Fornøyde turdeltakere utenfor Hotell Rondablikk.
Publisert 2. sep. 2022, kl. 14:05
Sist redigert 2. sep. 2022, kl. 14:05
Knall blå himmel og sommervarme i fjellheimen da konkurransen i stigegolf ble avviklet.
Gårdshistorie og servering av rømmegrøt og spekemat i Heidal.
Vi fikk høre hvordan Heidal ysteri og den spesielle rauosten (brunosten) ble reddet.
Alle benyttet det flotte været og området til turer, de sprekeste helt opp til Sukkertoppen på 1213 meter. Der fikk de utsikt til tre nasjonalparker, Rondane, Jotunheimen og Langsua.
Storslagen natur
Det er et fjellområde med storslagen natur, midt i Peer Gynts rike. Fra hotellet er det utsikt til mer enn 10 topper over 2000 meter. Vi var velsignet med et praktfullt vær, både god temperatur og vindstille. Det ble en høsttur i høyfjellet i sommerklær.
Turkomiteen fikk rosende omtale og applaus for opplegget. En behagelig busstur med Leif bak rattet og stopp allerede på Hadeland. Der var det servering og komiteen hadde sørget for ambulerende bevilling og serverte uten bruk av målebeger.
Konkurranser hører også med på pensjonistturer. På bussen var det quiz, der det var viktig å skjerpe hukommelsen og knytte begivenheter til årstall. Hotellets uteområde egnet seg godt til stigegolf, der både innsatsen og oppslutningen var topp.
Kulturhistorie
Vi fikk også med oss interessant kulturhistorie. En dagstur gikk til gården Harildstad Søre i Heidal i Sel kommune. Gården er tildelt Norsk Kulturarvs kvalitetsmerke Olavsrosa, og fredet allerede i 1923. I 1899 var det 14 hus på gården, i dag er antallet redusert til fem, alle fra slutten av 1700-tallet. Bygningen ligger rundt et koselig tun i de bratte bakkene ned mot elva Sjoa.
I de koselige stuene, der historien både satt i veggene og hang på veggene, fikk vi servert nydelig rømmegrøt og spekemat – alt laget på tradisjonelt vis.
Reddet fra skraphaugen
Turen gikk videre til Heidal og besøk på Heidal ysteri. Det er historien om hvordan ei ung jente og et samlet bygdesamfunn reddet et gammelt ysteri fra Skraphaugen. I 1992 fikk det gamle ysteriet, som produserte den spesielle brunosten (rauosten), innhentet av rasjonalingsekspertene fra Tine meieri. I 1995 ble produksjonsutstyret kastet på skraphaugen og produksjonen overført til et større anlegg.
Det provoserte ei ung jente på ysteriet, som gikk til lokalavisa, og snart hadde hun hele bygda med seg i kampen mot meierigiganten. Alle savna osten og var forbanna på Tine.
Resten er som et eventyr, de fant igjen det meste av utstyret og etter kjempeinnsats kom produksjonen i gang igjen. De slo fast at osten deres var kultur, og de har lykkes.
Hjemturen gikk i det samme flotte været og med en god lunsj på Biri.
