Vårt politiske arbeid for eldre og uføres levekår

Vi jobber for at eldre og uføre skal ha gode levekår og leve et verdig liv uten økonomiske bekymringer. Mange pensjonister klarer seg godt økonomisk, men det er for mange som sliter med å få endene til å møtes.

Vi krever:

Minstepensjonen må økes
Uføre må ha anstendig inntekt
Etterlattepensjon må gjeninnføres
Fripoliser må reguleres bedre
Alderspensjonen må reguleres om lag som lønnsvekst
Rettferdig levealdersjustering
67-årsgrensen for ubetinget rett til uttak av alderspensjon i folketrygden må bevares
Samordningsfella må fjernes

Rapport: Pensjonisters levekår 2025

Pensjonisters levekår 2025.pdf

Reglene for fripoliser må bedres

I 2025 ble fripoliser i livselskap i snitt oppregulert med 0,6 prosent, klart under forventet prisvekst på 2,8 prosent. Dermed ble kjøpekraften ytterligere svekket, etter et fall på 14,9 prosent (51 milliarder kroner) i perioden 2019 – 2023.

Politikerne må ta ansvar og sørge for et regelverk som gir fripolisepensjonister mer fleksibilitet og mer igjen for sine opptjente pensjonsrettigheter.

Reglene må forbedres

Hundretusenvis av nordmenn får pensjon fra en fripolise. Disse pengene får for lav avkastning, slik at pensjonen ikke holder tritt med prisveksten, og blir mindre verdt hvert år. Pensjonistforbundet har i mange år jobbet for å endre regelverket.

I 2024 ble det gjennomført en utredning ledet av Finansdepartementet. Vi hadde god dialog med utvalget og fremmet flere forslag. Vi har vært særlig opptatt av hvordan bufferfondene tilknyttet hver enkelt fripolise skal omgjøres til pensjonsutbetalinger i utbetalingsfasen. Med dagens regler vil en vesentlig del av kundenes penger bli stående i bufferfondet helt til man dør, uten at man får glede av dette.

Politikerne må ta ansvar

Vi er spent på hvordan utredningen vil følges opp, men vi er også begrensede optimister. - Mange av våre medlemmer har fripoliser hvor utsiktene til forbedringer er begrenset ettersom de fleste tiltakene som er diskutert, primært vil ha effekt for dem som ennå ikke har nådd pensjonsalder. - For dem som allerede er pensjonister, må det komme konkrete endringer i hvordan bufferfond skal utbetales, som sørger for at disse pensjonsmidlene faktisk kommer til utbetaling i et rimelig tempo.

Vi forventer at Finansdepartementet fremmer en proposisjon med forslag til regelverksendringer før sommeren 2025. Når saken behandles i Stortinget, ber vi politikerne sikre tilpasninger som gir bedre pensjonsregulering og ivaretar pensjonistenes interesser.

Fripoliser

06.05.24: Pensjonistforbundets reviderte forslag til regler for bufferfond

Alderspensjon vs lønn

Den gjennomsnittlige alderspensjonen fra folketrygden anslås til 310 700 kroner i 2025, som tilsvarer om lag 25 900 kroner per måned. Gjennomsnittlig årslønn anslås til 735 700 kroner i 2025.

Lavere skatt

Fra 2024 til 2025 var det en reduksjon i skatten på om lag 0,8 prosentpoeng for pensjonsinntekter opp til ca. 350 000 kroner. For høyere inntekter er skatteprosenten om lag uendret eller redusert med 0,1 prosentpoeng.

Forventer økt kjøpekraft

Alderspensjon under utbetaling ble oppregulert med 3,71 prosent fra 1. mai 2025. Det gir en årlig vekst på 3,4 prosent. Prisveksten er anslått til 2,8 prosent. Det gir en forventet bedring av kjøpekraften på 0,6 prosent i 2025. De siste 10 årene har oppreguleringen av pensjon vært svakere enn prisveksten, med en gjennomsnittlig svekkelse på 0,1 prosent per år. Lønnstakere har i snitt fått 0,4 prosent realvekst per år i samme periode.

Minstepensjonister og fattigdomsgrense

Minstepensjon for enslige økte med 6 000 kroner utover den ordinære oppreguleringen av pensjon fra 1. mai 2025. Til tross for dette ligger minstepensjonen for enslige omtrent 40 000 kroner under fattigdomsgrensen (EU60-nivå). Fra 2022 til 2023 ble andelen aleneboende minstepensjonister med en inntekt under fattigdomsgrensen redusert fra 77,6 prosent til 69,2 prosent. Den positive utviklingen må sees i sammenheng med en høyere pensjonsregulering enn lønnsvekst i 2023, samt økt minstepensjon for enslige med 4 000 kroner fra 1. januar 2023.

Kjønnsforskjeller

Kjønnsforskjellene blant pensjonister er tydelige på flere områder. Kvinner mottar i gjennomsnitt 24 209 kroner per måned i alderspensjon fra folketrygden, mens menn mottar 28 280 kroner. Dette betyr at menn i snitt har 16,8 prosent høyere alderspensjon enn kvinner. Langt flere kvinner enn menn er minstepensjonister, med 18,6 prosent av kvinner og kun 4,0 prosent av menn. Færre kvinner enn menn mottar AFP fra privat sektor, og flere menn enn kvinner starter uttak av pensjon før fylte 67 år.

Flere har gjeld

Andelen pensjonister med gjeld øker. Fra 2022 til 2023 økte andelen personer 67 år og eldre med gjeld fra 60,7 prosent til 66,2. Gjennomsnittlig gjeld var 602 700 kroner i 2023.

Færre institusjonsplasser

Andelen innbyggere som er 80 år eller eldre og har institusjonsplass, falt fra 10,1 prosent ved inngangen til 2024 til 9,4 prosent i ved inngangen til 2025. Antallet personer i aldersgruppen økte sist år med rundt 14 000 personer, mens antall institusjonsplasser bare økte med 90. Dette viser en begrensning i tilbudet til eldre som har behov for institusjonsopphold.

Flere får sosialhjelp

Midlertidige bostøtteregler ble opphevet fra april 2024, noe som gjør at færre personer 67 år og eldre mottar bostøtte. Antallet sosialhjelpsmottakere har økt de siste 3 årene, spesielt blant enslige kvinner 67 år og eldre.