4038778870922406531_n

287350528_5605385602819548_7705949560125488088_n

Tusen takk til Ina som hadde ansvar for turen.

Tåke, kaldt og surt, men tross det en fin opplevelse. 

20220609_135105

20220609_135036

286974358_10219356110408363_2753385538612633636_n

287105033_10219356109648344_6476420328848594268_n

287230126_5605386046152837_195654750519106452_n

287280444_5605386296152812_2676516189925588236_n

287431389_10219356108968327_8597203422947189562_n

Vi avsluttet med lunsj i Operaen, og noen kikket nærmere på Munch museet og Bjørvika. 

Det er mange opplevelser i hovedstaden.

En trivelig dag med gode kollegaer.

imageshop

Besøk på Roseslottet

Referat fra styemøte 04.05.22.docx

Vedlegg

Referat fra siste styremøte

Årsmøteprotokoll 2022.docx

**Medlemsmøte 09.03.22**

Etter årsmøtet ble Marit Tofastrud Vestli takket av som leder i foreningen. Hun var med på å starte opp foreningen i 2013 og har vært leder fram til i dag. Hun fikk en nydelig blomster oppsats

Blomster oppsats 09

og noen fine ord fra nestleder Oddrun Anita Solheim. Marit takket og fortalte litt om hva foreningen har gjort opp igjennom årene.

Hans Stubbe, den nye lederen i foreningen, takket for tilliten ved å bli valgt inn i foreningen. Han har kun vær i NAV i 6-7 år før han gikk av med pensjon. Han kommer opprinnelig fra Selbu i Trøndelag, men har di siste 20 årene bodd på Østlandet.  Han har jobbet i helsesektoren i kommunen/fylkeskommunen

Vi fikk litt underholdning og viser av Tor Karseth – Norges svar på den nye «Alf Prøysen»

Etter artige historier og fine viser fra Tor Karseth, fikk vi et lite foredrag om «Velferdsteknologi i dag og i fremtiden» ved Erlend S. Skåret fra Hamar kommune. Vi startet opp med Digitalisering fra Kvikksølvtermometer til digitalt termometer som igjen kan styre bl.a. varmeovner. Noen eksempler på Velferdsteknologi som finnes i dag:

\-      Trygghetsalarm

\-      Røykvarsler

\-      Medisin robot

\-      GPS

\-      Dør alarm

I dag kan også klokke og mobil kobles sammen.

Jeg vil ikke nevne noe mer her, da det fort kan feilinformeres. 

Vi fikk se en morsom video om en eldre kar som bodde alene og som hadde fått tekniske hjelpemidler. Dette var;

*   en gaffel som kunne tolke hva du spiste og som sa i fra hvis du spiste for mye kalorier og for lite grønnsaker. 
*   en stokk med skritteller, som sa ifra dersom han ikke var ute og gikk de antall skritt som var lagt inn.
*   en seng som sa i fra når han skulle legge seg og som maste, dersom han ikke la seg til rett tid.

Han ble etter hvert lei dette maset, for når han ville overhøre maset fra sine hjelpemidler, så kom det melding fra familien som hadde fått beskjed fra de «tekniske hjelpemidlene» om at han ikke spiste riktig, gikk langt nok eller la seg til rett tid.

Så han lagde seg en tallerken med sunn mat og en med usunn mat, pirket med den tekniske gaffelen i den sunne maten, men spiste av den usunne maten og fikk da gode tilbakemeldinger fra den tekniske gaffelen som var fornøyd.

Når det gjaldt stokken, så betalte han en ung gutt med øl for å gå de 2000 skrittene for han hver dag. Og stokken var fornøyd.

Når det var tid for å legge seg, fylte han senga med en haug med bøker for å få riktig tyngde. Og senga ble fornøyd, mens gubben satt i stua og så på tv ’n så lenge han ville.

Etter lunchen, som besto av en tallerken med mye pålegg og godt brød og drikke, fikk vi informasjon fra Isak, som driver Siksak Reiser, om en tur vi ønsker å tilby til Stavanger 23. – 26. aug.2022.

Turen vil totalt koste kr 6.660,- i dobbeltrom (tillegg for enkeltrom kr 295,- pr. natt).

**Prisen inkluderer:**

·        Flyreise tur/retur med SAS Oslo – Stavanger inkl. bagasje 23 kg, vi har reservert 26 plasser

·        Transfer med buss til/fra hotellet

·        3 netter på Thon Hotel Maritim i Stavanger sentrum. Vi har reservert 11 doble og 4 enkle rom.

·        3 frokost og 3 middager (3 retters) på hotellet.

·        Utflukt til Flor & Fjære med båttur, omvisning og middag

·        Byvandring 2 timer med guide og trådløst guidesystem

**Ikke inkludert:**

·        Reiseforsikring, avbestillingsforsikring

·        Vin, øl, mineralvann

 Foreningen vil sponse turen med litt. Beløpet vil komme frem på invitasjonen.

Formell invitasjon med påmelding og flere detaljer, kommer etter vårt styremøte 16.03.22

Vi håper det er mange som vil være med (minimum 21 personer) slik at vi får reisen til denne prisen.

Årsmøte og medlemsmøte 2022

Vellykket tur til Atlungstad Brenneri... engasjert omvisning og kunnskap om brennevin og samfunnets måte å handtere bruk og misbruk av alkohol. Atlungstad er et levende museum fra mottak av poteter til tapping på flasker.

Vi avsluttet med deilig lunsj og trivelig prat.

Tur til Atlungstad Brenneri i Stange.

Nederst i vedlegget finner du litt om Fremtidsfullmakt, som vi synes er viktig å ha.

ÅRSMØTEDAGEN 2021 I NAV INNLANDET PENSJONISTFORENING.pdf

Årsmøtedagen på Maihaugen

Dette var den første utenlandsturen NAV Hedmark Pensjonistforening inviterte til. Informasjon fra Bennett på årsmøte i mars og påmelding like etterpå. Vi ble ei gruppe på 10 personer.

Utsikt fra rommet - jernbanestasjonen med livlig trafikk

## Mandag

Fly til Gdansk. Vi ble hentet av Aleksandra, vår guide, på flyplassen og fikk buss inn til Hotel Scandic

Hotellet var helt greit med gode senger.

Første kvelden fikk vi bestilt plass på Mon Balzac til middag kl 1900. Vi var alene i rommet og savnet litt liv og røre. Maten var god, og vandringen tilbake til hotellet var magisk.

Bilde1

## Tirsdag:

2 times guiding

Aleksandra guider oss gjennom historien, her utenfor det gamle postkontor der den 2. verdenskrig startet…

2 timers guiding på tirsdag

Vi vandret mot gamlebyen, til elva Motlawa, videre til Mariakirken. 

Der fikk vi en oppsummering av opp og nedturer gjennom århundrene. Nederlendere, Hansatiden, Korsfarerne, okkupasjon av Sverige, handel, kriger, kommunisme og oppbygging. 

Mariakirken er lys, vakker og enorm. Den restaureres fortsatt.

Maria kirken

Dlugi Targ, hvor Neptun-fontenen pryder gaten like i nærheten av byens Rådhus.

Fasader fra 15-1700 tallet

Fasader fra 1500 – 1600 – 1700 tallet. Mye ble ødelagt under krigen, men er restaurert.

Gaten og torvet er omgitt av fargerike og utsmykkede hus, som ser fantastiske ut når solen skinner på de dekorerte veggene. Dluga og Dlugi Targ var et strøk for de rike, så det var elite-beboerne som bodde her. 

Vi avsluttet turen i kraftig regn med kaffe og pannekaker (noen av oss) Deretter handel og pruting på markedet.

## Onsdag:

Tog til Sopot og 7 retters smakmeny på FINO.

Utenfor St

Kjempefint vær.

Sopot er et nydelig sted ut mot Østersjøen. Mange turister, velstelt…

Sopot er byen som aldri sover. Den kalles Polens svar på Nice.

Sjørøverskute i Sopot

Tørst

Solidaritetsmuseet i Gdansk

Vi fikk headsett med norsk tale og ble guidet gjennom vår nære historier om streiker, kommunistisk kontroll, sult, fengsel, undergrunns presse og stå på vilje til fredelig løsning. Støtte fra kirken og mange land…

Nobels fredspris 1983 til Lech Walesa fikk stor betydning.

Første kravet var frie fagforeninger. Lange tunge forhandlinger førte til endring av hele Øst-Europa.

## Fredag:

Buss til flyplassen og hjem. buss til flyplassen og hjem.

Turen til Gdansk 9. - 13. september 2019

Bilde2

Bilde3

Dette huset ble bygget i 1873 for Johannes A. Hellestvedt, som var den første presten i den første norsk lutherske kirke i Cass county, Nord-Dakota. Mellom 1873 og 1876 ble dette huset brukt som kirke, poståpneri, kontaktkontor, skole og til kommunestyremøter, samtidig som det var bolighus. Senere ble huset overtatt av Perhus-familien fra Hallingdal. Før det kom til Utvandrermuseet i 1955, hadde huset i tillegg vært både pionérmuseum og lokal møteplass.

Bilde4

Bilde5

«Kornkrybba» er den norsk-amerikanske betegnelsen på corn crib. Denne kommer fra Coon Valley-området i Wisconsin. Kornkrybbene ble et vanlig hus også på de norske farmene i Amerika, selv om de er fremmedartet i forhold til norsk byggeskikk.

Bilde6

Bilde7

Bilde8

Knut Gunderson var en husmannsgutt fra Krødsherat som emigrerte til Amerika i 1882. To år senere slo han seg ned i Otter Tail County, Minnesota. Han giftet seg med Maria Ramstad i 1888 og de flyttet inn i hans vesle tømmerstue. De fikk etter hvert 11 barn, hvorav 9 vokste opp. Knut og Maria bodde i denne stua til 1894, da de bygde seg et større og bedre hus. Stua ble så brukt til grøneri frem til 1909, og deretter som sommerkjøkken frem til 1937.

Bilde9

Grøneriet ble bygget i 1870-årene av Sjur L. Bjørgo. Han kom opprinnelig fra Voss og reiste sammen med sin kone Ingeborg til Amerika i 1866. Etter en tid i Wisconsin slo han seg ned i Iowa hvor han var farmer fra 1873 til 1923.

Bilde10

Låven kommer fra Highland, Iowa, og ble bygget av Snåre Larsson Såkvitne, som utvandret fra Granvin i 1856. Låven er laftet i to etasjer med steinkjeller og har et påbygg i reisverkkonstruksjon.

Huset ble bygget i 1902 av Iver Takle, som var en 2. generasjonsinnvandrer fra Norge. Det stod i nærheten av Highland, Iowa. Her boddeGunvald og Mari Tollefsrud Ingvalson frem til 1916. Da overtok Bjørgo-familien huset; først Elias, og senere sønnen Lloyd. Huset var i bruk frem til 1977.

§Kirken ble bygget på et høydedrag utenfor Houston, Minnesota, omtrent 30 km vest for elven Mississippi og 35 km nord for grensen til delstaten Iowa. Byggherren var nordmanne Ole Haraldsen og året var 1896. Menigheten ble dannet av åtte familier. På det meste; på 1920-tallet, hadde menigheten 75 medlemmer. Kirken var i bruk fra 1896 til 1967. Da ble menigheten oppløst, men kirkegården holdes fremdeles i hevd. Kirken stod ubrukt frem til 1992. Da ble den donert til museet, demontert og sendt til Norge. I dag brukes kirken til gudstjenester, vielser, konserter og andre kulturarrangementer.

Bilde14

Bilde15

Bilde18

Bilde19

Bilde21

Skolehuset ble bygget i 1882 i Letcher, Sanborn county i Sør-Dakota, et område med mange norske innvandrere. Skolen ble også benyttet som teatersal og møtested for lokale arrangementer. Bygningen var i bruk som skole helt frem til 1968.

Bilde23

Om håndkjerrepionerene og Torleif S. Knaphus (1881 – 1965)

Fra 1847 begynte medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (mormonerne) å bosette seg ved Salt Lake i det som i dag er Utah i USA. Mange var europeiske innvandrere. Mellom 1856 og 1860 lastet ca. 3000 av disse alle eiendelene sine på kjerrer som de dro for hånd fra Missourielva til Salt Lake City. Det er en strekning på over 2100 kilometer.

I 1926 laget den norskamerikanske skulptøren Torleif S. Knaphus en statue til minne om disse innvandrerne. Han kalte den «Håndkjerrepionerer». Statuen her ved Norsk Utvandrermuseum er en nøyaktig kopi av originalen. En større utgave ble avduket i Salt Lake City i 1947, under feiringen av at det var hundre år siden de første mormonerne ankom Salt Lake.

Torleif S. Knaphus ble født i Øvre Vats i Rogaland i 1881. Som ung studerte han i Oslo under den kjente kunstneren Harriet Backer. I Oslo ble han medlem av mormonkirken. Han utvandret til Salt Lake City i 1906, og studerte senere i Paris, Chicago og New York City.

Etter hvert ble Knaphus en meget kjent kunstner. Han uttalte likevel at sitt livs viktigste bedrift ikke var kunsten, men sin familie og sin omfattende slektsgransking. Han hedret sine forfedre og var stolt av sin norske herkomst. Torleif Knaphus døde i 1965, 83 år gammel. Skulpturene hans er å finne på mange steder i Nord-Amerika.

Bilde25

Bilde27

En utstilling om båtene, mannskapet og passasjerene

I 1910 ble Amerikalinjen stiftet for å utvikle norsk skipsfart, stimulere handelen med Amerika og pleie forbindelsene til nordmenn og norskættede i USA.

Linjens første skip "Kristianiafjord" la ut på sin første tur fra Norge over Atlanteren 7. juni 1913 og ankom New York 10 dager senere. Senere på sommeren begynte søsterskipet "Bergensfjord" sine seilinger og en direkte passasjerrute mellom Norge og Amerika var et faktum.

Helt fra begynnelsen ble linjens passasjerskip regnet som Norges fineste havgående fartøy. Deres avganger og ankomster ble behørig omtalt i avisene og store folkemengder møtte opp hver gang skipene la fra kai. De ble omtalt i radioprogrammer, avbildet i nyhetsfilmer som ble vist på kino, og senere også på fjernsyn.

N.A.L.'s skip var også en yndet arbeidsplass. Menn og kvinner fra hele Norge søkte arbeid om bord. Noen mønstret på for noen få måneder, andre arbeidet for N.A.L. i flere tiår.

I dag er fortidens storhet og glans borte. Men i sju tiår var Den norske Amerikalinje sjøfartsnasjonen Norges stolthet. Den dag i dag er det mange, både i Norge og Amerika, som husker navnene "Stavangerfjord", "Bergensfjord", "Oslofjord", "Sagafjord" og "Vistafjord".

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Jonny Nordby