Underernæring
Mange eldre i Norge er underernært, noe som kan påvirke både fysisk og psykisk helse, og gi dårligere livskvalitet.
Det er viktig å kjenne til risikoene ved underernæring, og jobbe for å unngå det.
Underernæring oppstår når inntaket av energi eller protein er utilstrekkelig over tid, og fører til tap av kroppsvekt og muskelmasse.
Underernæring kan ramme alle, i alle aldersgrupper, men forekommer oftest blant eldre og syke mennesker. For eksempel gir mange kreftdiagnoser og -behandlinger økt risiko for underernæring.
Sykdomsrelatert underernæring
Mange er ikke klar over at sykdomsrelatert underernæring er en vanlig tilstand, som er viktig å være oppmerksom på. Den kan påvirke både den fysiske og psykiske helsen, øke risikoen for komplikasjoner ved sykdom, og føre til dårligere livskvalitet.
Denne filmen forklarer temaet på en god måte, og kan anbefales å se (2 min 4 sek).
Når man rammes av sykdom, har dårlig munnhelse eller andre utfordringer, kan man oppleve ulike spiseutfordringer som for eksempel:
- dårlig matlyst
- kvalme
- sår munn
- munntørrhet
- problemer med å tygge
- svelgeproblemer
- forstoppelse
- diare
Alt dette kan føre til raskt og uønsket tap av vekt, enten som følge av sykdommen i seg selv, som bieffekt av den, eller som senskade etter behandlingen.
Hvordan oppdage underernæring?
Ved innleggelse i helseinstitusjon eller ved oppstart av helse- og omsorgstjenester skal alle pasienter vurderes med tanke på risiko for underernæring. Deretter skal dette følges opp regelmessig.
Hos hjemmeboende eldre kan pårørende og helsepersonell bidra til å forebygge og oppdage underernæring ved å være oppmerksom på følgende tegn:
- Nedsatt appetitt. Sjekk kjøleskapet.
- Mat blir ikke spist opp.
- Ikke-planlagt vekttap over 10 % av kroppsvekt eller over 1 kg på kort tid.
- Dårlig tannstatus. Dette kan være dårlig munnhygiene eller dårlig tyggefunksjon grunnet manglende tenner, eller protese som ikke passer.
- Svelgebesvær. Munntørrhet eller vanskelig for å svelge eller fordøye maten.
- Kvalme. Dette kan for eksempel skyldes sykdom eller cellegiftbehandling.
- Manglende væskeinntak. Mange eldre har liten tørstefølelse.
- Den eldres psykiske helse
- Depresjon
- Ensomhet. Kanskje personen trenger en spisevenn?
Hva kan du som pårørende gjøre?
Hvis du som pårørende ser at noen er eller holder på å bli underernært, bør du:
- Ta kontakt med fastlegen
- Bistå med innkjøp av tilpasset mat og drikke
- Sørge for regelmessig veiing