Vårt politiske arbeid mot digitalt utenforskap

Over 600 000 nordmenn mestrer ikke digitale verktøy godt nok. Mange av dem er eldre eller uføre. Konsekvensen kan være at de ikke får brukt viktige tjenester, går glipp av viktig informasjon, og blir ensomme og isolerte.

Vi mener at alle skal kunne bruke digitale tjenester. Løsningene må bli enklere, og opplæringen bedre.

Karin Turid Westervik holder digital opplæring i Gulen. Foto: Eivind Senneset

Karin Turid Westervik holder digital opplæring i Gulen. Foto: Eivind Senneset

Kan ikke delta likeverdig

Kun halvparten av de voksne som mangler digital kompetanse, er eldre. Digitalt utenforskap er derfor en utfordring som ikke vil forsvinne over tid. Uføre er overrepresentert blant de yngre gruppene.

Nær 350 000 eldre og uføre er i dag forhindret fra likeverdig deltakelse, fordi de ikke behersker smarttelefon, BankID, QR-koder, apper o.l. De sliter med å utføre banktjenester, finne offentlig informasjon, bruke velferdsteknologi, bestille billetter til kollektivtrafikk og kulturtilbud, og delta på sosiale plattformer på internett.

Sparer penger på digitalisering

Både offentlige og private tjenesteytere sparer store summer på å digitalisere sine tjenester. Ofte øker også kvaliteten på tjenestene. For ikke-digitale brukere er det likevel motsatt.

Særlig offentlig sektor – som leverer helt nødvendige tjenester som trygd, skatt, helsetjenester og saksbehandling – har et etisk ansvar for at hele befolkningen har lik tilgang til og samme kvalitet på tjenestetilbudet. Men også private tjenesteytere må ta ansvar.

Trenger analoge alternativer

Det er stor avstand mellom de milliardene som spares på digitalisering, og de få millionene som settes av til opplæring. Det er behov for en stor og helhetlig satsning for å redusere det digitale utenforskapet.

Samtidig etterlyser vi en erkjennelse av at digitalt utenforskap aldri blir helt borte. Derfor må analoge alternativer tilbys, uten ekstra kostnad, til de som har behov for dette.