Vårt politiske arbeid for eldre og uføres levekår

Vi jobber for at eldre og uføre skal ha gode levekår og leve et verdig liv uten økonomiske bekymringer. Mange pensjonister klarer seg godt økonomisk, men det er for mange som sliter med å få endene til å møtes.

Vi krever:

• Minstepensjonen må økes
• Uføre må ha anstendig inntekt
• Etterlattepensjon må gjeninnføres
• Fripoliser må reguleres bedre
• Alderspensjonen må reguleres om lag som lønnsvekst
• Rettferdig levealdersjustering
• 67-årsgrensen for ubetinget rett til uttak av alderspensjon i folketrygden må bevares
• Samordningsfella må fjernes

Minstepensjonister under fattigdomsgrensen

Minstepensjon for enslige økte med 6 000 kroner utover den ordinære oppreguleringen av pensjon fra 1. mai 2025. Til tross for dette ligger minstepensjonen for enslige omtrent 40 000 kroner under fattigdomsgrensen (EU60-nivå).

Det er svært bekymringsfullt at vi har pensjonister som må leve under fattigdomsgrensen. Vi ber ikke om luksus – men at alle skal ha råd til helt grunnleggende ting som mat på bordet, betale strømmen og et sted å bo. Da må pensjonen være på et anstendig nivå. Mange minstepensjonister har bare folketrygden å leve av og ingen muligheter til å påvirke egen inntekt. De er en sårbar gruppe, prisgitt at fellesskapet tar ansvar. Vi krever at politikerne løfter de laveste pensjonene over fattigdomsgrensen.

Garantipensjonen i det nye regelverket er faktisk enda lavere enn dagens minstepensjon. De fleste vil riktignok ha både inntektspensjon og tjenestepensjon i tillegg, men det gjelder ikke alle. Og har man en tjenestepensjon med bare 2 prosent sparing, er det begrenset hvor mye man får. Samtidig stopper som regel utbetalingene ved 77 år – da blir man stående igjen kun med folketrygden.

Nye pensjonsregler belønner de som kan jobbe lenge

Det norske pensjonssystemet belønner dem som kan stå lenge i jobb – både fordi de tjener opp mer pensjon, men ikke minst fordi pensjonen blir større når den tas ut senere og fordeles på færre år. Men for dem som ikke klarer å stå i arbeid til 67 år, er situasjonen en helt annen. Blir du ufør, mister du både AFP og videre opptjening etter 65 år.

Og er du ikke ufør, men likevel ikke klarer å jobbe frem til 67 år, er det ikke sikkert at du får ta ut pensjonen tidlig i det hele tatt. For å starte uttak før 67 år, må pensjonen overstige et visst nivå. Den må være høyere enn garantipensjonen for enslige, som i dag ligger 77 500 kroner under fattigdomsgrensen. Har du AFP vil det være enklere å pensjonere seg før 67 år, men selv med AFP risikerer du å ende opp med lav samlet pensjon dersom du må gi deg tidlig. Det kan bli en fattigdomsfelle, hvor de som må ta ut pensjonen tidlig skal leve av en svært lav pensjon resten av livet.

Tall og fakta om levekår

Alderspensjon vs lønn

Den gjennomsnittlige alderspensjonen fra folketrygden anslås til 310 700 kroner i 2025, som tilsvarer om lag 25 900 kroner per måned. Gjennomsnittlig årslønn anslås til 735 700 kroner i 2025.

Lavere skatt

Fra 2024 til 2025 var det en reduksjon i skatten på om lag 0,8 prosentpoeng for pensjonsinntekter opp til ca. 350 000 kroner. For høyere inntekter er skatteprosenten om lag uendret eller redusert med 0,1 prosentpoeng.

Forventer økt kjøpekraft

Alderspensjon under utbetaling ble oppregulert med 3,71 prosent fra 1. mai 2025. Det gir en årlig vekst på 3,4 prosent. Prisveksten er anslått til 2,8 prosent. Det gir en forventet bedring av kjøpekraften på 0,6 prosent i 2025. De siste 10 årene har oppreguleringen av pensjon vært svakere enn prisveksten, med en gjennomsnittlig svekkelse på 0,1 prosent per år. Lønnstakere har i snitt fått 0,4 prosent realvekst per år i samme periode.

Kjønnsforskjeller

Kjønnsforskjellene blant pensjonister er tydelige på flere områder. Kvinner mottar i gjennomsnitt 24 209 kroner per måned i alderspensjon fra folketrygden, mens menn mottar 28 280 kroner. Dette betyr at menn i snitt har 16,8 prosent høyere alderspensjon enn kvinner. Langt flere kvinner enn menn er minstepensjonister, med 18,6 prosent av kvinner og kun 4,0 prosent av menn. Færre kvinner enn menn mottar AFP fra privat sektor, og flere menn enn kvinner starter uttak av pensjon før fylte 67 år.

Flere har gjeld

Andelen pensjonister med gjeld øker. Fra 2022 til 2023 økte andelen personer 67 år og eldre med gjeld fra 60,7 prosent til 66,2. Gjennomsnittlig gjeld var 602 700 kroner i 2023.

Færre institusjonsplasser

Andelen innbyggere som er 80 år eller eldre og har institusjonsplass, falt fra 10,1 prosent ved inngangen til 2024 til 9,4 prosent i ved inngangen til 2025. Antallet personer i aldersgruppen økte sist år med rundt 14 000 personer, mens antall institusjonsplasser bare økte med 90. Dette viser en begrensning i tilbudet til eldre som har behov for institusjonsopphold.

Flere får sosialhjelp

Midlertidige bostøtteregler ble opphevet fra april 2024, noe som gjør at færre personer 67 år og eldre mottar bostøtte. Antallet sosialhjelpsmottakere har økt de siste 3 årene, spesielt blant enslige kvinner 67 år og eldre.